Dag Berild Infeksjonsavdelingen OUS

Like dokumenter
Fremtiden. Dag Berild Infeksjonsavdelingen OUS

Hvorfor antibiotika styringsprogram i OUS? Dag Berild Infeksjonsavdelingen

Antibiotikabruk, kvalitetsinidkatorer og målstyring

Antibiotikaforskrivning i sykehjem. Hvordan kan vi bli bedre?

nye PPT-mal behandlingsretningslinjer

Hva vet vi om mikrobiologisk logistikk? Brita Skodvin,

Antibiotikaforbruk og resistens Globalt - Nasjonalt - Lokalt. Gunnar Skov Simonsen NORM UNN HF

Etiske problemer ved antibiotikabehandling. We are afraid of resistance because Dag Berild Infeksjonsavdelingen OUS/UIO/HIOA

Styringsprogram for antibiotika kan vi få det til ved norske sykehus?

ANTIBIOTIKABRUK og SYKEPLEIERENS ROLLE. Torunn Nygård Smittevernlege OUS Ullevål

Life is like underwear change is good

Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction

HVORDAN KAN VI KLARE Å IMPLEMENTERE FORBEDRINGER? Anne Mette Koch

Antibiotika-forskrivning ved akutte luftveisinfeksjoner på interkommunal legevakt

Neuroscience. Kristiansand

Forventninger til farmasøyter i tverrfaglige team. Trine Marie Gundem Overlege kirurgisk intensiv Oslo Universitetssykehus, Ullevål

Hva betyr antibiotikaresistens for folkehelsen? Jørgen Vildershøj Bjørnholt Avdeling for Infeksjonsovervåking, FHI 20 mars 2014

Kultur- og organisasjonsforståelse - Hvordan gjør vi det hos oss. I ve got better things to do!!!

JA N S T U R E S KO U E N P R O F E S S O R, D R. M E D.

Den kliniske farmasøytens rolle

Implementering av nasjonale faglige retningslinjer for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten

Hvor langt avbrudd kan man ha fra (DOT-)behandling?

Legemiddelbehandling skal/skal ikke? Antibiotika i allmennpraksis: Unødig høyt forbruk en fare for folkehelsen

Holdning til psykisk helsevern og tvangsbehandling. Landsomfattende undersøkelse 2009 og 2011, 2000 respondenter

Hva kan gjøres for å bedre antibiotikaforskrivning i primærhelsetjenesten? Stortinget

Antibiotikastyring til besvær?

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering?

Kost-nytte analyse av et kvalitetsforbedringsprogram i en norsk kvinneklinikk. Overvåkningsdagen for NOIS VVHF Bærum sykehus

OTC USE IN NORWAY FOR PARACETAMOL, ATC-CODE: N02BE01

OM GRADE OG RETNINGSLINJER

K V A L I T E T S A R B E I D Y E S W E C A N!

Sepsis forbedringsbehov i mottak UNN Tromsø TRINE OLSEN NEFROLOG, PHD, OG AVDELINGSLEDER MOTTAKSMEDISIN, MED.KLINIKK

Rasjonell bruk av antibiotika i norske sykehus

ANTIBIOTIKABRUK I SYKEHUS. Torunn Nygård Smittevernlege NLSH

Medisinsk statistikk, KLH3004 Dmf, NTNU Styrke- og utvalgsberegning

Hvorfor skal ikke alle barn med infeksjon ha antibiotika? Vent-og-se-resept

Kompetanse i pasientopplæring

Kroniske sykdommer utfordringer i allmennpraksis.

York Central Hospital. Vascular Camp 2007

Antibiotikabruk i primærhelsetjenesten

Driverdiagram og tiltakspakker Optimalisere AB-behandling på kliniske enheter

Innføring av Liverpool care pathway for døende pasienter (LCP) i primærhelsetjenesten. Bardo Driller, lege på palliativt team

KoKo - prosjektet. Kollegabasert TerapiVeiledning (KTV) The Prescription Peer Academic Detailing (Rx-PAD) study

Hvordan føre reiseregninger i Unit4 Business World Forfatter:

Konsekvenser av infeksjoner med antibiotikaresistente bakterier

SVELGKARTLEGGING ETTER AKUTT HJERNESLAG

Variasjon i helsetjenestene. De kloke valgene. Overdiagnostikk, overbehandling. «Choosing Wisely»

Sykepleiers rolle i antibiotikastyring. og noen erfaringer fra Sykehuset Østfold

Hvor mye teoretisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye)

Driverne bak utvikling og spredning av antibiotikaresistens. Gunnar Skov Simonsen

Implementeringen av ROP retningslinjen; er GAP analyser et

Smittebærere med ESBL bakterier. Dette gjelder ikke ved utbrudd av ESBL, kun ved enkeltpersoners bærerskap

Information search for the research protocol in IIC/IID

Tips for bruk av BVAS og VDI i oppfølging av pasienter med vaskulitt. Wenche Koldingsnes

Dokumentasjon av litteratursøk

Integrating Evidence into Nursing Practice Using a Standard Nursing Terminology

MØTEPROTOKOLL. Internasjonalt Utvalg. Dato: kl. 9:00 Sted: Skype Arkivsak: 15/01544

UNIVERSITETET I OSLO

Antibiotikabruk og mikrobielle økologiske effekter

Hvor mye praktisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye)

Bestille trykk av doktoravhandling Ordering printing of PhD Thesis

TEKSTER PH.D.-VEILEDERE FREMDRIFTSRAPPORTERING DISTRIBUSJONS-E-POST TIL ALLE AKTUELLE VEILEDERE:

Emneevaluering GEOV272 V17

Behandlingseffekt på kognisjon og hjerneatrofi for Aubagio og Lemtrada

Kliniske effektmål som kvalitetsmål. Tore Solberg Nevrokirurgisk avdeling UNN-HF

INNOVASJONSTOGET GÅR. - hvor er legene?

Pasientsikkerhetskultur i UNN. KU 18. november 2014 Pasientsikkerhetskoordinator Mette Fredheim

Trigonometric Substitution

Hvordan møtes trusselen om antibiotikaresistens i Norge

Roar Dyrkorn, spes. i allmennmedisin og klinisk farmakologi

Å leve med langvarig smerte. ACT modellen Henrik Børsting Jacobsen

Handlingsplan: Kan vi redusere antibiotikaforskrivningen. Jørgen Bjørnholt Ass. Avd. Direktør Avdeling for infeksjonsovervåking FHI

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi

TEKSTER PH.D.-KANDIDATER FREMDRIFTSRAPPORTERING

GEOV219. Hvilket semester er du på? Hva er ditt kjønn? Er du...? Er du...? - Annet postbachelor phd

Rasjonell antibiotikabruk. Brita Skodvin, overlege/ Phd.-stud. KAS, FoU-avd. Helse-Bergen/UiB

NOIS overvåkningsdagen 12 april, NOIS strategiske utfordringer

Helsetjenesteassosierte infeksjoner, antibiotikabruk (NOIS), antibiotikaresistens (MSIS) og Verdens håndhygienedag

Styring av antibiotikabruk i sykehus INGRID SMITH, OVERLEGE/ 1. AMAN. KAS, FOU- AVD, HELSE-BERGEN/ KLIN. INST. 2, UIB

Hvordan lykkes med implementering av ny teknologi?

Produksjon av beslutningsstøtteverktøy fra kunnskapsoppsummeringer til bruk i det kliniske møtet - SHARE-IT

Lyme nevroborreliose. Diagnostikk og behandling

TEKSTER PH.D.-KANDIDATER FREMDRIFTSRAPPORTERING

NORSE Klinisk tilbakemeldingssystem og kvalitetsregister

3IV Intravenøs behandling ved infeksjoner på sykehjem i Vestfold

Post ECTRIMS - Høydepunkter og status for stamcellestudien RAM-MS. Lars Bø

Antibiotikabruk og antibioitkaresistens i humanpopulasjonen. v/martin Steinbakk, overlege Folkehelseinstituttet

Kunnskapsesenterets nye PPT-mal

Tiltak for å unngå resistensutvikling mot antibiotika

Appendix 1: All 26 cases with statistics

Interventions in the Cerebral palsy follow-up program: Reidun Jahnsen, PT PhD

Hvordan unngå at antibiotika ikke lenger virker?

CAMES. Technical. Skills. Overskrift 27pt i to eller flere linjer teksten vokser opad. Brødtekst 22pt skrives her. Andet niveau.

Kvalitetsforbedring, utdanning og forskning en mulig kombinasjon?

Å veie eller ikke veie?

Kvalitet med nye øyne

Klinisk nytte av kvalitetsregister. Torstein Hole Klinikksjef Klinikk for medisin Helse M&R HF 1. Amanuensis II, DMF, NTNU

Stor skilnad i forbruksprofil av antibiotika ved to universitetssykehus i Norge

Infeksjon og hofteproteser

Om data i smittevern Risikovurdering og tallenes magi. Hvilke smitteverndata kommuniserer vi? Og til hvem?

Transkript:

Dag Berild Infeksjonsavdelingen OUS

Implementering av forskningsresultater Retningslinjer er destillat av forskning Praksis divergerer fra evidensbasert behandling

Støtte fra sykehus/avdelingsledelsen Samarbeid Samarbeid Samarbeid

Berild 2014

Authors conclusions The results show that interventions to reduce excessive antibiotic prescribing to hospital inpatients can reduce antimicrobial resistance or hospital-acquired infections, and interventions to increase effective prescribing can improve clinical outcome. The meta-analysis supports the use of restrictive interventions when the need is urgent, but suggests that persuasive and restrictive interventions are equally effective after six months.

1. Dissemination of educational materials in printed form or via educational meetings 2. Reminders 3. Audit and feedback 4. Educational outreach (review and recommend change)

1. Compulsory order form - prescribers had to complete a form with clinical details to justify use of the restricted antibiotics 2. Expert approval - the prescription for a restricted antibiotic had to be approved by an Infection specialist or by the Head 3. Restriction by removal - a restrictive policy was imposed in target wards, units or operating theatres, for example by removing restricted antibiotics from drug cupboards 4. Review and make change -

Manglende politisk forståelse Ingnorans administrasjon leger Manglende samarbeide Langsom diagnostikk Dårlig compliance med retningslinjene FS! Manglende IT-løsninger

Egne erfaringer

Infeksjonslege Mikrobiolog Farmakolog Hygienesykepleier Støtte fra direktøren

En trenet person snakker med en eller flere personer i deres egne omgivelser Interaktiv formidling av budskapet Bygger på prinsipper fra læringsteorier Motivasjon for endring Aktiv involvering av underviseren Relevans til klinisk erfaring Feedback Uformell, hyggelig atmosfære

11 % reduksjon i total AB/2 år 42 % reduksjon soppmidler 23 % reduksjon bredspektrede AB 5 % økning i pen V & G 46 % økning i kloxa/dikloxacillin 27 % red. i kostnader USD 380 000

92 episodes with CNS and other contaminants Appropriate antibiotic therapy continued in 60 episodes 354 episodes of positive blood cultures 226 episodes of true bacteraemia Guidelines recommended adjustment of antibiotics in 166 episodes Treatment adjusted in 146 (88%) episodes Not adjusted in 20 episodes In 36 episodes the patients died or were discharged before the results of blood cultures Cost reduction 19800 EUR (21%) Berild, Mohseni, Jensenius et al et al JAC 2006;57: 326-30

Hafjell 2015

Retningslinjer 10-15 min morgenmøte ukentlig Punkt-prevalensus. med tilbakemelding

Total antibiotics DDD/100 hospital days Various antibiotics DDD/100 hospital days 40 35 14 12 30 10 25 20 15 10 5 8 6 4 2 Total antibiotic use Aminoglycosides Penicillins ext.spectrum Penicillin V & G Kloxacillin Cephalosporins 0 1992199319941995199619971998 0

Percentag of patients given different antibiotics Antibiotic use in respiratory tract infections 100 90 80 70 60 50 40 30 With AB Penicillin Cephalosporins Other antibiotics Two antibiotics 20 10 0 Baseline period Intervention period Follow up period Baseline period Intervention period Follow up period Intervention ward Control ward 20

JAMA 1999;282;1458-65

Kjenner ikke retningslinjene finner ikke frem information overload Uenig i retningslinjene oversimplifisert redusert autonomi mistro til redaksjonen

Manglede selvinnsikt (leger) Manglende tiltro til effekt av guidelines Eks. langvarig behandling av Borellia Gamle (u)vaner er vond å vende Pasienter er uenige Ytre faktorer, stress etc. Manglende reminders, informasjon, tid etc

Population 10.5 million Yearly campaign since 2000 about 385 000 /year Interventions Information material Treatment guidelines TV and radio spots UIO 200 år

-36% Goosens et al. (2008). Euro Surveill 13(46) Berild 2014

% of isolates 40 35 30 1st campaign PCV-7 25 20 15 PNSP R Ery 10 5 0 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 Year Goosens et al. (2008). UIO 200 Euro år Surveill 13 pii: 19036

Population 64.5 million Antibiotics Are Not Automatic Yearly campaign since 2002 About 4 million /year Interventions Ads on TV, radio, newspaper Information leaflets, internet campaign, exhibitions Academic detailing, promotion of streptococcal rapid antigen test, treatment guidelines UIO 200 år

Evolution des prescriptions antibiotiques de ville en France, en fonction de l âge (1980 2009) Chahwakilian P et al (2011). J Antimicrob Chemother 66: 2872-9 UIO 200 år

Elektronisk kurve med beslutningstøtte

Integrert i elektronisk journal Tvungen registering av årsaken til antibiotikabehandling Måling av sykehusinfeksjoner

Enkelt Lett å bruke Automatisk Tvungen registering som en del av rutinen Ingen dobbeltdokumentasjon, informasjonssamlingen skjer automatisk Tilpasses lokale behov Fleksibel rapportgenerator

Samfunnservervet Pneumoni KOLS-exacerbasjon Pyelonefritt Cystitt Sepsis ukjent fokus Akutt buk/peritonitt Erysipelas Annen hud/bløtdels infeksjon Annen infeksjon Profylakse Peroperativ kirurgisk Annen antibiotikaprofylakse Sykehusinfeksjon Pneumoni Pyelonefritt Cystitt Sepsis ukjent fokus Overfladisk postoperativ infeksjon Dyp postoperativ inf. Clostridium difficile Annen sykehusinfeksjon

Kirurgisk profylakse: Automatisk stoppordre, max 24 timer Automatisk advarsel etter 48-72 timer for bredspektrede antibiotika Fremtidig funksjon Kobles mot resistensfunn f.eks. ved sepsis Linkes til retningslinjer

Rapportering til administrasjon, avd. ledelse, legemiddelkomite etc Diagnoserelatert antibiotikabruk Rapportering per avdeling/seksjon Aggregering av data mndr./år

Antibiotikaordination Samhällsförvärvade Vårdrelaterade lunginflammation exacerbation av KOL urinvägsinfektion med feber urinvägsinfektion utan feber sepsis med okänt fokus akut bukinfektion/peritonit rosfeber annan hud-/mjukdels- /skelettinf. annan lunginflammation urinvägsinfektion med feber urinvägsinfektion utan feber sepsis med okänt fokus Clostridium difficile ytlig postoperativ sårinfektion djup postoperativ sårinfektion annan Profylax peroperativ annan Registrering Återkoppling Lab.svar Clostridium difficile Diagnos postoperativ sårinfektion Åtgärder Urinavledande kateter, central venkateter endotrakealtub Operationskoder Övriga åtgärder Övriga diagnoser Patientadministrativ information (vårdtillfällen)

Multidisplinære/fasetterte tiltak virker Basert på erfaring tror jeg at Fremmere og fremtiden er elektronisk

Fortløpende måling av sykehusinfeksjoner Følge diagnoserelatert antibiotikabruk Gi tilbakemelding til forskriver

Population 43 million Campaign for the responsible use of antibiotics Yearly campaign since 2006 6.5 million (2006) Target population General population, parents GPs, paediatricians, pharmacists Interventions Mass mailing to physicians Ads on TV, radio, print-media UIO 200 år

Takk for meg