Det kongelige Klima- og miljøverndepartement Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Bymiljø park og vei Sandnes, 08.10.2014 Deres ref: Vår ref: 14/06026-2 Saksbehandler: Kine Marie Krogh Olesen Arkivkode: --- Høringsuttalelse: Forslag til forskrift om fremmede organismer Forskriften viser en høy grad av kunnskapsgrunnlag for feltet om fremmede organismer. Sandnes kommune mener at forskriften vil gi et faglig løft til vurderingen av fremmede organismer. Forskriften fremstår som et gjennomarbeidet virkemiddel for å sikre naturmangfoldet, etter naturmangfoldslova. Sandnes kommune viser til tilsendt høringsutkast av forskrift om fremmede organismer. Høringsuttalelsen omfatter hovedtemaene regulering av landlevende planter, saksbehandling og dokumentasjonsplikt jf. kap IV og krav til aktsomhet jf 18. Generelt Sandnes kommune er positive til forskriftens formål og anser forskriften som et viktig tiltak for å sikre naturvern og biologiske mangfold i Norge. Forskriftens tiltak vedrørende restriksjoner og kontroll vil være gunstige virkemidler for å sikre at naturmangfoldslova følges. Viktigheten av at kunnskapen om fremmede arter formidles til alle ledd må presiseres. Grunnet tverrfagligheten som kreves for å sette seg inn i forskriftens kompleksitet, innen plantevitenskap, plantefysiologi, biologi, zoologi og økologi, bør det vurderes om det bør innføres en statlig informasjonsplikt, da myndighetene har en viktig rolle som informasjongiver om miljørisiko og spredningsfare. Forskriftens kompleksitet gjør det utfordrende og noe uklart å fastsette konsekvensene forskriften vil ha for grøntanleggsbransjen. Det må sikres at forskriftens føringer legger grunnlag for at utviklingen og produksjon av norskproduserte plantevarer kan opprettholdes. Det bør presiseres nærmere hvilke typer anlegg som omfattes av forskriften, og hvilke typer virksomheter vil være ansvarshavende. Det bør gjennomføres utredning av mulige konsekvenser forskriften vil ha for utbygger, fremdrift i prosjekter med ev. økt behandlingstid av planer og søknader, økte kostnader for dokumentasjon, og for biodiversiteten i urbane anlegg, når det legges restriksjoner på bruk av planter egnet for masseplantinger. Det er viktig at forskriften samsvarer med, og knyttes opp mot eksisterende lovverk som både regulerer offentlig saksbehandling, samt planter, produksjon og import av plantematerial i grøntanleggsektoren; Planteforedlerloven, Forskrift om planter og tiltak mot planteskadegjørere, Forskrift om utsetting av utenlandske treslag og forskrift om plantehelse. Saksbehandlingsrutiner og kontroll bør knyttes opp mot plan og bygningsloven, samt forvaltningslova. Det må fastsettes hvor i den offentlige saksbehandlingen søknadene skal behandles. Postadresse: Postboks 583, 4305 Sandnes Besøksadresse: Bymiljø park og vei, Hoveveien 30 www.sandnes.kommune.no Sandnes - i sentrum for framtiden. Romslig, modig og sunn
Utvikling av nytt planteutvalg, basert på stedegne arter vil være tidskrevende og ha store kostnader for ansvarshavende. Det bør vurderes om det skal innføres statlige subsidier for tapte inntekter, for utvikling av påkrevd dokumentasjon og for utvikling av stedegne arter, for de berørte partene i bransjen. Bymiljø har følgende innspill til paragrafene; 4 Definisjoner: Da definisjonene regulerer forhold som er unntatt forskriften, bes det om at definisjonen av hage innlemmes. «Stedet» er et begrep som har stort tolkningsrom, for å sikre at man får en geografisk avgrensning, som baseres på lokale økosystem, bør også dette begrepet innlemmes i definisjonene, slik det er definert i de vedlagte merknadene til forskriften. 6 Krav om tillatelse ved innførsel Det foreslås at det innføres krav om risikovurdering ved innføring av arter som tidligere ikke er vurdert, som forutsetning for at tillatelse til innførsel gis. 7. Unntak fra krav om tillatelse ved innførsel Paragrafen er svært kompleks, med unntak fra unntak. Det oppfordres til en forenkling av paragrafen. b) Unntaket for landlevende planter åpner for et smutthull i regelverket. Her bør det presiseres at dette omfattes av gjeldende forskrifter og lovverk ang. planter, som nevnt i generell merknad. 9 Forbud mot utsetting og 10 Forbud mot omsetting Det bør vurderes om det skal innføres unntak for anleggsplanter hvor det forelegges dokumentasjon på at ikke har spredende egenskaper i sin klimasone/tiltenkte økosystem, for å bidra til økt biodiversitet. 12 Unntak fra krav om tillatelse ved utsetting b)ii. Unntaket for andre dyrkede områder bør utdypes. Det bør klargjøres om dette omfatter, eller ikke omfatter jordbruksareal, private felles uteoppholdsarealer, offentlige felles uteoppholdsarealer, lekeplasser, aktivitetsanlegg, skoletomter, barnehagers uteareal, friområder og friluftsområder. c) Definisjonen av norske treslag bør presiseres. Det bør utdypes om unntaket gjeldende for alle norske lignoser, og hvorvidt dette gjelder alle kultivarer, eller kun de som kultivarer av norske arter, som er fremavlet av norske kilder. 14 Krav til søknaden Søknadsprosessen bør differensiere mellom innførsel og utsetting og fastsette hvem som er ansvarlig søker, og hvor i en offentlig saksbehandling søknaden skal finne sted. For anleggsplanter, bør det presiseres at søknadsprosessen omfattes av importører og omsettere av organismene. Det legges opp til at det skal søkes om utsettelse i hvert anlegg. Dersom dette er intensjonen i 14, bør det også differensieres mellom anleggstyper som er unntatt i 12. Kravene bør være strengere for friluftsområder, som ofte knyttes til eksisterende naturområder, enn til og nyanlegg av felles uteoppholdsarealer og parker i urbane omgivelser. Dette da det er lavere sannsynlighet for spredning ved utplantinger av planter i urbane strøk. Det bør utarbeides standardiserte sjekklister fra myndighetene, for å sikre samsvar i søknadene, samt å forenkle prosessen for søkere. 15 Søknadsbehandlingen 1) Det legges opp til sentral statlig behandling av søknadene hos departementet. Da det legges opp till offentlig forvaltning, bør det fremkomme at saksbehandlingen følger saksbehandlingsreglene i Forvaltningslova og forvaltningsforskriften. Dette blant annet for å fastsette hvor i saksbehandlingsprosessen søknaden skal behandles, en maks behandlingstid, for å sikre 2
forutsigbarhet i prosessen for søkerne. Det bør defineres hvilket forhold saksbehandlingen har til reguleringsplaner. Det bør vurderes om krav til miljørisikovurderinger skal knyttes opp mot reguleringsplaners bestemmelser om rekkefølgekrav. Dette kan være et virkemiddel som kan sikre at miljørisikovurdering er gjennomført, senest før igangsettingstillatelser gis. Det er viktig å fastsette når i eksisterende søknadsprosesser søknaden skal behandles. Det bør også grunn fremkomme om søknadene kan regnes som enkeltvedtak, for å definere hvilke saksbehandlingsregler i forvaltningslovas 11 som er gjeldende og hvorvidt det kan påklages. Det anbefales at behandlingen av søknaden skjer i regionene, hvor lokalkunnskap om plantenes virkning kan vektlegges i søknadsprosessen. 2) Det er sannsynlig at innhenting av tverrfaglig kunnskap innen zoologi, økologi, plantevitenskap, biologi og plantefysiologi vil være en urimelig kostnad for ansvarlig. Det bør sees på statlige finansieringsmuligheter for å gjennomføre kunnskapsinnhentingen om plantenes egenskaper, eventuelle følgedyr og virkning på økosystem. 17 Endring og omgjøring av tillatelser Det bør presiseres hvilke forhold som kan føre til oppheving av tillatelser. Det bør også defineres hva som skjer ved oppheving av tillatelser, vil det tillates erstatningsarter? 18 Alminnelige krav til aktsomhet Sandnes kommune er svært positive til at det innføres en presisering av «føre var prinsippet». Det påpekes allikevel at flere av faktorene om fremtidige spredningsvirkninger av landlevende planter er vanskelige å forutsi. Det stilles spørsmål til hvordan man kan kjenne virkningen til ukjente planter i norske økosystem. Det er fra forvaltningens side et reelt behov for at aktsomhetsplikten også utvides til å innbefatte en oppfølging på anleggene i etterkant av utplanting i grøntanlegg, i garantitiden. Det bør åpnes for at det gjennomføres årlig visuell kontroll for spredning av nye arter i anlegget, og at det kan kreves at utbygger påkoster at planter fjernes og bekjempes i etterkant av utplanting, dersom det påvises spredningsfare i garantitiden. 19 Tiltaks og varslingsplikt Kontroll og oppfølging av brudd på forskriften, bør knyttes opp til behandling etter plan og bygningslova. Ansvaret for kostnadene ved egnede tiltak for å avverge eller begrense skade bør fastsettes. 23 Krav om skriftlig miljørisikovurdering ved etablering og utvidelse av parkanlegg og transport og næringsområder Det legges opp til skriftlig miljørisikovurdering av hver enkelt planteart ved etablering og utvidelse av parkanlegg. Tiltaket vil være positivt for å øke fokus på fremmede arter ved planlegging og etablering av parkanlegg. Merknad til 15 vil også være viktig å innlemme i denne paragrafen. Det bør fremkomme hvem som har ansvaret for dokumentasjonen. Det foreslås at denne dokumentasjonen bør knyttes ansvarlig for innførsel, omsetting av organismene. Det foreslås at det innlemmes den ansvarlige for utsetting sin plikt å etterspørre dokumentasjon for risikovurdering fra leverandør, eller utforme slik dokumentasjon dersom den ikke foreligger. Dokumentasjonen bør standardiseres, for eksempel i form av produktblad for plantene fra leverandør/importør med en kortfattet vurdering av spredningsfare og økologiske konsekvenser. Miljørisikovurderingen bør følges opp som del av internkontrollen på anlegget, som del av 26. 26 Plikt til å føre internkontroll Det bør vurderes kontroll også skal omfattes av plan og bygningsloven Kapittel 24. Kvalitetssikring og kontroll med prosjektering og utførelse av tiltak. Dette vil åpne for at kommunene kan innlemme dette i sin saksbehandling ved sitt gjennomsyn av tekniske planer for friområder, uteoppholdsarealer og lekeplasser, og slik kontrollere lokalt at denne dokumentasjonen foreligger. 3
29 Kostnader Det bør klargjøres om det innføres statlige søkbare midler for utvikling av nytt plantematerial, fjerning av fremmende spredende arter og utarbeidelse av påkrevd dokumentasjon. Det bør defineres hvor lenge ansvarlig kan holdes økonomisk ansvarlig for plantenes egenskaper i anlegg, dersom dette eventuelt ikke skal følge garantitiden (3år). Vedlegg IV Arbeidet med å hindre utsetting av spredende arter ved utsetning og omsetning er positivt for det biologiske mangfoldet. Det påpekes at lokale forhold og lokal spredningsfare bør vektlegges. Spredende arter i Sør-Norge, kan være velegnede lite spredende anleggsplanter i Nord- Norge, avhengig av klima. Det bør vurderes om forskriften kan legge føringer som ikke hindrer bruk av planter i områder hvor de ikke har spredende effekt. Et virkemiddel for å formidle en slik differensiering kan være å utvikle et sonekart, som følger forskriften. Hvor klimasoner og landsdeler avgjør sine forbudssoner. Det bør vurderes om soner for landskapsvernområder kan innlemmes i et slikt kart. Økonomiske og administrative konsekvenser Ut fra ordlyden i forskriften, vurderer SK Bymiljø at det vil ha moderate konsekvenser administrativt og økonomisk i forvaltningen lokalt. Det fremkommer ikke av forskriften at det vil være pålagt kontroll av spredning i etableringsfasen til plantene. Dersom påfølgende merknad om kontroll i garantitiden etterfølges, vil det måtte påberegnes noe mer saksbehandlingstid for gjennomsyn av tekniske planer. Forskriften legger ingen konkrete føringer på hvordan brudd på forskriften skal håndteres. Det innføres virkemidler, eller sanksjoner som forvaltningen kan benytte, ved brudd på forskriften. Det påpekes at innføring av dokumentasjonsplikt og økte krav i denne forskrift t vil føre til en merkostnad for produsenter, og importører. Dette vil være en økonomisk merbelastning for lokalproduserte produkter i det internasjonale planteskolemarkedet. Dette da det trolig må leies inn ekstern kompetanse, for å utarbeide dokumentasjon ved utsettelse av landlevende planter, om spredningsfare som oppfyller påkrevd kunnskapsnivå om plantene. Det bør vurderes om det kan opprettes statlige subsidier til planteskolene, for å sikre utviklingen av dokumentasjon og produksjon av stedegne, lokalproduserte arter. Sandnes kommune Bymiljø ber om at innspillene tas til etterretning i den videre behandlingen av forskriften. Kjersti Ohr Bymiljøsjef Arne Torgersen Seksjonsleder Dokumentet er ikke signert da Sandnes kommune benytter elektronisk godkjenning. Kopi: Politisk sekretariat Idrett og friluftsliv /v Ane Eikehaugen Sunn by /v Hans Ivar Sømme 4
Teknisk /v Per Hanasand Kjersti Ohr 5