INGENIØRGEOLOGISK RAPPORT FOR KONKURRANSEGRUNNLAGET Fv 212 Lindhaugen-Slettebrekka OPPDRAGSGIVER Statens Vegvesen Region Vest EMNE Ingeniørgeologisk rapport for konkurransegrunnlaget DATO / REVISJON: 24. juni 2015 / 00 DOKUMENTKODE: 615350-RIGberg-Rap-002
Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen regi eller på oppdrag fra kunde. Kundens rettigheter til rapporten er regulert i oppdragsavtalen. Tredjepart har ikke rett til å anvende rapporten eller deler av denne uten Multiconsults skriftlige samtykke. Multiconsult har intet ansvar dersom rapporten eller deler av denne brukes til andre formål, på annen måte eller av andre enn det Multiconsult skriftlig har avtalt eller samtykket til. Deler av rapportens innhold er i tillegg beskyttet av opphavsrett. Kopiering, distribusjon, endring, bearbeidelse eller annen bruk av rapporten kan ikke skje uten avtale med Multiconsult eller eventuell annen opphavsrettshaver. 615350-RIGberg-Rap-002 24. juni 2015 / 00 Side 2 av 16
INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE Geoteknisk kategori for bergtekniske arbeider... 5 Prosjektkontroll... 5 Innledning... 6 Del 1 : Fakta/Observasjoner... 7 1 Kort om tiltaket... 7 2 Grunnlag... 7 3 Utførte undersøkelser... 7 4 Geoteknisk prosjektkategori for bergtekniske arbeider... 7 5 Geologi i området... 8 5.1 5.2 Regionalgeologi... 8 Strukturgeologi... 8 5.3 Kvartærgeologi og løsmasser i området... 11 5.4 Hydrogeologi... 11 Del 2: Tolkning... 12 6 Veg i dagen. Sprengning, sikring og vibrasjoner.... 12 6.1 Veglinje 11000, oppgradering av eksisterende fylkesvei Lindhaugen- Slettebrekka, profil 100-800... 13 Generelt... 13 Veglinje 11000, Profil 280, sprengning forbi garasje med gnr/bnr 12/1025... 14 6.2 Veglinje 10000... 15 Veglinje 10000, profil 100, avkjørsel 50200... 15 Veglinje 10000, profil ca. 30-60... 15 6.3 Sprengning bak ny tørrmur på industriområde... 15 7 Referanser... 16 615350-RIGberg-Rap-002 24. juni 2015 / 00 Side 4 av 16
0 Geoteknisk kategori for bergtekniske arbeider Geoteknisk kategori for bergtekniske arbeider Vurdering av Geoteknisk kategori: Konsekvens- og pålitelighetsklasse: Geoteknisk kategori 1 CC/RC 1 Geoteknisk kategori 2 CC/RC 2 Geoteknisk kategori 3 CC/RC 3 Konsekvensklasse CC1 CC2 CC3 Beskrivelse Liten konsekvens i form av tap av menneskeliv og små eller uvesentlige økonomiske, sosiale eller miljømessige konsekvenser. Middels stor konsekvens i form av tap av menneskeliv, betydelige økonomiske, sosiale eller miljømessige konsekvenser Stor konsekvens i form av tap av menneskeliv, eller svært store økonomiske, sosiale eller miljømessige konsekvenser Geoteknisk prosjekterende Oppdragsgiver Prosjektkategori er fastsatt av Enhet/Navn Sign. Dato Torben Wedervang/Unni Hagen 27.04.2015 Statens Vegvesen region vest Kommentarer til valg av geoteknisk kategori Dette prosjektet omfatter utbedring av eksisterende vegstrekning i dagen med blant annet utvidelser i skjæring. På grunn av at det vurderes a være godt berg og lite omfang av skjæringer med høyde over 10 m, er prosjektet vurdert å kunne plasseres i geoteknisk kategori 2. Det vises til nærmere forklaring i kapittel 3. Prosjektkontroll Navn Sign. Dato Grunnleggende kontroll Kollegakontroll Torben Wedervang Unni Hagen Utvidet kontroll Uavhengig kontroll Godkjent Kari Sveva Dowsett Kontrollklasse Kontrollform Prosjektering Utførelse Grunnleggende kontroll Kollega kontroll Uavh. Eller utvidet kontroll Basiskontroll Int. systematisk kontroll Uavh. kontroll B (begrenset) Kreves Kreves ikke Kreves ikke Kreves Kreves ikke Kreves ikke N (normal) Kreves Kreves Kreves ikke Kreves Kreves Kreves ikke U (utvidet) Kreves Kreves Kreves Kreves Kreves Kreves 615350-RIGberg-Rap-002 24. juni 2015 / 00 Side 5 av 16
0 Innledning Multiconsult AS arbeider med prosjektering og konkurransegrunnlag for Fv 212 Lindhaugen- Slettebrekka i Askøy kommune. Dagens situasjon er smal vegbredde og en horisontalkurvatur med krappe kurver og korte rettstrekninger. Kryss og avkjørsler ligger tett langs veibanen. Disse holder ikke dagens krav til sikt og stigning. Veien går gjennom boligområder. 800 meter av den eksisterende fylkesvei 212 skal oppgraderes. Seksjon for bergteknikk har fått i oppdrag å utarbeide en ingeniørgeologisk rapport for konkurransegrunnlaget, samt å utføre nødvendige undersøkelser. Denne rapporten omhandler de geologiske forholdene for de deler av strekningen hvor det gjøres større eller mindre inngrep i berget. Den er delt inn i to deler; én fakta- /observasjonsdel og én tolkningsdel. 615350-RIGberg-Rap-002 24. juni 2015 / 00 Side 6 av 16
0 Del 1 : Fakta/Observasjoner Del 1 : Fakta/Observasjoner 1 Kort om tiltaket Tiltaket gjelder en fylkesvegparsell i Askøy kommune. Det skal sprenges for utvidet veg med fortau mellom krysset Fv 212-Skiftesvikvegen og fram til og inkludert ny rundkjøring i krysset Fv 212- Slettebrekka (veglinje 11000) samt fram til profil 200 av den nye vegen mot Hosthaugen-Storemarka (veglinje 10000), inkludert tilhørende nye avkjørsler. Den nye vegen vil ha en tilpasset veglinje og tekniske løsninger som gir minst mulig inngrep i terrenget. Dette er gjort for blant annet å redusere omfang og usikkerhet med hensyn til sikring av høye skjæringer. 2 Grunnlag Rapporten er utarbeidet med utgangspunkt i geologiske rapporter for reguleringsplan, tilgjengelig kartmateriale og undersøkelser i felt. Grunnlagsmaterialet omfatter følgende: Multiconsult, oppdrag 611962, Ingeniørgeologisk rapport for reguleringsplan, datert 01.05.2008, «Ingeniørgeologisk kartlegging for tunneler Slettebrekka Hetlevik» www.ngu.no (Database for berggrunns- og løsmassekart samt grunnvannsdatabasen GRANADA) NGU. Gabbroic and quartz dioritic intrusions in gneisses on southern Askøy, West Norwegian Caledonides. Askvik H., 1971. Ortofoto, www.norgeibilder.no (Flyfoto med høydekurver over området). Observasjoner fra befaring i felt august 2014 og vinter/vår 2015. Tverrsnittstegninger for veg, tegningsserie U. 3D-modell over traséen utarbeidet av Multiconsult. 3 Utførte undersøkelser Multiconsult har utført en del geotekniske undersøkelser i området. Grunnboringene er omtalt i egen rapport, 615350-RIG-RAP-002. Ingeniørgeologisk feltkartlegging er utført i 2008 i forbindelse med reguleringsarbeid. Det har også blitt gjennomført befaringer i august 2014, februar 2015 og april 2015. Det er ikke tatt steinprøver og sendt til analyse for dette prosjektet. 4 Geoteknisk prosjektkategori for bergtekniske arbeider Denne parsellen omfatter utbedring av eksisterende vegstrekning i dagen med blant annet utvidelser i skjæring. Prosjekt med høye skjæringer over 10 meter skal som hovedregel i henhold til Statens Vegvesens retningslinjer i utgangspunktet plasseres i geoteknisk prosjektkategori 3. I dette prosjektet finnes det gode argumenter for nedgradering. Utsprengte bergskjæringer blir stort sett under 10 meter høye. Bare unntaksvis og over kortere strekninger er skjæringene over 10 meter. Sprengning i skjæringer over 10 meter beskrives spesielt i kapittel 5.3. I områdene der det skal sprenges inntil eksisterende bebyggelse er skjæringene under 10 615350-RIGberg-Rap-002 24. juni 2015 / 00 Side 7 av 16
5 Geologi i området meter. Geologien i området er oversiktlig, og bergmassen vurderes generelt å ha god kvalitet og relativt liten oppsprekking. Bergskjæringene plasseres derfor i geoteknisk kategori 2, som vist i tilhørende tabell på side 5. 5 Geologi i området 5.1 Regionalgeologi Bergartene i anleggsområdet er en del av Øygardskomplekset. Bergartene ble dannet i proterozoikum (prekambrium) og deformert og omdannet under den kaledonske fjellkjededannelsen for om lag 440 millioner år siden (Askvik, H. 1971). Berggrunnskartet på figur 1 viser 5 nummererte bergarter markert med svarte tall fra 1-5. Bergartene 1 (lyserosa) og 2 (rosa) er ulike varianter av gneis. Gneiskroppen dykker ned under bergartene 3 og 4. Bergartene 3 (lysegrønn) og 4 (lysebrun) er mørkere bergarter med mindre innhold av SiO 2 enn gneisene. Bergart 3 er en noritt/gabbro, mens bergart 4 er en omdannet gabbro (metagabbro/amfibolitt). Bergartene har en foldeakse som heller svakt i østlig retning. Bergart 5 (rosa) er en øyegneis. Berggrunnskart er hentet fra NGU. 3 2 5 1 4 Figur 1: Berggrunnskart over planområdet. Vegstrekningen er markert med gule trekanter. Nord er markert med blå pil. Kilde: www.ngu.no. 5.2 Strukturgeologi Det er en rekke bergblotninger langs vegen. Det er bergart 2 og 3 fra figur 1 som dominerer skjæringene. Det er gjort innmåling av noen representative flater i de ulike sprekkesystemene. Det er benyttet 360 /90 kompass. Gneisbergarten (2) og noritten (3) er de to bergartene som er fremtredende i bergskjæringene. Gneisen i planområdet viser en tydelig foliasjon med retning N270-290 /Ø30-40 N. Oppsprekkingen i gneisen er ellers N170 Ø/80 V og N80 Ø/55 S. 615350-RIGberg-Rap-002 24. juni 2015 / 00 Side 8 av 16
5 Geologi i området Noritten (3) har mindre tydelig foliasjon. Lineasjonen følger retningen til foldeaksen, retning/stupning N84 Ø/20 Ø. Bergarten fremstår mer massiv enn gneisen. Bergblotninger viser noe varierende hovedsprekkeretninger langs traseen, og lengst øst gjelder følgende: N25 Ø/50SØ Utgående sprekk som er plan og ru. 2,0-3,0 meter mellom gjennomsettende sprekker. Lite forvitret. Avstand mellom stikk og mindre sprekker er 0,5 meter. N280 Ø/65N : Utholdende sprekker har avstand 1,0-2,0 meter. Plane og rue sprekkeplan. Lite forvitret. Få stikk. N255 Ø/30 N: Slippflater som avløser utgående sprekkesett. Faller 15-30 inn i skjæringer. Sprekkeavstand på cirka 1,0 meter. Lenger vest, ved fabrikken til Isbjørn-is, gjelder følgende oppsprekking i noritten (3): N220 Ø/90: Gjennomgående sprekker med avstand 2-5 meter. Plane og rue sprekkeflater. Steilt sprekkesett. N145 Ø/55 SV: Utgående sprekkesett (delvis) med sprekkeavstand 1-3 meter mellom gjennomgående sprekker. Plane og rue sprekkeflater. N295 Ø/40 N: Sprekkesett som faller inn i skjæring. Plane og rue sprekkeflater. Sprekkerose med alle strøk og fall-målinger tatt langs vegtraseen finnes i figur 2. I figur 3 kan polkonsentrasjonen til de samme sprekkesettene sees. Figur 2: Samlet sprekkerose for noritt og gneis. 615350-RIGberg-Rap-002 24. juni 2015 / 00 Side 9 av 16
5 Geologi i området Figur 3: Polkonsentrasjonsillustrasjonen viser at det er nokså god spredning. 615350-RIGberg-Rap-002 24. juni 2015 / 00 Side 10 av 16
5 Geologi i området 5.3 Kvartærgeologi og løsmasser i området Det er generelt lite løsmasser i området. Løsmassedekket er tynt og usammenhengende. I søkk og forsenkninger kan det allikevel være lagret noe løsmasser. Det er gjort grunnboringer langs deler av den nye veibanen. Disse kan leses om i den geotekniske grunnundersøkelsesrapporten [2]. Kartet på figur 4 er hentet fra NGU sin løsmassedatabase. Rosa farge indikerer tynt og usammenhengende løsmassedekke, og indikerer at det er mye bart fjell i området. Figur 4: Tynt og usammenhengende løsmassedekke i prosjektområdet. Nord er markert med blå pil. Kilde: www.ngu.no. 5.4 Hydrogeologi Generelt opptrer vann langs søkk i terrenget, i myrer, vannsig og enkelte bekker. Hovedretning for avrenningen lokalt er fra nord mot sør. Om lag 40 m lavere i terrenget, sør for veien, ligger et lite vann, Træsvatnet. Lagringskapasiteten av vann i området nært traséen er trolig lav på grunn av liten mektighet på løsmassene. I følge NGU sin grunnvannsdatabase «Granada» er det ikke noen brønner i nærområdet av denne traséen. Se miljøgeologiske rapporter [3,4] for ytterligere informasjon om vannveier i planområdet. 615350-RIGberg-Rap-002 24. juni 2015 / 00 Side 11 av 16
0 Del 2: Tolkning Del 2: Tolkning 6 Veg i dagen. Sprengning, sikring og vibrasjoner. I bergskjæringer som blir over 4 meter skal det legges vekt på skånsom kontursprengning. Dette for å redusere sikringsomfanget til det minimale og få stabile skjæringer med lang levetid. Normalt skal prosess for konturhullavstand 0,7 m benyttes. Ved dårlig berg skal hullavstanden reduseres, og det kan benyttes sømboring i tillegg. Denne avgjørelsen blir tatt i samråd med byggherrens ingeniørgeolog på stedet. Det må settes opp både midlertidige markeringer og permanente gjerder på skjæringstoppen slik at det ikke kan skje fallulykker. Entreprenøren skal vurdere behovet for, og utføre, driftsrensk og forsvarlig arbeidssikring underveis. Permanent sikring bestemmes av byggherrens ingeniørgeolog. For vibrasjoner fra anleggsarbeider i bebygget område gjelder bestemmelser i NS8141-1:2012+A1:2013. For vanlige boliger bygget i tre, stål og betong er det beregnet en generell rystelsesgrense på 40 mm/s. Det er beregnet grenseverdier for ulike typer bygg og konstruksjoner som vist i tabell 1. Tabell 1: Vibrasjonsgrenser beregnet etter NS 8141 Konstruksjonskategori Vibrasjonsgrense ihht NS 8141 Vanlige boliger Vanlige boliger < 10 m fra skjæringstopp Vanlige boliger i ømtålig tilstand Industribygg Tyngre konstruksjoner som bruer o.l. Ømtålige anlegg som høyspentkabler o.l. 40 mm/s 28 mm/s, triaksiell reg. 28 mm/s 50 mm/s 70 mm/s 20 mm/s Hvis sprengning foregår nærmere enn 10 meter fra byggverk må det gjøres triaksiell vibrasjonsmåling, og grenseverdien gjelder for både horisontalt og vertikalt utslag. Dersom forhåndsbesiktigelse viser at et objekt er mer ømfintlig enn forutsatt, må grenseverdien for objektet revurderes. Eventuell justert grense fastsettes for de aktuelle bygg av byggherrens ingeniørgeolog. Det vil trolig ikke være nødvendig å måle lufttrykkstøt mot byggverk. Omliggende bygninger og andre konstruksjoner som kan tenkes å bli påvirket av sprengningsarbeidet, skal besiktiges før arbeidet igangsettes. Dette vil gjelde alle byggverk og anlegg innenfor en 50-100 meters radius fra der det sprenges. Det samme gjelder for eventuelle ledningsog røranlegg i grunnen og i dagen langs traséen. 615350-RIGberg-Rap-002 24. juni 2015 / 00 Side 12 av 16
6 Veg i dagen. Sprengning, sikring og vibrasjoner. 6.1 Veglinje 11000, oppgradering av eksisterende fylkesvei Lindhaugen- Slettebrekka, profil 100-800 Generelt Fra profil 100 til 800 skal dagens veg oppgraderes. Den nye vegen vil bli mer trafikksikker enn den eksisterende på grunn av blant annet utvidelse av vegbanen, bygging av fortau og mer oversiktlige avkjørsler til bolighus. På nordsiden av veien ligger Sørafjellet. I forbindelse med vegoppgraderingen skal det sprenges ut en del høye skjæringer på nordsiden langs fylkesveien og i innkjørsler til boligene som ligger i fjellsiden. Noen av skjæringene blir like over 10 meter høye. Det skal sprenges skjæringer som dels ligger tett inntil og nedunder eksisterende bebyggelse og hagemurer. I tilfeller der det er kort avstand (< 3 m) fra bygningers fundament til skjæring anbefales det tett konturboring (<0,7m), og eventuell boring av uladete hull i konturen. For ikke å rive ut skjæringstoppen under sprengning anbefales det også å installere forbolter. Det foreslås senteravstand c/c 1,0 m mellom forboltene. Forbolter er også aktuelt å bruke der det finnes utgående sprekkeplan som faller ut av skjæringsplanet og gir fare for utglidning av store blokker eller skiver. Der skjæringen sprenges nært inntil eksisterende bygg/konstruksjoner (<1,5 m) skal bygget/konstruksjonen sikres med en betongdrager som støpes inntil fundamentet og i kontakt med berg, forankret i innstøpte kamstål. Forankringen vil her som regel være identisk med forbolter som er innsatt for å sikre berget mot utglidninger/utfall. I forkant av sprengning skal generelt løsmasser som ligger inntil 2 meter fra skjæringstopp renskes helt ned. Eventuelle løsmasseskjæringer på skjæringstoppen sikres der det er fare for at bakenforliggende løsmasser kan komme ned. Et aktuelt sikringsmiddel er plankestengsel. Det vises til tegning K1000 til konkurransegrunnlag. Noen strekninger går så nært inn mot eksisterende tomter/bygg eller andre konstruksjoner at regel om 2 m ryddebredde kommer i konflikt med omgivelsene. Her må det vurderes konkret hvor mye som er nødvendig å gjøre av hensyn til arbeidets utførelse og sikkerhet. Etter sprengning av skjæringer bestemmes behov og omfang for permanent sikring av byggherrens ingeniørgeolog i samråd med entreprenør. Dette kan innebære spredt bolting med kombinasjonsbolter for å sikre avløste blokker. Eventuelt kan det være behov for ekstra lange bolter eller stag i deler av skjæringene. Ved mer oppknust berg kan det bli aktuelt å installere steinsprangnett, og ved markerte vannsig kan det være behov for issikringsnett. Det er observert flere sprekkesett i bergarten. Sprekkesettene er beskrevet i kapittel 5.2. I utgangspunktet kan skjæringene sprenges med helning 10:1. Hvis det skulle være noen lokale sprekkesett som tilsier at det blir problematisk med så steile skjæringer kan eventuelt helningen på skjæringene tilpasses slik at sikringsbehovet reduseres. Dette forutsetter at det er plass til det oppe, og at skjæringstoppen blir innenfor godkjent reguleringsplangrense. 615350-RIGberg-Rap-002 24. juni 2015 / 00 Side 13 av 16
6 Veg i dagen. Sprengning, sikring og vibrasjoner. Veglinje 11000, Profil 280, sprengning forbi garasje med gnr/bnr 12/1025 Ved profil 280 skal det sprenges ut en skjæring tett inntil en garasje, se figur 5. Oppsprekking i bergarten er beskrevet i kapittel 5.2. Et av hovedsprekkesettene (N25 Ø/50 Ø) går parallelt med bergskjæringen. Fallretningen er ut av skjæringen, og er derfor ugunstig med tanke på stabilitet. Det er fare for planær utglidning på grunn av et sprekkesett som avløser i bakkant (N255 Ø/30 N). Figur 5: Bergskjæring tett inntil eksisterende garasje. Utsnitt fra 3D-modell. Avstanden fra topp skjæring til det ene garasjehjørnet er rett i overkant av 1 meter. Skjæringshøyden blir inntil 7 m her. Løsmassetykkelsen er ukjent i området, men observasjoner gjort på befaring indikerer at det er kort avstand ned til fast berg. Garasjen er fundamentert på sprengstein, og sannsynligvis med en tynn betongsåle eller ringstøp under trekonstruksjonen. Før det utføres sprengningsarbeider må vegetasjon i dagens skråning fjernes. Det må støpes en betongdrager på skjæringstopp som vist på prinsippskisse 1. Betongdrageren støpes på fast berg. For å ikke undergrave fundamentet til garasjen må det graves og støpes i flere omganger slik at fundamentet til garasjen ikke kan skli ut. Betongdrageren blir cirka 10 15 meter lang. Tilpasning bestemmes på plassen av byggherre i samråd med entreprenør. Det vises til tegning K1001 til konkurransegrunnlag. Før sprengning starter opp skal betongdrageren være på plass. På grunn av den korte avstanden må det sprenges forsiktig slik at garasjen ikke tar skade. Ved sprengning skal det bores tette konturhull. Det skal bores tett søm nærmest garasjen. Siste del av utformingen av skjæringen utføres eventuelt med en pigghammer. Etter sprengning og pigging bestemmes permanent sikring av ingeniørgeolog. 615350-RIGberg-Rap-002 24. juni 2015 / 00 Side 14 av 16
6 Veg i dagen. Sprengning, sikring og vibrasjoner. Prinsippskisse 1:Betongdrager 6.2 Veglinje 10000 For utsprengning og sikring av bergskjæringer i veglinje 10000 gjelder samme prinsipper som for veglinje 11000, se kapittel 6.1. Veglinje 10000, profil 100, avkjørsel 50200 I denne avkjørselen skal det sprenges ut en skjæring som vil bli 15 meter på sitt høyeste. Det er ikke ønskelig at det blir avtrapping i selve konturen her, derfor skal konturplanet bores ut i én operasjon og med ekstra stive, retningsstabile borstenger. Deretter tas bergvolumet ut i to pallhøyder à 7-8 m høyde. Bunndelen av konturhullene, tilsvarende nedre pallhøyde, fylles opp med fin grus/sand før sprengning av øverste pall. Etter utlasting og bunnrensk med spyling tømmes konturhullene med rikelig vannspyling og blåses tørre. Deretter kan neste salve forberedes. Veglinje 10000, profil ca. 30-60 Her er det relativt markerte sprekkeplan som står igjen etter sprengning i vestre skjæring. Disse ligger slakere enn prosjektert helning 10:1. Det må vurderes om man skal justere helningen på skjæringen her, eller om det må sette inn både forbolter og spesielle tiltak i sprengningen, som å bore med retningsstiv borstang, bore tett kontur og bore eventuell søm i tillegg. 6.3 Sprengning bak ny tørrmur på industriområde Langs industribygget til Industriplast AS skal det sprenges ut et mindre volum for å gi plass for ny tørrmur som skal avgrense vegutvidelsen på dette partiet. Kartgrunnlaget i prosjekteringsfasen har ikke svært god nøyaktighet, men det viser at det er begrenset og varierende mektighet på det volumet som skal fjernes. Dette gjør det vanskelig å ha kontroll på forsetning foran salvehull, og øker sannsynligheten for ukontrollert salveforløp og steinsprut. En alternativ metode, som meisling, kan derfor være aktuell for deler av volumet. Alle arbeider i dette området må utføres med stor forsiktighet på grunn av nærhet til bygget og til høyspentkabel i grunnen mellom bygg og skjæring. Det er satt en vibrasjonsgrense på 20 mm/s for sprengning i dette området. 615350-RIGberg-Rap-002 24. juni 2015 / 00 Side 15 av 16
7 Referanser 7 Referanser 1. Ingeniørgeologisk rapport for reguleringsplan, datert 01.05.2008, «Ingeniørgeologisk kartlegging for tunneler Slettebrekka Hetlevik» Multiconsult-rapport i oppdrag 611962. 2. Grunnboringsrapport, datert 20.02.2015, Multiconsult-rapport 615350-RIG-RAP-002. 3. Søknad om utslippstillatelse, datert 20.02.2015, Multiconsult-rapport 615350-RIGm-RAP-002 (foreløpig). 4. Vannrapport, datert 03.03.2015, Multiconsult-rapport 615350-RIGm-RAP-004 (foreløpig). 5. www.ngu.no (Database for berggrunns- og løsmassekart samt grunnvannsdatabasen GRANADA). 6. NGU. Gabbroic and quartz dioritic intrusions in gneisses on southern Askøy, West Norwegian Caledonides. Askvik H., 1971. 7. Håndbøker Statens vegvesen: N200 og N500. 8. NS-EN 1990:2002+NA:2008: Eurokode: Grunnlag for prosjektering av konstruksjoner 9. NS-EN 1997-1:2004+NA:2008: Eurokode 7: Geoteknisk prosjektering 10. Veileder for bruk av eurokode 7 til bergteknisk prosjektering, Norsk Bergmekanikkgruppe. 2011. 11. NS8141-1:2012+A1:2013: Vibrasjoner og støt. Virkning av vibrasjoner og lufttrykkstøt på byggverk inkludert tunneler og bergrom. 615350-RIGberg-Rap-002 24. juni 2015 / 00 Side 16 av 16