F/ 11 MILJ9FAGLIG II UTREDNING AS NATURFAGLIG VURDERING AV HYTTEBYGGING PÅ ØYDEGARD, TINGVOLL KOMMUNE Av Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning AS. Tingvoll 08.04.2012 Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning AS Prosjektansvarlig: Geir Gaarder Prosjektmedarbeider(e): Oppdragsgiver: Bjørn Øydegard Kontaktperson hos oppdragsgiver: Bjørn Øydegard Referanse: Gaarder, G. 2012. Naturfaglig vurdering av hyttebygging på Øydegard, Tingvoll kommune. Miljøfaglig Utredning notat 2012:28. 13 s. Referat: Det er planer om bygging av noen hytter på Øydegard i Tingvoll kommune. I den forbindelse har kommunen ønsket en utredning omkring naturmangfoldet i området. Med grunnlag i eksisterende kunnskap og ny befaring i området 19. mars 2012 er naturverdiene kartlagt, konsekvenser vurdert og forslag til avbøtende tiltak satt fram. Det ble funnet en ny naturtypelokalitet i området et hasselkratt av verdi lokalt viktig C, der rødlistearten olivenlav (nær truet) vokste. Det ble videre konstatert at oter fremdeles opptrer i området, men at hiområdet sannsynligvis ble ødelagt for et par år siden som følge av inngrep på ei hyttetomt. I tillegg ble det registrert kvaliteter knyttet til sjøfugl, samt påvist enkelte fremmede arter. Planlagte hytter ved sjøen kan forringe området sin verdi for oter ytterligere, men planlagte hytter øst for E39 ikke vil ha spesielle konsekvenser. Det er satt fram avbøtende tiltak, i første rekke forsøk på å restaurere hiområdet for oter, samt tiltak for å hindre spredning av fremmede arter. kfijofeglig Utredning AS 0,-gansasionsnr.: 984 4,)4 (1M M A Hiem,-,es de:
- 3 1 Innledning På Øydegard nær E39 i ytre deler av Tingvoll kommune, Møre og Romsdal fylke er det planlagt å bygge noen nye hytter, både nær sjøen og rett på oversiden av E39. Det har foreligget informasjon om at arealet nær sjøen er hiområde for oter (Bjørn Øydegard pers. medd.), og både ut fra dette og behov for mer generell informasjon om naturverdiene i området, har kommunen ønsket at det skal gjøres en separat kartlegging av naturmangfoldet i dette området. Miljøfaglig Utredning fikk derfor i oppdrag av utbygger Bjørn Øydegard om å foreta en slik utredning. En kort befaring ble utført i utbyggingsområdet av prosjektansvarlig den 19.03.2012. Kunnskapen om utbyggingen baserer seg på opplysninger mottatt av oppdragsgiver i forkant av befaringen. 303 ' / rea j ----. 1r ' 4,1 - ' / 1 F.!> los Figur 1.1. Utsnitt av økonomisk kartblad som viser både definert utredningsområdet blå strek), turrute under feltarbeidet 19.03.2012 (redfiolett linje, med start i krysset mellom E39 og rv 70 i sørøst), påvist verdifull naturtype (rødt rektangel) og GPSposisjoner som ble tatt i området (grønne punkt for sentralpunkt i naturtype og rødlistefunn). (tykk MrljøfagPg Utredning AS O'gaiises.:onsrr.: 994 494 068 MVA www.mfu.no
- 4 2 Utbyggingsplaner Det foreligger ikke skriftlige planer for utbyggingen. Bjørn Øydegard (pers. medd.) opplyste at det var planlagt et par hytter nær sjøen i sørvestre del av området (der det allerede ligger noen hytter), samt et par hytter rett på østsiden av E39, like nord for miljøstasjonen der. Andre tiltak i området ble ikke oppgitt. 3 Naturverdier 3.1 Generelle naturkvaliteter Det er utført naturtypekartlegging i Tingvoll kommune (Hagen 2000), med flere supplement (Gaarder 2007, 2009, Gaarder & Folden 2011, Jordal 2007). Ingen av disse har vært rettet spesielt mot det planlagte utbyggingsområdet eller nærområdet der, men utredning for en planlagt utbygging på Einset (Gaarder & Pommeresche 2008) tar for seg mye av det samme området, samt areal rett vest for E39 og på nordsiden av Karihavet/Langsetvågen. Under kartleggingen på Einset i 2008 ble det påvist flere verdifulle naturtypelokaliteter, men disse var alle enten lokalisert til vestsiden av E39 eller nordsiden av Karihavet, og ingen lå i deflnert utredningsområde på Øydegard. Nedenfor gjengis i sin helhet resultatet fra kartleggingen av området mellom E39 og Langsetvågen hos Gaarder & Pommeresche (2008); " Innenfor dette delområdet er det mye beitemark med litt spredte furutrær som skråner ned mot fjorden. På deler av arealet gikk det sau og artsmangfoldet viste gjødselpåvirkning oglå arter som var av særlig interesse. Unntak var rosettkarse som vi lant noen eksemplar av i nordre del, en art som har få registrerte funn i distriktet, men som kan være underrapportert (oppført med status DD på ffikesvis utkast til rødliste, se Gaarder & Jordal 2003). For øvrig var det en del bolighus og veier i området. På den sørlige delen av feltet, var det innslag av velhevdet beitemark, men de nordre beitemarkene var i vesentlige dårligere tilstand. De var dels gjengroende og samtidig fiktige og med en del nitrofile arter som byhøymol, samt engkarse og knappsiv/lyssiv. Skogspartiene som var uten vesentlig beitepåvirkning var hovedsakelig blåbærskog, dels rosslyngskog, i ung til eldre optimalfase. Furu var vanligste treslag, men det var stedvis også en del ung lauvskog, samt granplantefelt. Et strandengparti som blir liggende rett sør før det vurderte nye utbyggingsområdet, og eksisterende utbyggingsområde, ble nærmere vurdert. Floraen virket ikke spesielt interessant her, med få havstrandarter (litt av bl.a. gåsemure og strandkryp). I kantsoner i nord ble det funnet tendenser til naturbeitemark bl.a. med lokalt litt harerug. Arealet vurderes likevel ikke aktuelt som prioritert naturtype. Under tvil er det heller ikke avgrenset som viltbiotop, men det har utvilsomt en funksjon for våtmarksfitgl. Under vårt besøk registrerte vi trolig 4-5 grågåskull her, samt 3 vlper (NT) og enkeltindivid av rødstilk og strandsnipe, ingen av disse med tydelige hekkeinclikasjoner. Utenfor var det enkelte liskemåker samt en håndfull terner. Mi jaag.ig U 'ecn.rg AS Orgarisasjorislr: 068 MVA f-ljemrneside: www.rnfj.no
5 Registreringene gir ikke grunnlagfor å skille ut spesielt verdifulle naturtyper på dette arealet. Også potensialet for rødlistearter vurderes som forholdsvis lavt. Det mest verdifulle miljøet vurderes å være sauebeitet med tilhørende strandeng. Både vadefuglene og hekkende grågjess er avhengig av forholdsvis fredelige områder uten særlig menneskelig trafikk. De vil derfor være sårbare ovenfor bebyggelse ogferdsel på og inntil denne beitemarka." Første avsnitt her omhandler et areal som ligger rett nord for nåværende utredningsområde, mens avsnitt 2-4 er særlig rettet mot utredningsområdet. Feltarbeidet våren 2012 ble utført på bar mark, men der vegetasjonen bare så vidt var begynt å komme opp (det var likevel en relativt mild ettervinter og vår). Det ble nå funnet en ny naturtypelokalitet innenfor området, samt at det kom fram noe mer informasjon om forekomst av oter (VU) i området. For øvrig ble det ikke gjort registreringer som gir særlig ny informasjon om området. Enkelte supplerende og utdypende observasjoner kan nevnes. På østsiden av E39 er det fattig furuskog (mest røsslyngfuktfuruskog, men også noe mer veldrenert mark, samt litt rikere blåbærskog) samt innslag av granplantefelt. Her ligger også ei myr, men lita og fattig (med myrkantpreg). På vestsiden, ned mot Langsetvågen er det som før nevnt dels kunstmark og dels skog som er overveiende nokså fattig (blåbærskog, røsslyngskog) med furu og bjørk, samt noe plantet gran. Det går en del utegangarsau rundt gården Viken, både på kunstmark og i skogkanter som da får hagemarkspreg. På noen grunnlende knauser rett nord for gården er det litt svakt naturengpreg, men ikke nok til at det er utskilt noen naturtypelokalitet. Av fugl ble det i strandkanten og ute på sjøen nord for Viken sett to grågjess, 3 silandpar, et par tjeld og noen unge stormåker. Av fremmede arter er det plantet noe gran i området. I tillegg er det en del sekundærspredt lerk rundt vegkrysset mellom E39 og rv70, samt at platanlønn forekommer og i det minste ble observert sekundærspredt på østsiden av E39. Figur 3.1. Utsikt mot nord i sentrale deler av utredningsområdet. Bildet er tatt fra en liten parallellveg til E39, som har blitt utbedret med tilhørende stor fylling ganske nylig. Gardsbruket Viken med kunstengene rundt ses nedenfor og i bakgrunnen ligger Langsetvågen/Karihavet. Den nye naturtypelokaliteten kan skimtes så vidt bak granplantingen i venstre del av bilder, dvs til høyre for låven på gården. Foto: Geir Gaarder Mljøfaglg Utredrinc AS 0»-ga1s2sonsre.: ()4 4,)4 ()!, MVA Hjem,--es,de: u.no
6 Figur 3.2. Fattigmyr med mye blåtopp, bjønnskjegg og pors like bak en bergknaus på ostsiden av E39. Foto: Geir Gaarder 3.2 Rødlistearter og verdifulle naturtyper Verdifidle naturtyper Det er påvist en verdifull naturtypelokalitet innenfor området, se beskrivelse nedenfor. Navn: Viken Posisjon: 449200 6987515 (sone 32W) Naturtype(r): Rik edellauvskog Utforming(er): Rikt hasselkratt Verdi: C (lokalt viktig) Mulige trusler: Fysiske inngrep, treslagsskifte, hogst Undersøkt/kilder: 19.03.2012, Geir Gaard.er Siste feltsjekk: 19.03.2012 Beskrivelse Innledning: Lokalitetsbeskrivelsen er utarbeidet av Geir Gaarder 06.04.2012, basert på eget feltarbeid 19.03.2012. Kartleggingen er gjort på oppdrag for Bjørn Øydegard i forbindelse med planlagt hyttebygging. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på Øydegard i Straumsnes, Tingvoll kommune. Den ligger på sørsiden av Langsetvågen, nord og vest for E39, og i kanten mot innmarka på gården Viken. På sørsiden av en liten rygg er det her noe rikere lauvskog. Lokaliteten grenser skarpt mot innmarka i sør, en berghammer i nord, opphør av berghammeren i øst og fattigere skog i vest. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Det er lauvdominert skog med svakt varmekjært innslag. Bergveggene er av fattig til intermediær type og det er snakk om bratte, men ikke helt loddrette vegger. Der det er noe mer jordsmonn er det overveiende snakk om veldrenert, svak lågurtskog. Artsmangfold: Viktige treslag er osp, selje og hassel. Noe furu står i kantsona i sør. Feltsjiktet er ikke særlig rikt, men svake lågurtarter som markjordbær og xx forekommer. I tillegg innslag av xx på berghyller. Ingen spesielle arter ble funnet på trærne, men på berg vokser sparsomt med arter i lungenever-samfunnet. Dette inkluderer noen eksemplarer av olivenlav (NT) ett sted, samt litt grynvrenge. AS Org flisasjors.lr.: 068 M A ijommeside: www.infuxo
- 7 -- Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er bare i eldre optimalfase, uten dødt trevirke eller biologisk gamle trær av betydning. Den beites av sau i perioder (utegangarsau). Fremmede arter: Det er plantet gran i nærområdet, men ingen fremmede arter ble funnet innenfor lokaliteten. Del av helhetlig landskap: Rike hasselkratt med diverse kravfulle arter av lav, marklevende sopp, karplanter og dels moser finnes det en del av i Straumsnes, inkludert svært verdifulle forekomster med en del rødlistearter. Lokaliteten er derfor del av et helhetlig landskap. Begrunnelse for verdisetting: Lokaliteten har en klar verdi som lokalt viktig C. Dette fordi den inneholder noe hassel og tilhørende litt kravfulle arter, inkludert ikke minst en nær truet art. Den får ikke høyere verdi fordi den er liten, nokså påvirket og artsfattig. Skjøtsel og hensyn: Det er ønskelig å unngå hogst av stedegne treslag, særlig hassel og osp. I tillegg viktig å unngå at fremmede arter som norsk gran etablerer seg på eller inntil lokaliteten. Ekstensivt husdyrbeite kan være positivt, men hardt husdyrbeite som medfører erosjon eller at ulike urter forsvinner er negativt. Figur 3.3. Flyfoto med avgrenset lokalitet. De nærmeste nye hyttene som er planlagt ligger helt i venstre bildekant. Foto: Geir Gaarder Rødlistearter Innenfor avgrenset naturtypelokalitet på Viken ble det påvist en rødlisteart. Dette var olivenfiltav, som har status som nær truet (NT). Arten ble funnet bare med et par thallus (individer) på en bergvegg. Arten finnes spredt på Vestlandet og har flere andre kjente lokaliteter på Tingvoll. Den er likevel ikke vanlig, og opptrer vanligvis sparsomt på lokalitetene. De fleste funn i distriktet er gjort på denne typen bergvegger, men den kan også vokse på ulike lauvtrær, kanskje særlig selje. Møfeelig Utredning AS O'gansesjo-Isc-.:,)x4 4,)4 tva Hjem!--es'de: vvvvw. u.no
8 Figur 3.4. Bergvegg med forekomst av bla. olivenlav Fuscopannaria mediterranea (NT). Arten er liten og vanskelig å oppdage, men omfatter de dypeste blå partiene sentralt på bildet, der den vokser blant litt mose. Foto: Geir Gaarder I tillegg til dette ble det under feltarbeidet i mars 2012 funnet spor etter oter (status sårbar VU). Det var små stier og antatte vaskeplasser arten i en middelaldrende barskog nær sjøen helst sørvest i utredningsområder, knapt 100 meter nord for E39. Området bar tydelig preg av en del aktivitet tidligere, men så ikke ut til å ha vært særlig mye benyttet i det siste (litt tendenser til gjengroing av enkelte stier, ingen ferske spor i form av møkk eller fiskeavfall). I tillegg opplyste Jan/Jon xx (som har tilhold i ei eldre hytte rundt 100 meter nordøst for dette området) at det tidligere var et oterhi innenfor ei hyttetomt helt inntil østkant av det observerte oterområdet. En stor utfylling som ble utført av hytteeieren der for et par år siden medførte at dette hiområdet ble ødelagt. Lokalisering er vist i figur 3.5 nedenfor. Mi.jø'ag ig AS Org-zrisasjoris:lr G(-) I \ 1.1:2=esd3'vwwmfjro
0 r1 Figur 3.5. Oterforekomsten vest for Vikan og rett på nordsiden av E39 på Straumsnes i Tingvoll. Den røde sirkelen viser hvor det ble observert stier og vaskeplasser for oter i mars 2012. Den røde sirkelen viser antatt tidligere plassering av oterhi, som ble ødelagt av utfylling for et par år siden. Figur 3.6. Under denne store løsmassefyllinga skal oterhiet tidligere har ligget. Formålet med fyllingen virker underlig og det hadde ikke blitt tilrettelagt for utbygging eller lignende på oversiden her etter at den ble laget. Slike indirekte følger av hytteutbygging utgjør ofte en enda mer alvorlig negativ konsekvens for naturmangfoldet enn selve den planlagte utbyggingen, og er noe som må inkluderes i vurderingene når en skal utrede hytteplaner. Foto: Geir Gaarder Utredriig AS 0-gal SPS ogsr \ ce --)c)
10 Figur 3.7. En ganske tydelig, smal otersti opp gjennom ei yngre granplanting i sorvestre del as utredningsområdet, innenfor arealet avgrenset pa figur 3.8 nedenfor. Foto: Geir Gaarder I tj,:- 1-n;: sile n if.;
11 4 Virkninger på naturverdiene Ny hytteutbygging nær sjøen på nordsiden av E39 og vest for Vikan vil redusere området sin egnethet for oter (VU) ytterligere. Området sin viktigste funksjon for oter gikk tapt som følge av en masseutfylling for et par år siden, men det vurderes som sannsynlig at oter fortsatt benytter deler av det planlagte utbyggingsområdet tilknyttet næringssøk. Siden det ikke lenger ser ut til å være et hiområde her, så vil konsekvensene likevel måtte betegnes som begrensede. Det antas ikke at dette hytteområdet her vil påvirke det verdifulle hasselkratt nærmere Vikan. Derimot antas bygging av flere hytter i området å medføre generelt økt ferdsel i Langsetvågen og dermed mer forstyrrelser av sjøfugl og våtmarksfugl her, både hekkende arter og arter på fødesøk. De planlagte hyttene rett på nordsiden av E39 antas ikke å påvirke naturverdiene i området i merkbar grad. Litt økning i forstyrrelser av fuglelivet rundt Langsetvågen må likevel påregnes. Figur 4.1. Både stranda nedenfor Vikan, sjøen utenfor og holmene ute i Langset agen er av en viss verdi som leveområde for sjofugl. Uten at det ses særlig tydelig så står det er par tjeld på skjæret her, og det lå bl.a. siland og grågås i sjøen nær inntil under befaringen i mars 2012. Dette er ikke spesielt følsomme fuglearter, men også disse vil reagere negativt på mye menneskelig ferdsel og trenger områder der de stort sett kan få være i fred. Foto: Geir Gaarder M'Icfpgrg Utredrilg AS 0.-gnn SRS,C1Sr'.: \ H,ern es'ce:
13 6 Kilder Direktoratet for naturforvaltning 2007. Kartlegging av naturtyper. Verdisetting av biologisk mangfold. DN-håndbok 13, 2. utgave 2007: 1-258 + vedlegg. Direktoratet for naturforvaltning 2010. Naturbase dokumentasjon. Biologisk mangfold. Arealis-prosjektet. Internett: http:,,dnweb I 2.dirnat.noinhinnsvn, Gaarder, G. 2007. Verdifulle kulturlandskap i Tingvoll kommune. Miljøfaglig Utredning, rapport 2007:8. 71 s. + vedlegg Gaarder, G. 2009. Tilpassing av nøkkelbiotopar i skog til naturtypekartlegginga i Tingvo11 kommune. Miljøfaglig Utredning notat 2009:2. 164 s. Gaarder, G. & Folden, 0. 2011. Supplerende naturtypekartlegging i Tingvoll kommune. Miljøfaglig Utredning Rapport 2011:29: 1-19 + vedlegg. Gaarder, G., Hansen, M. & Lindblad, I. 1997. Nøkkelbiotoper i skog i Tingvoll kommune. Miljøfaglig utredning, rapport 1997: 6. 57 s. Gaarder, G. & Pommeresche, R. 2008. Biologiske undersøkelser innenfor planlagt utbyggingsområde på Einset, Tingvoll kommune. Miljøfaglig Utredning notat 2008-5. 15 s. Hagen, G. 2000. Kartlegging og verdisetting av naturtypar i Tingvoll kommune. Upubl. hovudfagsoppgåve ved NLH. 216 s. + vedlegg. Jordal, J. B. 2007. Supplering av Naturbase i Møre og Romsdal 2007, basert på eksisterende informasjon. Møre og Romsdal fylke, areal- og miljøvernavdelinga. Rapport 2007:02. 110 s. Kålås, J. A., Viken, Å., Henriksen, S. & Skjelseth, S. (red.) 2010. Norsk rødliste for arter 2010. Artsdatabanken, Norway. Statens vegvesen 2006. Håndbok 140. Konsekvensanalyser. 292 s. Figur 6.1. En eldre, enkel strandpromenade på sørsiden av Langsetvågen, fra noen av hyttene og østover mot Viken. Det har vært hytter i dette området i mange ti-år, men interessen for å bygge enda flere er ganske stor for tiden. Foto: Geir Gaarder Mljøf2glig Utredring AS 9S4 4,)4 C(:,X MVA H!errr esde: