Konkurranseutsetting

Konkurranseutsetting Rapport FASE 2 : Situasjonsbeskrivelse med markedsanalyse og kostnadsanalyse av institusjonstjenesten. 26. februar 2015

Elverum kommune Konkurranseutsetting: fase 2: Side 2 av 42

INNHOLD 1. OPPDRAGET OG GJENNOMFØRING I FASE 2... 5 2. SAMMENDRAG OG KONKLUSJON... 7 2.1 ENDREDE FORUTSETNINGER I FORHOLD TIL KOMMUNESTYRETS VEDTAK... 7 2.2 KOMMUNEN SOM TILBYDER... 7 2.3 MARKEDET FOR KONKURRANSEUTSETTING... 8 2.4 ANBEFALT ORGANISERING... 8 2.5 ANBEFALT VALG AV SYKEHJEM VED KONKURRANSEUTSETTING... 8 3. STATUS, UTFORDRINGER OG UTVIKLING I HELSE- OG OMSORGSTJENESTEN... 9 4. VIRKSOMHETENS EGENART... 11 4.1 RAMMER FOR VIRKSOMHETEN... 11 4.2 SENTRALKJØKKEN... 11 4.3 PLEIEFAKTOR... 12 4.4 SYKEFRAVÆR... 12 4.5 MOEN SYKEHJEM... 12 4.5.1 Generelt... 12 4.5.2 Beskrivelse av bygg beskaffenhet... 12 4.5.3 Utviklingssenter... 13 4.5.4 Beskrivelse av plasser og belegg.... 13 4.5.5 Bemanning... 13 4.5.6 Resultat kriterier 2013-2014... 14 4.6 SÆTRE ALDERS- OG SYKEHJEM... 14 4.6.1 Generelt... 14 4.6.2 Beskrivelse av bygg beskaffenhet... 14 4.6.3 Beskrivelser av plasser og belegg... 15 4.6.4 Bemanning... 15 4.6.5 Resultatkriterier... 15 4.7 JOTUNHAUGEN SYKEHJEM... 15 4.7.1 Generelt... 15 4.7.2 Beskrivelse av bygg beskaffenhet... 16 4.7.3 Beskrivelse av plasser og belegg.... 16 4.7.4 Bemanning... 16 4.7.5 Resultatkriterier... 17 4.8 LYNGHOLTET SYKEHJEM... 17 4.8.1 Generelt... 17 4.8.2 Beskrivelse av bygg beskaffenhet... 17 4.8.3 Beskrivelser av plasser og drift... 17 4.8.4 Bemanning... 18 4.8.5 Resultatkriterier... 18 5. PERSONALDATA, SAMLET FOR ALLE INSTITUSJONENE... 19 6. DAGENS KOSTNAD, INSTITUSJONSTJENESTEN... 20 7. KVALITET PÅ TJENESTEN... 22 7.1 KRAV TIL KVALITET I TJENESTEN... 22 7.2 KVALITETSSTANDARDER I ELVERUM KOMMUNE... 23 7.3 INTERNKONTROLL... 23 8. ORGANISERING... 24 8.1 DAGENS ORGANISERING... 24 Elverum kommune Konkurranseutsetting: fase 2: Side 3 av 42

8.2 SKILLE MELLOM BESTILLER OG UTFØRER... 25 8.3 ANBEFALT ORGANISERING... 26 9. MARKEDSANALYSE... 27 10. RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE... 28 11. PERSONALMESSIGE KONSEKVENSER VED KONKURRANSEUTSETTING... 28 11.1 GENERELT... 28 11.2 KRAV TIL OMSTILLINGSPROSESSEN, ANSATTES MEDVIRKNING OG INFORMASJON... 28 11.3 VIRKSOMHETSOVERDRAGELSE... 29 11.4 PENSJON... 30 11.4.1 Pensjonsordningene for offentlig ansatte... 30 11.4.2 Innskuddsordninger i privat sektor... 32 11.4.3 Forskjeller i ordningene... 33 11.4.4 Konsekvenser for de ansatte ved endring av pensjonsordning... 33 11.4.5 Konsekvenser for kommunen... 34 11.5 LØNNSFORHOLD... 34 12. ØKONOMISKE KONSEKVENSER VED KONKURRANSEUTSETTING... 35 12.1 ØKONOMISK POTENSIALE VED KONKURRANSEUTSETTING.... 35 12.2 TRANSAKSJONSKOSTNADER... 36 13. VURDERING AV EGNETHET FOR KONKURRANSEUTSETTING AV DE ULIKE SYKEHJEMMENE... 37 13.1 KONSEKVENSER VED KONKURRANSEUTSETTING AV JOTUNHAUGEN SYKEHJEM OG LYNGHOLTET SYKEHJEM SOM EN ENHET 38 13.2 KONSEKVENSER VED Å KONKURRANSEUTSETTE SÆTRE ALDERS- OG SYKEHJEM... 38 13.3 KONSEKVENSER VED Å KONKURRANSEUTSETTE MOEN SYKEHJEM... 39 14. FREMDRIFTSPLAN FOR FASE 3... 41 VEDLEGG... 42 Elverum kommune Konkurranseutsetting: fase 2: Side 4 av 42

1. Oppdraget og gjennomføring i fase 2 I kommunestyrets budsjettvedtak for økonomiplanen for 2012 2015, pkt 24, ble administrasjonen bedt om å se på mulige besparelser for Elverum kommune ved å benytte «beste praksis»,jamfør NHO-service sin rapport fra 2011. Administrasjonen leverte sak med utredning til kommunestyret som gjorde følgende vedtak i 2012: KS-104/12-15.11.2012 Vedtak: 1. Kommunestyret tar den korrigerte rapporten «Sammen for velferd i Elverum kommune» fra NHO-Service til orientering. 2. Kommunestyret tar rådmannens rapport «Vurdering av sammenlignbare kommuner basert på KOSTRA innenfor NHO rapportens virksomhetsområder» til orientering. 3. Kommunestyret gir rådmannen i oppdrag å gjennomføre prosessgjennomganger i organisasjonen etter den fremgangsmåte som er beskrevet i saksfremlegget og nærmere beskrevet i vedlagte rapport «Vurdering av sammenlignbare kommuner basert på KOSTRA innenfor NHO rapportens virksomhetsområder». 4. Kommunestyret ønsker å behandle forslag til områder for gjennomgang, og gjennom dette gi sin aksept på rammene for strukturelle grep som kan benyttes i gjennomgangen. 5. Kommunestyret ønsker å gjøre vedtak om gjennomføring hvor dette krever strukturelle grep og/eller vurdering av fortsatt egen tjenesteproduksjon eller konkurranseutsetting av tjenester. 6. Kommunestyret ber om at arbeidet med å iverksette tiltak gis høy prioritet. Kommunestyret ber rådmannen om å legge frem en konkret tidsplan for arbeidet med sikte på å oppnå effekter i løpet av inneværende økonomiplanperiode. En tverrfaglig arbeidsgruppe inklusive en hovedtillitsvalgt, ledet av Rådmannen, startet arbeidet med å gjennomgå området konkurranseutsetting. Arbeidsgruppa kom fram til at arbeidet med konkurranseutsetting måtte deles inn i flere faser: Fase 1: Utredning aktuelle tjenesteområder. Alle tjenester ble gjennomgått for å vurdere hvilke tjenester som kan konkurranseutsettes. Saken ble lagt fram for Kommunestyret 5.2.2014 Fase 2: Situasjonsbeskrivelse med markedsanalyse og kostnadsanalyse av institusjonstjenesten. Dette skal være et beslutningsgrunnlag inneholdende en situasjonsbeskrivelse (viktig som grunnlag for markedsanalysen), forslag til organisering, personalmessige konsekvenser og konsekvenser ved valg av de ulike sykehjem for konkurranseutsetting. Denne rapporten redegjør for arbeidet i fase 2. Fase 3: Gjennomføring. Inneholder planlegging (herunder utarbeidelse av konkurransegrunnlag, beskrivelse av kvalitet, vurdering), gjennomføring av anbudskonkurransen og oppfølging av leverandøren. Oslo kommune, som har lang erfaring fra konkurranseutsetting, har utarbeidet en egen «Veileder for prosess, informasjon og medvirkning ved konkurranseutsetting». Arbeidsgruppa har hentet mye informasjon fra denne veilederen, blant annet den anbefalte faseinndelingen. Utgangspunktet for oppdraget i fase 2, er kommunestyrevedtak av 5.02.2014: KS-005/14-05.02.2014 Vedtak: 1. Det gås videre til fase 2 inklusive ryddejobb vedr konkurranseutsetting. Elverum kommune Konkurranseutsetting: fase 2: Side 5 av 42

2. Det utarbeides et beslutningsgrunnlag for kommunestyret for å fatte vedtak om en skal konkurranseutsette sykehjem inklusive kjøkken. Oppdraget i Fase 2 i henhold til kommunestyrevedtaket, har betydd at organisasjonen har vært nødt til å tilegne seg mye ny kompetanse innen området konkurranseutsetting i offentlig sektor. Veilederen fra Oslo kommune har vært god støtte for arbeidsgruppa i fase 2. Oppdraget har vært å utarbeide et beslutningsgrunnlag, inneholdende en situasjonsbeskrivelse, forslag til organisering, personalmessige konsekvenser og konsekvenser ved valg av de ulike sykehjem for konkurranseutsetting. Utredningen inneholder også et forslag til en mulig fremdriftsplan for en eventuell fase 3. Det var derfor helt naturlig at arbeidsgruppa fra fase 1 fortsatte å jobbe med utredningen i fase 2. Arbeidsgruppas sammensetning har vært: Heidi Nordermoen, service- og IKT sjef, leder Aino K. Kristiansen, sektorsjef pleie, rehabilitering og omsorg Veronica Øien, hovedtillitsvalgt Utdanningsforbundet Trude Seland Nyberg, juridisk rådgiver Morgan Johansen, innkjøpsrådgiver Vibeke Vike, controller. Rådmannen som ledet gruppa i fase 1 er gått ut av arbeidsgruppa. Arbeidsgruppa for konkurranseutsetting er tatt inn i prosjektet «Kontinuerlig forbedring i Elverum kommune», og har i utredningsperioden rapportert til styringsgruppa som ledes av rådmannen. I tillegg har arbeidsgruppa støttet seg til: Informasjon og utredninger fra kommuner som har konkurranseutsatt sykehjemsdrift. Ulike forskningsrapporter se Litteraturliste. Aktuelle lover og forskrifter som regulerer konkurranseutsetting med noe juridisk bistand fra KS. Arbeidsgruppa har i møter med NHO service og mail utveksling fått tilgang til NHO s egne utredninger om konkurranseutsetting se Litteraturliste. Det er utført markedsundersøkelse og dialogmøte med 3 mulige leverandører. For å kunne gi svar på mulig innsparingspotensial ved en eventuell konkurranseutsetting, har Agenda Kaupang gjort en ekstern vurdering av enhetskostnader i sykehjemstjenesten. Kommunen ønsket svar på hva kommunen kan «spare» ved å sette bort driften av et eller flere sykehjem til private leverandører. Rapporten fra Agenda Kaupang, «Konkurranseutsetting sykehjem Forstudie» (datert 25.02.2015), er vedlegg til denne utredningen og en viktig del av beslutningsgrunnlaget i saken. Utredningen i Fase 2 har tatt ca. 1 år. Det har ikke vært avsatt spesielle ressurser i organisasjonen. Medlemmene i arbeidsgruppa har brukt den tid som har vært mulig sett i Elverum kommune Konkurranseutsetting: fase 2: Side 6 av 42

forhold til andre arbeidsoppgaver. En grov beregning av medgått tid til utredningen, viser at det er brukt ca. 330 dagsverk, det vil si ca. 1,4 årsverk. 2. Sammendrag og konklusjon Arbeidsgruppa har i fase 2 utredet mulighetene for å konkurranseutsette institusjonstjenesten inklusive kjøkken. Kommunestyret skal i sitt vedtak vurdere konkurranseutsetting som gir muligheter for billigere drift med like god eller bedre kvalitet. Dersom kommunestyret vedtar å konkurranseutsette deler av sykehjemsdriften, bør kommunestyret ta stilling til, og/eller gi føringer i sitt vedtak om følgende: Vekting pris/kvalitet. I konkurransegrunnlaget skal kommunen beskrive objektivt og presist hvilke egenskaper som skal vurderes når de ulike tilbudene skal sammenlignes, og kommunen skal velge det mest fordelaktige tilbudet. Dette kalles tildelingskriterier, som i følge markedet oftest er pris og kvalitet når det gjelder sykehjemsdrift. Kommunestyret kan bestemme hvilken vektingsmodell som skal brukes ved en konkurranseutsetting. Den mest vanlige vektingsmodellen som brukes i markedet er at pris vektes 40% og kvalitet vektes 60%. Spesielle prinsipper som er viktige å få frem i konkurransegrunnlaget og kontrakten, f.eks. krav til bruk av lærlinger, krav til deltagelse i utviklingsarbeid sammen med kommunen, eller lignende. Ved konkurranseutsetting av sykehjemsdriften til private firmaer, mister de ansatte retten til offentlig AFP(avtalefestet pensjon), med unntak av offentlig godkjente sykepleiere som har lovfestet pensjonsordning uavhengig av om arbeidsgiver er privat eller offentlig. Samtidig gjelder det relativt strenge kvalifikasjonskrav for privat AFP. En konsekvens av dette vil være at ansatte som er over 55 år når virksomhetsoverdragelsen skjer, ikke vil få rett til AFP. Det bør derfor vurderes om kommunen skal forhandle med arbeidstakerorganisasjonene for å kompensere for tap av AFP-muligheten. 2.1 Endrede forutsetninger i forhold til Kommunestyrets vedtak Elverum kommune har inngått rammeavtale med Åmot kommune om levering av mat til institusjoner og hjemmeboende i kommunen. Rammeavtale gjelder for 2 år med ytterligere opsjon på 2 år. Det er derfor ikke anledning til å konkurranseutsette kjøkkendriften i denne avtaleperioden. 2.2 Kommunen som tilbyder I utredningen i Fase 1, forutsatte arbeidsgruppa; «at kommunen selv skal inngi tilbud i alle konkurranser der kommunen velger å konkurranseutsette driftsoppgaver og tjenestevirksomhet, unntak fra denne regelen skal begrunnes.» Arbeidsgruppa har gjennom arbeidet i fase 2, og i møter med NHO service og Agenda Kaupang, kommet frem til at kommunen selv ikke bør være med i anbudskonkurransen. Begrunnelsen er: Erfaringen fra andre kommuner og tilsvarende prosesser er at alternativer hvor kommunen selv skal inngi tilbud er kompliserte og fordyrende, på grunn av kravet til klart skille mellom myndighetsrollen og utførerrollen. Elverum kommune Konkurranseutsetting: fase 2: Side 7 av 42

Kommunen er bundet av lover og avtaleverk som klart viser at driftskostnadene i kommunen vil være høyere enn for de private selskapene som leverer anbud. De største forskjellene er pensjonskostnadene. Det antas at kommunen ikke vil kunne gi tilbud som er vesentlig lavere enn dagens kostnadsnivå, gitt dagens struktur. Skal kommunen kunne drifte sykehjemmene med en betydelig lavere kostnad, må struktur og størrelse på sykehjemmene endres. Dersom kommunen kunne tilby tjenester på samme nivå som private ville det ikke vært aktuelt å konkurranseutsette tjenesten. 2.3 Markedet for konkurranseutsetting Markedsundersøkelsen viser at det er grunnlag for konkurranseutsetting av sykehjemsdrift i Elverum kommune. Størrelsen på konkurranseutsatte enheter må minimum være 40 sykehjemsplasser totalt. Jo større enheten er desto mer interessant er det for private aktører å inngi tilbud. 2.4 Anbefalt organisering Konkurranseutsetting av sykehjemsdriften forutsetter en bestiller utfører organisering som har nødvendig myndighet, kompetanse og bemanning, slik at bestillerkontoret kan være en sterk motpart til profesjonelle, private utførere. Bestillerkontoret må ta ansvaret for bestilling av tjenester, kvalitetskontroll av leveransen og månedlig oppgjør. Kommunen har pr i dag et tjenestekontor som utfører mange av de myndighetsoppgavene et bestillerkontor må ta ansvar for. Det er derfor naturlig å bygge videre på tjenestekontoret og videreutvikle dette til et bestillerkontor. For å sikre et klart skille mellom bestiller utførere, anbefaler arbeidsgruppa å endre organisasjonstilknytningen slik at bestillerkontoret legges i stab under rådmannen. Det blir nødvendig å sikre at bestillerkontoret har riktig fagkompetanse. Forøvrig bør kommunens juridiske- og innkjøpsfaglige miljø styrkes for å sikre god kvalitet i hele anskaffelsesprosessen. 2.5 Anbefalt valg av sykehjem ved konkurranseutsetting Etter en helhetlig vurdering av sykehjemmene, anbefaler arbeidsgruppa å konkurranseutsette Jotunhaugen sykehjem og Lyngholtet sykehjem, dersom vedtak om konkurranseutsetting fattes. Markedet har signalisert at disse to sykehjemmene kan driftes samlet for å oppnå minimum 40 plasser. Innsparingspotensialet vil ligge i størrelsesorden 12-15 millioner kroner. Sykehjemme blir i liten grad berørt av strategiske planer for utvikling av sykehjemstjenesten i kommunen. Elverum kommune Konkurranseutsetting: fase 2: Side 8 av 42

Hvor vidt rehabiliteringsavdelingen ved Jotunhaugen sykehjem (8 plasser), skal omfattes av en eventuell konkurranseutsetting, bør vurderes nærmere da denne enheten er planlagt flyttet til helsehuset i 2017. I denne utredningen forutsetter arbeidsgruppa at antall institusjonsplasser ikke skal økes, slik at rehabiliteringsplassene ikke vil bli benyttet til sykehjemsplasser. 3. Status, utfordringer og utvikling i helse- og omsorgstjenesten Elverum kommune har en noe institusjonstung profil. Faglig anbefales det å vri tjenestene mot en mer hjemmebasert profil. Det vil være vanskelig å redusere andel institusjonsplasser uten å styrke hjemmebaserte tjenester, og spesielt heldøgnsbemannede omsorgsboliger. Det er behov for å øke andel korttidsplasser og rette større innsats mot forebyggende tjenester til eldre gjennom innsatsteam og hverdagsrehabililtering. Figur: Netto driftsutgifter per korrigerte innbygger i pleie- og omsorgs tjenester. Kilde: Kostrastatistikk bearbeidet av Agnda Kaupang Denne oversikten er hentet fra Agenda Kaupangs rapport: Analyse av kommunens ressursbruk sammenlignet med andre kommuner (datert 21. august 2014), utarbeidet som en del av kommunens prosjekt: «Kontinuerlig forbedring i Elverum kommune». Rapporten dokumenterer at kommunen prioriterer institusjonstjenesten høyt. Videre viser denne oversikten at hjemmetjenesten er nedprioritert og at kommunen bruker nest minst ressurser i sammenligning med andre kommuner. Elverum kommune Konkurranseutsetting: fase 2: Side 9 av 42

Personer Befolkningsutvikling i eldre årsklasser 2015-2030 4000 3500 3000 2500 2000 1500 1000 500 0 2015 2020 2025 2030 2035 2040 67-79 år 2275 2715 3026 3016 3237 3604 80-89 år 840 817 978 1343 1513 1567 over 90 år 214 204 188 203 269 392 Figur : Befolkningsframskriving eldre aldersgrupper, SSB middels vekst Figuren over viser prognosen for antall eldre i Elverum fordelt på aldersgrupper fram til 2040. Aldersgruppa 67-79 år har en jevn vekst frem til 2025. Prognosene tilsier en liten reduksjon fra 2025 til 2030, og en økning igjen fra 2035. Aldersgruppa 80-89 år har en jevn nedgang frem mot 2020, men vil etter 2020 få en vesentlig økning. Dette skal medføre mindre press på institusjonsplasser i de første årene som kommer. Aldersgruppa over 90 år vil være relativt konstant frem mot 2020. Antall over 90 år vil ha en svak nedgang mellom 2020 og 2025, og i 2030 vil det igjen være på samme nivå som i dag. Vi ser at det vil være en økning i denne gruppen etter 2030. For å møte denne utviklingen, er det vedtatt følgende utbyggingsprosjekter i vedtatt handlings- og økonomiplan for 2015-2018: 24 omsorgsboliger med heldøgnsbemanning tilpasset personer med demenssykdom, og 16 ordinære omsorgsboliger i samme bygg. Disse er planlagt bygget på samme tomt som Jotunhaugen sykehjem og omsorgsbolig i 2016. 24 omsorgsboliger tilknyttet Moen sykehjem når avdeling 3 og 4 flyttes til Helsehuset i 2017. Elverum helsehus planlegges med 72 korttidsplasser fordelt på tre sengeposter. Disse plassene vil være for interkommunal øyeblikkelig hjelp, utskrivningsklare pasienter, lindrende behandling, rehabilitering og andre kommunale korttidsplasser. Avdeling 3 og 4 fra Moen sykehjem, og 8 plasser for rehabilitering relokaliseres fra Jotunhaugen rehabilitering inn i helsehuset. Elverum kommune Konkurranseutsetting: fase 2: Side 10 av 42

4. Virksomhetens egenart Sykehjemsdriften i Elverum kommune er organisert i egne enheter i sektor for pleie, rehabilitering og omsorg. 4.1 Rammer for virksomheten Kommunens helse- og omsorgstjenester ytes med hjemmel i Lov om helse- og omsorgstjenester. Kommunen plikter å oppfylle kravene i forskrift om en verdig eldreomsorg, kvalitetsforskriften, og forskrift om habilitering og rehabilitering. Tjenestetilbudet skal være i overensstemmelse med lokale og nasjonale målsettinger, visjoner og faglige veiledere. 4.2 Sentralkjøkken I vedtaket fra kommunestyret heter det at utredning skal gjøres for institusjonstjenesten inkludert kjøkken. Høsten 2014 deltok Elverum kommune i anbudsprosessen om å levere mat til Åmot kommune. Elverum kommune vant konkurransen og har inngått rammeavtale med Åmot kommune for to år med opsjon for ytterligere to år. Elverum kommune kan i denne perioden ikke konkurranseutsette kjøkkendriften. For å tilfredsstille krav til kvalitet og dokumentasjon av kostnader i kommunal matproduksjon, har sentralkjøkkenet anskaffet et nytt registreringssystem. Dette skal Elverum kommune Konkurranseutsetting: fase 2: Side 11 av 42

forenkle bestillingsrutinene, bedre planlegging av matproduksjon, samt gi bedre oversikt over de ulike kostnadselementene i produksjonen. I tillegg vil dette systemet kunne gi en oversikt over alle råvarer med næringsinnhold for måling av kvalitet på mat levert til institusjoner og hjemmeboende. Sentralkjøkkenet får også kontroll over forbruket som vil minimere risikoen for svinn. I tillegg kan sentralkjøkkenet planlegge en rasjonell produksjonsprosess tilpasset bemanningsplanen. 4.3 Pleiefaktor Pleiefaktor er et begrep som benyttes for å vise antall årsverk knyttet direkte til helse- og omsorgstjenesten på sykehjemmet fordelt på antall institusjonsplasser. For å kunne sammenligne ressursbruk pr plass på de ulike sykehjemmene må pleiefaktor vektes i forhold til pleietyngden på den enkelte institusjonsplass. (eks: langtids somatisk plass har vekt 1, korttidsplass har vekt 1,1, aldershjemsplass 0,75) 4.4 Sykefravær Sykefravær, fordelt på korttids- og langtidsfravær, er valgt som et av resultatkriteriene pr sykehjem. Fraværstallene er hentet fra ressursstyringssystemet GAT og viser totalt fravær inklusiv fravær i helger, hellig- og høytidsdager. Offentlig statistikk, som brukes ved tertialrapportering og i årsmeldingen vil vise noe lavere fravær, fordi denne statistikken ikke teller fravær på disse dagene. 4.5 Moen sykehjem 4.5.1 Generelt Adresse: Korsbakkveien 2, 2408 Elverum Moen sykehjem ligger sentralt i Elverum. Elverum kommunale sentralkjøkken er organisert under enhetsleder Moen og Sætre sykehjem. Moen sykehjem består av 4 avdelingene med totalt 100 plasser. Tilleggsfunksjoner: Frisør og fotpleie er tilgjengelig, men driftes av Møteplassen Kjøkken: Det er postkjøkken knyttet til hver avdeling. Renhold: Renhold er organisert i kommunens eiendomsstab. Vaskeri: Ansatt tøy, sengeklær og håndklær blir vasket ved Tekstilvask innlandet på Biri Pasienttøy blir vasket ved et privat vaskeri i Elverum Det er også kantine ved sykehjemmet som driftes av sentralkjøkkenet. 4.5.2 Beskrivelse av bygg beskaffenhet Sykehjemmet er bygd i to etapper. Første del ble bygget i 1977, og andre del i 1995. Institusjonen har 93 rom, hvorav 7 er tosengsrom. To tosengsrom ligger i ordinær langtidsavdeling og fem tosengsrom ligger i korttidsavdeling. Det er dusj og toalett på gangen i annen etasje i bygget som er fra 1977. I første etasje fra 1977 og påbygget fra 1995 har alle pasientrom eget dusj og toalett. I første etasje finnes resepsjon, administrasjon og kantine. Elverum kommune Konkurranseutsetting: fase 2: Side 12 av 42

4.5.3 Utviklingssenter Moen sykehjem har siden 2007, sammen med Stange og Ottestad sykehjem, vært utviklingssenter for sykehjem i Hedmark. Helsedirektoratet har vedtatt at det skal være et utviklingssenter i hvert fylke. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) er en nasjonal satsing som skal bidra til gode pleie- og omsorgstjenester i kommunene. Satsingen er tilskuddsfinanisert av Helsedirektoratet. Visjon for satsingen er Utvikling gjennom kunnskap. Hovedmål: Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester er pådriver for kunnskap og kvalitet i sykehjem og hjemmetjenester i fylket. Delmål: Pådriver for fag- og tjenesteutvikling innen lokalt og nasjonale definerte satsingsområder Pådriver for videreutvikling av praksistilbudet til elever, lærlinger og studenter Pådriver for kompetanseutvikling hos ansatte Tilrettelegger for forskning og utvikling i helse- og omsorgstjenesten. Hensikten med satsingen Å stimulere til forpliktende samarbeid på tvers av utdanningsinstitusjoner, kommune, fylkesmann og stat. Å understøtte gode lokale initiativ til kvalitetsforbedring ved å gi økonomisk tilskudd til utvalgte kommunale enheter i hvert fylke. Å stimulere til erfaringsutveksling og kunnskapsdeling på tvers av kommunene i fylket og nasjonalt. 4.5.4 Beskrivelse av plasser og belegg. Plasser Sykehjemmet har 100 døgnplasser fordelt på 67 ordinære langtidsplasser, 25 korttidsplasser, 1 palliativ plass og 7 skjermede plasser. Sykehjemmet har i tillegg et dagsenter med 14 plasser. 9 plasser på ordinært dagsenter og 4 plasser på dagsenter for pasienter med diagnosen demens. Belegg Gjennomsnittlig belegg ordinær langtids i 2013 : 99,9 % Gjennomsnittlig belegg skjermet langtids i 2013: 99, 64% Gjennomsnittlig belegg ordinær langtids i 2014: 96,96 % (tom 310814) Gjennomsnittlig belegg skjermet langtids i 2014: 100 % (tom 310814) 4.5.5 Bemanning Avdeling 1: Avdelingen har 24 plasser herav 7 plasser for pasienter med diagnosen dement. Pleiefaktor er 0,93 inkl. nattvakt. Avdeling 2: Avdelingen har 26 plasser i ordinær sykehjemsavdeling. Pleiefaktor er 0,78 inkl. nattvakt. Avdeling 3: Elverum kommune Konkurranseutsetting: fase 2: Side 13 av 42

Avdelingen har 24 korttidsplasser inkl. 1 palliativ 1 plass. Pleiefaktor 1,02 inkl. nattvakt og assistent. Avdeling 4: Avdelingen har 26 plasser i ordinær sykehjemsavdeling. Pleiefaktor er 0,93 inkl. nattvakt og assistent. 4.5.6 Resultatkriterier 2013-2014 Moen sykehjem 2014 2013 Sykefravær 11,67% 12,56 % - korttid 4,5% 4,57% -langtids 7,17 % 7,99 % Medarbeiderundersøkelsen 4,4 4,6 Medarbeiderundersøkelsen måles på en skala fra 1 6, der 6 er høyeste. Gjennomsnittlig tilfredshet er målt. 4.6 Sætre alders- og sykehjem 4.6.1 Generelt Adresse: Sørskogbygdvegen 240, 2410 Hernes Alders- og sykehjemmet ligger i Sørskogbygda, ca. 12 km øst for Elverum sentrum. Tilleggsfunksjoner: Frisør og fotpleie er tilgjengelig en dag annenhver uke, men driftes av Møteplassen. Kjøkken: Det er mottakskjøkken/ postkjøkken knyttet til hver avdeling Renhold: Renhold er organisert i kommunens eiendomsstab. Vaskeri: Arbeidsantrekk, sengeklær og håndklær blir vasket på Tekstilvask Innlandet på Biri. Pasienttøy blir vasket på et privat vaskeri i Elverum. Alders- og sykehjemmet har ikke kantine i drift. 4.6.2 Beskrivelse av bygg beskaffenhet Alders- og sykehjemmet har 40 rom hvorav 2 enerom deler bad og toalett (opprinnelig tenkt som en leilighet for ektepar). Alle andre rom har eget bad og toalett. 30 rom ligger i aldersavdelingen og 10 rom ligger i sykehjemsavdelingen. De 30 rommene som ligger i aldersavdelingen er fordelt på to etasjer, med 16 rom i 2. etg. og 14 i 1. etg. Hver avdeling har kun en stue/spiserom. Aldershjemsavdelingene egner seg ikke optimalt for sykehjemspasienter, da avdelingen har lang korridor, og små felles arealer. Det kan være vanskelig å få personløfter fra soverom til bad på pasientrommene. Det ble tatt i bruk som «gamlehjem/pleiehjem» i 1926. I 1984 ble det nytt bygg for Sætre. Bygningen fikk 30 enerom med egne bad. Nytt sykehjem ble åpnet i 2008 med ti nye plasser. I første etasje i sykehjemsavdelingen finnes resepsjon og administrasjon 1 palliativ plass - øremerket plass for alvorlig syke og døende pasienter Elverum kommune Konkurranseutsetting: fase 2: Side 14 av 42

4.6.3 Beskrivelser av plasser og belegg Drift Aldershjemmet har 30 langtidsplasser, fordelt på to etasjer. Sykehjemmet har 10 langtidsplasser i 1. etg. Alders- og sykehjemmet har i tillegg et dagsenter med 4 plasser for hjemmeboende. Belegg Gjennomsnittlig belegg ordinær langtids, aldersavdelingen i 2013: 105,94 % (skyldes overbelegg på bad). Gjennomsnittlig belegg ordinær langtids, sykehjemmet i 2013 : 99,64 %. Gjennomsnittlig belegg ordinær langtids, aldersavdelingen pr. 31.08 2014: 101,78 % (skyldes overbelegg på bad). Gjennomsnittlig belegg ordinær langtids, sykehjemsavdelingen pr. 31.08 2014: 95,66 %. 4.6.4 Bemanning Aldershjemsavdeling: Avdelingen har en blanding av ordinære aldershjemsplasser og sykehjemsplasser. Pleiefaktor er 0.64 inkl. assistent og nattvakt. Sykehjemsavdeling: Avdelingen har 10 plasser i ordinær sykehjemsavdeling. Pleiefaktor er 1,15 inkl. assistent og nattvakt. 4.6.5 Resultatkriterier Sætre alders- og sykehjem 2014 2013 Sykefravær 10,62% 14,77 % - korttid 4,06% 4,51% -langtids 6,56 % 10,26 % Medarbeiderundersøkelse 4,5 4 Medarbeiderundersøkelsen måles på en skala fra 1 6, der 6 er høyeste. Gjennomsnittlig tilfredshet er målt. 4.7 Jotunhaugen sykehjem 4.7.1 Generelt Adresse: Dammen vegen 27, 2409 Elverum Jotunhaugen sykehjem og rehabilitering ligger sentralt i Elverum. Sykehjemmet har langtidspasienter fordelt på 3 grupper. 8 skjermede plasser for mennesker med alvorlige demenssykdommer, uten alvorlige atferdsavvik. De to andre gruppene er ordinære somatiske langtidsplasser. Rehabiliteringsavdelingen er et døgntilbud som gis i stedet for hjemmebehandling når pasienten har behov for mer ressurser enn det som er naturlig å gi i hjemmet. Tilbudet Elverum kommune Konkurranseutsetting: fase 2: Side 15 av 42

gjelder der det er behov for intensiv funksjonstrening og der hjemmet ikke er en egnet arena for rehabilitering. Tilleggsfunksjoner: Frisør og fotpleie er tilgjengelig og driftes av Møteplassen Kjøkken: Det er postkjøkken knyttet til hver avdeling. Renhold: Renhold er organisert i kommunens eiendomsstab. Vaskeri: Ansatt tøy, sengeklær og håndklær blir vasket ved Tekstilvask innlandet på Biri Pasienttøy blir vasket ved et privat vaskeri i Elverum Institusjonen har ikke kantine i drift. 4.7.2 Beskrivelse av bygg beskaffenhet Sykehjemmet er bygget i to etapper. Første del ble etablert på 1960 tallet, andre del i 2008. Den gamle delen ble rehabilitert i forbindelse med andre byggetrinn. Institusjonen har 32 enerom. Alle rom har egen dusj og toalett. Rommene er fordelt på 4 adskilte grupper, to i hver etasje atskilt med trapperom og gangbru. Administrasjon, resepsjon og aktivitetsrom er samlokalisert i første etasje. Det er i tillegg en stor fellesstue i sykehjemmets underetasje. 4.7.3 Beskrivelse av plasser og belegg. Plasser Avdeling 1 har 24 døgnplasser; 16 ordinære somatiske langtidsplasser og 8 skjermede plasser. Avdeling 2 har 8 døgnplasser for rehabilitering. Tilbudet er rettet mot kommunens innbyggere over 18 år Belegg Gjennomsnittlig belegg ordinær langtids i 2013 : 99,1 %. Gjennomsnittlig belegg skjermet langtids i 2013: 99,6 %. Gjennomsnittlig belegg korttid rehabilitering 2013: 98,9 %. Gjennomsnittlig belegg ordinær langtids i 2014: 99,3 % (tom 22.09.2014). Gjennomsnittlig belegg skjermet langtids i 2014: 99,8 % (tom 22.09.2014). Gjennomsnittlig belegg korttid rehabilitering i 2014: 97,9 % (tom. 22.09.2014). 4.7.4 Bemanning Nattevaktene betjener 32 plasser fordelt på hele Jotunhaugen sykehjem og rehabilitering. Avdeling 1: Avdelingen består av 24 plasser, hvorav 8 er for pasienter med diagnose demens. Pleiefaktoren inkl. natt er 0,97 Avdeling 2: Avdelingen består av 8 plasser til rehabilitering. Pleiefaktor inkl. natt er 1.09. Elverum kommune Konkurranseutsetting: fase 2: Side 16 av 42

4.7.5 Resultatkriterier Jotunhaugen sykehjem og rehabilitering 2014 2013 Sykefravær 13,04 % 16,45 % - korttid 3,66 % 3,92 % -langtids 9,38 % 12,53 % Medarbeiderundersøkelsen 4,4 4,2 Medarbeiderundersøkelsen måles på en skala fra 1 6, der 6 er høyeste. Gjennomsnittlig tilfredshet er målt. 4.8 Lyngholtet sykehjem 4.8.1 Generelt Adresse: Ole K. Løkens veg 2, 2406 Elverum Sykehjemmet ligger 2,5 km sør for Elverum sentrum. Tilleggsfunksjoner: Kjøkken: Det er postkjøkken knyttet til hver avdeling Renhold: Renhold er organisert i kommunens eiendomsstab. Vaskeri: Arbeidstøy, sengeklær og håndklær blir vasket på Tekstilvask innlandet på Biri. Pasienttøy blir vasket på et privat vaskeri i Elverum. Sykehjemmet har ikke kantine i drift. 4.8.2 Beskrivelse av bygg beskaffenhet Institusjonen ble bygget og tatt i bruk i 2004. Sykehjemmet består av 24 plasser fordelt på tre avdelinger. Alle avdelinger ligger på bakkeplan. Administrasjonen med kontorer og møterom ligger i separat fløy. Bygget er tilrettelagt for personer med demens. Alle rom er enerom og har eget bad og toalett. Det er etablert et stort uteområde med sansehage for sykehjemmets beboere. 4.8.3 Beskrivelser av plasser og drift Plasser Sykehjemmet har 24 døgnplasser tilrettelagt for personer med demens. Drift Sykehjemmet er organisert i to avdelinger, med totalt tre grupper av 8 plasser. Avdeling 1 består av to grupper a 8 plasser, hvorav gruppe B har 8 tilrettelagte plasser for personer med alvorlige demenssykdommer med store atferdsavvik, og gruppe C har 8 tilrettelagte plasser for personer med alvorlige demenssykdommer med noe atferdsavvik. Avdeling 2 består av 8 tilrettelagte plasser for personer med alvorlige demenssykdommer med betydelige atferdsavvik. Nattevaktene er organisert under avdeling 2. Belegg Gjennomsnittlig belegg forsterket skjermet langtids i 2013: 99, 9 %. Elverum kommune Konkurranseutsetting: fase 2: Side 17 av 42

Gjennomsnittlig belegg forsterket skjermet langtids i 2014: 99,8 % (tom 22.09.2014). Gjennomsnittlig belegg korttid forsterket skjermet i 2014: 97,5 % (t.o.m. 22.09.2014). 4.8.4 Bemanning Avdeling 1: Avdelingen består av 16 plasser for pasienter med demensdiagnose med moderate til store atferdsavvik. Pleiefaktor inkl. natt er 1,15. Avdeling 2: Avdelingen består av 8 plasser for pasienter med demensdiagnose med store atferdsavvik. Pleiefaktor inkl. natt er 1,56. 4.8.5 Resultatkriterier Lyngholtet sykehjem 2014 2013 Sykefravær 16,97% 21,54 % - korttid 6,08% 6,47% -langtids 10,88 % 15,06 % Medarbeiderundersøkelse 4 4,2 Medarbeiderundersøkelsen måles på en skala fra 1 6, der 6 er høyeste. Gjennomsnittlig tilfredshet er målt. Elverum kommune Konkurranseutsetting: fase 2: Side 18 av 42

5. Personaldata, samlet for alle institusjonene Tabellen under viser en oversikt over ressurser, type ressurser samt fravær per institusjon for 2013. Stillingshjemler Herav sykepleiere (inkl spes. sykepleier) Herav hjelpepleiere (inkl helsefagarbeider og omsorgsarbeider) Herav andre helsefaglige Øvrige ansatte Heltid totalt Spesialsykepleier Spesialhjelpepleier Sykefravær Institusjon antall årsverk antall årsverk antall årsverk antall årsverk antall årsverk antall årsverk antall årsverk antall årsverk prosent Moen avd 1 48 24,43 12 9,3 36 15,13 5 5 4 4 3 2,39 12,79 % Moen avd 2 37 20,35 10 6,8 21 12,0522 6 1,4982 4 4 2 2 2 1,3716 14,84 % Moen avd 3 41 25,62 19 14,08 13 9,56 1 1 7 1 7 4 3,67 4 3,1 10,90 % Moen avd 4 42 25,76 13 11,43 19 12,37 1 0,75 8 1,2 7 7 14,16 % Moen avd dagaktivitet 5 4,25 5 4,25 1 1 0,76 % Moen fellestj 19 13,05 2 2 17 11,05 6 6 1 1 9,38 % Moen kjøkken 15 12,5 15 12,5 8 8 14,16 % Sætre aldersavd 33 18,9 8 7 11 7,57 1 1 13 3,36 4 4 2 2 15,40 % Sætre sykehjem 24 15,41 9 7,22 10 6,2 5 1,99 4 4 1 0,8 11,90 % Jotunhaugen gr 1 13 6,5 4 2,55 7 3,69 1 0,13 1 0,13 2 2 2 1,81 17,80 % Jotunhaugen gr 2 13 6,6 5 3,35 6 2,98 2 0,26 1 1 1 0,85 1 0,74 17,80 % jotunhaugen natt 7 4,64 4 2,82 3 1,82 1 1 1 0,61 1 0,61 17,80 % jotunhaugen skjermet 15 7,26 5 4,35 6 2,36 3 0,39 3 3 17,80 % jotunhaugen rehab 20 16,8 6 5,62 6 3,17 8 8 12 12 3 2,29 3 2,1 11,00 % Lyngholtet 61 33,03 18 12,42 36 17,52 2 0,34 5 0,75 6 6 3 1,7 4 2,78 21,54 % For Jotunhaugen sykehjem er det ikke målt eget fravær per avdeling, med unntak av rehabiliteringsavdelingen. Sykefraværsprosenten som gjengis er derfor snittet for Jotunhaugen sykehjem med unntak av rehabiliteringsavdelingen. Fraværsprosenten som vises i denne rapporten er hentet ut fra ressursstyringssystemet GAT og viser totalt fravær inklusive helger, hellig- og høytidsdager. Det vil derfor kunne være avvik mellom dette og offentlige statistikker (hvor helg og helligdager ikke telles) som er utgitt tidligere.

6. Dagens kostnad, institusjonstjenesten Dagens kostnad pr vektet plass, er utarbeidet av Agenda Kaupang i samarbeid med arbeidsgruppa. Alle beregninger av enhetskostnadene er gjennomgått, spesifisert og presentert i detalj i rapporten fra Agenda Kaupang, som er en del av denne utredningen (se eget vedlegg). En utfordring når det gjelder å sammenligne utgifter ved sykehjem er at sykehjemsplasser ikke er homogene produkt. Utgifter knyttet til institusjon er i stor grad avhengig av blant annet hvilken type institusjonsplass det er. Dette henger sammen med blant annet pleietyngde og ressursbruk knyttet til de ulike plassene. Dette gjør det utfordrende å sammenligne kostnadseffektiviteten både på tvers av sykehjem og utviklingen over tid for enkeltsykehjem. Når vi skal sammenligne kostnad per plass innad i kommunen er det derfor viktig å se på en vektet kostnad. Her er det benyttet vektingsmodellen som er utviklet i Oslo kommune. Plassene deles inn i 9 typer. Langtids somatisk har vekt 1. Andre typer plasser er demens langtids og ulike typer korttidsplasser (rehabilitering, avlastning). Disse har høyere vekt, fordi bemanningen pr. plass er større. Det er viktig å legge merke til at denne vektingsmodellen er en felles modell for alle kommuner. Det betyr at særskilte forhold i Elverum kan ha innvirkning på kostnadsnivået uten at dette blir justert for i vektingsmodellen. Utgifter per vektet plass bør derfor ikke tolkes som et eksakt beløp, men som kostnadsnivå. Korrigert for pleietyngde blir det i gjennomsnitt 211 standardiserte plasser. Antall plasser og vekter framgår av tabellen under. Forsterket psykisk helse/ adferd Forsterket lindrende behandling Plasser snitt.2013 vektet Ord. somatisk Kort-tid inkl ØH, trygghet, overgang Skjermet demens Re-hab. Avlastn. eldre Forsterket annet Aldershjem SUM Lyngholtet 0 0 18,88 0 0 0 0 13,6 0 32 Jotunhaugen 16 0 9,44 9,92 0 0 0 0 0 35 Sætre 25 0 0 0 0 0 0 0 11,25 36 Moen 72 25,3 8,26 0 0 0 1,7 0 0 107 Syke/aldershjem 113 25 37 10 0 0 2 14 11 211 Vekt 1 1,1 1,18 1,24 1,35 1,1 1,7 1,7 0,75 Tabell: Antall plasser og vekting pr plass. Enhetskostnader pr sykehjemsplass i kommunen kostet i gjennomsnitt 900.000 kroner i 2013. Enhetskostnader pr plass varierer fra ca. 820.000 kroner på Moen sykehjem til ca. 1,05 mill kroner ved Jotunhaugen sykehjem. Tallene er fordelt på direkte pleiekostnader, administrasjon og felleskostnader, drift og vedlikehold av bygg. Kapitalkostnader (renter og avskrivninger) er ikke tatt med i denne oversikten.

Aksetittel Kostnad per vektet plass på sykehjem i Elverum uten kapitalkostnader 2013 1 200 000 1 000 000 800 000 600 000 400 000 200 000 - Lyngholtet Jotunhaugen Sætre Moen Elverum snitt DV 44 811 72 032 87 037 56 891 62 739 Adm+F 25 998 31 841 38 824 32 803 32 629 Pleie 894 516 951 731 795 689 732 846 805 091 Figur: Enhetspriser sykehjem i Elverum 2013 Kilde: Agnda Kaupang rapport datert 25.2.2015 Det er ikke et mål i seg selv at sykehjem skal drives ved bruk av minst mulig ressurser. Dette fordi en tilfredsstillende kvalitet er helt sentral for omsorgstjenester, og lavere kostnader vil i siste instans måtte slå ut i lavere kvalitet. Det viktige er at ressursene utnyttes effektivt. Sykehjem som produserer tjenester av lav kvalitet og derfor benytter lite ressurser vil kunne fremstå som mer kostnadseffektive enn de faktisk er dersom vi utelukkende fokuserer på utgifter. En må også huske på at det for enkelte sykehjem kan være eksogene faktorer som påvirker utgiften knyttet til driften. 2 2 Med eksogene faktorer menes noe som innvirker på den potensielle kostnadseffektiviteten, men som ikke kan påvirkes av de ansatte eller ledelsen. Et eksempel er hvor effektive lokalene er for sykehjemsdrift. Dette er i motsetning til endogene faktorer som har innvirkning på kostnadseffektiviteten og som kan endres av drifteren. Elverum kommune Konkurranseutsetting: fase 2: Side 21 av 42

7. Kvalitet på tjenesten Kvalitet i helse og omsorgstjenester kan beskrives på flere måter. I dette kapittelet er det kort beskrevet hvilke retningslinjer Elverum kommune forholder seg til i dag, og hvordan dette følges opp. Det er per dags dato ikke utarbeidet egne objektive indikatorer for kvalitet i tjenesten. Dette vil være nødvendig ved en konkurranseutsetting for å kunne måle kvalitet opp mot kontrakt. KS s FoU prosjekt nr. 144030 (november 2014) Kartlegging og bruk av objektive kvalitetsindikatorer i norske kommuner, sier at kommunene i Norge i liten grad har tatt i bruk indikatorer for målinger av objektiv kvalitet i helse- og omsorgstjenestene utover indikatorer i KOSTRA. Samme rapport konkluderer med at det er et stort behov for utvikling av flere relevante objektive kvalitetsindikatorer innenfor helse- og omsorgstjenestene. Det pågår et stort arbeid på kvalitetsforbedring innen helse- og omsorgstjenesten nasjonalt, et eksempel er pasientsikkerhetsprogrammet. Det vil være et stort behov for at disse initiativene samordnes. Både direktoratet og KS har satt i gang prosesser for forbedring og utvikling av nye kvalitetsindikatorer. 7.1 Krav til kvalitet i tjenesten Kommunen har plikt til å tilby og yte forsvarlig helse- og omsorgstjenester, jf. Helse- og omsorgstjenestelovens 4-1. I rundskriv IS-5/2013 til spesialisthelsetjenesteloven og rundskriv IS-8/2012 til helsepersonelloven omtales forsvarlighetskravet blant annet slik: Kravet om forsvarlighet er en rettslig standard. Det innebærer at innholdet bestemmes av normer utenfor loven. Forsvarlighetskravet er forankret i anerkjent fagkunnskap, som for eksempel kan komme til uttrykk i faglitteraturen, faglige retningslinjer og allmenngyldige samfunnsetiske normer. Innholdet i forsvarlighetskravet endrer seg dermed også i takt med utviklingen av fagkunnskap og endringer i verdioppfatninger. Forsvarlighetskravet har en dobbel funksjon. Det er en rettesnor for tjenesten og viser til normer som beskriver hvordan tjenestene bør være. Disse normene utgjør kjernen i forsvarlighetskravet og kan betegnes som god praksis. Samtidig danner normene utgangspunkt for å fastlegge hvor grensen mot det uforsvarlige går. Det vil si de konkrete vurderingene av hvor store avvik fra god praksis som kan aksepteres før avviket medfører at tjenesten blir uforsvarlig. Mellom god praksis og forsvarlighetskravets nedre grense vil det være rom for at kommunen utøver skjønn. Det følger imidlertid av kravet at tjenesten må holde tilfredsstillende kvalitet, ytes i tide og i tilstrekkelig omfang. Nasjonale faglige retningslinjer utgitt av Helsedirektoratet er eksempler på publikasjoner som beskriver hvordan praksis bør være. Av standardteksten i retningslinjene fremgår det at de er ment som et hjelpemiddel ved de avveiningene tjenesteyterne må gjøre for å oppnå forsvarlighet og god kvalitet i tjenesten, og at valg av løsninger som i vesentlig grad avviker fra retningslinjene bør begrunnes og dokumenteres. Elverum kommune Konkurranseutsetting: fase 2: Side 22 av 42

Kvalitet kan utdypes ved at helse- og omsorgstjenestene skal: ha god kvalitet, være tilgjengelig innenfor forsvarlig ventetid, og tilbudene skal nå ut til alle uavhengig av sosial bakgrunn og bosted. I dette ligger det også at tilbudet skal være brukerorientert. Det innebærer aktiv medbestemmelse som skal bidra til bedre resultater for pasienten, og bedre utnyttelse av ressursene. Den nasjonale strategien for kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten som ble utgitt i 2005, konkretiserer seks kjennetegn ved tjenester av god kvalitet: Tjenester av god kvalitet skal: være virkningsfulle være trygge og sikre involvere brukerne og gi dem innflytelse være samordnet og preget av kontinuitet utnytte ressursene på en god måte være tilgjengelige og rettferdig fordelt Flere forhold vurderes for å sikre forsvarlige tjenester, herunder faglig innhold, organisering, saksbehandling og samarbeid. Kvalitet må sees i sammenheng med tjenesteyternes kompetanse, og sektor for pleie, rehabilitering og omsorg har definert en ønsket andel høgskole- og fagskoleutdannet personell for å sikre dette. Det stilles krav til at tjenesten er planlagt og målrettet, og at pasientens individuelle behov og mål er utgangspunktet. Brukermedvirkning er viktig og må tilpasses den enkeltes fortetninger. Tjenesteyterne samarbeider i planlegging, gjennomføring og evaluering av tjenesten, og tjenesteyterne bistår pasienten i å optimalisere/vinne tilbake evnen til selvstendighet og deltakelse. Tjenester fra ulike fag og sektorer ses i sammenheng og bidrar til å realisere pasientens mål, samtidig som det er god samhandling mellom tjenesteyterne og pasient. Tjenesten omhandler pasientens fysiske, psykiske og sosiale funksjon. 7.2 Kvalitetsstandarder i Elverum kommune Når det gjelder system for måling av kvalitetsindikatorer utover KOSTRA, har sektor for pleie, rehabilitering og omsorg definert mål for: andel årsverk med formell kompetanse definert minimumsbemanning gjennom bemanningsplaner stillingsbeskrivelser på ulike yrkesgrupper Siden sektoren i dag har få objektive indikatorer for å måle kvalitet på tjenesten, vil det ikke være mulig å vektlegge kvalitet i vurderingene av de ulike sykehjemmene i denne rapporten. 7.3 Internkontroll Forskrift om internkontroll i helse- og omsorgstjenesten (2002-12-20-1731) definerer at formålet med internkontroll er å bidra til faglig forsvarlig helse og omsorgstjenester, og at helse- og omsorgslovgivningen oppfylles gjennom krav til systematisk styring og kontinuerlig forbedringsarbeid i tjenesten. Elverum kommune Konkurranseutsetting: fase 2: Side 23 av 42

Internkontroll er systematiske tiltak som skal sikre at virksomheten planlegges, organiseres, utføres og vedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av sosial- og helselovgivningen, og skal bestå av følgende elementer: Organisasjonskart Delegasjonsreglement Stillingsbeskrivelser Tilgang til aktuelle lover og forskrifter Sørge for at arbeidstakere har tilstrekkelige kunnskap og ferdigheter innenfor aktuelt fagfelt Sørge for at arbeidstakerne medvirker slik at samlet kunnskap og erfaring utnyttes Gjøre bruk av erfaringer fra pasienter, brukere og pårørende til forbedring av virksomheten Ros-analyse skal avdekke svikt og mangel på oppfyllelse av myndighetskrav Utvikle, iverksette, kontrollere, evaluere og forbedre nødvendige prosedyrer/rutiner for å avdekke, rette opp og forebygge overtredelse av helse- og omsorgslovgivningen Foreta systematisk overvåkning og gjennomgang av internkontrollen for å sikre at den fungerer som forutsatt og bidrar til kontinuerlig forbedring Internkontroll skal dokumenteres tilstrekkelig i den form og det omfang som er nødvendig på bakgrunn av virksomhetens art, aktiviteter, risikoforhold og størrelse. Sektoren har et kvalitetsutvalg ledet av sektorsjef, som planlegger og iverksetter intern revisjon, som gjennomføres av en revisjonsgruppe. Internkontroll gjennomføres årlig ved flere avdelinger, etter en 3-års plan. Planen er satt opp på grunnlag av risiko og sårbarhetsanalyser, rapporterte avvik, nasjonale mål og prioriterte oppgaver for helse- og omsorgstjenesten. I tillegg tas det hensyn til tilbakemeldinger fra Fylkesmannen i klagesaker både i Elverum og andre kommuner. Resultatet av intern revisjonen benyttes i planlegging av sektorens forbedringsarbeid. Det vil være nødvendig å gjennomføre samme internkontroll i et konkurranseutsatt sykehjem, som i sykehjem driftet av kommunen. Dette betyr at det ved en konkurranseutsetting må stilles krav til bruk av kommunens dokumentasjonssystem, kvalitetssystem, samt krav om innsyn i relevant dokumentasjon. 8. Organisering 8.1 Dagens organisering Organisasjonskartet viser dagens organisering av Elverum kommune. Pleie- og omsorgstjenestene er samlet i en sektor der institusjonene ligger i to adskilte enheter. Tjenestekontoret med vedtaksmyndighet, er en egen enhet organisert under pleieog omsorgssjef. Med dagens organisering er det ikke et klart skille mellom bestiller og utfører. Elverum kommune Konkurranseutsetting: fase 2: Side 24 av 42

8.2 Skille mellom bestiller og utfører En viktig forutsetning for å konkurranseutsette et tjenesteområde eller en virksomhet er at det er foretatt et organisatorisk skille mellom bestiller- og utførerfunksjonene. Myndighetsoppgaver skal ikke konkurranseutsettes og disse oppgavene må derfor legges til bestillerenheten. Bestillerenhet Utførerenhet Myndighetsutøvelse Tjenesteleverandør Foretar behovsvurdering og vedtak Fastsette ambisjons- og kvalitetsnivå Informasjon, veiledning, rådgivning Utformer konkurransegrunnlaget Kontrollerer utføreren i hht. kontrakt Kommuniserer utvikling av behov Forholder seg til behovsvurderinger og vedtak Produserer tjenesten etter bestilling Kvalitetssikrer tjenesten Fagutvikler tjenesten Leverer inn tilbud i hht. konkurransegrunnlaget Leverer og dokumenterer minimumskravene satt i konkurransegrunnlaget Elverum kommune Konkurranseutsetting: fase 2: Side 25 av 42

Med et skille mellom bestiller og utfører vil det bli etablert et klart ansvarsforhold og skape en mer effektiv organisering ved at utførerenheten kan profesjonalisere driften og bestillerenheten kan tilfredsstille samfunnets krav om likebehandling og kvalitetskontroll i tjenesten. 8.3 Anbefalt organisering Ved konkurranseutsetting må Elverum kommune etablere en organisering som ivaretar kravet til et klart skille mellom myndighetsrollen og utførerrollen. Kommunen har per i dag et tjenestekontor som ivaretar tildeling av sykehjemsplasser i tillegg til flere andre myndighetsoppgaver. Sammenlignet med andre kommuner har tjenestekontoret tilstrekkelig ressurser til å ivareta myndighetsoppgavene i et bestillerkontor. Det vises til rapport fra Agenda Kaupang av 24.2.2015. Det er derfor naturlig å bygge videre på tjenestekontoret og videreutvikle dette til et bestillerkontor. For å sikre et klart skille mellom bestiller utførere, anbefaler arbeidsgruppa å endre organisasjonstilknytningen slik at bestillerkontoret legges i stab under rådmannen. Det blir nødvendig å sikre at bestillerkontoret har riktig fagkompetanse. Forøvrig bør kommunens juridiske- og innkjøpsfaglige miljø styrkes for å sikre god kvalitet i hele anskaffelsesprosessen. For å etablere et godt skille mellom bestiller og utfører anbefaler arbeidsgruppa en ny plassering av Tjenestekontoret i stab under rådmann. Grunnen til dette er bl.a. at tjenestekontoret per i dag har tildelingsfunksjon i tjenester til andre sektorer enn PRO og at enheten med små grep kan ivareta internkontrollen i alle utførerenhetene hvor de har myndighet til å tildele. Figur: Forslag til ny organisering Bestillerenheten (tjenestekontoret) skal, i tillegg til tildeling av tjenester, ha ansvar for planlegging (herunder utarbeidelse av konkurransegrunnlag, beskrivelse av kvalitet og Elverum kommune Konkurranseutsetting: fase 2: Side 26 av 42

vurdering), gjennomføring av anbudskonkurransen og oppfølging av leverandøren. Kommunens innkjøpskompetanse støtter i selve anbudsprosessen. Organisasjonen må endres og nødvendig kompetanse må på plass, før en eventuell anbudsprosess kan starte. Videre må det bygges opp systemer og rutiner for oppfølging av kontrakten og kontroll av driften. 9. Markedsanalyse Vi har undersøkt markedet på drift av sykehjem. Kriteriene for å være med i markedsanalysen har vært at leverandørene har erfaring fra drift av sykehjem i offentlig sektor. 4 leverandører har vist interesse for å delta i konkurranse om å drifte et sykehjem i Elverum dersom kommunen vedtar å konkurranseutsette dette området. NHO Service har vært en viktig informasjonskilde for en mest mulig objektiv vurdering av markedet. 3 av leverandørene er medlemsbedrifter av NHO Service. Leverandørene er Attendo, Unicare og Aleris. Norlandia omsorg er den fjerde leverandøren. Vi har gjennomført en leverandørdialog med de tre medlemsbedriftene i NHO Service. Gruppen har hatt et møte med NHO Service i forkant av et leverandørmøte i Elverum. Leverandørene sier at det er viktig med god struktur i den aktuelle enheten. Grensene for hva som er oppdragsgiver og leverandørs ansvar må være klare. Omfanget av en konkurranseutsetting må være av en viss størrelse samlet, dvs. at enheter under 40 plasser ikke vil være av særlig interesse for leverandørene. Blir ikke enhetene samlet store nok, risikerer kommunen å ikke få tilbud. Signalet fra leverandørene er at vekting mellom pris og kvalitet har liten betydning for prisen, og at pris ofte vektes med 40%. Andre konkurranseelementer som kan tas inn er blant annet kvalitet, velferdsteknologi og innovasjon. Leverandørene er tydelige på at et sykefravær på over 15 % er uakseptabelt og at deres sykefravær i all hovedsak ligger mellom 5-7 %. Leverandørene har fokus på sykefravær og god ledelse og oppfølging av ansatte i et godt 3-parts samarbeid (ansatte, ledelse og tillitsvalgte) bidrar til et lavt sykefravær. Leverandørene har fokus på sykefravær, god ledelse og oppfølging av ansatte i et godt 3- parts samarbeid som bidrar til et lavt sykefrvær. Alle har fokus på heltidsstillinger for de ansatte. Leverandørene har fokus på struktur, ledelse, klare rutiner og gode meldesystemer ved fravær. Det er utarbeidet gode rutiner for rapportering og oppfølging av sykefravær hver måned. I tillegg fokuserer det på bevisstgjøring av arbeidstakers rettigheter og plikter. Leverandørene var klare på at det også ville være mer interessant å inngi tilbud dersom kommunen i konkurransegrunnlaget hadde et konkret krav til kvalitet på oppgavene som skulle løses. Leverandørene er også tydelige på at fagforeningene må være involvert i prosessen. Dette gjelder i forkant og ikke minst i avtaleperioden. Avtaleperioden bør være på 6 år eller mer inkludert opsjon. Elverum kommune Konkurranseutsetting: fase 2: Side 27 av 42

10. Risiko og sårbarhetsanalyse Det må gjøres en overordnet ROS-analyse før start av fase 3 organisering, planlegging og gjennomføring av konkurranseutsetting. 11. Personalmessige konsekvenser ved konkurranseutsetting 11.1 Generelt Konkurranseutsetting er en omstilling på virksomhetsnivå i kommunen. Hvordan omstillingsprosessen skal gjennomføres, og håndtering av de ansattes rettigheter er dels regulert i arbeidsmiljøloven og dels i hovedavtalen mellom partene i arbeidslivet (KS og arbeidstakerorganisasjonene). 11.2 Krav til omstillingsprosessen, ansattes medvirkning og informasjon I en omstilling plikter arbeidsgiver å vurdere konsekvensene omstillingen får for arbeidsmiljøet, jf. arbeidsmiljøloven 4-1. Dette bør gjøres i samarbeid med verneombudet og arbeidsmiljøutvalget (AMU). Etter en slik risikovurdering skal det bli planlagt og gjennomført tiltak for å redusere eventuelle uheldige konsekvenser av omstillingen. I hovedavtalen mellom KS og arbeidstakerorganisasjonen del B 1-4, med tilhørende underpunkter, er det nærmere regulert hvordan medvirkning i omstillingsprosesser skal skje. I 1-4-1 følger det at kommunen ved omorganisering så tidlig som mulig skal informere, drøfte og ta de tillitsvalgte med på råd når det gjelder: omorganisering/omlegging av driften rasjonalisering/driftsinnskrenkning som kan få sysselsettingsmessige konsekvenser informasjonsprosedyrer, sammensetningen av ad hoc-grupper, bestemmelser om tidsplan, prosedyrer ved nedbemanning/oppsigelse, prosedyrer ved utlysing/kunngjøring av nye stillinger og mulige alternative løsningsmodeller ved avgang (som f.eks. bruk av AFP, utdanningspermisjon/stipend, etterlønnsordning) Det er gjennomført drøftingsmøte med de hovedtillitsvalgte 24.2.2015 hvor de arbeidsrettslige konsekvensene for arbeidstakerne ble drøftet. I 1-4-2 er konkurranseutsetting spesifikt regulert. Her framgår det som følger: a) Arbeidstakerorganisasjonene eller forhandlingssammenslutningene skal være representert i administrative ad hoc-grupper som utreder mulig konkurranseutsetting. b) Før vedtak om å konkurranseutsette en eller flere tjenester, skal den enkelte arbeidstakerorganisasjon/forhandlingssammenslutning gis anledning til å uttale seg skriftlig for besluttende organ. c) Det vises til lov om offentlige anskaffelser med forskrifter og ILO-konvensjon nr. 94. Utredningsarbeidet er utført av arbeidsgruppen hvor det har deltatt en representant for de Hovedtillitsvalgte i kommunen. Elverum kommune Konkurranseutsetting: fase 2: Side 28 av 42

Utredningen er presentert for de hovedtillitsvalgte i kommunen på møte 27.2. 2015. Organisasjonene er deretter gitt en frist på ca. 2 uker til å uttale seg skriftlig til formannskapet og kommunestyret. Det er en forutsetning for gode og vellykkede prosesser at ansatte gis rett til informasjon til rett tid og at ansatte trekkes aktivt med i drøftinger vedrørende alle forhold som er av betydning. Dette er nødvendig for at prosessen kan gjennomføres i henhold til framdriftsplaner uten overraskelser pga. dårlig eller uhensiktsmessig informasjon. Ansatte og deres tillitsvalgte har i utgangspunktet behov for følgende informasjon: lønnsforhold pensjonsforhold jobbsikkerhet konsekvenser ved virksomhetsoverdragelse andre avtalemessige forhold Dersom kommunestyret vedtar å konkurranseutsette deler av virksomheten, må det lages en omstillingsplan i samarbeid med de tillitsvalgte. Som et ledd i dette arbeidet vil det bli gjennomført en risiko- og sårbarhetsanalyse, herunder en kartlegging av konsekvensene for arbeidsmiljøet i samarbeid med hovedverneombudet og AMU. Videre må det gjennomføres informasjonstiltak spesielt rettet mot de ansatte som blir berørt av omstillingen. 11.3 Virksomhetsoverdragelse Ved en konkurranseutsetting legges det til grunn at det vil foregå en virksomhetsoverdragelse. Det er arbeidsmiljøloven kap. 16 som regulerer ansattes rettigheter og plikter ved virksomhetsoverdragelse. Rettsvirkninger for de ansatte ved virksomhetsoverdragelse relaterer seg til følgende områder: Oppsigelsesforbud ( 16-4 første ledd) Berørte ansatte beholder individuelle lønns- og arbeidsvilkår ut avtaleperioden ( 16-2 første ledd) Kollektive rettigheter opphører ( 16-2 andre ledd) Forholdet til pensjon ( 16-2 tredje ledd) Reservasjonsrett for å bli med over i ny virksomhet ( 16-3) Når det gjelder oppsigelsesforbudet, følger det av arbeidsmiljøloven 16-4 første ledd at overføring av en kommunal virksomhet til et selskap eller annet selvstendig rettssubjekt i seg selv ikke gir grunnlag for oppsigelse eller avskjed av arbeidstakere som er knyttet til virksomheten. Forbudet gjelder både overdrager og erverver av virksomheten. Bestemmelsene er likevel ikke til hinder for at det kan foreligge saklig grunn for oppsigelse av andre årsaker enn virksomhetsoverdragelse. Elverum kommune Konkurranseutsetting: fase 2: Side 29 av 42

Hovedregelen i norsk rett er at det ikke er noen valgrett for arbeidstaker når det gjelder å bli med arbeidsoppgaven til ny virksomhet. Dersom arbeidstakeren motsetter seg overføring er konsekvensen at arbeidsforholdet opphører på overdragelsestidspunktet. I ifølge rettspraksis eksisterer imidlertid en unntaksvis valgrett for arbeidstaker dersom overføringen til ny arbeidsgiver fører til ikke uvesentlige negative endringer i arbeidstakerens situasjon. Endringene må være av en særlig inngripende karakter for at arbeidstaker skal ha valgrett. Spørsmålet om hvilke negative endringer arbeidstakere må påføres ved overføringen for at de har valgrett, avgjøres på grunnlag av en skjønnsmessig vurdering. Det vil særlig være relevant å vurdere sannsynligheten for at de ansatte vil miste sine arbeidsplasser ved en snarlig nedbemanning hos ny arbeidsgiver. Et annet viktig relevant moment kan være hvilke pensjonsrettigheter arbeidstakerne vil få i forhold til tidligere. Ved en virksomhetsoverdragelse til et privat firma, vil det særlig være pensjonsordningen de ansatte vil kunne merke endring på. Elverum kommune har en kollektiv pensjonsordning som ikke kan overføres til ny arbeidsgiver. Ny arbeidsgiver skal imidlertid sørge for at de overførte arbeidstakerne sikres rett til videre opptjening etter en annen kollektiv pensjonsordning. 11.4 Pensjon Ved virksomhetsoverdragelse vil pensjonsordningene, til de medarbeiderne som blir med over til ny virksomhet, bli endret fordi den offentlige pensjonsordningen i Elverum kommune ikke kan overdras til et privat foretak. Et unntak gjelder for sykepleiere som har en egen lovfestet pensjonsordning for offentlig godkjente sykepleiere som går på tvers av arbeidsgivere. Disse vil fortsette sin opptjening og det vil ikke ha noen konsekvens for den enkeltes framtidige pensjonsutbetalinger, retten til tidlig pensjon (AFP), uførepensjon, ektefellepensjon og barnepensjon. I privat sektor finnes det både ytelsesbasert og innskuddsbaserte pensjonsordninger. Private aktører i helse- og omsorgssektoren har i følge opplysninger fra NHO Service innskuddspensjonsordninger. En konsekvens av konkurranseutsetting av sykehjem i Elverum kommune blir derfor at medarbeiderne må skifte fra ytelsesbasert til innskuddsbasert pensjon. Dette kan få konsekvenser for den enkelte medarbeiders framtidige pensjonsutbetalinger, retten til tidlig pensjon (AFP), uførepensjon, ektefellepensjon og barnepensjon. I det følgende redegjøres det for forskjellen mellom de pensjonsordningene som offentlige og private ansatte har. 11.4.1 Pensjonsordningene for offentlig ansatte 11.4.1.1 Generelt For ansatte i Elverum kommune er tjenestepensjonsordningene tariffestet gjennom hovedtariffavtalen (HTA) mellom arbeidstakerorganisasjonene og KS. Tjenestepensjonsordningen er nærmere regulert i HTA kapittel 2 og vedtekter for tjenestepensjonsordning. Tjenestepensjonsordningen omfatter alderspensjon, uførepensjon, ektefellepensjon, barnepensjon og premiefritak. Elverum kommune Konkurranseutsetting: fase 2: Side 30 av 42

I Elverum kommune administreres tjenestepensjonsordningen i hovedsak av Elverum kommunale pensjonskasse (EKP). Innen helse- og omsorgssektoren administreres ordningen av KLP. Pensjonsordningen omfatter alle tilsatte, både faste og midlertidig tilsatte uavhengig av stillingsprosent. Premien består av arbeidsgivers andel og medlemsinnskudd. Medlemsinnskuddet er opptil 2 prosent av pensjonsgrunnlaget. Arbeidsgivers andel er for tiden ca. 20% av regulativlønn. Arbeidsgivers andel av premien består av omkostninger, premie for årets opptjening og premie for udekket risiko, samt oppregulering av tidligere opptjente rettigheter dersom det har vært lønnsøkning. Premien vil variere fra år til år, avhengig av lønnsveksten det aktuelle året og endringer i beregningsforutsetningene. Utbetalingene samordnes med utbetaling fra folketrygden. 11.4.1.2 Alderspensjon De offentlige tjenestepensjonsordningene garanterer ansatte med minst 30 år opptjeningstid en samlet pensjon fra tjenestepensjonsordningen og folketrygden på 66 prosent av pensjonsgrunnlaget. Maksimalt pensjonsgrunnlag er 12 G. Ved kortere opptjeningstid enn 30 år avkortes pensjonen forholdsmessig. Pensjonen avhenger også av gjennomsnittlig stillingsstørrelse. Offentlig tjenestepensjon skal levealderjusteres og gjøres på samme måte som i folketrygden. Alderspensjonen utbetales livsvarig. Det er aldersgrensen for stillingen som bestemmer når alderspensjonen fra offentlig tjenestepensjon kan tas ut. De fleste arbeidstakere i offentlig sektor har en aldersgrense på 70 år. Disse kan ta ut alderspensjon fra tjenestepensjonsordningen fra fylte 67 år. Personer med særaldergrense kan ta ut pensjon inntil 3 år før aldersgrensen dersom summen av alder og opptjeningstid er 85 år eller mer. Eksempelvis er det en aldersgrense på 65 år for underordnede sykepleiere og helsefagarbeidere. Alderspensjon under utbetaling reguleres på samme måte som alderspensjon i folketrygden. 11.4.1.3 AFP I Elverum kommune er det en tariffestet AFP-ordning. Ordningen er en ren førtidspensjonsordning som kan utbetales mellom 62 og 67 år dersom visse vilkår er oppfylt. AFP-ordningen kan ikke kombineres med alderspensjon fra folketrygden. Ved utbetaling mellom 62 og 65 år beregnes AFP etter reglene i gammel alderspensjon i folketrygden med et tillegg av et årlig beløp på kr 20 400,-. Fra 65 år kan AFP beregnes etter reglene for alderspensjon fra tjenestepensjonsordningen, dvs. at pensjonen utgjør 66 prosent av pensjonsgrunnlaget. Elverum kommune Konkurranseutsetting: fase 2: Side 31 av 42

11.4.2 Innskuddsordninger i privat sektor 11.4.2.1 Generelt Innskuddsordninger er regulert i lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold. Loven må følges for at arbeidsgiver skal få skattefradrag for pensjonskostnadene og arbeidstaker skal slippe inntekts- og formuesskatt på innbetalingen. For at en innskuddsordning skal tilfredsstille lovens krav om obligatorisk tjenestepensjon, må avtalen inneholde både alderspensjon og innskuddsfritak. Det er ikke et krav om at innskuddordningen skal ha tilknyttet uførepensjon, ektefelle- og barnepensjon. De fleste innskuddsordninger har derfor ikke tilknyttet disse pensjonsordningene. I henhold til loven skal arbeidstakere som har mer enn en femtedel av full stilling i foretaket, dvs. mer enn 20 prosent stillingsbrøk, være med i pensjonsordningen. Personer som har lavere stillingsandel kan kun være med dersom det er fastsatt i regelverket for pensjonsordningen. 11.4.2.2 Alderspensjon I motsetning til ytelsespensjon, er nivået på en innskuddspensjon ved oppnådd pensjonsalder ikke fastsatt. Nivået på pensjonen vil avhenge av størrelsen på innbetalingene (pensjonskapitalen), avkastningen og verdiutviklingen på pensjonskapitalen og hvor lang utbetalingstid den ansatte velger. Det er pensjonskapitalens størrelse som avgjør hvor stor pensjon du kan ta ut fra utbetalingstidspunktet og perioden du ønsker denne utbetalt over. Utbetaling over minimum 10 år, men minst til fylte77 år. Maksimum utbetalingstid er 25 år. I en innskuddspensjonsordning er bedriftens innbetaling til pensjonsordningen fastsatt som en prosentsats av den/de ansattes lønn. Premien varierer ut fra personens lønn, alder og kjønn, samt forutsetninger som dødelighet/overlevelse, uføresannsynlighet/reaktiveringssansynlighet og garantert framtidig rente. Lovens maksimalsatser for innskuddspensjon: 7 % av lønn mellom 0 7,1 G (folketrygdens grunnbeløp) 25,1 % for lønn mellom 7,1 og 12 G Lønn over 12 G regnes ikke med i pensjonsgrunnlaget Inntil 2014 var maksimalt innskudd 5 % av regulativlønn og i følge NHO har deres medlemsbedrifter i gjennomsnitt 4 % innskudd av regulativlønn. Kostnadene ved ordningen er forutsigbar for bedriften med hensyn til innskuddet til enhver tid. Den ansatte selv er ansvarlig for forvaltningen av pensjonskapitalen. Størrelsen på pensjonen er helt uavhengig av folketrygd og opptjeningstid siden det ikke foretas noen samordning. Elverum kommune Konkurranseutsetting: fase 2: Side 32 av 42

11.4.2.3 AFP Privat AFP er en ren tilleggspensjonsordning fra 1.1.2011 og er en livsvarig ytelse. AFP beregnes med utgangspunkt i inntekt i alle år med pensjonsgivende inntekt i folketrygden fram til fylte 62 år. For å få rett til AFP må personen være ansatt og reell arbeidstaker i virksomhet tilsluttet AFP-ordningen i minst 7 av de siste 9 årene før fylte 62 år. Videre må personen være ansatt og reell arbeidstaker i tilsluttet foretak på uttakstidspunktet og de siste tre år før uttak. 11.4.3 Forskjeller i ordningene Forskjellen på ordningene kan i hovedtrekk oppsummeres slik: Mens innskuddspensjon er en spareordning, er ytelsespensjon en forsikringsordning. Dette betyr at med en ytelsespensjon er du garantert pensjonsutbetaling etter fastsatt nivå Det motsatte er tilfellet ved innskuddspensjon, hvor det er den ansatte som har avkastningsrisikoen på det som er innbetalt til ordningen I en ytelsesbasert tjenestepensjon vet de ansatte hva de får i pensjon, men bedriften vet ikke hva som må innbetales hvert år I en innskuddsbasert ordning vet bedriften hva som skal innbetales hvert år, men de ansatte vet ikke hva de får i pensjon Ved innskuddsordning er opparbeidet kapital den ansattes eiendom og går i arv dersom den ansatte skulle falle bort før alt uttak er foretatt. Ved ytelsesordningen er det arbeidsgivers eiendom og opparbeidet kapital vil gå tilbake til arbeidsgiver. Ytelsesbasert ordning omfatter uførepensjon, ektefelle- og barnepensjon, mens innskuddsordningen normalt ikke gjør det. 11.4.4 Konsekvenser for de ansatte ved endring av pensjonsordning Det eksisterer en generell oppfatning i samfunnet om at offentlige pensjonsordninger, herunder kommunale pensjonsordninger, er bedre enn private pensjonsordninger. Arbeidsgruppa har gått gjennom ulike rapporter og noen er vedlagt denne utredningen. Det er ikke mulig å konkludere med at endringen får en positiv eller negativ konsekvens for de ansatte på bakgrunn av de analyser som er gjort i disse utredningene. Hvorvidt en endring av pensjonsordning vil kunne få en positiv eller negativ konsekvens for den enkelte ansatte vil avhenge av alder, lønn, arbeidskarriere mv. og hvilken tariffavtale som gjelder for den aktøren som vinner anbudskonkurransen. I det videre beskrives derfor kun konsekvensene av å gå ut av den offentlig tjenestepensjonsordningen for de ansatte. De ansatte som går over til privat tjenestepensjonsordning vil få en oppsatt rettighet som utgjør en andel av full pensjon. Dette gjelder også uførepensjon, etterlatte- og barnepensjon. Dette forutsetter at den ansatte har minst 3 års medlemskap. Kravet til minst 3 års medlemskap for rett til pensjon kan føre til at ansatte som har blitt ansatt mindre enn 3 år før konkurranseutsetting av virksomheten, ikke får med seg retten til en fremtidig pensjon fra den offentlige tjenestepensjonsordningen. Elverum kommune Konkurranseutsetting: fase 2: Side 33 av 42

De oppsatte rettighetene reguleres i takt med G-veksten. Ved konkurranseutsetting mister de ansatte retten til offentlig AFP. Samtidig gjelder det relativt strenge kvalifikasjonskrav for privat AFP. En konsekvens av dette er at en del ansatte ikke vil kunne opptjene rett til AFP i ny virksomhet. Eksempelvis vil ansatte som er over 55 år når en virksomhet blir tilsluttet ordningen i utgangpunktet ikke få rett til AFP. 11.4.5 Konsekvenser for kommunen Når en person går ut av en offentlig tjenestepensjonsordning, vil opptjente rettigheter være igjen hos pensjonsleverandøren. Elverum kommune må da fortsatt betale reguleringspremie på disse oppsatte rettighetene så lenge personen eller etterlatte lever. Kommunen vil måtte påregne en del støy rundt konsekvensene av virksomhetsoverdragelsen. Enkelte kommuner har av den grunn gått i forhandlinger med arbeidstakerorganisasjonene for å kompensere for tap av AFP-muligheten. Det vises bl.a. til Austevoll kommune hvor det ble inngått individuelle avtaler med de ansatte som mistet AFP muligheten, om å beholde AFP-ordningen i kommunen. Arbeidsgruppen anbefaler at kommunen på lik linje med Austevoll kommune forhandler med arbeidstakerorganisasjonene om en kompensasjon for de berørte arbeidstakerne. 11.5 Lønnsforhold Det følger av arbeidsmiljøloven 16-2 at alle rettigheter og plikter som følger av arbeidsavtalen eller arbeidsforholdet overføres til ny arbeidsgiver. De ansatte har dermed krav på samme lønn som følger av arbeidsavtalen med tidligere arbeidsgiver. Det samme gjelder rett til ferie og utbetaling av feriepenger. Opparbeidet ansiennitet overføres også til ny arbeidsgiver. Ny arbeidsgiver blir bundet av tariffavtale som tidligere arbeidsgiver var bundet av, med mindre ny arbeidsgiver innen tre uker etter overdragelsestidspunktet skriftlig erklærer overfor fagforeningene at ny arbeidsgiver ikke ønsker å bli bundet av tariffavtalen. De ansatte har likevel rett til å beholde de individuelle lønns- og arbeidsvilkårene som følger av tariffavtalen med tidligere arbeidsgiver, inntil denne tariffavtalen utløper eller det inngås en ny tariffavtale som er bindende for den nye arbeidsgiveren og de overførte ansatte. Elverum kommune Konkurranseutsetting: fase 2: Side 34 av 42

12. Økonomiske konsekvenser ved konkurranseutsetting 12.1 Økonomisk potensiale ved konkurranseutsetting. Agenda Kaupang har i samarbeid med arbeidsgruppa gjennomgått kostnader på grunnlag av kommuneregnskapet for 2013 og produksjonstall fra tjenestene. Kommunen er sammenlignet med kommunale og private leverandører i kommunene Asker, Askøy, Ringerike, Stavanger og Austevoll. Hovedkonklusjonene i rapporten til Agenda Kaupang - Konkurranseutsetting sykehjem, Forstudie, datert 25.02.2015 er: Elverums sykehjem drives med middels enhetskostnader, sammenlignet med kommunale sykehjem i andre kommuner. Enhetskostnadene ved Elverums sykehjem er 160 000 kr høyere enn gjennomsnittet ved kommunale sykehjem i Oslo. Privat drift vil bli billigere enn drift i egen regi. Privat drift av Elverums sykehjem vil antakelig koste 100 000-200 000 kr mindre enn dagens løsning pr. plass. Mulig besparelse er omtrent 20-40 mill. kr pr. år 3. Hovedårsaken til lavere priser i det private markedet er lavere pensjonsutgifter. Dette forklarer minst halve prisforskjellen. Tildelingskontoret i Elverum er ikke forberedt på konkurranseutsetting, slik det drives i dag. Kontoret trenger en tydeligere rolle når det gjelder kvalitetskontroll. Kontoret ser ut til å ha tilstrekkelig kompetanse og bemanning. Enhetsprisene må tolkes innenfor en usikkerhetsmargin på 5 %. Rundt 5 % av enhetskostnaden er andel av felleskostnader innen pleie og administrasjon. Det blir mindre gevinst enn anslått, hvis ikke kommunen klarer å redusere fellesutgiftene etter konkurranseutsetting. 3 Teoretisk beregnet potensial ved en konkurranseutsetting av samtlige 200 sykehjemsplasser i Elverum kommune Elverum kommune Konkurranseutsetting: fase 2: Side 35 av 42

Figur: Enhetspriser sykehjem i Elverum og andre kommuner Kilde: Agnda Kaupang rapport datert 25.2.2015 Oversikten og rapporten fra Agenda Kaupang viser at det er et betydelig innsparingspotensiale ved å konkurranseutsette sykehjemsdriften i kommunen. Oversikten viser også at større enheter med kommunale pensjonsordninger,(bråset IKS sykehjem med 200 plasser), er konkurransedyktige på grunn av størrelse. 12.2 Transaksjonskostnader En konkurranseutsetting vil utløse et ressursbehov i kommunen. Dagens organisasjonsstruktur viser at kommunen vil få behov for system- og kompetanseoppbygging og rekruttering. Dette påfører kommunen kostnader. I tillegg medfører omstilling og gjennomføring av selve konkurransen merkostnader for kommunen. For at Elverum kommune skal være i stand til å gjennomføre denne type konkurranse må kapasiteten på kompetanse innen følgende områder styrkes: innkjøpskompetanse juridisk kompetanse økonomisk kompetanse kompetanse innen personalforvaltning for å kunne håndtere en eventuell virksomhetsoverdragelse. nødvendig fagkompetanse for tjenestebeskrivelse, kravspesifikasjon, bestilling, kontroll og oppfølging innen aktuelt område. Vurderingen av det økonomiske potensialet i kap 12.1, hensyntar ikke behovet for omstilling og tilpasninger i organisasjonen, systemer og kompetanse. Elverum kommune Konkurranseutsetting: fase 2: Side 36 av 42