FABRIKKEN. Kompost i skolen

JORD FABRIKKEN Kompost i skolen

Utgitt av Grønn Hverdag august 2007. Redaksjon: Astrid Bjerke, Nina Helene Berge Layout: Rune Endal Illustrasjoner: Anne Kristin Berge, Svein Nyhus, Egil Nyhus Trykk: Gan Grafisk, opplag: X.000 Kompost i skolen er et initiativ fra Jan Chr. G. Sundt, med støtte fra Jan Chr. G. Sundt og Sigval Bergesen d.y. og hustru Nanki`s almennyttige stiftelse.

Innhold Kretsløpet i naturen side 4 Romskipet jorda Nedbryting Maten vår side 7 Kompost side 8 Hva skjer i komposten Varmkompost for matavfall Kaldkompost for hageavfall Når varmkomposten er ferdig Avfall side 18 Farlig avfall Vi må kaste mindre

Kretsløpet i naturen Romskipet jorda Tenk deg at jorda er et romskip som har svevet rundt sola i mer enn 4,6 milliarder år. I løpet av alle disse årene har det ikke kommet noen nye forsyninger, bortsett fra en og annen meteor. Likevel har ikke jorda blitt brukt opp. Det er fordi alt som fins og alle som lever på jorda brukes om og om igjen. Alle dyr og planter, steiner og luft er satt sammen av mange stoffer. Stoffene er satt sammen av bitte små deler som kalles atomer.atomene er nesten som legoklosser. De kan settes sammen og tas fra hverandre igjen. Et atom i din tommeltott har kanskje vært en del av halen på en dinosaurus en gang. Vannet du drikker har blitt drukket av dinosaurer og kuer før deg. Naturen er så fint laget at den greier å rense vannet fra tiss og søle og gjøre det til rent regnvann, på nytt og på nytt.energi fra sola får vann til å fordampe, vanndampen blir til vanndråper i skyene. Så regner det og vi får drikkevann. Sånn er det med alle stoffene på jorda. De brukes om igjen og om igjen. Dette kaller vi kretsløp. 4

Alle dyr og planter, steiner og luft er satt sammen av mange stoffer. Stoffene er satt sammen av bitte små deler som kalles molekyler. Molekylene er nesten som legoklosser. De kan settes sammen og tas fra hverandre igjen. Et molekyl i din tommeltott har kanskje vært en del av halen på en dinosaurus en gang. Nedbryting Alt som er levende vil bli mat for andre levende organismer når det dør. Et eple som ingen plukker vil kanskje bli spist av en fugl, eller det faller på bakken og blir spist av mus eller biller og mark. Hvis eplet blir liggende lenge på bakken, blir det brunt og muggent. Det betyr at de aller minste dyra har begynt å spise på det. Disse kaller vi for mikroorganismer fordi de er så små at vi må ha mikroskop for å se dem. Sopp og bakterier er slike mikroorganismer. Til slutt er eplet helt borte. Men alle atomene som eplet var bygget av er ikke borte. Noen atomer har blitt til fugler og mus, biller og mark, mens andre atomer har blitt til løse næringsstoffer i jorda. Disse næringsstoffene er så små at plantene kan ta dem opp gjennom røttene sine. Og på den måten får epletreet næring til å lage nye epler neste år. 5

Oppgaver, kretsløp Spørsmål fra teksten. Svar med hele setninger: 1 Hvor gammel er jorda? 2 Hva er et kretsløp? 3 Hva betyr det at stoffer går i kretsløp? 4 Hva skjer med vannet i kretsløpet? 5 Hva skjer med vannet når du drar ned på do? Hvor blir det av? 6 Hva kaller vi legoklossene som stoffene er satt sammen av? 7 Hva er mikroorganismer? Forslag til aktivitet 1 Sjekk jorda under noen busker. Se etter smådyr og planterester. Hvilke dyr finner dere? Tegn dyra (insektene) og finn ut hva de heter. Hvilke planterester finner dere? Hva blir raskt borte og hva tar lenger tid? Er det forskjell på jorda under buskene og litt lenger borte fra buskene? 2 Merk av et området der dere graver ned for eksempel en epleskrott, brødskive, matpapir, flaskekork, melkekartong, plastpose (hvis noen har hund: hundebæsj med og uten pose?). Lag en tegning, et kart, som viser hva som ligger hvor. Vent minst 3 uker før dere graver dem opp for å se hva som har skjedd med de forskjellige tingene. Hva er borte? Hvorfor blir noe helt borte mens andre ting ser ut som de gjorde da de ble gravet ned? Hvor har det blitt av de tingene som er borte? 6

Maten vår All mat har en gang vært levende og er laget i naturen. Kornet lever og vokser på åkeren før det blir til mel, frokostblanding, boller og brød. Hamburgeren var en gang en ku eller en okse som gikk på et jorde og spiste gress. Matavfall kan brukes om igjen som næring for ny mat når vi komposterer det. Naturen kan oppskriften (kretsløpet), og kan lage noe nytt av restene. Hvis matavfall og hageavfall blandes med annet avfall kan komposten bli forurenset av fremmede og giftige stoffer og da kan den ikke brukes som næring for nye planter. Oppgaver, maten vår Spørsmål fra teksten. Svar med hele setninger: 1 Hvilke levende organismer kommer denne maten fra? Hva er den laget av? Brød Hamburger Spagetti Sjokolade Gulrøtter Egg Ost 2 Hva spiste du til frokost/middag? Hvor kom den maten fra? Aktiviteter: Maten vår 1 Kontakt en lokal matvareprodusent, bonde, baker, fisker, fabrikk el. Hva slags mat lager de her? Dra på besøk og se hvordan de gjør det Les innholdsfortegnelsen på noen ferdige matvarer Hva er denne maten laget av? Hvor kommer disse råvarene fra? 7

Kompost Cirka en av fire deler av alt avfall er organisk avfall. Organisk betyr at det har vært levende. Alt organisk avfall kan komposteres. Når vi komposterer matavfallet i stedet for å kaste det i restavfallet blir det mye mindre søppel. På samme måte som naturen bryter ned og bruker alt om igjen,bruker vi komposten til å bryte ned det organiske avfallet til god jord som vi kan bruke i hagen. Hva skjer i komposten? I tillegg til mikroorganismer er det en del mark og insekter som trives i og ved siden av komposten. Det blir helst litt for varmt inni en kompostbeholder for mark og insekter, men mange slags mikroorganismer trives der det er varmt. Mark og insekter trives best i en kald kompost. 8

Alt som lever trenger luft, vann og næring Livet i komposten får næring fra det organiske avfallet. Det meste av vannet som trengs er i avfallet. Luft ordner vi ved å sørge for at komposten ikke er for tett. Når planter og dyr vokser får de energi fra sola til å sette sammen næringsstoffer fra jorda og lufta. Det er denne solvarmen som har vært lagret i plantene, som gjør at det blir varmt i en kompost. Når mikroorganismene har spist opp det organiske avfallet, har det blitt brutt ned til jord med mye næring. Da blir komposten kaldere. Mark og insekter bryter ned de siste restene og blander komposten godt for oss. Vi har nå ferdig kompostjord som plantene kan vokse seg store i. Varmkompost for matavfall Kompostbeholder Når vi skal kompostere matavfall må vi ha en beholder til komposten. Beholderen må være så tett at ikke mus og rotter får tak i avfallet. Den må være isolert så den holder på varmen om vinteren. Noen heholdere har et innerlokk som en del av vinterisoleringen. Hvis komposten blir for kald, sovner mikroorganismene (de går i dvale) og nedbrytingen stopper opp. 9

I beholderen Det er lurt å ha i litt hagejord eller gammel kompost når vi starter komposten. Da vet vi at det er mange friske, levende mikroorganismer til å gjøre jobben. Oppi beholderen kaster vi all slags matavfall og planterester (organisk avfall). Vi bruker tørt, oppmalt hageavfall som bark, kvister og tørre blader til å strø mellom lagene så komposten ikke skal bli for tett og for våt. Når vi skal kaste matavfall i kompostbeholderen, lager vi en liten grop i komposten. Så heller vi matavfallet oppi, blander i litt strø og passer på dekke det nye matavfallet med kompost. Det skal være ca 3 deler matavfall og 1 del tørt strø. Det er viktig at avfall og strø er delt opp i små biter så mikroorganismene kommer til. Mikroorganismene spiser fra yttersiden, så de kommer fortere inn til midten når bitene er små. Det er også lettere å røre når bitene ikke er så store. Oppsamlingsboks I klasserommet, på lærerværelset og skolekjøkkenet må vi ha en boks med lokk, til matavfall. Ved siden av beholderen Ved siden av beholderen trenger vi en boks med tørt strø. Boksen må ha lokk så ikke strøet blir vått. Vi trenger også et greip eller en rørepinne, til å røre i komposten med. 10

Hva skjer oppi beholderen? Etter hvert blir det varmt i komposten. Det betyr at mikroorganismene har begynt å jobbe. Det kan bli 70 grader i en varmkompostbeholder. Når mikroorganismene spiser, krymper avfallet. 100 kg avfall blir til ca 40 kg ferdig kompostjord. I en isolert varmkompost skjer komposteringen hele året, derfor kan vi få ferdig kompostjord etter et halvt år. I kompostbeholderen kan vi legge: Epleskrotter Teposer Kaffefilter Potetskrell Rekeskall Eggeskall Den tørre, gjenglemte brødskiva Den visne blomsterbuketten Grønnsakavskjær Alle matrester som har blitt for gamle og for dårlige til å spises. Eggeskall, pinner og bein komposteres fortere hvis vi knuser dem før vi legger dem i kompostbeholderen. Alt hageavfallet kan også gå i kompostbeholderen, men det tar ofte stor plass, så det kan være lurt å ha en egen haug (kaldkompost) til hageavfall. 11

Kaldkompost for hageavfall Slik lager du en komposthaug i hagen: Du trenger et sted med lite vind og litt skygge. Begynn med et lag tynne kvister. Legg løv, gressklipp og visne blomster lagvis i en haug. Haugen bør bli ca en meter høy og en meter bred og så lang som du har materialer til. Unngå tykke greiner og kvister, fordi mikroorganismene bruker lang tid på å spise dem opp. Hvis det er fjøs eller stall i nærheten kan du godt blande inn litt møkk fra dyra i haugen. Da blir det mer mat for mikroorganismene og mer plantenæring igjen i den ferdige komposten. Litt jord kan det også være lurt å blande inn. Hagejord er full av mikroorganismer, så det vil gi haugen en god start. Gi haugen en lett gjennomvanning, hvis den er tørr. Det kan være lurt å dekke over komposthaugen med et stykke plast eller en plate, så ikke næringen vaskes ut når det regner. Etter noen dager (1uke) bør det bli varmt i midten av haugen. Det betyr at mikroorganismene har begynt å jobbe. Mikroorganismene jobber best i midten av haugen der det er varmest. Når de har jobbet en stund (minst1-3 mnd.), kan haugen snus med et greip, slik at det som er ytterst kommer innerst så mikroorganismene får tak i det. Mark og insekter er også med på nedbrytingen i en komposthaug. Det tar minst et år før alt vi har lagt i haugen har blitt til jord. Vi kan godt lage haugen det ene året og vente til neste år med å snu haugen, men da tar det kanskje 2 år før alt er ferdig kompostert. I denne haugen kan du legge: Blader og gress. Tynne kvister og pinner. Visne blomster. Råtne epler. Døde potteplanter. Annet hageavfall. 12

Oppgaver, kompost Spørsmål fra teksten. Svar med hele setninger: 1 Hva gjør dere med matavfall hjemme og på skolen? Hva gjør dere med hageavfall? Hvis matavfallet blir hentet av søppelbilen kan dere finne ut hva som skjer med det etterpå? Hva betyr det når vi sier at noe er organisk? 2 Hva er varmkompost? Tegn en kompostbeholder sett fra siden (tversnitt). Sett navn på de viktigste delene. Hva skjer nedover i beholderen? Skriv opp minst tre ting som kan puttes i kompostbeholderen. Skriv opp minst tre ting som ikke skal puttes i kompostbeholderen. Hvor skal det da? Hvorfor må vi røre i kompostbeholderen? Hvorfor må vi bruke strø i kompostbeholderen? Hvis du har 3 liter matavfall, hvor mye strø trenger du da? 3 Hva er kaldkompost? Hva kan vi legge i denne haugen? Tegn en kaldkompost sett fra siden (tverrsnitt) Hva skjer i komposthaugen? 13

Aktivitet: Begynn med kompostering 1 Start en varmkompostbeholder som beskrevet i teksten: Etter en ukes tid kan dere begynne å måle temperaturen i kompostbeholderen. I diagrammet skriver dere datoen i feltet under den vannrette linjen. På den loddrette linjen er det skrevet forskjellige temperaturer. Mål temperaturen i den øverste delen av komposten. Dere kan bruke et steketermometer, eller kanskje dere har en kompostbeholder med termometer på. Merk av i diagrammet over datoen, hvor varmt det er og fargelegg søylen. Diskuter hvorfor det er varmt eller ikke så varmt. 2 Skriv dagbok om hva som skjer i komposten. Hva ser dere? Lukt Fluer Mugg Annet Hvordan ser det ut rundt kompostbeholderen? Hvor varmt er det? Er det sammenheng mellom temperaturen og hva dere kan se? Hva bruker dere som strø? På hvilken måte ligner det som foregår i kompostbeholderen på det som foregår i magen vår? 3 Bygg opp en komposthaug som beskrevet i teksten: stikk et kosteskaft eller en pinne dypt ned midt i haugen. Etter ca en uke, ta det opp og kjenn om det har blitt varmt. Hvis det har blitt varmt, hvorfor? Hvis ikke, hvorfor? Skal det bli varmt? Grav litt i haugen etter en stund (2-3 uker)og se etter tegn på liv. Hva fant dere? 14

Når varmkomposten er ferdig Når varmkomposten har ligget i beholderen minst 2-3mnd, begynner det å bli ferdig kompost nederst. Det er lurt å vente til beholderen begynner å bli full, før vi tømmer den. Hvis beholderen har åpning nederst, tar vi ut kompost der. Når vi begynner å finne ting som ikke er ferdig kompostert, lukker vi luken. Vi rører godt i det som ligger igjen. Og så fortsetter vi å bruke kompostbeholderen som vanlig. Hvis beholderen tømmes fra toppen, så tar vi til side det som ikke er ferdig kompostert, først. Bruk et greip og legg det i en trillebår eller på en presenning, til vi har tømt beholderen. Når beholderen er tømt, legger vi det vi tok ut først tilbake, og fortsetter å bruke kompostbeholderen som vanlig. Den ferdige komposten vi har tatt ut skal ligge til ettermodning. Ettermodning: Når vi tar komposten ut av beholderen er den fremdeles full av mikroorganismer som driver med nedbryting. Hvis vi sår frø i komposten med en gang, kan mikroorganismene spise opp frøene i stedet for å hjelpe dem med å vokse. Derfor må komposten ligge og gjøre seg ferdig. Til dette kan vi bruke en åpen kompostbinge eller en skjermet plass på bakken. Det er viktig at komposten ligger rett på bakken og ikke på asfalt. Nå skal marken, skrukketrollene og andre insekter som kommer fra bakken jobbe videre med komposten så den blir moden. i ca 3mnd. Hvis vi tømmer beholderen om høsten kan vi regne med at vi har fin ferdig kompost til våren. Karseprøven For å finne ut om komposten er ferdig nedbrutt slik at vi kan bruke den til småplanter og til å så frø i, kan vi bruke karseprøven: Legg litt kompost på en skål. Vann godt og så noen karsefrø. Dekk med plast. Sett skåla i lyset fra vinduet. Hvis ikke karsen står grønn og fin etter 5 dager, er komposten fremdeles umoden. Mikroorganismene har da spist frøene. Da må vi vente litt til med å bruke komposten til frø og småplanter. Dekk komposten med plast, en treplate eller noe annet regntett så næringen ikke fordamper eller vaskes ut med regnvannet. Den bør ligge 15

Råkompost Kompost som mikroorganismene fremdeles jobber med, kan brukes som gjødsel til store planter som trær og busker, men da må den ligge i det øverste jordlaget så den får luft til å bli ferdig. Komposten må i alle fall ligge minst 3 mnd i kompostbeholderen. Å bruke komposten Det er ofte ting som ikke har blitt helt nedbrutt når komposten er ferdig (for eksempel pinner, bein og kongler). Legg et stykke kyllingnetting over trillebåra og sikt komposten gjennom den. Da kan vi ta ut disse tingene og putte dem tilbake i komposten igjen. Hvis vi ikke har netting, plukker vi bare ut de største bitene med fingrene og putter dem tilbake i kompostbeholderen. Den ferdige komposten er for næringsrik og må blandes med jord før vi sår i den. Både kaldkompost og varmkompost må blandes med jord før bruk. Blanding til potter og kasser: 1 del kompost til 4 deler hagejord. I bed kan vi bruke en bøtte (3-10 liter) på hver m2 jord. 16

Oppgaver, ferdig kompost Spørsmål fra teksten. Svar med hele setninger: 1 Hva er karseprøven? Hva kan ferdig kompost brukes til? Hvis du har en blomsterpotte som rommer 5 liter, hvor mye kompost og hagejord skal du bruke da? Aktivitet: Bruk av komposten 1 Legg komposten til ettermodning. Etter en stund kan dere se om det er noen insekter eller andre smådyr som har flyttet inn. Tegn dem og finn ut hva de heter. Hva gjør de i komposten? Hvis dere har gjort oppgaven om smådyr ute under buskene (kretsløp), er det noen av de samme insektene dere fant nå? 2 Er komposten ferdig? Ta karseprøven. Hva skjedde når dere sådde karsefrø i komposten? 3 Sikt komposten eller plukk ut de store bitene. Er det noe som ikke har blitt til jord? Hva? Og hvorfor? Hva kan dere gjøre med dette? Hva kan komposten brukes til? Hva har dere tenkt å bruke komposten til? Bland komposten med jord, ha det i potter og så noen frø. Start en hage. (se www.skolehage.no) 17

Avfall Søppel er noe som ingen kan bruke Søppel har menneskene funnet opp. Avfall kan brukes om igjen. Hvis vi ikke sorterer avfallet blir det bare en kjempestor haug med søppel. Naturen lager ikke søppel, men avfall er det masse av. Når du vasser i løv fra trærne om høsten, vasser du i avfall fra trærne. Hvis bladene får ligge på bakken over vinteren så er de nesten borte når våren kommer. Det er fordi naturens egne avfallsarbeidere, mark og mikroorganismer, har vært på jobb og brutt bladene ned til jord og næring til nye planter. Mikroorganismer er bitte små levende dyr. De er så små at vi må ha mikroskop for å se dem, det er derfor de heter mikroorganismer. Mikroorganismene greier bare å bryte ned organisk avfall. Organisk betyr at det kommer fra noe som har vært levende en gang. Plast, glass og metall har ikke vært levende og er for hardt for mikroorganismene å bryte ned. 18

Farlig avfall Maling, bensin, sterke vaskemidler og andre giftige stoffer er like giftige for mikroorganismene som for deg. Maling og annet giftig avfall skal leveres som farlig avfall, så det ikke havner på feil sted og forgifter naturen. Alt som bruker strøm eller batterier kan også inneholde giftige stoffer. Når de ikke virker lenger må de leveres i en butikk som selger sånt. Det kan også leveres som farlig avfall på gjennvinningsstasjon. Vi må kaste mindre Menneskene lager for mye avfall. Vi bruker opp ressursene for dem som kommer etter oss. For ca 60 år siden kastet hvert menneske i Norge i gjennomsnitt ca 25 kg. avfall per år. Nå kaster hver av oss 16 ganger mer, over 400 kg i året. Og vi kaster mer for hvert år som går. Kaster vi farlig avfall i do kan vi forgifte fisken.) Den beste måten å lage mindre avfall på er å tenke oss om før vi skaffer oss ting. Avfallet er ting som noen har kjøpt en gang, fordi de hadde lyst på det eller bruk for det. Når de ikke har bruk for det lenger, eller det går i stykker så kaster de det. Da blir det avfall. Vi kjøper mye vi ikke trenger. Vi kjøper mye som vi bare bruker en gang. Vi kjøper mange ting som går fort i stykker. Ting som har gått i stykker kan vi kanskje reparere? Og ting som vi ikke trenger lenger er det kanskje noen andre som har bruk for? Det viktigste er å lage så lite avfall som mulig. Når du kjøper noe, tenk over hvordan det du kjøper kan gå videre i kretsløpet 19

Sortering For at vi skal kunne bruke avfallet om igjen, må vi sortere det, og levere det til gjenvinning. Mange steder sorterer vi papir, glass og plast som kan brukes til å lage nytt papir, nytt glass og ny plastikk. Noe kan brukes til å lage helt andre ting også. Plastflasker kan bli til fleecegensere.glass kan bli til glassvatt som brukes til isolasjon i hus. Selv om vi sorterer avfallet og bruker det om igjen, så er det alt for mye avfall. Restavfall Restavfall er det som blir igjen når vi har sortert ut det vi kan bruke. Restavfallet blir brent i store ovner og varmen blir brukt til å drive maskiner og varme opp hus. Dette kaller vi for energigjenvinning. Mer om avfall, se www.loop.no Oppgaver, avfall Spørsmål fra teksten. Svar med hele setninger: 1 Hvis hver elev i klassen kaster 400 kg avfall. Hvor mange kilo kaster hele klassen? Hvis hver elev bare kaster halvparten av 400 kg avfall, hvor mye avfall ville klassen kaste da? Hvis vi hadde levd for 60 år siden hvor mye avfall hadde klassen kastet da (25 kg/person)? Hvordan kan vi lage mindre avfall? Gi eksempler på ting som går alt for fort i stykker. Gi eksempler på engangsprodukter som vi godt kan klare oss uten. 20

Gjenbruk 2 Gi eksempler på hvordan brukbare ting kan brukes av andre. Kan dere levere brukbare ting et sted hvor andre kan få nytte av dem? Klær Leker Møbler Bøker Sykler Har dere vært i bruktbutikk eller på loppemarked? Hva solgte de der? Reparasjon 3 Gi eksempler på hvordan vi kan reparere forskjellige ødelagte ting. Vet dere om noen som er flinke til å reparer? Er det noe sted i kommunen hvor dere kan få reparert ødelagte sykler? Er det skomaker i kommunen eller nær der dere bor? Er det noen andre som reparererer noe i kommunen? Sortering 4 Sorterer dere avfallet på skolen? Hva sorterer dere? Hva er papir laget av? Hva kan vi lage av gamle plastflasker? Finn ut hvor disse tingene kan leveres til gjenvinning der du bor: Papir Glass Metall Lyspærer Gamle malingsspann Ødelagte mobiltelefoner Matrester 21

Aktivitet avfall: Hva skal hvor? Brukte lyspærer regnes som EE-avfall, elektrisk avfall.slikt avfall skal leveres til gjenvinning. Butikker som selger lyspærer skal ta i mot brukte lyspærer og levere dem til gjenvinning. Ta en tur i lokalbutikken og finn ut hvordan de gjør det der. 22

23