Annonsebilag til Kommunal Rapport Nyheter fra Kommunalbanken Nr. 1-2013 Nordlyskatedralen var en dris tig drøm og vi sjon. Nå er den blitt til virkelighet. Side 4 God dialog mellom administrasjon og politikere gir de beste løsningene. Side 3 Espen Hvalby, Årets kommunaløkonom 2012 Svært ulik tilpasning til renterisiko i kommunal sektor. Side 5 Jarle Byre, Kommunalbanken Vil øke kjennskapen Kristine Falkgård, ny adm. dir. i Kommunalbanken www.kommunalbanken.no 1
Ny administrerende direktør i Kommunalbanken, Kristine Falkgård Økt kjennskap til Kommunalbanken Kristine Falkgård kjenner Kommunalbanken bedre enn de fleste. I ti år ledet hun bankens innlånsavdeling. Etter fire år som direktør for markedsoperasjoner og analyse i Norges Bank vender hun tilbake og tar over som administrerende direktør i Kommunalbanken. - Det er viktig å sikre god forståelse for bankens rolle og betydning hos sentrale samfunnsaktører, sier Kristine Falkgård. Helt fra skole da ge ne har Kris tine Falk gård vært opptatt av tall. I til legg har hun hatt et stort samfunns en gasje ment. Det måt te bare bli øko nom av hen ne. - Et vel fun ge ren de fi nan si elt sy stem er av gjø ren de for at sam funns ma ski ne ri et skal gå rundt, sier hun. Som si vil øko nom med til leggs ut dannel se i sam funns øko no mi og por te følje for valt ning er det ikke rart at alle hennes an set tel ser har vært in nen bank og fi nans. Men star ten på yr kes kar rie ren ble tøff. Hun fikk kjen ne bank kri sen på 90-tal let på krop pen. - Jeg sa opp selv. Det skal jeg ha. Men uken et ter gikk ban ken over ende og alle fikk slutt pak ke. Litt des il lu sjo nert dro jeg til Lon don for å stu de re på Lon don School of Eco no mics. Byg de opp innlånsavdelingen I 1995 var hun til ba ke i Nor ge og be gyn te i Kom mu nal ban ken. Da den i 1999 ble om dan net til ak sje sel skap fikk Kris tine Falk gård an svar for å byg ge opp ban kens nye innlånsavdeling. - Det ble en spen nen de og in ter essant tid. Et ter å ha fått fi nan sie ring di rek te fra sta ten i år ti er vis te det seg at vi måt te ut i ver den for å låne inn pen ger, som i sin tur kun ne lå nes ut til Kommune-Nor ge. Vi måt te gjø re oss kjent, opp ar bei de nett verk og ikke minst få på plass et om fat ten de avta le verk. Det ble mye rei se virk som het, men utro lig læ re rikt, sier hun. - Et ter fire år som di rek tør for markedsoperasjoner og analyse i Norges Bank, hva tar du med deg inn i Kommunalbanken? - Jeg har fått bed re for stå el se for fi nans mar ke de nes funk sjons ev ne. Samtidig har jeg fått inn sikt i myn dighe te nes rol le og vir ke mid del bruk for å 2 sik re sta bi le fi nan si el le mar ke der og en bæ re kraf tig øko no misk ut vik ling. Finans in sti tu sjo ne ne må være rus tet til å tåle ikke bare sving nin ger i kon junk ture ne, men også ta høy de for ha le ri si ko, det vil si hen del ser som inntrer sjel den, men som på vir ker virksom he ten i ve sent lig grad. Jeg er glad for at Kom mu nal ban ken be sto tes ten og klar te seg godt un der fi nans kri sen. Falk gård me ner at fi nans fa get er i end ring. De etab ler te sann he te ne er ikke så etab ler te len ger. - Vi har fått ny for stå el se for myn dighe te nes rol le, vil jeg på stå. Å sit te re lativt be skyt tet her i Nor ge og å være vit ne til det rag na rok ket som har pågått rundt oss de sis te åre ne, er de fær res te for unt. Økt kjennskap - Som nyansatt leder av Kommunalban ken, hvil ke tan ker og vi sjo ner har du for banken fremover? - Kom mu nal ban ken har en vik tig sektorpolitisk funk sjon. Å være en på lite lig le ve ran dør av kre ditt til best mu li ge lå ne be tin gel ser, er kjer nen i ban kens sam funns an svar. Samtidig øns ker jeg at ban ken skal være til ste de og til gjen ge lig på de are na er der øko nomis ke så vel som kom mu na le pro blem stil lin ger diskuteres, sier Falk gård. Vår nye ad mi ni stre ren de di rek tør påpe ker også at Kom mu nal ban ken er et ef fek tivt fi nan sie rings in stru ment for sta ten og at vi gjer ne syn lig gjør det vi gjør for å fi nan si ere norsk vel ferd. Hun me ner at ban ken som en stor mar keds ak tør også har mye kunn skap og er fa ring om hvor dan ka pi tal mar ke de ne fun ge rer. Mål ret tet ar beid gjen nom man ge år har bi dratt til denne kom pe tan sen. - Vi er en av de stør ste nor ske innlå ner ne i det in ter na sjo na le fi nans marke det og vi le ve rer lån til om trent alle nor ske kom mu ner. Det gjør at vi har en spiss kom pe tan se vel dig få and re har. Den ne kunn ska pen er her for sta ten å bru ke og kan gjer ne kom me til nyt te ved uli ke stat li ge fi nan sie rings be hov, sier hun. Virkemiddel for staten - Du had de for en li ten stund si den et møte med vår eier, stats råd Liv Sig ne Navarsete. Hvordan var det? - Det var både hyg ge lig og nyt tig å Kort om Kristine Falkgård Sivilstand: Gift, 4 barn (5-16 år) Alder: 45 år Arbeidserfaring: Norges Bank, Kommunalbanken, EU-kommisjonen i Brüssel, Eksportfinans, Oslobanken og Samvirke Forsikring Utdannelse: Bachelor of Science with Honours in Business and Management, Manchester Master of Business Administration, Handelshøyskolen BI, Postgraduate Diploma in Economics, London Scool of Economics Advanced Portefolio Management Program, Norges Handelshøyskole tref fe stats rå den. Vi har en eier som for står de ut ford rin ge ne vi står over for og som sam ti dig bren ner for våre kunder, kom mu ne ne, sier Kris tine Falkgård. - Vi er et vik tig vir ke mid del for sta ten for di vi bi drar til å sik re vel ferden som ska pes ute i kom mu ne ne. Men vi er ikke en unik in sti tu sjon i in ter nasjo nal sam men heng. Fak tisk har denne type in sti tu sjo ner de sis te åre ne fått mer opp merk som het og aner kjen nelse for den rol len de spil ler i de øko nomi ene de ope re rer. Of fent lig ei er skap er en sen tral for ut set ning for at dis se in sti tu sjo ne ne skal fun ge re et ter hensik ten, sær lig i dår li ge ti der, un der streker hun. - Vi så eks emp ler på at kommu na le in ves te rin ger økte under fi nans kri sen. Ak ti vi te ten, blant an net fi nan si ert gjennom lån i Kom mu nal ban ken og lik nen de in sti tu sjo ner, var et vik tig konjunkturstimulerende vir ke mid del. Jeg tror også det er en er kjen nel se i at de ban ke ne som klar te seg best gjen nom fi nans kri sen, var de som ble ved sin lest, sier Falk gård. Tøff konkurranse - Har vi nok kon kur ran se? - Nor ge er et lite land. Sterk kon kur ran se om ut lån til sto re kom mu ner vi ses gjen nom de res høye ak ti vi tet i ka pi tal mar ke det. Kom mu nal ban ken sikrer at små og mel lom sto re kommu ner får gle de av den kon kurran sen gjen nom å til by til sva rende lå ne ren ter til alle våre kun der. I land det er na tur lig å sammenligne seg med, har det de se ne re år utkrys tal li sert seg én in sti tu sjon som har spe sia li sert seg på kom mu nal finan sie ring, i til legg til ka pi tal mar kedet selv. Tekst: Jan Walbeck og Tor Ole Steinsland Foto: Jan Walbeck
Årets kommunaløkonom 2012: Espen Hvalby, økonomisjef i Ringsaker kommune Rådmannen i Ringsaker kommune har søkt å ta vare på tre grunnleggende hensyn i forbindelse med budsjettet. Holde orden i økonomien, sikre og videreutvikle de sentrale velferdstjenestene og bygge videre på strategien for vekst og utvikling. Økonomisjef Espen Hvalby (54) er selvsagt mest oppmerksom på å holde orden i økonomien. Orden i økonomien Før s te inn tryk ket er ikke til å ta feil av. Kon to ret til Es pen Hval by pre ges av at man nen li ker å ha or den og ryd dig het. Do ku men ter er pent stab let yt terst på kon to pul ten. Men pa pir løst er det ikke. Som en vik tig bi drags yter til sunn kom mu ne øko no mi og for å ha overhol dt for mel le bud sjett- og regnskapsfrister gjen nom en år rek ke, ble han tildelt tit te len årets kom mu nal øko nom 2012 av Kom mu nal ban ken. Di plo met «Årets kom mu nal økonom» står godt syn lig på øverst hylle. Skulp tu ren har fått sin plass på peishyl la hjem me. Ut mer kel sen kom svært over ras ken de på øko no mi sje fen. Som del ta ker på Kommuneregnskapskonferansen i Trond heim had de han in gen tan ker at det var han selv som skul le få den gje ve pri sen. Men for de som kjen ner han og for ju ry en, er pri sen vel for tjent. Hval by har an sva ret for 17 med arbei de re i øko no mi sek sjo nen. Sek sjo nen har det overordnede ansva ret for bud sjett og øko no mi plan, øko no mi sty ring, rap por te ring og oppføl ging, inn kjøp, regn skap, lønn og ba lan sert mål sty ring. Sek sjo nen har også an sva ret for gjen nom fø ring av bru ker un der sø kel ser/ spør re un dersø kel ser, sta tis tikk og KOST RArap por te ring. - Vi er opp tatt av god og sunn øko nomi i kom mu nen, for tel ler øko no mi sjefen. Det er helt nød ven dig for å kun ne ut vik le vel ferds tje nes te ne, sier han vide re. - Vi har hele ti den lø pen de dia log med 51 re sul tat en he ter. Det nyt ter ikke å sit te bak en kon tor pult og sty re kommu nens øko no mi uten å kjenne hverdags ut ford rin ge ne til en hets le de rne. Vi er ofte på be søk i pleie- og om sorgsdis trikt, bar ne ha ger el ler på sko ler. Økonomiseksjonen får bare po si tive til ba ke mel din ge r fra be søkene hos en he te ne el ler når den hol der øko nomi kurs. Del ta ker ne får til ført re le vant kunn skap om bud sjett- og øko no mi sty ring, som et vik tig bi drag til å sty re en he te ne i ba lan se. Øko no mi sek sjonen hol der også økonomikurs for nye po li ti ke re, sær lig et ter et valg år. - Vi har et prin sipp i Rings aker at de en he ter som har et po si tivt re sul tat ved årets slutt, kan ta med seg over skud det inn i nes te pe ri ode, for tel ler øko no misje fen. Det kan bety at de en he ter som for eks em pel skal in ves te re i kost bart ut styr ut over hva bud sjet tet gir rom for, kan leg ge opp ka pi tal og gjø re innkjø pet når til strek ke lig mid ler er oppspart. Når det er brukt for mye pen ger på årets bud sjett, må en he ten ta med seg mi nu set inn i nes te pe ri ode. Det te prin sip pet er et in si ta ment til god bud sjett sty ring og bud sjett di sip lin. Dialog - Hvordan foregår dialogen med politikerne? - Vi har for ma li sert dia log med kommu ne sty ret, for tel ler Hval by. Hvert år ar ran ge res «Dia log kon fe ran se» mellom po li ti ker ne og ut valg te en he ter ved opp start av bud sjett pro ses sen. En en het kan være bar ne ha ge, sko le, sy kehjem el ler lignende. I Dia log kon fe ran sen får po li ti ker ne inn sikt i de uli ke tje nes ter kom mu nen til byr sine inn byg ge re. Ved at po li tiker ne får se og opp le ve kom mu nen på nært hold får de en bedre vir ke lig hetsfor stå el se når de skal ta hen syn ved for de ling av et stramt kom mu ne budsjett. Dia lo gen er da mel lom de fol kevalg te, råd man nen re pre sen tert ved kom mu nal sje fe ne og en hets le de ren. I til legg til Dia log kon fe ran sen har de på for som me ren Ram me kon fe ran sen. Det er en to da gers bud sjett kon fe ran se for kom mu ne sty ret. Kon fe ran sen foregår på Ru stad Fjell stue, som lig ger i vak re om gi vel ser på Sju sjø en. Der presen ter råd man nen sta tus og ut ford ringer for kom mu nen, og sine tan ker om vi de re ut vik ling. Hval by for tel ler at der gjen nom går de og drøf ter frem tiden for kom munens øko no mi. Tids punk tet er ikke tilfel dig valgt. Ram me kon fe ran sen foregår i et ter kant av re vi dert na sjo nal budsjett og re gje rin gens kom mu ne pro posi sjon. - Å få en god dia log mel lom ad mi nist ra sjonen og po li ti ker ne er er fa rings mes sig den bes te løs ning for å få til gode pri ori te rin ger, me ner Es pen Hval by. Alle par ter får snak ke - og blir lyt tet til. Overskudd, som vanlig Rings aker kom mu ne had de i 2012 en sam let om set ning på 2,45 mil li ar der kro ner og årets re sul tat vi ser et net to drifts re sul tat på 60,5 mil li oner kro ner. Et bra re sul tat, men som Hval by sier til avi sen GD 20.02.13 er pen ge ne ikke frie. Re sul ta tet er blant an net på vir ket av et po si tivt pre mie av vik, over skudd in nen for VAR, ubruk te stats til skudd og and re for hold som kre ver at mid lene må av set tes. Over skud det er i un der kant av en mil li on kro ner. Hva de pen ge ne skal bru kes til er opp til kom mu ne sty re å be stem me i mai. - Jeg tror vi er dyk tige til å bru ke pen ge ne ef fek tivt, sier han. Det vil si å få til man ge og gode tje nes ter for pen ge ne. Når det gjel der kom mu nens gjelds si tua sjon må den hele ti den balan se res mot hvor mye drifts bud sjet tet tå ler. Det mes te vi har av lån er i Kom mu nal ban ken. - Noe av vår styr ke i øko no mi sek sjo nen er våre svært dyk ti ge medar bei de re. Det er både si vil øko no mer og med ar bei de re med mas ter ut dan nelse i en he ten. Det be tyr at vi har et høyt fag lig nivå og det drar alle en for del av. Per i dag har kom mu nen ikke hatt pro ble mer med å skaf fe nye med ar beide re. Vår kom mu ne er ty de lig vis en attrak tiv ar beids plass. Snart får vi Ikea også. - Livet etter utmerkelsen? - Det var man ge hyg ge li ge til ba kemel din ger jeg fikk, sier Es pen Hval by. Kjem pe stolt og sam ti dig vel dig yd myk blir man når det blir så mye opp merksom het på meg som per son. Det er til å leve med, men det er også in spi ra sjon til å fort set te å gjø re en god jobb. Tekst og foto: Jan Walbeck 3
Kommunalbanken finansierer 1 Når so len går ned bak ho ri son ten, vil man se skinnet av da gen mot tår net. Når da gen våk ner igjen, er tårnet det før s te som fan ger ly set. I mørke ti den vil tår net være opplyst. 2 Tårnfoten er selve sentrum i kirkerommet, i den spiralen som former kirken. 3 Det åpne kir ke - rommet preges av den sto re Kris tus-fi gu ren i koret. Nordlys hele året 1 2 Helt siden Alta fikk bystatus i år 2000, har de kalt seg Nordlysbyen Alta. Nordlyset, aurora borealis har bergtatt mennesker i all sin tid. Nå har byen fått et nytt nordlys, som kan beskues hele tiden. Nordlyskatedralen er byens nye stolthet. Kirken er finansiert av lån i Kommunalbanken. Nordlyskatedralen ble vigs let søn dag 10. februar. Kron prin ses se Met te-ma rit, fyl kesman nen, bis ko pen, ord fø reren med fle re tok del i en flott se re mo ni. En full satt kir ke fikk opp le ve ta ler, kor sang, dans og li tur gi i skjønn for en ing. Finansiering. Nordlyskatedralen Alta kir ke har en pris lapp på 120 mil li oner kro ner hvorav 83,5 mil li oner er fi nan si ert av Kommu nal ban ken. Lå net har kom mu nal ga ran ti, men det skal be tje nes av Alta kir ke li ge fel les råd frem til 2016. Der etter skal Alta kom mu ne over ta nedbetalingsansvaret. Det res te ren de be løp på 14,4 mil li oner har fel les rå det skaf fet til veie ved hjelp av inn sam le de ga ver. Be slut nin gen om å byg ge en ny kirke star tet da for mann ska pet i Alta kom mu ne fat tet ved ta ket ja nu ar 1998. En lang rei se, men med vi sjo ner og stort på gangs mot har Alta kir ke li ge fel les råd, Alta kom mu ne med fle re all grunn til å være stol te av re sul ta tet. Et unikt bygg verk Alta me nig het er en av de al ler stør ste me nig he te ne i Nord-Nor ge. Be folk nin gen er ung, noe som gjør at fød sels tal le ne og dåpstallene, er høye. Be ho vet for en stør re og mer mo der ne kir ke har vært et øns ke i man ge år. Nordlyskatedralen Alta kir ke var en dris tig drøm og vi sjon. Nå er den blitt til vir ke lig het. Nord lys ets be ve gel ser fin ner du igjen i kir kens ut for ming. Sel ve kir ke byg get svin ger seg oppover mot him me len, som en slags spiral. Det titankledde tår net he ver seg 45 me ter over bak ken. En av vi sjo ne ne for Nordlyskatedralen Alta kir ke har vært at den skul le byg ges av ma te ria ler som fore kom mer na tur lig i Alta: sand, ski fer, kop per og 4 4 Nordlyskatedralen ble vigslet 10. februar 2013. Kronprinsesse Mette-Marit var invitert, og viste stor interesse for kirkebygget. 3 furu. Alt har ikke latt seg gjen nom fø re. I ste det for kop per på kir kens fa sa de er det brukt ti tan som er ved li ke holdsfritt. 40.000 titanplater er brukt. Men sand, furu, ski fer og ikke minst alle entre pre nø rer har til knyt ning til Alta. Tekst og foto: Jan Walbeck 4
Svært ulik tilpasning til renterisiko i kommunal sektor Det har vært høy investeringsaktivitet i kommunal sektor over en lengre periode. Styrking av tjenestetilbudet, vedlikeholdsetterslep og nye samfunnsreformer har drevet finansieringsbehovet. Har fo ku set de sis te par åre ne på den høye gjelds be last nin gen og krav om stram mere bud sjet ter hatt innvirk ning? Vil gjeldsveks ten avta på sikt? Vi ser nær me re på to hy po te ser i den ne ar tik ke len: 1Kommuner med an strengt drifts bud sjett bin der mest av sin to ta le gjeld 2 Kom mu ner med høy an del gjeld i for hold til drifts inn tek ter sik rer sine ren te ut gif ter 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % -20 % Fi gur 1: Gjeld med ren terisiko som andel av total gjeld i kom mu ner, Nordland og Buskerud fylke n Kommunene i Nordland og Buskerud Den po li tis ke le del sen har gjer ne et incentiv til å over in ves te re på kort sikt. Hel dig vis er det fle re ele men ter som kan fun ge re som brem se me ka nis mer, bl.a. RO BEK, om døm me ri si ko, skillet mel lom drifts- og in ves te rings budsjet tet, ba lan se krav til drifts regn skapet, re gu le ring av lå ne opp tak og krav til eget fi nans reg le ment i kom mu nen. Det øko no mis ke re sul ta tet for en kommu ne er ikke et mål i seg selv, men heller en be grens ning for hvil ke ut gif ter kom mu nen kan påta seg i frem tiden. Un der skudd som føl ge av økte ren te utgif ter vil be gren se kom mu nens tje neste pro duk sjon, både in ne væ ren de år og på leng re sikt. Vil kom mu ner i frem tiden kla re å be tje ne «gjelds ber get» - og bør kommu ne ne re du se re ri si ko en al le re de i dag? Det er in gen de fi ni sjon på hva som er ak sep ta bel ri si ko for kom munen. Det te vil da av hen ge av man dat og valgt ri si ko pro fil (lik vi di tets si tuasjon i kom mu nen og du ra sjon på deres gjelds por te føl je). Kom mu nen har «uen de lig» ho ri sont på sin drift, og må over hol de kom mu ne lo ven og finansforskriften som blant an net skri ver at kom mu nen ikke skal påta seg ve sentlig fi nan si ell ri si ko samt opp rett hol de tje nes te pro duk sjo nen til en hver tid. Finansforskriftens 3 sier at kommu ne sty ret skal vekt leg ge hen sy net til «for svar lig øko no mi for valt ning», dvs. dek ke sine lø pen de be ta lings for pliktel ser, unn gå ve sent lig fi nan si ell ri siko, samt byg ge kom pe tan se til å kunne fore ta kva li fi ser te vur de rin ger av fi nan si ell ri si ko og lø pen de fi nans forvalt ning. I finansforskriftens 4 om fat ter forvalt nin gen av kom mu nens mid ler og gjeld, bl.a. gjelds por te føl jen og fi nansie rings av ta ler. Her un der kom mer elemen ter i ri si ko sty rin gen, som skal sørge for at kom mu nen har en klar strate gi ved rø ren de porteføljetankegang som om hand ler mar keds-, ren te- og likvi di tets ri si ko, buf fer ka pi tal, du ra sjon og lik vi di tets krav sam let på både ak tiva og pas si va, for å nev ne noen. Vi øns ker med det te å ret te fo kus på den re el le ren te ri si ko en til kom mune ne. Det er in ter es sant å se hvil ken an del av kom mu ners to ta le gjeld som er ut satt for ren te ri si ko. Da må gjeld knyt tet til selv fi nan si eren de in ves terin ger og lån med ren te kom pen sa sjon fra trek kes brut to gjeld. I til legg må det kor ri ge res for fast ren ter og ren te de riva ter. Der som kom mu nen har sto re inn skudd, vil det også re du se re ren tesen si tiv gjeld. Kom mu nens ren te ri si ko er et net to pro dukt av ba lan sen for å ta hen syn til både ak ti va og pas si va. For å drøf te de to hy po te se ne nevnt inn led nings vis, har vi vur dert ren te risi ko i fyl ke ne Nord land og Bus ke rud. Ut gangs punk tet er brut to gjeld i kommu nene fra truk ket fak to rer som re duse rer ren te sen si tiv gjeld. Ana ly sen gir et over ord net bil de bygd på in for masjon fra våre kom mu ne kun der. Da tagrunn la get fan ger ikke ren te de ri va ter og ak ti va i alle kom mu ne ne, men gir li ke vel en god pe ke pinn på hvor dan kom mu ne nes ren te ri si ko er til pas set. Fi gur 1 vi ser at det er sto re forskjeller på andelen renterisiko i kommuners gjeld. Hva er kon se kven se ne av en po tensi ell brå ren te opp gang? Som fi gu ren vi ser, va rie rer eks po ne rin gen mot rente end rin ger fra -20 pro sent til 80 prosent, med me dia nen på rundt 35 prosent. Ren te eks po ne ring vi ser an del gjeld med fly ten de ren te. Kom mu ner med ne ga tiv ren te ri si ko er kom mu ner som har inn gått fast ren te lån og renteswapavtaler for hele brut to gjel den, uten å ta hen syn til selv fi nan si eren de in ves te rin ger, ka pi tal plas se rin ger, og an nen gjeld med ren te kom pen sa sjon. Det er fak tisk fle re kom mu ner i den ne grup pen som sik rer en for stor an del av gjel den og der med opp når ne ga tiv ren te ri si ko. Ved å se på kom mu nens net to gjeld med ren te ri si ko, vil scenarioplanlegging kun ne gi en bed re pe ke pinn på hva som kan være ut falls rom met. Figur 1 vi ser sto re sprik i hvor dan kommu ne ne er til pas set ren te ri si ko. Tro lig har nok fle re kom mu ner en util sik tet renteposisjonering, for di de ikke er bevisst alle fak to re ne som på vir ker rente ri si ko en. Hypotese 1: Kommuner med anstrengt driftsbudsjett binder mest av sin to ta le gjeld? Ren te sik ring og for ut sig ba re ren teut gif ter er vik tig der som kom mu nen har stor an del nettolån og/el ler har et stramt drifts bud sjett. Vi har gjort en sam men stil ling av våre ut valg te kommu ners an del fast ren te sett sam men med de res net to drifts re sul tat. En rela tivt stor an del kom mu ner har kombi na sjo nen av lav an del fast ren te og sam ti dig et svakt drifts re sul tat i prosent av net to drifts inn tek ter. Ana ly sen vi ser en svak (men po sitiv!) sam men heng mel lom an del fastren te og stramt drifts bud sjett. Kommu ner med an strengt drifts bud sjett bin der minst av sin to ta le gjelds porte føl je på fast ren te. Det te stri der altså mot vår inn le den de hy po te se og plau sib le lo gikk. Et ar gu ment mot rente sik ring er at det på sikt er ri me li ge re n Medianen å lig ge på fly ten de ren te. Men det blir en tøff ut ford ring å tak le uventede rente øk nin ger for dis se kom mu ne ne. Hypotese 2: Kommuner med høy gjelds an del i for hold til driftsinntekter sikrer sine renteutgifter? En sam men stil ling av net to lå negjeld som an del av drifts inn tek ter opp mot an del fast ren te av to tal gjelds por te føl je. Her er det stor spred ning i ut val get, og hy po te sen får li ten støtte, ba sert på de ut valg te da ta grunn lag. Dog er tren den svakt po si tivt. Dvs. at det tro lig er en sam men heng, som antatt. Kom mu ne ne vi ser en ulik rentesikringsstrategi. Ren te sik ring kos ter for stramt budsjettfokus kan føre til uguns ti ge til pas nin ger, og tro lig bur de fle re ta kost na den al le re de i dag! Vi inn le det med å nev ne fle re årsa ker til sterk gjelds vekst de se ne re åre ne. Lave ren ter gjør gjel den en kel å bære. Der som ren ten er la ve re enn inn tekts veks ten, kan en ha va rig høyere ut gif ter enn inn tek ter. Der som inntekts veks ten fal ler til ba ke og ren ten sti ger, blir det en helt an nen hver dag i kom mu ne ne! Ut vik lin gen frem over er van ske lig å spå og det kan være and re år sa ker og fak to rer enn de ovennevn te til å fort set te gjelds veks ten. Kom mu ner med en kom bi na sjon av stramt drifts bud sjett og høy lå ne gjeld i for hold til drifts inn tek ter er her ved advart om å ta på de «lan ge bril le ne» og ten ke for ut sig bar het. Av kunde- og Jarle Byre 5
Hvor går grensen for kommunal gjeld? Kommunene i Norge har opparbeidet seg en høy gjeld. Vedvarende gjeldsvekst de siste årene er langt større enn økning i inntektene. Så lenge alt går bra er problemet uendelig lite. Når renta skyter i været og inntektene reduseres er problemet uendelig stort. Det te kan gi ut ford rin ger i en pres set kom mu neøko no mi. En øken de gjelds be last ning gjør at uventede ren te øknin ger kan slå hardt ut. Samtidig hø rer vi om sto re ved li keholds et ter slep i fle re kom mu ner. Samlet sett er nå kom mu ne nes drifts re sultat i for hold til inn tek te ne, for lavt til å opp rett hol de for mu es ver di en i kommu ne ne over tid. Gjen nom snitt lig netto drifts re sul tat for kom mu ne ne utenom Oslo var 1,8 prosent i 2011 og 2,2 prosent i 2010. I føl ge TBU* bør net to drifts re sul ta tet over tid lig ge på om lag 3 prosent for at for mu es ver di en opprett hol des. Opp merk som he ten bør rettes mot hva som lig ger i bæ re kraf tig utvik ling. *) Kil de: TBU (Tek nisk be reg nings utvalg) i Prop.115 S. Hvorfor ender noen kommuner på Robek-listen? Konsulentselskapet Poyry gir i sin rapport «.» (Econ R-2010-078) en forkla ring på hvor for kom mu ner hav ner på Ro bek-lis ten. Rap por ten trek ker frem tre ho ved for kla rin ger. Den før s te for kla rin gen er at det tas kort sik tige po li tis ke hen syn. Rap por ten fin ner vi de re at det i en kel te kom mu ner er svak kom pe tan se på regn skap og økono mi sty ring blant kom mu ne po li ti kerne. Det te med fø rer dår lig grunn lag for si tua sjons for stå el se og ut fø ring av tiltak. Den tred je og vik tig ste år sak til at kom mu ner hav ner på Ro bek er po li tisk unn fal len het. Van ske li ge be slut nin ger har en ten dens til å ut set tes i det lengste. Da blir det ikke let te re å ret te opp en tiltagende øko no misk uba lan se. Torger Jonasen Det er mye å hen te på en god øko nomi sty ring med kon se kvens ana ly ser i kom mu ne ne. Før en bro kon strue res, blir den be reg net for fremtidig tra fikkbe last ning. Det gjø res grun di ge ana lyser for hva bro en kan tåle. Til sva ren de bør en kom mu ne vite hvil ken ren tebe last ning kom mu ne øko no mien tå ler og hvil ken gjelds be last ning inn tek tene kan bære. En en kel for mel på det te er be reg ning av break even-ren ta, el ler dekningsrenta. Den ne fin ner en en kelt ved å di vi de re kon tant strøm på ren tebæ ren de gjeld. Al ter na tivt kan en se hvor høy gjeld kommunen kan bære gitt et ren te ni vå og kon tant strøm. Det fin nes fle re fi nan si el le nøk kel tall som er gode in di ka to rer på en kommu nes gjelds be tje nings ev ne. Ren te og av drags be last ning i prosent av brut to drifts inn tek ter og likviditetsgrader I-II-III, er eks emp ler på hen siktsmes si ge nøk kel tall å sty re et ter. Når det gjel der hvil ket nivå som skal set tes på dis se nøk kel tal le ne, kan en ta ut gangspunkt i de an be fa lin ger som er gitt fra fyl kes man nen og TBU, samt fore ta sammenligning med kom mu ner på landsba sis el ler bru ke sammenlignbare kommu ner, som gjør det bra øko no misk, som bench mark. Det kan være for nuf tig å for ank re enig het i kom mu ne sty ret og kom mu ne ad mi nist ra sjo nen om en finansstrategi som tar hen syn til ni våer på nøk kel tall. Dis se vil igjen kun ne være gode sty rings verk tøy i den dag li ge øko no mi sty ring. Av kunde- og Torger Jonasen Foto: Jan Walbeck Våre samarbeidspartnere har ordet Kommunalbanken og Husban ken er gode part ne re for kommu ne ne i Nor ge. Gjen nom sine låne- og tilskuddsordninger bidrar de to statsinstitusjonene til samfinansiering av byggeprosjekter in nen blant an net pleie- og omsorgssektoren. For di Hus ban kens grunnlånsramme er be gren set, er Kom mu nal ban ken et vik tig sup ple ment til Husban kens lå ne ord nin ger. For kom mune ne er det vik tig å ha til gang til for utsig ba re og kon kur ran se dyk ti ge fi nansie rings ord nin ger. Kom mu nal ban ken har dyk ti ge medarbeidere som til byr kom mu ne ne vei led ning og flek sib le Samfinansierer kommunal velferd løs nin ger med gode be tin gel ser. Hus ban ken med in ves te rings tilskudd og Kom mu nal ban ken med sine lån, kom ple men te rer og ut fyl ler hverand re når kom mu ner tren ger fi nansie ring til å byg ge om sorgs bo li ger og sy ke hjem, for tel ler fag di rek tør Roar Sand i Hus ban ken. In ves te rings til skudd fra Husbanken De mak si ma le til skudds sat se ne for 2013 er 840 000 kro ner for om sorgsbo li ger og 1 120 000 kro ner for sy kehjems plas ser og døgnomsorgsplasser. Til skud det blir gitt in nen for en mak si mal an leggs kost nad på 2,8 mil li oner kro ner. In ves te rings til skudd fra Hus ban ken kan ikke over sti ge 40 pro sent av sam le de pro sjekt kost na der som Husban ken god kjen ner. Dis se til skud de ne kan gå til fi nan sie ring av fel les are al i ek sis te ren de om sorgs bo li ger og sy ke hjem, og til å pro sjek te re og in stal le re heis og sprink ler an legg. Til skud de ne kan også gå til uli ke til tak knyt tet til vel ferds tek no lo gi i ek sis te ren de byg nings mas se og til lo ka ler for dag ak ti vi te ter. På Hus ban kens hjem me si de er det in for ma sjon om hvor dan kom mu nene kan gå frem for å søke in ves te ringstil skudd. På nett si den lig ger re gel verk, vei le der, søk nads skje ma, og opp lys nin ger om kon takt per so ner i Hus ban ken. Lån fra Kommunalbanken Kom mu nal ban ken gir lån med guns ti ge vil kår til kom mu ner, fyl keskom mu ner, kom mu na le fore tak og in ter kom mu na le sel ska per. Man kan søke lån både til ny in ves te rin ger og re fi nan sie ring. Kom mu nal ban ken til byr både del fi nan sie ring og full fi nan sie ring. I kom bi na sjon med Hus ban kens til skudds ord nin ger er Kom mu nal ban kens ord nin ger god, øko no misk over kom me lig og ri me lig rask måte å fi nan si ere kom mu na le pro sjek ter på, me ner Roar Sand. Både Kom mu nal ban ken og Hus ban ken er un der lagt Kom mu nal- og re gio nal de par te men tet og har fel les mål og mål grup per. Et nært sam ar beid er vik tig for beg ge par ter. Sam ar bei det ble for ma li sert i 2010 ved at part ner ne skrev un der på en in ten sjons av ta le. Av Rosa Ma ria Carrascal, Husbanken 6
Vil vite mer om kommunen 28. februar gikk fristen ut for å søke om årets tildeling av Kommunalbankens studentstipend. «Take care of the inside and the inside will take care of the outside.» Kommunalbanken ønsker å bidra til økt interesse og forståelse for kommunaløkonomiske problemstillinger og stipendet er et tilbud til studenter som skriver bachelor- eller masteroppgave innen økonomi. Interesse Totalt er det kommet inn fem søknader om stipend. To søknader kommer fra studenter på Høgskolen i Bergen, en fra Handelshøyskolen BI, en fra Universitetet i Ås og en fra Høgskolen i Hedmark. - Vi er veldig godt fornøyd med at økonomistudenter ønsker å utforske kommunale problemstillinger når de skriver oppgave. Forhåpentligvis har vårt stipend vært en medvirkende kraft, sier kommunikasjonsdirektør i Kommunalbanken, Tor Ole Steinsland. I løpet av høsten har Kommunalbanken arbeidet for å markedsføre stipendet. Lærerkrefter og studentorganisasjoner ved økonomiske høyskoler og universitet over hele landet er kontaktet i tillegg til annonsering på utvalgte læresteder. - Det er gledelig å se at det er stor variasjon i temaene som velges. De spenner fra kommunenes rentefølsomhet og effekter av eiendomsskatt til lederutfordringer for rådmannen ved kommunesammenslåing, forteller Steinsland. Tildeling En komite bestående av representanter fra Kommunalbanken og Norske kemner- og kommuneøkonomers forbund (NKK) skal vurdere de innkomne søknadene. Det skal i løpet av kort tid deles ut inntil tre stipend fra 15.000-25.000 kroner, avhengig av oppgavens omfang og relevans. Kommunalbanken håper å kunne presentere utdrag fra oppgavene som tildeles stipend i kommende utgaver av KBNdialog. Hvorfor er HR-strategi viktig? For å kun ne ha et be visst forhold til det te, til en hver tid, er det hen sikts mes sig å utar bei de en egen stra te gi in nen for HR-fel tet, som støt ter opp un der virk somhe tens overordnede for ret nings stra tegi og lang sik ti ge mål. En HR-stra te gi skal ha fo kus på hvor dan virk som he ten til trek ker, ut vik ler og be hol der de ret te men nes ke ne. Den skal gi ret ning for hvor dan man kan ska pe et ar beids- og læ rings mil jø som frem mer triv sel. Og ikke minst må HR-funk sjonen være tett på virk som he tens strate gis ke pri ori te rin ger og ut ford rin ger slik at HR-stra te gi en tar opp i seg det te. Har vårt HR-ar beid be tyd ning for deg som kun de? Kom mu nal ban ken skal sør ge for at kom mu ne ne i Nor ge får kost nads ef fek ti ve lå ne vil kår. Bro en fra HR til våre kun der skal kom me frem i vår HR-stra te gi og per so nal po li tikk. Ban kens overordnede stra te gi do kument sta ker ut kur sen i for hold til ban kens ut ford rin ger frem over. Ut ford rin ge ne er knyt tet til en rek ke re gu la to ris ke end rin ger. Ba lan se i vekst, lønn som het og bæ re kraft skal sik re at ban ken skal være tilstede for kom mu ner som tren ger lang sik tig lå ne fi nan sie ring gjen nom markedskonjunkturer. HR stra te gi en skal bi dra til at or ga ni sa sjo nen mø ter dis se utford rin ge ne. I det te bil det har ban ken et fel les over ord net mål om å være en at trak tiv ar beids gi ver som til trek ker, be hol der og ut vik ler le de re og med ar bei de re med rett kom pe tan se ver dier og hold nin ger. Vi øns ker at kun dene skal opp le ve at vi har de for ut setnin ger som er nød ven dig for å yte best mu lig tjeneste. Kontinuerlig forbedring Ban ken har man ge år med so lid drift og har bi dratt til ver di skap ning lo kalt, sam ti dig som vi må søke kon ti nu er lig for bed ring. Ban kens vok sen de virksom het både i stør rel se og kom plek sitet stil ler krav til spiss kom pe tan se, opti ma li se ring av ban kens or ga ni se ring, pro ses ser og sy ste mer slik at fag lig het og ef fek tiv drift iva re tas og vi de re utvik les. Vi sjon og ver di er skal vei le de i hvor dan våre an sat te opp trer og skal være med vir ken de til at kun der og in ves to rer vel ger oss. Stikk ord for Kom mu nal ban ken er an svar lig het og so lid, kom pe tan se, på li te lig het og tro ver dig het. HR i hele or ga ni sa sjo nen For le der ne er det vik tig å le ve re i samsvar med mål og virk som hets plan. HR-direktør Hilde Jordfald, Kommunalbanken Hu man Re sour ces el ler HR be teg ner en virk som hets men nes ke li ge res sur ser, både le de re og med ar bei de re og HR-funk sjo nen skal bi dra til at dis se blir et kon kur ran se for trinn for virk som he ten. Det be tyr at de må ten ke stra te gisk og lang sik tig ved re krut te ring og ut vikling av med ar bei der ne. Kri tisk vur dering av egen av de lings or ga ni se ring og be man ning og fo kus på og ut vik ling av egne le der fer dig he ter blir yt ter li gere vik tig. For med ar bei de re vil HR-stra te gi en in ne bæ re ty de li ge re for vent nin ger til egne bi drag og ini tia tiv, (med ar bei derskap) sam ar beid på tvers og med virkning ved ut vik ling av eget fag om rå de og for stå el se av Kom mu nal ban kens rol le og an svar. En ga sje ment for læ ring og an svar for po si ti ve bi drag til å være am bas sa dør for ban ken er andre vik ti ge ele men ter. For HR vil stra te gi en in ne bæ re at HR er en stra te gisk og ope ra tiv medspil ler for le del sen i til legg til å være en kva li ta tivt god le ve ran dør av per sonal ad mi nist ra ti ve tje nes ter in nen HR og HMS. Kommunalbanken øns ker å byg ge bro en til kun dene ster ke re gjen nom be visst HR-ar beid. Jeg av slut ter der for med Hans Geel muy dens klo ke ord: Take care of the in si de and the in si de will take care of the outside. Av HR-direktør Hilde Jordfald Foto: Jan Walbeck 7
SISTE SIDE Kommune-Norge i sosiale medier Nyttig for alle som ønsker kunnskap om #kommune-norge; en app med lett tilgang til #KOSTRA @terjekili om appen ikostra Når jeg er ute i kommunene, så er jeg som en hund etter erfaringer; for der skjer det mye spennende arbeid Støre på #KShelse@KSAgenda Bruk stemmen din på minsak.no og være med på å forme nærområdet ditt! https://minsak.no @askoykommune Visjonen til ungdoms-ol: Spreng grenser. Skap morgendagen @Lhmrkommune Kommunenes gjeldsvekst Her treffer du oss: Grafen viser utviklingen i kommuneforvaltningens innenlandske bruttogjeld. Gjelden utgjorde 344 milliarder kroner ved utgangen av desember, og var uendret fra måneden før. Gjelden inkluderer ikke gjeld i kommunale og interkommunale selskaper. Tall i millioner kroner. 345.000 340.000 335.000 330.000 325.000 320.000 315.000 Des.11 Jan.12 Feb.12 Mar.12 Apr.12 Mai 12 Jun.12 Jul.12 Aug.12 Sep.12 Okt.12 Nov.12 Des.12 16. april KBN Regionalseminar arrangeres for kunder i Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane, i Bergen 17. april KBN Regionalseminar arrangeres for kunder i Nordland, Sør-Troms og Svalbard i Bodø 18. april KBN Regionalseminar arrangeres for kunder i Aust-Agder, Buskerud, Telemark, Vestfold og Vest-Agder, i Drammen 23. april Kommunedagene 2013 (KS), Oslo 23. mai Kommuneøkonomikonferansen, Oslo 4. juni Avfallskonferansen, Ålesund Spør oss om lån Halve Norge til regionseminar Anette Berg +47 2150 2050 Utlånsdirektør Anita Hagebråten-Kvalvaag +47 2150 2053 Oppland, Vest- Agder Anita Kullberg +47 2150 2022 Depotkonsulent Låneadministrasjonen Børge Daviknes +47 2150 2054 Oslo, Rogaland, Sogn og Fjordane, Vestfold Jarle Byre +47 2150 2052 Buskerud, Nordland Lars Maurits Bekkelund +47 2150 2011 Akershus, Finnmark, Hedmark Kommunalbanken og Husbanken inviterer til regionseminarer i april i Bergen, Bodø og Drammen. Samlingene erstatter konferansen i forbindelse med Kommunalbankens årsmiddag. - Vi setter stor pris på at Husbanken ønsker å samarbeide med oss, sier utlånsdirektør Anette Berg. Ti fylker eller 219 kommuner pluss Svalbard er invitert. Neste år skal vi dekke resten av landet med nye aktuelle temaer. Marit Urmo Harstad +47 2150 2057 Møre og Romsdal, Svalbard, Troms Terje Christer Dalby + 47 2150 2051 Aust-Agder, Hordaland, Østfold Torger Magnus Jonasen +47 2150 2056 Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag, Telemark Torill Lund +47 2150 2037 Låneadministrasjonen Åse Kristensen +47 2150 2055 Leder Låneadministrasjonen Kommunalbanken AS Haakon VIIs gt. 5b, p.b. 1210 Vika 0110 Oslo Telefon 2150 2000 post@kommunalbanken.no www.kommunalbanken.no Bodø- og Drammensseminarene inviterer til seminar om suksess og sårbarhet, mens Bergensseminaret har valgt samferdsel og sårbarhet som stikkord. Sentralt i programmene for de tre seminarene står Distriktssenterets rapport Sårbarhetsanalysen 2012, en analyse av norske kommuners næringsmessige sårbarhet. Kommunalbanken spør «Hvor går grensen for kommunal gjeld?» Husbanken tar for seg den nye stortingsmeldingen om boligpolitikk. Bergen 16. april, Bodø 17. april og Drammen 18. april. Mer om seminaret og hvem seminaret er beregnet for, finner du på kommunalbanken.no og/eller på arrangementssidene til husbanken.no. Nyheter fra Kommunalbanken AS Ansvarlig redaktør: Adm.direktør Kristine Falkgård Redaktør: Jan Walbeck Layout: Britt Glosvik/Kommunal Rapport, Trykk: Nr1 Trykk AS Opplag: 13.000