K v i n n e s a t s i n g i N o r d l a n d 2 0 0 9 Timeglass

K v i n n e s a t s i n g i N o r d l a n d 2 0 0 9 Timeglass

Forord Nordlands visjon for 2020 er at kvinner og menn, uansett etnisitet, ha de samme rettigheter og muligheter. Makt og ansvar skal være jevnt fordelt mellom kjønnene. Dette er målet fylkesrådet i Nordland arbeider etter. Fylkesrådet fokuserer på kvinner og entreprenørskap, rekruttering, og kulturelt mangfold. I tråd med fylkestingets vedtak i 2008. De viktigste målgruppene er kvinnelige etablerere, innvandrerkvinner, unge kvinnelige studenter, og unge, høyt utdannede kvinner. Til sammen ble det i 2008 brukt 5,2 millioner kroner på kvinnesatsing i Nordland i 2008., Aldri før har vi brukt så mye penger til satsing på kvinner her i fylket. Sommeren 2009 ble det utarbeidet et samfunnsregnskap for likestilling og diskriminering. I Saldo Nordland presenteres situasjonen i dag og utviklingen fra 2002, sist det ble presentert statistikk om likestilling i Nordland. Saldo Nordland forteller om likestilling på områder som utdanning og forskning, arbeidsliv, makt og innflytelse, entreprenørskap, befolkning og kultur. Tallene viser at vi ennå har en vei å gå før vi oppnår likestilling i fylket. Tendensen viser at kvinner tjener mindre enn menn, i større grad jobber deltid, i mindre grad velger lederstillinger, samt at en overvekt av kvinner jobber i det offentlige. Det er positivt at god balanse mellom kjønnene i høyutdanningsgruppene gjør at man venter en økning av kvinneandelen i arbeidsstokken. Andelen av heltidsansatte kvinner ventes også å øke de kommende 10 år. Det er også grunn til å trekke fram at fylkesrådet i Nordland har kvinneflertall, og at tre av de fire siste topplederne som er ansatt i fylkesadministrasjonen er kvinner. Fremdeles er det slik at det er en overvekt av menn som etablerer sine egne bedrifter. Fylkesrådet samarbeider tett med næringshager i Nordland for at de skal motivere kvinnelige etablerere i sine regioner. På den måten blir kvinner mindre avhengige av å finne seg en jobb i det offentlige, og kan skape seg en arbeidsplass der de selv ønsker å bo. Et av disse prosjektene er et internasjonalt utviklings- og etablererkurs for etnisk norske og innvandrerkvinner i Lofoten. Gjennom dette prosjektet får deltakerne et dypere og mer tilpassa løp, som bidrar til at innvandrerkvinner i større grad kan starte egne bedrifter og bruke egne ressurser. Fylkesrådet støtter også flere kvinnekonferanser i Nordland. Konferansene er arenaer for kvinner med interesse for entreprenørskap og ledelse, og skal gi inspirasjon og nye idéer. Hundrevis av kvinner i fylket vårt deltar på disse arrangementene, som også bidrar til nettverksbygging. Fylkeskommunens kvinnemillion har hatt en søknadsmasse på rundt 25 søknader hvert år siden 2003. Det er svært gledelig at vår satsing på kvinner har inspirert andre fylker til å satse på kvinner. Finnmark fikk sin egen Kvinnemillion i 2009, Kjærringløftet. Interessen for Kjærringløftet har vært overveldende, og er starten på ei bredere kvinnesatsing i Finnmark fylke. I årets utgave av Timeglass kan du lese om kvinner i Nordland som på ulike måter har tilknytning til vår satsing på kvinner. Noen av disse har valgt utradisjonelle yrker, noen ønsker å starte egne bedrifter, andre har deltatt på arrangementer eller prosjekter som er med på å gjøre en forskjell. La deg inspirere! Bodø, desember 2009 Vennlig hilsen Odd Eriksen, fylkesrådsleder 2 timeglass

Innhold Oversikt kvinnemillionen Kjærringløftet Lofotmodellen Et skattekammer Kvinneretta tiltak Saldo Nordland Yess kongress Kartlegger hvalenes språk 4 5 6 10 14 15 16 20 Kvinner som lykkes, synes å ha utviklet tilstrekkelig selvsikkerhet, og overvunnet frykten for å bli oppfattet som suksessrik. - Gro Harlem Brundtland På forsiden: Heike Vester, vinneren av Næringsprisen 2008. Timeglass utgis av Nordland fylkeskommune. Heftet synliggjør kvinnesatsinga i Nordland fylke, og er kommet ut årlig siden 2006. Tekst, illustrasjoner, ombrekking og foto (dersom ikke annet er oppgitt): Ragne Kari Aronsen Trykk: Forretningstrykk AS, Bodø ISSN 1890-6974 timeglass 3

Kvinnemillionen 2008-2009 2008 (Fra 08.10) Flakstad kommune: Personlig planlegging Øksnes kommune: Oppdrift 2009 Alstahaug kommune: Kvinner - kostymer - kontakt Andøy kommune: Adlys Eventyrsalong Andøy kommune: Drømmekommunen Andøy - der drømmen lever videre Andøy kommune: Bleik, portrett av en landsby ved havet Bodø kommune: Fotballdamer i Nordland Grane kommune: Snekkerkurs for damer Meløy kommune: Kvinnenettverk i Meløy kurs i tale- og presentasjonsteknikk Nesna kommune: Treffpunkt Rødøy kommune: Step for damer/jenter Saltdal kommune: Grønn tråd Saltdal kommune: Kvinner i reindriftsnæringa Steigen kommune: Til ære for bestemor Steigen kommune: Båtførerprøven for kvinner Steigen kommune: Mentorordning i en distriktskommune Vågan kommune: Etableringsmotivasjon for kvinner i Lofoten Øksnes kommune: Nettverksbygging og kompetanseheving Mikkelsdøtrene 4 timeglass

4Ann-Solveig Sørensen (Ap), fylkesvaraordfører i Finnmark. Foto: Ingjerd Tjelle Finnmark har fått sin egen kvinnemillion: Kjærringløftet - Jeg ble inspirert av Nordland fylkeskommune, sier Ann-Solveig Sørensen (Ap), fylkesvaraordfører i Finnmark fylkeskommune. I forrige fylkestingsperiode var både fylkesordfører, fylkesvaraordfører og fylkesrådmann kvinner. Med så mange kvinner på topp i Finnmark, trodde mange at likestillinga gikk litt av seg selv. - Jeg fikk spørsmål om hvordan fylkeskommunen jobber med likestilling, dermed begynte jeg å se meg om. Nordland hadde en egen kvinnemillion. Det inspirerte til å opprette Kjærringløftet, sier Sørensen. Interessen for Kjærringløftet har vært over all forventning, og tilbakemeldingene er udelt positive. Mange spennende prosjekter er satt i gang i landsdelen. - Kjærringløftet er en begynnelse på ei bredere kvinnesatsing, sier Sørensen. Konferanse På konferansen De viktige kvinnfolkan i Kirkenes ble det satt fokus på de viktige temaene næring, bolyst og likestilling i Finnmark. Konferansen, som ble arrangert i Kirkenes 25.-27. august 2009, vakte stor interesse i fylket. 150 personer deltok, og tilbakemeldingene var gode. - Mange mente at dette var en viktig konferanse, sier fylkesvaraordføreren. De største næringene i fylket, petroleum og gruvedrift, er tradisjonelt mannsdominerte næringer. - Vi ønsker å se på hvordan man kan timeglass skape kvinnearbeidsplasser. Om selskapene selv gjør grep for å rekruttere kvinner, og hvilke strategier Finnmark kan velge for å jobbe videre med likestillingsspørsmål. Utfordringer Finnmark har meget store utfordringer når det gjelder bosetting. De fleste kommunene i fylket har kvinneunderskudd. Spesielt i de samiske miljøene er det slik at kvinnene reiser ut for å utdanne seg, mens mennene blir igjen. Mange av dem etablerer seg andre steder i landet. - Kvinnene er viktige for Finnmarks framtid, for tilflytting, og for å unngå at Finnmark blir et pendlerfylke, sier Sørensen. 5

Lofotmodellen Begeistrede kvinner deltar på Lofotmodellen - et etablererkurs på kvinners vis. 6 timeglass Lofotmodellen er et internasjonalt kurs. Deltakerne kommer fra hele verden, men er i dag bosatt i Lofoten. Kvinnene er kommet til Livskunstskolen i Nusfjord for å delta på ei todagers samling, der prosessen mot å bli bedriftsetablerer står i fokus. På trappa på Livskunstskolen har tre inspirerte kvinner en kaffepause. - Vi er i lag, blir kjent med hverandre, vi gråter og ler sammen. Vi blir klappa fram, sier Lill Gunn Markussen, med bifall fra de andre. - Det vi gjør her, er mye psykisk arbeid. Vi får styrket vår personlighet og troen på det vi holder på med, forteller Trine Gjertsen fra Krystad. Motivasjon Som selvstendig næringsdrivende er det viktig å ha motivasjon, og det er viktig å være så godt som selvgående av selve forretningsidéen. - Hindringer ligger ofte i oss selv, ikke i omgivelsene. Det er bare vi som kan fjerne våre egne begrensninger, sier Ma Prem Kanta. Kanta startet Livskunstskolen i Nusfjord i 2002, og er selv gründer og etablerer. Hennes undervisning bygger i stor grad på egenerfaring. - Jeg vet hva som skal til. Jeg har gjennomlevd det jeg underviser i, sier hun. 3 (Fra venstre) Lill Gunn Markussen, Trine Gjertsen og Ellen Lebesby.

Prosjektet har fått støtte fra Kvinnemillionen. Intensjonen er todelt: Å integrere innvandrerkvinner, samt å hjelpe deltakerne til å starte egne bedrifter. Vennskap og nettverk Livskunstskolen holder til i en gammel væreierbolig. Hvert rom har sin personlige utforming, med klare farger, tapeter, små statuer, innrammede bilder og ordtak. Huset dufter av søtt bakverk, maling og krydder. Deltakerne spiser og overnatter i Nusfjord de to dagene samlingen varer. På den måten får kvinnene ro, vennskap knyttes og nettverk utvikler seg. Luedmila Solvoll, som ble utdannet reiki-healer i Moskva, skal starte opp som alternativ behandler. - Jeg traff min framtidige samarbeidspartner her, sier hun. Kunstterapi Ma Prem Kanta utdanner vanligvis kunstterapeuter på Livskunstskolen. Hun bruker verktøy som fargeterapi, kunstterapi og meditasjon. 5Nusfjord i Lofoten - Dette skal hjelpe elevene til å stille de riktige spørsmålene til seg selv, sier hun. Selvmotivering er temaet for dagen, og den første øvelsen er å lage et maleri. Oppgaven er å male det du ønsker å realisere. - Maleriet skal bygge bro mellom drøm og virkelighet. Begynner du å ta skritt, blir målet mer virkelig og oppnåelig, sier Kanta. Lill Gunn Markussen, som skal starte eget lefsebakeri, hadde ikke malt siden barneskolen da hun tok frem malesakene på sist samling. - Bildet setter i gang en prosess. Jeg har hengt det opp hjemme, og ser nye ting hver gang jeg ser på det, forteller hun. Lofotmodellen Lofotmodellen skiller seg fra andre etablererkurs på flere måter. Det ett år lange løpet startet med Personlig planlegging våren 2009. Kvinnene skulle bli mer bevisst egne kvalifikasjoner og ønsker, og lære seg å organisere ønskene sine. En 5Livskunstskolen har sine lokaler i en gammel væreierbolig. Fakta om Lofotmodellen Lofotmodellen er ei etablereropplæring som er spesialtilpassa innvandrerkvinner. Prosjektleder er Jorunn Strømsvåg, daglig leder i RISKIT (Regionalt internasjonalt senter for kulturutveksling og innovativ tenkning). Faglig ansvarlig for prosessopplæring er Ma Prem Kanta, eier og daglig leder ved Livskunstskolen i Nusfjord. Lofotmodellen består av fem trinn: 1. Personlig planlegging 2. Bedriftsbesøk i regionen 3. Etablereropplæring 4. Nettverkskredittgrupper 5. Oppfølging av ikke-etablerere Etablereropplæringen består av fire prosess-samlinger, seks temakvelder, ett lunsjmøte og tyve timer individuell oppfølging per deltaker. Syv kvinner deltok på Personlig planlegging, av disse valgte fem å gå videre med etablereropplæring. Flere har kommet til etter oppstart høsten 2009, så gruppen utgjør totalt seksten stykker. Deltakerne kommer fra Ukraina, Filippinene, Kina, Slovakia, Russland, Danmark og Norge. Prosjektet dekker Moskenes, Flakstad, Vestvågøy og Vågan, er underlagt Lofoten Næringshage, og er finansiert av Nordland fylkeskommune, NAV Nordland og deltakernes hjemkommuner. timeglass 7

5Lill Gunn Markussen opplever at maleri setter i gang en prosess. 3Ma Prem Kanta er faglig ansvarlig for prosess-samlingene på etablererkurset. Hun er selv gründer, og eier Livskunstskolen i Nusfjord. individuell handlingsplan for veien videre ble skrevet for hver deltaker. Deretter kunne de som ønsket å starte bedrift fortsette med etablererkurs samme høst. Etablererkurset består av flere prosesssamlinger, der selve gründerånden står i fokus: Deltakerne jobber med seg selv og utvikler forretningsideen sin. Mellom samlingene arrangeres temakvelder som tar for seg alt det praktiske som skal til for å komme i gang med egen virksomhet. Deltakerne får praktiske oppgaver mellom hver samling som skal være skritt på veien til å bli selvstendig næringsdrivende. Kombinasjonen av disse faktorene skal gi solid grunnlag for å starte en virksomhet og kunne drive den i lang tid framover. Etablererkurset er tilpassa fremmedspråklige, blant annet ved at Jorunn Strømsvåg skriver forretningsplaner og søknader. - Dermed kan deltakerne konsentrere seg om jobben de skal gjøre, sier Strømsvåg. Proft Etter ei økt med maleri samles kvinnene til undervisning og samtaler. Vi sitter på myke gulvstoler i en sirkel. - Undervisninga organiseres slik fordi det samler oss, og fordi det skaper likeverd. Her sitter ingen bak et bord, sier Kanta. For Ederlina Langstrand har Personlig planlegging betydd mye. Når vi bruker potensialet vårt og ressursene våre, lengter vi mindre og blir mer tilfredse. - Kurset har motivert meg, og har gitt meg klarere tanker rundt det å starte for meg selv, forteller hun. Trine Gjertsen jobbet i NAV tidligere, og kjenner systemet. - Dette er det mest proffe og gjennomarbeida etablererkurset jeg har vært med på. Dette er et unikt produkt der vi jobber med oss sjøl og blir løfta opp og fram, sier Trine. Gjertsen har en forretningsidé kalt Lofotfjes: Hun skal produsere postkort og trykksaker med portretter av mennesker i Lofoten. Prosessen er kommet så langt at en prøveproduksjon med postkort er ferdig, og Trine berømmer kurset for å ha lyktes med det. Hun mener kurset har lært henne å takle motgang og vanskelige perioder, og bli tøffere. Nina Arntzen fra Gravdal ønsker å starte eget glassverksted. - Vi får et positivt fokus på oss sjøl, og lærer å hegne om idéen vår, mener hun. Det kan være viktig å holde idéen for seg selv en periode, før den er klar til å settes ut i livet. Nina begynte å høre mer på seg sjøl, og å handle uten å 8 timeglass

5I klasserommet sitter alle på gulvstoler i en ring. Her foregår både undervisning og samtaler. Annen undervisning, som for eksempel maleri, skjer i andre deler av den rommelige væreierboligen. fortelle andre om planene sine. - Uten å fortelle hvorfor, ba jeg faren min hjelpe meg å frakte hjem en glassovn. Han hevet øyenbrynene, ler hun. Flere av kvinnene ser fram til å å bruke den kreative siden av seg selv, og føler det har vært et savn ellers i arbeidslivet. - Det er potensialet vårt som er drivkrafta. Når vi bruker potensialet vårt og ressursene våre, lengter vi mindre og blir mer tilfredse, mener Kanta. Kapitalnettverk Etter endt kurs kan nyetablererne delta i et kapitalnettverk. Nettverket får en startkapital på 200 000 fra staten, og hvert medlem kan låne inntil 50 000. Som utenlandsk statsborger er det vanskelig å få lån i en norsk bank. I tillegg har ikke kvinner som kommer fra land utenfor EU rett til trygdeytelser. Muligheten for finansiering er et stort pluss for de framtidige etablererne, men Jorunn Strømsvåg tror nøkkelen til suksess handler om noe mer. - De som har vært med har fått bruke tid på dette, og har fått avklart mye med seg sjøl underveis. Jeg tror mange vil lykkes, mener hun. 4Jorunn Strømsvåg er prosjektansvarlig og daglig leder i RISKIT. 5(Fra venstre) Trine Gjertsen, Ederlina Langstrand, Luedmila Solvoll og Nina Arntzen har fulgt kursopplegget siden oppstarten. I dag er alle godt på vei til å bli selvstendig næringsdrivende. timeglass 9

5Rådhuset på Dverberg 5Anne Kari Spjelkavik Et skattekammer 5Smykker, hansker og perlebesatte brudevesker. 5Adlys Eventyrsalong eier over tre mil med originale tekstiler. En meter av hver stoffrull blir tatt vare på for ettertida. Adlys Eventyrsalong er et skattekammer for tekstilinteresserte. Teaterklubb 81 er entusiastiske drivere! Det tidligere rådhuset på Dverberg er kledt for all slags vær i sine okergule eternittplater. I dette huset var det en gang bank, lege, landbrukskontor og skole. Det var på den tida Dverberg på Andøya var en egen kommune. Det er enda liv i huset. Denne lørdags formiddagen gir stemmer gjenklang mellom mønstrede linoleumsgulv og betongvegger. Langveisfarende folk er kommet for å besøke Adlys Eventyrsalong. Overtok varebeholdning Eventyrsalongen som åpnet sommeren 2009, er butikk, museum og inspirasjonslokale. Bakgrunnen var at Teaterklubb `81 bestemte seg for å overta varebeholdninga fra butikken Adly Bergans i Harstad. Søstrene Adly og Hanna Bergan drev den sagnomsuste butikken i en mannsalder. Den var kjent for å ha stoffer som ikke ble solgt noen andre steder, glidelåser i alle farger, stoffknapper, bånd, pelskrager, undertøy, skinnjakker og perlebesatte brudevesker. Og det var dyrt. Adly Bergans ga aldri rabatt, og holdt heller aldri salg. I 2008 ble butikken stengt, og samme år ble hele varebeholdninga kjøpt av Teaterklubb 81. De var redde for at samlinga skulle deles opp, og at noe skulle bli kastet. Kulturskatt Adlys Eventyrsalong drives av barna i Teaterklubb 81, samt tre voksne kvinner. En av dem er Anne Kari Spjelkavik. - Adly Bergans var ikke bare en butikk, 10 timeglass

det var en kulturskatt. Jeg kunne betalt inngangsbillett bare for å komme inn, sier Anne Kari. - Kan du beskrive butikken? - Den var full. Den var smekkfull! Det var et skattekammer. Reoler stod tett i tett. Vi har prøvd å gjenskape den overfloden her, sier hun. Tekstilkunstnere over hele landet kontaktet søstrene Bergan hvis de skulle ha originale tekstiler, og besøkende satte gjerne av en hel dag til å se og få inspirasjon. Teaterklubb 81 hadde brukt Adly Bergans for å kjøpe utstyr til kostymer i syv år. Fornøyd - Vi hadde sett hvordan søstrene Bergan ble eldre. Adly døde, og søsteren Hanna er i dag noen og åtti år, forteller Anne Kari. Hanna Bergan kom på åpninga av Adlys Eventyrsalong. Det var hun som klipte over den røde snora på åpningsdagen. 5Undertøy for enhver smak! - At ho Hanna var fornøyd betydde mye for oss. For meg var det det beste med hele dagen, mener Anne Kari. Mange Harstadværinger var lei seg da butikken ble lagt ned. De følte at en del av kulturen ble borte. I sommer har mange kommet kjørende fra Harstad til Dverberg for å se. De forteller historier fra Adly Bergans. Ei fortalte at hun hadde fått et skjørt fra moren sin som barn. I voksen alder ble hun gravid, og fikk tips om å dra til Adly Bergans og få tak i det samme stoffet som skjørtet var sydd i. Og butikken hadde stoffet, så hun fikk sydd seg omstendighetskjole 26 år etter. Inspirasjon Adlys Eventyrsalong selger aksjer for to hundre kroner stykket, og de som har kjøpt aksjer kan handle stoff. - De som kommer for å handle er i mindretall. De fleste som kommer ønsker å se og få inspirasjon. Vi ønsker ikke å kvitte oss med varebeholdningen, og 5Dette er Anne Karis yndlingsstoff. Stoffet ble brukt til et kostyme som ga inspirasjon til en venninne. Venninnen sydde en kjole som fikk flotte tilbakemeldinger på Oslo Fashion Awards. 5Stativ med originale skinnjakker. timeglass 11

5Anne Karis forseggjorte kostymer. 5Scenekunstner Katrine Strøm 5Teaterklubb 81 har hele 248 kostymer. beholder en meter av hver stoffrull, sier Anne Kari. Som niåring begynte Anne Kari å sy på en symaskin med håndsveiv. For ti år siden begynte hun med draktsøm for teaterkubben. Mange kjenner til hennes flotte og forseggjorte kostymer. - Det tar all mi tid, sier hun. Hun har også det økonomiske ansvaret for eventyrsalongen, som har fått støtte fra Kvinnemillionen. Fagkunnskap Søstrene Bergans hadde mye fagkunnskap, og Anne Kari har dem som forbilder for drifta av eventyrsalongen. - Målet vårt er å klare å drive slik de gjorde, men det klarer vi ikke, sier hun. Anne Kari sin tretten år gamle datter, Mette Spjelkavik Enoksen, tar meg med på omvisning. Vi går fra rom til rom. Reoler fra gulv til tak med stoffruller forteller om søstrene Bergans livsverk. Tekstilsamlingen består av mer enn 2800 ruller fra begynnelsen av 1960- tallet og fram til i dag, mer enn tre mil med stoff. Oppe i femte etasje brukes flere rom til lagring. Her er også utstilling av kostymene fra Teaterklubb 81 sine oppsettinger. 248 kostymer, 469 par sko, 494 hatter og et studio for fotografering forteller om stor aktivitet gjennom 24 år. Scenevant Mette har stått på scenen siden hun var fem år. Sin unge alder til tross, hun har turnert i Norge, Finland, Island og Litauen. Mette har også vært med på festspillene i Harstad og i Bergen. Mette gleder seg til årets forestilling, Nøtteknekkeren, og til turné i Finnmark våren 2010 med Vidunderkammer. - Jeg turnerte mye på barneskolen. Rektor ga meg fri, og sa at jeg sikkert 12 timeglass

5Mette Spjelkavik Enoksen har stått på scenen fra hun var fem år. lærte like mye gjennom å turnere som å gå på skolen, forteller Mette. Framtidsdrømmen er å jobbe med teater. - Jeg trenger ikke nødvendigvis å jobbe som skuespiller, men ønsker å jobbe i den bransjen. Men det er skuespiller jeg helst vil bli, forteller Mette. De fleste barna på Dverberg er med, både på og bak scenen. Teaterklubb 81 er et arnested for kunstnere. Mange som har vært en del av miljøet har senere begynt å jobbe med teater. En av dem er i salongen i dag. Katrine Strøm er skuespiller og regissør. Den prisbelønte 32-åringen går i dag på forfatterstudium i Tromsø. - Teaterklubben har betydd mye for min oppvekst, og den betyr mye for mange barn på Andøya i dag. Den er en direkte årsak til at jeg jobber med teater, forteller hun. Noe å komme tilbake til På Dverberg har mange butikker blitt borte. Til høsten legges skolen ned, og det er en kamp å få beholde det gamle 5Hanna Bergan (til høyre) i sitt rette element. Foto: Odd Roger Enoksen rådhuset. Likevel er folketallet på to hundre mennesker stabilt. Anne Kari Spjelkavik mener det er viktig å lage ting som skaper tilhørighet. - Jeg synes det er flott at ungdommen reiser ut, men jeg håper de kommer tilbake. Og da må de ha noe å komme tilbake til, avslutter hun. timeglass 13

Kvinneretta tiltak Fylkeskommunens egne prosjekter: RISKIT- Regionalt internasjonalt senter for kulturutveksling og innovativ tenkning. Prosjektet ble starta opp i Lofoten i januar 2007 med tanke på å styrke og synliggjøre kvinners ressurser uansett etnisk og kulturell bakgrunn. Prosjektleder ble ansatt i full stilling fra høsten 2008. Næringsprisen for kvinner deles ut årlig for å gi kvinnelige etablerere et løft, og ble i februar utdelt for femte gang. Prisen er delt i to: Næringsprisen og nykomlingsprisen. Næringsprisen går til ei kvinne som gjennom sin bedriftsetablering har utmerket seg som utradisjonell, nyskapende og spenstig. Nykomlingsprisen går til kvinner under 35 år som har etablert bedrift på heimplassen sin i løpet av de siste tre årene. Prisen består av 30 000 kroner og et kunstverk. Teamet for kvinner og likestilling består av fem representanter fra ulike avdelinger i fylkeskommunen. Teamet diskuterer innkomne søknader til kvinnemillionen, samt andre spørsmål vedrørende kvinnesatsing. Hjemmesida nfk.no/kvinnesatsing inneholder nyheter og informasjon om kvinnesatsinga i Nordland. Kompetanseforum for kjønn og likestilling er en møteplass for institusjoner som satser på kvinner. KUN senter for kunnskap og likestilling er engasjert som sekretariat for forumet. Prosjekter fylkeskommunen støtter gjennom ordinære virkemidler: Prosjektet Kvinnovasjon ønsker å øke ambisjonsnivået blant kvinner som starter egne bedrifter gjennom mentorordninger, nettverksbygging, kompetanseheving, profilering og den felles portalen kvinnovasjon.no. Satsinga er et samarbeid mellom Innovasjon Norge, fylkeskommunene og andre aktører (Forskningsrådet). Som en del av satsinga, har NFK inngått et samarbeid med Torgar Næringshage i Brønnøysund, Sentrum Næringshage i Mosjøen og Sandnessjøen, Lofoten Næringshage, Forskningsparken i Narvik og Vesterålen Gründerhage. Jenteleir har blitt arrangert av Kunnskapssenteret i Gildeskål siden 1997. På Jenteleiren, som varer i ei uke, blir jenter fra ungdomsskolene i Nordland kjent med fiskeri- og havbruksnæringa gjennom fjord- og ferskvannsfiske og oppdrett av laks og ørret. I tillegg arrangeres sosiale aktiviteter som padling i kano og kajakk, grottetur og overnatting i lavvo. Tøtte til topps er et ressursutviklingsprogram for kvinner, hvor styrearbeid, økonomi, strategi, endringsledelse og egenutvikling er hovedinnholdet. Tøtte til topps er kjørt i mange kommuner i Nordland siden oppstarten i Narvik i 1999. Med forstudiet Lederutvikling i et kjønnsperspektiv på Nordkalotten ønsker Bedriftskompetanse AS i samarbeid med Centek (Luleå) og PHK Consult (Kemi) å kartlegge interessen for et leder- og bedriftsprogram med kjønnsperspektiv. Med bakgrunn i prosjektet Kjønn på kysten, vil hovedprosjektet Making the waves utarbeide ei verktøykasse som bidrar til å presentere kysten som et mulighetssamfunn for både kvinner og menn. KUN senter for kunnskap og likestilling er prosjektansvarlig. Øvrige deltakerinstitusjoner er Kvinnforsk i Tromsø, University of Island og Centre for Social Development, Færøyene. Helgeland kulturinkubator har fått støtte til prosjektet Gjenbruk på Helgeland. Prosjektet går ut på gjenbruk av klær, og det er kjørt kurs hvor praktisk verkstedsarbeid er vektlagt. NFK støtter en rekke kvinnekonferanser i Nordland. I tillegg har NFK støttet Kartlegging av tiltak for å få flere IT-jenter i Bodø, et prosjekt i regi av ITforum. 14 timeglass

5Lena Thorgersen (til venstre) og Benedicte Solås. Saldo Nordland Ferske tall viser hvordan Nordland ligger an med tanke på likestilling. - Det er skjevheter på de fleste områder, mener Lena Thorgersen. Sommeren 2009 har hun jobbet fram rapporten Saldo Nordland sammen med Benedicte Solås. Med utgangspunkt i et bredt kildemateriale har studentene funnet tall som gir indikasjoner på likestilling i Nordland, først og fremst med tanke på kjønn. Thorgersen, som studerer til master i sosiologi, mener manglende likestilling i stor grad er kulturelt betinget og en selvforsterkende prosess. - Dersom det er en stor overvekt av et kjønn i et yrke, fører det til ulemper for dem som er i mindretall. Så kan man se på yrkestitler: Jordmor, helsesøster, lensmann, rådmann. Titlene forteller om forventninger. Hvilke menn ønsker å jobbe som jordmor? spør hun. Lønnsforskjellen mellom kvinner og menn er fortsatt stor. I Nordland tjener kvinner bare 67 prosent av det menn tjener. På landsbasis er tallet 84,3 prosent. Tradisjonelle kvinneyrker er lavere betalt enn tradisjonelle mannsyrker. Dessuten velger menn og kvinner ulikt. - Kvinner jobber mer deltid, og velger lederstillinger i mindre grad. Dessuten er det flest yrkesaktive kvinner i det offentlige, der lønningene er lavere enn i næringslivet, sier hun. Bakgrunnen for Saldo Nordland er et samfunnsregnskap for likestilling og diskriminering som utgis av Likestillingsog diskrimineringsombudet. Nordland fylkeskommune ønsket å lage et samfunnsregnskap for Nordland. Temaer som blir berørt, er utdanning og forskning, arbeidsliv, makt og innflytelse, entreprenørskap, befolkning og kultur. timeglass Sprek vinner Vinneren av nykomlingsprisen for kvinner 2008 var Therese Amalie Nilsen. Vinneren av nykomlingsprisen har etablert sin egen arbeidsplass, Aqua Lofoten Dykkesenter, i Nusfjord. Der tilbys dykkerturer, dykkerkurs, båtturer, snorkling, service av utstyr og salg av diverse dykkeartikler, omtrent til alle døgnets tider. Med dette gir hun turister - så vel som lokalbefolkning - den fantastiske muligheten til å oppleve Lofoten under vann, i et nært samarbeid med andre aktører i Nusfjord. Nilsen jobber også sammen med vanskeligstilt ungdom i Vest-Lofoten, som får en sunn hobby som gir glede, samhold og ansvar. Therese Amalie Nilsen var ferdig utdanna dykkeinstruktør i 2001, og registrerte allerede da en bedrift sørpå og begynte å reise rundt i Sør-Norge for å ta på seg oppdrag. I 2006 reiste hun verden rundt i flere måneder, og siste stopp på ferden var Nusfjord. Hun så da for seg to alternativer for sin egen framtid; Nusfjord eller Thailand. Hun valgte Nusfjord, og der ble hun. 15

16 timeglass

3(Fra venstre) Siv Mossleth, Laila Nordnes og Monica Sundsfjord står bak Yess kongress. 4Rognan hotell Yess kongress I overkant av sytti kvinner deltok på Yess kongress på Rognan hotell i oktober 2009. Kompetanse og kommunikasjon stod i fokus på årets kongress. Temaene ble belyst fra ulike vinkler som lydighetskulturens betydning for kvinner, integrering av innvandrerkvinner og tindebestigning - i dobbel forstand! Foredragene ble underholdende og sikkert sydd sammen av konferansier Eirin Edvartsen, forteller og sanger fra Sørfold. Deltakere Bjørg Finnbakken, Torunn Slettvold og Merete Jeppesen er blant deltakerne. - Jeg flyttet til Fauske for tre og et halvt år siden. Det er viktig med nettverk, og på slike arrangementer blir man kjent med folk. Jeg synes kongressen tar opp spennende temaer, forteller Finnbakken. - Jeg har en travel hverdag, og lite tid til å være kreativ. Det er flott med inspirasjon, mener Merete Jeppesen. Torunn Slettvold meldte seg på for selvinnsikten og selvutviklinga sin del. Hun gjør seg noen refleksjoner etter å ha hørt sosiolog Randi Sivertsens foredrag om lydighetskulturen, og hvordan den ennå påvirker kvinners hverdag. Slettvold vokste opp på femti- og sekstitallet, før kvinnekampen endret kvinners liv. - Det var min tid. Jeg lider av lydighetssyndromet, sier Slettvold ettertenksomt. Arrangører Monica Sundsfjord, pedagog og varaordfører i Saltdal, står bak Yess kvinnekongress sammen med Siv Mossleth og Laila Nordnes. - Når jeg ser ut over forsamlingen, ser jeg åpne, interesserte og smilende ansikter, sier Sundsfjord. Kongressen er ment å gi påfyll, inspirasjon og grunnlag for å reflektere over egne muligheter. - Du kan gjøre det du vil med livet ditt! Dersom kongressen kan føre til ei lita endring, som å søke en jobb du egentlig ikke tør søke på, er det kjempeflott, sier Sundsfjord. timeglass 5Torunn Slettvold 5Bjørg Finnbakken og Merete Jeppesen 17

5Sosiolog Randi Sivertsen Fjorårets kvinnekongress var en suksess. I år er det noe færre deltakere. - Vi har gjort feil ved å arrangere dette samtidig som det var høstferie. Mange ønsket å være med, men kunne ikke fordi de skulle reise i ferien. Men likevel er vi fornøyde, sier hun. Kvinnenettverk Kvinnene bak Yess kvinnekongress har også satt datoen for årsmøte til et nytt kvinnenettverk, Kvinner i Salten. Nettverket opprettes for at arbeidet med kvinnesatsing skal drives framover, og at arrangementer kan skje på helårsbasis. - Kvinner i Salten skal bli et nettverk for personlig utvikling, der kvinner både blir utfordret og får mulighet til å vokse, håper Monica Sundsfjord. Monica Sundsfjord og Laila Nordnes understreker at et slikt nettverk er svært viktig for Salten som lokalsamfunn, og at det kan forhindre fraflytting. - Dersom vi er gode på kvinnenettverk, vil kvinner trives. Kanskje folk flytter hit dersom vi lykkes med Kvinner i Salten, mener Sundsfjord. Dersom kongressen kan føre til ei lita endring, som å søke en jobb du egentlig ikke tør søke på, er det kjempeflott! 5Randi Kveine og Gisle Erlien Randi Sivertsen Lydighetskulturen - hva betyr den for kvinner? Randi Sivertsen er sosiolog, og ga oss et innblikk i lydighetskulturen. Kvinnekampgenerasjonen på syttitallet gjorde opprør mot lydighetskulturen, som forventet at jenter skulle sitte stille, være snille og gjøre som de ble bedt om. Ifølge henne påvirker denne kulturen oss ennå, og det er viktig å bli oppmerksom på hva den gjør med oss: Det vi er bevisstgjort kan vi gjøre noe med, det vi ikke er bevisstgjort gjør noe med oss. Lydighet kan virke begrensende på dømmekraften, og kan gi svekka tillit til egne refleksjoner. Det er viktig å utvikle egen ansvarlighet, styrke selvfølelsen og respektere egen og andres integritet. Randi Kveine Kompetanse om kommunikasjon - Viktig for deg? Randi Kveine kunne by på en foredragsopplevelse om tverrfaglig metakommunikasjon og omdømmebygging. Foredraget inkluderte sang og musikk, og sammen med seg hadde hun Gisle Erlien som musiker. Kveine er kommunikasjonsrådgiver og artist. Hun har vært informasjonssjef i åtte år, og har de siste tretten årene drevet med kompetanseheving på feltet kommunikasjon og ledelse, nasjonalt og internasjonalt. Kveines foredrag handlet om personlig profilering. I følge henne profilerer alle seg hele tida. - det er umulig å ikke profilere seg! I samhandling med andre er det viktig å være tydelig, samt å gi tjenester med kvalitet og troverdighet. 18 timeglass

Jorunn Strømsvåg Kulturforskjeller hvordan utvikle og berike et nettverk? 5Jorunn Strømsvåg Erfaringene som prosjektleder for RISKIT, Regionalt Internasjonalt Senter for Kulturutveksling og Innovativ Tenkning, viser at integrering kan gi nye muligheter. Strømsvåg holdt et foredrag om hvordan et dypere og mer tilpassa løp kan få innvandrerkvinner til å starte egne bedrifter og bruke egne ressurser. Hun snakket også om Lofotmodellen, et internasjonalt utviklings- og etablererkurs som du kan lese om i denne utgaven av Timeglass. 5Randi Skaug Randi Skaug Kunsten å finne kongefølelsen - Gjør hver dag til en god dag. Randi Skaug var første norske kvinne på Mount Everest, og er forfatteren av Mot toppen. Boka handler om personlig mestring, og er basert på bestigningene av Seven summits, de høyeste fjellene på hvert kontinent! Yess jeg klarte det! Denne setningen er som en stor lykkepille, i følge eventyreren og forretningskvinnen Randi Skaug. Hun holdt et foredrag om hvordan man kan få til å mestre og gjennomføre, og hvilke teknikker man kan bruke for å gjøre livet til en positiv opplevelsesreise. 5Berit Woie Berg Berit Woie Berg Til topps hvilke valg og egenskaper fører til topps? Forrige kommunevalgperiode var hun ordfører i Steigen. Nå er hun Nordland Venstres toppkandidat, styreleder i Iris Salten og leder av NAV Steigen. Berit Woie Berg holdt et foredrag om hvordan det er på toppen. Som leder er du alene, det blåser på toppen, og fallhøyden er stor. Woie Berg forteller at det å være leder er en rolle man må ha for å få til det man tror på, og at det er viktig å tørre å være synlig. Kvinnekonferanser i Nordland Konferansene er arenaer for kvinner med interesse for entreprenørskap og ledelse, og skal gi inspirasjon og nye idéer. NFK har støttet følgende kvinnekonferanser: Svarta Bjørn-konferansen under Vinterfestuka i Narvik, Med luft under vingene, kvinnekonferanse for Lofoten og Vesterålen i Svolvær, Yess Kongress på Rognan, Villkvinneseminar i Hattfjelldal, Kvinner i sentrum i Bodø og Sigridkongressen i Sandnessjøen. timeglass 19

Kartlegger hvalenes språk 5Henningsvær i Lofoten. 56Ocean Sounds holder til i den nedlagte frelsesarmeen i Henningsvær. I følge hvalforskeren og biologen Heike Vester er hvaler dyr med sjel og sosiale ferdigheter. Møt næringsprisvinneren 2008! Heike Vester driver Ocean Sounds, et turist- og forskningssenter som holder til i den nedlagte Frelsesarméen i Henningsvær. I det lyse lokalet står livet under havflata på utstilling. Skjell, plakater, fotografier, lyd og bøker forteller om et rikt dyre- og planteliv i sjøen. En cd med hvalsang, lydopptak fra Heikes eget forskningsmateriale, går i bakgrunnen. Vitenskapelig turisme Ocean Sounds finansieres av turisme. Turistene betaler for å være Heikes forskningsassistenter, og hjelper til når hun samler inn forskningsmateriale. Turistene får bli med på tur i rib, en hurtiggående gummibåt. I Norge er vitenskapelig turisme et nytt fenomen, i land som Canada og USA er det mer vanlig. - Turistene som besøker oss er veldig nysgjerrige, og spør mye. Jeg får ofte høre at det er for lite kunnskapsformidling i turismen. Ocean Sounds kan by på mer enn hvalsafari, vi ønsker å vise økosystemet fra bunn til topp - fra plankton til hval, sier hun. Kartlegging Hvalene kartlegges ved hjelp av kamera og hydrofon. Sistnevnte er en lydopptaker som senkes under vann. Heike bruker GPS på turene for å finne ut hvor hvalene er. Hun noterer hvor mange de er, hvordan de forflytter seg, hva de spiser, hvilke hvaler det er snakk om, i tillegg til lydopptak. Kamera med telelinse brukes flittig, flere tusen bilder kan bli tatt på en tur. I følge forskeren er hvalene dyr med sjel og sosiale ferdigheter. Når de svømmer nær båten, og hun får øyekontakt, er det veldig sterkt. - En gang kom en grindhvalunge og lekte rundt båten. Så kom moren og hentet ham, som for å si at Nå er det nok, forteller Heike. Interesse Lydopptak av hvalene lastes inn i en database og analyseres. Det anerkjente Max Planck-instituttet har vist interesse for Heikes forskningsprosjekt. En forsker fra det tyske instituttet kontaktet Heike, og var i Henningsvær i tre uker sommeren 2009 for å analysere lydopptak. - Jeg ønsker å ta doktorgrad ved Max Planck-instituttet, men dette er foreløpig uklart, sier hun. I tillegg har hun begynt et samarbeid med Patagonia universitet i Chile med vitenskapelig turisme og hvalforskning. Heike bor i Chile i vinterhalvåret, når det ikke er turistsesong i Lofoten. Mot oljeboring Heike er mot oljeboring utenfor Lofoten og Vesterålen, og mener vi er på vei mot en stor krise. Hun mener holdningene til naturvern må endres. - Staten bruker mye forskningspenger på å finne olje, men svært lite på å kartlegge dyrelivet i havet. Her er det noe galt, mener hun. Det er gjort lite forskning på hvaler i Norge. Man vet lite om hvor de lever, hvilke vandringer de gjør, og hvor mange 20 timeglass

barn de har. Hennes studie av grindhval er den første i Norge, og gir oss mer kunnskap om dyr vi vet lite om. - Denne kunnskapen er spesielt viktig i vår tid, med så mange forandringer. Hvalene kan fortelle oss mye om oss selv. De er på toppen av næringskjeden, i likhet med mennesket. De bruker også språk. I dag har vi bare teorier om dem, mener hun. Utdannelse Heike er biolog med hovedfag i arktisk biologi og fysiologi. Før hovedfaget

ved Universitetet i Tromsø gjennomførte hun et seks års studium i Berlin i dyrs adferdsbiologi og bioakustikk. - Studiet handler mye om lydene dyr lager. Jeg er nysgjerrig, og synes det er interessant hvordan dyr kommuniserer, sier hun. Etter utdannelsen flyttet hun til Tysfjord i 2003 for å samarbeide med en annen forsker. Der traff hun en mann hun ble samboer med, og flyttet til Henningsvær i 2004. Her ble frøet til Ocean Sounds sådd. - Det var egentlig en krisesituasjon. Jeg ville ta doktorgrad med spekkhoggere som tema, men fikk avslag på alle søknader. Jeg hadde ikke forskningsstipend og ikke jobb, forteller hun. Heike fikk en idé om at turisme kunne finansiere forskninga. Dersom turisme kunne finansiere 25 prosent, kunne framtidige forskningsmidler dekke resten. Mye jobbing I dag er det i hovedsak turismen som finansierer Ocean Sounds, og Heike driver senteret alene. Hun kjører båt, og tar seg av booking, regnskap og forskning. I tillegg skriver hun søknader. - Det kan bli for mye jobbing til tider, forteller hun. Flere søknader til Norsk forskningsråd er blitt møtt med avslag, og Heike beskriver livet som uavhengig forsker som vanskelig. Turismen krever mye tid, og det blir lite tid til forskning på innsamlet materiale. - Næringsprisen var veldig viktig for meg. Jeg var kommet til et punkt der jeg lurte på om jeg kunne fortsette, sier hun. Men foreløpig ønsker hun å prøve å lykkes med Ocean Sounds. Heike leter etter nye lokaler i Henningsvær, for der vil hun være. Og hun skal fortsette med forskning. Analysen så langt antyder at både spekkhoggere og grindhval kommuniserer på en avansert måte. - Dersom jeg får forskningsmidler, kan jeg jobbe fram spennende resultater, avslutter hun. Etter at reportasjen ble skrevet, fikk Heike Vester vite at hun får ta doktorgraden ved Max Planck-Instituttet. 5 I denne rib en blir turister med på tur som forskningsassistenter. 4Lyopptakene samles inn i en database for så å bli analysert. 4Spekkhoggere foto: Heike Vester 22 timeglass

Kontaktinformasjon Ansvarlig for kvinnesatsinga i Nordland: Rådgiver Britt Kjensli, tlf. 75 65 03 41 Epost: britt.kjensli@nfk.no Andre kontaktpersoner: Rådgiver Helle Eriksen Bygdevoll, tlf. 75 65 03 21 Epost: heb@nfk.no Rådgiver Martin Berg, tlf. 75 65 03 37 Epost: martin.berg@nfk.no På nettsida vår finner du også mye informasjon: www.nfk.no/kvinnesatsing Ønsker du å søke tilskudd fra kvinnemillionen? Søknadsskjema med retningslinjer finner du på nettsida. Du kan også henvende deg til avdeling for Næring og regional utvikling for å få det tilsendt. Nordland fylkeskommune Næring og regional utvikling tlf. 75 65 03 00 fax 75 65 03 01 www.nfk.no/kvinnesatsing