LO-økonomenes vurdering av norsk økonomi

LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 17/14 LO-økonomenes vurdering av norsk økonomi 1. Fall i sysselsettingsraten -hvor mye øker arbeidsløsheten? 2. Konkurranseevnen kraftig styrket av valutaen 3. Blandet i industrilandene 4. Fallet i oljeprisen 5. Makrobildet i Norge 6. Midlertidige ansettelser og sysselsetting Desember 2014 1

* * * Det går mot spennende tider for norsk økonomi og arbeidsliv i 2015. Usikkerheten er særlig knyttet til Utviklingen i oljemarkedet og konsekvensene for Norge Hvor stor og varig nedgangen i kronekursen blir Økingen i privat forbruk etter enda en rentenedgang For arbeidsmarkedet er det særlig viktig om fallet i sysselsettingsrate vil gi større utslag i arbeidsløsheten enn til nå og hvordan det videre forløpet for innvandringen vil bli. Nedgangen i andelen som er i jobb fra 2008 tilsvarer 140 000 jobber. Det er et fall i sysselsettingsandelen i samtlige fylker på mellom to og fire prosentpoeng; også i fylkene med særlig sterk jobbvekst. Fallet i sysselsettingsrate gjelder alle aldersgrupper opp til 50+ og avspeiler en stor integreringsutfordring som kanskje er den viktigste utfordringen for fremtidige trygdeutgifter. Det går således nå bedre med eldres sysselsettingssituasjon enn for andre aldersgrupper. Den foreslåtte endring i regelverket for ansettelser kan også påvirke arbeidsløsheten. Vil virksomhetene fremskynde eller utsette ansettelser i ventetiden på nytt regelverk? I hvor stor grad vil de gå til oppsigelser for å kunne ansette flere midlertidig og utnytte mulighetene nytt regelverk gir? Når det gjelder innvandring forutsetter både SSB og andre en reduksjon. Vi påpeker her at tallene for 2014 ikke gir grunnlag for en slik konklusjon nå. De siste ukene er det blitt klart at veksten neste år blir klart svakere enn i årene vi har bak oss. Veksten i BNP-Fastlands-Norge kan komme ned mot 1 prosent. Tidligere i år ble det klart at oljeinvesteringene ville gå betydelig ned fra 2014 til 2015.Det siste oljeprisfallet vil ytterligere svekke de økonomiske utsiktene gjennom å ytterligere trekke ned aktiviteten i oljesektoren og leverandørindustrien og redusere oljeinntekter i privat sektor. Nedgangen i oljeinvesteringer synes å være midlertidig. Oppstarten av investeringene i Johan Sverdrup vil etter hvert stanse fallet i investeringene. Lave oljepriser i noen tid vil både redusere tilbudet og øke etterspørselen i oljemarkedet. Fallet i oljeprisen har vært et viktig bidrag til at valutakursen har endret seg, slik at norsk industri og annen internasjonalt konkurranseutsatt virksomhet har fått styrket konkurranseevne. I en situasjon med fallende oljepriser er det en fordel med egen valuta. I EU er den økonomiske utviklingen svak, men fallende oljepris bidrar både til å øke kjøpekraften og styrke valutakursen.

1. FALL I SYSSELSETTINGSRATEN - HVOR MYE ØKER ARBEIDSLØSHETEN? Situasjonen i Norge utmerker seg med en særlig lav arbeidsløshetsprosent sammenliknet med andre land. Omfattende budsjettiltak fra regjeringens side i forbindelse med finanskrisen bidro til at økingen begrenset seg til ett prosentpoeng. Siden den gang har nivået vært stabilt. Sysselsettingsraten viser en mye mindre gunstig utvikling og nedgangen synes å fortsette i 2014. Nedgangen siden finanskrisen er betydelig og tilsvarer ca 140 000 personer nå 5-6 år etter. Og det er i en periode med betydelig jobbvekst. Forut for finanskrisen var det en langsiktig, om enn svak oppgang. Sysselsatte i pst. av befolkningen, 16-74 år. 73 72 71 70 69 68 67 66 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014* Kilde: SSB, Arbeidskraftundersøkelsen * Basert på utviklingen i 1.-3.kvartal. LO har lenge påpekt at tellingene av arbeidsløse har blitt en dårligere indikator på utviklingen i arbeidsmarkedet. Arbeidsdepartementet har begynt å følge opp dette både i forbindelse med IA-avtalen som skal fremme inkludering, men også i mer løpende analysestoff. Både Finansdepartementet og SSB omtaler arbeidsløshetstallene like lite problematiserende som før, på tross av store endringer i arbeidsmarkedet. Nedgang i alle fylker Fallet i sysselsettingsraten siden 2008 er å finne i alle landets fylker. Selv om både yrkesdeltakelse og næringsstruktur varier mye, er fallet i samtlige på minst to prosentenheter, med drøye fire som det høyeste. Dersom vi skulle fordele "mangelen" på jobber, definert som svikten i sysselsettingsrate sammenliknet med 2008, er det Akershus og Oslo som kommer på topp.

"Mangel" på jobber (for å ha sysselsettingsrate som i 2008) Nedgang i raten 2008-2013 Akershus -14 400-3,4 Oslo -11 800-2,4 Østfold -9 400-4,4 Hordaland -9 000-2,4 Rogaland -8 200-2,4 Buskerud -7 500-3,7 Vestfold -6 500-3,6 Møre og Romsdal -6 200-3,2 Hedmark -5 700-3,9 Sør-Trøndelag -5 600-2,4 Telemark -5 000-3,9 Oppland -4 900-3,5 Nordland -4 500-2,5 Vest-Agder -4 300-3,3 Aust-Agder -3 500-4,1 Troms -2 700-2,2 Nord-Trøndelag -2 500-2,5 Sogn og Fjordane -2 400-3,0 Finnmark -1 500-2,7 Dette "svake" bildet for Oslo-området er på tross av at disse fylkene sammen med Hordaland og Rogaland har hatt størst jobbvekst. Dette paradokset henger sammen med høyt folketall og særlig sterk befolkningsvekst. Heller ikke i disse fylkene holder jobbveksten tritt med veksten i folketallet. Når det gjelder sysselsettingsveksten, gjelder det også fylkesvist at denne er dominert av utenlandsk arbeidskraft. På landsbasis var det nedgang i sysselsettingen (fram til siste samlede med innvandrere telling 4.kvartal 2013) blant ikke-innvandrere til tross for en samlet jobbvekst på drøye 120 000. Best for de erfarne; dårligst med de yngste Fallet i sysselsettingsrate gjelder alle aldersgrupper opp til 50+ og avspeiler en stor integreringsutfordring. Altfor mange mangler en stabil jobbtilknytning. Denne voksende inkluderingsutfordringen er kanskje den viktigste utfordringen for fremtidige trygdeutgifter. At det nå bl.a. som følge av pensjonsreformen går bedre med eldres sysselsettingssituasjon enn for andre aldersgrupper, fremgår av etterfølgende figur. Den viser fallet i sysselsettingsrate blant arbeidstakere opptil rundt 50 år. Nedgangen forsterkes nedover i aldersgruppene. Fallet er størst for de aller yngste, som vi her har holdt utenfor, fordi mer utdanning kan være delforklaringen for disse aldersgruppene.

Endring andel som er i jobb 2008-2013. Pst poeng 3 2 1 0-1 -2-3 -4-5 -6 25-29 år 30-34 år 35-39 år 40-44 år 45-49 år 50-54 år 55-64 år 65-74 år I aldersgruppen 25-29 år har andelen sysselsatte gått ned med nær 5 prosentenheter fra 2008 til 2013. Den negative utviklingen har fortsatt i årets tre første kvartaler. Nedgangen må ses i sammenheng med fall i etterspørselen rundt finanskrisen og økt konkurranse fra arbeidsinnvandrere. Ungdom, etablerte innvandrergrupper og personer med helseproblemer er blant gruppene som særlig har fått merke den økte lavlønnskonkurransen fra arbeidsinnvandringen. Personer uten fullført videregående oppæring står spesielt svakt. Nedgangen i sysselsettingsraten blant unge har kommet dels til syne i flere arbeidsløse, dels i overgang til utdanning og dels i at flere mottar helserelaterte ytelser. Det er nå registrert 40 600 med nedsatt arbeidsevne under 30 år i NAVs statistikker. Samtidig er det registrert 22 700 arbeidsløse og 4 500 ordinære tiltaksdeltakere. Fortsatt høy innvandring Hittil i år har antallet innvandrede gått litt ned sammenliknet med samme periode i fjor, men samtidig har færre forlatt landet gjennom utvandring slik at nettoinnvandringen har gått litt opp. I de tre første kvartalene i år var nettoinnvandringen 31 600 1, som er 1 300 høyere enn på samme tid som i fjor. Fra og med 2007 har nettoinnvandringen utgjort over 40 000 i gjennomsnitt per år. Opprydding i statistikken gjør at det er usikkerhet knyttet til utviklingen fra ett enkelt år til et annet. Polakkene er fortsatt den klart største gruppen blant innvandrerne, med om lag like høy innvandring som de to neste gruppene, svenskene og litauiske statsborgere, samlet. Nettoinnvandringen har gått litt ned i disse gruppene det 1 Inkluderer ikke innvandrere på korttidsopphold.

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014* siste året, mens den holder seg relativt stabil blant statsborgere fra landene i Sør- Europa med stor arbeidsløshet. Svakere vekstutsikter i norsk økonomi vil isolert sett trekke i retning av lavere innvandring i tiden som kommer. På den annens side: Fortsatt høy arbeidsledighet i Europa, og nettverk blant innvandrede som har bygd seg opp i Norge gjennom flere år, er blant faktorene som trekker i motsatt retning. Det samme er erfaringene fra finanskrisen da nettoinnvandringen holdt seg godt oppe til tross for prognoser om fall i etterspørsel og sysselsetting 2. I 2009 økte for øvrig antallet sysselsatte blant innvandrede til tross for betydelig nedgang i samlet sysselsetting 3. Fortsatt høy innvandring 80 000 60 000 Innvandring 40 000 Nettoinnvandring 20 000 0-20 000-40 000 Utvandring Usikkert utslag i arbeidsløshetstallene Alle prognosemakere venter svekket arbeidsmarked og en viss øking i tallene for arbeidsløsheten, men det er snakk om tideler i arbeidsløshetsprosent. Usikkerheten er knyttet til de økonomiske utsikter, men det fallet i sysselsettingsratene vi har beskrevet, og da særlig for ungdom, forsterker denne usikkerheten. Tallene indikerer at svært mange flere kunne vært i arbeid om arbeidsmarkedet lå bedre til rette for det. Særlige usikkerhetsmomenter framover er: Økende useriøsitet og kortvarige jobber Sterk lavlønnskonkurranse gjennom høy innvandring 2 Netto innvandringen utgjorde 39 000 i 2009 mot 43 000 i 2008. 3 Sysselsettingen blant innvandrede økte med 4 400, mens den gikk ned med 38 200 blant "andre".

Økte krav til kompetanse i et høyproduktiv arbeidsliv med stor grad av omstillinger Manglende gjennomført vgo for mange Arbeidsmarkedspolitikken ikke godt nok tilpasset voksende brukergrupper (innvandrere, personer med psykiske lidelser og sammensatte behov) Svekket ressurs- og kompetansesituasjon i arbeidsformidlingen

2. KONKURRANSEEVNEN KRAFTIG STYRKET AV VALUTAEN Utsiktene for norsk økonomi er preget av negative etterspørselsvirkninger av fallet i oljeprisen. Det er imidlertid en faktor som trekker kraftig i motsatt retning særlig for industri og annen internasjonalt konkurranseutsatt virksomhet: nedgangen i verdien på norske kroner. Denne endringen kan bety mye mer enn skatteendringer med tanke på bedriftens konkurranseevne. Med en lønnskostnadsandel på rundt 70 pst. gir en nedgang i kronekursen på 11 pst. om lag samme effekt på bunnlinjen for en eksportbedrift som en nedgang i lønnskostnadene på drøyt 15 pst. Det tilsvarer noe mer enn fjerning av hele arbeidsgiveravgiften.(regnestykket er forklart Vedleggsboks 1) Forløpet for en "gunstigere" kronekurs fremgår av nedenstående tabell: Endring kronekurs 2012 2013 2014* 2015* Importveid 1,2-2,2-4,9-4,0 Konkurransevektet. 0,6-3,0 Lavere kronekurs øker priser på utenlandske produkter målt i norske kroner. Omvendt kan en si at de senker priser på norsk produksjon i utlandet. Dermed styrkes konkurranseevnen for norsk eksport. En prisøkning på utenlandske produkter vrir samtidig etterspørsel innenlands bort fra import og mot innenlandsk produksjon. Det er ikke bare langs svenskegrensen det er konkurranse mellom kjøp i Norge og fra utlandet. Utviklingen det siste året innebærer en viktig stimulans for norsk konkurranseutsatt næringsliv. For lønnsomheten i konkurranseutsatt industri er valutakursendringen av stor betydning. 115 110 105 100 95 Endring relativt lønnsnivå 90 85 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014* 2015*

3. BLANDET I INDUSTRILANDENE Eurosonen har hatt en svak utvikling etter finanskrisen og høy arbeidsløshet. BNP falt både i 2012 og 2013. Det har vært svak BNP-vekst gjennom 2014. I september satte ECB ned renten til 0,05 prosent, med negative renter for innskudd i sentralbanken. Til tross for dette var årsveksten i konsumprisene nede på 0,3 prosent i november. Dette er langt unna sentralbankens styringsmål om inflasjon opp under 2 prosent. Både på grunn av regelverk og politisk motstand er det begrensninger på "pengetrykkingen" i eurosonen, som kunne brakt prisveksten opp. Energi står for 11 prosent av konsumprisene. Årsveksten i konsumprisene utenom energi var 0,6 prosent. Energiprisene var 2,5 prosent lavere enn ett år før. Mens det er bekymring for at eurosonen kan oppleve prisfall (deflasjon), er fall i energipriser gunstig for samlet etterspørsel. EU bruker tilsvarende 3 prosent av BNP på energiimport. Eurosonen er svært sårbar for nye tilbakeslag, med høy arbeidsløshet og svake offentlige finanser. Sysselsettingen var over 4 mill. lavere i 2013 enn i 2008. Ledighetsraten i september 2014 var på 11,5 prosent. Offentlig bruttogjeld som andel av BNP økte fra 91 prosent i 2012 og til 93 prosent i 2013. I november nedjusterte EU-kommisjonen sine vekstanslag for BNP i eurosonen for 2014 fra 1,2 prosent til 0,8 prosent. Nedjusteringen for 2015 var fra 1,7 til 1,1 prosent. Også budsjettene i Storbritannia er strammet inn, men sentralbanken har lenge stimulert etterspørselen gjennom å trykke mye penger. Storbritannia har nå den høyeste prisveksten i EU med 1,5 pst. Prisveksten har flere år ligget rundt 3 prosent. Mens BNP falt 0,4 prosent i eurosonen i 2013, økte BNP i Storbritannia med 1,7 prosent. EU-kommisjonen anslår veksten i Storbritannia til 3,1 prosent i 2014 og 2,7 prosent i 2015. Arbeidsløsheten var 6,0 prosent i juli. Usikkerheten knyttet til utviklingen i Ukraina og sanksjonene bidrar til å dempe BNP- veksten i Europa. Russland blir hardt rammet av fallet i oljeprisene kombinert med sanksjoner. Vekstutsiktene er blitt gradvis nedjustert over tid. I juli nedjusterte IMF BNP-veksten for 2015 fra 2,3 prosent til 1 prosent. Tidlig i desember anslo Verdensbanken et fall i BNP på 0,7 prosent basert på et optimistisk anslag på oljeprisen på nesten 80 USD. Det russiske økonomidepartementet anslo nylig en nedgang på 0,8 prosent. BNP-nedgangen blir ventelig større.

Utviklingen i USA er mer positiv enn i Europa. Også her er det ført en stram budsjettpolitikk. Republikanerne med flertall i Representantenes hus i Kongressen har ønsket store kutt i offentlige utgifter. Etter finanskrisen har veksten i USA ligget rundt 2 prosent per år, men kan komme til å øke noe i 2015. Boligprisene er steget mye fra et lavt nivå. Arbeidsløsheten er på vei nedover, og kom ned i 5,8 prosent i november 2014, etter å ha nådd en topp på 10 prosent høsten 2009. Mange millioner er imidlertid falt ut av arbeidsstyrken og regnes ikke som arbeidsløse. Sysselsettingsraten er nå rundt 4 prosentpoeng lavere enn før finanskrisen. Fordi budsjettpolitikken bremser økonomien, har den amerikanske sentralbanken (Federal reserve) stimulert økonomien gjennom pengepolitikken. Sentralbankrenta er nær null, og banken har tilført penger "pengetrykking" gjennom store kjøp av amerikanske statsobligasjoner. Fordi budsjettene nå er mindre innstrammende enn før trapper sentralbanken ned pengetrykkingen. Veksten i Kina var 7 ¾ prosent både i 2012 og 2013, og antas av OECD å bli 7,3 prosent i 2014, og 7, 1 prosent i 2015. Det er bekymring knyttet til overkapasitet i eiendomsmarkedet og potensielt mye dårlige lån i økonomien.

4. FALLET I OLJEPRISEN Oljeprisen har ligget rundt 110 USD de siste 3-4 årene, og nådde en topp på 115 USD i juni. Som det framgår av figuren som går tilbake til 1980-tallet, har prisen de siste årene vært historisk høy bortsett fra en kort periode rett før finanskrisen. Det har vært et viktig bidrag til den raske veksten i Statens Pensjonsfond Utland (SPU). Den høye prisen reflekterte mye redusert produksjon fra Midt-Østen og Nord- Afrika. Siden toppen i juni har det vært et kraftig fall i prisen, som har fortsatt i desember. 10. desember var prisen på Brent Blend kommet ned i 66 USD per fat. En sentral årsak til prisfallet er økningen i oljeproduksjon fra USA. OPEC har ikke begrenset produksjonen, og global produksjon øker raskere enn global etterspørsel med lageroppbygging og prisfall til følge. Prisfallet vil etter hvert lede til dempet produksjon og økt etterspørsel. Det tar tid for prisfallet å påvirke tilbud og etterspørsel vesentlig. Pågående oljeproduksjon vil fortsette så lenge en får dekket variable kostnader. Dette innebærer at oljepriser på kort sikt kan falle mye uten at det gir balanse i markedet. Jo større prisfall, jo sterkere vil prisen sprette tilbake. Det virker ikke trolig at prisen kommer tilbake til der den har vært de siste årene i 2015 og 2016. Priser på 70-80 USD er relativt realistisk på ett års sikt. Vi slutter oss til den grundige vurderingen SSB gjør i sin siste konjunkturanalyse. Lavere oljepriser vil stimulere verdensøkonomien. 1. desember anslo lederen i IMF at fallet i oljeprisen isolert sett vil øke veksten i større økonomier, inklusive EU med 0,8 prosent.

5. MAKROBILDET I NORGE Norsk økonomi har en langvarig sterk utvikling bak seg. Allerede tidligere i høst var det ventet en nedgang i oljeinvesteringene i 2014. Det sterke oljeprisfallet siden i sommer vil redusere aktiviteten knyttet til oljesektoren ytterligere. Vi står trolig overfor en kortvarig norsk konjunkturnedgang. BNP i fastlands-norge vokste med 3,8 prosent. i 2012. Veksten falt til 2,3 prosent i 2013. Det er betydelig usikkerhet rundt hvor langt ned oljeprisen vil kunne falle på kort sikt, det er usikkerhet om hvordan kombinasjonen av svakere økonomisk aktivitet og lavere rente vil påvirke privat konsum og husholdningens sparing, og om hvordan svakere økonomisk utvikling vil påvirke innvandring og arbeidsløshet. LO har fått gjennomført beregninger på Norwegian Aggregate Model (NAM). Vi venter at veksten i økonomien i Fastlands-Norge vil være rundt 2 ½ prosent i 2014, men falle til rundt 1 ¼ prosent i 2015 med en vekst i privat konsum på 1 ½ prosent. Vi anslår en ledighetsrate på 3 ¾ prosent. Beregningen ble gjennomført før Norges Bank satte ned renten med ¼ prosentpoeng 11. desember. Rentenedsettelsen bidrar til litt høyere konsumvekst. Noen makroøkonomiske anslag for 2015. prosentvis endring fra 2014 Norges Bank SSB LO BNP for Fastlands-Norge 1 ½ 1 1 ¼ Bruttoinvesteringer i utvinning og rørtransport -15-12,8-12,8 Offentlig konsum 2 ½ 2 ½ 2 ½ Privat konsum 2 1,4 1 ½ Arbeidsløshet AKU 3 ¾ 3,9 3 ¾ Svekket oljepris og lavere rente gir svekket valutakurs. Svekket valutakurs styrker konkurransevnen til både eksportindustrien og næringslivet som leverer til hjemmemarkedet. Etter rentenedsettelsen 11. desember var det nesten paritet mellom norske og svenske kroner. I svensk krone kostet 96,2 øre. Svenskehandelen vil bl.a. kunne påvirkes av svekkelsen i valutakursen. Det er laget flere prognoser som er relativt like den siste tiden (SSB, NHO, Norges Bank) hvor fall i oljeinvesteringer og oljepris drar ned BNP-veksten i Fastlands-Norge. Investerings- og oljeprisanslag er relativt like. Mye av forskjellen mellom vekstanslag for Fastlands-Norge for 2015 fra SSB (1 prosent) og Norges Bank (1 ½ prosent) skyldes ulike anslag på privat konsum, 1,4 prosent fra SSB og 2 prosent fra Norges Bank. SSB anslår en fortsatt økning i husholdningenes sparerate, Norges Bank anslår en stabilisering.

I tråd med forskjellene i anslag på BNP anslår SSB en sysselsettingsvekst på 0,2 prosent og en ledighetsrate som øker fra 3 ½ prosent i 2014 til 3,9 prosent i 2015. Norges Bank anslår ½ prosent vekst i sysselsettingen og en arbeidsløshet på 3 ¾ prosent. Oljeinvesteringene er økt kraftig de siste årene. I 2013 var økningen 17 prosent. Investeringene begynte å falle i 4. kvartal 2013. SSB venter nedgang på knapt 1 prosent i 2014. I motsetning til september, da SSB bare ventet en liten nedgang i oljeprisen, venter SSB nå en pris på 70 USD i første halvår 2015, økende til 80 USD ved utgangen av 2017. De anslår at investeringene vil falle 12,8 prosent i 2015 og med 7 prosent i 2016. LO har brukt dette anslaget på investeringer. Lavere oljepris slår først og fremst inn i lavere inntekter for oljefondet. Økonomisk politikk er relativt ekspansiv både i 2014 og 2015. Renten som husholdningene står overfor vil kunne reduseres betydelig. Høye overskudd i banksektoren og nedgang i Norges Banks renter kan legge grunnlag for et betydelig rentekutt for husholdningene. Kredittveksten er svært stabil. Publikums jevnt økende (brutto) gjeld var 5,4 prosent høyere i oktober enn ett år tidligere. Boligprisene økte med 0,1 prosent fra 2. kvartal til 3. kvartal i 2014. I 3. kvartal 2014 lå prisen 3,4 prosent høyere enn ett år tidligere. Den svake utviklingen i oljesektoren har bidratt til at prisen i Stavanger var 0,9 prosent lavere i 3. kvartal enn året før. Vi venter at boligprisene vil øke Prisstigningen har økt fra 2012, da den var spesielt lav, 0,8 prosent. Den blir 2,1 prosent i både 2013 og 2014. Både SSB og Norges Bank anslår konsumprisveksten til rundt 2 prosent i 2014 og 2 ½ prosent i 2015. Svekket valutakurs gir en økning i importpriser.

6. MIDLERTIDIGE ANSETTELSER OG SYSSELSETTING Regjeringen har hevdet at blir flere jobber av liberalisering. I høringen om utvidet adgang til midlertidige ansettelser som regjeringen sendte ut i juni står det på side 28: «Departementet legger til grunn at dette kan bidra til å skape flere arbeidsplasser og på lengre sikt føre til flere faste ansettelser.» Som beskrevet i samfunnsnotat 14/14 om midlertidige ansettelser viser forskning rapportert av OECD at økt adgang til midlertidig ansettelse ikke øker samlet sysselsetting, men bare øker andel av sysselsatte med midlertidig ansettelse. Forfatteren av den mest sentrale studien referert av OECD, peker på at reformene for økt midlertidighet ble solgt inn som et tiltak for økt sysselsetting. Fredag 5. desember la regjeringen fram proposisjonen for Stortinget hvor de foreslår økt adgang til midlertidige ansettelser. Analysen i første del av proposisjonen er mye bygd på OECDs Employment Outlook fra 2013 og 2014 og er et sterkt argument mot liberalisering. Det blir ingen flere jobber, men bare flere midlertidige, flere med dårlige arbeidsforhold, og dårligere helse. Det pekes på at OECD viser til at mye midlertidighet kan lede til et b-lag i arbeidslivet. Det som er svært påfallende er at proposisjonen, som trekker mye på OECDs arbeid overhodet ikke refererer OECDs krystallklare vurdering når det gjelder regjeringens argumenter når det gjelder "springbretteffekten". Regjeringen peker fortsatt på at økt midlertidighet vil tjene som et springbrett for svake grupper. Litteraturen om situasjonen med dagens regler (som regjeringen bruker) forteller ikke om effekten av en reform. OECD drøfter denne litteraturen fra ulike land og sier deretter i Employment Outlook 2014 s. 182: "Litteraturen om springbretthypotesen som er gjennomgått fokuserer på det smale spørsmålet om hva som er det beste valget for en arbeidsledig i et gitt institusjonelt miljø. Det ville imidlertid være feilaktig å utlede politikkimplikasjoner når det gjelder reguleringer som fremmer eller hindrer midlertidige jobber basert på resultatene fra denne litteraturen». Det er imidlertid nettopp det regjeringen gjør. For å vurdere en reform må en vurdere situasjonen før og etter en reform. OECD mener at erfaringene er at økt mulighet for midlertidige ansettelser kan gi økt todeling av arbeidslivet. Mange blir gående i midlertidige stillinger avbrutt av ledighet. Norge ligger nest høyest i OECD i mulighet for å få fast jobb som midlertidig. Dette vil reduseres om flere midlertidige konkurrerer om færre faste jobber.

Vi kan illustrere OECDs poeng ved å sammenlikne Norge og Sverige før finanskrisen. Sverige hadde dobbelt så høy andel midlertidige som Norge. I begge land var det lettere å gå til fast stilling hvis en var midlertidig ansatt enn hvis en var arbeidsledig (regjeringens springbretteffekt). I Sverige hadde midlertidig ansatte en sannsynlighet på 34 prosent, og arbeidsledige en sannsynlighet på 20 pst. for fast ansettelse ett år senere. I Norge var tallene 55 prosent og 43 prosent. (Kilde: J. Svalund (2013) Nordic journal of working life studies vol 3, number 1, 123-144.) Det høye norske tallene er knyttet til dagens ordning, og ikke noe argument for å liberalisere og bevege seg i svensk retning. Flere midlertidige gjør også at flere lettere mister jobben. Midlertidige har 5 ganger høyere sjanse for å miste jobben innen et år enn fast ansatte. Regjeringens forslag om kvoteregel På toppen av de som kan ansettes midlertidig i dagens regelverk (dvs. de som har arbeid av midlertidig karakter som vikar, sesong, opplæring, tiltak.), åpnes det for at 15 prosent av arbeidsstokken i en virksomhet kan ansettes midlertidig uten begrunnelse. Dette kommer også på toppen av innleide arbeidstakere. De innleide holdes utenfor når en beregner 15 prosent. Det tillates også at minst en arbeidstaker er midlertidig ansatt på generelt grunnlag i en virksomhet. Dette innebærer at prosenten kan bli svært høy i små virksomheter. I Norge var det 204 000 virksomheter med ansatte 1. januar 2014. Av disse hadde flertallet, 111 000, bare 1-4 ansatte. Det dreier seg om bl.a. om 14 000 virksomheter innen bygg- og anlegg, 18 000 i handelsnæringen, 7000 i transport, 4 000 i servering/overnatting, 9 000 i helse- og omsorg og 3 000 i personlig tjenesteyting. Kvoteregelen vil være vanskelig å håndheve og regjeringen legger ikke opp til at kvoteregelen håndheves effektivt. På side 116 i proposisjonen står det: "Utgangspunktet bør være at ved brudd på kvoteregelen har arbeidstaker ikke krav på fast ansettelse, men foreligger det "særlige grunner" vil retten likevel kunne avsi dom for fast ansettelse. Slike "særlige grunner" er men å omfatte klare misbrukstilfeller og vil bero på en konkret vurdering." Regjeringens forslag om karanteneregel En arbeidstaker kan være midlertidig ansatt på generelt grunnlag i 12 måneder. Dersom vedkommende skal fortsette i jobben må vedkommende få fast ansettelse. Dersom arbeidsforholdet avsluttes er det ikke tillatt å ansette noen midlertidig på generelt grunnlag i en periode på 12 måneder for å utføre "arbeidsoppgaver av samme art". Dette er den såkalte karanteneregelen. Det vil

i seg selv være svært problematisk å vurdere hva som er "arbeidsoppgaver av samme art." Karanteneregelen er lett å omgå. Det tillatt at den generelt midlertidige fortsetter som midlertidig på annet grunnlag (dvs. i en «ekte» midlertidig jobb som for eksempel, vikar). Da avsluttes ikke arbeidsforholdet, og det inntreffer ingen karantene, og en ny kan ansettes som midlertidig i den jobben vedkommende hadde. Regelverket legger heller ikke begrensning for langvarig midlertidighet hos samme arbeidsgiver gjennom veksling mellom ulike kategorier midlertidig ansatt som generelt midlertidig, vikar, sesong, generelt midlertidig osv. slik at en kommer rundt begrensningen på generelt midlertidig ansettelse og karantenetid på 12 måneder. Det er også lett å se for seg veksling mellom nærliggende virksomheter under samme eierparaply, for å komme rundt regelverket. I Sverige kan en ha maksimalt 2 år i løpet av 5 år som generelt midlertidig hos en arbeidsgiver. Slikt tak foreslås ikke i Norge. OECD peker på at karanteneregler er nær umulig å håndheve. Det er også erfaringen fra Sverige, se samfunnsnotat 14/14. Regjeringen vil også utvide muligheten for å ansette midlertidig for arbeidsoppgaver som kan oppfattes som midlertidige. I dagens AML tillates i tillegg til vikariat, praksis og tiltak, at midlertidig arbeidsavtale kan inngås "når arbeidets karakter tilsier det og arbeidet atskiller seg fra det som ellers foregår i bedriften." Hensikten med det siste leddet i setningen har bl.a. vært å avgrense dette mot gjentatte prosjektansettelser innenfor bedriftens ordinære virksomhet. Regjeringen vil ta vekk det siste leddet i setningen. Konsekvenser av regjeringens forslag Forslagene er svært vidtgående og vil berøre mange sterk. Sysselsettingen vil ikke øke. Ungdom flest vil få løsere tilknytning til arbeidslivet slik som i Sverige. En større andel av ansatte blir midlertidige med de konsekvensene det har. Regelverket om karantene vil være umulig og håndtere. Det legger også opp til å gå fra en type midlertidighet til en annen. Regelverket om at alle virksomheter uansett hvor små, kan ha en generell midlertidig ansatt åpner opp for enda mer problemer av typen «Lime» og annen arbeidskriminalitet.

VEDLEGGSBOKS 1 Virkning av 10 pst. lavere kronekurs for en eksportbedrift på kort sikt Verdiskapingen i en bedrift er forskjellen mellom salgsverdien av produksjonen og produktinnsatsen som bedriften kjøper. Verdiskaping=Salgsverdi produktinnsats Norske eksportbedrifter både kjøper produktinnsats fra norske leverandører og importerer. Dersom all produktinnsats er importert vil 10 pst. lavere valutakurs både gi 10 pst. høyere salgsverdi og 10 pst. dyrere produktinnsats. Verdiskapingen målt i norske kroner øker da med 10 pst. Dersom produktinnsatsen kommer fra norske leverandører vil typisk prisene på produktinnsatsen øke mindre enn for salgsverdien. Bedriftens verdiskaping vil derfor øke med mer enn 10 pst. Nedenfor ser vi på det minst gunstige tilfellet for bedriften at all produktinnsats importeres. Vi antar at lønnskostnadsandelen i bedriften før endringen i valutakurs var 70 pst. Virkningen på" lønnsomhet" av 10 pst. lavere valutakurs Før valutakursendring Etter valutakursendring Verdiskaping 100 110 Herav Lønnskost 70 70 Herav "overskudd" 30 40 Forbedring 10 (dvs. 33 pst) Med en lønnskostnadsandel på 70 pst., gir en 10 pst. lavere valutakurs en bedring i lønnsomhet på 33 pst. Det er like mye som om lønnskostnadene skulle reduseres med ca. 15 pst.

Innvandrerandel i pst av sysselsettingen 2013 2008 Oslo 25,5 20,8 Akershus 16,1 11,4 Rogaland 15,6 10,3 Buskerud 15,1 10,2 Finnmark 13,1 8,3 Østfold 12,4 8,4 Hordaland 12,2 7,8 Vestfold 11,4 8,2 Vest-Agder 11.3 8,7 Møre og Romsdal 11,1 6,2 Sør-Trøndelag 10,4 6,8 Aust-Agder 10,0 6,8 Sogn og Fjordane 9,6 5,8 Troms 9,5 6,2 Telemark 9,3 6,7 Oppland 8,0 5,3 Hedmark 7,8 5,2 Nordland 7,7 4,5 Nord-Trøndelag 6,4 4,0 4.kvartal i flg. registerbasert statistikk, SSB UNGE ARBEIDSLØSE Antall helt ledige og ordinære tiltaksdeltakere under 30 år. Nov 2014 I alt Prosent av befolkningen Helt ledige 22 700 2,7 Hvorav under 4 uker 7 300 Langtidsledige (over 26 uker) 4 300 Deltakere i ordinære tiltak 4 500 0,5 I alt helt ledige og på ordinære tiltak Antall med nedsatt arbeidsevne og i arbeidsrettede tiltak under 30år. Nov 2014 I alt Prosent av befolkningen Antall med nedsatt arbeidsevne 40 600 4,9 Hvorav deltakere i arbeidsrettede tiltak 16 300 2,0 Kilde: NAV