Tema energi alt du ikke visste om norsk energisektor.

NHO13 NHO-magasiNet for samfunnsengasjerte mennesker nummer 01.2013 stø kurs om bord i skoleskipet Ms gann finner du fremtidens norske sjøfolk. fast fisk en havbruksuksess i Vesterlen. Tema energi alt du ikke visste om norsk energisektor. Les mer p side 16 annonsebilag fra nho

intro Oppdrag Energi innhold ansvarlig utgiver: næringslivets 13 hovedorganisasjon (nho) Av NHOs adm. direktør Kristin Skogen Lund Ti r med SukSeSS deltakelse i female future gir resultater. 06 design og produksjon: redink / ingunn solli art director: Christen Pedersen Prosjektleder: siri Wulfsberg For hundre r siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. 60 r senere pnet store oljefunn i Nordsjøen for en eventyrlig utvikling av arbeidsplasser, kompetanse og ny teknologi. P mange mter er energisektoren selve motoren i norsk økonomi. dag skjer rundt 30 prosent av norsk verdiskaping i energisektoren. kke bare er vi i verdensklasse nr det gjelder petroleumsutvinning og aluminiumsproduksjon. Vi har ogs store fornybare energiressurser og dermed gode muligheter for bidra i en krevende omstilling til lavutslippssamfunnet. Norge har et enormt potensial i energiressursene vre. Vi kan eksportere gass som erstatter kull, vannkraftmagasinene vre kan fungere som lager for fornybar kraft og vi kan selge energiforedlede produkter som for eksempel aluminium. NHO mener næringslivet kan levere mange av løsningene p energi- og klimautfordringene. Energiteknologi er et konkurransefortrinn for Norge. Hvis vi evner se energi, klima og industripolitikk i sammenheng, vil vi sikre fremtidig verdiskaping og starte veien mot lavutslippssamfunnet. Vi trenger visjoner og rammer for en helhetlig satsing i denne sektoren. NHO mener vi kan øke verdiskapingen fra norske energiressurser, og da er det avgjørende at vi har de godt utdannede menneskene energinæringene trenger. Et utdanningssystem som bidrar til dette, er viktig. Energiressursene er vr særegne konkurransefordel. Hvordan vi velger bruke disse, er avgjørende for fremtidens verdiskaping. «De aller fleste i lokalmiljøet er positive til Nordlaks og virksomheten vr. Vi er en hjørnesteinsbedrift som skaper arbeidsplasser for befolkningen her.» Les mer side 10 Lekende Læring inspiria gjør realfag morsommere. VerdifuLLe rester n skal matsvinnet ned. en glad LakS inge berg har skapt en milliardbedrift i Vesterlen. Tema: oppdrag energi norsk energisektor er viktigere enn du kanskje tror. Sjøgang p TimepLanen P skoleskipet gann utdannes fremtidens kapteiner og maskinister. HVa bestemmer Lønna? Torill lødemel i nho svarer p spørsml om lønnsoppgjøret. bilforhandleren derfor er Møller bil i haugesund nho-medlem. en LySende Tanke en nattlig biltur og tente gatelykter ga siri d. skøien en idé. 07 08 10 16 26 31 32 34 tekst: ingunn solli, sissel fornes, ruth astrid l. sæter, lise Vangerud og Christin engelstad forsidefoto: hans fredrik asbjørnsen foto: hans fredrik asbjørnsen, ellen Johanne Jarli (side 6), Øivind haug (side 16) Opplag: 530000 trykk: aller trykk annonsesalg: hs Media as, tlf.: 62 94 10 30 NHOs redaksjon: Unni skjelnes, anniken Tømte, Kre Verpe, sverre Molandsveen, bjarne sørhus, Øyvind Vormeland salte og Maria hoff aanes. Redaksjonen avsluttet 18.12.2012 Prosjektleder: Unni skjelnes, unni.skjelnes@nho.no, tlf.: 23 08 83 51 for abonnement/bestilling: nhomagasinet@nho.no, tlf.: 23 08 81 20 Se ogs nhomagasinet.nho.no /issn 1891-0599 Kort om NHO: Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) er den største interesseorganisasjonen for bedrifter i Norge. NHO har i dag cirka 21000 medlemsbedrifter innen hndverk, industri, service og KT/kunnskap. Tre av fire bedrifter har færre enn 20 rsverk. NHO arbeider for at medlemsbedriftene fr arbeidsvilkr som styrker deres konkurransedyktighet og lønnsomhet. les NHO-magasiNet P mobilen! søk etter «Qr reader» i appstore eller Play p mobilen, last ned gratis Qr-leser og skann koderuten. 4 NHO-magasiNet 01.2013 annonseblag fra nho annonseblag fra nho 01.2013 NHO-magasiNet 5

nhoaktuelt nhoaktuelt Leder mot nye høyder faglig pfyll for ledere, styrekompetanse og mer selvtillit. gevinstene ved delta i female future er mange. hilde bakken i statkraft og Maj hovde Krogdahl i PÅhÅreT har ikke angret. «S lenge du er motivert til g løs p nye utfordringer, er dette perfekt.» maj Hovde krogdahl female future fakta female future er nhos satsing for f flere kvinner i lederposisjoner og i styrer. Programmet vektlegger ledelse, styrearbeid, retorikk, nettverksbygging, egenutvikling og synliggjøring.» les mer p nho.no/ff hilde bakken (t.v.) og Maj hovde Krogdahl mener female future passer for kvinner som ønsker styreverv og lederoppgaver. de er to av 1300 kvinner som har gjennomgtt programmet i løpet av de ti rene female future har eksistert. programmet Female Future mobiliserer og videreutvikler kvinnelige talenter for lederoppgaver og styreverv. Kursene som inngikk i programmet ga meg mye. Men like viktig er det at jeg n er komfortabel med ta mer plass p arenaer der det er viktig for meg være synlig, sier daglig leder Maj Hovde Krogdahl i PÅHÅRET Frisør. Hun deltok i Future Female for to r siden og har, etter at programmet var avsluttet, overtatt lederstolen i selskapet som har ansvaret for elleve av kjedens totalt 17 salonger. Det skjedde da gründer og daglig leder i kjeden gikk i gang med et nytt prosjekt. Det pnet seg en mulighet for meg til ta mer ansvar, og den valgte jeg gripe. Det handlet mye om være tydelig p hva som var mine ambisjoner, sier hun. Tirsjubileum. r er det ti r siden NHO startet opp leder- og styreutviklingsprogrammet Female Future, som ett av flere verktøy for f flere kvinner i ledelse og i styrene. Mer enn 1300 kvinner har deltatt i det krevende programmet, som favner ledelse, styrearbeid, retorikk, nettverksbygging, egenutvikling og synliggjøring. For konserndirektør Hilde Bakken i Statkraft har styrekompetansen hun fikk gjennom programmet i 2007, vært særlig nyttig. Nr det kommer til forst styrearbeid, har jeg glede av det jeg lærte hver dag i jobben min. Det handler for en stor del om forst roller og ansvar og har vært gull verdt, sier Bakken, som har naturvitenskapelig bakgrunn. Hun synes ellers det var interessant treffe mennesker med andre perspektiver. Programmet synliggjorde at nettverksbygging er en viktig del av næringslivet, og den bevisstgjøringen er viktig, tror hun. Bakken er imidlertid klar p at slike nettverk bør være profesjonelle. Egne kvinnenettverk utelukkende drevet av sosiale «kvinnerelasjoner», kan virke mot sin hensikt, mener Bakken. Jeg tror det er gunstig at nettverket bde byr p utfordringer og støtte, og at de som er med ikke bare er like deg selv, men har andre perspektiver. Det ideelle er et litt større nettverk, der litt løs tilknytning er like OK som være en del av den innerste klikken, ppeker hun. Ambisjoner viktigste kvalifikasjon. Hilde Bakken og Maj Hovde Krogdahl er helt omforent nr det gjelder hvem programmet passer for: Kvinner som har ambisjoner om komme i posisjon til lederoppgaver og styreverv. De aller fleste som deltok da jeg var med, hadde lederstillinger p litt forskjellige niver allerede, forteller Krogdahl. Bakken mener det bde egner seg for kvinner som jobber i store bedrifter og som ønsker eksponering i andre miljøer, og for ledere i sm bedrifter som vil f anledning til treffe likesinnede, alts andre ledere. De to lederne mener det er fullt mulig gjennomføre programmet ved siden av full jobb. Det m planlegges, selvsagt, og det anbefales ogs avklare med nærmeste leder og eventuelt nærmeste kolleger at dette vil kreve innsats og fokus. Da jeg deltok, syntes jeg det var viktig delta p alle samlingene for kunne følge den røde trden. Female Future er en stor satsing, og det er viktig prioritere dette hvis man først har ftt plass, sier Krogdahl, som understreker at mange oppgaver var relevante i forhold til jobben hennes. Sterkt signal. Som virkemiddel for f flere kvinner inn i styreverv og lederstillinger har Female Future vært en stor suksess. P Østlandet rapporterte ni av ti som deltok i forrige runde at de hadde opplevd bli forfremmet i lederstillinger, styreverv eller begge deler. For alle deltakere totalt, har to av tre oppndd det samme. Hilde Bakken i Statkraft er litt usikker p om programmet alene kan tilskrives all æren. Det blir litt som høna og egget. Det som er sikkert, er at deltakelse i Female Future gir et sterkt signal om at du er interessert i satse, fastslr hun. Maj Hovde Krogdahl anbefaler programmet uten forbehold. S lenge du er motivert til g løs p nye utfordringer, er dette perfekt. Du lærer mye, fr masse støtte underveis og fr troen p at du kan klare det du vil. nsprerer skolebarn inspiria science center i sarpsborg vil f flere til studere realfag, og jobber for bli en naturlig del av utdanningsløpet. det er nesten som være i en fornøyelsespark. Du løper fra den ene morsomme opplevelsen til den andre. Men i tillegg til ha det gøy, fr du muligheten til lære noe om matte, fysikk, biologi, kjemi og astronomi. NSPRA er nemlig et opplevelses- og læringssenter innen matematikk, naturvitenskap og teknologi. Forskningsresultater viser at besøk p vitensentrene gir en viktig motivasjon ved senere studie- og yrkesvalg. Derfor jobber vi og andre regionale vitensentre i Norge med posisjonere oss som en naturlig del i utdanningsløpet, sier Stine Ferguson, markedssjef ved NSPRA science center. NSPRA pnet sitt nye senter i Sarpsborg i 2011 og blir daglig besøkt av elever, studenter, foreldre og lærere, og alle som ellers har lyst. Senteret leverer ogs skoleprogrammer til barne-, ungdoms- og videregende skoler i Østfold. NSPRA science center er medlem i Abelia og NHO, og er ett av tte regionale vitensentre i Norge.» les mer p inspiria.no 6 NHO-magasiNet 01.2013 annonseblag fra nho annonseblag fra nho 01.2013 NHO-magasiNet 7

nhoaktuelt www.pwc.no anne Marie schrøder, kommunikasjonssjef for prosjektet format, oppfordrer deg til lage middag av matrestene minst en gang i uka. Resteverdi Visste du at du kaster 51 kilo mat hvert r? næringslivet utfordrer deg til bli flinkere til spise opp maten din. Hvert r kaster vi til sammen 377000 tonn mat som kunne vært spist. Smbarnsforeldre og unge voksne mellom 19 og 26 r er de som kaster mest. Årsaken er stort sett drlig planlegging, skepsis til holdbarhetsdatoer og lite bevissthet om miljøbelastningen ved kaste mat. Tidsklemma, god rd og latskap har nok noe gjøre med at vi kaster altfor mye mat, sier kommunikasjonssjef for prosjektet ForMat, Anne Marie Schrøder. Endre holdningene. Prosjektet For- Mat er næringslivets satsing for f folk til kaste mindre mat. Mlet er bidra til redusere matsvinnet med 25 prosent innen utgangen av 2015. For f til det, m bde folk selv og 8 NHO-magasiNet 01.2013 næringslivet ta grep, sier Schrøder. For selv om industrien og dagligvarehandelen ogs kaster for mye mat, er det forbrukerne som str for det største volumet. Hver fjerde handlepose du kommer hjem med gr faktisk rett i søpla. Schrøder tror mye kan bedres dersom folk blir flinkere til planlegge innkjøpene og mltidene. tillegg tror hun altfor mange kaster mat med en gang «best før»-datoen har gtt ut, uten at de først undersøker om den er drlig. Hvorfor er dette s viktig for næringslivet? Vil ikke de at folk skal handle mest mulig? ndustrien og handelen ønsker selvfølgelig selge mest mulig, men de ønsker ogs ta et samfunnsansvar, og at maten de selger blir spist. kan egget spses? egget trenger ikke være drlig selv om holdbarhetsdatoen er overskredet. Og det er enkelt sjekke. fyll en beholder med vann og legg egget forsiktig oppi. flyter egget, er det drlig. synker det til bunns, er det fortsatt bra. «Tidsklemma, god rd og latskap har nok noe gjøre med at vi kaster altfor mye mat.» anne marie schrøder formatprosjektet format-prosjektet er et samarbeid mellom dagligvarebransjen, næringsmiddelindustrien, organisasjoner og myndigheter. Prosjektet er et samarbeid mellom nho Mat og drikke, nho Mat og landbruk, dagligvareleverandørenes forening, norske Colonialgrossisters forbund, dagligvarehandelens Miljøforum, retursamarbeidet loop, nofima og Østfoldforskning. slk kaster du Mndre Mat Planlegg innkjøpene dine og bruk handleliste. rydd i kjøleskapet, s du vet hva du har. oppbevar maten din riktig. husk at fisk og kjøtt m ha det kaldere enn grønnsaker. avkjøl maten raskt og frys eller legg i kjøleskapet det du har til overs. oppbevar rester i tette bokser. frys brød som ikke skal spises neste dag. la torsdag være «restetorsdag». bruk opp rester av rvarer og av ferdige retter før du handler ny mat til helgen. restemddag rester fra grsdagens middag kan enkelt bli et nytt, spennende mltid. Hva med bruke rester fra kjøttmiddagen til lage fylte squash? F flere tips p matvett.no eller i boken «Restekjærlighet» Den store restematkokeboka. dette trenger du: 2 hele squash Biter av ferdig stekt kylling, kjøttrøre e.l. hakkede grønnsaker som løk, hvitløk, tomat, gulrot, chili, sopp, paprika 2 ss tomatpuré 1 boks hermetiske tomater Hakkede urter 100 g revet ost Slik gjør du: 1. skyll squashene, del dem p langs og grav ut noe av kjøttet. 2. Pensle med olivenolje, dryss p salt og stek i ovnen i 6-7 min. mens fyllet lages. 3. fres kjøttrestene og squashkjøttet. Tilsett det du har av grønnsaker, tomatpuré rørt ut i vann, hermetiske tomater og urter. smkokes til det tykner. 4. fyll kjøttet i de uthulte squashene og dryss over revet ost. stekes høyt i ovnen p 200 grader til osten er gyllen. servér gjerne med salat og brød. annonseblag fra nho Følelsen av en grensefri verden Rask og smidig internasjonal mobilitet nternasjonal mobilitet blir mer og mer vanlig. Norske selskaper investerer og etablerer seg i utlandet og utenlandske selskaper finner veien til Norge. Skal din bedrift f optimalt utbytte nr ansatte flyttes over landegrensene, kreves utstrakt kompetanse innen skatt, trygd, immigrasjon og arbeidsrett. Erland Nørstebø Tlf: 952 60 669 Oslo Torbjørn Stokke Tlf: 952 60 187 Oslo Peter Rogge Elieson Tlf: 952 61 166 Kristiansand PwC sine eksperter innen Human Resource Services er tilstede i de største byene i Norge. Gjennom vrt nasjonale fagmiljø og globale nettverk i over 160 land sørger vi for mloppnelse ved en helhetlig bistand. Tor-Helge Langfeldt Tlf: 952 61 119 Stavanger Elin Sarai Tlf: 952 61 283 Bergen 2012 PwC. Med enerett. denne sammenheng refererer PwC seg til PricewaterhouseCoopers AS, Advokatfirmaet PricewaterhouseCoopers AS, PricewaterhouseCoopers Accounting AS og PricewaterhouseCoopers Skatterdgivere AS som alle er separate juridiske enheter og uavhengige medlemsfirmaer i PricewaterhouseCoopers nternational Limited.

medlem i fokus Fiskelykke takket være synet av 6000 laksesmolt p 70-tallet, et saftig konkursras p 80-tallet og en usvikelig tro p suksess gjennom 90-tallet, er Nordlaks anno 2012 et industrieventyr i milliardklassen.» Pilene har pekt jevnt oppover for havbrukskonsernet nordlaks siden oppstarten i 1989. Kjell nilsen (i midten) har vært med hele veien. leif ellingsen (t.v.) og freddy Jakobsen har litt kortere fartstid. 10 NHO-magasiNet 01.2013 annonseblag fra nho annonseblag fra nho 01.2013 NHO-magasiNet 11

medlem i fokus ««Vi har bygget stein p stein og sørget for ha flere bein st p i møte med de stadig nye reguleringene fra myndighetenes side.» 2011 fraktet næringen 70000 tonn fisk med toget.» direktør inge berg Per i dag har nordlaks kapasitet til slakte én laks i sekundet. det tallet skal snart dobles. Kjell-arne fjordbakk (f. v.), Timothy Visagie og aleksander fredriksen slakter p skift. direktør inge berg D et er ret 1975. Elleve r gamle nge Berg er p tur til Hamarøy. Nede p kaia str en svær fiskekum. Guttungen kikker nedi, og det han ser, sr den første lille spiren i den unge vesterlingen. Synet av nærmere 6000 laks som svømmer rundt fascinerer ham s mye fisk samlet p ett sted! Unge herr Berg vokser opp p Sandnes i Hadsel kommune, p et lite smbruk med havet og fjellene som alltid tilstedeværende naboer. Han glemmer ikke fiskekummen p Hamarøy, og ser for seg at det drive med oppdrett kan bli en bra mte tjene penger p. Rett etter militæret søker han om konsesjon, men fr avslag. Han velger likevel utdanne seg innen akvakultur og fr etter hvert jobb som driftsleder p Stø Fiskeoppdrett. Men s, p slutten av 80-tallet, kommer konkursraset ogs i oppdrettsnæringen. For nge Berg blir de drlige tidene en fantastisk mulighet. En dag blir han kontaktet av den lokale banken. Om han vil kjøpe opp et konkursanlegg med tilhørende konsesjon? nge tropper opp i banken for en samtale. Kort tid senere forlater han den som fersk eier av et oppdrettsanlegg, med en finansieringsplan i lomma, fremtidsoptimisme i blikket og et ml om tjene penger p laks og ørret. ndustrieventyret Nordlaks starter her og siden har det stort sett gtt bare én vei: oppover. plassert p ulike lokaliteter i til sammen 14 kommuner i nordre Nordland og Sør-Troms. Hovedkontoret, med slakteri og foredlingslinje, ligger p Stokmarknes. Det privateide havbrukskonsernet har kontroll p hele næringskjeden, fra stamfisk og rogn via smolt til gryteklar laks og ørret. toppret 2010 omsatte Nordlaks for nærmere 1,5 milliarder kroner. Og bak det hele str fortsatt nge Berg han og hans familie eier Nordlaks den dag i dag. Da vi startet i 1989, gjorde vi alt selv fra fôring av fisken til slaktingen. dag er mesteparten av produksjonen automatisert, og mange av de fysisk tyngste oppgavene er overtatt av maskiner, forteller direktøren fra hovedkontoret p Børøya. Han hadde aldri noen konkret plan om at det vesle anlegget han i sin tid kjøpte skulle utvikle seg til bli et stort konsern. Samtidig har det vært naturlig utvide underveis. Vi har bygget stein p stein og sørget for ha flere bein st p i møte med de stadig nye reguleringene fra myndighetenes side, sier direktøren der han skuer utover anlegget og sundet mot Hadsel bro. Broen representerer den viktige ferdselsren som gjør det mulig for Nordlaksproduktene komme seg ut p markedet. Det viktigste infrastrukturtiltaket for Nordlaks er nye E10 til Narvik. Vi er glad for at hele Hlogalandsregionen har støttet byggingen av en vesentlig bedre vei. Fisken vr kjøres langs denne veien og fraktes over p tog til kontinentet. 2011 fraktet næringen 70 000 tonn fisk med toget, forteller Berg. inge berg ville skape sin egen arbeidsplass da han etablerte nordlaks i 1989. i dag sysselsetter han totalt 420 personer. hel, sløyd laks og ørret er produktene nordlaks selger desidert mest av. Milliardomsetning. Hver eneste uke kjøres seks millioner fiskemltider ut av fabrikkanlegget p Børøya ved Stokmarknes. Her slaktes, sløyes og pakkes hele laks og ørret i kasser med Nordlakslogoen for deretter sendes av grde til de store markedene i Russland, Finland, talia og Spania. Drøyt ti prosent av fisken som slaktes blir det fileter av og dem er særlig franskmennene og amerikanerne glad i. Topp moderne og hurtig fryseteknologi sørger for at fiskekjøttet, nr det tines, faktisk har samme kvalitet som et ferskt produkt. Totalt 420 mennesker er sysselsatt hos Nordlaks, som har smoltproduksjon og oppdrettsanlegg 12 NHO-magasiNet 01.2013 Lokal forankring. Rett utenfor kontorveggene, p tvers av Langsundet, ligger det kanskje mest synlige beviset p verdiskapingen Nordlaks str for: flere merder p rekke og rad. Den stille sjøen speiler den grbleke vinterhimmelen. Mot øst reiser stolte fjell seg i vest venter storhavet. Strømforholdene her er optimale for oppdrett, og i akkurat disse merdene svømmer n 400000 ørret. dag er det avlusing p gang og flere bter er i bruk for trekke en svær plastduk under hver merd. Duken annonseblag fra nho annonseblag fra nho en rekke nasjonaliteter er representert hos nordlaks, som her: (f.v.) sirad bahdoon fra somalia, Mantas Miezinskas fra litauen og ranee Johnsen fra Thailand. sandra Jakuboviciene sjekker fiskens kvalitet før den pakkes. skal bidra til gjøre bruken av lusemiddel mer effektiv, og uten belaste miljøet i sjøen unødig. Vi er interessert i drive mest mulig miljømessig, sier Kjell Nilsen, formann p servicebten «Monica». Han manøvrerer den store kranen som slipper plastduken ut og trekker den inn igjen etter endt lusebehandling og utdyper: Et rent miljø er en forutsetning for at vi skal kunne produsere kvalitet. Derfor er vi opptatt av forvalte sjøen og miljøet her p best mulig vis, det er jo alles felleseie vi har med gjøre. Det brakklegge en lokalitet i en viss tid, for eksempel opptil ett r, er en mte la miljøet f hvile og hente seg inn igjen etter bruk. Vi ønsker ogs være spredd p flere lokaliteter, slik at vi ikke overbelaster enkelte omrder, forklarer Nilsen. Han har jobbet i Nordlaks lenge, helt siden 1989. Jeg kommer fra Sandnes, samme sted som nge, s vi har kjent hverandre hele livet. Da han hadde holdt p i tre mneder, hyret han meg inn. Det første ret var det bare oss to som drev anlegget vi jobbet en uke hver. Siden er jeg blitt værende. Jeg trives svært godt i Nordlaks. Som formann p servicebten fr jeg dra rundt til alle anleggene, og det er en egen frihet i det være p havet, forteller Nilsen. Han fremhever Bergs betydning som en lokal bidragsyter: De aller fleste i lokalmiljøet er positive til Nordlaks og virksomheten vr. Vi er en hjørnesteinsbedrift som skaper arbeidsplasser for befolkningen her. Og nge støtter og sponser en rekke lokale tiltak, som kunstgress p fotballbanen, sier Nilsen. Akkurat da kommer direktøren selv bortom, han har forlatt kontoret for kikke innom merdene og medarbeiderne sine. Han fr klar beskjed av Nilsen om stille opp p folkemøtet samme kveld. Det er snakk om legge ned Sandnes barneskole og det kan vi selvfølgelig ikke godta. kveld blir det folkemøte for drøfte hva vi kan gjøre for hindre nedleggelse. Derfor m nge komme han er en viktig person i lokalmiljøet. Har folk arbeidsplasser, blir de boende og da trenger barna deres en skole g p, sier Nilsen. 01.2013 NHO-magasiNet 13

medlem i fokus «Nordlaks alene kunne ha forsynt hvert eneste norske middagsbord med laks hver eneste dag gjennom hele ret og det sier litt om hvor lite det norske markedet er.» fokus p bærekraftig drift, lokal forankring og gradvis utbygging er noen av suksessfaktorene for nordlaks. og s er det viktig ha det gøy p jobb, mener direktør inge berg og servicebt-formann Kjell nilsen. Omlegging til fornybar energi kan gi bedriften din store fortrinn Dinamo Foto: Sigve Aspelund / Tinagent direktør inge berg Frustrasjon over byrkratiet. Berg vet at bedriften hans er viktig for lokalmiljøet, og han opplever at folk trives p jobb. Særlig er staben som jobber p sjøen stabil. Men det vil han ikke ta æren for. Jeg tror det vel s mye er arbeidsoppgavene og miljøet som gjør at folk blir. Det er ikke min fortjeneste alene. Og dette med at jeg bidrar til lokalmiljøet Jeg gjør vel ikke mer enn det som er vanlig for en hvilken som helst annen lokal bedrift. Men generelt mener jeg at lokalt eierskap er positivt for lokalsamfunnet, sier han og skuer utover merdene sine. Berg er ikke like ofte ute p anlegget som han var den gangen han startet med to sterke never, gode gummistøvler, en varm islender og nyttige erfaringer. Det har han ikke tid til lenger. Jeg pleier si at jeg er blitt lat og frustrert, og at jeg derfor tilbringer mesteparten av tiden min p kontoret, sier han med et halvt oppgitt smil. Han utdyper: Før var man oppdretter og foret fisk, n utkjemper man slag mot et byrkrati som stanser opp nesten alle prosesser. Hele systemet preges av beslutningsvegring og en holdning om at hvis ingenting blir gjort, s er det heller ikke noe som kan kritiseres. Det er utrolig frustrerende og utmattende. Vil produsere mer. Et saktegende byrkrati er ikke den eneste frustrasjonen Berg sitter med. Han opplever være i en næring som han hevder myndighetene forvalter mest ut fra følelser, og ikke fakta. Jeg ønsker at oppdrettsnæringen skal f drive som all annen konkurranseutsatt industri det vil si med mer frihet til jobbe opp mot markedene og kundene vre. stedet blir vi kraftig regulert ut fra en historisk begrunnelse om at man ønsker unng overproduksjon. Jeg kan forst den tankegangen rundt det tradisjonelle fiskeriet, der det er helt avgjørende at man sammen greier forvalte fiskebestandene p en bærekraftig mte. Men oppdrett er en konkur- inger Johnsen har ansvaret for et svært populært tiltak i lokalsamfunnet; hven fiskehandel. Tre dager i uken er butikken pen tidvis med lang kø foran disken. norsk havbruk norge er den dominerende produsenten av atlantisk laks p verdensbasis. om lag 95 prosent av produksjonen blir eksportert til over hundre land. de største enkeltmarkedene er i europa og russland. den rlige verdiskapingen fra norsk havbruk er 27 milliarder kroner (bidrag til bnp, 2010) og gir en sysselsetting p 21000 rsverk, inkludert ringvirkninger i annet næringsliv. for hver million i verdiskaping i havbruk, skapes det 800000 kroner i andre næringer. for hvert hundrede rsverk i havbrukssektoren, skapes det 140 rsverk i andre næringer. i dag benyttes bare fem promille av sjøarealet innenfor grunnlinjen til akvakultur. likevel produseres det tre ganger mer laks og ørret enn samlet norsk kjøttproduksjon. kilde: sintefs ringvirkningsanalyse av fiskeri- og havbruksnæringen 2012 ranseutsatt næring, globalt sett og da bør vi kunne operere ut fra et markedshensyn, der vi blir regulert i forhold til areal, bærekraft og miljø. kke ut fra produksjon. Vi har kapasitet til produsere mye mer enn det vi gjør i dag, men produksjonstaket vi er plagt hindrer oss i det. Berg ppeker at de aller fleste aktørene innen den norske oppdrettsnæringen er svært profesjonelle: Vi er flinke til takle de utfordringene vi fr, og vi har en matproduksjon som er bde mer miljøvennlig og større enn norsk kjøttproduksjon. Likevel opplevervi at havbruksnæringen stiller bakerst i køen nr hensyn skal tas; petroleumsvirksomhet, bttrafikk og natur alle disse kommer foran havbruksnæringen. praksis betyr ikke de fagre ordene og løftene om at det skal satses p havbruksnæringen noe som helst for det legges ikke tilstrekkelig til rette for at vi skal kunne satse, mener Berg. Han ppeker at selv om de satser lokalt, s opererer de globalt: Det norske markedet er for lite til at vi kan satse p det. Nordlaks alene kunne ha forsynt hvert eneste norske middagsbord med laks hver eneste dag gjennom hele ret og det sier litt om hvor lite det norske markedet er. Dermed m vi satse p eksport, og nettopp derfor er det s viktig med gode og forutsigbare rammevilkr. Særlig nr den norske krona er s sterk som den er n det bekymrer oss. Da bidrar for eksempel ikke formuesskatten til styrke oss i konkurransen, ppeker Berg. Frustrasjoner til tross Nordlaks vokser fortsatt, og utvider n slakte- og foredlingskapasiteten, blant annet ved hjelp av nye roboter som pakker fileter i et imponerende tempo. P spørsml om han er stolt over det han har utrettet siden 1989, svarer administrerende direktør nge Berg: Helt fornøyd blir man vel aldri for det er lett irritere seg over de mulighetene man lot ligge. Det er nok en del ting jeg kunne tenkt meg gjøre annerledes. Men alt i alt, s er jeg vel fornøyd. Joda, jeg er det. V VET DU VL Vi hjelper deg f det til Norge str industrien for en vesentlig del av energibruken. Og selv om norsk kraftintensiv industri er verdensledende i effektiv energibruk, har fortsatt bde bedrifter, klima og miljø mye tjene p at industrien legger om energibruken. Enova er et statlig foretak som samarbeider med norske bedrifter om en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon i Norge. Enova har mer enn 4500 prosjekter i porteføljen. Norske bedrifter som er bevisste p energibruk vil sikre økt verdiskapning og en mer bærekraftig utvikling. Kontakt oss i dag. Kontakt oss p Enova Svarer, telefon 08049 eller se enova.no 14 NHO-magasiNet 01.2013 annonseblag fra nho

NHO tema: oppdrag energi Lys fremtid norsk energisektor er større, viktigere og har flere ringvirkningerenn du kanskje aner. naturgitte ressurser har gitt norge sterke kort p hnden. Den norske energisektoren, fra vannkraft til olje og gass, sol og vind, er avgjørende for den norske velferden. Harde fakta: De energirelaterte næringene bidrar med om lag 30 prosent av Norges verdiskaping og gir direkte og indirekte om lag 300 000 arbeidsplasser. Norge har en sentral rolle som internasjonal leverandør av energi, i tillegg har vannkraften forsynt Norge med ren og fornybar energi og skapt grunnlag for en stor kraftforedlende industri. Overflod er et ord som fort dukker opp nr du snakker om energinasjonen Norge. Spesielt er vi heldig stilt med store olje- og gassreserver, men ogs fornybar energi, først og fremst vannkraft. Der er Norge i en helt unik situasjon i verden. Vi har noen naturlige forutsetninger svært f andre har, sier Ånund Killingtveit, hydrolog og professor ved NTNU. Flaks, alts. Men ikke bare. Verdifulle hoder. Den norske satsingen p en kraftfull energisektor har ført til at Norge har utviklet spisskompetanse innen teknologi og spesialkunnskaper knyttet til energiproduksjon. Selv om de rike naturressursene vre av mange blir betraktet som selve arvesølvet vrt, mener Petter Osmundsen, professor i petroleumsøkonomi ved Universitetet i Stavanger, at vi i dag like gjerne kan snakke om hjernekraft som vr viktigste ressurs. Energisektoren er en høykompetansesektor. Den ekspertisen vi har bygget opp innen energiproduksjon og relaterte næringer, er vrt nye arvesølv. Det er denne kompetansen vi m bevare og utvikle, sier han. Norge i tet. For boring etter olje og gass langt til havs og p store dyp er en krevende øvelse, og den kunnskapen norske bedrifter og kompetansemiljøer har opparbeidet seg, lar seg ikke lett kopiere. 16 NHO-magasiNet 01.2013 annonseblag fra nho annonseblag fra nho 01.2013 NHO-magasiNet 17

NHO tema: oppdrag energi «Norge bør definitivt satse p videre utbygging av vannkraft. Vannkraft er en veldig konkurransedyktig fornybar energi, ikke bare i Norge, men i hele verden.» Hydrolog og professor ved NtNu, nund killingtveit. Ut av olje- og gassektoren har det sprunget en hel skog av nye bedrifter som leverer produkter og tjenester til norsk sokkel. Om lag 40 prosent av leverandørnæringens omsetning kommer n utenlands. Bedriftene er ikke s avhengige av norsk oljeutvinning lenger. Det er heller ikke lenger bare oljeselskaper som kjøper produktene deres. Den kompetansen vi har bygget opp i Norge, kan ogs overføres til andre næringer, sier Osmundsen. Lysende fremtid. Energisektoren vil ogs i fremtiden være viktig for Norge. Bygg ut sektoren, sørg for god utnyttelse av ressursene, gi stabile rammebetingelser og sats p utvikling av kompetansen, er de to professorenes rd. Norge bør definitivt satse p videre utbygging av vannkraft. Vannkraft er en veldig konkurransedyktig fornybar energi, ikke bare i Norge, men i hele verden, sier Ånund Killingtveit. Balansekraft er et ord han gjerne bruker, og ser for seg Norge som et batteri for resten av Europa. Fornybar energi som sol og vind er avhengig av at solen skinner og at det blser. Norske vannkraftmagasiner kan i mye større grad styres, og er derfor egnet til balansere sol- og vindenergi. Europa er det vedtatt et program for utbygging av fornybar energi frem mot 2020 som nesten kan ta pusten fra deg. Tyskland legger ned kjernekraften, og satser p vind og sol. Men dette vil gi en ustabil energiproduksjon, og Norges vannkraftsystem kan fungere som batteri eller regulator i dette systemet. Vi har betydelige vannkraftressurser som kan bygges ut, men det bør knyttes til en bevisst strategi, enten det gjelder økt utveksling med Europa, eller mer industrieller næringsutvikling her hjemme. Nye leteomrder. Petter Osmundsen er like sikker p at vi bør satse videre p olje- og gassutvinning. Man har lenge varslet en nedbygging av den ikke-fornybare energisektoren. Det som faktisk skjer, er at ny teknologi og ny kompetanse gjør det mulig øke tilfanget av reserver. Vi finner nye olje- og gassfelt, og vi er i stand til utnytte bedre de vi allerede har funnet. Dessuten sørger internasjonaliseringen av næringen for at den lever ut over norske reserver, sier Osmundsen. Han mener nye leteomrder for olje og gass vil og bør pnes, men at man bør g gradvis frem. Det norske systemet er basert p en gradvis og forsiktig utbygging, slik at vi kan høste erfaringer hydrolog Ånund Killingtveit mener norges vannkraftsystem kan fungere som et batteri for resten av europa, som n satser p sol- og vindkraft. ny teknologi og kompetanse gjør at vi kan øke tilfanget av olje- og gassreserver, sier professor Petter osmundsen. underveis. Det gjør det mulig bygge ut økonomisk effektivt og miljømessig forsvarlig. Vi bør ha en systematisk plan for tildeling av leteomrder, slik at vi utnytter kapasiteten i eksportrør og mottaksanlegg best mulig. Det er viktig øke utvinningsgraden i modne felt, utnytte eksisterende infrastruktur og vedlikeholde kompetansen i næringen, sier han. Etterlyser unge. Og nettopp denne kompetansen er professorene opptatt av. Bde fornybar og ikke-fornybar energi har bruk for flere hoder dersom norsk energisektor skal være et lokomotiv i norsk økonomi ogs i fremtiden. Utdanner du deg til en jobb i olje- og gassnæringen, blir du ikke arbeidsledig, forsikrer petroleumsprofessor Osmundsen. Det er mye gjøre p eksisterende felt, det er gjort en del store funn som skal produsere i flere tir til, og fortsatt har vi i Norge bare boret halvparten s mange brønner som p britisk sokkel. Dette er og vil kanskje i enda større grad fremover være en høykompetansesektor med en rekke krevende og interessante oppgaver. Professor i hydrologi, Ånund Killingtveit, vil p sin side heller selge inn vann- og vindkraft som spennende fremtidsvalg. Velger du utdanne deg innen fornybar energi, vil du f interessante og meningsfylte oppgaver som bidrar til norsk verdiskaping. Klimaspørsmlet kommer vi heller ikke utenom, og selv om Norge er en liten nasjon, kan vi hjelpe Europa til f sving p sin fornybar energisatsing. 18 NHO-magasiNet 01.2013 annonseblag fra nho annonseblag fra nho 01.2013 NHO-magasiNet 19

NHO tema: oppdrag energi Øystein soug i algeta er fornøyd med valget av ife som produksjonspartner for kreftmedisinen alpharadin. ife har jobbet med radioaktive legemidler siden 50-tallet, sier administrerende direktør eva dugstad (t.h). Et livsviktig samarbeid norsk energisektor har mange ringvirkninger. en av dem er forlenge livet for kreftpasienter. Da legemiddelselskapet Algeta skulle finne en produksjonspartner for sin banebrytende kreftbehandling, falt valget p nstitutt for energiteknikk (FE) p Kjeller, rett utenfor Oslo. Produksjonen kunne vært tatt til utlandet, men FE vant fordi de hadde erfaring og var godt egnet, sier finansdirektør Øystein Soug i Algeta. Det er ikke s underlig som det kanskje høres ut at et institutt som driver med energiforskning produserer legemidler. FE har jobbet med radioaktive legemidler siden 1950-tallet, og har en unik kompetanse p omrdet. Norge tidlig ute. Da den første forskningsreaktoren ble bygget p Kjeller i 1951, var et av hovedbruksomrdene forskning p radioaktive stoffer til legemidler, forklarer administrerende direktør Eva Dugstad ved FE. Hun legger til at reaktoren i seg selv vakte stor oppsikt den gangen, ogs internasjonalt. Norge var den sjette nasjonen i verden til bygge en reaktor den første etter stormaktene. Det ble godt lagt merke til at lille Norge hadde kompetanse til designe og bygge en forskningsreaktor, sier Dugstad, som forteller at FE ble brukt som et utstillingsvindu for Norge: Nr kongelige og statsledere var p norgesbesøk, fikk de gjerne en omvisning p FE. Banebrytende behandling. dag er nukleærteknologi og helse et av instituttets seks forretningsomrder. Hovedvekten av instituttets arbeid med radioaktive legemidler er knyttet til kontroll og distribusjon av slike legemidler til norske sykehus. tillegg produserer instituttet radioaktive legemidler til kliniske studier, slik som Algetas kreftmedisin Alpharadin. Medisinen representerer en ny type kreftbehandling for pasienter med spredning til skjelettet. Alpharadin er et radioaktivt legemiddel der alfapartikler effektivt bryter ned kreftceller i umiddelbar nærhet av opptaksomrdet for legemiddelet. Enkelt fortalt er det slik at kroppen oppfatter kreftmedisinen som kalsium og sender virkestoffet dit i kroppen hvor det er beinvekst. Behandlingen er ekstremt treffsikker, og det er dokumentert at den er livsforlengende og gir høyere livskvalitet, forklarer Øystein Soug i Algeta. Algeta vant NHO Oslo og Akerhus nyskapingspris i 2010. 20 NHO-magasiNet 01.2013 Spissteknologi. FEs mer enn 60 r lange fartstid med arbeid med radioaktive legemidler har stort sett vært nært knyttet til atomreaktorene. Og den første, JEEP, ble ikke alene bygget for forske p radioaktive legemidler. P den tiden hadde Norge nemlig en ambisjon om satse p kjernekraft. Da dette ikke lenger var en satsing, mtte vi legge en ny strategi. nstitutt for atomenergi ble til nstitutt for energiteknikk. Og vi rettet blikket mot olje og gass, forteller Eva Dugstad. FE utviklet OLGA, et beregningsprogram for simulere transport av olje, gass og vann gjennom samme ledning. Utviklingen av OLGA var inspirert av kunnskap om transport av vann og damp i atomreaktorer, som allerede var utviklet ved FE. OLGA revolusjonerte oljeindustrien. Mens oljeselskapene tidligere mtte ha egne prosessanlegg og plattformer p hvert felt, fraktes olje og gass n over lange avstander i en og samme rørledning og separeres p land. Dette kalles flerfaseteknologi. Da Aftenposten nylig kret den viktigste oppfinnelsen siden 1980, var fagjuryen ikke i tvil om at den skalte flerfaseteknologien var i særklasse. Den skilte seg ut blant de tte kandidatene bde med spissteknologi i verdensklasse og ikke minst den voldsomme kommersielle suksessen. Flerfaseteknologien har spart oljebransjen for milliarder, fastslr Dugstad. Ny anvendelse. Eva Dugstad mener FE kan sammenlignes med en kunnskapsbank for Norge. Det er nedfelt i instituttets strategi at virksomheten skal generere to datterselskaper i ret, og et større selskap hvert femte r. Nr industrien vokser og flytter fra Kjeller, beholder vi kompetansen her hos oss, understreker hun. En av de nyeste satsingene ved instituttet er et eget CO2- senter for utvikling av ny teknologi som gjør det mulig fange, transportere og lagre CO2. Det har vært snakket mye om CO2-fangst og lagring, men fint lite om transport og materialutfordringer. gjen blir flerfaseteknologien videreutviklet, og dette gjør vi i samarbeid med SPT Group, som har rettighetene til OLGA, og med industrien, sier Dugstad. Ved siden av at vi har de aller beste labratorier, er hodene som jobber her den viktigste rsaken til vr suksess. annonseblag fra nho «Behandlingen er ekstremt treffsikker, og det er dokumentert at den er livsforlengende og gir høyere livskvalitet.» øystein soug i algeta annonseblag fra nho 01.2013 NHO-magasiNet 21

NHO tema: oppdrag energi energsektoren tall 30 «Strømproduksjon fra geotermisk varme kan g helt jevnt, uavhengig av vær og vind og et kraftverk kan legges omtrent hvor som helst.» administrerende direktør Per Hvard kleven Brenner for jordvarme Varmen i jordas indre er fremtidens viktigste fornybare energikilde, mener Per hvard Kleven i Kongsberg-bedriften devotek. det var sveriges tidligere statsminister göran Persson som satte ham p sporet. D ersom vi finner gode løsninger for ta ut varmen inni jorda og omdanne den til elektrisk kraft, unngr vi alle ulempene ved annen type energi. Administrerende direktør Per Hvard Kleven i Kongsbergbedriften Devotek er ikke i tvil om at geotermisk varme kan løse bde verdens energibehov og de like viktige klimautfordringene knyttet til CO2-utslipp. Dessuten vil det være en energikilde som sikrer jevn produksjon. Geotermi eller jordvarme kan dermed om f r bli en del av Norges energisektor. Strømproduksjon fra geotermisk varme kan g helt jevnt, uavhengig av vær og vind og et kraftverk kan legges omtrent hvor som helst, sier Kleven. Direktøren er mer enn tent p ideen om geotermisk varme som energikilde. Norge er Per Hvard Kleven en av pdriverne for at det skal forskes p hvordan denne ressursen kan hentes opp, at produktutvikling kommer i gang og forretningsmulighetene utforskes. Det skyldes en uttalelse Sveriges tidligere statsminister Göran Persson en gang kom med. Moralsk ansvar. Vi m tilbake til 2007. Det ble snakket om at en ny energikrise var under oppseiling, og klimautslipp var til enhver tid under lupen. Og Göran Persson uttalte friskt at Norge som storprodusent av olje og gass har et spesielt moralsk 22 NHO-magasiNet 01.2013 annonseblag fra nho annonseblag fra nho ansvar for bidra aktivt til utslippsreduksjon. Per Hvard Kleven tenkte at den svenske politikeren hadde rett. Men hvem skal ta tak? Og hvor? Det var logisk at Kongsberg-industrien grep fatt i dette. Det vi lever av her i byen er enkelt sagt vpen, olje, bil og fly. Vi har bred kompetanse og kan utvikle, markedsføre og selge komplekse løsninger, forklarer han. Og vi har behov for komme i miljømessig balanse. Et nytt industrilokomotiv innen energi ville sørge for det. Viktig satsing. Per Hvard Kleven hper og tror geotermi kan være en del av svaret. Med seg p laget har han blant annet ftt Kongsberg nnovasjon, og Norsk senter for dyp geotermisk energi er stiftet. Geotermisk energi er imidlertid ikke modent enn. Det m først forskes, og s m vi ha en teknisk og forretningsmessig utvikling. Klevens ml er at Kongsbergindustrien kan være med og utvikle denne teknologien, i tillegg til industrialisere de forskningsresultatene som allerede finnes. Min tanke er at vi bør bygge opp en stor industriell virksomhet som selger ferdige produksjonsanlegg over hele verden. Her p Kongsberg er man vant til utvikle, produsere, selge, installere, drive og vedlikeholde kompliserte systemer i internasjonal konkurranse. Den kunnskapen m vi kunne trekke p, sier Devotek-direktøren. 30 prosent av verdiskapingen i norge kommer fra energisektoren. 300 000 energisektoren str for 300 000 arbeidsplasser i norge. 46 P norsk sokkel er n den gjennomsnittlige utvinningsgraden over 46 prosent, mot rundt 30 prosent internasjonalt. dette krever en betydelig innsats og høy kompetanse. 90 over 90 prosent av norges energiprodukter innen olje, gass og fra energikrevende industri, eksporteres. 50 50 prosent av europas vannmagasinkapasitet finnes i norge. Visste du at Norge er verdens sjette største vannkraftprodusent, verdens sjette største olje- og gassprodusent og verdens tredje største eksportør av olje og gass. 01.2013 NHO-magasiNet 23

NHO tema: oppdrag energi kompetanse for fremtden Norsk energisektor er avhengig av tilgang p kompetanse, og NHO er opptatt av økt rekruttering til realfagene. God energi God energi fra Sørlandet fra Sørlandet Fremtidens næringer Vi har noen naturlige konkurransefortrinn som har gjort lille norge til en betydningsfull energinasjon. nho mener det er viktig utvikle energisektoren og sikre tilgangen p kompetanse i fremtiden. Norge har noen naturgitte forutsetninger f andre land kan skilte med. Vre vannkraftressurser la grunnlaget for den første industribyggingen og har i rtier gitt oss ren, fornybar energi. De siste 40 rene har store olje- og gassfunn satt fart i norsk økonomi og sørget for at vi har ftt en leverandørnæring med spisskompetanse. Energinæringene bidrar i dag med 30 prosent av verdiskapingen og 300 000 arbeidsplasser i Norge. Selv om Norge kun har en prosent av befolkningen i Europa og mindre enn en promille av verdens befolkning, er vi likevel en betydningsfull internasjonal energinasjon. Vi str n overfor et tidsskille i utvikling av energiressursene, bde globalt, regionalt og nasjonalt. Verden trenger mer energi. Samtidig m vi redusere klimagassutslippene betydelig frem mot 2050. Vi trenger en helhetlig politikk som sikrer at tiltak og virkemidler tas i bruk p en mte som best mulig ivaretar alle ambisjonene. Skal vi oppn mlene, krever det samarbeid mellom et næringsliv som ser og utvikler muligheter og myndigheter med en offensiv næringspolitikk med gode og forutsigbare rammebetingelser. 24 NHO-magasiNet 01.2013! nho mener: NHO mener Norge m satse spesielt innen disse fire energiomrdene: 1 energi Til europa europa bygger vind- og solenergi. det krever økt fleksibilitet i kraftsystemet. norsk vannkraft og gass kan gi slik fleksibilitet og bidra til at europa nr sine klimaml samtidig som forsyningssikkerheten øker. 2 global TeKnologileVerandØr Videreutvikling av vre særlige konkurransefortrinn innenfor den petroleumsbaserte leverandørindustrien skaper nye muligheter. Kunnskapen kan brukes til bli en global leverandør av teknologi og kompetanse. 3 fornybar energi god tilgang p fornybar energi gir norge et konkurransefortrinn, og vil gi muligheter for videre utvikling av næringer basert p fornybar energi, blant annet norsk prosessindustri. 4 smart og effektiv energibruk Potensialet for energieffektivisering er fremdeles stort innen bygg, industri og transport. en mlrettet satsing p energieffektivisering og smart energibruk kan legge til rette for vekst og etablering av nye forretningsomrder og arbeidsplasser. karen Qvale vannkraftingeniør i Sweco Hvorfor ble du ingeniør? Jeg ville finne miljøvennlige energiløsninger, som et alternativ til olje og gass. Jeg hadde vel et ønske om redde verden. Hvordan er arbeidsdagen din? Veldig variert! akkurat n følger jeg utbyggingen av rnsfoss kraftstasjon. det er mye koordinering og logistikk, oppføring av tekniske installasjoner og kontraktsoppfølging. Hvorfor bør unge velge ingeniørutdannelse? du fr spennende og varierte arbeidsoppgaver, mange muligheter og god lønn. du fr muligheten til være med p bygge noe som vil ha betydning i mange r fremover. Tine uberg nærland sivilingeniør og doktorgradsstudent i solenergi, fe Hvorfor ble du ingeniør? Jeg ønsket en grunnleggende og yrkesrettet utdannelse jeg kan bruke til mye. n tar jeg doktorgrad i solenergi i hp om at den norske solenergiindustrien skal ta seg opp igjen. Hvordan er arbeidsdagen din? n driver jeg mest med forskning. Men da jeg jobbet som tilbudsingeniør, utviklet jeg tilbud p renseanlegg for svoveldioksid. Hvorfor bør unge velge ingeniørutdannelse? det er en morsom og sikker utdannelse. du fr garantert jobb, og mulighet til være med p bygge landet. Henrik brorson vindkraftingeniør i Vestas Hvorfor ble du ingeniør? Matte og fysikk har alltid interessert meg, og jeg ønsket arbeide med fremtidsrettet teknologi. Hvordan er arbeidsdagen din? Jeg arbeider for tiden i Vestas singapore. Vi rdgir vre kunder globalt, spesielt rettet mot funksjonskrav og tekniske løsninger tidlig i prosjektfasen. Hvorfor bør unge velge ingeniørutdannelse? du fr en mulighet til skape konkrete resultater. itillegg er man attraktiv for mange interessante og ulike arbeidsgivere. adriana kurman rivero prosessingeniør i Statoil Hvorfor ble du ingeniør? Jeg har alltid vært nysgjerrig p hvordan ting fungerer og henger sammen. i tillegg har jeg vokst opp i en ingeniørfamilie. Hvordan er arbeidsdagen din? n jobber jeg som prosessingeniør p Krstø gassprosesseringsanlegg, hvor jeg blant annet gir teknisk støtte til produksjon og drift. Hvorfor bør unge velge ingeniørutdannelse? det er en spennende karriere som pner mange muligheter. energisektoren gir stor fleksibilitet og et enormt potensial for utvikle egne ferdigheter. annonseblag fra nho ER DU LEDER, VL DU SKKERT TRYNE ANDRE STEDER ENN PÅ STRØMBØRSEN Hos LOS er det enkelt f en god strømavtale for sm og mellomstore bedrifter. Med LOS Smartkraft fr din bedrift profesjonell hjelp til holde strømprisene s lave som mulig. Det sørger noen av Norges beste kraftforvaltere for. De følger strømmarkedet kontinuerlig, og har de siste rene spart vre kunder for betydelige utgifter. Send sms smart til 02021 for et uforpliktende tilbud. annonseblag fra nho 01.2013 NHO-magasiNet 25 LOS er et heleid datterselskap av Agder Energi og er landets tredje største kraftleverandør. www.los.no

skole eivind Østebøvik eriksen har «hele slekta» til sjøs. han ser ogs for seg fremtiden p en skipsbro. «Ja, det kan bli ganske lange dager, men til gjengjeld er det ikke s mye lekser. Og vi lærer s mye! Det er noe helt annet f prøve seg i reelle situasjoner p et ekte skip. Du kan jo ikke st til rors p land.» alfred Høyning er det største av Norges to skoleskip, og er p alle mter en vanlig videregende MSGann skole. Rent bortsett fra at den er helt uvanlig. Elevene bor om bord og har ulike oppgaver p skipet, i tillegg til skolefag. nntil to mneder i ret er de dessuten p tokt. Det er toktene som er stas. Da fr vi virkelig prøvd hvordan det er jobbe til sjøs. Dessuten fr vi jo sett nye steder. Vi kommer nettopp fra Danmark, og i fjor var vi bde p Shetland og i Latvia, forteller Ane Karine Naaden, som er andrers elev p Gann. Ogs broren hennes har gtt p Gann. Tokt er fint, og s er det jo gøy mekke, da, skyter Anna Molvær inn. Hun trekker gjerne i bl kjeledress og gr ned i maskinen. Flytende skolegang nr timeplanen din inkluderer oppgaver som rorvakt, byssetjeneste og fortøying da gr du ikke p noen vanlig videregende skole. du er antakelig elev p skoleskipet gann. Motormann eller matros. 65 r har skoleskipet Gann utdannet sjøfolk. Dagens skip er det sjette i rekken, og om bord lever, arbeider og lærer 120 elever. Erfarne sjøfolk gir praktisk og teoretisk opplæring, men det er ogs vanlige faglærere om bord. 14 fylker er representert med elever om bord, forteller rektor Per nge Veggeland, en engasjert mann med hjerte for fagutdanning. En av skipsfartsnæringens største utfordringer er behovet for kvalifisert arbeidskraft. Norge er fortsatt en stolt sjøfartsnasjon, og elevene har gode fremtidsutsikter. Den maritime næringen str for tte prosent av næringslivets verdiskaping i Norge og er en viktig bidragsyter. Norge har vi to skoleskip der elevene kan ta videregende opplæring med tanke p en fremtid p sjøen: MS Gann og MS Sjøkurs. Og elevene str i kø for komme inn. Vi har to linjer p skoleskipet Gann; VG1 Teknikk og industriell produksjon (TP) og VG2 Maritime fag. De som gr teknikk og industriell produksjon fr tittelen motormann nr de har gtt læretiden og tatt fagbrev, forteller rektor. Skjønt, motormann navnet er nok litt misvisende. Bde Anna og Ane Karine har en brodert propell p uniformsskulderen, det vil si at de ser for seg en fremtid i maskinen. ane Karine naaden gr andre ret p Ms gann. Propellen p uniformsskulderen forteller at hun hører til i maskinen. 26 NHO-magasiNet 01.2013 annonseblag fra nho annonseblag fra nho 01.2013 NHO-magasiNet 27

skole «Skipet er jo ikke bare en bt, det er et pedagogisk verktøy.» rektor Per inge Veggeland Vi er faktisk ganske mange jenter som velger motoren. Det er større andel jenter p VG1 enn p VG2. Kanskje skyldes det at denne linja gir noen flere valgmuligheter. Du kan g hele veien til maskinsjef, men du kan ogs velge blant en mengde jobber p land, sier Anna. Med TP i bunnen kan du g videre og bli for eksempel bilmekaniker, industrimekaniker eller verktøymaker, for nevne noe. elevene bor om bord, og alle har egen lugar. anna Molvær har satt sitt eget personlige preg p sine tilmlte kvadratmeter. Med anker p skulderen. De som velger VG2 Maritime fag med fordypning dekk, har planer om en jobb p dekk eller p broen først som matros, og etter hvert kanskje som styrmann eller kaptein. Jeg har bare alltid likt sjøen, sier Alfred Høyning, en unggutt med det broderte ankeret i gull p uniformsskulderen som forteller at han gr p VG2- dekk. Fredrikstadgutten har vokst opp med havet utenfor stuedøra og sommerferier i familiebten. Ut over det, har han ingen tilknytning til sjøen. Da er det annerledes med hordalendingen Eivind Østebøvik Eriksen. Han har hele slekta til sjøs. Det samme har lofotværingen Henning Pettersen. Alle p pappas side er fiskere. Men pappa har gtt over i offshore. Kanskje ender jeg ogs der, men først vil jeg skaffe meg erfaring p skip p supplyskip, sier Henning. Elevene har alts svært variert bakgrunn, noe mangfoldet av dialekter ogs vitner om. Likevel er miljøet om bord veldig bra, ifølge ungdommene. Vi lever tett p godt og vondt. Det blir som et lite samfunn. Vi blir veldig fort en sammensveiset gjeng, og vi blir godt kjent. Og ja, det blir noen kjærestepar, sier Henning med en liten latter. skoledagen bestr i tillegg til vanlige skolefag, ogs av praktiske oppgaver. bak henning Pettersen, foran alfred høyning. alfred høyning fra fredrikstad mener skolegangen fr en ekstra dimensjon nr den foregr p et ekte skip. fellesskapet er viktig. ane Karine og eivind er skjønt enige om at miljøet om bord er veldig godt. Godt rykte. Det kan bli ganske lange skoledager for elevene p Gann. tillegg til vanlige skolefag som norsk, matte og samfunnsfag, har de bde rorvakt og byssetjeneste, blant mye annet. Ja, det kan bli ganske lange dager, men til gjengjeld er det ikke s mye lekser. Og vi lærer s mye! Det er noe helt annet f prøve seg i reelle situasjoner p et ekte skip. Du kan jo ikke st til rors p land, ppeker Alfred. Elevene p Gann har godt rykte i bransjen. Etter endt skoletid skal de g to r i lære, og bedriftene str som regel i kø for sikre seg en Gann-elev. Det gjør rektor Per nge Veggeland glad. Det er jo litt kjekt kunne si til en 16-ring at «gjør du en god jobb her og i læretiden, s fr du jobb», sier han. Veggeland forteller om motiverte elever og ingen frafallsproblematikk. Dessuten er det kort vei fra skole til yrkesliv, her er det learning by doing som gjelder. Skipet er jo ikke bare en bt, det er et pedagogisk verktøy, sier den engasjerte rektoren. rektor Per inge Veggeland kan fortelle om motiverte elever og mange søkere. Ms gann skoleskipet gann er en godkjent videregende skole som holder til i stavanger i over 60 r har de utdannet sjøfolk skolen tilbyr Vg1 Teknikk og industriell produksjon og Vg2 Maritime fag, deretter blir elevene lærlinger Mer enn 10500 elever har gtt p gann den private skolen har rlig mer enn 450 søkere til 120 plasser 28 NHO-magasiNet 01.2013 annonseblag fra nho annonseblag fra nho 01.2013 NHO-magasiNet 29

annonse innsikt JAN KETL ARNULF FØRSTEAMANUENSS HANDELSHØYSKOLEN B Det er neppe noe som er s lett snakke om, men s vanskelig f til i praksis, som ledelse. Kanskje p tide reflektere og lære mer om det? ØK DNE FORUTSETNNGER FOR Å LYKKES SOM LEDER! bedrift P 1-2-3: 7 spørsml om lønn og konkurranseevne Handelshøyskolen B har kurs og programmer innen HR, ledelse og lederutvikling som du kan kombinere med jobb. Velg fordypning gjennom masterprogram eller inspirasjon fra intensive lederkurs. hva avgjør egentlig hvor stor lønnsøkningen din blir? avdelingsdirektør Torill lødemel i nho gir svar p spørsml om konkurranseevne og lønnsvekst. Masterprogrammer: 5 6 samlinger over ett r. Executive Short Programmes: Lederkurs over 2 3 dager, i sm grupper. TYNGDEN DU TRENGER MP kommunikasjon Sviggum OPPTAK OG PÅMELDNG Masterprogrammer: bi.no/emm Executive Short Programmes: bi.no/esp F nyheter om læring i arbeidslivet abonner p nyhetsbrev fra Vox Vox er et nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk, med vekt p voksnes læring. Vi skal legge til rette for økt deltakelse i arbeids- og samfunnsliv. P vox.no finner du gode tips om opplæringstiltak og informasjon om tilskudd til opplæring i grunnleggende ferdigheter. Abonner p vre nyhetsbrev og hold deg oppdatert. 01 Nr starter lønnsoppgjøret? NHO-oppgjøret starter i midten av mars fordi de fleste tariffavtalene har utløp 1. april. Annenhvert r er det hovedtariffoppgjør der det forhandles bde om lønn og arbeidsvilkr. Årets oppgjør er et mellomoppgjør, og handler hovedsakelig om justeringer av lønn. Mellomoppgjøret er et sentralt, samordnet oppgjør der LO og NHO forhandler med utgangspunkt i frontfagsmodellen. 02 Hva er frontfagsmodellen? Det innebærer at bedriftene i bransjer spesielt utsatt for internasjonal konkurranse forhandler først. Typisk vil dette være industribedrifter som eksporterer til internasjonale markeder. 03 Hva betyr frontfagsmodellen for hva den enkelte fr i lønnsvekst? Lønnsoppgjør handler i bunn og grunn om fordeling av bedriftens verdiskaping mellom bedriftseiere og ansatte. Frontfagsmodellen 30 NHO-magasiNet 01.2013 annonseblag fra nho annonseblag fra nho bygger p at resultatet av forhandlingene i frontfaget er retningsgivende for lønnsoppgjørene i alle de andre sektorene. Lønnsveksten for den enkelte arbeidstaker i Norge blir derfor i stor grad pvirket av forhandlingsresultatet for arbeidstakerne i konkurranseutsatt sektor. det siste tiret under ett, har reallønnsveksten vært p 2,6 prosent rlig. Det m sies være relativt høyt. Noe av grunnen til dette er lav prisstigning p importerte varer. Ett trekk er ogs at lønnsveksten har vært ganske jevn mellom de store forhandlingsomrdene. Om arbeidsplasser og verdiskaping forsvinner, gr ogs noe av grunnlaget for vr velferd bort.» 05 «04 Hvordan har utviklingen vært for en typisk lønnstaker i Norge de seneste r? Lønnsveksten har vært p vel fire prosent hvert r de siste ti rene. Kjøpekraften bestemmes av bde pris- og lønnsvekst. Dersom lønnsveksten er høyere enn prisveksten, s øker kjøpekraften. Nr vi ser p skiller lønnsoppgjøret i Norge seg fra andre land? Ja, det gjør det. Vr modell baseres i stor grad p koordinering og institusjoner som støtter opp under dette. Hovedorganisasjonene i arbeidslivet spiller en avgjørende rolle i gjennomføringen av inntektsoppgjørene. Dette samarbeidet har bidratt til at arbeidsledigheten i Norge er lavere enn den ellers ville vært. 06 Hvorfor m det tas s stort hensyn til bedriftene i frontfaget i lønnsoppgjøret? Disse bedriftene lever i konkurranse med bedrifter fra andre land. Denne konkurransen er tøff og lønnsutviklingen for disse bedriftene pvirker bedriftens konkur- ranseevne. Nr lønnskostnadene i norsk industri ligger vel 50 prosent høyere enn ellers i Europa, kan det bety at bedriftenes konkurranseevne fremover kan være usikker i deler av økonomien. Det kan være avgjørende for om bedriften blir værende i Norge, m omstille driften eller flytter produksjonen til andre land. Om arbeidsplasser og verdiskaping forsvinner, gr ogs noe av grunnlaget for vr velferd bort. 07 Hvordan er situasjonen for konkurranseutsatte bedrifter n? Norge har vi en skalt tosporsøkonomi. P den ene siden har vi petroleumssektoren der investeringene er eventyrlige og aktivitetsnivet høyt. Andre konkurranseutsatte næringer str overfor svake markeder, rekordsterk kronekurs og høyt kostnadsniv. Blant annet slr EU-landenes svake økonomiske utvikling negativt ut for norske bedrifter. Oppgjøret til vren m ta usikkerheten i internasjonal økonomi inn over seg. 01.2013 NHO-magasiNet 31