Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY2015/PSYPRO4315 Utviklingspsykologi II Faglig kontakt under eksamen: Kristine Rensvik Viddal Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 18.12.13 Eksamenstid (fra-til): 09:00 13:00 Hjelpemiddelkode/Tillatte hjelpemidler: Ingen Annen informasjon: Målform/språk: Bokmål Antall sider: 2 Antall sider vedlegg: 0 Kontrollert av: Dato Sign Merk! Studenter finner sensur i Studentweb. Har du spørsmål om din sensur må du kontakte instituttet ditt. Eksamenskontoret vil ikke kunne svare på slike spørsmål.
To, og bare to, av de tre følgende oppgavene skal besvares: 1. Tilknytning er avgjørende for barns utvikling. Drøft påstanden. 2. Stern, Schore og Fonagy har alle bidratt til å forstå barns emosjonelle utvikling. Velg ut 2 av disse forskerne og redegjør for deres sentrale bidrag. 3. Beskriv og drøft sentrale utviklingsoppgaver i ungdomsårene. Side 2 av 9
Sensorveiledning for PSY2015/PSYPRO4315 høstsemesteret 2013 Fordypning i utviklingspsykologi (Utvikling II) PSY2015/PSYPRO4315 har hatt felles undervisning og felles pensum i dette emnet som er normert til 7,5 studiepoeng. PSY2015 er tilknyttet bachelor-graden i psykologi og PSYPRO4315 er tilknyttet profesjonsstudiet i psykologi. Skriftlig eksamen (4t). Pensum Bøker (utvalgte kapitler) Cassidy, J., & Shaver, P. R. (eds.) (2008). Handbook of attachment: Theory, research, and clinical applications. New York: The Guilford Press. (Kap 4, 9, 16, 17, 19, 27, 28) (ca 150 sider) Frisén, A., & Hwang, P. (red.) (2006). Ungdomar och identitet. Stockholm: Natur och Kultur. (Kap 6, 7, 8, 9) (ca 90 sider) Hart. S, & Schwartz, R (2008) Fra interaksjon til relasjon. Tilknytning hos Winnicott, Bowlby, Stern, Schore & Fonagy. Oslo: Gyldendal Akademisk. (Kap 3, 4 & 5) (ca 150 sider) Moe, V, Slinning, K, Hansen, M., B (2010) Håndbok i sped- og småbarns psykiske helse. (Kap 1, 5, 6, 7, 11) (ca 90 sider) Bokkapitler ( ca 120 sider) Side 3 av 9
Eisenberg, N, Smith, C., L & Spinrad, L., T (2011). Effortful Control. Relations with Emotion, Regulation, Adjustment, and Socialization in Childhood. In (eds) Vohs., K., D. & Baumeister, R., F Handbook of Self- Regulation Research, Theory, and Applications.263-283. Rueda, M., R, Posner, M., I & Rothbart, M., K (2011). Attentional Control and Self-Regulation In (eds) Vohs., K., D. & Baumeister, R., F Handbook of Self-Regulation Research, Theory, and Applications. 284-299 Collins, W., A. & Steinberg, L. (2006). Adolescent Development in Interpersonal Context. In (eds) Handbook of Child Psychology. Social, Emotional and Personality Develoment. Vol 3. 6th edt. New Jersey: Wiley. 1003-1067. Thompson, A. & Meyer, S (2008) Socialization of Emotion Regulation in the Family. In (edt) Gross, J., J. Handbook of emotion regulation. 249-268 Anbefalt litteratur Amato, P. R., J. B. Kane, et al. (2011). "Reconsidering the "Good Divorce"." Family Relations 60(5): 511-524. Amato, P. R. and B. Keith (1991). "Parental divorce and the well-being of children A metaanalysis." Psychological Bulletin 110(1): 26-46. Belsky, J & de Haan, M (2011). Annual Research Review: Parenting and children s brain development: the end of the beginning. Journal of Child Psychology and Psychiatry. 52:4, pp 409 428. Bronfenbrenner, U. (1979). Contexts of child-rearing - problems and prospects. American Psychologist 34(10): 844-850. Cicchetti, D. and J. A. Blender (2006). A multiple-levels-of-analysis perspective on resilience - Implications for the developing brain, neural plasticity, and preventive interventions. Resilience in Children. B. M. Lester, A. S. Masten and B. McEwen. 1094: 248-258. Dahl, R. E. (1996). "The regulation of sleep and arousal: Development and psychopathology." Development and Psychopathology 8(1): 3-27. Ellis, B. J., W. T. Boyce, et al. (2011). "Differential susceptibility to the environment: An evolutionaryneurodevelopmental theory." Development and Psychopathology 23(1): 7-28. Side 4 av 9
Fonagy, P. and M. Target (1997). "Attachment and reflective function: Their role in self-organization." Development and Psychopathology 9(4): 679-700. Haugen, G. M. D. (2005). "Relations between money and love in postdivorce families - Children's perspectives." Childhood-a Global Journal of Child Research 12(4): 507-526. Haugen, G. M. D. (2007). "Caring children: exploring care in post-divorce families." Sociological Review 55(4): 653-670. Kagan, J (2013) The Human Spark (kap 4) New York: Basic Books. Loman, M. M., M. R. Gunnar, et al. (2010). "Early experience and the development of stress reactivity and regulation in children." Neuroscience and Biobehavioral Reviews 34(6): 867-876. Luthar, S. S., D. Cicchetti, et al. (2000). "The construct of resilience: A critical evaluation and guidelines for future work." Child Development 71(3): 543-562. Pluess, M. and J. Belsky (2013). "Vantage sensitivity: Individual differences in response to positive experiences." Psychological Bulletin 139(4): 901-916. Sameroff, A. J. and M. J. MacKenzie (2003). "Research strategies for capturing transactional models of development: The limits of the possible." Development and Psychopathology 15(3): 613-640. Schore, A. N. (2001). "Effects of a secure attachment relationship on right brain development, affect regulation, and infant mental health." Infant Mental Health Journal 22(1-2): 7-66. Zhang, T. Y. and M. J. Meaney (2010). Epigenetics and the Environmental Regulation of the Genome and Its Function. Annual Review of Psychology. 61: 439-466. Pensum er noe utfordrende da det har bestått av ulike bøker og (elektronisk tilgjengelige) kapitler på ulike språk (norsk, svensk og engelsk), men pensum har ikke overskredet grensen på 600 sider. Studentene har videre hatt (elektronisk) tilgang til anbefalt litteratur via its learning, men dette har kun vært ment som et tilbud, og en oversikt over sentral litteratur og/eller utdypning av spesifikke tema, og ikke noe som er direkte knyttet til eksamen. Hvis kandidaten velger å referere fra anbefalt litteratur er det selvsagt tillatt, men det skal ikke trekke ned hvis kandidat ikke forholder seg til anbefalt pensum. Side 5 av 9
Studentene har anledning til å vise til teori/empiri fra forelesninger som ikke nødvendigvis er gjengitt i pensum. Forelesninger Studentene har hatt tilbud om forelesninger og 2 seminar i til sammen ca. 35 timer, men det ene seminaret måtte avlyses som følge av for få påmeldte. Ordinær undervisning har vært ca. 29 timer inkludert oppsummeringen som ble holdt 20.nov 2013. Studentene har dermed hatt ca. 4 uker fra siste samling og frem til eksamen 18.des 2013. For øvrig ingen obligatorisk aktivitet. Det har blitt forelest i følgende tema: Samspill, selvregulering, tilknytning, emosjonsutvikling, utvikling i ungdomsalder samt (til dels repetisjon om) generell utviklingspsykologisk forståelse. Videre har det vært tilbudt noen forelesninger utover pensum: Søvnutvikling, Development across the lifespan for sexual minority individuals: Adolescence and young adulthood, samt Barn og unges utviklingskontekst: Familien i vår tid. Pensum og forelesningene har imidlertid i særlig grad vært knyttet til tidlig sosio-emosjonell utvikling med fokus på utvikling som en relasjonell (regulerings)prosess. Dette gjenspeiler seg også i de aktuelle eksamensoppgavene samtidig som studentene har mulighet til også å fordype seg i ungdoms-temaet. Eksamensforberedelser og forventninger Litt ut i semesteret fikk studentene utdelt omkring 20 potensielle eksamensoppgaver til bruk i tilegnelse av pensumlitteraturen. Eksamensoppgavene er hentet fra disse og er, om ikke nødvendigvis ordrett, kjent for kandidaten. Dette innebærer at selv om oppgavene er omfattende av natur, så har kandidaten hatt anledning til å forberede seg noe mht avgrensning og struktur. Det er derfor rimelig å forvente at kandidaten disponerer oppgavene på en god måte. Samtidig har u.t formidlet at studentene innrømmes en viss frihet og det ikke nødvendigvis foreligger en opplagt disponering av stoffet, så lenge de argumenterer godt for seg. Videre er studentene kjent med viktigheten av å vise at man forstår og behersker selve den utviklingspsykologiske tenkemåten. Ikke minst har studentene kompleks litteratur som gir meget god innsikt i fenomenene som belyses; derfor forventes også momentrikdom. Det forventes i tillegg at studentene kan vise koblinger mellom tema samt innsiktsfull og nyansert forståelse. For å oppnå en særlig god karakter bør besvarelsen være både kunnskapsrik, presis, og reflektert. Eksamensoppgaver 1. Tilknytning er avgjørende for barns utvikling. Drøft påstanden. Side 6 av 9
2. Stern, Schore og Fonagy har alle bidratt til å forstå barns emosjonelle utvikling. Velg ut 2 av disse forskerne og redegjør for deres sentrale bidrag. 3. Beskriv og drøft sentrale utviklingsoppgaver i ungdomsårene. Til alle oppgaver: Kandidaten kan bruke begrepene emosjonsregulering og affektregulering ekvivalent. Det er også andre begreper som mangler en enhetlig/presis bruk i litteraturen, og i slike tilfeller er ikke dette noe som bør komme uheldig ut for kandidaten. Kandidaten har anledning til å referere til den andre oppgaven han/hun har skrevet for å spare tid, og fordi det nettopp er mange koblinger mellom oppgavene. Ad 1. Av de tre oppgavene er dette oppgaven som kanskje stiller sterkest krav til den utviklingspsykologiske tenkemåten, anvendelse av empiri, og evnen til å sammenstille og drøfte komplekst stoff. Kandidaten bør altså underbygge drøftingen med forskningsfunn (men ikke nødvendigvis gjengi referansen), og det ligger i formuleringen at kandidaten bør berøre spørsmål om stabilitet/kontinuitet/endring og prediktiv verdi. Andre stikkord er individuelle forskjeller, interaksjonseffekter/betydningen av andre faktorer (karakteristika ved barnet, foreldrene, eller øvrig kontekst), skjevutvikling/disorganisert tilknytning. Videre er det sentralt at kandidaten klarer å formidle på hvilken måte man tenker at tilknytning påvirker barnet som igjen kan påvirke videre utvikling. Sentralt her kan f.eks være emosjonsregulering og evnen til mentalisering. Studentene har først og fremst et pensum som indikerer at tilknytning står sentralt i barns utvikling. De har i mindre grad hatt pensum som er mer nøktern/kritisk til betydningen av dette selv om det har blitt nevnt på forelesning og i anbefalt litteratur. Det viktigste er imidlertid at kandidaten klarer å drøfte påstanden på en akademisk måte. Ad 2. Studentene bør overordnet ha forstått hvordan emosjonsutvikling hos disse forskerne er innrammet i en dyadisk/ to-person-psykologisk forståelse; at utvikling foregår sammen med en eller flere viktige andre/omsorgspersoner. Pensumboken har rammet inn Stern, Schore og Fonagy i en tilknytningsforståelse, mens andre bøker rammer disse inn i en emosjonsutviklings-forståelse. Dette er i alle tilfelle overlappende perspektiver. Dette er trolig den mest teorikrevende oppgaven og her forventes det at kandidaten har god oversikt over stoffet til de 2 forskerne de velger ut. Det ligger ikke i formuleringen at kandidaten skal sammenstille forskerne, og pensum fremstiller i liten grad teoriene som motstridende, men det er selvsagt velkomment hvis kandidaten ser koblinger. Side 7 av 9
Stern gjorde et banebrytende arbeid med å tilnærme seg en forståelse av barns selvutvikling innenfor et intersubjektivt perspektiv med utg pkt i det preverbale emosjonelle samspillet mellom omsorgsperson og barnet. Det forventes at kandidaten klarer å formidle Sterns teori om barnets selvopplevelser (som en lagdelt modell vs stadiemodell): Det gryende selvet, kjerne-selvet, det subjektive selvet og det verbale selvet (noen vil kanskje legge til det narrative selvet, men det forventes ikke at kandidaten har lest seg opp på Sterns oppdaterte teori). Stern viser hvordan spedbarnets primæroppgave ikke er å differensiere mellom seg og en annen, men snarere å skape tette bånd til viktige andre. Videre har Stern flere andre begreper som kandidaten bør adressere; bl.a. taus relasjonell viten/implisitt kunnskap om «måter å være sammen på»/rig-er, vitalitetsaffekter, affektiv inntoning og evt. nå-øyeblikk og møte-øyeblikk. Det skal imidlertid sies at Stern trolig er den teoretikeren i pensum som er vanskeligst å gjengi, så sensor bør være velvillig i tolkningen av fremstillingen av Stern såfremt meningsinnholdet viser at kandidaten har forstått teorien. Schore er kjent som «vår tids Bowlby» og den som har videreført tilknytningsteori fra et nevrobiologisk emosjonsregulerings-perspektiv: En reguleringsteori. I denne oppgaven blir kandidaten utfordret på å gjengi Schores teori om at tilknytningserfaringer; «right to right brain interactions» har særlig innvirkning på den erfaringsbetingete modningen av barnets høyre hjernehalvdel i barnets 2-3 første leveår. Det emosjonsbearbeidende limbiske systemet er utvidet i høyre hjernehalvdel og har særlig sterke forbindelser til stressrespons-systemet. - Studentene besitter grunnleggende kunnskap om hjernen, men i denne oppgaven skal de først og fremst fokusere på samvirket mellom samspillet og hjernens utvikling mer enn en ren biologisk redegjørelse. Når det er sagt kan man ikke redegjøre for Schores teori uten at de mest grunnleggende nevrobiologiske elementene er ivaretatt. Dette innebærer særlig en forståelse av hjernens hierarkiske struktur («overlevelseshjernen/emosjonshjernen/logikkhjernen») og hvordan samspillet er tenkt å påvirke utviklingen av disse strukturene så vel som forbindelsen mellom disse. Fonagy har i likhet med Schore utviklet teori om emosjonsregulering, men er kanskje vel så kjent for arbeidet han og kolleger har gjort innenfor «mentaliserings-perspektivet». Dette som en videreutvikling av tilknytningsteori. Det forventes derfor først og fremst at kandidaten redegjør for hvordan det emosjonelle samspillet utvikler barns evne til å mentalisere, og derigjennom et videre verktøy for emosjonsregulering og evne til å forstå seg selv utenfra og andre innefra. I likhet med Stern og Schore har også Fonagy sine typiske begreper som f.eks reflective functioning (RF), (markert og ikke markert) affektspeiling, samt det psykososiale prosesseringssystemet (Interpersonlig fortolkende mekanisme (IFM)) som er inndelt i affekt og kognisjon. Det forventes at kandidaten redegjør for hva som menes med IFM da Fonagy med dette har en hypotese om hvordan selvregulering, som et mer overordnet begrep, utvikles. Side 8 av 9
Ad 3. Denne oppgaven knytter seg til ungdomspensumet som kanskje kan sies å være noe mindre momentrikt enn resterende deler av pensum. Når det er sagt har studentene blant annet et review- kapittel som oppsummerer sentrale funn fra forskning på ungdom, og som også gir en god oversikt mht overordnede momenter som biologiske, kognitive og sosiale endringer. Det forventes at kandidaten tydelig viser at ungdomstiden er en markert og intens endringstid mht. økende grad av autonomi hvor kanskje den viktigste utviklingsoppgaven er å finne en balanse mellom relaterthet på den ene siden og uavhengighet på den andre siden. Ikke minst er utvikling av identitet svært sentralt, og her har kandidaten mulighet til å trekke inn teori fra f.eks. Erikson og Marcia, som er godt dekket i pensum, eller for så vidt også fra tilknytningsteori. Kristine Rensvik Viddal, Fagkoordinator, 21.11.2013 Side 9 av 9