Future on Paper bærekraftrapport

Future on Paper norske skog bærekraftrapport

For Å BLI ANerkjeNT SoM VERDENS- LEDENDE INNeN VÅr INDUSTrI MÅ VI BLI respektert For VÅRE HANDLINGER AV VÅRE KUNDER, LEVERANDØRER og SAMFUNNET ForØVrIG.

Innhold 4 8 3 INTRODUKSJON MILJØ SOSIALT ANSVAR 4 Stadig forbedring 6 Støtter globalt klimainitiativ 8 kontinuerlig forbedring 12 Skoger for klimakontroll 14 Ansvarlig innkjøp av råstoff 18 Forbruk av energi 2 Utslipp til luft og vann 24 Miljøinvesteringer 26 Størst på returpapir 27 revisors uttalelse 28 Fabrikkdata 3 Møtested for kompetanse og kreativitet 33 rekordlavt skadenivå 36 Forsterket satsing på kommunikasjon 38 Samarbeid med ansatte 42 Hjelper unge mennesker til å lese 47 Global Compact 48 GrI

For et globalt konsern som Norske Skog, er det viktig å kunne dokumentere en bærekraftig forretningspraksis basert på våre Christian Rynning-Tønnesen konsernsjef verdier og retningslinjer. Stadig forbedring Bærekraftrapporten viser at vi ikke bare overholder lover og regler, men også vektlegger en høy etisk standard. For å bli anerkjent som verdensledende innen vår industri må vi bli respektert for våre handlinger av våre kunder, leverandører og samfunnet for øvrig. Norske Skog er opptatt av levende, livskraftige skoger. Alt tømmer som brukes i vår produksjon skal stamme fra et bærekraftig skogbruk. I 26 ble standardene for bærekraftig skogbruk revidert i Norge, der vi har tre av våre fabrikker, revidert. Levende Skogstandarden er utviklet i et samarbeid mellom ledende miljø- og friluftsorganisasjoner, skogeierorganisasjonene og representanter fra papirindustrien. Det viser at utviklingen er bærekraftig. Norske Skog er også verdens største mottaker av returfiber til avis og magasinpapirproduksjon. I fabrikkene arbeides det kontinuerlig med å redusere utslippene. Det ble i 26 igangsatt bygging av nye renseanlegg for avløpsvann ved Norske Skog Follum, Norske Skog Bio Bio og Norske Skog Boyer. Disse anleggene vil bidra til ytterligere reduksjon av våre utslipp. Industrien må ta sitt ansvar for å redusere utslipp av klimagasser og vi mener dette må skje gjennom et internasjonalt samarbeid. Derfor deltar Norske Skog i lanseringen av et globalt industrielt initiativ for reduksjon av klimautslipp. 3C, Combating Climate Change er navnet på initiativet som foreløpig16 internasjonale selskaper står bak. Norske Skogs holdning er at industrien ikke kan sitte på gjerdet og se på at de globale klimaendringene akselererer og skaper problemer for fremtidige generasjoner. Det er nødvendig å sette inn tiltak og vi vil ta vår del av ansvaret. Målet er å få til markedsbaserte løsninger som en del av det internasjonale avtaleverket det nå forhandles om å få på plass når Kyotoavtalen utløper i 212. Norske Skog har de senere år investert store summer og gjort driftsmessige tiltak for å redusere eget energiforbruk. Ved Norske Skog Golbey er det gjennomført et forprosjekt i 26 med mål å øke bruken av biomasse til elektrisk energiproduksjon. Vi planlegger oppstart i 27. Ved Norske Skog Tasman på New Zealand bygges det et jordvarmekraftverk som skal stå ferdig i 28. Dette vil forsyne fabrikken med en stor del av kraftbehovet samtidig som det gir energi til lokalsamfunnet. Norske Skog er også engasjert i en studie sammen med Hydro om mulig bygging av et anlegg for produksjon av biodiesel basert på tømmer. Vi prioriterer høyt det å skape gode samarbeidsforhold og et sikkert arbeidsmiljø. Alle fabrikkene våre fokuserer på aktiviteter som skal lede til enda bedre resultater innen helseog sikkerhet. Skadestatistikken viser at Norske Skog i en årrekke har tatt de ansattes sikkerhet på alvor. I 26 var skade- og sykefraværet i konsernet rekordlavt, og vi leverte samme lave resultat på skader med fravær i år som i fjor, noe som i resultat gir en verdi for fravær på grunn av skader på 1,3 pr million arbeidstimer. Dette norske skog bærekraftrapport

INTRODUKSJON norske skogs miljøpolicy er et av de aller beste resultatene i den globale papirindustrien. Likevel er det fortsatt store rom for forbedringer. Bare noen uker etter at jeg tiltrådte som konsernsjef i juni 26 hadde vi en dødsulykke ved Norske Skog Golbey i Frankrike. Dette er noe vi tar svært alvorlig, og vi gjennomfører en grundig og omfattende granskning for å finne de bakenforliggende årsakene til ulykken. Slik forsøker vi å sikre at en tilsvarende ulykke ikke skjer igjen. Norske Skog er en pioner når det gjelder å sette en global standard for samfunnsansvar og forholdet til ansatte. Vi var den første internasjonale papirprodusenten som undertegnet en avtale med ICEM /Fellesforbundet om ansattes rettigheter globalt, og vi var tidlig ute med å forplikte oss til de ti prinsippene i FNs Global Compact. Gjennom våre utviklingsprogrammer for ledere og ansatte blir hele organisasjonen fortrolig med de verdier, krav til etikk og god forretningsskikk vi bygger vår virksomhet på. norske skogs miljøpolicy er en integrert del av konsernets strategi for å nå sine overordnede mål. Den skal støtte bærekraftig utvikling av miljø og naturressurser. miljøforpliktelsene skal ses i sammenheng med forpliktelsene innenfor områdene helse og sikkerhet samt konsernets sosiale ansvar. norske skogs miljøstrategi og policy gjelder for alle konsernets forretningsenheter. norske skog vil arbeide for tilsvarende miljømessige verdier i fellesforetak og deleide selskaper. Norske Skog skal utvikle og drive sine forretningsenheter med kontinuerlig forbedring av deres miljøprestasjoner og med mål om å redusere miljøbelastningen til et minimum. Det grunnleggende kravet er overholdelse av lover og regelverk. effektive produksjonsprosesser med høy utnyttelsesgrad for råvarer og energi skal være grunnleggende målsettinger i alle produksjonsenheter. Miljøaspektet skal integreres i strategiske vurderinger og operasjonelle beslutninger. Ansvar og oppgaver for miljø skal være klart definert og overholdt i hele organisasjonen. Forretningsenhetene skal undervise og trene sine ansatte til å kjenne og forstå miljøpolicyen og de forventninger og krav den medfører i arbeidet. Sertifiserbare og internasjonalt anerkjente miljøstyringssystemer skal brukes aktivt i ledelsen av alle produksjonsenheter. Norske Skogs produksjonsenheter skal ha miljøprogram med klare målsettinger og årlig fastsette miljømål som støtter opp om konsernets miljøpolicy og strategiske ambisjoner. Norske Skog skal forvente samme høye miljøprestasjon fra leverandører av varer og tjenester i verdikjeden som det som kreves i konsernets egen virksomhet. Skogsertifisering skal fremmes og sertifiserte virkesleverandører skal prioriteres. Christian Rynning-Tønnesen konsernsjef Norske Skog skal ha en miljøprestasjon som støtter konsernets kunder i å nå deres målsettinger på miljøområdet. Norske Skog skal utvikle og drive sine forretningsenheter med respekt for og i forståelse med de sosiale og kulturelle verdier som gjelder i de land konsernet har virksomhet. Norske Skog skal være åpen og ta aktivt del i dialog med interessenter og konsernet vil ha en åpen kommunikasjon vedrørende miljøforhold. norske skog bærekraftsrapport 5

Forbedring av klimaregnskapet Norske Skog arbeider aktivt med å forbedre sitt klimaregnskap ved å jobbe med hele verdikjeden For å redusere våre utslipp av klimagasser er det nødvendig med kontinuerlig forbedringsarbeid i hele verdikjeden sier Vice president environment Georg Carlberg. Han understreker at Norske Skog allerede gjør mye for å redusere utslippene av klimagasser. Alle fabrikkene, uansett hvor de ligger, har de samme målsettingene basert på våre miljøog energipolicier. Klimapolitikk Klimautviklingen opptar mennesker over hele verden. Økte utslipp av klimagasser og klimautviklingen de siste årene gjør at klima nå er et hovedtema innen miljøområdet. Norske Skog har sammen med andre internasjonale selskaper engasjert seg for at også industrien skal bidra i prosessen med å sette nye og langsiktige rammevilkår for perioden etter at den nåværende Kyotoavtalen om utslippsreduksjon går ut i 212. Klimagassutslipp Hovedkildene til klimagasser i vår verdikjede er knyttet til bruk av fossilt brensel i produksjonsprosessene og ved transport av råvarer og ferdigprodukter. Hovedstrategien for å redusere våre utslipp av klimagasser er derfor å redusere energiforbruket og benytte alternative energikilder. Energiforbruket kan reduseres gjennom optimal bruk av råmaterialer, optimalisering av produksjonsprosesser og logistikk og investeringer. Økt bruk av biobrensel er viktig for å kunne redusere bruken av fossile energikilder. Spesifikke eksempler fra forskjellige fabrikker på reduksjon i energiforbruk og utslipp av klimagasser er gitt i kapitlet om forbruk av energi. norske skog bærekraftrapport

INTRODUKSJON 75 m 3 Norges Skogs forbruk av tømmer og flis i 2 norske skog støtter globalt klimainitiativ Norske Skog er en global produsent av avispapir. Dette gjør at transporten av råvarer og ferdigprodukter kan optimaliseres slik at det også medfører reduserte utslipp av klimagasser. Norske Skogs styre har vedtatt å flytte en av papir maskinene fra Norske Skog Union til Brasil for å produsere nærmere markedet. En effekt av dette blir at transporten av avispapir til Brasil fra Europa og Nord Amerika vil bli redusert. biobrensel Våre fabrikker bruker allerede det meste av sitt egenproduserte organiske avfall til produksjon av varmeenergi. Flere av fabrikkene bruker i tillegg innkjøpt biobrensel. Men Carlberg fremhever at det fortsatt er rom for økt bruk av biobrensel til erstatning for fossilt brensel. Norske Skog Bio Bio i Chile og Norske Skog Boyer i Australia holder på å installere biologiske renseanlegg for utslipp til vann. Samtidig blir renseanlegget ved Norske Skog Follum i Norge betydelig modernisert og utvidet. Disse investeringene vil redusere utslippene til vann. I de biologiske renseanleggene dannes det store mengder slam som kan utnyttes som bioenergi. Norske Skog har i en årrekke arbeidet målrettet for et bedre miljø. Det har ført til at konsernet i dag har strenge regler for å sikre at tømmeret kommer fra bærekraftige skoger. Dette medfører at ikke noe av tømmeret som leveres til våre fabrikker hugges illegalt eller bidrar til klimaendringer på grunn av avskoging. Norske Skog deltar i lanseringen av et globalt industrielt initiativ for reduksjon av klimautslipp. 3C, Combating Climate Change er navnet på initiativet som en rekke internasjonale selskaper står bak. Det er nødvendig at industrien tar aktiv del i denne prosessen. Målet er å få til markedsbaserte løsninger som en del av det internasjonale avtaleverket det nå forhandles om å få på plass når kyotoavtalen utløper i 22. Det er klare indikasjoner på alvorlige endringer i det globale klimaet på grunn av betydelige utslipp av drivhusgasser. Hvis vi ikke gjør noe med dette globalt, vil det påvirke livsvilkår for alt liv på jorden og føre til enorme kostnader. Initiativtagerne til 3C-gruppen mener at det eneste som kan påvirke denne utviklingen, er at det globale samfunn tar et felles ansvar for å redusere utslipp av Co 2 og andre drivhusgasser til et akseptabelt nivå. På den annen side må industrien sikres energi for å få en stabil global utvikling. Norske Skog har valgt å ta aktiv del i dette arbeidet. Dette er selskapene som så langt støtter 3C- initiativet: General electric ABB Alstom Bayer Duke energy endesa e.on eskom enel enbw Norske Skog NrG energy PG & e Suez Wallenius Lines Vattenfall norske skog bærekraftrapport 7

28 Norske Skogs miljøinvesteringer i 26 (NOK) 8 norske skog bærekraftrapport

MILJØ Kontinuerlig forbedring av miljøprestasjonene Norske Skogs fabrikker setter årlige mål for viktige miljømessige parametre og rapporterer sine prestasjoner månedlig. Miljøprestasjonene er en del av den jevnlige rapporteringen fra fabrikkene til konsernledelsen og styret. Norske Skog har utviklet sin egen miljøindeks, som uttrykker fabrikkenes miljøprestasjoner og dekker følgende parametrene: Vannforbruk Kvalitet på utslipp av behandlet avløpsvann målt gjennom kjemisk oksygenforbruk (KOF) og suspendert stoff Utslipp til luft av nitrogenoksid Avfall til deponi Totalt energiforbruk Den overordnede miljøindeksen for hele selskapet beregnes som et gjennomsnitt av hver fabrikks indeks, vektet i forhold til produksjonsvolumet. Det kan også settes ytterligere mål for andre viktige miljøparametre for hver fabrikk. Fabrikkens prestasjon måles som en indeks mot en standard som bør Miljøindeks oppnådd oppnådd Mål Mål 25 26 26 27 Vannforbruk (m 3 /tonn) 19,6 19,5 18,7 16,7 kof (kg/tonn) (kg/tonn) 8,81 8,65 8,6 6,43 suspendert stoff (kg/tonn),89,71,69,59 nox (g/gj) 113 14 114 14 Avfall til deponi (kg/tonn) 19,6 19,5 2,7 23,6 Totalt energiforbruk (gj/tonn) 12,6 12,6 12,6 11,5 Miljøindeks eks. asia 1,26 1,22 1,18 Miljøindeks ink. asia 1,16 1,11 norske skog bærekraftrapport 9

3 34 Norske Skogs totale forbruk av returpapir (tonn) oppnås ved bruk av beste tilgjengelige teknikk (BAT) eller beste praksis. En indeksverdi på 1, eller mindre viser et vedkommende fabrikk har en miljøstandard som tilfredsstiller de ambisiøse nivåene som kan oppnås med BAT eller beste praksis. Oppnåelsen av BAT-nivåer er individuell for hver fabrikk og er en funksjon av Forbruk av råstoff Rundvirke 4 54 m 3 Sagbruksflis 2 21 m 3 Returpapir Innkjøpt masse Fyllstoff Energi Elektrisitet Varme Utslipp til vann Hovedtall for heleide fabrikker 26 3 34 tonn 27 tonn 51 tonn 11 7 GWh 9 5 GWh Prosessvann 111 mill. m 3 Organisk stoff (KOF) Suspendert stoff (SS) Fosfor (Tot-P) 41 2 tonn 3 88 tonn 55 tonn alder, teknologi, investeringshistorie og driftsytelse. Prestasjon i 26 Norske Skogs miljøpraksis forplikter til kontinuerlig forbedring av miljøprestasjonene. Miljøindeksen kan brukes til å følge med på kontinuerlig forbedring i en enkelt fabrikk eller i Utslipp til luft CO 2 SO 2 Avfall Slam Bark Annet Produkter Avispapir Magasinpapir 1 175 tonn 3 42 tonn 745 tonn 195 tonn 81 tonn 4 78 tonn 1 27 tonn hele selskapet samlet. Det kan også brukes som et verktøy for å støtte investeringsplanleggingen. Tabellen på side 9 viser målene som ble satt i 26 og 27 for de forskjellige parameterne som er inkludert i indeksen, i tillegg til resultatene som ble oppnådd i 25 og 26. Tabellen viser et produksjonsvektet gjennomsnitt for alle fabrikkene med unntak av Norske Skog Steti. Denne fabrikken drives på et integrert anlegg med annen masse- og papirproduksjon som gjør det vanskelig å skaffe tilstrekkelig data til å beregne indeksen (for eksempel går avløpsvannet fra Norske Skog Steti sammen med annet avløpsvann fra anlegget og behandles sammen med dette). Fabrikken setter og rapporterer imidlertid sine egne måltall for miljøparametre som kan måles med en rimelig grad av nøyaktighet. Dataene som presenteres her inkluderer også resultatene fra de asiatiske fabrikkene som ble inkludert i indeksen for første gang i 26. Inkluderingen av disse fabrikkene har en effekt på trendene og de oppnådde indeksresultatene i forhold til produserte enheter. I hovedsak har de asiatiske fabrikkene en positiv effekt på parametrene for 1 norske skog bærekraftrapport

Råstoff leveres til fabrikkene med bil, båt og tog. organisering av arbeidet med miljø i norske skog vann og energi og en liten negativ effekt på luftutslippene. Ni av de atten fabrikkene som er inkludert i miljøindeksen oppnådde et resultat på 1, eller bedre i 26, og 11 oppnådde sine egne mål. Norske Skog som helhet klarte ikke å nå sine indeksmål for 26. Dette skyldes hovedsakelig problemer med renseanleggene ved Norske Skog Saugbrugs og Norske Skog Skogn og avfallsvolumet til Norske Skog Bio Bio. En rekke fabrikker er for øyeblikket i gang med investeringsprosesser i nye anlegg eller nytt utstyr for å forbedre sine miljøprestasjoner. Det forventes at dette vil gi utslag i framtidige indeksresultater. Norske Skog Bio Bio, Norske Skog Boyer og Norske Skog Follum er eksempler på dette. globalt: konsernsjefen i Norske Skog har det overordnede ansvaret for selskapets resultater. Dette omfatter også forhold knyttet til konsernets miljøprestasjoner. en egen miljøavdeling på konsernnivå, Corporate environment (Ce), har som oppgave å utvikle og vedlikeholde den globale miljøpolicyen og utarbeide strategiske miljømål på vegne av konsernsjefen. Ce følger opp fabrikkenes individuelle miljømål. Avdelingen mottar månedlige rapporter fra fabrikkene som bearbeides og rapporteres videre til konsernledelsen og kvartalsvis til styret. Fabrikkene bruker ved behov også Corporate environment som ressurs i saker der de ønsker råd og assistanse. Avdelingen samarbeider nært med andre avdelinger som salg, innkjøp, energi og logistikk når det gjelder forhold knyttet til ytre miljø. lokalt: Det meste av Norske Skogs arbeidsinnsats på miljøsiden foregår naturlig nok i fabrikkene. Hver fabrikksjef har det operative ansvaret for at miljømålene blir nådd. Miljøansvaret er fordelt videre til avdelingsledere og videre til hver enkelt medarbeider. Alle fabrikker har en egen miljøansvarlig linjeleder som er direkte underlagt fabrikk sjefen. Fabrikkene samarbeider nært med Ce. Det avholdes hvert kvartal møter mellom Ce og alle fabrikkene i forbindelse med kvartalsrapporteringene, hovedsakelig i form av telefonkonferanser. norske skog bærekraftsrapport

Skogene spiller en avgjørende rolle for globalt og lokalt klima Skoger for klimakontroll og må selvsagt være en viktig del av tiltakene etter Kyotoavtalen. Det er imidlertid ennå mye usikkerhet knyttet til hvordan skoger og skogsdrift kan brukes som et verktøy for å bekjempe WWF og Norske Skog I respekt for arbeidet WWF utfører globalt, har vi invitert organisasjonen til å gi leserne av vår bærekraftrapport en innsikt i hvilke utfordringer WWF mener verdenssamfunnet står overfor når det gjelder utnyttelse av naturressursene og bevaring av det biologiske mangfold. WWF er en av verdens mest innflytelsesrike miljøvernorganisasjoner. Vi har nylig samarbeidet med WWF i Norge i forbindelse med revideringen av Levende skog standaren. Et prosjekt i samarbeid med WWF og Avis i Skolen i Thailand er nå under planlegging. Prosjektet vil fokusere på miljøutfordringene i Mekong-regionen gjennom utvikling av aktiviteter og informasjon til skolebarn i Thailand. En lang rekke forslag har allerede blitt fremsatt, alt fra å binde opp karbon ved å plante oljepalmer i avskogede områder, til å ganske enkelt beskytte naturlige skoger. Det er mange ideer og spørsmål rundt insentivene for å hindre avskoging. I fjor foreslo myndighetene i Papua New Guinea og Costa Rica å inkludere nasjonale forpliktelser til å redusere utslipp fra avskoging i den neste forpliktelsesperioden av Kyoto-avtalen. Landene som bruker en slik mekanisme vil sette nasjonale mål basert på en historisk grunnverdi satt ut fra samlede skogarealer på 198- eller 199-tallet. Reduserte avskogingsrater vil da kvalifisere for kompensasjon fra en form for global finansiell mekanisme koblet til systemet for CO 2 -kvoter. Opptjente kvoter kunne så byttes inn i industriutslipp. Selv om dette helt klart er interessant, vil en slik mekanisme være kompleks, med mange ukjente detaljer. For eksempel vet man ikke nok om klimaeffekten av avskoging sammenlignet med effekten av utarming av skogområder. Det er heller ikke klart om en skogmekanisme i et post-kyoto klimaendringer. Av Duncan Pollard, Direktør, Forests for Life-programmmet, WWF International regime kunne komme til å redusere insentivene for å kutte industrielle utslipp i noen land det er ikke engang full enighet om hva en skog faktisk er. Klimakonvensjonskonferansen i Nairobi i november 26 bidro ikke til å klargjøre disse spørsmålene. Selv om WWF ønsker den sterke økningen i oppmerksomhet rundt klimaspørsmål etter at rapporten fra UN IPCC 27 ble offentliggjort velkommen, så er vi også bekymret over flommen av lettvinte løsninger som har kommer i kjølvannet av rapporten. WWF har gjort oppmerksom på at det ikke finnes noen mirakelkur som kan kontrollere global oppvarming. Bioenergi er et godt eksempel på dette. Selv om bioenergi er potensielt CO 2 -nøytral, så kan økningen i produksjonen av palmeolje og dyrkingen av tropiske arter rettet mot biodrivstoff komme til å bli en betydelig ny drivkraft for avskoging og dermed resultere i økte netto CO 2 -utslipp. Utviklingen av bioenergi må holdes under streng kontroll for å hindre videre avskoging. Ettersom skoger åpenbart absorberer CO 2, så kan det å øke skogdekket øke bindingen av karbon, men den positive effekten av dette mer enn utlignes av den negative effekten avskoging har på atmosfærisk CO 2, 12 norske skog bærekraftrapport

MILJØ Avskogingen er årsak til 2 prosent av de globale klimagassutslippene. for ikke å snakke om andre virkninger på økosystemet. Avskoging er årsaken til 2 % av de globale klimagassutslippene. I dag står 1 land for 87 % av global avskoging, og Brasil og Indonesia står for 54 % av utslippene forårsaket av avskoging. Tropiske skoger holder over 21 gigatonn karbon (Gt C), i tillegg til nesten 5Gt C i skogenes jordsmonn (som ofte frigis når bruken av landområdet endres). Avskogingsratene har holdt seg på et konstant høyt nivå de siste to tiårene. Uten betydelig samlet innsats vil disse ratene vedvare og resultere i utslipp på 1Gt CO 2 per år i de neste 5-1 årene. WWFs konklusjon er derfor at selv om det er nytteverdi i det å bygge opp igjen skogarealet, så bør hovedfokuset være på å redusere avskoging. Hovedårsakene til av skoging er mange, og varierer fra land til land. De inkluderer utvidelse av jordbruket, kvegdrift, utvikling av infrastruktur og skogsdrift, drevet fram av befolkningsvekst og hjulpet av dårlig politisk ledelse og utilstrekkelig planlegging av arealutnyttelsen. Myndigheter og en lang rekke markedsaktører må påvirkes effektivt slik at de reduserer disse 1986 Panda symbol WWF truslene. For øyeblikket kommer de tilgjengelige dataene fra nasjonale myndigheter, og disse er ikke globalt sammenlignbare. Å fremskaffe nøyaktige data, og da spesielt å bli enige om nye globale definisjoner på avskoging og utarming av skogområdene er avgjørende. Å redusere avskogingsratene vil ha en atskillig større effekt på CO 2 -utslippene enn selv massive treplantingstiltak. Hvis vi er i stand til å halvere avskogingsraten innen 215, og videre å redusere den til i 22, vil den oppsamlede utslippsreduksjonen i 22 være 55 Gt CO 2, og 155 Gt i 23. Til sammenligning vil det å plante tre millioner hektar med raskt voksende tresorter i året (tilsvarer nåværende rater) resultere i en samlet absorpsjon på omtrent 1 Gt CO 2 i 22. For å sette dette inn i sammenheng, så er de nåværende globale CO 2 -utslippene på 36 Gt. For å stabilisere det atmosfæriske CO 2 -nivået under 4 ppm og den gjennomsnittlige globale temperaturøkningen på fareterskel nivået på 2 C, bør utslippene reduseres med 3 prosent innen 22 og 6-8 % innen 25. Redusert storskala avskoging vil derfor være et viktig bidrag til de globale, nødvendige reduksjonene i CO 2 -utslipp. WWF vil fokusere på fire hovedtiltak for å redusere atmosfærisk karbon gjennom skogbaserte aktiviteter: Internasjonale politiske aktører må komme med nye effektive bestemmelser og insentiver for perioden etter 212 for å redusere avskogingsratene. Grunnverdier, nasjonale mål og biombasert overvåking vil være nødvendig. De forskjellige lands myndigheter må engasjere seg i å utvikle nasjonale retningslinjer som kan bremse avskoging. Det vil trenges nasjonale handlingsplaner som tar i betraktning lokale drivkrefter. WWF vil fokusere spesielt på å engasjere samfunnskreftene i seks til ti land, spesielt Brasil og Indonesia. Det må etableres og legges til rette for økonomiske insentiver som kompensasjonsbetaling for redusert avskoging og (dermed) økt binding av karbon. Til slutt vil WWF fokusere på markedsinsentiver og samarbeide med selskaper om å etablere ambisiøse miljøforpliktelser. Vi håper at Norske Skog kan bli en del av denne innsatsen. norske skog bærekraftrapport 3

4 54 m 3 Norske Skogs totalforbruk av rundvirke Ansvarlig innkjøp av råstoff Norske Skog bruker fiberråstoff og uorganisk fyllstoff i produksjonen av avis- og magasinpapir. Norske Skog er opptatt av at fiberråstoffet har sin opprinnelse i skoger som drives slik at produksjonsevnen opprettholdes og det biologiske mangfoldet bevares. Hovedråmaterialene for avispapir og magasinpapir er tømmer, sagbruksflis og returpapir. Noen av papirkvalitetene inneholder også betydelige mengder innkjøpt masse og uorganisk fyllstoff, hovedsaklig kaolin og karbonat. Dette gjelder spesielt magasinpapir. Papiret kan også inneholde små mengder bindemidler, som lateks og stivelse og fargepigmenter. Norske Skog er ingen stor skogeier. I Australasia kommer mindre enn 4 % av tømmeret som selskapet bruker fra egne skoger. I Brasil utvikler selskapet plantasjer som vil begynne å forsyne Norske Skog Pisa fra 29. Norske Skog stiller strenge miljøkrav til dem vi kjøper tømmer av, noe som gjenspeiles i selskapets globale innkjøpspolitikk for fiberråstoff: Alt tømmer som brukes i Norske Skogs papir kommer fra skoger som forvaltes på en bærekraftig måte. Slik skog defineres som: Sertifiserte skoger (Norske Skog anerkjenner FSC- og PEFC-systemene) Skoger som skriftlig erklæres å være forvaltet i henhold til nasjonale lover og regler (når de sertifiserte volumene ikke er tilstrekkelig). Mens skogforvalterne har systemer for bærekraftig skogforvaltning (SFM, sustainable forest management), har de som handler med skogprodukter andre ansvarssystemer (CoC, chain of custody). Disse sporingssystemene spiller en viktig rolle i forbindelse med ansvarlig innkjøp. Et CoCsertifikat skal sikre at påstander om at tømmeret er sertifisert kan verifiseres. CoC-systemer krever også at innkjøp av ikke-sertifisert tømmer foretas på en ansvarlig måte. Slike systemer er avgjørende i arbeidet for å stanse bruken av ulovlig hugget tømmer. 14 norske skog bærekraftrapport

MILJØ Norske Skog oppmuntrer til både SFM- og CoC-sertifisering av sine leverandører. Disse sertifikatene er de mest troverdige garantiene vi kan få for ansvarlig innkjøp av trevirke. Andre viktige verktøy er miljøstyringssystemer som ISO 141, miljøklausuler i kjøpskontrakter, egenerklæringer fra leverandører og kontrollsystemer for ikke sertifiserte leverandører. leveranser Til FabRiKKene i norge Det norske og mesteparten av det svenske vedråstoffet til fabrikkene leveres gjennom selskapet Wood and Logistics AS (WoodLog, eid av Norske Skog og Södra). Når det gjelder leveranser fra andre områder, samarbeider Norske Skog med noen få utvalgte selskaper. All tømmer og flis 12 % leveres gjennom forsyningskjeder 1 med % miljøstyringsingssystemer som er sertifisert 8 % 6 % i henhold til ISO 141 og PEFC CoC, 4 % som inneholder systemer for sporing 2 % av trevirke. Fabrikkene bruker % hovedsaklig vanlig gran (Picea abies), -2 % men -4 % også små mengder Sitkafuru (Picea -6 % sitchensis). Norge er et land som domineres av 12 % skog og fjell. 8 % av skogområdene er 1 % privat eid, og den gjennomsnittlige 8 % eiendomsstørrelsen er ganske liten. 6 % 4 % 2 % % Årlig tilvekst er større enn årlige avvirkning (24 millioner kubikkmeter mot 8 millioner kubikkmeter). Store områder kan ikke hogges av økonomiske eller miljømessige årsaker. Nesten all kommersiell skog er sertifisert i henhold til standarder utviklet i Levende Skog-prosjektet i 1998, og hvor alle relevante interessenter var involvert. Standardene ble godkjent av PEFC i 2. Levende Skog-standardene ble revidert i 26. I Sverige er omtrent halvparten av skogområdene eid av privatpersoner, mens den andre halvparten er eid av staten, industrien og andre. I de baltiske landene er staten store skogeiere, men privatiseringsprosesser er underveis. Mesteparten av vedråstoffet til de norske fabrikkene er av norsk, svensk eller baltisk opprinnelse. Norske Skog Follum ligger 5 kilometer nordvest for Oslo. Nesten all tømmer og flis leveres av lokal skogsdrift via veinettet. Norske Skog Saugbrugs ligger nær svenskegrensen. Vedråstoffet kommer hovedsaklig fra Norge og Sverige. Nær 6 % av transporten er via veinett, resten er i hovedsak via jernbane. Norske Skog Skogn, som ligger midt i Norge, har et eget kai anlegg. Norske Skog Skogn tar imot forbruk av råstoff i 26 Tømmer og sagbrukflis 4 % Innkjøpt masse 4 % Returpapir 49 % Uorganisk fyllstoff 7 % Sertifisert andel vedfiber 22-26 8 % 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % Norge EU 8 % 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % Sør-Amerika Australasia Total 22 23 24 25 26-2 % -4 % -6 % 1 % norske skog bærekraftrapport 5

Blant annet i Brasil kommer tømmeret til papirproduksjon fra hurtigvoksende plantasjeskog. vedråstoff hovedsaklig fra Norge og Sverige, men også fra andre land via sjøveien, jernbane og veinettet. leveranser til fabrikkene i EU All tømmer og flis som leveres til fabrikkene kommer gjennom forsyningskjeder som er underlagt miljøstyringssystemer sertifisert i henhold til PEFC CoC, og som inneholder sporingssystemer for trevirke. Kun vanlig gran (Picea abies) benyttes. Norske Skog bruker kun en leverandør for leveransene til Norske Skog Golbey, Parenco og Walsum SAPIN SA. Norske Skog har en eierandel i selskapet og er representert i styret. SAPINs innkjøpsområde ligger hovedsaklig i Nord-Frankrike, Vest- og Sør-Tyskland, Belgia, Luxemburg og Nederland. Omtrent halvparten av skogområdene i disse landene er privateid, med unntak av Frankrike hvor andelen er noe høyere. I denne delen av Europa avvirkes omtrent 6 % av den årlige tilveksten. Følgende fabrikker forsynes av SAPIN: Norske Skog Golbey, nær Nancy i Nord-Frankrike, mottar mesteparten av sitt trevirke fra Frankrike, men også noe fra Tyskland og Belgia. Nesten all tømmer og flis transporteres via veinettet. Norske Skog Parenco ligger i Nederland, nær den tyske grensen, og mottar vedråstoff fra Belgia, Nederland og Luxemburg. Trevirket fraktes til fabrikken som veitransport, bortsett fra noen leveranser fra Tyskland som transporteres på elver. Norske Skog Walsum, som ligger nær Duisburg i Tyskland, forsynes nesten utelukkende fra Tyskland. Mesteparten transporteres via veinettet, men en liten andel kommer via elvene. Norske Skog Bruck i Østerrike har en enkelt leverandør PapierHolz Austria GmbH. Norske Skog har en eierandel i selskapet og er representert i styret. 8 % av de østerrikske skogområdene er privateide. Skogsdrift i liten skala dominerer. Østerrike har en av de høyeste andelene skogkledd areal i verden, med 47 % (4 millioner hektar). Det dominerende treslaget er gran. Mens tilveksten er på 3 millioner kubikkmeter i året, så avvirkes bare 2 millioner kubikkmeter. Nesten all skog i Østerrike er sertifisert. Vedråstoffet som brukes av Norske Skog Bruck leveres for det meste via veinettet, men en fjerdedel fraktes med jernbane. Norske Skog Steti, har bare én leverandør Wood and Paper a.s. Norske Skog er representert i styret. I Tsjekkia eier staten 6 % av skogområdene, mens resten eies av privatpersoner og lokale myndigheter. Tsjekkia har strenge skog-brukslover som begrenser størrelsen på flatehogster til en hektar og krever gjenplanting av alle avvirkede områder innen to år. Det dominerende treslaget i Tsjekkia er gran, men også furu, lerketre og forskjellige arter løvtrær finnes i landet. Den totale årlige tilveksten er 18 millioner kubikkmeter, noe som er tre millioner kubikkmeter mer enn avvirkningen. To tredeler av trevirket transporteres til Norske Skog Steti foretas med jernbane, resten transportres via veinettet. leveranser til fabrikkene i Sør-Amerika Norske Skogs søramerikanske fabrikker forsynes alle fra plantasjer. Vedråstoffet til Norske Skog Bio Bio, som ligger i Chiles åttende region, sør i landet, er fra furutrearten Pinus radiata. Trærne kommer fra plantasjeskogsdrift. Av totalt 1 5 hektar Pinus radiata-plantasjer som finnes i landet har den åttende regionen 45 %. Norske Skog Bio Bio mottar sitt vedråstoff fra små og store leverandører basert på halvårlige leveransekontrakter. Alt trevirke transporteres via veinettet. Norske Skog Pisa ligger i det sørlige Brasil. Vedråstoffet kommer fra furuplantasjer, hovedsaklig Pinus taeda men også noe Pinus serotina og Pinus oocarpa. Omtrent to tredeler av tømmerleveransen er sikret gjennom en langsiktig leveranseavtale, hvor trevirket kommer fra FSC-sertifiserte plantasjer. For å dekke det resterende behovet har Norske Skog Pisa 16 norske skog bærekraftrapport

5 % 4 % 3 % 2 % 1 % % 5 MILJØ 45 4 35 3 opprinnelsesland leveranser til norske fabrikker 1 % 9 % 8 % 7 % 6 % 5 % opprinnelsesland leveranser til fabrikkene i eu 1 % 9 % 8 % 7 % 6 % 5 % 4 % 25 2 15 1 5 4 % 3 % 2 % 1 % % 1 % Tømmer Norge Sverige estland Flis latvia england russland 3 % 2 % 1 % % Tømmer frankrike tyskland belgia Nederland 5 45 4 35 3 25 2 15 1 5 Flis Østerrike luxemburg tjekkia Slovakia Slovenia Ungarn estland litauen 18 16 14 12 1 8 6 4 2 9 % 8 % 7 % 6 % årskontrakter med andre leverandører, 5 % kontrakter som omfatter både tømmer 4 % og sagflis. 3 % Skogene og sagbrukene som forsyner 2 % Norske Skog Pisa ligger nær 1 % fabrikken, og trevirket transporteres % via veinettet. leveranser Til FabRiKKene i australasia Norske Skog Albury bruker 1 % Pinus radiata fra plantasjer. Omtrent 85 % av vedråstoffet leveres direkte fra skogeiere basert på levering ved vei (dvs. at skogeieren er også den som driver skogen). De gjenværende 15 % av råstoffet er biprodukter fra sagbruk og kommer fra en enkelt sagbruksleverandør. Råstoffet leveres til fabrikken via en transportleverandør som er direkte kontraktert til og styrt av Norske Skog. Det kjøpes ikke vedråstoff gjennom tredjepart. Alt tømmer som leveres til fabrikken kan enkelt spores tilbake til skogkilden gjennom et fabrikkbasert skoglagerbeholdningssystem som går under navnet ARTLIS. Leveringssonen ligger innenfor en 15 kilometers radius av fabrikken, i New South Wales og den nordvestlige delen av Victoria, og transporter foretas via veinettet. Norske Skog Boyer, som ligger ved Derwent River i den sørlige delen av Tasmania, mottar leveranser som består av 7 % Pinus radiata og 3 % ung gjenvekst eukalyptus. Furu brukes i TMP-prosessen og eukalyptus til kjemisk massefremstilling. Halvparten av furuvirket kommer fra plantasjer som styres av Norske Skog, 35 % kommer fra andre plantasjer og 15 % er sagflis fra et sagbruk i den nordøstlige delen av Tasmania. Mesteparten 18 16 av eukalyptusen leveres til fabrikken av 14 Forestry Tasmania, hvis 12 skoger er sertifisert etter den australske 1 skogdriftsstandarden. Alt trevirke kommer fra 8 6 skoger som forvaltes på en bærekraftig 4 måte og som oppfyller kravene i Tasmanias Forest Practices Code. 2 Transporten foregår via veinettet. Norske Skog Tasman ligger ved Kawerau i Bay of Plenty på New Zealand. New Zealand har et skogareal på 8 millioner hektar, som utgjør 3 % av det totale landområdet. Av dette skogområdet er 1,8 millioner hektar plantasjeskoger som domineres av Pinus radiata og andre bartrær. I dag eies 26 % av aksjeselskaper/ offentlig eide selskaper og 66 % av private selskaper, mens staten eier det gjenværende. Av de 66 % som eies av private selskaper utgjør mindre skogeiendommer over 5 %. I 1991 undertegnet større skogselskaper og naturvernorganisasjoner New Zealand Forest Accord, som anerkjenner at det er områder som ikke bør brukes for kommersielt skogbruk og definerer disse, samtidig som det anerkjennes at kommersielt skogbruk er viktig. Det vanligste sertifiseringssystemet på New Zealand er Forest Stewardship Council (FSC). For øyeblikket er 42 % av plantasjeskogarealet, og 33 % av det avvirkede volumet sertifisert. All trefiber som brukes ved Norske Skog Tasman kommer fra plantasjeskoger (Pinus radiata) på Nordøya. Det brukes både tømmer og sagbrukflis. Mesteparten av volumet transporteres via veinettet, men noe transporteres også med jernbane. leveranser Til FabRiKKene i asia I Asia er fiberråstoffet i hovedsak returpapir. Av Norske Skogs fabrikker i regionen er det kun Norske Skog Jeonju i Korea som forbruker tømmer og flis. Dette utgjør omtrent 5 % av fabrikkens fiberråstoff. Vedråstoffet kommer fra lokale forekomster av rød furu (Pinus densiflora). Omtrent halvparten leveres som flis fra et sagbruk og fire sagflisprodusenter. Resten leveres av ti mindre tømmerhandlere. De har årlige kontrakter med Norske Skog. Transporten foregår via veinettet. norske skog bærekraftrapport 7

Energiforbruk og utslipp av klimagasser står på den globale agenda. Papirproduksjon kan gjøres mindre kraftkrevende ved Forbruk av energi fokus på energisparing og alternative energikilder. Norske Skog driver med energiøkonomisering på bred front, og mange forskjellige prosjekter er igangsatt. Den delen av produksjonsprosessen som er mest kraftkrevende er produksjonen av termomekanisk masse (TMP). I denne prosessen skilles trefibrene fra hverandre gjennom en mekanisk bearbeiding av trevirket. Mange av prosjektene og mye av forskningen er fokusert på reduksjon av energibruk i denne fasen. Generelt arbeides det også med å øke bruken av returfiber som erstatning for den mer energikrevende TMP-prosessen. Prosjekter for å redusere 1 % energibruk i TMPprosessen 8 % er i gang ved to av fabrikkene. Grundige undersøkelser foretatt 6 % ved fabrikkene tilsier at en reduksjon på tre til fem prosent i energibruk pr. tonn TMP er mulig ved installering av avansert kontrollutstyr. Energiøkonomiseringsprosjekter ved fabrikkene har fått støtte fra lokale myndigheter i flere land. Som eksempel kan nevnes et prosjekt på Norske Skog Skogn (se egen sak). Varmegjennvinning fra TMPprosessen ved Norske Skog Albury har muliggjort reduksjon i forbruket av naturgass og samtidig gitt CO 2 kreditter. Nyutviklingen Det er oppnådd lovende resultater fra forskningsprosjekter med målsettning å redusere energibruken. Forbehandling av flis, kombinert med forskjellige raffineringsteknikker er studert og vil bli implementert i flere fabrikker. Norske Skog Tasman i New Zealand 4 % 2 % % 1 9-2 % 8 7 Energiforbruk fordelt på energikilder 3 Europa Totalt 12 1 GWh, 3,57 MWh/tonn 6 5 Australasia Totalt 4 12 GWh, 5,15 MWh/tonn 4 35 3 1 % 25 3 25 8 % 2 2 1 2 6 % 15 15 4 % 1 2 % 5 1 5 % 1-2 % 9 Innkjøpt el 51 % 8 Innkjøpt el 52 % Innkjøpt el 53 % 3 25 2 15 1 Fossilt 21 % Bio 13 % Gjennvunnet fra TMP 8 % Annet 7 % 7 6 5 4 3 2 1 12 % Fossilt 16 % 1 % Bio 14 % 8 % Gjennvunnet fra TMP 13 % 6 % Annet 5 % 4 % 2 % % -2 % 35 3 25 2 15 1 Fossilt 23 % Bio 1 % 1 Gjennvunnet fra TMP 2 % 8 Annet 21 % 6 4-4 % 5 5-6 % 2 18 norske skog bærekraftrapport

MILJØ ligger over et større geotermisk område, og selskapet var en sterk pådriver for å få myndighetene til å godkjenne og gjennomføre bygging av et jordvarmekraftverk. Byggingen er i gang, og kraftverket vil være ferdig i slutten av 28. Norske Skog deltar også som eier i et tiltenkt nytt kraftverk basert på naturgass og biobrensel på Skogn. Dampen fra kraftverket vil utnyttes i produksjonen på Norske Skog Skogn. biobrensel Organisk avfall fra produksjonsprosessene brukes i størst mulig grad som biobrensel på alle fabrikkene. I tillegg bruker flere av fabrikkene innkjøpt biobrensel. Norske Skog er en ledende produsent av bioenergi. Gjenvinning av varme fra TMP prosessen til bruk i papirproduksjonen er en høyt prioritert strategi for blant annet å redusere utslipp av klimagasser. I Asia er det fokus på å gå bort fra olje som energikilde og bruke alternative energikilder, som for eksempel biobrensel hvor dette er mulig. Oljeforbruket i Norske Skogs to koreanske fabrikker sank med 18 % fra 25 til 26. En ytterligere reduksjon på 17 % ventes i 27. 1 1 9 9 8 8 7 7 6 6 5 5 4 4 3 3 2 2 1 1 Gjennom det nye globale prosjektet Norske Skog Production System (NSPS) vil alle fabrikkene få nytte av de beste tekniske og operasjonsmessige ressursene med implementering av beste praksis. 35 3 25 2 15 1 5 35 3 25 2 15 1 5 investerer 33 millioner Norske Skog investerer 33 millioner ved Norske Skog Skogn. Prosjektet vil bety økt konkurransekraft og enda høyere kvalitet på papiret som produseres ved fabrikken. Som følge av prosjektet vil det årlige energiforbruket ved fabrikken, reduseres med 7 %. Det statlige enova bidrar med 5 millioner kroner til prosjektet. etter at prosjektet er gjennomført vil andelen tømmer reduseres noe og erstattes av rimeligere fyllstoff og mer 1 1 bruk av returpapir. Dette betyr økt konkurransekraft 8 samt at Norske Skog 8 Skogn møter kundenes krav om større 6 andel returfiber i avispapiret. 6 Prosjektet startes i inneværende år 4 4 og skal gjennomføres innen utgangen av 29. 2 1 8 6 4 2 2 1 8 6 4 2 Sør-amerika Totalt 1 36 gwh, 4,57 MWh/tonn asia Totalt 3 6 gwh, 2,3 MWh/tonn Norske Skog 1 forbruk av fossilt 1 brensel (kwh/tonn papir) 8 8 1 9 8 6 6 7 6 4 4 5 4 2 2 1 % 8 % 3 2 1 6 % 4 % 2 % Innkjøpt el 57 % Fossilt,3 % Bio 42 % Innkjøpt el 44 % Fossilt 42 % Bio 14 % 22 23 24 25 26 olje Gass % kull -2 % 35 3 3 25 25 2 15 2 15 norske skog bærekraftrapport 9 1

Utslipp til vann fra produksjonsprosessen består i hovedsak av fiber og oppløst organisk materiale. Omtrent 95 % av treflisen og tømmeret som brukes, og omtrent 8 % av det gjenvunnede Utslipp til luft og vann papiret vi mottar, omdannes Resten ender opp som avfall eller slam, eller blir sluppet ut fra produksjonsprosessen sammen med avløpsvannet. Sistnevnte behandles i forskjellige typer anlegg for håndtering av avløpsvann før det slippes ut i miljøet. Utslipp til luft kommer hovedsaklig fra energiproduksjon. De fleste fabrikker har sine egne dampkjeler eller forbrenningsovner til produksjon av termisk energi (varme). I moderne fabrikker brukes biprodukter som slam fra håndtering av avløpsvann og avsvertningsanlegg og annet organisk avfall fra produksjonsprosessen til biobrensel i termisk energiproduksjon. Fossilt brensel i form av gass, olje eller kull benyttes også. Den miljømessige belastningen kommer hovedsalig fra utslipp av svoveldioksid og nitrogenoksid, samt karbondioksid fra forbrenning av fossilt brensel. Det at de asiatiske fabrikkene er kommet med i miljøstatistikken for til produkter. 26 har en effekt på årets resultat sammenlignet med fjoråret. Selskapets gjennomsnittstall for vannforbruk og avløpsvannhåndtering viser en positiv utvikling. Gjennomsnittlig karbondioksidutslipp per enhet produsert har imidlertidig økt. Dette skyldes intergreringen av de asiatiske fabrikkene og at Norske Skog Union som hadde lave CO 2 -utslipp ble nedlagt i 26. Utslipp fra alle fabrikkene måles jevnlig, men måle- og rapporteringsrutiner kan variere i henhold til nasjonale krav og regelverk. Det fant ikke sted noen akutte hendelser eller noen større brudd på utslippsgrensene satt av tilsynsmyndighetene ved Norske Skogs fabrikker i 26, selv om Norske Skog Skogn og Norske Skog Follum hadde problemer med renseanleggene som førte til at man slapp ut mer enn tillatt over lengre perioder tidlig i 26. fabrikkene i europa De europeiske fabrikkene må være innenfor utslippstillatelser som er i overensstemmelse med EUs direktiv for integrert forebygging og kontroll 2 norske skog bærekraftrapport

MILJØ 58 % Andel av fabrikkavfallet som utnyttes som energikilde 45 4 35 3 25 2 15 1 5 1 8 1 9 8 7 6 av forurensing (IPPC). Dette direktivet inkluderer bestemmelser som setter 4 standarder for utslipp til luft og vann, støy og avfallshåndtering. Direktivet 2 tillater også tilsynsmyndighetene å sette krav til energiforbruk. Alle fabrikker vil operere i henhold til tillatelsene innen utgangen av 27. Med unntak av Norske Skog Follum har alle selskapets fabrikker i Europa 8 utslippsnivåer som er i henhold til 1 beste tilgjengelige teknikk (Best Available Technique, BAT). Norske Skog Follums 35 renseanlegg gjenomgår nå en oppgradering som skal være fullført og 3 operasjonel 25 innen utgangen av 27. Å redusere vannforbruket har vært et 2 mål for flere av Norske Skogs europeiske fabrikker de seneste årene. Etter 15 1 kontinuerlig forbedring i en rekke år, 5 var utslippene i 26 på samme nivå som året før. Utslipp av organiske forbindelser (KOF) i behandlet avløpsvann var også på samme nivå som i tidligere år, med et snitt på litt under fem kilogram 45 per tonn papir. 4 35 FabRiKKene i australasia 3 Vannforbruket per produsert enhet 25 har blitt noe redusert over de siste tre 2 årene og vil fortsatt være et fokusområde i 27. Det 15 gjennomsnittlige 1 vannforbruket 5 er betydelig høyere enn 6 5 6 1 4 3 2 1 4 2 Utslipp av co 2 8 6 Utslipp av avløpsvann Utslipp av organisk stoff (kof) 45 4 45 35 1 8 kg/tonn 4 35 3 25 2 2 m 3 /tonn 4 35 3 25 2 kg/tonn 3 25 2 15 5 5 5 6 4 2 15 1 5 22 23 24 25 26 europa australasia asia totalt Sør-amerika 1 8 6 4 15 1 5 22 23 24 25 26 europa australasia asia totalt Sør-amerika 1 5 45 45 22 23 24 36 25 26 europa australasia 315 27 225 Sør-amerika 18 asia totalt 2 135 5 35 9 3 45 45 25 2 15 1 4 35 norske skog bærekraftrapport 3 25 2

ved de europeiske fabrikkene. Dette er delvis et resultat av de spesielle forholdene ved Norske Skog Boyer, som bruker et produksjonsanlegg for eukalyptusmasse som gir høyere vannforbruk pr. produsert enhet enn tradisjonell masseproduksjon med bruk av bærtrær ved avispapirfabrikker. I 26 begynte arbeidet med byggingen av et biologisk renseanlegg ved Norske Skog Boyer. Det forventes å være i drift innen tredje kvartal 27. I 26 foretok man ombygging av papirmaskiner ved Norske Skog Albury og ved Norske Skog Tasman. Ombyggingen ved Norske Skog Albury inkluderte en oppgradering av det biologiske renseanlegget slik at det kan håndtere de økte kravene som følger av økt produksjon. Særlig bruken av kull ved Norske Skog Boyer gjør at fabrikkene i Australasia generelt har høyere utslipp av klimagasser per produsert enhet enn fabrikkene i andre regioner. Utslipp pr. tonn produsert var i 26 så vidt over nivået i 25. fabrikkene i sør-amerika Utslipp av organiske forbindelser til vann ved Norske Skog Bio Bio i Chile har fortsatt å falle siden det nye sedimenteringsbassenget for avløpsvann kom i drift i mai 23. Dette anlegget har redusert utslippene av oppløst organisk stoff og suspendert stoff betydelig. Det trengs ytterligere investeringer i renseanlegg for at fabrikken skal kunne oppfylle den nye nasjonale utslippsstandarden for lettnedbrytbart organisk materiale (biokjemisk oksygenbehov over fem dager BOD5). Installasjon av det biologiske renseanlegget vil foregå i to trinn, det første i 27 og det andre i 28. Produksjonen av avløpsvann pr. produsert enhet falt litt i 26. Den betydelige bruken av biobrensel til å generere prosessvarme ved de søramerikanske fabrikkene er tydelig å se i de relativt lave utslippene av CO 2. Installasjonen av papirmaskin nummer to ved Norske Skog Pisa vil også omfatte byggingen av mer kapasitet for behandling av avløpsvann. fabrikkene i asia Anleggene som ligger i Asia har blitt inkludert i selskapets miljøstatistikk for første gang i år. Selv om man dermed ikke kan se noen trender i utslippsdataene, kan man se at miljøprestasjonene ved fabrikkene i mange tilfeller er på linje med eller bedre enn BAT-standardene. Støy og vibrasjoner Alle fabrikkene drives i overensstemmelse med myndighetenes støykrav. Ved Norske Skog Tasman er det imidlertid gjennom målinger som ble gjennomført i 22, funnet indikasjoner på at fabrikken i perioder kan overskride lokale retningslinjer for støy i et område nær fabrikken. Det er imidlertid ikke mottatt klager og det er ikke stilt krav om tiltak fra myndighetene. Fem av fabrikkene har mottatt naboklager på støy i løpet av 26. Disse skyldtes i hovedsak akutte hendelser der tiltak ble iverksatt umiddelbart. Ved Norske Skog Parenco ble det i tillegg mottatt to klager på vibrasjoner i grunnen på en eiendom nær fabrikken. Dette har vært et kjent problem gjennom flere år og fabrikken har arbeidet systematisk for å finne årsaken. Situasjonen ble noe bedret etter installasjon av nytt utstyr i 23, men det kommer fortsatt klager. Fabrikken vil fortsatt ha fokus på å finne årsak for å eliminere problemet. Ved Norske Skog Chongwon mottok de lokale myndigheter klage på støy. Klagen gjaldt 8 virksomheter i området, inkludert Norske Skog Chongwon. 1 Fabrikken gjennomførte i desember 9 26 støyreduserende tiltak som 8 bidrag til å redusere støyplagene. 7 6 5 4 3 2 1 Avfall Slam fra renseanlegg for avløpsvann og fra avsvertingsanlegg for returpapir er sammen med bark de klart dominerende avfallstypene ved fabrikkene. Slammet avvannes i ulike typer slampresser til et tørrstoff som normalt ligger i området 35-65 %, før videre disponering. De totale avfallsmengdene i Norske Skogs fabrikker utgjorde i overkant av 1 million tonn i 26 om en regner på tørt slam. Regnet på vått slam etter avvanning utgjorde avfallsmengden i overkant av 2 millioner tonn. Det meste av slammet, bark og annet treavfall brennes og utnyttes i stor grad som varmeenergi. I forbrenningen dannes betydelige mengder aske. Dette utgjorde i underkant av 32 tonn i 26. Av dette ble over 6 % utnyttet som råstoff i sement produksjon, mens det resterende i hovedsak ble deponert. Spesialavfall utgjør mindre enn 1 % av avfallsmengdene ved Norske Skogs fabrikker. Overtakelsen av de fem fabrikkene i Asia bidro til en betydelig økning i avfallsmengdene ved våre fabrikker i 26. Dette skyldes i stor grad at alle disse fabrikkene er basert på returfiber samt at de alle har omfat- Produksjonsavfall totalt Norske Skog 26 (Total avfallsmengde: 1 2 tonn (tørt)) 1 8 6 Slam 73% Bark 19% Annet 8% 22 norske skog bærekraftrapport 4 2

MILJØ tende avløpsrensing som generer til dels betydelige mengder med slam. Dette gjelder spesielt for fabrikkene i Korea. Av de totale avfallsmengdene i Norske Skog utgjorde avfallet fra de asiatiske fabrikkene over 35 %, mens de produksjonsmessig utgjorde 25 %. For å kunne ta hånd om avfallet er det gjennomført betydelige investeringer i utstyr for avvanning og energigjenvinning. Målet er i størst mulig grad å utnytte organisk avfall som biobrensel. Med unntak av Norske Skog Singburi, utnyttes det meste av det organiske avfallet til energiformål ved våre fabrikker i Europa, Sør-Amerika og Asia. Ved Norske Skog Singburi leveres avfallet til et eksternt firma som er ansvarlig for forsvarlig disponering eller utnyttelse av avfallet. Fabrikken har i 26 startet opp et prosjekt for å se på muligheter og kostander for energiproduksjon basert på eget organisk avfall i kombinasjon med annet brensel. I Australia benyttes i større grad slam og aske som jordforbedringsmiddel i landbruket eller det går til deponi. 1 TRanspoRT av RÅvaReR 8 Fordelingen mellom ulike transportmidler 6 for råvarer til fabrikkene 35 3 25 2 varierer mye i de forskjellige deler av verden. Forskjellene gjenspeiler ulike forhold med hensyn til fabrikkenes lokalisering, lokal infrastruktur og etablerte transportmønstre. Totalt er transport med bil dominerende. I 26 var andelen med biltransport over 8 %, mens jernbane og sjøtransport sto for rundt 1 % hver. Det har vært en økning i andelen på bil i forhold til 25, noe som blant annet skyldes at Asia er med i regnskapet for 26. I Asia går nesten 9 % av 1 transporten av råvarer med bil. Nedleggelsen av Norske Skog Union bidrar 9 8 7 til økt andel biltransport i Europa ettersom nesten 6 % av transporten til 6 5 4 denne fabrikken foregikk på andre 3 måter. Ved de europeiske fabrikkene 2 45 økte andelen transport med bil fra 68 1 4 % til 72 %. Transport med båt og jernbane i Europa utgjorde begge rundt 35 3 14 % av den 25 totale transporten inn til fabrikkene. 2I Sør-Amerika foregår i 15 hovedsak all transport med bil. Det 1 har vært en økning i biltransporten i 5 Australasia i forhold til i 25, og den utgjorde omlag 9 % i 26. Det resterende var med båt, og da i hovedsak til fabrikken i New Zealand. TRanspoRT av produkter Transport av ferdige produkter med bil fra fabrikkene økte fra året før og utgjorde omtrent halvparten av transportene i 26. Transport med jernbane er økt fra 26 % til 29 %, mens transport med båt har gått ned fra 3 % til 23 %. De markerte endringene skyldes vesentlig at Asia er tatt med i regnskapet for 26. Av transporten av ferdige produkter ved fabrikkene i Asia utgjorde biltransporten 76 %. I Europa har det vært noe økning i transport med jernbane med tilsvarende reduksjon i transport med bil. Båttransporten 1 er på samme nivå som året før. 8 I Sør-Amerika har det vært noe reduksjon 6 i transport med bil til fordel for båttransport, mens det i Australasia 4 har vært en økning i transport med jernbane 2 med tilsvarende reduksjon i transport med båt. Norske Skog har i 26 implementert en egen miljøpolicy for transport av råvarer og produkter. Policyen gjelder 1 for alle våre virksomheter. 8 6 45 4 1 9 8 7 4 2 Disponering av avfall fra fabrikkene 26 (i %) 15 1 5 35 3 25 transport 2 av råvarer (i %) 15 4 35 3 2 25 2 15 transport av produkter (i %) 1 5 6 5 1 1 1 5 1 4 3 8 8 8 2 1 6 6 6 4 4 4 35 2 2 2 3 25 Norske Skog totalt Europa Sør-Amerika Australasia Asia Norske Skog 45 Europa Sør-Amerika Australasia Asia totalt Norske Skog 2 Europa Sør-Amerika Australasia Asia totalt 35 3 Salg/levert innsamling Landbruk 1 Sementindustrien 8 Deponering Energigjenvinning 1 8 Bil 4 35 Jernbane 3 Båt 25 2 Bil 15 1 Jernbane Båt 5 25 15 2 6 6 1 15 1 5 4 2 4 2 5 norske skog bærekraftrapport 23