Innhold. 2 Beskrivelse av analyseobjektet 8



Like dokumenter
Risiko- og sårbarhetsanalyse - detaljreguleringsplan

Risiko- og sårbarhetsanalyse

Supplerende ROS-analyse

Risiko- og sårbarhetsanalyse

Områdereguleringsplan for Kløfta stadion og Dyrskueplassen

Albert Kr. Hæhre AS Risiko og sårbarhetsanalyse

Risiko- og sårbarhetsanalyse

Detaljregulering for gnr.3 bnr. 22, Valen i Bugøyfjord

Risiko- og sårbarhetsanalyse

Glava AS. ROS-analyse. Glava, Askim Oppdragsnr

ROS-analyse for Storøynå hytteområde

Kryssingsspor Dallerud Lillehammer kommune

Risiko- og sårbarhetsanalyse for fjernvarmeanlegg i Kråkstad, Ski kommune Dato

Detaljregulering Rv.3, Alvdal tettsted, Kvennbekkdalen - Steimosletta

ROS-ANALYSE Detaljregulering for Sandnes Ulf stadion, Giske - plan nr Stavanger, Rev.: Utarbeidet av Margrete S.

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS)

DETALJREGULERING FOR DEL AV GNR.54/BNR.216, LØKENSKOGEN, FELT B5, B6 OG B7 PLANID:

De farer som fremstår med forhøyet sårbarhet i kapittel 4.2, tas videre til en detaljert hendelsesbasert risikoanalyse i Vedlegg I.

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS)

Detaljreguleringsplan Gamle Kirkevei 29, Askim kommune

Risiko- og sårbarhetsanalyse

Helse Finnmark. ROS-analyse. Nye Kirkenes sykehus Oppdragsnr

Risiko- og sårbarhetsanalyse

- Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE. E39 Hp 34/35. Klettelva - Otneselva. Halsa kommune. Region midt Molde R.vegkontor April 2014.

Risiko- og sårbarhetsanalyse

Samfunnssikkerhetsvurdering omregulering Rv 7, kryss Ørgenvika

Vedlegg 6 FOLLO TOMTER AS. Risiko- og sårbarhetsanalyse til reguleringsplan for Eikjolveien 9, Ski kommune Dato Revidert

DETALJREGULERING FOR GNR.99/BNR.59, GAMLE KIRKEVEI 29, SAMT DELER AV GNR.99/BNR.1 OG GNR.99/BNR.1/FNR.24, ASKIM KOMMUNE PLANID:

Risiko- og sårbarhetsanalyse

DETALJPLAN FOR GBNR. KYKKELSRUDV 75 ASKIM Plan-id:

TIL DETALJERT REGULERINGSPLAN FOR ART GYM, GNR. 57, BNR I HARSTAD KOMMUNE

DETALJPLAN FOR DELER AV GBNR. 13/1 SLETNER BRENNEMOEN EIDSBERG Plan-id:

SKIPTVET KOMMUNE Klart vi kan! Kvalitet Engasjement - Samspill

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS)

Jaasund utvikling AS. ROS-analyse. Reguleringsplan Jåsund felt G, H, I2 og M. Oppdragsnr.: Dokumentnr.: Versjon:

Byborg Eiendom as. Plankonsulent: ROS analyse

DETALJREGULERINGSPLANFOR ASPÅSVEIEN1, PLAN NR Ubetydelig Mindre alvorlig Alvorlig Svært alvorlig 24, 44

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FV.251 NY LUNDE BRU. Etnedal kommune

Vedlegg nr. 8 OG DEL AV FV. 115, G/BNR 53/353 M.FL. DETALJREGULERING FOR LØKENTUNET RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE. Askim kommune, 7.

Rennesøy Kommune Risiko- og sårbarhetsanalyse Detaljregulering for Mosterøyveien fra Mosterøy skole til Finnesand, Plan tegningsnummer 1-7

Risiko- og sårbarhetsanalyse for Reguleringsplan for Drevsjø barnehage

ROS-analyse for reguleringsplan. Sommer- og vinterløype Rognmoskaret. (tur- og skitrasé) Planident.:

Risiko- og sårbarhetsanalyse

Detaljplan for Sykkelekspressveg øst delstrekning Bromstadvegen Arkitekt Ebbels veg

ULLANDHAUG EIENDOM AS REGULERINGSPLAN 0514, DEL AV GNR 37 BNR 3, ULLANDHAUG RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE

SKIPTVET KOMMUNE Klart vi kan! Kvalitet Engasjement - Samspill

Områdeplan for Litlgråkallen Kobberdammen - Fjellsætra

1. Forside. Risiko og sårbarhetsanalyse detaljregulering plannr 0526 Bedriftsidrettsarena med tilleggsfunksjoner, Forus felt D6

Detaljregulering etter PBL 12-3 for del av gnr 59/bnr 2, Ordfører Voldens vei, Eidsberg kommune

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE REGULERINGSPLAN FOR HØGEDALSLIA, ARENDAL NORDVEST

Risiko- og sårbarhetsanalyse

Røerveien 42 Risiko- og sårbarhetsanalyse, reguleringsplan

Halvorsen & Reine AS har bistått Holmsbu Eiendom AS med arbeidene med detaljreguleringsplan for området Holmsbu Hage i Hurum kommune.

RISIKO- OG SÅRBARHETS- ANALYSE FV 287 ØVRE KRÅKENES, BERGEN

OMRÅDEREGULERING KULTURPARKEN - GIMMING RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE. Askim kommune, desember 2013

Risiko- og sårbarhetsanalyse

Detaljreguleringsplan for Stasjonsgata 26, Spydeberg kommune

Risiko- og sårbarhetsanalyse

Områdereguleringsplan Bjørkheim

Detaljreguleringsplan for Hovin kirke og kirkegård

Kommunedelplan Østgreina

Risiko- og sårbarhetsanalyse for reguleringsplan del av «Harestuengen»

ROS - LISTER: flom, skred, klima. Svein Arne Jerstad Distriktsingeniør Skred- og vassdragsavdelingen

Risiko- og sårbarhetsanalyse

1. Lite sannsynlig Hendelsen inntreffer sjeldnere enn en gang pr. 50 år

Vedlegg 5 ROS ANALYSE. Plan Detaljregulering for Meieritomta, Bryne sentrum. Datert Link Arkitektur AS

ROS-ANALYSE for Amsrudvegen 2-4

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS)

Reguleringsplan Frøya kultur- og kompetansesenter

Reguleringsplan for Søråsen Planbeskrivelse

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE

Risiko- og sårbarhetsanalyse

1. Ubetydelig Ingen alvorlig skade Ingen alvorlig skade Systembrudd er uvesentlig

RISIKO OG SÅRBARHET Analyse av risiko- og sårbarhet for detaljregulering for: Åsane, gnr. 209 bnr. 14, 696 mfl. Nedre Åstveit Park. Bolig.

Risiko- og sårbarhetsanalyse

Kommunedelplan Tromsdalen kalksteinsbrudd

Vedtatt av Kommunestyret 7. september 2015, sak 49/15

Fjell kommune Risiko- og sårbarhetsanalyse Reguleringsplan Fv. 206 Døsjø - Liaskjæret

Revisjon av kommunedelplan for Lade og Leangen. Risiko- og sårbarhetsanalyse

AquaGen AS. Reguieringspian AquaGen AS. emne kommune. Kyrksæterøra, Norconsult

Detaljreguleringsplan for sjøområder i Vats og Yrkefjorden

Overordnet ROS analyse. Risiko og sårbarhetsanalyse for IKT

Risiko- og sårbarhetsanalyse for Bjørkholt boligområde

Detaljregulering for Storvold Grimstad kommune. ROS analyse. Planområdet Storvold med omgivelser

Innledende ROS-analyser for Vervet

ROS-analyse. Områdereguleringer i Askim kommune

Plan- og bygningsloven stiller krav om gjennomføring av risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) ved all planlegging, jfr. 4.3:

TIL DETALJERT REGULERINGSPLAN FOR HØGHAUGEN - HARESTIEN HARSTAD KOMMUNE

Risiko- og sårbarhetsanalyse

Risiko og sårbarhets-analyse - detaljregulering Stiklestad Allè 2-8

BoKlokt as Grindaker as landskapsarkitekter

MAI 2013 OSCAR TORP HEIMEN ANDELSLAG RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS-ANALYSE) FOR OSCAR TORP HEIMEN

Revisjon av akseptkriterier for risiko

Risiko og sårbarhetsanalyse

Risiko- og sårbarhetsanalyse

ROS-analyse. Kirkenes Industrial Logistics Area. Detaljregulering for atkomst i tunnel fra Kirkenes sentrum. Sør-Varanger kommune

Sjekkliste for risiko og sårbarhet i plansaker

Transkript:

Innhold 1 Innledning 4 1.1 Bakgrunn 4 1.2 Forutsetninger og begrensninger 4 1.3 Definisjoner og forkortelser 5 1.4 Styrende dokumenter for risiko- og sårbarhetsanalysen 6 1.5 Underlagsdokumentasjon 6 1.6 møter 6 2 Beskrivelse av analyseobjektet 8 3 Metode 10 3.1 Kategorisering av sannsynlighet og konsekvens 10 3.2 Vurdering av risiko 11 3.3 Risikoreduserende tiltak 11 4 Fareidentifikasjon og sårbarhetsvurdering 13 4.1 Innledende fareidentifikasjon 13 4.2 Overordnet sårbarhetsvurdering 18 4.2.1 Kjemikalieutslipp og annen akutt forurensing 18 4.2.2 Trafikksikkerhet 18 4.2.3 Anleggsfasen 18 4.2.4 Natur 19 4.3 Valg av tema til risikoanalyse 19 5 Risikovurdering 20 5.1 Risikoanalyse 20 5.1.1 Hendelse a Kjemikalieutslipp og akutt forurensing fra anleggsfasen 20 5.1.2 Hendelse b Kjem.utslipp som følge av trafikkulykke med farlig gods 21 5.2 Risikoreduserende tiltak 21 6 Konklusjon 22 2013-11-07 Side 3 av 22

1 Innledning 1.1 BAKGRUNN I forbindelse med teknisk plan og reguleringsplan for fv 29 Ustvet bru er det utarbeidet en ROSanalyse i henhold til Plan og bygningsloven /1.4.3/. I tillegg til Plan og bygningsloven, gir Forskrift om tekniske krav til byggverk (TEK) /1.4.5/ og NVEs retningslinjer nr 2-2011 Flaum og skredfare i arealplaner /1.4.2/ føringer for utbygging. Følgende krav stilles i Plan og bygningsloven /1.4.3/ 4.3: Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal planmyndigheten påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet, eller selv foreta slik analyse. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Område med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone, jf. 11-8 og 12-6. Planmyndigheten skal i arealplaner vedta slike bestemmelser om utbyggingen i sonen, herunder forbud, som er nødvendig for å avverge skade og tap. Forskrift om tekniske krav til byggverk (TEK) /1.4.5/ 7-1 sier: (1) Byggverk skal plasseres, prosjekteres og utføres slik at det oppnås tilfredsstillende sikkerhet mot skade eller vesentlig ulempe fra naturpåkjenning. (2) Tiltak skal prosjekteres og utføres slik at byggverk, byggegrunn og tilstøtende terreng ikke utsettes for fare for skade eller vesentlig ulempe som følge av tiltaket. ROS-analysen er gjennomført i tråd med DSB sin veiledning "Samfunnssikkerhet i arealplanlegging", Vegvesenets håndbok 271- Risikovurdering i vegtrafikken og hovedprinsippene i NS 5814:2008 Krav til risikoanalyser. Det skal vurderes konsekvens for personer og miljø. 1.2 FORUTSETNINGER OG BEGRENSNINGER Følgende forutsetninger er lagt til grunn for denne risiko- og sårbarhetsanalysen: Analysen er kvalitativ. Analysen er avgrenset til temaet samfunnssikkerhet slik dette er beskrevet av DSB. Den omhandler kun det aktuelle planområdet og nærliggende områder som kan bli berørt av planlagte tiltak. Analysen betrakter ikke flere uavhengige, sammenfallende hendelser. Den omfatter ferdig løsning i bruk, ikke spesifikk vurdering av risiko i anleggsfasen med unntak av eventuelle særlige forhold som vil kunne påvirke omgivelsene. 2013-11-07 Side 4 av 22

Det forutsettes at fremtidig utført anleggsarbeid følger relevante lover og forskrifter, herunder sikringstiltak og lignende. Risikovurderingene i analysen forutsetter at tiltak anbefalt i fareidentifikasjon og/eller sårbarhetsvurderingen blir fulgt opp. Vurderingene og antakelsene i analysen er basert på foreliggende dokumentasjon om prosjektet. 1.3 DEFINISJONER OG FORKORTELSER Tabell 1 - Definisjoner Begrep DSB Konsekvens NVE Risiko Risikoanalyse Risikoreduserende tiltak Sårbarhet Sannsynlighet Definisjon (hovedsak hentet fra NS5814) Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Mulig følge av en uønsket hendelse. Konsekvenser kan uttrykkes med ord eller som en tallverdi for omfanget av skader på mennesker, miljø eller materielle verdier. Norges vassdrags- og energidirektorat Uttrykk for kombinasjonen av sannsynlighet for og konsekvensen av en uønsket hendelse. Systematisk fremgangsmåte for å beskrive og/eller beregne risiko. Risikoanalysen utføres ved kartlegging av uønskede hendelser, årsaker til og konsekvenser av disse. Tiltak som reduserer sannsynligheten foreller konsekvensen av en uønsket hendelse. Deles inn i forebyggende og skadebegrensende tiltak. Manglende evne hos et analyseobjekt til å motstå virkninger av en uønsket hendelse og til å gjenopprette sin opprinnelige tilstand eller funksjon etter hendelsen. Hvor ofte (i gjennomsnitt) at en hendelse forventes å kunne inntreffe (kan uttrykkes med ord eller som en tallverdi). 2013-11-07 Side 5 av 22

1.4 STYRENDE DOKUMENTER FOR RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSEN Tabell 2 - Styrende dokumenter Ref. nr Beskrivelse Utgitt av/kilde: 1.4.1 NS 5814:2008 Krav til risikovurderinger Standard Norge 1.4.2 NVEs retningslinjer 2-2011 Flaum og skredfare i arealplansaker 1.4.3 Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven). Plandelen. 1.4.4 Samfunnssikkerhet i arealplanlegging (rev. des. 2011) 1.4.5 Byggteknisk forskrift TEK 10. Forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift) FOR-2010-03-26-489 NVE Miljøverndepartementet Direktorat for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) 1.5 UNDERLAGSDOKUMENTASJON Tabell 3 - Underlagsdokumentasjon Intern ref. Navn Dato Utgiver 1.5.1 Sluttrapport Innovasjonsprosesser Ustvet bru 28.01.2013 Norconsult 1.5.2 Diverse tegninger Ustvet bru 2013 Norconsult 1.5.3 Bilder fra befaringer 2013 Norconsult 1.5.4 Støyutredning: Ustvet bru med tilhørende støykart 20.09.2013 Norconsult 1.5.5 Notat Fv29 Ustvet bru Bekkeomlegging 12.09.2013 Norconsult 1.5.6 Planbeskrivelse Ustvet bru Foreløpig utgave Norconsult 1.5.7 Ski kommune Follokart - kommuneplan 22.06.2011 1.6 MØTER Som en del av ROS analysen er det gjennomført et intern møte i Norconsult for å identifisere farer og sårbarhet for planområdet. Møte ble avholdt 28.10.2013. Tabell 4 viser deltagere på møte. Tabell 4 - møtedeltagere ROS analyse Navn Rolle Kommentar Erik Vebner Oppdragsleder, Norconsult Ivaretok også Vei i møte (for fagansvarlig Vei Rune Blågestad) Arne Engen Thorbjørn Teigen Geoteknikk, Norconsult Bru, Norconsult Mats Frank VA, Norconsult Deltok på video fra Porsgrunn 2013-11-07 Side 6 av 22

Navn Rolle Kommentar Tobias Josefsson Risikostyring, Norconsult Birte Riddervold Teigen Risikostyring, Norconsult 2013-11-07 Side 7 av 22

2 Beskrivelse av analyseobjektet Oppdraget omfatter teknisk plan og reguleringsplan for fv 29 Ustvet bru øst for Ski sentrum. Eksisterende bru over jernbanen er 3.5 meter bred og har sammen med tilliggende veger svært ugunstig linjeføring. Brua er i dag skadet og generelt i dårlig forfatning. Det planlegges ny bru og tilliggende veisystem skal oppgraderes. Det skal legges frem to alternative bruer, en betongbru og en trebru. To T-kryss skal erstattes med en rundkjøring og Tomterveien som kommer fra øst legges om for å oppnå god kurvatur inn mot ny rundkjøring. Bekkeløpene i området tilstrebes å legges så langt det lar seg gjøre i opprinnelig/naturlig løp. Figur 1 og Figur 2 viser et oversiktskart over området, det viser at det også ligger boliger/gårder i nærheten til vei og bru. Figur 1 - Oversiktsbilde planområdet Ustvet bru 2013-11-07 Side 8 av 22

Figur 2- Ustvet bru med tilhørende veisystem Figur 3 - Plan og profil lettfylling bru 2013-11-07 Side 9 av 22

3 Metode 3.1 KATEGORISERING AV SANNSYNLIGHET OG KONSEKVENS Analysen av risiko for menneskers liv og helse og miljø følger hovedprinsippene i NS 5814:2008 Krav til risikovurderinger /1.4.1/, der risiko defineres som: Uttrykk for kombinasjonen av sannsynligheten for og konsekvensen av en uønsket hendelse. I kapittel 4 utføres en innledende fareidentifikasjon og sårbarhetsvurdering av utvalgte faretema. Fareidentifikasjonen har tatt utgangspunkt i relevante farekategorier blant annet beskrevet i Samfunnssikkerhet i arealplanlegging /1.4.4/. På bakgrunn av denne sårbarhetsvurderingen, er noen farer tatt videre til en detaljert hendelsesbasert risikoanalyse. Disse risikoene er beskrevet i kapittel 5. Risiko knyttes til uønskede hendelser, dvs. hendelser som i utgangspunktet ikke skal inntreffe. Det er derfor knyttet usikkerhet til både om hendelsen inntreffer (sannsynlighet) og omfanget (konsekvens) av hendelsen dersom den inntreffer. Hvor ofte en uønsket hendelse kan inntreffe, uttrykkes ved hjelp av begrepet sannsynlighet (hendelsesfrekvens). Sannsynlighets- og konsekvensvurdering av hendelser er bygget på erfaring (statistikk), trender (f.eks. klima) og faglig skjønn. Tabell 5 - Sannsynlighetskategorier Sannsynlighetskategori Beskrivelse (frekvens) 1. Lite sannsynlig Sjeldnere enn en hendelse pr. 1000 år (>0,1 % årlig sannsynlighet) 2. Moderat sannsynlig I gjennomsnitt en hendelse pr. 100 1000 år 3. Sannsynlig I gjennomsnitt en hendelse pr. 10 100 år 4. Meget sannsynlig I gjennomsnitt en hendelse pr. 1 10 år 5. Svært sannsynlig Oftere enn en hendelse pr. år 2013-11-07 Side 10 av 22

Tabell 6 - Konsekvenskategorier Konsekvenskategor i 1. Svært liten konsekvens 2. Liten konsekvens 3. Middels konsekvens 4. Stor konsekvens 5. Meget stor konsekvens Beskrivelse Ingen personskade. Ubetydelig miljøskade. Personskade. Lokale* miljøskader. Alvorlig personskade. Regional** miljøskade, restitusjonstid inntil 1 år. Dødelig skade, en person. Regional miljøskade, restitusjonstid inntil 10 år. Dødelig skade, flere personer. Irreversibel miljøskade * Med lokale miljøkonsekvenser menes konsekvenser på utslippsområdet eller i umiddelbar nærhet av utslippspunktet. ** Regionale konsekvenser omfatter konsekvenser for omgivelsene til kommunen. 3.2 VURDERING AV RISIKO De uønskede hendelsene vurderes i forhold til mulige årsaker, sannsynlighet og konsekvens. I en risikoanalyse plasseres uønskede hendelser inn i en risikomatrise gitt av hendelsenes sannsynlighet og konsekvens. Risikomatrisen har 3 soner: GRØNN GUL RØD Akseptabel risiko - risikoreduserende tiltak er ikke nødvendig. Akseptabel risiko - risikoreduserende tiltak må vurderes. Uakseptabel risiko - risikoreduserende tiltak er nødvendig Tabell 7 - Risikomatrise med fargekode for akseptkriterier KONSEKVENS SANNSYNLIGHET 1. Svært liten 2. Liten 3. Middels 4. Stor 5. Meget stor 5. Svært sannsynlig 4. Meget sannsynlig 3. Sannsynlig 2. Moderat sannsynlig 1. Lite sannsynlig 3.3 RISIKOREDUSERENDE TILTAK Med risikoreduserende tiltak mener vi sannsynlighetsreduserende (forebyggende) eller konsekvensreduserende tiltak (beredskap) som bidrar til å redusere risiko, for eksempel fra rød sone og ned til akseptabel gul eller grønn sone i risikomatrisen. De risikoreduserende tiltakene medfører at klassifisering av risiko for en hendelse forskyves i matrisen. Hendelser i rødt område risikoreduserende tiltak er nødvendig Hendelser som ligger i det røde området i risikomatrisen, er hendelser (med tilhørende sannsynlighet og konsekvens) vi på grunnlag av kriteriene ikke kan akseptere. Dette er hendelser 2013-11-07 Side 11 av 22

som må følges opp i form av tiltak. Fortrinnsvis omfatter dette tiltak som retter seg mot årsakene til hendelsen, og på den måten reduserer sannsynligheten for at hendelsen kan inntreffe. Hendelser i gult område tiltak bør vurderes Hendelser som befinner seg i det gule området, er hendelser som ikke direkte er en overskridelse av krav eller akseptkriterier, men som krever kontinuerlig fokus på risikostyring. I mange tilfeller er dette hendelser som man ikke kan forhindre, men hvor tiltak bør iverksettes så langt det er hensiktsmessig mht. kost/nytte. Hendelser i grønt område akseptabel risiko Hendelser i den grønne sonen i risikomatrisen innebærer akseptabel risiko, dvs. at risikoreduserende tiltak ikke er nødvendig. Dersom risikoen for disse hendelsene kan reduseres ytterligere uten at dette krever betydelig ressursbruk, bør man imidlertid også vurdere å iverksette tiltak også for disse hendelsene. 2013-11-07 Side 12 av 22

4 Fareidentifikasjon og sårbarhetsvurdering 4.1 INNLEDENDE FAREIDENTIFIKASJON Med fare menes forhold som kan medføre konkrete, stedfestede hendelser. En fare er ikke stedfestet og kan forstås som en samling hendelser med store likhetstrekk. Etterfølgende tabell er basert på DSBs veiledning Samfunnssikkerhet i arealplanlegging /1.4.4/. Det er gjennomført en systematisk gjennomgang av analyseobjektet i forhold til de ulike farene, og hvilke tema som er relevante for videre risikoanalyse. Tabell 8 - Farekartlegging Fare Vurdering NATURBASERTE hendelser er avgrenset til de naturlige, stedlige forholdene som gjør at arealet kan motstå eller avgrense konsekvensene av uønskede hendelser Skred/ustabil grunn (snø, is, stein, leire, jord) Området er ikke skredutsatt flatt jordbruksområde. Det er ikke kvikkleire der bru er planlagt. Det skal legges høye fyllinger, men det skal brukes lette masser for å minske vertikalspenningsøkningen på eksisterende grunn. Det kan være dårlige masser ned mot jernbanen, men det ansees foreløpig å ikke være noen spesielle utfordringer. Det er utført noen grunnundersøkelser, men det anbefales ytterligere undersøkelser i neste planfase. Det kan være behov for noe massutskifting nær jernbanen. Dette må ses nærmere på når det er bestemt om det blir tre- eller betongbru. Det skal ikke graves ned til grunnvann. Jernbanen ligger stort sett lavere enn det nivået det skal jobbe på. Flom i vassdrag (herunder isgang) Stikkrenner er dimensjonert for 200 års gjentaksintervall med en sikkerhetsfaktor på 1,4. Det vil være små endringer i forhold til påvirkning fra flom i vassdrag i forhold til eksisterende vei. Nytt veisystem vil bli liggende noen høyere enn dagens vei. 2013-11-07 Side 13 av 22

Fare Overvann Vurdering For overvann medfører det nye veisystemet marginale endringer fra dagens situasjon. Det blir noe bredere asfaltarealer. Størst ÅDT for eksisterende veistrekning er 8400 ÅDT på Kjeppestadveien. Vann er ikke et problem i dag, og i tillegg har prosjektet økt dimensjoner for stikkrenner (fra 600/700mm til 800 mm). Det nye veisystemet skal ikke medføre spesielle konsekvenser for jernbanen. Ny fylling under bru kan medføre noe økt avrenning mot jernbanen, men det er lagt inn plass til grøfter langs jernbanen, hvilket vil bedre situasjonen i forhold til dagens. Håndtering av overvann fra anleggsfasen beskrives på senere stadium. Springflo/stormflo/bølgeoppskylling/ Havnivåstigning Vind/ekstremnedbør Planområdet har ikke sjø-nær beliggenhet. Åpent område, så det kan bli en del vind. Brua er dimensjonert iht standard og vind/ekstremnedbør ansees ikke som et spesielt problem her. Vind i anleggsfasen kan være et tema. Det anbefales at risiko beskrives i forbindelse med anleggsarbeidene. Konklusjon: Temaet vurderes ikke videre i ROS analysen. Skog- / lyngbrann Vei vil i liten grad bli påvirket av ev. brann i omgivelsene. Radon Tiltaket inkluderer ikke etablering av bygg hvor mennesker skal oppholde seg over tid. MENNESKE OG VIRKSOMHETSBASERT fare, avgrenset til de forhold som er relatert til etablerte virksomheter i nærområdet og som kan ha innvirkning på foreslått arealbruk Terror/sabotasje Planområdet er ikke ansett som et terrormål. Ny løsning endrer ikke noe i forhold til dagens situasjon. 2013-11-07 Side 14 av 22

Fare Brann/eksplosjon ved industrianlegg Vurdering Planområdet ligger ikke i nærhet til industrianlegg med fare for brann og eksplosjon. Kjemikalieutslipp og annen akutt forurensning Bekkeløpet i planområdet er en del av Morsavassdraget som er verneverdig. Forurensing fra trafikk vil bli lite påvirket i forhold til eksisterende veisystem. I forbindelse med anleggsfasen kan kjemikalieutslipp forekomme. Evt. krav til sedimentasjon eller annen rensing må vurderes i senere fase. Det ligger en brønn i tilknytning til eiendom 75/7 (142/4), men for øvrig er det ikke drikkevannskilder i nærheten. Konklusjon: Vurderes videre Transport av farlig gods Det vurderes at ny situasjon vil bli tryggere enn dagens system, som følge av bedre veigeometri etc. Utslipp med potensiell miljøpåvirkning fra evt ulykke med farlig gods er vurdert i tema kjemikalieutslipp og annen akutt forurensing. Det forutsettes at slik transport av farlig gods skjer i henhold til forskrift om transport av farlig gods. Forurensning i grunn Miljøundersøkelser er foreløpig ikke gjort, men blir tema i senere planfase. Foreløpig er det ikke noe som tyder på at dette vil bli et problem. Elektromagnetisk stråling Dette vurderes ikke å være et relevant tema. Støy Støyutredning: Ustvet bru /1.5.4/ viser beregninger gjort for støy. Den planlagte løsningen gir små endringer av støypåvirkning på boligene i området. Fire eiendommer har behov for videre tiltaksvurdering. Konklusjon: Temaet vurderes ikke videre i ROS analysen. 2013-11-07 Side 15 av 22

Fare Anleggsfasen Vurdering Det vil bli bygging nært jernbanen, blant annet peling for fundament til ny bru og riving av eksisterende bru. I forbindelse med disse arbeidene er det fare for nedfall på jernbanen (objekter og personer) Adkomst for beboere skal ivaretas i anleggsfasen. Dette vil bli beskrevet i senere planfase. Stabilitet etc. må vurderes også for evt midlertidig bru dersom denne skal bygges. Det er ikke satt av areal til riggområde da dette iht Statens Vegvesen ikke skal være med i reguleringsplanen. Konklusjon: Tema vurderes videre INFRASTRUKTUR Jernbane Det blir bygging nært jernbane. Ferdig anlegg vil ikke medføre større endring fra dagens situasjon. Bruer blir ikke dimensjonert for å ivareta et avsporet tog da dette skjer svært sjelden. Tilgjengelighet for nødetater Trafikksikkerheten er generelt bedre med ny løsning. VA-ledningsnett Det er ikke noe kommunalt ledningsnett for avløp. Det ligger eksisterende landbruksdrenering nært brua som må ivaretas i prosjektet. Gjennomføring av prosjektet i forhold til ledningen vil bli vurdert i neste fase. VA-anlegg Eksisterende brønn til gården nærmest veisystemet. Denne må hensyntas i anleggsfasen. Trafikksikkerhet I området ligger det gårder og noen få boliger nord og sør for jernbanen og brua. Brua er eneste krysningspunkt for gående og syklende i området. Kurvaturen vil bli mer oversiktlig med ny bru og vei. Trafikksikkerheten antas dermed forbedret i forhold til dagens situasjon. Konklusjon: Tema vurderes videre 2013-11-07 Side 16 av 22

Fare Eksisterende kraftstasjon/ elforsyning Vurdering Det ligger en mast for høyspent i området, denne må flyttes alternativt beskyttes da denne kommer i konflikt med fyllingsfoten Vurderes for anleggsfasen. Anlegget ligger nært jernbanen og det kan være kabler som går over brua. Drikkevannskilder Brønn i tilknytning til eiendom 75/7 (142/4), for øvrig ingen andre registrerte drikkevannskilder i nærheten. SÅRBARE OBJEKTER er anlegg, bygg, natur og kulturområder som er sårbare for inngrep og skader. Helse- og omsorgsinstitusjoner Ikke i nærheten Viktige offentlige bygg Ikke i nærheten Kulturminne Ikke i nærheten Natur Bekkene i området er en del av Morsavassdraget som er et vernet vassdrag. Rikspolitiske retningslinjer (RPR) gjelder for vernede vassdrag. Det ligger et generelt byggeforbud langs Kråkstadelva. Bekker i området skal tilstrebes ligge så nært opptil sin naturlige form som mulig og det skal ikke tillates nye bekkelukkinger. /1.5.6/ Konklusjon: Vurderes videre På bakgrunn av denne fareidentifiseringen, er følgende tema valgt å vurdere i forhold til sårbarhet: Kjemikalieutslipp og annen akutt forurensing Anleggsfasen Trafikksikkerhet Natur 2013-11-07 Side 17 av 22

4.2 OVERORDNET SÅRBARHETSVURDERING I NS 5814:2008 Krav til risikovurderinger /1.4.1/ er begrepet sårbarhet definert slik: Manglende evne hos et analyseobjekt til å motstå virkninger av en uønsket hendelse og til å gjenopprette sin opprinnelige tilstand eller funksjon etter hendelsen. I denne analysen forstår vi sårbarhetsbegrepet som "de naturlige, stedlige forhold samt aktive tiltak som gjør at arealene og omgivelsene i reguleringsplanen kan motstå eller begrense virkningene av uønskede hendelser". 4.2.1 Kjemikalieutslipp og annen akutt forurensing Det er fare for kjemikalieutslipp både i forbindelse med normal drift og vedlikehold av vei, samt ved evt ulykker ved transport av farlig gods. Omlagt Tomtervei vil krysse bekkene som tilhører Morsavassdraget en gang mer enn ved tidligere veisystem. I anleggsfasen vil det også kunne forekomme kjemikalieutslipp fra anleggsmaskiner og ved eventuelle ulykker. Anleggsarbeidene vil foregå i nærhet til brønn på grunnummer 75/7. Da Morsavassdraget er et vernet vassdrag skal Rikspolitiske retningslinjer (RPR) følges for planområdet. Området er sårbart i forhold til kjemikalieutslipp og akutt forurensing da bekkesystemet tilhører det vernede vassdraget Morsa. I forbindelse med drift og vedlikehold er sårbarheten i utgangspunktet knyttet til trafikkulykker og akutt forurensing. Anleggsarbeider med fjerning av veikonstruksjoner, graving og etablering av nye konstruksjoner vil kunne påvirke bekkesystemet. Tema tas videre til risikoanalyse. 4.2.2 Trafikksikkerhet Det er planlagt bredere veiskulder enn eksisterende vei og mer oversiktlig kurvatur. Kjeppestadveien vil få 1 meter veiskulder på begge sider, det samme gjelder for veien fra brua til rundkjøringen. For Løkenveien og Tomterveien er det prosjektert 0,5 meter skulder. Det blir etablert en rundkjøring i stedet for to T-kryss, som også vil medføre en bedre trafikksikkerhet. ÅDT på veiene er henholdsvis: Løkenveien 2800, Kjeppestadveien 8400 og Tomterveien 1200. Det antas å være lite fotgjengere og myke trafikanter i området, fotgjengerantall vil ikke kreve gangfelt. Fartsgrensen innenfor planområdet er i hovedsak 50 km/t, med 80 km/t på Løkenveien sørover. Da det er svært få fotgjengere og syklister langs veien, tas tema ikke videre til risikoanalyse. 4.2.3 Anleggsfasen Arbeidene skal foregå tett opp til jernbanen. Nøye planlegging og prioritering av arbeidene vil være viktig for å redusere påvirkning på normal drift av jernbanen. Forhold knyttet til arbeid nær jernbanen tas videre i SHA-analyse i senere planfase. Jernbaneverkets retningslinjer må følges. Det er ikke spesifikke forhold med dette prosjektet som gjør jernbanen spesielt sårbar. Det er ikke satt av areal til riggområde. Dette skal ikke med i reguleringsplanen iht. SVV Eksisterende bru må fjernes for å anlegge fylling og ny bru. Omkjøringsvei finnes, men er relativt lang. Det vurderes midlertidig bru i byggefasen for å redusere sårbarheten til omgivelsene i forhold til fremkommelighet. Tema tas ikke videre til risikoanalyse. 2013-11-07 Side 18 av 22

4.2.4 Natur Det er bekkene i området som vil være sårbare i forhold til Ustvet bru med tilhørende veier da disse er en del av det vernede vassdraget Morsa. Endring av bekkeløp eller bekkelukking vil kunne endre bekkenes økologi. I det prosjekterte materialet for reguleringsplanen er det tilstrebet å gjøre minst mulig endring på bekkeløp og bekkelukkinger fra eksisterende løsning. Landbruksdrenering vil bli påvirket av prosjektet, men det antas at dette ikke vil gi en negativ påvirkning på bekkene. Bekkene vil ikke bli mer sårbare av de nye tiltakene i forhold til forholdene beskrevet over. Tema kjemikalieutslipp og annen akutt forurensing beskriver bekkenes sårbarhet relatert til dette tema. Tema natur tas ikke videre til risikoanalyse 4.3 VALG AV TEMA TIL RISIKOANALYSE Ett tema tas videre til risikoanalyse: Kjemikalieutslipp og annen forurensing 2013-11-07 Side 19 av 22

5 Risikovurdering 5.1 RISIKOANALYSE De uønskede hendelsene som er vurdert for Ustvet bru med tilhørende veisystem er beskrevet i det etterfølgende. 5.1.1 Hendelse a Kjemikalieutslipp og akutt forurensing fra anleggsfasen Drøfting av sannsynlighet: Fare for kjemikalieutslipp og akutt forurensing gjelder utslipp fra anleggsmaskiner og mindre drivstofftanker som lagres på anleggsområdet. Det er sannsynlig at det vil forekomme mindre utslipp i anleggsfasen. Krav til entreprenør om beredskap og tilgjengelig absorbenter ved et eventuelt utslipp vil redusere sannsynligheten for en forurensing til omgivelsene. Drøfting av konsekvens: Liv og helse: Svært liten konsekvens for liv og helse Ytre miljø: Hvis kjemikalieutslipp kommer i nærhet av bekkene vil vannmiljøet lokalt kunne bli forurenset Oppsummering: Sannsynlighet Konsekvens Risiko Verdi 1 2 3 4 5 1 2 3 4 5 Liv og helse X X X Ytre miljø X X X 2013-11-07 Side 20 av 22

5.1.2 Hendelse b Kjem.utslipp som følge av trafikkulykke med farlig gods Drøfting av sannsynlighet: Hovedmengden av farlig gods transporteres på E18, det antas å være lite farlig transport på Ustvet bru med tilhørende veisystem. Ved en evt stenging av E18 vil heller ikke veisystemet være en naturlig omkjøring. Da det er lite transport av farlig gods på veiene vil sannsynligheten for en ulykke også være svært lav. Drøfting av konsekvens: Liv og helse: Kjemikalieutslipp fra farlig gods vil i svært liten grad påvirke liv og helse direkte. En evt brann vil mest sannsynlig heller ikke påvirke boligene. Miljø: Hvis trafikkulykken fører til utslipp direkte til vann og uten mulighet til oppsamling vil det gi skade på verneverdig vassdrag. Oppsummering: Sannsynlighet Konsekvens Risiko Verdi 1 2 3 4 5 1 2 3 4 5 Liv og helse X X X Ytre miljø X X X 5.2 RISIKOREDUSERENDE TILTAK Risikoreduserende tiltak er beskrevet for de hendelsene som er vurdert til moderat risiko. For disse hendelsene er det et ønske om å redusere risiko igjennom egnede tiltak. Hendelse Kjemikalieutslipp og akutt forurensing i anleggsfasen Tiltak Entreprenøren skal utarbeide rutiner og beredskapsplaner som omfatter en plan for å håndtere et uønsket utslipp av kjemikalier.. Entreprenør skal ha absorbent tilgjengelig for alle maskiner. Lagring av drivstoff og kjemikalier skal være på egnet sted. 2013-11-07 Side 21 av 22

6 Konklusjon Bakgrunn for ny bru og endringer av tilhørende veisystem er en gammel, smal og dårlig vedlikeholdt bru, samt at dårlig linjeføring på fylkesvei 29 som skaper problemer for trafikksikkerheten i området. Området er regulert til jernbane, veg og LNFR (landbruk, natur, friluftsformål samt reindrift). I denne ROS analysen er det belyst hvorvidt den planlagte endringen av Ustvet bru og tilhørende veisystem vil påvirke omgivelsene og hvor sårbart området er for en slik endring. ROS analysen er delt inn i tre nivåer. Det er først gjort en innledende fareidentifikasjon med utgangspunkt tema beskrevet i DSB sin veileder om samfunnssikkerhet i arealplanlegging. Videre er det vurdert sårbarhet for de farer som ble ansett vesentlig for området. Til slutt er det gjort en risikoanalyse for ulike hendelser som vil inneha risiko for de tema som er ansett sårbare. Fareidentifikasjonen viser at dette er et område der det er få tema som må vurderes videre i en sårbarhetsvurdering. Kjemikalieutslipp og annen akutt forurensing, Anleggsfasen, Trafikksikkerhet og Natur er temaene som ble vurdert i forhold til sårbarhet. Av disse er det kun Kjemikalieutslipp og akutt forurensing som ble tatt videre til risikovurdering. Bekken som renner igjennom planområdet er en del av det vernede Morsavassdraget, dette vil derfor være sårbart. For å redusere sannsynlighet for at denne forurenses i anleggsfasen er det anbefalt tiltak som entreprenør må gjennomføre, disse er beskrevet under tiltak i kapittel 5. En ulykke ved transport av farlig gods vil også kunne gi uheldig konsekvenser for vannmiljø, men sannsynligheten for at dette skjer innen planområdet er svært liten, ingen spesifikke tiltak er derfor anbefalt. Den nye prosjekterte brua med tilhørende veisystem vil gi bedre trafikksikkerhet enn dagens løsning. Det er prosjektert inn bedre siktlinjer og bredere vegskulder for å bedre ferdsel for gående, syklende osv. 2013-11-07 Side 22 av 22