Områdereguleringsplan Bjørkheim

Samnanger kommune Områdereguleringsplan Bjørkheim Risiko- og sårbarhetsanalyse 2011-06-15

Revisjon: J J 2011-06-15 Endelig utgave KHMe JSA MoHer A01 2011-06-14 For fagkontroll KHMe JSA Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Norconsult AS Pb. 110, NO-3191 Horten Apotekergaten 14, NO-3187 Horten 2011-06-15 Side 2 av 24

Revisjon: J Innhold 1 Innledning 5 1.1 Generelt 5 1.2 Forutsetninger, begrensninger og antakelser 6 1.3 Definisjoner 6 1.4 Styrende dokumenter for prosjektet 6 1.5 Underlagsdokumentasjon 7 1.6 Øvrige referanser 7 2 Beskrivelse av analyseobjektet 8 2.1 Bakgrunn 8 2.2 Analyseobjektet 8 2.2.1 Om planforslaget 8 3 Metode 10 3.1 Kategorisering av sannsynlighet og konsekvens 10 3.2 Vurdering av risiko 11 3.3 Risikoreduserende tiltak 12 4 Fareidentifikasjon og sårbarhetsvurdering 13 4.1 Innledende farekartlegging 13 4.2 Sårbarhets- og tiltaksvurdering 15 4.2.1 Skred/ ustabil grunn 16 4.2.2 Flom i vassdrag 17 4.2.3 Havnivåstigning/Stormflo 17 4.2.4 Vind/ ekstremnedbør 18 4.2.5 Transport av farlig gods 18 4.2.6 VA-ledningsnett 18 4.2.7 Skipstrafikk 18 4.2.8 Drikkevannsforsyning 19 4.2.9 Viktige offentlige bygg 19 4.3 Valg av hendelser til ROS 19 5 Risikoanalyse 20 5.1 Risikovurdering 20 6 Konklusjon og risikoreduserende tiltak 21 6.1 Konklusjon 21 6.2 Risikoreduserende tiltak 21 Vedlegg 1) Risikovurdering av utvalgte hendelser 2011-06-15 Side 3 av 24

Sammendrag I forbindelse med reguleringsplan med konsekvensutredning (områderegulering) for Bjørkheimområdet, er det i forbindelse med sistnevnte utført en risiko- og sårbarhetsanalyse. Analysen er gjennomført i henhold til krav i planog bygningsloven ( 4.3). Planområdet fremstår samlet sett som moderat sårbart overfor de farer som er funnet relevante for området. Det er identifisert forhøyet sårbarhet i forhold til naturfarer. Disse er derfor underlagt en mer detaljert vurdering i vedlegg 1. I den detaljerte hendelsesbaserte risikovurderingen er der identifisert en hendelse som fremstår med uakseptabel risiko. Det gjelder løsmasseskred og konsekvenskategorien materielle verdier. Overfor denne hendelsen må det iverksettes risikoreduserende tiltak. I planen er det forutsatt at nedre gulvnivå på bygninger skal være minst kote 3. Dette bidrar til at hendelsen havnivåstigning/stormflo fremstår med akseptabel risiko. Det bør likevel være et fokus på risikostyring, f.eks. ved at det utføres en konkret beregning av fremtidig forventet stormflonivå, inkludert mulig bølgepåvirkning, dersom det etableres kommunehus i flerbrukshallen. Det er også foreslått tiltak enkelte farer der området fremstår med forhøyet sårbarhet. Gjennomføring av disse vil sikre at området fremstår som robust i forhold til uønskede hendelser. 2011-06-15 Side 4 av 24

1 Innledning 1.1 GENERELT I forbindelse med reguleringsplan med konsekvensutredning (områderegulering) for Bjørkheimområdet, er det i forbindelse med sistnevnte utført en risiko- og sårbarhetsanalyse. Reguleringen skal legge til rette for stedsutvikling av sentrumsområdet, herunder vurdering av plassering for en flerbrukshall samt plass til nyetableringer av ulike funksjoner. Disse er offentlige virksomheter, forretninger/ kontor og boliger. Plan og bygningsloven (ref. 1.4.3) stiller krav om gjennomføring av risiko- og sårbarhetsanalyser ved all planlegging jf. 4.3: Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal planmyndigheten påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet, eller selv foreta slik analyse. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Område med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone, jf. 11-8 og 12-6. Planmyndigheten skal i arealplaner vedta slike bestemmelser om utbyggingen i sonen, herunder forbud, som er nødvendig for å avverge skade og tap. Forskrift om krav til byggverk og produkt til byggverk (TEK) gir sikkerhetskrav i forhold til naturfare (TEK 7-1,2,3 og 4), og det er gitt et generelt krav om at byggverk skal utformes og lokaliseres slik at det er tilfredsstillende sikkerhet mot fremtidige naturkrefter. Videre stiller rundskrivet T-5/97 Arealplanlegging og utbygging i fareområder krav om at det ikke skal bygges ut i usikre områder (ref. 1.4.2). Forskrift om konsekvensutredning fastsetter at temaet beredskap og ulykkesrisiko skal utredes i henhold til PBL 4.3. (Forskrift om konsekvensutredning vedlegg III, pkt. b). Det legges ikke opp til detaljreguleringsplaner for arealene innenfor sentrumsområdet Bjørkheim. Analysen gjøres derfor så detaljert som mulig basert på de opplysningene som foreligger nå. Det presiseres at det ikke foreligger noen konkrete byggeplaner. I de videre prosessene for utvikling av området vil det bli stilt krav om situasjonsplaner. Da kan ytterligere vurderinger av enkelte tema innen samfunnssikkerhet bli aktuelt. Målet med analysen er å gi en overordnet og representativ fremstilling av risiko for skade på 3. persons liv og helse, materielle verdier og ytre miljø i forbindelse med fremtidig disponering av planområdet. Analysen inngår som en del av grunnlaget for å identifisere behov for risikoreduserende tiltak. 2011-06-15 Side 5 av 24

1.2 FORUTSETNINGER, BEGRENSNINGER OG ANTAKELSER Følgende forutsetninger er lagt til grunn for denne risiko- og sårbarhetsanalysen: Analysen er kvalitativ. Den er avgrenset til temaet samfunnssikkerhet slik dette er beskrevet av DSB. Det forutsettes at fremtidig utført byggearbeid følger relevante lover og forskrifter, herunder sikringstiltak og lignende. Vurderingen omfatter det aktuelle planområdet. For plankart - se hoveddokumentet for områdeplanen. Analysen betrakter ikke uavhengige, sammenfallende hendelser. Den omfatter ferdig løsning, ikke vurdering av risiko i bygge- og anleggsfasen. Analysen omfatter ikke hendelser knyttet til tilsiktede handlinger (sabotasje, terror el. l.). Vurderingene og antakelsene i analysen er basert på foreliggende dokumentasjon om prosjektet, og om faktisk og planlagt bruk av nærområdet. 1.3 DEFINISJONER Tabell 1- Definisjoner Begrep DSB Klif Konsekvens Risiko Risikoanalyse Risikoreduserende tiltak Sårbarhet Sannsynlighet Definisjon (hovedsak hentet fra NS5814) Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Klima- og forurensningsdirektoratet. Mulig følge av en uønsket hendelse. Konsekvenser kan uttrykkes med ord eller som en tallverdi for omfanget av skader på mennesker, miljø eller materielle verdier. Uttrykk for kombinasjonen av sannsynlighet for og konsekvensen av en uønsket hendelse. Systematisk fremgangsmåte for å beskrive og/eller beregne risiko. Risikoanalysen utføres ved kartlegging av uønskede hendelser, årsaker til og konsekvenser av disse. Tiltak som påvirker sannsynligheten foreller konsekvensen av en uønsket hendelse Manglende evne hos et analyseobjekt til å motstå virkninger av en uønsket hendelse og til å gjenopprette sin opprinnelige tilstand eller funksjon etter hendelsen. I hvilken grad det er trolig at en hendelse vil kunne inntreff (kan uttrykkes med ord eller som en tallverdi). 1.4 STYRENDE DOKUMENTER FOR PROSJEKTET Tabell 2 - Styrende dokumenter for risiko- og sårbarhetsanalysen. Ref. nr. Beskrivelse Utgitt av/kilde: 1.4.1 NS 5814:2008 Krav til risikovurderinger Standard Norge 1.4.2 Rundskriv T-5/97 Arealplanlegging og utbygging i fareområder 1.4.3 Lov om planlegging og byggesaksbehandling plan- og bygningsloven) (plandelen) 1.4.4 Samfunnssikkerhet i arealplanlegging (Rev. jan. 2010) Miljøverndepartementet Miljøverndepartementet DSB 2011-06-15 Side 6 av 24

Ref. nr. Beskrivelse Utgitt av/kilde: 1.4.5 Retningslinjer for Fylkesmannens bruk av innsigelse i plansaker etter plan og bygningsloven, september 2010. 1.4.6 Forskrift om krav til byggverk TEK, FOR-1997-01-22-33. 1.4.7 Flaum- og skredfare i arealplanar retningslinjer (2011) 1.4.8 Akseptkriterium for overordna ros-analyse (risiko- og sårbarheitsanalyse), KS- 018/11 DSB Kommunal- og regionaldepartementet, samt Miljøverndepartementet NVE Samnanger kommune 1.5 UNDERLAGSDOKUMENTASJON Analysen er basert på informasjon som fremkommer av følgende dokumenter og tegninger: Tabell 3 - Underlagsinformasjon Intern ref. Navn Dato Utgiver 1.5.1 Planprogram Områdereguleringsplan med konsekvensutregreiing for Bjørkheimområdet. (Fastsatt av kommunestyret 24.02.11) Feb. 11 Norconsult 1.5.2 Div. Høringsuttalelser 1/ 2011 Diverse 1.5.3 Notat til planforum Mai 11 Norconsult 1.6 ØVRIGE REFERANSER Tabell 4 - Referanser Intern ref. Navn Utgitt av 1.6.1 SIGVe-veiledning Fylkesmannen i Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane, DSB og Statens kartverk. 1.6.2 Havnivåstigning. Estimater av framtidig havnivåstigning i norske kystkommuner (2009) Klimatilpasning Norge. (Rapport- Bjerknessenteret.) 1.6.3 FylkesROS Hordaland, 2009 Fylkesmannen i Hordaland 1.6.4 Risiko- og sårbarheitsundersøking for Samnanger kommune, 06.01.2006, Sjekkliste. (Saksnr/Løpenr. 04/00058/000128) Samnanger kommune 2011-06-15 Side 7 av 24

2 Beskrivelse av analyseobjektet 2.1 BAKGRUNN Bjørkheim er i dag ett av to senter i Samnanger kommune. Det andre er kommunesenteret Tysse. Bjørkheim er det senteret som har potensiale for vekst, og kommunen ønsker derfor å utvikle det som tettsted. Bjørkheim ligger sentralt til langs hovedruten Fv. 7 mellom Bergen og Hardanger. Reiseavstand til Bergen er ca. 40 minutter. Bjørkheim ligger og sentralt til for lokalbefolkningen i Samnanger. Like i nærheten ligger Kvamskogen med den største hyttekonsentrasjonen i Hordaland. Hyttefolket og andre veifarende gir, i tillegg til lokalbefolkningen, et kommersielt potensial som kan utnyttes bedre enn i dag. Når Bjørkheim i tillegg er lokalisert i et vakkert fjordlandskap med god tilgang til sjø, er det store muligheter for å utvikle Bjørkheim til et mer attraktivt tettsted. I tillegg vil det være nødvendig å få på plass nyetablering av funksjoner. Dette kan være offentlige virksomheter, forretninger, kontor og boliger. Ett bidrag til dette vil kunne være flerbrukshallen, som kommunestyret ønsker skal plasseres innenfor området. 2.2 ANALYSEOBJEKTET Planområdet (analyseobjektet) strekker seg fra Nordbygda grendahus i vest til Tide sine bussgarasjer på Haukaneset i øst. Planområdet har med seg Nordbygda grendahus og Reistadvika på nordsiden av Fv. 7, men for øvrig del av planområdet utgjør Fv. 7 i hovedsak den nordre grensen til planen. Unnataket er ca. midt i planområdet (tvers overfor Bjørkheim sentrum), der et areal på nordsiden av Fv. 7 er tatt med for å sikre trafikksikker kryssing for gående. Den søndre grensa til planområdet ligger hovedsakelig i sjø. I Teigavika og i Vågen er noe sjøareal med i planen. Helt i øst, på Haukaneset, er det boliger/gårdstun og jordbruksmark/ beite sør for planområdet. For plankart og ytterligere beskrivelse av planområdet, henviser vi til planrapporten. 2.2.1 Om planforslaget Dagens sentrum på Bjørkheim vil i planen bli foreslått omformet og videreutviklet. Hovedgrepet her er en sentral gate med fortau/møbleringssone og gateparkering langs sidene. Utformingen av gata skal tydeliggjøre at her er det lav fart og fotgjengerne skal ha fortrinn. Flere steder langs gata vil det være torg/ plasser der folk kan oppholde seg. Det legges til rette for bygninger på begge sider av gata. Et langsiktig mål er forretningsvirksomhet i alle fasadene som vender ut mot gata. Gata ender opp i øst ved et område ved den nye strandlinjen. Her er det satt av plass til flerbrukshall. Denne bygningen kan inneholde idrettsaktiviteter, bibliotek, rådhus og andre tilbud til allmenheten. Planforslaget omfatter også en utfylling i Vågen. Massene til utfyllinga planlegges hentet fra BKK sitt nye anlegg i Alvdal. Utfyllingen gjør at det blir mulig å få på plass flere sentrumsfunksjoner enn det dagens areal gir anledning til. 2011-06-15 Side 8 av 24

Det vil bli lagt til rette for attraktive boliger i sentrum. Dette er nødvendig for å skape et aktivt sentrumsmiljø. Tilgangen og tilbudene i strandsonen vil bli tillagt stor vekt, med en mer naturlig strandlinje i områdene i vest og et mer urbant uttrykk for den utfylte strandkanten i øst. Det urbane uttrykket bidrar til å sikre at Bjørkheim fremstår som et tettsted. Samlet sett vil sentrumsplanen legge til rette for utvikling av et attraktivt bomiljø med levende næring (forretning/kontor/hotell/ bevertning/ bensinstasjon mv.), offentlig og privat tjenesteyting med tilhørende veg, g/s-veg, småbåthavn og friområder. 2011-06-15 Side 9 av 24

3 Metode Dette kapittelet beskriver en innledende fareidentifikasjon og sårbarhetsvurdering av utvalgte hendelser. På bakgrunn av denne sårbarhetsvurderingen, vurderes deretter behovet for en mer detaljert hendelsesbasert risikoanalyse. Analysen av risiko for menneskers liv og helse, materielle verdier og miljø følger hovedprinsippene i NS 5814:2008 Krav til risikovurderinger (ref. 1.4.1), der risiko defineres som: Uttrykk for kombinasjonen av sannsynligheten for- og konsekvensen av en uønsket hendelse. Risiko knyttes til uønskede hendelser, dvs. hendelser som i utgangspunktet ikke skal inntreffe. Det er derfor knyttet usikkerhet til både om hendelsen kommer til å inntreffe (sannsynlighet) og omfanget (konsekvens) av hendelsen dersom den inntreffer. Analysen følger også retningslinjene i DSBs veiledning Samfunnssikkerhet i arealplanlegging (ref. 1.4.5). 3.1 KATEGORISERING AV SANNSYNLIGHET OG KONSEKVENS Hvor ofte en uønsket hendelse kan inntreffe, uttrykkes ved hjelp av begrepet sannsynlighet (hendelsesfrekvens). Sannsynlighets- og konsekvensvurdering av hendelsene skjer på basis av erfaringer (statistikk), trender (eks. klimaendringer) og faglig skjønn. Samnanger har utarbeidet egne akseptkriterier for overordnet ros-analyse i kommunen, vedtatt av kommunestyret (KS-018/11). Disse er besluttet lagt til grunn også i denne analysen. I tillegg er det under kategori for materielle verdier tilføyet kriterier for konsekvens for samfunnsviktige funksjoner. Følgende kategorier for sannsynlighet og konsekvens er dermed benyttet: Tabell 5 - Sannsynlighetskategorier Sannsynlighetskategori Beskrivelse (frekvens) 1. Lite sannsynlig Hendelsen inntreffer sjeldnere enn hvert 100. år 2. Noe sannsynlig I gjennomsnitt en hendelse pr. 10 100 år 3. Sannsynlig I gjennomsnitt en hendelse pr. 1 10 år 4. Svært sannsynlig Hendelsen inntreffer en gang pr år eller oftere. 2011-06-15 Side 10 av 24

Tabell 6 - Konsekvenskategorier Konsekvenskategori Konsekvensområde Beskrivelse 1. Ufarlig Liv og helse Ingen eller små personskade. Ytre miljø Materielle verdier Ubetydelig skade på miljøet selvreparerende. Materielle skader for inntil 50 000 kroner/ Ingen skade eller tap av samfunnsverdier 2. Moderat Liv og helse Alvorlig personskade / sykdom. 3. Stor 4. Kritisk Ytre miljø Materielle verdier Liv og helse Ytre miljø Materielle verdier Liv og helse Ytre miljø Materielle verdier Miljøskader som krever mindre tiltak. Materielle skader for mellom 50 000 500 000 kroner / Kortvarig tap av samfunnsverdier. 1-3 dødsfall, inntil ti alvorlig skadde/ syke. Større skade på miljøet som krever tiltak, og som vil utbedres på sikt. Materielle skader for mellom 500 000 og 2 millioner kroner/ Skade eller tap av samfunnsverdier med noe varighet. Mer enn tre døde, mer enn ti alvorlig skadde/ syke. Omfattende og varig skade på miljøet. Materielle skader for mellom mer enn 2 mill. kroner/ Varige skader eller tap av samfunnsverdier. 3.2 VURDERING AV RISIKO De uønskede hendelsene er kartlagt i forhold til mulige årsaker og konsekvenser. Risikoreduserende tiltak er deretter vurdert. I en grovrisikoanalyse plasseres uønskede hendelser inn i en risikomatrise gitt av hendelsenes sannsynlighet og konsekvens. Risikomatrisen har 3 soner: GRØNN GUL RØD Akseptabel risiko - risikoreduserende tiltak er ikke nødvendig. Akseptabel risiko - risikoreduserende tiltak må vurderes. Uakseptabel risiko - risikoreduserende tiltak er nødvendig Akseptkriteriene for risiko er gitt av de fargede sonene i risikomatrisen under. Matrisen gjengitt her er i samsvar med den matrisen som er vedtatt i kommunestyret i Samnanger. Den gule kategorien nederst til høyre ivaretar storulykkeperspektivet i dagens regelverk. 2011-06-15 Side 11 av 24

Tabell 7 - Risikomatrise KONSEKVENS SANNSYNLIGHET 1. Ufarlig 2. Moderat 3. Stor 4. Kritisk 4. Svært sannsynlig 3. Sannsynlig 2. Noe sannsynlig 1. Lite sannsynlig 3.3 RISIKOREDUSERENDE TILTAK Med risikoreduserende tiltak mener vi sannsynlighetsreduserende (forebyggende) eller konsekvensreduserende tiltak (beredskap) som bidrar til å redusere risiko, for eksempel fra rød sone og ned til akseptabel gul eller grønn sone i risikomatrisen. De risikoreduserende tiltakene medfører at klassifisering av risiko for en hendelse forskyves i matrisen. Røde hendelser risikoreduserende tiltak er nødvendig Hendelser som ligger i det røde området i matrisen, er hendelser (med tilhørende sannsynlighet og konsekvens) vi på grunnlag av kriteriene ikke kan akseptere. Dette er hendelser som må følges opp i form av tiltak. Fortrinnsvis omfatter dette tiltak som retter seg mot årsakene til hendelsen, og på den måten reduserer sannsynligheten for at hendelsen kan inntreffe. Gule hendelser tiltak bør vurderes Hendelser som befinner seg i det gule området, er hendelser som ikke direkte er en overskridelse av krav eller akseptkriterier, men som krever kontinuerlig fokus på risikostyring. I mange tilfeller er dette hendelser som man ikke kan forhindre, men hvor tiltak bør iverksettes så langt dette er kost/nyttemessig hensiktsmessig. Grønne hendelser akseptabel risiko Hendelser i den grønne sonen i risikomatrisen innebærer akseptabel risiko, dvs. at risikoreduserende tiltak ikke er nødvendig. Dersom risikoen for disse hendelsene kan reduseres ytterligere uten at dette krever betydelig ressursbruk, bør man imidlertid også vurdere å iverksette tiltak også for disse hendelsene. 2011-06-15 Side 12 av 24

4 Fareidentifikasjon og sårbarhetsvurdering 4.1 INNLEDENDE FAREKARTLEGGING Med fare menes forhold som kan medføre konkrete, stedfestede hendelser. En fare er ikke stedfestet, og kan representere en gruppe hendelser med likhetstrekk. Etterfølgende tabell er basert på kommunens sjekkliste for slike analyser (ref. 1.6.4), DSBs veiledning Samfunnssikkerhet i arealplanlegging (ref. 1.4.5) og SIGVe-veiledningen (ref. 1.6.1) samt utarbeidet sjekklister fra flere Fylkesmenn. Nedenfor følger en systematisk gjennomgang av analyseobjektet i forhold til de ulike farene og de tema som er relevante: Fare Vurdering NATURBASERTE hendelser er avgrenset til de naturlige, stedlige forholdene som gjør at arealet kan motstå eller avgrense konsekvensene av uønskede hendelser Skred/ustabil grunn (snø, is, stein, leire, jord) Flom i vassdrag (herunder isgang) Stormflo Vind/ekstremnedbør Havnivåstigning Skog- / lyngbrann Radon Det er noen få mindre områder som er kartlagt som potensielt skredutsatte. Temaet er relevant og blir vurdert i kap. 4.2. I den vestre delen av planområdet er det et mindre vassdrag. Temaet blir vurdert. Temaet ses i sammenheng med Havnivåstigning og vurderes. Temaet er relevant og blir vurdert. En del av tiltaket er en mulig gjenfylling i vågen og etablering av flerbrukshall, temaet er relevant og blir vurdert Nord for planområdet er det skogkledde fjellsider. Beskjedne skogsområder i planområdet, temaet vurderes ikke som tilstrekkelig relevant til å bli vurdert nærmere. Gjennom teknisk forskrift stilles det krav til gjennomføring av tiltak i videre prosjekteringsfase av bygninger for å hindre uønskede radonkonsentrasjoner i inneluft.. Temaet vil ikke bli vurdert nærmere her. 2011-06-15 Side 13 av 24

VIRKSOMHETSBASERT FARE Brann/eksplosjon ved industrianlegg Kjemikalieutslipp og annen akutt forurensning Transport av farlig gods Forurensning i grunn Elektromagnetisk stråling INFRASTRUKTUR VA-ledningsnett Trafikksikkerhet Skipstrafikk Eksisterende kraftstasjon/ el-forsyning Det legges opp til et industriområde helt i øst, men dette vurderes ikke som spesielt risikoutsatt i denne sammenheng da det ikke skal etableres nye bygninger tett innpå område. Det er forøvrig ikke lokalisert industrianlegg i umiddelbar nærhet av planområdet. Det er lokalisert en bensinstasjon i området, men denne vurderes ikke som spesielt risikoutsatt i denne sammenheng da det ikke skal etableres nye bygninger tett innpå denne. Temaet vurderes ikke. Det legges ikke opp til etablering av ny industri eller annen type virksomhet som kan forårsake akutt forurensing av større omfang i planområdet. Det er lokalisert en bensinstasjon i området, men denne vurderes ikke som spesielt risikoutsatt i denne sammenheng. Temaet vurderes ikke. Den ønskede sentrumsutviklingen legger ikke opp til økt transport av farlig gods til området ut over det som finnes i dag (bensinstasjon) og det som går på Rv. 7. Temaet vurderes nærmere i kap 4.2. I følge databaser til Klif er det ikke registrert områder med forurenset grunn innenfor eller i umiddelbar nærhet av planområdet. Temaet vurderes ikke. Det er ikke lokalisert høyspentlinjer i eller i nærheten av planområdet. Temaet vurderes ikke. Utvikling av et sentrumsområde vil med stor sannsynlighet påvirke VA-infrastruktur. Temaet vil bli vurdert. Trafikk herunder trafikksikkerhet håndteres som eget tema i konsekvensutredningen, analyseres ikke videre her. Statnett har i forbindelse med høringsuttalelse til planprogrammet påpekt ønske om etablering av kai for mottak og videre transport av transformatorer til Samnanger transformatorstasjon. Transporten inn til Bjørkheim vil evt. foregå med båt (MV Elektron). Temaet vurderes. Utvidelsen av sentrumsområdet med planlagte etableringer vurderes i liten grad å påvirke eksisterende forsyning av strøm. I tillegg er energiforbruk og energiløsninger eget tema i konsekvensutredningen. Dette temaet vurderes derfor ikke videre her. 2011-06-15 Side 14 av 24

Drikkevannsforsyning Planområdet berører ikke overflate drikkevannskilder. Det er registrert en grunnvannsbrønn i planområdet. Det må gjøres en vurdering om sentrumsutviklingen vil påvirke denne brønnen. Temaet vurderes videre i kap. 4.2. SÅRBARE OBJEKTER: Anlegg, bygg, natur og kulturområder som er sårbare Helse- og omsorgsinstitusjoner Viktige offentlige bygg Kulturminne Natur Det er ikke slike objekter lokalisert i området i dag som kan bli negativt påvirket av utviklingsplanene. Det ligger heller ikke inne planer for utbygging av slike. Temaet vurderes derfor ikke nærmere. Det er ikke registrert slike bygg innenfor planområdet i dag. Det er under vurdering evt. bygging av nytt kommunehus i dette området. En evt. nærmere vurdering av dette temaet gjøres dersom det blir aktuelt med etablering av slike funksjoner. Håndteres som et eget kapittel i plandokumentet, og det skal gjøres egne undersøkelser i planområdet. Analyseres følgelig ikke videre her. Naturmiljø og biologisk mangfold er et eget kapittel i plandokumentet, analyseres følgelig ikke videre her. På bakgrunn av denne innledende farekartlegging, er følgende tema vurdert som relevante for vurdering i den etterfølgende sårbarhetsanalysen: Skred/ ustabil grunn Flom i vassdrag Stormflo 1 Vind/ ekstremnedbør Havnivåstigning 1 Transport av farlig gods VA-ledningsnett Skipstrafikk Drikkevannsforsyning Helse- og omsorgsinstitusjoner Viktige offentlige bygg 1 Når det gjelder temaene Springflo og Havnivåstigning, vil disse heretter bli håndtert som ett tema. 4.2 SÅRBARHETS- OG TILTAKSVURDERING I NS 5814:2008 Krav til risikovurderinger er sårbarhet definert på følgende måte: Manglende evne hos et analyseobjekt til å motstå virkninger av en uønsket hendelse og til å gjenopprette sin opprinnelige tilstand eller funksjon etter hendelsen. I denne analysen forstår vi sårbarhetsbegrepet som de naturlige, stedlige forhold som gjør at arealene i reguleringsplanen kan motstå eller begrense virkningene av uønskede hendelser. I denne analysen graderes sårbarhet etter følgende: 2011-06-15 Side 15 av 24

svært sårbart moderat sårbart lite sårbart ikke sårbart 4.2.1 Skred/ ustabil grunn Historiske data om skred i området (hentet fra skrednett.no) viser at det har gått to skred - ett steinsprang og ett løsmasseskred. Løsmasseskredet (jordskred) inntraff så sent som januar 2009. Det er ikke registrert skred med andre konsekvenser enn materielle skader (se figur 1). Skredet ble utløst på oversiden av Fv. 7 (Liaveien) og gikk helt ned til fjorden. Basert på hvordan inntegningen på kartet er (høyst usikker), inntraff skredet på oversiden et sted mellom den delen av planområdet som planlegges benyttet til flerbrukshall i vest, og området som er avsatt til konsentrert småhusbebyggelse i øst. Figur 1 - Skredhendelser innenfor planområdet Aktsomhetskart over steinsprang og snøskred viser at det er noen små mindre områder innenfor planområdet som er avmerket som utløsningssoner (figur 2). Disse områdene er avsatt til friluftsformål og ingen ny utbygging. Planområdet vurderes som lite sårbart overfor steinsprang, men moderat til svært sårbart overfor løsmasseskred. Spesielt for skred som kan inntreffe ovenfor planområdet med utstrekning som går ned og gjennom planområdet mot sjøen. I deler av sentrumsområdet skal det etableres en fylling, nødvendige undersøkelser og vurderinger må gjøres i videre prosjektering av denne for å sikre fyllingens stabilitet. 2011-06-15 Side 16 av 24

Figur 2 - Kart som viser utløsning og utløpsområdet for henholdsvis steinsprang (t.h.) og snøskred (t.v.). Kilde www.skrednett.no 4.2.2 Flom i vassdrag Faren for flom er i hovedsak knyttet til vassdraget vest i området Reistadvika. Dette er egentlig en vik, men som oppleves som et vann da vegen ligger mellom viken og sjøen. Et kritisk punkt ved flom er oppstuving av vannmasser som hindrer utløp av vann som føres ned med elven. Utløpet fra viken går i en kulvert under Fv. 7, ved flom situasjoner kan vegen bli oversvømt. Det legges ikke opp til ny bebyggelse i dette området, ut over eksisterende samfunnshus/ forsamlingslokale. Området vurderes som moderat sårbart overfor flom. Temaet vil likevel ikke bli vurdert videre i denne analysen siden det ikke skal foregå en utvikling her. Kommunen må gjøre egne vurderinger i sin sektorovergripende ROS-analyse, gjerne sammen med vegens eier. 4.2.3 Havnivåstigning/Stormflo I planlegging av nye tiltak må det tas høyde for forventede endringer i havnivå og stormfloaktivitet forårsaket av klimaendringer I havnivåstigningsrapporten utarbeidet av Bjerkenssenteret for Klimatilpasning Norge (ref. 1.6.2) er det gjort beregninger av fremtidig havnivå i år 2050 og 2100, samt stormflonivå med 100 års returintervall for de samme tidsperiodene. Beregningene for Samnanger er vist nedenfor. Kommune, målepunkt År 2050 relativt år 2000 År 2100 relativt år 2000 Landheving (cm) Beregnet havstigning i cm (usikkerhet -8 til +14 cm) 100 års stormflo* relativt NN1954 (usikkerhet -8 til +14 cm) Landheving (cm) Beregnet havstigning i cm (usikkerhet -20 til +35 cm) 100 års stormflo* relativt NN1954 (usikkerhet -20 til +35 cm) Samnanger, Tysse 9 22 (14-36) 168 (160 182) 17 73 (53-108) 224 (204 259) Stormflo med 100 års returintervall forventes i år 2100 å være på 224 cm relativt til NN1954 (uten bølgepåvirkning). For år 2050 er stormflonivået beregnet til 168 cm. Det er knyttet stor usikkerhet til tallene, men de gir en føring for hva kommende klimaendringer kan medføre. Vi viser til denne rapporten for nærmere beskrivelse av usikkerheten i tallene. Spesielt området for ny flerbrukshall (F/K/T1) og område for konsentrert småhusbebyggelse (BK1) vurderes som moderat sårbart overfor fremtidig stormfloaktivitet. 2011-06-15 Side 17 av 24

4.2.4 Vind/ ekstremnedbør Basert på data fra Meteorologisk institutt sin målestasjon i kommunen (50300 Kvamskogen 1 ), er ikke området særlig vindutsatt. Årsnormaler for målestasjoner som måler nedbør (Tysse, Kvamskogen, Samnanger) angir mellom 3000 3500 mm nedbør pr. år. Området er med dette godt forberedt på å ta unna perioder med intens nedbør. Dette forekommer årlig i denne delen av landet uten at det medfører større skader på materielle verdier. Forskning om kommende klimaendringer viser at nedbørsmengden vil øke. Størst økning er det forventet vil skje på høst og vinter. I tillegg må det tas høyde for korte og sterke nedbørsperioder. Disse kan gi stor belastning på stikkrenner og overvannsanlegg i området. I tillegg vil nye områder få tette flater. Dette vil redusere naturlig drenering, noe som må hensynstas ved etablering av overvannsledninger. Området vurderes som lite sårbart overfor ekstremnedbør. 4.2.5 Transport av farlig gods I planforslaget legges det ikke opp til økt transport av farlig gods til sentrumsområdet, men det må tas høyde for transporteres en god del farlig gods på Fv. 7. En ulykke med farlig gods på denne strekningen i dette området kan få konsekvenser for et utbygd sentrumsområde. Årlig mottar DSB rapporter om 50-60 hendelser med transport av farlig gods i Norge. Dette tallet omfatter også hendelser med farlig gods på jernbane. Det er rimelig å anta at hendelser med farlig gods vil forekomme hyppigst i de områdene hvor det fraktes mest gods (rundt de store byene og langs hovedtrafikkårene). I de fleste tilfellene fører en hendelse med farlig gods til akutt utslipp til grunnen. Andelen hendelser hvor det vil oppstå en brann eller eksplosjon er erfaringsmessig svært lav. Området vurderes som lite sårbart overfor hendelser med farlig gods på vegnettet. 4.2.6 VA-ledningsnett En større utbygging i sentrumsområdet vil kreve en oppgradering av eksisterende VA-ledningsnett i sentrumsområdet. Dette er forhold som må bli håndtert i videre planlegging av området. På bakgrunn av dette vurderes ikke temaet videre. Det er viktig at det ledningsnettet dimensjoneres i forhold til forventet økning i nedbørsmengder jf. 4.2.3. 4.2.7 Skipstrafikk I forbindelse med bygging av ny 420 kv-ledning mellom Sima og Samnanger, og tilhørende utvidelse av Samnanger transformatorstasjon, vil Statnett/ BKK transportere nye transformatorer til Samnanger transformatorstasjon. Transportene kan ha en totalvekt på inntil 450 tonn og lengde 70-80 meter. Transporten går så langt som mulig sjøveien på spesialskip. Statnetts undesøkelser konkluderer med at den beste lokaliteten for etablering av kai for omlasting til kjøretøy er Bjørkheim. Et slikt kaianlegg vil også bli benyttet ved fremtidige oppgraderinger og reparasjon av transformatorstasjonen. Når det gjelder innseiling mv. for Statnetts båt MV Elektron, er dette ikke en del av denne planen. Gjennom denne planen undersøkes muligheten for etablering av kai samt transportvei opp til hovedveien. Disse tema håndteres gjennom egne vurderinger i planutredningen, herunder eventuell konflikt mellom kaianlegg og utfylling for flerbrukshall. 1 Målestasjonen ligger på 408 moh, noe som er betydelig høyere enn planområdet. 2011-06-15 Side 18 av 24

Det legges ikke opp til noen annen form for skipstrafikk til området utover evt. Statnetts/ BKK behov. Planområdet vurderes på bakgrunn av dette som lite sårbart overfor hendelser knyttet til skipstrafikk. 4.2.8 Drikkevannsforsyning Det er i Nasjonal grunnvannsdatabase Granada registrert en grunnvannsbrønn innenfor planområdet. Den er lokalisert oppe på det som kalles Klubben. Informasjon om brønnen i databasen viser at den er drikkevannsforsyning til enkelthusholdning. Dette området er i områdeplanen avsatt til konsentrert småhusbebyggelse, noe som vil måtte medføre at det legges vannforsyning til området. Dersom brønnen blir berørt av utbygging, vil det med stor sannsynlighet være andre forsyningsmuligheter for drikkevann. Området vurderes ikke som sårbart overfor påvirkning av drikkevannskilder. 4.2.9 Viktige offentlige bygg I tilknytning til flerbrukshallen skal det gjøres vurderinger for etablering av nytt kommunehus. En slik lokalisering må ta høyde for forventet havnivåstigning og fare for at bygningen kan bli utsatt for vanninntrenging. Derfor er hendelsen Havnivåstigning/ stormflo utredet i vedlegg 1. 4.3 VALG AV HENDELSER TIL ROS På basis av sårbarhetsvurderingen er følgende representative og beslutningsrelevante uønskede hendelser valgt ut for risikovurderingen i vedlegg 1. Nr. 1. Skred Beskrivelse 2. Havnivåstigning/ stormflo 2011-06-15 Side 19 av 24

5 Risikoanalyse 5.1 RISIKOVURDERING Selve risikovurderingen er gjengitt i Vedlegg 1. Angivelse av de fem vurderte hendelsenes risiko vises i tabellen under (tabell 8) et såkalt risikobilde. Hendelsene er nummerert som i kap. 4.3 Valg av hendelser til ROS. Tabell 8 - Risikomatrise der de to hendelsene er plottet inn. KONSEKVENS SANNSYNLIGHET 1. Ufarlig 2. Moderat 3. Stor 4. Kritisk 4. Svært sannsynlig 3. Sannsynlig 2. Noe sannsynlig 1 LH,YM 1 MV 1. Lite sannsynlig 2 LH,YM 2 MV * LH = Konsekvenser for Liv og helse, YM = Konsekvens for Ytre miljø, MV= Konsekvenser for Materielle verdier. 2011-06-15 Side 20 av 24

6 Konklusjon og risikoreduserende tiltak 6.1 KONKLUSJON Planområdet fremstår samlet sett som moderat sårbart for de farer som regnes som relevante. Det er identifisert forhøyet sårbarhet i forhold til enkelte naturfarer og disse er underlagt en mer detaljert risikovurdering (vedlegg 1). Risikovurderingen identifiserte en hendelse som fremstår med uakseptabel risiko (rødt område i risikomatrisen) i forhold til å beskytte materielle verdier. Det gjelder faren for løsmasseskred i området. For denne hendelsen må det iverksettes risikoreduserende tiltak. I planen er det forutsatt at nedre gulvnivå på bygninger skal være minst kote 3. Dette bidrar til at hendelsen havnivåstigning/stormflo fremstår med akseptabel risiko. Det bør likevel være fokus på risikostyring, f.eks. ved at det utføres en konkret beregning av fremtidig forventet stormflonivå, inkludert mulig bølgepåvirkning, dersom det etableres kommunehus i flerbrukshallen. Bakgrunnen for dette er at etablering av kommunehus vil sorter inn under sikkerhetsklasse F3 i henhold til forskrift om tekniske krav til byggverk. Bygg i klasse F3 angir at oversvømmelse kan gi stor konsekvens, for eksempel byggverk som skal fungere i lokale beredskapssituasjoner. En mer detaljert drøfting av risiko for de to hendelsene er gitt i Vedlegg 1. 6.2 RISIKOREDUSERENDE TILTAK På bakgrunn av denne analysen foreslås tiltak for å redusere risiko. Det er også foreslått tiltak for hendelser som bare er vurdert i sårbarhetsvurderingen. Tiltakene kan være forebyggende (sannsynlighetsreduserende) eller skadebegrensende (konsekvensreduserende). Foreslåtte risikoreduserende tiltak: Skred: Havnivåstigning/ stormflo: Flom: Gjennomføre en mer detaljert og grundig kartlegging av områdene på oversiden av fylkesvegen med potensial for utløsning av løsmasseskred, og som kan ramme utbyggingsområdene ned mot sjøen. Eventuelle sikringstiltak iverksettes på bakgrunn av kartleggingen. Dersom det besluttes å legge kommunehus til flerbrukshallen, bør det gjennomføres en mer detaljert beregning av mulige stormflonivåer i området inkludert virkning av bølgeoppskylling. Kommunen bør gjøre egne vurderinger av potensialet for flom i Reistadvika og eventuelle konsekvenser av denne i sin sektorovergripende ROS-analyse, gjerne sammen med eier av Fv. 7. 2011-06-15 Side 21 av 24

Ekstrem nedbør: Ustabil grunn: Overvannsledninger i området må dimensjoneres for å ta unna forventet endring i nedbør, herunder effekten av utbygging med tette flater i området noe som gir redusert naturlig drenering. Det bør gjennomføres grunnundersøkelser i videre prosjektering av utbyggingsområder. Det er forutsatt særskilte vurderinger i videre prosjektering av fylling slik at den blir stabil. 2011-06-15 Side 22 av 24

Vedlegg 1 Risikovurdering Hendelse 1 Skred Drøfting av sannsynlighet: Hendelsen omfatter i hovedsak løsmasseskred som kan inntreffer på nordsiden av Fv. 7 og utenfor planområdet, men som kan ha et utløp som strekker seg inn i planområdet og berører planlagt utbygging. I 2009 inntraff et jordskred i Bjørkheim som strakte seg over vegen og helt ned til sjøen. I følge markeringer på skrednett.no kan det foreligge et skredpotensial overfor fremtidig flerbrukshall og området avsatt for konsentrert småhusbebyggelse. Det er i forbindelse med denne planen ikke gjennomført nærmere geotekniske vurderinger av området. Sannsynligheten for at det inntreffer et løsmasseskred i området vurderes til å være sannsynlig jf. kriteriene i kapittel 3.1, i gjennomsnitt en hendelse pr. 10 100 år. Drøfting av konsekvens: Liv og helse: En løsmasseskred som har utløp over vegen og ned mot fremtidig bebyggelse, spesielt område BK1 men og for område F/K/T1 kan medføre konsekvens for liv og helse. Konsekvensen vil følgelig være avhengig av når den inntreffer, eks. dag/ natt, helg mv. Konsekvensen vurderes som stor jf. kriteriene i kapittel 3.1 Ytre miljø: Hendelsen er vurdert til ikke å medføre spesiell skade på ytre miljø. Materielle verdier: Hendelsen kan medføre omfattende bygningsskader på hus, næringsbygg og kommunale bygg, flerbrukshall med kommunehus. I tillegg kan kommunehuset bli satt ut av drift for en periode mens sikringsarbeid pågår og evt. reparasjon av bygninger. Konsekvensen vurderes som kritisk skader for mer enn 2 millioner kroner. Oppsummering: Sannsynlighet Konsekvens Risiko Verdi 1 2 3 4 1 2 3 4 Liv og helse X X X Ytre miljø X X X Materielle verdier X X X 2011-06-15 Side 23 av 24

Hendelse 2 Havnivåstigning/ stormflo Drøfting av sannsynlighet: Stormflo med 100 års returintervall forventes i år 2100 å være på 224 cm relativt til NN1954, for år 2050 er samme tall 168 cm. Det er knyttet stor usikkerhet til tallene, men gir en føring over hva kommende klimaendringer kan medføre. Sannsynligheten for at slike hendelser (100-års stormflo) kan inntreffe vurderes følgelig til å være lite sannsynlig jf. kriteriene i kap 3.1 Drøfting av konsekvens: Liv og helse: En slik hendelse vil i stor grad kunne varsles i forholdsvis god tid slik at nødvendige tiltak kan iverksettes for å hindre skader på personer. Konsekvensen for liv og helse vurderes som ufarlig. Ytre miljø: Hendelsen vurderes i liten grad å ha konsekvens for ytre miljø ufarlig konsekvens jf. kap. 3.1 Materielle verdier: Spesielt området for ny flerbrukshall (F/K/T1) og område for konsentrert småhusbebyggelse (BK1) vurderes som utsatt overfor fremtidig stormfloaktivitet. Dette er området som vil ligge helt ned mot sjøen. I planen er det som et utgangspunkt lagt til grunn laveste tillatte gulvhøyde på 3 meter. Dette er med på å redusere faren for konsekvenser på bygninger (se innledningsvis) ned mot sjøen. Konsekvensen vurderes som stor. Oppsummering: Sannsynlighet Konsekvens Risiko Verdi 1 2 3 4 1 2 3 4 Liv og helse X X X Ytre miljø X X X Materielle verdier X X X 2011-06-15 Side 24 av 24