Skaun kommune Lokal energiutredning 2013
Innholdsfortegnelse 1. GENERELL BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN...5 1.1. AKTØRER, ROLLER OG ANSVAR...5 1.2. SAMARBEID MED KOMMUNEN...6 1.3. FORMELL PROSESS...6 1.4. GENERELT OM INNHOLDET...6 1.5. FORUTSETNINGER FOR UTREDNINGSARBEIDET...7 2. BESKRIVELSE AV DAGENS LOKALE ENERGISYSTEM...8 2.1. KORT OM SKAUN KOMMUNE...8 2.2. NÆRINGSVIRKSOMHET...11 2.3. MILJØ I SKAUN KOMMUNE - KLIMAGASSUTSLIPP...12 3. ENERGIPRODUKSJON...12 4. ENERGITRANSPORT...13 4.1. DET ELEKTRISKE KRAFTSYSTEMET I SKAUN KOMMUNE...13 4.1.1. Distribusjonsnettet...13 4.1.2. Regionalnett...16 5. ENERGIBRUK...17 5.1. ELEKTRISITETSFORBRUK...17 5.2. FORBRUK ANDRE ENERGIBÆRERE...18 5.3. FORBRUK I ALT...20 5.4. ENERGIFORBRUK I KOMMUNALE BYGG...20 6. ENERGITEKNOLOGIER...24 7. ENERGIRESSURSER...24 7.1. BIOENERGI...24 7.2. SMÅ KRAFTVERK...26 7.3. VINDKRAFT...30 7.4. KILDER FOR VARMEPUMPER...32 7.4.1. Sjøvann...32 7.4.2. Berggrunn...32 7.4.3. Grunnvann...33 7.4.4. Jordvarme...33 7.4.5. Luft...33 7.5. ANDRE ENERGIRESSURSER...34 7.5.1. ENØK...34 7.5.2. Solenergi...34 7.5.3. Naturgass...34 7.5.4. Spillvarme...34 8. ENERGISYSTEMET I SKAUN FRAM MOT 2022...35 8.1. SKAUN KOMMUNE...35 8.1.1. Målsettinger...35 8.1.2. Befolkningsvekst og utbygginger...35 2
8.2. FORVENTET UTVIKLING I ENERGIETTERSPØRSELEN...36 8.2.1. Forbruk, produksjon og mulige ressurser frem mot år 2022...40 8.3. OMRÅDER FOR ALTERNATIVE VARMELØSNINGER...41 9. EPILOG TIL LOKAL ENERGIUTREDNING I SKAUN...42 9.1. LOKALE ENERGIRESSURSER VS. FORBRUKSØKNING...42 9.2. KILDEHENVISNINGER...43 3
Forord I henhold til energiloven 5B-1 plikter alle som har anleggs-, område og fjernvarmekonsesjon å delta i energiplanlegging. Nærmere bestemmelser om denne plikten er fastsatt av Norges vassdrags- og energidirektorat i forskrift om energiutredninger gjeldende fra 1.1 2003. Etter denne forskriften er alle landets områdekonsesjonærer (lokale nettselskaper) pålagt å utarbeide og offentliggjøre en energiutredning for hver kommune i sitt konsesjonsområde. Første energiutredning forelå pr. 31.12.2004. Lokal energiutredning (LEU) skal etter 2007 oppdateres hvert andre år. 1 januar 2013 trådte ny forskrift om energiutredninger i kraft, og denne erstatter tidligere forskrifter. Arbeidet med lokale energiutredninger videreføres imidlertid som tidligere. Denne versjonen av LEU er omarbeidet og en del forenklet sammenlignet med tidligere versjoner. Alle kommuner har utarbeidet en "Lokal klima- og energiplan", og er pålagt å drive kommunal klima- og energiplanlegging. Kommunal klima- og energiplan er et viktig kommunalt styringsverktøy, og det er dette dokumentet som vil beskrive konkrete mål og tiltak innenfor disse temaområdene. Lokal energiutredning vil være et grunnlagsdokument for kommunale klima- og energiplaner. Dette er en oppdatering av tidligere energiutredninger. Det betyr at en vil finne opplysninger i tidligere utredninger som nødvendigvis ikke er med i denne utredningen. En oppdatering vil i hovedsak ta for seg de endringer som er skjedd siden siste oppdatering. I denne utgaven av LEU er det i første rekke vektlagt å finne en god prognose for framtidig stasjonært energiforbruk i kommunen. 4
1. Generell beskrivelse av utredningsprosessen En "grønn" satsing på energisiden i Norge innebærer i første rekke: 1. 3 TWh vindkraft innen 2020 (nasjonalt mål) 2. 14 TWh økt utbygging av bioenergi innen 2020 (nasjonalt mål) 3. Bevisst satsing på hydro småkraft. Småkraftforeningen har som mål 10 TWh med ny småkraft innen 2020 4. Bevisst satsing på ENØK. Potensialet her er usikkert, det er antydet inntil 25 TWh Samlet vil dette kunne bedre den nasjonale energibalansen med i overkant av 50 TWh. Forskriften om energiutredninger er et av de politiske virkemidlene for å oppnå de overordnede målsetninger for energipolitikken i Norge. Energiutredningene skal dessuten bidra til å bedre samarbeidet mellom kommune og nettselskap. Fra 1 januar 2012 innfører Norge Grønne elsertifikater. Dette er et markedsbasert virkemiddel som har til hensikt å stimulere til økte investeringer i ny fornybar kraftkapasitet. I et system med pliktige grønne sertifikater, fastsetter myndighetene hvor mye ny kapasitet som skal bygges ut over en bestemt periode, og pålegger strømkundene å kjøpe en tilsvarende mengde grønne sertifikater. Produsenter av fornybar energi får tildelt grønne sertifikater for den mengden (godkjent) fornybar elektrisitet de produserer, for eksempel ett sertifikat per MWh. Strømleverandørene kjøper den fastsatte andelen sertifikater og selger disse videre til forbrukeren. På denne måten har produsenten inntekt fra den vanlige strømprisen pluss forbrukerens avgift til grønne sertifikater. Energiprodusentene vil motta sertifikater i et bestemt antall år, for eksempel 15 år som i Sverige. Markedet avgjør prisen på elsertifikatene. Dersom det produseres mye fornybar kraft vil prisen bli lav, men dersom det bygges ut for lite kapasitet i forhold til de politiske målsettingene, vil etterspørselen etter grønne sertifikat bli større enn tilbudet. Det vil medføre økt pris og dermed gjøre det mer lønnsomt å investere i fornybar elektrisitetsproduksjon. 1.1. Aktører, roller og ansvar Det er områdekonsesjonær med ansvar for den alminnelige elektrisitetsdistribusjon i en kommune som er pålagt å utarbeide lokal energiutredning. TrønderEnergi Nett har ansvar for å utarbeide lokale energiutredninger i 13 kommuner i Sør-Trøndelag. Disse er Tydal, Malvik, Osen, Roan, Åfjord, Frøya, Hitra, Agdenes, Skaun, Melhus, Meldal, Klæbu og Trondheim. De lokale energiutredningene er lagt ut på TrønderEnergis hjemmeside: www.tronderenergi.no 5
1.2. Samarbeid med kommunen Det er viktig at kommunen blir involvert i arbeidet. Kommunale planer er selvsagt et sentralt kildedokument i denne sammenheng. Reguleringsplaner og eventuelle kommunedelplaner kan inneholde konkrete opplysninger av betydelig nytte i energiutredningsarbeidet. Kommunen er en betydelig byggeier og -forvalter. Opplysninger om energibruk i kommunens egne bygg både når det gjelder forbruk, energibærere, planer for rehabilitering og utbygging osv. blir derfor viktig input til energiutredningen. For netteier er det av stor betydning å få tidlig informasjon om planlagte utbygginger, slik at eventuelle nødvendige forsterkinger av nettet kan planlegges i en tidlig fase. I et mer helhetlig perspektiv, vil en vurdering av energiløsninger i forkant av en utbygging, bety at det er større sjanse for at utbyggere velger den mest optimale løsningen. 1.3. Formell prosess Plikten til å utarbeide lokale energiutredninger gjelder kommunevise utredninger, og konsesjonær med konsesjon som dekker flere kommuner må dermed utarbeide flere utredninger. Offentliggjøring av den lokale energiutredningen er ivaretatt ved å legge den ut på TrønderEnergis websider på Internett (www.tronderenergi.no). Hver områdekonsesjonær skal oversende den lokale energiutredningen til den som er utpekt som ansvarlig for den regionale kraftsystemutredningen for området. I Sør-Trøndelag er det TrønderEnergi Nett som er utredningsansvarlig. Områdekonsesjonæren er pålagt å gjennomføre et energiutredningsmøte i kommunen. Hensikten med møtene er å få i gang dialogen om videre utbygging av energiløsninger lokalt. Utredningsansvarlig: Tibor Szabo, TrønderEnergi Nett AS Tlf.: 07 250 E-post: tibor.szabo@tronderenergi.no. 1.4. Generelt om innholdet Hovedinnholdet i energiutredningen er en beskrivelse av eksisterende energisystem, både produksjon, transport og forbruk, videre en beskrivelse av tilgjengelige lokale energiressurser og til slutt en beskrivelse av energisystemet framover i et 10-årsperspektiv. Innhenting av data utgjør en sentral del av arbeidet med lokale energiutredninger. I størst mulig grad er det her benyttet offentlig tilgjengelig statistikk, supplert med konkrete data fra den enkelte kommune. 6
1.5. Forutsetninger for utredningsarbeidet Fra 2012 sluttet SSB å publisere statistikk for kommunal energibruk og klimagassutslipp. Dette fordi man vurderte kvaliteten på det statistiske grunnlagsmaterialet fra kommunene som for upresist. En var redd for at statistikken vil bli brukt til «å måle» parametre den ikke er egnet for å måle. Et viktig prinsipp er at jo mere statistikken kan påvirke viktige beslutninger for brukerne, jo viktigere er det at statistikken er presis. Likeledes er det viktig med god statistikk når den skal brukes til å analysere måloppnåelse. Den kommunale energistatistikken består av underlag som er hentet inn på makronivå, og deretter brutt ned til kommunalt nivå. Dette fører til at mange av endringene som fanges opp i nasjonal- eller fylkesstatistikk vil fordele seg på kommuner til dels uavhengig av i hvilke kommuner det faktisk har skjedd endringer. Med bakgrunn i dette og flere andre forhold har derfor SSB vurdert det som hensiktsmessig at kommunefordelte tall ikke publiseres som en offentlig statistikk. SSB er i dialog med Miljøverndepartementet, Klif og NVE om hvordan en bør rapportere regionale energi- og utslippstall. De siste publiserte verdier for energibruk på kommunalt nivå er fra 2009. Når det gjelder rapportering av salg/forbruk av elektrisitet og fjernvarme er det de enkelte energiselskap som rapporterer direkte til NVE. De siste årene har dette blitt en kommunefordelt rapportering. Det har ført til at kvaliteten på kommunale forbrukstall for disse energibærerne anses som gode. I arbeidet med LEU vil vi inntil SSB igjen publiserer kommunefordelte tall for den totale energibruken ta utgangspunkt i endringene i forbrukstallene for elektrisitet. Dette vil ikke gi et helt korrekt bilde av energibruken i kommunen, men vil likevel være en indikator på endringer i energibruken som finner sted på kommunalt nivå. 7
2. Beskrivelse av dagens lokale energisystem Energibruk og energiressurser i et område er avhengig av geografi, klima, befolkning og næringsstruktur. Beskrivelsen av Skaun kommune danner derfor basisgrunnlaget for energiutredningen. 2.1. Kort om Skaun kommune Skaun kommune ligger sørvest for Trondheim i Sør-Trøndelag fylke, med landgrenser mot Melhus og Orkdal kommuner og grense i sjø (Gaulosen) mot Trondheim kommune, j.fr. figur 2.1.. Kommunen ligger sentralt plassert, bare 25 km fra Trondheim og 15 km fra Orkanger. Skaun har en vekslende natur, med fjorden (kystlinje 21 km), betydelige landbruksområder, skog og myrområder samt fjellandskap. Figur 2.1 Kart over Sør-Trøndelag (Kilde: Norge.no) Kart over Skaun er vist i Figur 2.2. 8
Figur 2.2 Kart over Skaun kommune. (Kilde: Skaun kommune) Kommunesenteret er Børsa, i tillegg kommer tettstedet Buvika samt grendene Viggja, Eggkleiva, Jåren, Råbygda og Venn. Dette betyr at kommunen har et spredt bosettingsmønster. Innbyggertallet pr. april 2013 var 7143. Figur 2.3.1 viser befolkningsutviklingen i kommunen i perioden 1999 2013. Det framgår av figuren at denne har vært positiv, med en økning på ca. 23 %. Skaun vokser mye på grunn av sin nærhet til Trondheim, særlig etter at tilgjengeligheten til Trondheim ble bedre. 9
Figur 2.3.1 Befolkningsendring i perioden 1999 2013 [3] 2.3.2 Forventet befolkningsendring i perioden 2013 2022 [3] Figur Figur 2.3.2 viser forventet befolkningsvekst/reduksjon i perioden 2013 2023. Det forventes økt antall innbyggere i Skaun kommune. 10
2.2. Næringsvirksomhet Kommunen har få større virksomheter og arbeidsgivere utenom i offentlig virksomhet. Statistisk sentralbyrå har endret sin presentasjon av sysselsatte etter næring, og vi har ikke nyere tall en 2010. Det er liten grunn til å anta at fordelingen har forandret seg vesentlig de siste tre år. Sektoren helse- og sosial har ca 36 % av de sysselsatte, mens undervisning har 11 %, som vist i Figur 2.4 (2010) [3]. Figur 2.4 Oversikt over sysselsatte innen kommunen (Kilde: SSB) 2.4.a Oversikt over sysselsatte innen kommunen, fordelt på yrker (Kilde: SSB) Figur Som vist i figur 2.4.a er det flest sysselsatte innen salgs- og serviceyrker. 11
2.3. Miljø i Skaun kommune - klimagassutslipp Skaun kommune ferdigstilt i 2009 en energi- og klimaplan, med bl.a. følgende mål: Skaun kommune skal jobbe for en reduksjon i energibruk og klimagassutslipp slik at vi bidrar til nå nasjonale mål. Energi- og klimaplan i Skaun kommune skal være et redskap som tar helhetshensyn i saker som berører energi, klima og miljø i kommunen. De enkelte tiltak i planen skal knyttes opp til kommuneplanens kortsiktige del økonomiplanen. Skaun kommune vil sette fokus på 5 målområder: 1. Klimavennlig transportplanlegging 2. Alternativ energiforsyning 3. Klimavennlig landbruk 4. Redusert energibruk i offentlige bygg 5. Holdningsskapende arbeid For å lese mer om Skaun sin energi- og klimaplan kan du finne denne på www.klimakommune.enova.no 3. Energiproduksjon Det finnes pr. i dag følgende produksjonsanlegg for energi i kommunen, j.fr. tabell 3.1. Tabell 3.1 Kraftproduksjonsanlegg (vannkraftverk) i kommunen Kraftstasjon Eier Midlere produksjon [GWh/år] Installert ytelse [MW] Simsfossen TE Kraft 1,6 0,350 Hammerstrand Mølle Norsk Grønnkraft 2,2 0,800 Konstadbekken Privat 0,045 0,023 Mosbekken Privat 0,01 0,006 Hammerbekken Privat 0,1 0,050 Svorkland Privat 0,05 0,025 Samlet: 3,9 1,2 Totalt er det i drift fire vannkraftverk i kommunen, med en samlet midlere årsproduksjon på knapt 4,0 GWh. 12
4. Energitransport Energi kan transporteres gjennom ledningsbundet og ikke-ledningsbundet distribusjonssystem. Ikke-ledningsbundet transport er frakt av energi via etablert infrastruktur som vei og jernbane. Ledningsbundet distribusjonssystem er system som er bygget for å distribuere energi. Eksempel er elektrisitetsnett, fjernvarmenett og gassrørledninger. Ledningsbundene distribusjonssystemer har høye investeringskostnader. Utbygging av ledningsbundne system setter derfor krav om langsiktige og stabile energileveranser. Det eneste ledningsbundne energisystem i kommunen er elektrisitetsnettet. Dette eies og drives av TrønderEnergi Nett AS. Oppbyggingen av det elektriske kraftsystemet er vist skjematisk i Figur 4.1 [5]. I lokal energiutredning er det distribusjonsnettet som blir beskrevet. I tillegg vil også de deler av regionalnettet som har betydning for kommunen bli omtalt. Figur 4.1 Skisse av det elektriske kraftsystemet i Norge fra kraftproduksjon til forbruker. (Kilde: NVE) 4.1. Det elektriske kraftsystemet i Skaun kommune 4.1.1. Distribusjonsnettet Distribusjonsnettet i kommunen forsynes fra Sagberget og Buvika transformatorstasjoner som begge ligger i Skaun kommune og til dels fra Thamshavn transformatorstasjon i Orkdal kommune. Tabell 4.1 gir en oversikt over sentrale nettdata. Figur 4.2 gir et bilde på alder på de viktigste nettkomponentene i distribusjonsnettet. 13
Tabell 4.1 Oppsummering av de viktigste nettdataene i distribusjonsnettet Luftledning [km] Nettdata Kabel Nettstasjoner [km] [Antall] Energiforbruk 2012 [MWh] Forbruksdata Maksimallast [MW] Ikke levert energi 2012 [kwh] Osen 77 32 90 20 456 4,1 5 612 Roan 81 41 85 23 003 5,4 5 612 Åfjord 173 62 250 57 724 10,6 12 204 Frøya 175 85 190 126 260 21,3 7 156 Hitra 273 57 270 101 781 19,8 32 905 Agdenes 162 20 200 39 713 7,0 3 029 Skaun 105 46 210 97 780 20,5 11 622 Melhus 233 68 450 237 298 39,6 49 184 Meldal 97 33 185 70 251 13,5 14 678 Trondheim 110 905 1800 3 110 971 604 80 491 Klæbu 67 37 185 70 977 14,0 14 604 Figur 4.2 Det høyspente distribusjonsnettet i kommunen Figur 4.2 Alder på nettkomponenter i distribusjonsnettet i Skaun 14
TrønderEnergi Nett har gjennomført beregninger for å kartlegge forsyningskvaliteten (her med vekt på spenningskvalitet) i eget distribusjonsnett. I Skaunnettet er spenningskvaliteten tilfredsstillende. Det er god kapasitet i nettet som forsyner Børsa-området fra Sagberget transformatorstasjon og i nettet som forsyner Buvika/Ilhaugen-området fra Buvika transformatorstasjon. Kapasiteten mot Ilhaugen-området er også god fra Sagberget-siden. I disse områdene ligger det dermed godt til rette for nyetableringer (industri, service, mv.). Når det gjelder distribusjonsnettet som forsyner grendene Jåren og Venn, er det til en viss grad ledig kapasitet. I nettet som forsyner Viggja er det derimot begrenset ledig kapasitet for nyetableringer, slik at det her må påregnes forsterkningstiltak i nettet før eventuelle større etableringer kan realiseres. Omfanget av slike nettforsterkninger kan vise seg å bli omfattende (og kostbare) TrønderEnergi Nett har for tiden ingen planer for større nettforsterkninger i distribusjonsnettet. 15
4.1.2. Regionalnett Etter pålegg fra NVE er det utarbeidet Regional kraftsystemutredning for Sør-Trøndelag 2011 2026. Denne beskriver forholdene i det elektriske nettet i fylket på regionalnettsnivå. TrønderEnergi Nett har i overskuelig framtid ingen planer som berører regionalnettet i Skaunområdet. Tabell 4.2 gir en oversikt over ledig nettkapasitet i eksisterende regionalnett med tanke på utbygging av ny produksjon. Tabell 4.2 Ledig nettkapasitet for ny produksjon i eksisterende regionalnettet Kommune Transformatorstasjon Mulig produksjon [MW] Fullastet ledning Ledig kapasitet bak transformator [MVA] Frøya Vikstrøm 14,0 Snillfjord Fillan 43,0 Hitra Fillan 14,0 Snillfjord Fillan 26,0 Agdenes Agdenes 68,0 Orkdal - Snillfjord 12,5 Åfjord Hubakken 0 1 Straum - Bratli - Osen Straum 0 2 Straum - Bratli - Roan Skaun Skaun 43,0 Svorkmo - Orkdal 18,0 Løkken 50,0 Svorkmo - Orkdal 13,0 Skaun Buvika 48,5 Sagberget - Buvika 22,0 Sagberget 64,0 132/66 kv transf. I Orkdal 20,0 Melhus Gimse 68,0 Sagberget - Gimse 36,0 Lundamo 36,0 Sagberget - Sokna 22,0 Tabellen viser at det p.t. ikke er ledig nettkapasitet for etablering av ny produksjon i Osen, Roan og Åfjord, mens det er begrenset kapasitet på Frøya og Hitra. Når det gjelder kommunene Agdenes, Skaun og Melhus er det en betydelig ledig nettkapasitet, og det ligger derfor godt til rette for å kunne bygge ut ny produksjon her. Det må imidlertid understrekes at distribusjonsnettet som regel har klare begrensninger når det gjelder ledig kapasitet, slik at en tilknytning av ny produksjon på dette nettnivået kan initiere behov for omfattende og kostbare nettforsterkninger. 1 Det overføres allerede p.t. > 50 MW i perioder, som er grenseverdien mot nettet til NTE i Brattli. Det har da også vært tilfeller der Bessakerfjellet vindkraftverk har måttet redusere produksjon. 2 Det overføres allerede p.t. > 50 MW i perioder, som er grenseverdien mot nettet til NTE i Brattli. Det har da også vært tilfeller der Bessakerfjellet vindkraftverk har måttet redusere produksjon 16
5. Energibruk I det følgende er energibruken i Skaun kommune fordelt på ulike energibærere og forbrukskategorier presentert. Data for energibruken i kommunen er basert på tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) og TrønderEnergi Nett. Samlet energiforbruk i Skaun kommune er angitt i to underkategorier. Forbruk elektrisitet og forbruk andre energibærere. 5.1. Elektrisitetsforbruk Tallene for elektrisitetsforbruket er hentet ut fra erapp (Økonomisk og teknisk rapportering til NVE). Figur 5.1 viser utviklingen i elektrisitetsforbruket etter forbrukskategorier i Skaun kommune for perioden 2003 2012. Tallene er ikke temperaturkorrigerte. Figur 5.1 Historisk utvikling av ikke-temperaturkorrigert elektrisitetsforbruk i Skaun kommune. (Kilde: NVE) Kategoriene husholdninger/fritidshus og tjenesteyting har de største andelene av det samlede elektrisitetsforbruket. Dette illustreres for år 2012 i figur 5.2. Skaun er ikke en utpreget hyttekommune, og forbruk fritidsboliger utgjorde bare 2,4 % av samlet forbruk innenfor forbrukskategorien husholdninger/fritidshus. Totalforbruket har økt jevnt i senere år, med en forbruksøkning på 32,5 % fra 2003 til 2012. Størst forbruk var i 2010 med 78,4 GWh. Det bemerkes at temperaturene varierer noe fra år til år (se figur 5.3), og noe av den tilsynelatende sterke forbruksøkning skyldes at forbruket ikke er korrigert til normalår og dermed ikke tar hensyn til variasjoner i utetemperatur. Som figuren viser var året 2010 vesentlig kaldere enn de andre, noe som vil gi et høyere energiforbruk. 17
Figur 5.2 Forbrukskategorienes andel av totalforbruket i 2012 Figur 5.3 Årsmiddeltemperatur i Trøndelag 5.2. Forbruk andre energibærere Figur 5.4 viser utviklingen i det stasjonære forbruket av andre energibærere enn elektrisitet i Skaun kommune. Det er også her foretatt en inndeling i forbrukskategorier, og i tillegg vises totalforbruket. Husholdninger/fritidsboliger er den forbrukskategorien som har desidert størst forbruk også når det gjelder andre energibærere enn elektrisitet, og her brukes selvsagt mye biobrensel. Størst forbruk i senere år var i 2001 med 27,5 GWh. Forbruket av andre energibærere utgjør rundt regnet 30-40 % av elektrisitetsforbruket. 18
Figur 5.4 Utviklingen i stasjonært forbruk [GWh] utenom elektrisitet i Skaun (Kilde: SSB) 19
5.3. Forbruk i alt Samlet energiforbruk i Skaun er vist i figur 5.5. Figur 5.5 Totalt energiforbruk i Skaun i perioden 2003 2012 Som nevnt tidligere publiserer ikke SSB statistikk for andre energibærere enn elektrisitet etter 2009 (se kapittel 1.5). For å illustrere sammenhengen mellom elektrisitetsforbruk og øvrige energibærere, har vi satt sammen figur 5.5. Det er liten grunn til å anta at forbruk av øvrige energibærere har gått vesentlig ned etter 2009. I perioden 2005 2009 har samlet energiforbruk ligget på 22-24 GWh. De stiplede linjene er beregnet forbruk av andre energibærere med bakgrunn i elektrisitetsforbruk samme år og dennes andel av totalt energiforbruk tidligere år. Forbruket av elektrisitet har i snitt utgjort 74 % av totalforbruket. 5.4. Energiforbruk i kommunale bygg Kommunen er en stor byggeier i Skaun, og i tillegg har kommunen en del anlegg som for eksempel veilys, pumpestasjoner m.m. Skaun kommune sitt forbruk på egne bygg utgjør ca. 7 % av alt stasjonært forbruk i kommunen. Det er i fellesskap med kommunen utarbeidet en oversikt over de største byggene der kommunen står som eier, deriblant skolene, barnehagene, idrettsbygget, rådhuset, og noe av kommunens helseinstitusjoner. Disse har et samlet oppvarmet areal på ca. 35 000 m 2. Til sammen hadde disse byggene et forbruk på ca. 7,02 GWh i 2010 fordelt på ulike typer bygg, vist i figur 5.6. Ca. 5,7 GWh av dette forbruket var elektrisitet, og det resterende var bruk av olje. Figuren viser at det er skolesektoren sammen med helse- og omsorgssektoren som i hovedsak er de største forbrukerne av energi i kommunale bygg. 20
5,3 % 37,9 % 30,9 % Omsorg og helse Idrettshall Andministrasjonsbygg 6,6 % 14,4 % 5,0 % Barnehager Skoler Andre bygg Figur 5.6: Fordeling av forbruk i kommunale bygg (2010) (Kilde: Skaun kommune) Rossvollheimen utgjorde ca. 73 prosent av energiforbruket i helsesektoren og ca.22,5 prosent (1,65 GWh) av den totale energibruken i kommunale bygg i Skaun. I 2010 utgjorde skolesektoren 37,9% av det totale energiforbruket i Skaun kommune sine bygg. Skaun ungdomsskole brukte 806 187kWh som tilsvarer ca. 29 % av den totale energien til skolesektoren. Totalt brukte skolesektoren 74 027 L olje i 2010 som tilsvarer ca. 740 000KWh. Forbrenning av olje utgjør dermed 26 % av det totale energiforbruket, mens resten er strøm på 74 %. Skaun Rådhus har 6013 m2 i oppvarmet areal. Rådhuset står for 14,4 % av det totale energiforbruket for Skaun kommune sine bygg. Oljekjelene tilknyttet rådhuset brukte i 2010 ca. 54 625 L olje. 17 450 L ble brukt direkte til Rådhuset, mens resterende ble brukt i forbindelse med fjernvarme til sykehjemmet. Nedenfor er forbruket i et utvalg av kommunens bygg sammenliknet med normtall for gitt bygningstype og byggeår i Midt-Norge kyst. Normtallene er hentet fra Enova håndboken Manual for enøk normtall fra 2004. Barne- og ungdomsskoler: Skoler Forbruk 2010(kWh/m2) Normtall (kwh/m2) Skaun ungdomskole 153,7 144 Buvik skole 133,9 144 Børsa skole 216,3 144 Viggja skole 225,3 144 21
Sykehjem: Sykehjem Forbruk 2010(kWh/m2) Normtall (kwh/m2) Rossvollheimen 327,8 265 Barnehager: Barnehager Forbruk 2010(kWh/m2) Normtall (kwh/m2) Oterhaugen (nybygg 2006) 100,7 160 Viggja 377 160 Nye Børsa barnehage 234,9 160 Sammenligningen i tabellene over er tatt med utgangspunkt i at bygningsmassen har en standard tilsvarende byggeår fra 1987. Er byggene av eldre standard, vil byggene komme bedre ut fordi sammenligningsgrunnlaget ikke stiller like strenge krav. Dette danner uansett et bilde av potensialet for energisparing i byggene med høyest forbruk i Skaun kommune. Det er også viktig å poengtere at det bak normtallene ligger krav om at inneklima i forhold til blant annet luftmengder i ventilasjonsanleggene og temperaturer er tilfredsstilt. Dette er i realiteten ikke alltid tilfelle, spesielt i eldre bygg. 22
Figur 5.7 viser en sammenligning av temperatur korrigert forbruk i kommunal bygningsmasse. Som vi ser har Skaun kommune et relativt lavt forbruk i forhold til andre kommuner, med unntak av kategorien helsebygg. Figur 5.7: Virkelig temperaturkorrigert forbruk pr kvadratmeter i kommunale bygg (gj.snitt siste 3 år) De siste tre år har KS og Enova tatt til orde for å få til energireduksjon i kommunale bygg ved hjelp av EPC (Energy Performance Contracting). Dette innebærer at kommunen utlyser en tilbudskonkurranse og finner en tredje part (en energi entreprenør) som garanterer både kostnader og besparelser ved gjennomføring av energisparetiltak i kommunens bygg. KS har utarbeidet malverktøy og kontrakter kommunene kan bruke, og Enova har holdt informasjonskurs i hele Norge. Frem til sommeren av 2013 har det blitt inngått 39 slike kontrakter i Norske kommuner (ca 1,5 mill m2 bygg), og de garanterte energireduksjoner er i gjennomsnitt 29,6 %. Om resultatene ble overført til Skaun kommune sine bygninger ville garantert energireduksjon vært ca 1 700 000 kwh (ca 1 400 000 kr pr år). Investeringen ville ha kostet ca 13 millioner og forventet Enovastøtte ville vært ca 1 300 000 kr. Skaun kommune lyste ut EPC prosjekt i egen bygningsmasse i 2013, og vil ha et fokus på effektiv energibruk i sine eiendommer. 23
6. Energiteknologier Energiteknologier har vært gjennomgått relativt grundig i tidligere versjoner av lokal energiutredning, og dette vil ikke bli gjentatt her. I stedet henvises til en meget bra Web-side som Enova, NVE, Norges forskningsråd og Innovasjon Norge står bak. Denne heter Fornybar.no, og hjemmesidens adresse er www.fornybar.no. Web-sidene er en informasjonsressurs for fremtidens energisystemer, der teknologier som solenergi, bioenergi, vindenergi, vannkraft, energi fra havet, geotermisk energi samt andre typer teknologi presenteres på en oversiktlig og grei måte. 7. Energiressurser I dette kapittelet gis det en oversikt over ikke utnyttede energiressurser i kommunen. Økt bruk av lokale og diversifiserte energikilder vil få stor betydning i framtiden. Kommunene bør allerede nå begynne å rette sterkere fokus på lokal energibalanse (dvs. at det lokalt helst skal produseres like mye energi som det forbrukes). Det er ikke lengre et alternativ helt og holdent å overlate ansvaret for lokal energibalanse til regionale og/eller sentrale energiaktører. I denne sammenheng er det nok å nevne den økende motstand slike aktører møter når det skal bygges ut større, nye produksjons- og/eller overføringsanlegg. Behovet for bl.a. nettutbygginger vil bli redusert dersom energi ikke må transporteres over lengre avstander, men i stedet blir produsert lokalt. I Skaun er det i første rekke følgende energikilder som det kan være aktuelt å utnytte til lokal energiproduksjon: Bioenergi Vannkraft (små kraftverk) Vindkraft Varmepumper 7.1. Bioenergi Bioenergi er energi bundet i biomasse. Biomassen omdannes til energi ved forbrenning, og denne prosessen er CO 2 -nøytralt. Dette vil si at det ved forbrenning av biomasse ikke slippes ut mer CO 2 enn det som bindes i skogen. Bioenergi er derfor en viktig energikilde for å nå Norges målsetninger om å redusere utslipp av klimagasser. Når det gjelder husdyrgjødsel, kan det produseres biogass av dette. Gassen består av 60 70 % metan, som også er hovedbestanddelen i naturgass. Biogass vil derfor kunne nyttes til samme formål som naturgass. Siden biogass også dannes naturlig fra husdyrgjødsel under anaerobe forhold (altså uten tilførsel av oksygen), vil man med innfanging og anvendelse av biogassen oppnå en viktig miljøgevinst. For å beregne bioenergipotensialet for kommunen er det sett på følgende mulige energiressurser: Restavfall (Volumdata fra SSB) Halm (Volumdata fra Jordbrukstelling 1999, Sør-Trøndelag. SSB.) Hogstavfall (Volumdata fra Virkestatistikk 2009. SKOG-DATA AS.) Husdyrgjødsel (Energimengdedata fra BioKom rapport 2/2009 Distribusjon av biogassressurser i Sør-Trøndelag. BioKom.) 24
Energimengden i restavfall, halm og hogstavfall er hentet fra NVE rapport 7/2003 Bioenergiressurser i Norge. Avfallsmengden pr. person har økt betydelig i Norge. Samtidig går en stadig større andel av avfallet til avfallsforbrenning der energien gjenvinnes til varme. Restavfallet fra Skaun blir levert til forbrenningsanlegget på Heimdal i Trondheim. Sammenlignet med total kapasitet i dette forbrenningsanlegget, er Skaun kommunes bidrag minimal. Det synes derfor uaktuelt å etablere anlegg for å utnytte energien fra avfallet lokalt. Restavfall kan imidlertid også utnyttes til biogass-framstilling. Skaun er en viktig jordbrukskommune. Bioenergi fra jordbruket kan være bruk av energi fra jordbruksvekster som halm, oljevekster, energigress, energiskog, poteter og andre jordbruksvekster. Halm er et biprodukt ved produksjon av korn og oljevekster. I dag utnyttes denne ressursen til dyrefôr eller den pløyes tilbake i jorda. Imidlertid er det også mulig å utnytte halmen til varmeproduksjon. I dag går mesteparten av biomassen fra skogbruk i Norge til videreforedling. Restproduktene fra denne produksjonen og ved, vil være de viktigste kildene for økt uttak av bioenergi fra skog. Det ligger et stort potensial i å øke bruken av hogstavfall og tynningsvirke til energi. I dag blir ofte 30 % eller mer av ressursene liggende tilbake i skogen som hogstavfall. Hogstavfallet er en viktig næringsressurs for skogen, men ved å la de grønne delene av hogstavfallet bli igjen i skogen opprettholdes den økologiske balansen. Uttaket av rundvirke i kommunen benyttes til sagtømmer og massevirke og ikke til energiformål. Når det gjelder hogstavfall, finnes det ingen tilgjengelig informasjon om hvor stor andel som eventuelt utnyttes til energiformål. Tabell 7.1 gir en sammenstilling av bioenergipotensialet [GWh/år] i kommunen. I Skaun utgjør dette 36,4 [GWh/år]. Tabell 7.1 Utnyttbart bioenergipotensial [GWh/år] i kommunen Det teoretiske potensialet Osen Roan Åfjord Frøya Hitra Agdenes Skaun Melhus Meldal 305 259 1067 56 829 751 1211 2817 1784 Restavfall 0,3 0,3 1,4 3,3 3,4 1,4 4,8 9,7 2,8 Halm 0 0 1,7 0 0 1,5 16,3 46,0 5,2 Hogstavfall 1,5 0,4 1,5 0 0,1 1,5 12,0 17,0 5,8 Husdyrgjødsel 1,5 1,8 6,1 1,4 1,8 3,4 3,3 13,0 6,2 Totalt utnyttbart potensial 3,3 2,5 10,8 4,6 5,4 7,8 36,4 85,7 20,1 Andel av det teoretiske potensialet [%] 1,1 0,9 1,0 8,2 0,6 1,0 3,0 3,0 1,1 25
7.2. Små kraftverk Etter dereguleringen av det norske kraftmarkedet i 1992 ble adgangen til å levere kraft lettere. Dette har medført en opprusting og økt utbygging av små kraftverk. Små kraftverk defineres som vannkraftverk med ytelse inntil 10 MW, og man opererer gjerne med følgende inndelinger, j.fr. NVE: Småkraftverk 1000 kw - 10000 kw Minikraftverk 100 kw - 1000 kw Mikrokraftverk - 100 kw NVE kartla i 2004 potensialet for små kraftverk i Norge (vernede vassdrag holdes her utenfor). Disse beregningene viser at det i Skaun kommune kan være aktuelt å utvikle totalt 4 prosjekter, med en samlet installert effekt på 3,7 MW og produksjon på 13,1 GWh, j.fr. tabell 7.2. Dette potensialet er ganske beskjedent sammenlignet med mange andre kommuner i Sør- Trøndelag, j.fr. figur 7.1. Figur 7.2 viser lokaliseringen av mulige prosjekt for små kraftverk. 26
Tabell 7.2 Potensialet for små kraftverk i sørtrønderske kommuner (Kilde: NVE) Samlet Plan 1000-9999 kw 50-999 kw < 3 kr 1000-9999 kw < 3 kr 50-999 kw 3-5 kr 1000-9999 kw 3-5 kr SUM potensial Kommune Antall MW GWh Antall MW GWh Antall MW GWh Antall MW GWh Antall MW GWh Antall MW GWh Trondheim 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 2 0,4 1,7 0 0,0 0,0 2 0,4 1,7 Hemne 2 11,5 39,7 10 5,3 21,5 0 0,0 0,0 24 7,2 29,3 0 0,0 0,0 36 23,9 90,4 Snillfjord 1 2,4 9,7 12 7,6 31,2 2 2,3 9,4 24 5,6 22,8 0 0,0 0,0 39 17,9 73,1 Hitra 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 3 0,3 1,3 0 0,0 0,0 3 0,3 1,3 Frøya 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 Ørland 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 Agdenes 0 0,0 0,0 1 0,4 1,8 0 0,0 0,0 9 1,9 7,7 0 0,0 0,0 10 2,3 9,6 Rissa 2 6,5 23,6 14 6,5 26,6 0 0,0 0,0 21 4,2 17,0 0 0,0 0,0 37 17,1 67,1 Bjugn 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 3 0,4 1,5 0 0,0 0,0 3 0,4 1,5 Åfjord 1 4,0 15,0 6 2,8 11,3 5 6,6 26,8 27 9,5 38,9 1 1,2 5,0 40 24,1 97,0 Roan 0 0,0 0,0 4 2,1 8,5 0 0,0 0,0 11 2,8 11,4 0 0,0 0,0 15 4,9 19,9 Osen 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 1 0,2 0,7 0 0,0 0,0 1 0,2 0,7 Oppdal 1 4,5 13,4 8 5,3 21,5 3 9,8 40,0 21 5,9 24,2 0 0,0 0,0 33 25,4 99,1 Rennebu 2 7,1 24,0 1 0,5 2,1 2 3,5 14,1 12 3,7 15,2 1 1,0 4,2 18 15,8 59,5 Skaun 2 9,8 39,1 6 4,0 16,3 4 6,6 26,9 14 4,8 19,8 0 0,0 0,0 26 25,2 102,1 Orkdal 1 2,1 8,6 3 1,4 5,7 0 0,0 0,0 12 2,5 10,2 0 0,0 0,0 16 6,0 24,5 Røros 1 1,2 7,6 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 11 2,1 8,6 0 0,0 0,0 12 3,3 16,2 Holtålen 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 Midtre Gauldal 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 Melhus 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 Skaun 1 2,7 9,1 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 3 1,0 4,0 0 0,0 0,0 4 3,7 13,1 Klæbu 0 0,0 0,0 8 4,4 18,1 0 0,0 0,0 3 0,8 3,3 0 0,0 0,0 11 5,2 21,4 Malvik 1 4,7 17,5 0 0,0 0,0 1 2,1 8,4 7 1,2 4,8 0 0,0 0,0 9 7,9 30,7 Selbu 1 2,5 9,2 4 3,3 13,6 1 1,1 4,6 18 4,5 18,6 0 0,0 0,0 24 11,5 46,0 Tydal 0 0,0 0,0 9 4,7 19,4 3 4,4 17,8 19 6,7 27,4 0 0,0 0,0 31 15,8 64,7 SUM: 16 59,0 216,5 86 48,3 197,6 21 36,2 148,1 245 65,6 268,3 2 2,2 9,2 370 211,4 839,7 27
Figur 7.1 Samlet potensial [GWh] for små kraftverk i kommunene i Sør-Trøndelag (Kilde: NVE) 28
Figur 7.2 Lokalisering av potensielle prosjekt for små kraftverk i kommunen (Kilde: NVE) Status for små kraftverk i Skaun er vist i tabell 7.3. I tillegg til de prosjektene som er vist i tabellen, er det flere kraftverksprosjekt på utredningsstadiet. Tabell 7.3 Status for småkraft-prosjekter i kommunen Status Kraftverk Midlere årsproduksjon Installert effekt [MW] [GWh] Satt i drift Konstadbekken 0,045 0,023 Mosbekken 0,01 0,006 Søkt konsesjon Vigda 1) 10,0 2,1 I alt (i Skaun) 5,06 1,079 1) Vigda ligger i både Skaun og Melhus kommuner, og prosjektet fordeles 50/50 mellom kommunene Gjenværende potensial er dermed 4 GWh. 29
7.3. Vindkraft Når det snakkes om vindkraft, tenker man tradisjonelt i første rekke på kystnære områder eller til havs. Imidlertid viser Vindkart for Norge, som Kjeller Vindteknikk har utarbeidet på oppdrag fra NVE, at også kommuner lengre unna kysten enkelte steder har interessante vindressurser, j.fr. figur 7.3. Gode vindressurser betyr en middelvindhastighet fra ca. 8 m/s og høyere (fargetoner i kartet fra lys grønn/gul mot brunt). Større arealer egnet til å etablere vindparker, er spesielt interessant for de store aktørene (energiselskaper, kraftselskaper, mv.). På små areal, der vindforholdene er gode, kan det være aktuelt også for lokale grunneiere å installere en eller noen få vindmøller. Selv om investeringskostnadene er relativt høye, kan det likevel være lønnsomt å bygge ut dersom tilskuddsordningene fra det offentlige blir gode nok. Det er ikke utenkelig at vindkraft kan komme på agendaen også i en kommune som Skaun. 30
Figur 7.3 Kart over vindressursene i kommunen (Kilde: NVE) 31
7.4. Kilder for varmepumper Varme fra omgivelsene kan utnyttes til oppvarming ved bruk av varmepumper. I Skaun kommune finnes flere aktuelle varmekilder for bruk til varmepumper. 7.4.1. Sjøvann Sjøvann er en god energikilde for varmepumper. Temperaturen på sjøvann er stabil gjennom fyringssesongen og det er ubegrenset tilgang på sjøvann. Skaun har en kystlinje på 21 km, og områder som er relativt tett befolket ligger langs fjorden (Buvika, Børsa samt Viggja). Det er spesielt kommunesenteret Børsa og Buvika, som er lokalisert i nærheten av mulig opptakssted for sjøvann, og som har et energibehov av en viss størrelse. Her kan det være interessant å vurdere fjernvarmenett tilkoblet en varmepumpesentral. Varmeopptaket fra sjøvann kan skje på to måter: Direkte fordampersystem der sjøvann og arbeidsmedium varmeveksles i fordamperen. For å oppnå stabile omgivelsestemperaturer må man ned på minimum 30 m dybde. Indirekte fordampersystem der sjøvann først varmeveksles mot en frostsikker væske (sekundærmedium) i en platevarmeveksler, og deretter varmeveksles sekundærmediet med arbeidsmediet i fordamperen. Her er anlegget utført som et lukket system med sjøvannskollektor nedgravd i fjæra. Løsningen legger beslag på store areal, ca. 20 000 m 2. Det finnes dessuten flere ferskvann i kommunen. Grunnet teknisk/økonomiske utfordringer med store temperaturvariasjoner og islagte vann i fyringssesongen, vurderes ferskvann likevel som mindre interessant som varmekilde i Skaun. 7.4.2. Berggrunn Berggrunnens varmeledningsevne er avgjørende for muligheten til opptak av varme fra energibrønner i fjellet. For å benytte energien i berggrunnen til varmepumper må det borres dype brønner. Kostnadene for denne boringen, samt å legge opptakssystem i brønnene, er avhengig av tykkelsen på løsmassene over berggrunnen. Boring og rørlegging i løsmasser er dyrere enn for fast fjell. Berggrunnen i Skaun har for det meste middels god til liten varmeledningsevne 3, j.fr. kartdata hos NGU. Det er usikkerhet knyttet til hvor egnet berggrunnen er til bruk som varmekilde, da boringer i tilsvarende områder i Sør-Trøndelag viser at det er store variasjoner i de ulike lagene i bergrunnen. Berggrunnen kan være uegnet som varmekilde. Kartdata hos NGU viser løsmassetykkelsen i kommunen. I områder med tykt og sammenhengende løsmassedekke er det lite aktuelt å borre energibrønner. Dette gjelder for alle områdene der det er størst og tettest befolkingsgrunnlag, dvs. Buvika, Børsa, Viggja og Eggkleiva. Likevel er det registrert flere energibrønner i fjell i kommunen [8]. Bl.a. utnytter Oterhaugen barnehage i Børsa bergvarme til oppvarming av sine areal. 3 Beskriver bergrunnens evne til å lede varme, gitt i [W/mK] 32
7.4.3. Grunnvann Grunnvann utnyttes som varmekilde på en lokalitet i Skaun, j.fr. figur 7.4. Dessuten er det flere steder boret energibrønner i fjell. Kartdata hos NGU viser at grunnvann først og fremst er aktuelt som varmekilde i Børsa samt Venn. Figur 7.4 Energibrønner i Skaun (Kilde: NGU) 7.4.4. Jordvarme Varmepumper med jordvarme som varmekilde utnytter energien som bindes i bakken av solenergi. Det er ikke kjent om det er installert varmepumper med jordvarme som varmekilde i Skaun kommune. For å utnytte jordvarme kreves et større areal for å legge rør for opptak av varmen. Jordvarme er derfor aktuelt som varmekilde for bygninger lokalisert i områder med store arealer med fuktig jordsmonn (for eksempel i tilknytning til gårdsbruk). 7.4.5. Luft Luft-til-luft og luft-til-vann varmepumper brukes til punktoppvarming i boliger. Det finnes ingen oversikt over antall installasjoner i kommunen, men spesielt luft-til-luft varmepumper har blitt relativt utbredt i senere år. Det viser seg imidlertid at reduksjonen i strømforbruket ofte er begrenset. Det er i første rekke forbruket av ved som går ned. I tillegg økes gjerne komforten innendørs som følge av varmepumpeinstallasjon. 33
7.5. Andre energiressurser 7.5.1. ENØK Samlet elektrisitetsforbruk i den kommunale eiendomsmassen er 8,7 GWh. ENØK-potensialet i offentlige bygg ligger gjerne i området 20 50 %. Dersom det forutsettes et ENØK-potensial på 25 % i de kommunale byggene, vil det være mulig å redusere energibruken med 2 GWh. Den nye ordningen med krav om energimerking av bygg, gir insitament til å ha skjerpet fokus på ENØK. 7.5.2. Solenergi Solenergi kan benyttes til oppvarming eller produksjon av elektrisitet. Så langt har det vært vanskelig for solceller å konkurrere med prisen på elektrisitet, men teknologien er under stadig utvikling og prisene er på vei ned. Ved bygging av nye hus kan det være av interesse å benytte solenergi til oppvarming. Ved å benytte solvarmen direkte, eller indirekte ved bruk av solfangere, kan det oppnås store reduksjoner i oppvarmingsbehov for boliger. 7.5.3. Naturgass I regionen finnes det utvinningsanlegg for naturgass. Avstanden fra anlegget på Tjeldbergodden til Skaun er ca. 120 km langs landevei. Transport med skip kan også være et alternativ. 7.5.4. Spillvarme Det finnes ingen produksjon av spillvarme i kommunen som er aktuell for bruk til oppvarming i større skala. 34
8. Energisystemet i Skaun fram mot 2022 En energiutredning skal ikke presentere en plan for energibruken i kommunen, den skal heller ikke konkludere med konkrete løsninger. Utredningen skal snarere peke på områder for videre arbeid og undersøkelser, slik at kommunen selv kan velge retningen for det framtidige energiarbeidet. Dette kapittelet viser framskrivinger av energiforbruket i kommunen til 2022. I tillegg presenteres det/de mest aktuelle området/områdene for eventuell utbygging av nær- /fjernvarme. 8.1. Skaun kommune 8.1.1. Målsettinger Seneste kommuneplan gjelder for perioden 2004 2016. I kommuneplanen fokuseres det bl.a. på vekst i folketallet til rundt 8000 ved utgangen av planperioden. Videre rettes også fokus på at Børsa skal styrkes som kommunesenter. Det søkes også å tilrettelegge for at næringslivet skal utvikle seg. 8.1.2. Befolkningsvekst og utbygginger Energibehovet framover vil avhenge av befolkningsvekst, ny bebyggelse og næringsstruktur. Dersom kommunen lykkes i sin strategi når det gjelder befolkningsutviklingen, vil innbyggertallet fortsatt øke i årene som kommer. Også SSBs befolkningsprognose (alternativ MMMM = middels nasjonal vekst) forventer en økning i folketallet framover, j.fr. figur 8.1. I henhold til denne prognosen forutsettes et folketall i 2022 på 8581. I forhold til dagens folketall tilsvarer det en økning i innbyggertall på i overkant av 27 %. Figur 8.1 Folkemengden i kommunen framskrevet 2011 2030, alternativ MMMM.(Kilde: SSB) 35
Grunnet den forventede folketallsøkningen blir det behov for å bygge relativt mange nye boliger.dersom folketallet øker og planlagt styrking kommunesenteret Børsa gjennomføres, vil også tjenesteytende sektor få økt energibehovet. Skaun har en del ledige områder regulert til næringsformål, men det er usikkert om og eventuelt når det vil komme større etableringer på områdene. Primærnæringen er et viktig virksomhetsområde i kommunen. Det antas derfor stabile forhold innenfor landbruk framover. Antall fritidsboliger forventes ikke å øke vesentlig, og forbruket innenfor denne kategorien vil fortsatt være ubetydelig. 8.2. Forventet utvikling i energietterspørselen Prognoser for elektrisitetsforbruk var i forrige utgave av lokal energiutredning hentet fra Regional kraftsystemutredning for Sør-Trøndelag 2011 2026 [6]. Kraftsystemutredningen forutsatte en gjennomsnittlig økning i alminnelig forbruk i Sør-Trøndelag lik: Trondheim og Klæbu: 0,7 % økning pr. år Gjennomsnitt i de andre kommunene: 0,9 % økning pr. år Frøya: 1,0 % pr år I denne utgaven av lokal energiutredning benytter vi en datamodell til simulering av fremtidig energibruk. Det er flere faktorer som er av betydning når det gjelder utvikling av lokalt stasjonært energibruk 4. Noen av disse faktorene kan være: Befolkningsutvikling Strukturelle endringer i lokal virksomhet, både offentlig og privat. Endring i bebyggelse og nyetableringer/nedleggelse av arbeidsplasser Energiøkonomisering/effektivisering av energibruken Prisutvikling og holdninger til bruk av energi. Vedtatte planer om etablering av fjernvarmeanlegg eller distribusjonssystemer for naturgass, eventuelt vedtatte planer om utvidelser av eksisterende anlegg. Endringer i offentlige rammevilkår Med mer Prognosene for den framtidige utvikling i energibruk frem mot 2022, bygger på punktene over. Den totale energibruk i kommunen deles opp i brukergrupper. Dette er: Husholdning Tjenesteytende sektor (offentlig og privat) Primærnæring (jordbruk, skogbruk) Fritidsboliger Industri og bergverk Fjernvarme 4 Med energibruk menes alle former for energibruk, ikke bare elektrisitet. 36
For å lage en god prognose for framtidig forbruksutvikling, hensynstatt den usikkerhet som finnes, benytter vi en modell som simulerer opp til 1000 mulige utfall for hver av de 7 brukergrupper det totale stasjonære energiforbruket er bygd på. Jo mer en vet om framtidige planer og de siste års trender i forbruksutviklingen på de enkelte områder, desto bedre prognoser gir modellen. Det er to hovedgrupper input i modellen. En generell del som gjelder for alle brukergrupper, og en spesifik del som kan være forskjellig for de forskjellige brukergrupper. Modellen lager prognoser/utfallsrom for de enkelte brukergrupper og selvfølgelig for alle kategorier totalt. Figur 8.2 viser historisk forbruk og resultatet av 1000 simuleringer av utviklingen av stasjonært energiforbruk. Forbruket er ikke temperaturkorrigert. Grafen viser prognosen for mulige utfallsrom for forbruksutviklingen. 50 % prosentilen viser det scenarioet (forbruk) hvor halvparten av simuleringene for gjeldende år ligger høyere enn dette scenarioet og den andre halvparten lavere enn dette scenarioet. 900 av 1000 simuleringene ligger mellom 95 % og 5 % prosentilen. Figur 8.2: Forbruksutvikling totalt alle kategorier, 1000 simuleringer Som en ser er det forventet en økning i det stasjonære energiforbruket de kommende år. Fra ca. 97,7 GWh i 2012 og opp til ca. 111,8 GWh i 2022. Dette er en økning på ca. 11,9 % eller ca 1,2 % pr. år i gjennomsnitt. Økningen kommer i hovedsak i brukerkategoriene husholdning og tjenesteyting. Prognosen er laget ut fra de opplysninger vi har om framtidige planer i kommunen, og forutsetter at det ikke blir noen større avvik. Som utgangspunkt for prognosen er det i hovedsak benyttet tall fra SSB og NVE. I tillegg er det innhentet opplysninger fra kommunen, det lokale nettselskapet samt de største energiforbrukerne i kommunen i forbindelse med framtidige planer som kan medføre vesentlige endringer i energiforbruket. Prognosen viser at forbruket vil øke med ca 13 GWh, til ca 111,8 GWh i år 2022. 37
Tabellen under viser mer detaljert forventet energibruk de neste 10 år, fordelt på ulike brukergrupper. Vist som MWh. Kategori Prosentil 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 95 % 45 799 53 525 55 287 56 549 57 366 58 879 59 044 60 501 60 615 62 013 62 725 Husholdning 50 % 45 799 46 635 47 590 48 682 49 603 50 622 51 474 52 361 52 981 53 705 54 494 5 % 45 799 40 633 40 713 41 646 42 422 43 748 43 861 44 520 44 823 46 094 46 062 95 % 34 000 38 183 39 297 39 943 40 486 40 842 41 031 41 821 41 880 42 212 42 664 Tjenesteyting 50 % 34 000 34 434 35 010 35 612 36 073 36 531 36 863 37 271 37 661 37 885 38 348 5 % 34 000 30 907 31 104 31 353 32 073 32 617 32 589 33 014 33 164 33 599 33 858 95 % 6 900 7 919 8 022 8 057 8 021 8 052 7 995 8 060 7 989 7 974 7 942 Primærnæring 50 % 6 900 6 887 6 901 6 900 6 925 6 911 6 924 6 916 6 904 6 882 6 904 5 % 6 900 5 675 5 456 5 490 5 471 5 652 5 481 5 539 5 538 5 620 5 593 95 % 1 100 1 268 1 290 1 306 1 302 1 310 1 305 1 313 1 299 1 309 1 297 Fritidsboliger 50 % 1 100 1 104 1 112 1 123 1 125 1 127 1 127 1 134 1 132 1 126 1 128 5 % 1 100 879 850 849 854 882 864 882 861 887 888 95 % 9 900 11 059 11 234 11 404 11 506 11 678 11 802 11 903 11 995 12 118 12 243 Industri/bergv 50 % 9 900 9 998 10 100 10 205 10 311 10 407 10 557 10 688 10 747 10 831 10 923 5 % 9 900 8 123 8 018 8 102 7 961 8 376 8 399 8 448 8 486 8 863 8 902 95 % 97 699 111 793 114 795 117 276 118 317 120 287 120 593 122 806 123 255 124 970 126 302 TOTALT 50 % 97 699 99 039 100 588 102 607 104 116 105 686 106 988 108 313 109 383 110 471 111 994 5 % 97 699 86 386 86 279 88 082 89 633 92 074 91 748 93 193 93 708 96 112 95 445 38
Endringen i forbruk frem mot år 2022 vil fordele seg slik som vist i figur 8.3. Som vi ser forventes det størst endring innen husholdning og tjenesteyting. Figur 8.4 og 8.5 viser sammensetningen av forbruket i 2012 og 2022. Figur 8.3: Stasjonært energibruk, forventet endring 2012-2022 Figur 8.4: Fordeling av stasjonært forbruk, 2012 Figur 8.5: Fordeling av stasjonært forbruk, 2022 39