STATISTISKE MEDDELELSER

. Nr.. STATISTISKE MEDDELELSER UTGITT AV DET STATISTISKE CENTRALBYRÅ BULLETIN MENSUEL,D( BUREAU CENTRAL DE STATISTIQUE DU ROYAUME DE NORVÈGE INNHOLD Statistiske manedsove. Hkter. Side. L Aperçusmensuelx. Pages. Konjunkturoversikt....... Aperçu des conjonctures...... Konjunkturtabell. Aperçu mensuel de la situation. économique Fol,kemengdens bevegelse. Mouvement de la population.... Ilt-tandringen til oyersjøiske land.. Emigration vers les pays transatlantiques MitnedsOpgaver innsendt MBank- og Spare- Caisses d'épargne (les plus grandes): bankinspeksj. fra større sparebanker. Résumé des données mensuelles.. Månedsopgaver innsendt til Bank- og Sparebankinspeksj. fra private, norske Banques privées par actions : Résumé aktiebanker...... des donées mensuelles Det Statistiske Centralbyrås engrospris- Indice des prix de gros du Bureau Cenindeks. Ny beregning...... tral de Statistique. Calcul nouveau.. Leveomkostninger og detaljpriser for Coût de la vie et prix de détail pour le november ø...... 0 mois de novembre 0 II. Donnie: di irentes de statistique et n. Meddelelser og spesialartikler. articles Øeeiaux. Høsten i Norge Récolte en Norvège en. Statistikken om betalingsforholdene.-. Faillites, saisies-exécutions, etc..-. kv... trimestre. Norske aktieselskap anmeldt til Handelsregistrene i 0..... Sociétés par actions en 0...... Kommunenes lånegjeld pr. 0 juni. Emprunts communaux au 0ième juin Offentlige emisjoner av aktier i. ;halvår Emissions publiques dans le ième se-... 0mestre '...... 0 Nettotilçekst av beboelsesleiligheter i Logements ; accroissement net dans le. kvartal ième trimestre Drukkenskapsforseelser, smugling m. v. Délits d'ivresse, contrebande. etc., dans i. kv............. le troslème trimestre... Rovdyr, og rovfugler felt i 0..... / Carnassiers et oiseaux+de prole tués en 0 Avslutt+ de motorvogrteaker (bilulykker Affaires automobiles (adcidents, etc.) dins m. v.) i ; kv.. le iéme trimestre.. Statistiske Centralbyrås budgett / og Budget /, fonctionnaires au liéme personale desember décembre. OSLO I KOMMISJON HOS H.' ^ ASCEEHOUG & CO.. Pris pr. årgang kr..00 pr hefte kr. 0.0. re årgang.

Nr.. Statistisk økonomisk oversikt over Aret. Ved begynnelsen av året var det flere tegn som tydet på at den Verdensverdenskrise som brøt ut høsten I hadde kulminert. Utviklingen i rnarkedet. har dessverre vist at så ikke har weft tilfelle. Krisen har i årets løp utviklet sig til en kreditt og tillitskrise som har tatt større omfang enn nogen krise man tidligere kjenner, og ved årets utgang er stillingen internasjonalt sett så alvorlig som den vel kan bli. Slik som forholdene har utviklet sig vil de Økonomiske forholds utvikling herhjemme i ennu liøiere grad enn ellers være avhengig av hvordan utviklingen forløper ute i verden, og man har derfor funnet å burde gi utviklingen på verdensmarkedet en forholdsvis bredere plass i oversikten over de økonomiske forhold for dette år. Vi har i oversiktene for året og 0 gjengitt hovedtrekkene i utviklingen av den verdenskrise vi nu er midt oppe i Utviklingen i begge disse år var tilsynelatende preget av det man kan kalle rent økonomiske krisekjennetegn De mellemfolkelige og indre politiske forhold hadde ikke direkte ialfall satt sitt preg på krisen En annen sak er naturligvis den at der var en rekke mellemfolkelige spørsmål som var av den natur at de lett kunde komme til å få stor betydning for krisens videre forløp. Inntil sommeren 0 kan man imidlertid ikke merke at de direkte øvet innflydelse på krisen. Young-lånet. som er et utmerket barometer på den mellemfolkelige tillit, kunde på denne tid med en rentefot på pct emitteres til en kurs på 0 pct. Heller ikke utover høsten 0 kan man -- til tross for at de tyske valg kunde ha gitt anledning til det merke større utslag av politisk mistillits innflydelse på de økonomiske forhold. I slutten av desember kunde et tysk statslån som Dawes-lånet noteres over pari. Fra nyttår blev opsigelsene av de korte kreditter som de tyske banker i de foregående år i stor utstrekning hadde mottatt fra utlandet mere almindelige. Men dette beror like meget på en rent økonomisk bedømmelse av stillingen som på de politiske forhold. Hvad nu enn årsaken er, så er tilliten rokket, og Young-lånet var i slutten av januar allerede nede i pct. Den utenlandske tapping av de tyske banker fortsatte hele første halvår og beløp sig i denne periode til ca. 00 mill RM. Den kunde i lang tid foregå uten i særlig grad A påvirke Riksbankens valutareserve, fordi de tyske banker trakk hjem sine utenlandske motfordringer på kort sikt, og fordi den tyske handelsbalanse i denne periode var seerlig aktiv. I slutten av mars (de) kom forslaget om tollunion mellem Tyskland og Østerrike Dette virket til å skape sterk politisk uro, og fra dette tidspunkt taper rentefoten sin betydning som regulator av de mellemfolkelige kapitalbevegelser. Det er den politisk betonte risiko som overtar rollen. Den utenlandske pågang rammet i første rekke Østerrike, hvor landets

. største bank, Kredit-Anstalt, allerede mai måtte gi op og innstille sine betalinger. Denne bankinnstilling var første stormsignal. Opsigelsen av utenlandske kreditter i Tyskland begynte å anta truende former. Men da hjemtrekningen tok tid, kunde valutamarkedet i hele mai måned ikke karakteriseres som mere enn fast. Det tyske pengemarked var også relativt uanstrengt med en rentefot ultimo mai på, pct. Men i juni måned tar utviklingen for alvor fart. Riksbankens beholdning av gull og utenlandsk valuta, som ved utgangen av mai måned beløp Eig tit mill. RM., sank i løpet av de følgende 0 dager til 0 0 mill. RM. Stillingen var på dette tidspunkt prekær, og Riksbanken hadde planlagt å innføre restriksjoner for valutahandelen. Imidlertid kom 0 juni som bekjent Hoovers moratorieforslag. Det vilde bety en lettelse på 00 mill. RM. i den tyske betalingsbalanse. Da handelsbalansen hele hadde vært usedvanlig aktiv, skulde de faktiske forhold på dette tidspunkt tale imot en flukt fra den tyske Riksmark. Men et regulært betalingsbalanseoverskudd hadde ikke lenger særlig betydning overfor de veldige kapitalvandringer som var satt i gang. Verdensmarkedets flytende kapital var på flukt bort fra debitorlandene med høj rente og stor risiko og over til kreditorlandene med lav rente, men med større sikkerhet. I alt blev verdier til omtrent, milliarder RM. flyttet over i utenlandsk valuta i løpet av første halvår. Til tross for at Hoovers aksjon førte til en øieblikkelig kursstigning på verdensbørsene, varte dens innflydelse på det tyske valutamarked bare tre dager. Da fortsatte utstrømningen med stigende fart Det paradoksale resultat blev at Hoover moratoriet, ved å gi tilliten tit den tyske kreditt dødsstøtet, bidrog til å skjerpe den tyske krise. Til overmål kom der juli et nytt stormsignal i form av Nord-Wolle-konsernets sammenbrudd. juli var Riksbankens beholdning bare 0 0 0 m i. RM., til tross for at der var gjort bruk av hjelpekreditter til et beløp av 0 mill. $ og presset mill. RM. skillemynt i omløp. I alt var de tyske gull- og valutabeholdninger på dette tidspunkt minket 00 mill. RM. siden slutten av mai. Særlig hårdt var det gått ut over Darmstädter und Nationalbank, EOM i den samme periode mistet 0 mill. RM. av sine utenlandske innskudd. juli kunde denne bank ikke lenger greie sine forpliktelser og måtte stenge sine dører. Til tross for at innskuddene blev garantert av regjeringen, blev det den næste dag run på alle de øvrige banker. Den tyske regjering så sig da nødsaget til å innføre en tvun gen bankferie. Samtidig blev børsene stengt. Dermed hadde man faktisk innfort moratorium, selv om dette ord ikke blev direkte benyttet De utenlandske kreditorer kunde ikke lenger trekke ut sine tilgodehavender, og før bankene atter åpnet, hadde de ved Stillhalt forhandlingene i Basel forpliktet sig til å la minst pct. av sine kreditter bli stående urørt i Tyskland i seks måneder. Denne overenskomst omfattet kreditter til over milliarder RM Samtidig blev der innført streng kontroll med all valutaomsetning. Tyskland var derfor på dette tidspunkt igjennem den akutte valutakrise.

Nr.. Den tyske betalingsinnstilling forplantet imidlertid trykket videre. Det er et karakteristisk trekk for de siste års utvikling i de internasjonale finansforhold at en stadig større del av de mellemfolkelige kredittmidler er anbragt på kort sikt. Man regner nu med en flytende verdenskapital på ca. 0 milliarder RM. Særlig har kreditorlandene Frankrike og U. S A vært lite tilboielige til utenlandske langtids-investeringer. Av sine korttids investeringer har disse land anbragt en stor del ikke direkte, men indirekte over London. slutten av mars var der anbragt i London av rent kortsiktige utenlandske midler et beløp av X 00 mill. Videre var der i midten av juli anbragt, milliarder RM. engelsk kapital i Tyskland. Næsten halvparten av dette beløp var anbragt på kort sikt. Med disse kreditter frosn blev stillingen vanskelig for London, der som verdens finansielle centrum blev utsatt for pågang fra alle kanter. Den tyske krise førte nemlig til en almindelig valutaredsel. Alle kreditorer søkte å fore sine midler over i hjemlandets valuta. Det første angrep på pundet hadde man allerede juli, da veldige sterlingsalg i Paris vakte finansverdenens interesse. Gullet strømmet stadig ut av Bank of England. De indrepolitiske forhold og det store budgettunderskudd bidrog til å øke farten. I begynnelsen av august måtte Bank of England ty til en kreditt ph hver X mill. i Paris og New York. Allerede før utgangen av måneden var imidlertid denne kreditt opbrukt. Den britiske regjering reiste da et måneders statslån på i alt L 0 mill. i Paris og New York. Men valutatapningen fortsatte i stadig stigende utstrekning. september var også denne støttekreditt opbrukt, og Bank of England's gullbeholdning var redusert til X 0 mill. Valutatapningen beløp sig bare for de tre siste dager til t mill. I alt var der i de siste to måneder trukket ut gull og valuta for X 00 mill. Allikevel regner man med at der på dette tidspunkt gjenstod betydelige beløp i kortsiktige utenlandske midler Den britiske regjering grep da til det drastiske skritt å lose Bank of England fra plikten til å innløse sine sedler med gull. Følgen var et øieblikkelig fall i sterlingkursen på over 0 pct. Da storparten av verdenshandelen omsettes i pund sterling, var dette et hårdt slag for den mellemfolkelige handelsforbindelse. Særlig vanskelig blev stillingen for de land som får en stor del av sine valutatilganger i pund sterling. Av disse land hadde Sverige allerede lenge vært utsatt for et sterkt valutamessig trykk. Stillingen var her meget lik Englands, fordi Sverige hadde finansiert endel av sine 00 mill. kr. i store investeringer i Tyskland med utenlandsk kortsiktig kapital. Helt fra oktober 0 hadde den negative handelsbalanse tæret på Riksbankens valutabeholdning Ennu i slutten av juni var imidlertid denne mill. kr Men fra dette tidspunkt foregikk en meget sterk tapning. I slutten av september var valutabeholdningen nede i mill kr., til tross for at der var utført gull til omtrent samme beløp. Riksbanken var dermed. satt ut av spillet og regjeringen måtte september opheve gullinnløsningsplikten.

. Samme dag gikk Norge til samme skritt, og dager efter fulgte Danmark Siden har av europeiske land også Finnland, Portugal og Grekenland gått fra gullstandarden. Av andre land som siden England forlot gullstandarden har måttet gå til samme skritt eller fått sin valuta verdiforringet, har man Britisk India, Egypten, Kanada, Sydafrikanske union, Ecuador, Bolivia og Japan Av land som allerede før var kommet i valutavanskeligheter kan nevnes Argentina, Brasil, Meksiko, Peru, Uruguay, Venezuela, Spania, Kina, New Zealand og Australia. Man er således igjen kommet op i alvorlige valutaforstyrrelser av den art man hadde under og efter krigen, og alle de vanrkeligheter som følger dermed for verdensøkonomien har meldt sig. Dette at man igjen har to grupper land: land med gallvaluta og land med fri valuta vil først og fremst sette sitt preg på prisbevegelsen I de forste måneder av inneværende år kunde man notere en viss stillstand i den synkende prisbevegelse i England, Tyskland, Frankrike og delvis U. S. A. Board of Trade's engrosprisindeks for England holdt sig uforandret på 0 i månedene februar april Den offisielle tyske indeks var også. uforandret i de samme måneder. Statistique Générale's indeks for Frankrike var for januar, for februar og mars og igjen $ for april. Bradstreet's indeks for U. S. A. var uforandret i mars og april, hvorimot den offisielle indeks viser jevn og stadig prisnedgang. Den antydning til stabilisering av prisbevegelsen man således hadde i vårmånedene er siden brutt. En ny nedgang har satt inn og pågått uavbrutt til og med august. Resultatet er at prisnedgangen i net kriseår gjennemgående er like stor som i første, ja til dels større. Følgende indekstall viser dette : Aug.. Aug. 0. Aug.. U. S. A.: B. of L. ( =-- 00)... England : B. of Tr.. ( =-- 00)... Economist ( = 00)... Tyskland: Stat. Reichsamt ( = 00). Frankrike: Stat. Gén. ( = 00) Sverige: Komm. Roll. ( ---- 00).. Danmark: Stat. Dept. ( = 00)... Norge: Stat. Centr.b. ( = 00)....0 0 0 0 0. 0 0 0 0 0 Efterat pund sterling og en rekke andre valutaer mistet forbindelsen med gullet, har prisbevegelsen vært ujevn. Følgende indekstall viser bevegelsen i gullvalutaland og ikke gullvalutaland :

Nr... Aug. Oktober. November. Des. Sept.. uke. uke.uke. uke. uke. uke. uke uke. uke.uke Gullvalutaland: U. S. A. (Fisher = 00)... Tyskland (Stat. Reichsamt =- 00).. Frankrike (Stat. GC.in. juli = 00)........ 0 0 0. 0.. 0.. 0... 0. 0.0 0. 0... 0. 0.. 0. Ikke gullvaluta- a n d : England (Fin. Times. =00).....0.......0.. Sverige (Sv. Fin. T = 00) Norge (k. Revue.......... 00. 00. = 00)......0 -.. I de land hvis valuta er løsrevet fra gullet er der stigende prisbevegelse. I gull valutalancl er tendensen fortsatt nedadgående. Hvordan prisbevegelsen har vært for nogen av de viktigste varer på verdensmarkedet gir følgende indekstall hentet fra Affärsvärlden oplysning om. Det er gullprisnoteringer utregnet i procent av gjennemsnittspriser for : novbr. novbr.. 0. 0 novbr. des... Laveste notering i. Hvete (Winnipeg nrermére terni.) Rug (New York nr West) Mais (Liverpool, La Plata) Bomull (N. Orleans, Middling) Ull (Bradford s tops) Kaffe (Hamburg, lengste term.)... Sukker (fob. Hamb., granulat.).... Kull (Newcastlè, D. C. B.) Jernbjelker (eksp.pris kontinentet) Kobber ( L ondon standard) (Sept.) (Aug.) (Des.) 0 (Okt.) (Des.) 0 (April) (Des.) 0 0 (Des.) 0 0 0 (Des.) (Des.) Man merker sig det overordentlig lave nivå som prisen på disse varer er sunket til i. For flere av dem er prisen kommet under halvparten av førkrigsprisen. Lavrekorden nå',ddes i de siste måneder. I begynnelsen av nov ember var der en del prisstigning for de fleste av disse varer, særlig korn. Siden har prisfallet igjen meldt sig, og nye bunnrekorder er i desember nådd for niais, ull, sukker, kull, jern og kobber. Av de sparsomme opgaver som foreligger over lager b eholdning er kan man se at der i den senere tid for nogen varers vedkommende har vært Månede, er anfort i ( ).

. en del avgang i de store beholdninger som i de siste år hadde hopet sig op. Det gjelder bl. a. hvete, te og petroleum. Beholdningene er dog fremdeles meget store, og for en rekke varer som bomull, kobber, tinn bly, sink og gummi kan ingen avlastning i lagerbestanden konstateres. Som det er å vente er produksjonen gått ned i løpet av året Riktignok steg produksjonen noget i de første måneder av året i de to hovedland hvor krisen hadde satt inn tidligst, og hvor den hittil hadde gått dypest, nemlig U S. A. og Tyskland. Der blev fra mange hold satt store forhåpninger til denne opadgående bevegelse, men utviklingen siden har skuffet. Efterfølgende tabell viser totalproduksjonens bevegelse siden i nogen land hvor produksjonsindekser beregnes. Produksjonsindekser:. 0. Jan. April. Juli. Jan. April. Juli. Juli - juli 0. Pct. U. S. A. (/=00). Frankrike ( = 00).. England ( = 00)... Tyskland ( = 00)... Sverige (/00).. 0, 0. 0,.0, 0. 0 0. 0. 0. 0. I 0.. 0. 00..s.0 $ 0. 0. ±. +...0.. Juli Jan. April. Juli. 0- Aug. Sept. Okt. juli. Pct. U. S. A. (/ = 00).. Frankrike ( =--- 00)... England (= 00)... Tyskland (= 00)... Sverige (/ =00)-. 0 0. 0.. 0..... 0. 0..0 En betraktning av disse tall tyder på at den omtalte produksjonsøkning fra januar til april i for en del var av sesongmessig art. Tabellen viser for øvrig at produksjonsnedgangen i annet kriseår i alt har vært noget mindre enn foregående år i de land hvor krisen først satte inn. I andre land derimot har nedgangen i siste år vært sterkere enn foregående år. Et mere koncentrert billede av utviklingen gir en beregning som er foretatt av Institut far Konjunkturforschung", Berlin. Det har konstruert en månedlig indeks for den industrielle verdensproduksjon. Den om fatter 0 land og pet av totalproduksjonen. Iste kvartal. net hvdrtal. dje kvartal.

Nr.. Indeksen, som er korrigert for sesongsvingninger, viser at den industrielle verdensproduksjon nådde sitt høidepunkt i juli med et indekstall ph. (i forhold til gjennemsnittet for satt ----- -- 00). Med avbrytelse av en svak stigning i de første måneder av er indeksen falt til. i juli. Den industrielle produksjon er således i løpet av fir gått ned med pct. Produksjonsrniddelindustri og forbruksvareindustri. Juli Juli.. 0. Jan. April. Juli. Aug. Sept. Tyskland ( = 00). Produksjonsmiddelindustri Forbruksvareindustri Herav: Tekstil.....0... 0..0........ U. S. A. (- =00; sesongsvingninger bortelimincrt). Produksjonsmiddelindustrier Jern og stål Kull Forbruksvareindustrier Automobil Tekstil.... Sko Matvarer 0 0 0 0 00 00 0 0 0 0 0. 0... kv.. kv.. kv.. kv.. kv.. kv.. kv. England ( = 00). Produksjonsmiddelindustrier:. Jernindustri. 0..... Kull....... Tekstil Matvarer Forbruksvareindustrier:.. 0.... 0.. 0. 0.. 0.. En undersøkelse av produksjonens bevegelse i pro duksjonsmi dde - industrier og forbruksvareindustrier (se foranstående tabell) viser at produksjonsøkningen i de første måneder av fant sted i begge grupper, og at tilbakeslaget siden også gjelder begge En undtagelse herfra danner tekstilindustrien, hvor produksjonen fortsatt har holdt sig oppe. Den spesielle årsak hertil må vesentlig være den ualmindelig lave pris på rå bomull. Også den engelske tekstilindustri er stimulert. Der er stigning fra. til. kvartal, mens produksjonen pleier å vise nedgang på den tid av året.

. Den nedgang som i det hele tatt har funnet sted i løpet av krisen er gjennemgående meget større for produksjonsmiddelindustrier enn for forbruksvareindustrier. Den absolutte produksjon i de grunnleggende produksjonsmiddelindustrier, kull og jern, fremgår av følgende tabell: Månedlig gjennemsnittsproduksjon i 000 tonn.. 0... kv.. kv.. kv. Kull ( land.. 0 0 0 Rujern ( ) ) 0 0 stål ( ) )... 00 0 Produksjonsnedgangen er overordentlig sterk, og den ser ikke ut til å være stanset. At kullproduksjonen er noget større i. kvartal enn i. kvartal er en sesongmessig foreteelse. Med den innskrenkede virksomhet er arb eidsløsh et en steget sterkt og er nådd op i et antall større enn nogen gang tidligere. I Tyskland, hvor arbeidsledighetsstatistikken er fullstendigst, var der ved utgangen av november 0 000 arbeidsledige mot 000 ph samme tid i 0 og 0 000 i Antallet av forsikrede arbeidsledige i England var ved utgangen av november 000 mot 000 i 0 og 000 i For De Forenede Stater foreligger ikke pålitelige opgaver over arbeidsledigheten En. indeks over beskjeftigelsen i industrien gir dog inntrykk av hvordan arbeidsløsheten må være steget. Indeksen over beskjeftigede antall arbeidere i industrien er sunket fra 0 i september ( - =--.00) til i september 0 og til i september. Nedgangen på år utgjør således 0 pct. Antallet av statistisk påviselige arbeidsløse i verden utgjorde ved utgangen av september ca. millioner. Det er minst millioner flere enn ph samme tid 0 K ornhøste n. Foreløbige beregninger over høstutbyttet av korn i Nordamerika og Europa (undtatt Russland USSR) foretatt av Landbruksinstituttet i Rom viser følgende resultat: Gj.snitt --. 0.. Mill. tonn. Europa: Hvete... Rug 0... Bygg... Havre.. 0 Nordamerika: Hvete... Rug... Bygg. 0.. Havre.. Iløsten av hvete, rug og bygg er mindre enn foregående år både i Europa, og Nordamerika, og bare for hveten i Europa er høstutbyttet større enn gjennemsnittet for -året -. Iløsten av havre er derimot i Eunpa, større

Nr.. enn foregående L. I Nordamerika er den derimot mindre enn i 0 og mindre enn pjennemsnittet - På høstutbyttet i Europa har regnfullt høstvær virket inn. Både mengden og kvaliteten er nedsatt. Nedgangen i Nordamerikas hvetehøst skriver sig hovedsakelig fra sommerhveten som led sterkt under tørken. Instituttet i Rom liar for hvete også foretatt beregninger over balansen mellem produksjon og efterspørsel. Utførselsoverskuddet i utfør selsland er beregnet til mill. tonn, mens innførselsbehovet i land som må kjøpe hvete beregnes til mill. tonn Der er således et overskudd på 0 mill. tonn efterat innførselslandenes behov er dekket Dette overskudd var pr august beregnet til mill. tonn Ph grunn av den forringede hvetehost er således overskuddet gått adskillig ned. verdenshandele n, som gikk sterkt ned i 0, har fortsatt å til bake i. I denne nedgangsbevegelse var der riktignok en avbrytelse i første kvartal men nedgangen er senere fortsatt. Det sier sig selv at kredittkrisen i høi grad bar måttet virke ph verdenshandelen. Sammen med at kreditt krisen brot ut begynte man i flere land å ore mere eller mindre åpenbar kentroll med valutahandel, noget som også måtte virke til å bremse på verdenshandelen Efterat England i september opgav gullstandarden og andre land fulgte England, er spørsmålet om valutadumping igjen blitt aktuelt. Dette har fort til at flere land har tatt forholdsregler 'Dot land med depresiert valuta, og samtidig har den proteksjonisme som har gjort sg gjeldende efter krisen i gitt sig nye utslag Det viktigste er at England efter valgene i oktober midlertidig har innført næsten prohibitive tollsatser ph en rekke artikler Dette har igjen fort til at andre land har hevet tollsatsene eller innført importrestriksjoner av en eller annen art. I alle land har der mere eller mindre gjort sig gjeldende en tendens til å holde importen ute. Man kan næsten si at landene er grepet av importredsel. På den annen side søker landene å oprettholde sin eksport, dels ved at de som i Tyskland oprettholder gullstandarden og tvinger produksjonsomkostningene ned, dels på den måte som i England ved å gå fra gullinnløsningen og derigjennem via valutaens nedgang å øke sin konkurranseevne. Men alle disse forholdsregler fører hvis de fortsetter til en innsnevring av verdenshandelen og derigjennem til slutt til en senkning av landenes levestandard. Som et eksempel på den nedgang som har funnet sted i handelsomsetningen gjengis følgende tall som viser utenrikshandelen for 0 større land i juni i hvert av de siste år :. Mill. kr. Mill. kr. 0.. Nedgang i pct. Mill. kr. Nedgang i pct. Nedgang til i pct. Innførsel Utførsel.. 0.... Total 0...

. 0 Der er en nedgang i den samlede utenrikshandel for disse 0 land på henimot 0 pct. for til. Sikkert over halvparten av denne nedgang skyldes prisnedgang (antagelig ca. pct.), men der blir allikevel tilbake en betydelig nedgang også i de omsatte mengder (antagelig ca. G pct.). Man ser for øvrig at nedgangen i utenrikshandelen var betydelig større i annet enn i første kriseår Hvordan utenrikshandelen har utviklet sig i Tyskland, England, Frankrike, U. S. A. og de skandinaviske land viser følgende tabel : Utenrikshandel i de 0 måneder av hvert Ar. Land. Innforsel.. 0.. Nedgang Nedgang N edgang fra Verdi. Verdi. fra. Verdi. fra 0. til. Pct. Pct. Pct. Tyskland (mill. Rm.). England (mill. L)... Frankrike (mill. frcs.). U. S. A. (mill. $).. 0.0 0..... 0....... Sverige (mill. kr.)... Danmark (mill. kr.). Norge (mill. kr.).. Land. 0. Verdi. 0 Verdi. 0. 0. 0 Utførsel. 0.. Nedgang fra. Verdi. Pct... '. Nedgang fra 0. Pct.... Nedgang fra til. Pct. Tyskland (mill. Rm.). England (mill. X)... Frankrike (mill. frcs.). U. S. A. (mill. $). 0. 0 0 0..... 0. 0 0...0..0.. Sverige (mill. kr.).. Danmark (mill. kr.) Norge (mill. kr.).. 0. 0. Tallene er sterkt påvirket av lockout i industrien..0.0.0. 0.. Man ser hvordan Tyskland ved en voldsom innskrenkning av innførselen har oparbeidet et betydelig utførselsoverskudd. Innførselen er gått ned næsten dobbelt så meget som utførselen. Utviklingen i England og Frankrike er den motsatte. Sterkest har nedgangen vtett i De Forenede Staters utenrikshandel, og ned - gangen er omtrent like stor for innførsel som for utførsel I de skandinaviske land gjorde krisen sig lite gjeldende i utenrikshandelen i 0. I derimot er den skrumpet sterkt inn Det gjelder særlig Sveriges utforsel Tallene for Norge i er preget av den store lockout. I betraktning herav og sammenlignet med andre land har utenrikshandelen holdt sig ganske godt Danmarks utenrikshandel viser minst innskrenkning.

Nr.. Hvordan de siste måneders begivenheter har virket på de enkelte lands utenrikshandel er det ennu for tidlig h uttale sig om. Verdenskrisen gjorde sig som nevnt i oversikten for 0 lite merkbar i Norge. Norge for de siste måneder av året. I har man derimot sterkt fått fole verdenskrisens virkninger. Vårt engrosprisnivå sank i årets begynnelse fra til, men det lå på den tid fremdeles Were enn i de fleste andre land vi kan trekke sammenligninger med. Og nedgangen i det siste /, år hadde ikke vært så sterk som annensteds de siste måneder av året efterat man har opgitt gullinnløsningen, har engrosprisnivået steget noget, men ennu ikke særlig sterkt Stigningen gjelder først og fremst innførselsvarene. Hvordan bevegelsen har vært i selve indeksen og de forskjellige hovedgrupper viser følgende tabell: Sept.. Sept 0. Jan Sept.. Okt. Nov.. Des.. Generalindeks 0 Innenlandske varer.... Innførselsvarer 0 0 Industrivarer 0 0 Jordbruksvarer Kolonialvarer 0 0 Som man ser har nedgangen alt i alt fra av vært sterkest for innførselsvarene, deriblandt kolonialvarer Mindre steik har den vært for innenlandske varer. Av disse har nedgangen alt i alt vært minst for industrivarene, sterkest for jordbruksvarene, men denne sterkere nedgang for jordbruksvarene gjelder bare året. Det er i dette år prispresset har gjort sig sterkere gjeldende i jordbruket enn i industrien. For nogen av våre viktigste utførselsartikler gjengir man endel priser i nedenstående tabell : Sept.. Nov. Sept. 0. Nov. 0. Sept. Nov.. Klippfisk.0.0 (kr. pr. 0 kg.) 0..00.. Rundfisk --(..00..0..00.so Storsild (kr. pr. 0 kg.).00 -. 00.00 Vårsild -c-. 0.0.0-0 00 Bruntran (kr. pr. kg.).. 0 0. 0. 0 0. 0.0 Hovellast, gran. (X pr stdr.).0.0.00. 0.0 0.00 -, furu -"-...0. 0. 0. Tremasse ($ pr. long ton)..00.00.00.00.0 0 Avispapir(X pr. c - ). -. - 0. - 0.00 Bortsett fra klippfisk har prisnedgangen for disse produkter først satt inn annet kriseår. Da er prisnedgangen meget sterk for fisk, tran og trelast, mens prisen har holdt sig godt for sild og tremasse.

. Nedgangen i leveomkostningene har vært mindre enn for engrosprisene Efter de nye beregninger var indekstallet uten skatt i september, i september 0 og i september 0. For oktober og november er det uforandret Sterkere har nedgangen vært for matvarer, hvis indekstall er falt fra i september til i september. Det er den sterkere nedgang i prisen på landbruksvarer som også her viser sig For oktober og november er indekstallet uforandret. Kronens forringede valutaverdi har således foreløbig ikke fort til stigning i leveomkostningene. Efter den nedgang som har funnet sted i leveomkostningene i de siste fir synes ikke disse nu å ligge hoiere enn i våre naboland Den begivenhet som har Batt det sterkeste preg på de økonomiske forhold i Norge i de forste kvartaler av er når vi ser bort fra krisen -- den store arbeidsstans som vi hadde i næsten hele vår industri fra begynnelsen av april (papirindustrien fra midten av mars) til midten av september. Den stans i produksjonen som dette forte til gjor sig merkbar på alle områder, og når man skal bruke tallene for dette år, må man alltid være opmerksom på at disse måneder er preget av selve arbeidsstansen. De siste måneder av året er naturligvis først og fremst preget av at vi september forlot gullstandarden og siden har hatt sterkt svingende valutakurser. Penge- Det norske pengemarked har selvfølgelig vært preget av den almindelige markedet. verdenssituasjon, men pengemarkedet blev også sterkt preget av den lange arbeidsstans Dette gir sig først og fremst uttrykk i tilgangen og avgangen på valuta. Da en stor del av eksporten falt bort og importen skulde holdes gående. var det klart at der vilde bli en ganske sterk pågang på bankenes valutabeholdninger. Dette har for det forste gjort sig gjeldende på den måte at aktiebankenes valutabeholdninger, regnet soin netto-tilgodehavende, som normalt synes å Øke fra vår til host i 0 steg netto-tilgodehavendet i utlandet og utenlandsk myht (se tabellen på næste side) fra mill kr. i april til,0 mill. kr. i august. i steg det i samme tid fra, mill. kr. til, mill kr. synker i fra, mill. kr. i mai til,0 mill. kr. i august. Man måtte ḍa efterhvert ty til Norges Banks reserver. Norges Bank hadde ved utgangen av mars også oparbeidet sig en valutabeholdning (utenlandske tilgodehavender verdipapirer i utenlandsk mynt) på, mill. kr. Denne sank til. mill kr. ved utgangen av august Nedgangen er. som man ser, ikke ubetydelig, men dog ikke så sterk som man hadde kunnet vente efter det store underskudd i handelsbalansen som vårog sommermånedene viste I løpet av september øket Norges Bank sin valutabeholdning, og selv om den valutamessige situasjon på dette punkt ikke var uten bekymring, så var den dog ikke så ugunstig som man kanskje hadde kunnet vente. Gjennem valutakatastroren i England 0 september forandres alle forhold. september opgav også Norge gullmyntfoten, og dette hadde til folge at vår krone øieblikkelig falt. Dens verdi var i gjennemsnitt i oktober. pct. av gullpariteten (milt efter kursen på dollar), i gjennemsnitt for november var

Nr.. Aktiebankenes valutabalanse.. 0.. Aug. April Aug. Mars. April. Mai Aug. Nov. Mill. kroner. Aktiva: Utenl. sedler og mynter Utenl. banker - nostro -» - - loro.. Debitorer i utenl. mynt Utenl. veksler og checker Løpende remburser.... Tilsammen 0. 0. 0. 0. 0. 0. 0. 0............. 0... 0.....0.... 0....... 0....0.. 0.. 0...0.0... 0.. 0..0 0. 0.. Passiva: Utenl. valuta nostro»-- - bro.. Kreditorer i utenl. mynt Løpende remburser. Rediskonter. utenlands. Tilsammen... 0........0..... 0.. 0. 0........0.. 0... 0. 0. 0. 0.. 0.0 0...0 0.. 0. 0..'. 0.. 0.0 0. Saldo -I-. -I-. -I-. +.0 +.. +. +. +. den, pet., og pr. desember var den kommet ned i 0 pet. av pari. Efterat gullinnløsningen blev opgitt, er den valutamessige situasim forverret Aktiebankenes netto-tilgodehavende i utlandet er ved utgangen av november sunket til.; mill. kr (. mill. kr. i august), og Norges Banks valutabeholdning er gått ned til. mill kr På den annen side har den skaffet sig et depositum av gull i utlandet. Dette var ved utgangen av september. mill. kr., ved utgangen av oktober. mill. kr. og ved utgangen av november. mill. kr. Dette depositum er kommet i stand hovedsakelig på bekostning av den innenlandske gullbeholdning, som er sunket fra. mill. kr. i august til. mill. kr. i november. Gull- og valutabeholdning tilsammen, som ved utgangen av august utgjorde. mill. kr., steg til,0 mill. kr ved utgangen av september og er siden sunket tit mill. kr. ved utgangen av november. Nedgangen i oktober og november er altså mill. kr. I desember er der ikke større forandringer i Norges Banks valutabeholdning. Der er nogen nedgang i gull deponert i utlandet, på den annen side litt opgang i vanlige tilgodehavender i utlandet. Alt i alt måtte man vente en sterk pågang ph valutabeholdningen i hestmånedene. Mange forhold har bidratt hertil, men påkjenningen kan kanskje - alle forhold tatt i betraktning - ikke sies å ha vært sterkere enn man hadde lov å vente. Utviklingen av den innenlandske penge- og kredittvirksomhet har ikke vært gunstig.

. Bankinnskuddene er i de første. måneder av gått ned med mill. kr. i aktiebankene og mill. kr. i sparebankene. Størsteparten av nedgangen ( mill. kr. for aktiebankene og mill. kr. for sparebankene) faller på månedene juni november. I aktiebankene er nedgangen i innskuddene overordentlig sterk i de tre siste måneder. Fra utgangen av august til utgangen av november gikk de ned med mill. kr. Aktiebankene har også vært utsatt for en sterk påkjenning fra annet hold i de siste måneder, nemlig fra sparebankene. Sparebankenes netto-tilgodehavende i aktiebankene sank fra mill. kr. ved utgangen av juli til mill. kr ved utgangen av november eller med mill kr. Nogen tilsvarende reduksjon av aktiebankenes utlån har ikke kunnet finne sted. I løpet av. måneder er de gått ned med bare mill. kr. Derimot er verdipapirbeholdningen redusert betydelig i de siste måneder. Beholdningen av ihendehaverobligasjoner. beløp sig ved utgangen av mai til 0. mill. kr. og ved utgangen av november til. mill. kr., en nedgang på. mill. kr. Den sterke påkjenning som bankvesenet har vært utsatt for i gir s'g kanskje best til kjenne i Norges Banks utlån, som er steget fra mill. kr. ved utgangen av juni til. mill. kr. ved utgangen av november eller med 0. mill. kr. Ved utgangen av desember utgjør utlånene. mill. kr. mot 00 mill. kr. på samme tid i 0. Takket være en betydelig stigning i Norges Banks folioinnskudd (vesentlig fra sparebankene) er seddelomløpet inntil utgangen av november alt i alt ikke steget. Forst i desember, med nedgang i folioinnskuddene og fortsatt økning av utlånene, har en betydeligere økting av seddelmassen funnet sted. Seddelomløpet er pr. desember kommet ()p i. mill. kr. I 0 ph samme tid var det.i; mill. kr. Bankkrisen er i desember blitt akutt ved at to av landets største aktiebanker, Den norske Creditbank og Bergens Privatbank, den de innstillet sine betalinger og er blitt tilstått et -måneders moratorium. Samtidig stanset også Hønefoss og Oplands Privatbank sia virksomhet. Norges Banks vekseldiskonto var i november 0 kommet ned i pet, den laveste sats man her i landet hadde hatt siden. Den blev holdt i pct. til september, da den blev satt op i pct Allerede september blev diskontoen forhøjet til pct. og september til pct. oktober blev diskontoen igjen satt ned til pct. og oktober til pct., hvor den har vært holdt siden Den lave rentefot i størsteparten av forte med sig en ganske betydelig emisjonsvirksomhet, dog hovedsakelig optagelse av obligasjonslån i konverteringsolemed. Der blev utlagt obligasjonslån til offentlig tegning til et belop av i alt, mill. kr. mot i mill. kr. i 0 og 0 i. Aktieemisjonene derimot har vært usedvanlig små nemlig bare, mill. kr. mot, mill. kr. i 0 og, mill. kr. i.

Nr. ' Børsomsetningen gir uttrykk for det samme, stor virksomhet i obligasjoner og liten omsetning av aktier. Aktiekursene sank sterkt i I oktober og november kunde man dog notere en visi stigning, men i desember er der igjen nedgang. Utenrikshandelen viser i nedgang både i verdi og i mengde, for en Utenriksstor del som følge av arbeidskonflikten i sommer, som særlig reduserte ekspor- handelen ten av en rekke av våre viktigste industriprodukter. Nedgangen i innførselen skyldes også delvis at der er levert færre skib fra utlandet enn i 0, da der var rekordleveranse,,(; mill. kr. i de første måneder. Også i er der levert skib for et meget stort beløp, nemlig, mill. kr. Efter konfliktens ophør er imidlertid utenrikshandelen tiltatt igjen, delvis stimulert av kronefallet efter ophevelsen av gullinnløsningen. Eksporten av flere viktige industriprodukter er således øket. For andre produkter er der dog adskillige avsetningsvanskeligheter, således for fiskevarer. Innførselen preges i den siste tid av en noget forsert import, særlig av matvarer. For den hele periode januar til november var innførselsverdien, mill. kr mot, mill. kr. i samme tid i 0 Der er altså her en nedgang ph ca. pct. Utførselsverdien er sunket sterkere, nemlig fra. mill. kr. til mill. kr. eller med ca. pct. Endel av nedgangen i de første måneder skyldes at prisene delvis har vært lavere i. For å eliminere prisnedgangen har maa på samme måte som tidligere beregnet indekstall for handelens volum for de tre første kvartaler. For innførselen blir indekstallet, i mot i 0 og for utførselen 0 mot. Disse tall vil dog bli hevet når man får med årets siste kvartal, da både innførselen og utførselen har øket. Til tross for at arbeidskonflikten reduserte eksporten så sterkt i sommer, blir ikke nerinnførselen større enn i 0, fordi innførselen også er gått ned, bl. a. fordi der som nevnt er levert færre skib. For de første måneder blir merinnførselen omtrent som i 0, ca mill. kr. Dette beløp likesom de andre beløp på utgiftssiden, hvorunder bl a renter til utlandet, dekkes for største delen av skibsfartens fortjeneste og av de andre inntektsposter Da skibsfartens inntekter antagelig er mindre enn i 0, blir underskuddet på betalingsbalansen litt større enn i 0 ; men forskjellen blir neppe særlig stor. Vår nettogjeld er derfor steget også i, idet der på den ene side er trukket på våre tilgodehavender i løpet av høsten og på den annen side bl. a skibsredernes gjeld er øket, da der er optatt lån på de nye skib som er bygget i utlandet På denne måte er vårt regnskap med utlandet balansert Mengdeutbyttet i jordbruket i året var under et middelsår for korn, Jordpoteter og andre rotvekster Utbyttet for havren var endog betydelig under et bruket. middelsår Utbyttet for hoi blev litt over et middelsår.

. Kornavlen i blev til dels betydelig dårligere enn i 0. Avlingene av hvete, rug og bygg er anslått til henholdsvis, 0 og pet av middelsårs. Avlingen av havre er derimot anslått til bare pct. av middelsårs. For blandkorn og erter er anslagene og pct. Kvaliteten av kornavlingen er sterkt vekslende På More, i Trøndelagen og i Nord-Norge blev kvaliteten av hele kornavlingen betydelig nedsatt på grunn av de vanskelige innhostingsforhold. Havren blev i mange bygder skadet av frost. Delvis blev den også slått ned som grønnfôr, da der var liten utsikt til at den vilde gå frem til modning. Hveten blev delvis også frostskalet Halmavlingen antas å være middels, men kvaliteten er delvis forringet under innhøstingen Høiavlen (fra eng på dyrket jord) er efter opgavene 0 pct. av middelsårs mot 0 pct. i 0. Innhøstingsforholdene var vanskelige over hele landet, og kvaliteten er derfor adskillig forringet. Kvaliteten blev dårligst på Østlandet, Sørlandet og i Nord Norge. Utbyttet av poteter og fôrnepe er anslått til og pct. av middelsårs. I det sydlige Norge foregikk innhøstingen av potetene under meget gode forhold. Men da de ikke nådde full utvikling, blev kvaliteten av den grunn ikke helt god I Møre, Trøndelagen og Nord Norge foregikk innhøstingen av potetene under ugunstige forhold. Rotvekstene har gjennomgående gitt små og ujevne avlinger. Utbyttet av frukthøsten blev betydelig under middelsårs Særlig var utbyttet for epler dårlig, likesom også kvaliteten var sterkt nedsatt på grunn av rognebterm0ets herjinger Pærene gav godt utbytte på Vestlandet. Grønnsaker og bær gav dårlig utbytte. Det prisfall på jordbruksprodukter som foregikk i 0 har i fort- Batt og tiltatt i styrke for viktigere salgsprodukter. Der har dog vært noget fastere tendens for enkelte produkter i høstmånedene Mens prisfallet i 0 var mest utpreget for de vegetabilske produkter, har det i vært sterkest for de animalske produkter, og det siste veier meget mer enn det første. Melkeproduksjonen har, efter de opgaver man har fra 0 meierier som er i drift hele året, vært betydelig større enn tidligere Dette er sikkert en folge av de mange gode forår man har hatt med jevn økning av kreaturtallet og ved siden herav stor innførsel av kraftfôr. Denne innførsel har wart betydelig større i enn noget tidligere år. Fra 0 til har således innførselen av mais og maismel gått op fra tonn til ca 00 000 tonn, kli fra tonn til ca. 000 tonn, olje og eggehviterike kraftfôrstoffer fra tonn til ca. 000 tonn, melasse fra tonn til ca 000 tonn og andre kraftfôrstoffer (vesentlig tapiokamel) fra tonn til ca 0 000 tonn. Som nærmere detaljer til belysning av prisbevegelsen skal man nevne føl gende Meierienes utsalgspriser for helmelk og fløte har vært uforandret i.

Nr.. For skummet melk blev utsalgsprisene nedsatt fra mai med ore pr. liter for alle prisgrupper. Fra samme tid blev der også foretatt en nedsettelse for kremfløte. Norske Melkeprodusenters Landsforbund notering for utsalgspriser pr. liter melk og fløte gjeldende fra mai er følgende : Helmelk. Sk.melk. Mote. Prisgruppe I. 0 ore ore 0 ore - Il.. 0» - III 0 IV..» 0 I løpet av 0 blev imidlertid prisene på helmelk og fløte forhøiet med henholdsvis og 0 øre for følgende fylker : østfold, Akershus og Oslo, Hedmark, Opland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Nordmøre fogderi i Møre samt Sør- og Nord-Trøndelag. Forhøielsen har vært gjeldende for disse distrikter 'ogsåi. Statens innkjøpspriser for korn var ved utgangen av 0 kommet så langt ned at fortsatt innkjøp av 0-års avl i første halvdel av foregikk til uforandrede priser for rug, bygg og havre. Innkjøpsprisen for hvete, som i slutten av 0 var kr..0 pr. 00 kg., blev ved begynnelsen av satt til kr..00 og i april nedsatt videre til kr... For rug, bygg og havre var innkjøpsprisen første halvår henholdsvis kr..0, kr..00 og kr..00. rf_ Ved innkjøp av -års avl blev prisene i september for hvete satt til kr., for rug, bygg og havre til kr..00, alt pr. 00 kg. I november blev innkjøpsprisen for hvete forhøjet til kr..00, for rug til kr..00 og for bygg til kr..0. For havre blev innkjøpsprisen forhøiet allerede i oktober til kr..0 og i november til kr..0. Potetprisene holdt sig på grunn av den dårlige avl i 0 relativt høie til -års avl kom på markedet. Prisene gikk da ned og har siden gjennemgående hatt svak tendens, Date til tross for at avlen i ikke er større enn i 0. Kvaliteten er dog bedre i enn i 0, selv om den dog ikke er så god som ventet på grunn av at potetene ikke nådde full utvikling. Det har sikkert hatt betydning for prisene på 0-års avl at i 0 var det distriktene med den største produksjon og beliggende nærmest de største avsetningsstedene som fikk både den minste avling og den dårligste kvalitet. Kjøttprisene, som i 0 gikk op fra kr.. pr. kg. i januar til kr.. i august september og så med fall til kr.. i desember, har i hatt et jevnt fall fra kr.. i januar til kr.. i desember. Fleskprisen hadde også et jevnt fall fra kr..0 i januar til kr. 0. i mai. Derefter stigning til kr..0 i august. Senere igjen med fall til kr. 0.0 i november, men med,opgang til kr..0 igjen i desember. Eggene h tr hele året vært billigere enn i 0. Huder og skinn har hatt et meget stort prisfall i årets løp. Ferske huder sålede fra kr. 0. pr kg i januar til kr. 0. pr. kg. i oktober. Senere stigning til kr. 0. i desember.

. Prisene på meieriprodukter har vært sterkt fallende fra nyttår til i juli august. Siden har prisene vært fastere, undtagen for smør og blandet geitmysost, som har hatt en ikke rent ubetydelig stigning. Smørprisene har dog allikevel vært 0 til 0 pct. lavere i enn i 0. Ostprisene har gjennemgående hatt et større fall enn smørprisene. Helfet goudaost har således gjennerngående vært 0-0 pct. lavere i pris i enn i 0. For halvfet nøkkelost og blandet geitmysost viser prisene i de tre første måneder 0-0 pct. fall fra 0. Senere på året har prisforskjellen mellem 0 og vært betydelig større. Fra august måned har prisene vært fastere for alle osteorter. I prisene jordbrukets produksjonsmidler har der ikke vært store forandringer i årets løp, til den i oktober inntredende valutakrise gjorde sig gjeldende. De gjeldende priser på både kraftfôr og kunstgjødsel blev da ophevet. Tendensen har senere vært stigende prise'', Maskiner og redskaper hadde gjennemgående et fall på til 0 pct. fra 0 til. En stigning vil sannsynligvis senere gjøre sig merkbart gjeldende. Arbeidslønningene, som i 0 syntes å ville stabilisere sig, har i vist fortsatt nedgang. Der har vært nedgang i lønningene over hele landet og for alle lønnsformer. Fra -0 til 0- var nedgangen i arbeidslønnen gjennemsnittlig ca. pct. For onnearbeide var daglønnen på egen kost i -0 gjennemsnittlig kr..c for menn og kr..0 for kvinner, mens den i 0- var henholdsvis kr.. og.. Hvorledes det økonomiske resultat for jordbruket vil bli for kalenderåret bar man ennu ingen bestemte opgaver for. For driftsåret 0-, som sluttet april, gir en foreløbig opgave fra Selskapet for Norges Vel uttrykk for at driftsresultatene er dårligere enn for driftsåret -0. For gårder på Østlandet sank således nettoavkastningen pr. dekar fra kr.,0til kr,00; og forrentningsprocenten gikk ned fra, til,0. Nedgangen i eiendornsprisene, som var, pct. fra ' til, er fra til 0 yderligere gått ned med, pct. Nedgangen må i hovedsaken tydes som en følge av øket påkjenning på jordbruket. Den representative undersøkelse over landbruksareal og husdyrhold 0 juni viser at den sterke utvikling av jordbruket ikke er stanset. En mindre nedgang i kornarealet må tilskrives de ugunstige forhold for våronnen. Rotvekstarealet viser fremdeles stigning, og det samlede dyrkede areal er øket med.0 pct siste år. Også, husdyrholdet har fortsatt hatt fremgang. Det samlede antall beregnede kyr er således steget med. rct. De økonomiske forhold som jordbruket har hatt å kjempe riled i de senere år er i blitt meget vanskeligere. Under de rådende økonomiske forhold rundt om i verden har det vært vanskelig å få eksportert det begynnende overskudd av husdyrprodukter til lønnende priser. Dette overskudd har derfor trykket prisene på det hjemlige marked. I har det som før påvist særlig gått ut over de viktigste salgsprodukter kjøtt og meieriprodukter Da man ikke har hatt tilsvarende prisnedgang på produksjonsmidlene, vil det økonomiske ut-

Nr. bytte bli dårligere. Det mindre gode høstutbytte vil selvsagt gjøre forholdene enda vanskeligere. Selv om der er nedgang i arbeidslønnen, veier ikke dette så meget at det blir nogen effektiv nedgang i driftsutgiftene. De øvrige utgifter antas på det nærmeste å ha weft uforandret til valutakrisen inntrådte. Denne har forverret økonomien for jordbruket, idet krisen betydde en Øjeblikkelig økning av rentebyrden og allerede også har hatt til følge en begynnende prisstigning på produksjonsmidlene, mens en eventuell stigning av produktprisene i alle tilfelle først kommer senere. Den hjelp jordbruket vanlig har fått av skogens avkastning har vært betydelig nedsatt siste år, og hjelpen synes ved den fortsatte nedgang i tømmerprisene høsten å skulle bli helt illusorisk i det kommende år. Der har siste år vært nedlagt et betydelig arbeide på utbedring og opbygging av landbrukets omsetningsorganer. Melkecentralenes arbejdsområde er således betraktelig utvidet i. Likeså har arbeidet med omsetningen av flesk, smør og egg gått for full kraft. Omsetningen har alltid vært det svake punkt i det norske jordbruks økonomi, Det arbeide som nu er begynt for å rette på dette forhold bar allerede vist gode resultater og vil forhåpentlig fore til en varig bedring i omsetningen av landbruksproduktene. Prisnedgangen på skurtømmer var i 0 ca. pct. På sliperi- og cellu- Skogloselast av gran var den ca. 0 pct., mens den for furu var ca. pct. For bruke!, ved var nedgangen fra til 0 à pct. Man har ennu ikke full oversikt over prisnedgangen fra 0 til. I Glommavassdraget er basisprisen for sliperi- og celluloselast av gran gått ned fra kr..0 til kr. 0.0 pr. kubikkmeter. Uten forskudd er prisen dog kr. 0.. For sliperifuru betaltes i kr..00 pr. kubikkmeter. I Numedal er meldt om salg til kr. 0.0 pr. kubikkmeter for gran. Prisnedgangen fra 0 til vil efter disse priser were ca. 0 pct. På grunn av den langvarige arbeidskonflikt i og store vanskeligheter med avsetningen av de ferdige produkter har efterspørselen efter tømmer vært mindre enn vanlig. Omsetningen har derfor hittil vært liten. TOmmerdriften vinteren --- antas å bli betydelig mindre enn vanlig. Med litt lengere driftsvei og hvor både hugst og kjøring må settes bort, vil der med de nuvwrende priser ikke bli nogen netto igjen for tømmeret. Spesielt vil dette gjelde for de mindre dimensjoner av furu. Virksomheten i skogdistriktene må under disse forhold bli liten i dette driftsår. Følgen må bli nye økonomiske vanskeligheter for skogbygdene. Og vanskelighetene vil virke tyngre enn vanlig. Forst og fremst fordi der også i forrige driftsår var mindre skogsdrift enn normalt, men også fordi den økonomiske utvikling i en årrekke har rammet skognæringen sterkere enn andre næringer. Arbeidslønningene i skogbruket har i det store og hele fulgt bevegelsene i virkesprisene. I driftsåret -0 var hugstprisen pr. kubikkmeter

. 0 tømmer kr.. og i 0 kr.., For hugst av favneved og skogskjøring (mann og hest) var der for siste driftsår en nedgang i lønnen på pet., og omtrent samme nedgang for det dagbetalte arbeide. For inneværende driftsår mangler man ennu opgaver over arbeidslønningene i skogbruket. Den lokale sagbruksvirksomhet har ikke tatt sig op igjen efter nedgangen i og. Efter jernbanenes transportopgaver synes den å ha vært mindre i driftsåret 0 enn forrige driftsår. De viktigste årsaker hertil er de stadig nedadgående priser på skurlasten med derav følgende usikkerhet ved tommerinnkjøpene, samt økende vanskeligheter ved avsetning av materialene. Samtidig med den langvarige arbeidskonflikt i fikk man også arbeidsstans ved fløtningen i flere av vassdragene. Man synes dog i de fleste vassdrag å ha fått fløtningen godt unda. Herfra dog undtatt ett enkelt vasedrag hvor konflikten viste sig meget vanskelig å løse, 'lied den folge at en vesentlig del av tømmeret blev inneliggende. iirets fløtning har for øvrig gått bra. Der var overalt meget sne. Våren kom over det meste av landet senere enn vanlig og var dessuten kold. Men da der var lite tele i jorden, gikk snesmeltingen ganske fort. Der blev ledes rikelig vann til flotningen fra begynnelsen av. Senere har vannstanden gjennomgående vært tilfredsstillende for flotningen. De skogsdrifter som er igangsatt begynte sent. Der har imidlertid vært lite sne og kulde. Lunningen har derfor gått trått. Vekstforholdene har ikke wert de beste i. Dertil har sommeren vært for kjølig. I det nordenfjelske og på høiereliggende steder sønnenfjells kan man sikkert gå ut fra at tilveksten har vært mindre enn vanlig. Frøsetningen tegnet til å bli god for gran og barn over store strøk av landet, men en stor del av frøet er sikkert ikke blitt modent eller er dårlig modnet på grunn av manglende varme. Av skader på skogen har man også i hatt en mindre storm i november. Skaden ved brand og insekter har, vært liten. Fiskeri- Fiskeriene har i, sett under ett, gitt et dårlig fangstutbytte. Seerene. lig skreifisket var meget slett. Førstehåndsverdien av fiskeriene er av Fiskeridirektøren foreløbig og skjønnsmessig beregnet til 0 mill. kr. Heri ikke innbefattet sel-, hval- og bottlenosefangsten og heller ikke det daglige fiske og hjemmefisket. Den tilsvarende verdi i 0 var beregnet til, mill. kr., i til, mill. kr. og i til, mill, kr. I utgjorde førstehåndsverdien bare mill. kr. Men bortsett fra dette år har verdiutbyttet av fiskeriene ikke vært så lite i de siste 0 fir som i. Torskef is k eriene gav i et meget dårlig utbytte, bare 0 millioner fisk, mot, millioner i 0 og, millioner i. Man må tilbake til for å finne en mindre fiskemengde. Det var særlig Lofotfisket som sviktet. I Lofotens opsynsdistrikt blev der fisket, mill. torsk mot. mill. foregående år. Prisen var i noget høiere enn i 0, men det

. Nr.. mindre fiske og den store deltagelse bevirket at bruttolotten i pr. mann er beregnet til bare kr. mot i 0 til 0 kr. og i til 0 kr. Det samlede verdiutbytte er beregnet til 0 mill. kr. i mot, mill. kr. i 0. Finnmarksfisket gav i omtrent like dårlig mengdeutbytte som i 0, 0. mill. torsk i mot 0. mill. i 0. I blev der fisket 0.. mill. torsk. Prisene var i noget mindre enn i 0, til tross for at de steg en del da fisket viste sig å slå feil. Av fangsten er, millioner fisk hengt (tørrfisk) og. millioner saltet (klippfisk) mot henholdsvis. og. millioner i foregående år. Tilvirkningen av tørrfisk var altså i vel så stor som i 0, mens der er tilvirket mindre enn halvparten så meget klippfisk Markedsforholdene for klippfisk har vært dårligere enn for tørrfisk. Folgende prisnotering gir uttrykk for det. Okt. 0. Mai. Okt. Mai. Kr. pr. vekt (0 kg.).. Sept. Nov. Klippfisk, Nordmors.. Tørrfisk : Alm. hollender Samfengt (italiener)...00.00.0..0..0.00....0. 00.0.0.00..,00.00 Den forholdsvis store tilvirkning av tørrfisk i bragte dog temmelig sterk prisnedgang også for tørrfisken, men i host har man kunnet Bette prisen noget op. I de folgende tabeller er der sammenstillet opgaver over utforselen av tørrfisk og klippfisk i de første måneder for de siste år. Som det fremgår av tabellene er der en sterk nedgang i utførselen i både for tørrfisk og klippfisk. For tørrfiskens vedkommende er der spesielt svikt for Vestafrika, og for klippfisken er nedgangen størst for de sydamerikanske land. Utførsel av tørrfisk. Januar-november... 0.. Italia Vestafrika... Tyskland Sverige...... Andre land Tonn. 0 0 0 Tonn. 0 0 Tonn. 0 Tonn. 0 0 0. 0 Tilsammen 0 0 Avsetningsforholdene for fersk fisk har vært bedre, efter utførselsopgavene domme. Ferskfiskutførselen var i de første måneder i i tonn, i 0 tonn og i tonn.

. Utforsel av klippfisk. Januar- november... 0.. Tonn. Tonn. Tonn Tonn. Portugal og Madeira Spania Brasil Kuba....... Argentina Andre land Tilsammen 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Vint ersildefisket gav også dårligere utbytte i enn i 0. Den opfiskede mengde av storsild og vårsild utgjorde naill. hl. mot. mill. hl. i 0 og. mill. hl. i. Der blev i iset 0 000 hl. (i 0 0 000 hl.), saltet 000 hl (i 0 0 000 hl.) og anvendt til sildolje 0 000 hl. çi 0 00 000 hl.). Saltsildprisen var i omtrent den samme som foregående år. Som tabellene viser er der en sterk nedgang i utførselen av fersk og salt sild. Utførsel av fersk sild. Utførsel av salt sild Januar november. Januar november.. 0... 0.. Tonn. Tonn. Tonn. Tonn. Tonn. Tonn. Tyskland England.. Frankrike.. Sverige.... Andre land.. Tilsammen 0 0 Russland Sverïge Tyskland.. 0 Andre land. 0 Tilsammen 00 0 0 0 0 0 0 For fersksilden er det utførselen tit Tyskland som i særlig grad har sviktet og for saltsilden Russland. De t norsk e sildef isk e ved Island har i gitt større fangstutbytte enn på år. Der blev hjemført i alt 000 tønner mot 000 tønner i 0. Videre er der sendt en del direkte fra fangstfeltet til utlandet. Avsetningsforholdene var dog vanskelige og prisene lave. Fetsild- og småsildfisket har i vært ennu dårligere enn i 0. Der er i alt fisket 000 hl. mot 000 hl. i 0 og J. 000 hl. i. Det meste av fangsten er gått til sildoljefabrikkene, om enn en noget storre mengde er iset i ( 0 hl. mot hl. i 0). Til hermetikk er anvendt 000 hl mot 00 hl. i 0.

Nr.. Brislingfisk et har vært dirlig, om enn noget bedre enn i 0. Der er tilført hermetikkfabrikkene 000 skjepper mot 00 skjepper i 0 og 00 000 skjepper i. Kystmakrellfisket har i gitt et stort mengdeutbytte, dog -noget mindre enn i 0. Særlig i juni var der gode fangster. Avsetnin.gsforholdene var imidlertid dårlige, og prisen sank meget sterkt. Der blev i alt fisket. mill. kg. til en verdi av. mill, kr, mot i 0. mill, kg. til,en verdi av. mill. kr. Fangstutbyttet av bank f isk eriene har vært vekslende. Utenfor Ålesund og ved Bjørnøya har fisket gitt mindre mengde enn i 0, mens der Ted Island er fisket betydelig mere. Hvalf angst en på Sydhavsfeltene gav i sesongen 0 - et -store mengdeutbytte enn nogen gang før. Fangsten for de norske selskap beløp sig til 000 fat mot 0 000 fat i foregående sesong. Det meste av fangsten var solgt på forhånd til bra pris. For den usolgte del er der op- 'stått alvorlige avsetningsvanskeligheter, og prisen er sunket sterkt. Den store produksjon i forbindelse med sviktende efterspørsel på grunn av den økonomiske krise og den omstendighet at oljetrasten Unilever selv utruster fangstekspedisjoner, har medført at den norske fangstflåte for inneværende sesong har måttet innstille virksomheten. Som nevnt i beretningen for 0 blev den almindelige konjunkturnedgang på verdensmarkedet først merkbar her hjemme høsten 0, men sett under ett var industriens produksjon i 0 omtrent på Wide med produk- 'sjonen i, da den var høiere enn noget år tidligere. Det kan være av interesse å se hvorledes industriens produksjon har utviklet sig i de siste hr efter at Byrået begynte å utarbeide sin årlige produksjonsstatistikk. Følgende oversikt viser den produksjonsindeks man har beregnet på grunnlag av produkfjonsopgavene. Som det ses var der en meget sterk stigning fra til Pd, og 0 viser yderligere en liten opgang. Fremgangen har.dog vært yderst forskjellig for de forskjellige industrier, således som det fremgår av oversikten. Industrien. Iradustrigrupper.... 0. Bergverk og metallfremstilling.. Jord- og stenindustri... Jern- og metallindustri...... lijemisk og elektrokjemisk industri. Olje- og fettindustri Gassverk..... Treindustri Papirindustri.......... Lær og gummivareindustri....... Tekstilindustri..... Beklædningsindustri Nærings- og nydelsesmiddelindustri. Polygrafisk industri hele industrien 00.0.. 00.0..0 00.00. 00.0.. 00.0. 0: 00.0 0 0. 000. 0. 00m 0.. 00.0 0. 00.0 0.. 00.0 0.. 00. 0. 0. 00.0 0. 0.0 00.0 0.....0.... 0.. 0....0.

. I er imidlertid stillingen blitt Fetydelig endret. Industrien har i dette fir arbeidet under sterkt skiftende vilkår. I begynnelsen av året var depresjonen på verdensmarkedet følelelig for flere brancher. Derefter fulgte den omfattende og langvarige arbeidskonflikt, som helt stoppet produksjonen i en rekke av våre viktigste industrier, både eksportindustrier og hjemmeindustrier. Efter konfliktens ophør er der øket virksomhet i enkelte brancher, delvis som følge av at lagrene var blitt meget redusert under den lange arbeidsstans, således at der var et stort behov for nye varer. Men virksomheten er også delvis blitt stimulert ved kronefallet efter ophevelsen av gullstandarden, fordi det inmenlandske prisnivå bare er steget meget lite. Hjemmeindustrien har derigjennem delvis fått en øket beskyttelse, likesom eksportindustrien delvis har kunnet opnå Were priser. På den annen side er bestrebelsene i de forskjellige land for å hindre importen og støtte den innenlandske produksjon blitt betydelig forsterket, en utvikling som selvsagt innebærer en stor fare for vår eksportindustri. Arbeidslønnen i industrien er efter konfliktens ophør gått ned med ca. pct. De opgaver man har til belysning av industriens beskjeftigelse er vesentlig, arbeidsledighetstall, innførsels- og utførselstall i og bare i liten utstrekning virkelige produksjonstall. Opgavene over arbeidsledigheten kan imidlertid for ikke belyse beskjeftigelsen i konfliktstiden, men for tiden for og efter skulde tallene kunne gi veiledning. Følgende tabell viser arbeidsledighetsprocenten innen 0 fagforbund: Måned........ 0... Januar... 0...0. Februar..0. Mars..0....0. April. 0. Mai..... Juni 0..... Juli... 0. 0. August.. 0.. 0. September..0... Oktober..,..0. November.,. Desember.....0,....0...,.....0 0.0.0.. 0. 0,. 0...0.... 0 0,.,t.0,.....,.- Som det ses er der ikke beregnet nogen tall for de måneder da der var arbeidsstans. Omslaget på arbeidsmarkedet meldte sig hosten 0. Arbeidsledigheten fortsatte å stige i de første måneder av, med en ledighetsprccent. i mars. Efter konflikten sank procenten til. i oktober, men dette er fremdeles litt Were enn oktober 0 (.0). Disse ledighetsprocenter omfatter dog bare en del av industrien. For å utfylle billedet meddeles på folgende side en oversikt over antall arbeidssøker de industriarbeidere ved arbeidskontorene. Denimopgave er dog heller ikke fullstendig, bl a, fordi der ikke er arbeidskontorer

Nr.. overalt i landet. Tallene viser stort sett omtrent det samme billede som fagforeningenes ledighetsprocenter. Man ser hvorledes arbeidsledigheten steg utover høsten 0 og fortsatte å ke i de første måneder av. Den sank derefter utover sommeren. Men tallene omfatter selvfølgelig ikke de arbeidere som var i konflikt. Tallene for oktober viser en forholdsvis større ledighet i sammenligning med oktober 0 enn ledighetsprocenten. Måned. Alle fag...... 0... Industri...... 0.. Januar. Februar Mars April Mai. Juni. Juli... August.. September Oktober. November Desember 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 00 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 00 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 00 00 0 0 0 0 0 0 00 0 Til belysning av virksomheten skal man gi en del opgaver for de viktigste industrier. For å kunne gi et fellesuttrykk for produksjonens gang har man i de tidligere årsoversikter beregnet en indeks for utførselen av industriprodukter og innførselen av råstoff til industriprodukter. Disse beregninger omfatter imidlertid bare de første kvartaler. De er derfor lite belysende for virksomheten i dette år, da man ikke får med de siste måneder, som kan opvise delvis betydelig øket virksomhet. For stenindustrien har man bare opgaver over utførselen. For gatesten er der en nedgang fra 000 tonn i de måneder desember til november 0 til 000 tonn for tilsvarende periode i. For kant sten og fortågsheller var de tilsvarende tall 000 tonn og 000 tonn For cementindustrien har man også bare utførselstall, som viser en nedgang fra 000 tonn i tidsrummet desember til november 0 til 000 tonn i samme tidsrum i. Man må antagelig også', regne at der har vært nedgang i forbruket innenlands, som omtrent tar halvparten av produksjonen, som følge av arbeidsstansen i byggefagene. Det er avsetningen som har sviktet både i stenindustrien og i cementindustrien, da der ikke har weft nogen arbeidskonflikt i i disse fag. Grub e drif ten har vært rammet av konflikten. Utførselen av svovelkis er gått ned fra 00 000 tonn i tiden desember til november 0 til 000 tonn i samme tidsrum i. For jernmalm er de tilsvarende tall 000 tonn og 000 tonn. Prisene på svovelkis er steget en del efter ophevelsen av gullinnløsningen.

. Den elektrokjemiske industri viste en stor fremgang i 0, -vesentlig som følge av øket produksjon ved Norsk Hydro. Også her er der en betydelig nedgang i, delvis som folge av arbeidskonflikten. Utførself av kalksalpeter er således sunket fra 000 tonn i tiden desember til november 0 til 000 tonn i. For cyanamid er tallene henholdsvis 0 00 tonn og 00 tonn, for salpetersyre SOO tonn og 00 tonn og for natriumnitrat 00 tonn og 00 tonn. Utførselen av karbid er, derimot sunket mindre, nemlig fra 00 tonn til 00 tonn. For så vidt angår den elektrometallurgiske industri viser enkelte produkter nedgang og andre opgang. Utførselen av sink er således steget, nemlig fra 000 tonn ei tiden desember til november 0 til 00 tonn i samme tidsrum i, og av nikkel fra 0 tonn til 0 tonn. Derimot er der utført mindre av ferrolegeringer, 00 tonn mot 00 tonn i 0, av aluminium 000 tonn mot 00 og av kobber 00 tong mot 000 tonn. 0 i e- og f et tin dus tri en Utførselen av tran, bortsett fra hvaltran (hvalolje) og sildetran (sildolje), er noget mindre i enn i 0. For dampmedisintranen er tallene omtrent de samme, nemlig 00 tonn i tiden desember til november 0 og 00 tonn i samme tidsrum for. Sildoljeutførselen er også omtrent uforandret. Herdet fett viser derimot nedgang, nemlig fra 00 tonn i desember til november 0 til 00 tonn i samme tidsrum for. Efter noteringene på Bergens Børs er prisene på prima koldklaret damptran steget fra kr. 0. pr. kg. i januar til kr. 0. i november. Lys sildolje derimot er falt sterkt i pris. Den var i 0 gjennemsnittlig kr. 0.0 pr. kg. og noteres i november til kr. 0.. Tr eindustrie n. Sagbruk og høvlerier har hatt betydelig redusert virksomhet i, delvis som følge av konflikten. Av høvellast blev der i de måneder desember 0 til november eksportert 000 m. mot 0 000 m. i samme tidsrum i året før. Av skåret last blev der utført henholdsvis 000 m. og 000 m.. Den samlede utførselsverdi av trelast var i samme tidsrum henholdsvis. mill kr. og.0 mill. kr. Denne nedgang skriver sig også fra at prisene har sunket. Efter noteringene på Oslo Børs var prisene på høvellast av gran.0 pr. stdr. i januar og L 0.00 i november, for furu var de tilsvarende noteringer. og 0.. De varierende kurser bevirker for øvrig at prisene er stadig skiftende. Tremasse-, cellulose- og papirindustrien. I denne industri var der arbeidsstans fra mars til september, og det er derfor klart at produksjonen for året er overordentlig sterkt redusert, selv om der har vært full drift i de siste måneder. Produksjonen av tremasse er sunket minst, fordi en rekke fabrikker stod utenfor konflikten. Utførselen av tremasse var således 000 tonn i tidsrummet desember. til november 0 mot 000 i samme tidsrum i. Produksjonsopgavene fra Norsk Tremasseforening, som ikke omfatter alle fabrikker, viser ea sterk nedgang, nemlig fra

Nr.. 000 tonn våt tremasse i månedene desember til november 0 mot 000 tonn i samme tidsrum i. Der har i ikke vært nogen noteringer på Oslo Børs, men de amerikanske noteringer for mekanisk masse nr. (domestic) viser en nedgang fra $ i januar til. i oktober. Cellulosefabrikkene har i tidsrummet desem ber 0 til november bare hatt en produksjon på 000 tonn mot 0 000 tonn i 0. Heller ikke for cellulose har man notering på Oslo Børs for de siste måneder, men dollarnoteringene viser også her nedgang. For papirfabrikkene foreligger der ennu ikke produksjonstall for, men utførselen er sunket fra 000 tonn i tidsrummet desember til november 0 til 000 i samme tidsrum i I januar var således prisnoteringen på avispapir L. pr. engelsk tonn og i oktober 0.00, mens de tilsvarende priser på kraftpapir var 00 og.0 i oktober. Beskjeftigelsen i hermetikkindustrien er meget variabel fra år til annet som følge av de store variasjoner i tilførselen av sild og brisling. I 0 blev der således nedlagt relativt lite på grunn av det dårlige brislingog småsildfiske, men i har produksjonen vært noget større igjen. Til midten av november var der således tilført fabrikkene 0 000 skjepper bris ling mot 00 000 i 0, og 000 hl. fet- og småsild mot 000 hl. i 0 Utførselen av hermetikk er imidlertid mindre enn i 0, fordi der da blev eksportert meget av de store lagre man hadde fra, I alt er der i desember 0 til november utført 00 tonn hermetikk mot 0 00 i samme tidsrum i 0. Den samlede verdi av utførselen var henholdsvis. mill. kr og. mill kr. Også hjemmeindustrien blev rammet av arbeidskonflikten, og produksjonen er derfor blitt betydelig nedsatt i mange brancher, men efter konfliktens ophør har der delvis vært sterkt Øket virksomhet, som ialfall i nogen grad vil opveie produksjonsiapet under konflikten. I verkstedsindustri en var der arbeidsstans fra april til september, og efter konfliktens ophør er der fremdeles redusert virksomhet, h dømme efter arbeidsledighetsprocentene. For oktober var således procenten 0, eller litt højere enn i oktober 0 (.), da ledigheten allerede var blitt ganske omfattende. Innførselen av råstoffer til verkstedsindustrien er også gått adskillig ned. T ekstilindustri en har stort sett hatt full beskjeftigelse i høst, og det opveier for en stor del produksjonstapet i sommer. En rekke ullvarefabrikker var for øvrig utenfor konflikten. Innførselen av ull er også omtrent som i 0, mens derimot innførselen av bomull er gått en del tilbake. skotøiindustrien har også vært godt beskjeftiget i høst efter konfliktens ophør Arbeidsledigheten i faget er således mindre enn i de første måneder av året. Konflikten omfattet omtrent halvparten av denne industri. Olbry gger i en e. Efter å ha gått tilbake gjennem en lang årrekke kunde man i 0 konstatere en økning i ølproduksjonen, men i er der

. igjen en stor nedgang som følge av arbeidskonflikten. Tilsammen blev der i de 0 første måneder fremstillet 000 hl. mot 000 hl. i samme tidsrum i 0. Når nedgangen ikke er større, skyldes dette at der har vent forsert virksomhet ved en rekke mindre bryggerier som stod utenfor konflikten. Ved tobakksfabrikkene har der også vært sterk virksomhet i host. Av den grunn og fordi der var stor prcduk sjon i tiden nærmest for konflikten, samt fordi der var forsert drift ved de fabrikker som ikke var omfattet av konflikten, vil antagelig årets samlede produksjon ikke avvike meget fra produksjonen i 0. Chokolade - og dropsfabrikkene når derimot ikke produksjonen i 0 på grunn av arbeidsstansen. Man har bare tall for omsetningen i første halvår, som viser en betydelig nedgang fra late halvår 0, men virksomheten har vært større i annet halvår. Mar garin fabrikk en e bar antagelig omtrent samme produksjon som i 0. Byggevirk somh et en var livlig i årets første måneder. Der blev således tatt i bruk i første kvartal rum (kjøkken iberegnet) i Dye leiligheter i byer med over 000 innbyggere samt Aker, mot rum i samme tid i 0 og rum i, således som det fremgår av følgende tabell:... Antall rum (kjøkken medregnet)....... 0... kvartal.., --»...»---.. 0. 0 0 0 0 0 0, 00- Tilsammen 0 0 0 I annet kvartal var der nedgang som følge av arbeidskonflikten. Efter konfliktens ophør var der igjen øket virksomhet. Arbeidsledighetsprocenten for bygningsarbeidere er således litt lavere i oktober enn i oktober 0. Skibs- Den norske handelsflåte har i hatt en fortsatt sterk vekst. Efter en farten. forelobig opgave fra Sjøfartskontoret utgjorde den samlede registrerte handelsflåte pr. januar 0 0 bruttotonn mot 0 bruttotonn pr. januar. I løpet av året har altså flåten hatt en tilvekst 0 bruttotonn eller. pct. I foregående år hadde flåten en rekordokning på 00 bruttotonn eller. pct. Tilveksten i flåten i fordeler sig med 0 0 bruttotonn på motorskib og 00 bruttotonn på dampskib, mens seilskibstonnasjen er gått tilbake. med 0 bruttotonn. Tilveksten består hovedsakelig av tank motorskib, i alt. ca. 0 000 bruttotonn.

Nr.. Året har for skibsfarten vært et særlig ugunstig år. Fraktene på verdensmarkedet har vært usedvanlig lave, og som folge derav har en betydelig del av flåten ligget uvirksom hele året igjennem. Skibsopleggene tok fatt -for alvor omkring årsskiftet 0. Således var der oplagt: pr. desember 0: januar : mars : juni : juli : august : september oktober novanber : desember 0 0 bruttotonn. 00 00 0 0 0 0 00 00 0 0 Gjennomsnittet av månedstallene for den oplagte tonnasje var i 0 000 bruttotonn, i derimot 0 000 bruttotonn \Tel 0 pct av hele handelsflåtens tonnasje har i ligget uvirksom. Den Økonomiske krise i forbindelse med skjerpet beskyttelsespolitikk har forringet det internasjonale varebytte sterkt (se opgaven på side ). Der er en nedgang i handelsomsetningens verdi på ca. 0 pct. fra til. Sikkert over halvparten av denne nedgang skyldes prisnedgang, men der blir allikevel tilbake en betydelig nedgang også i de omsatte mengder. Tonnasjebehovet er derved sunket. På den annen side er tilgangen på tonnasje øket ganske betydelig. Efter Lloyd's Register var verdenstonnasjen: pr. juli. 000 bruttotonn. 0 000 0. 0 000 0 000 Under diese forhold er det klart at fraktene har vært trykket. Folgende indekser gir uttrykk for bevegelsen i fraktene : Gj.snitt. Gj.snitt. Gj.snitt 0. Gj.snitt jan.-nov.. Economist ( = 00)........ Chamber of Shipping of U. K. J Frakter.. (0 --= 00)k Timecharter.......,0 Som man ser viser timecharterfraktene fortsatt sterkt fall fra 0 til, mens losfraktene derimot er gått litt op. Indekstallene fra måned til måned viser at losfraktene holdt sig forholdsvis stabile i de forste måneder av. I januar var Chamber of Shipping's fraktindeks for losfrakter 0. og

. 0 i mai også 0. Utover sommeren gikk den ned til i september, men er efter ophevelsen av gullinnløsningen i England efterhvert steget en del. Således viser indekstallet for oktober. og for november.. Indekstallet for timecharterfrakter var i jai:mar., men sank i de første vårmåneder til. i april. Efter en liten stigning i sommermånedene falt indekstallet igjen til. i september, men steg så til. i oktober. I november var det.. Den umiddelbare følge av ophevelsen av gullinnløsningen i England var at forholdene for skibsfarten blev yderligere forverret. Stillingen er dog senere blitt lettere efterhvert som fraktene er gått noget op, og kursen ph pund er steget. Pr. november og desember har også opleggene vært litt lavere enn pr. oktober, da de kulminerte med 000 bruttotonn. I desember er imidlertid opleggene igjen øket. De optjente bruttofrakter i vil sikkert bli betydelig mindre enn i 0, da der i alt blev optjent millioner kroner. Det veldige oplegg og de delvis dårligere frakter i enn i 0 vii nok -- til tross for økningen i flåten bringe beløpet adskillig ned. Man kan kanskje anslå den samlede bruttofrakt i til ca. 0 mill. kroner. Herav gikk antagelig omtrent halvparten fra som utgifter i utlandet, mens altså ca. mill. kroner kom landet til gode. Skibsfartens driftsutgifter er også gått noget ned i året. Utgiftene til kull, olje, proviant etc. er falt, og hyrene er gått noget ned. Således blev i host hyrene for matroser og fyrbøtere redusert med pct. og hyrene for maskinister med pct. Slutningsbemerkninger. Til belysning av forholdene i har man tegnet op en del kurver på fig. og. Som man har påvist i det foregående har de økonomiske forhold i Norge i hele vært preget av verdenskrisen. Det som imidlertid er særeget for Norge i dette år er først og fremst den lange arbeidsstans som på mange områder har bidratt til å sette virksomheten tilbake. Men den viktigste økonomiske begivenhet herhjemme er at vi september 0 forlot gullstandarden. Man har i det foregående prøvet å vise hvordan utviklingen har vært i de måneder vi har hatt fri valuta, men disse måneder er selvfølgelig et altfor kort. tidsrum til A kunne si noget om hvilken innflydelse suspensjonen av gullinnløsningen vil komme til å få på de økonomiske forhold herhjemme. Så meget finner man imidlertid å burde understreke at selv om man arbeider med en fri valuta, så vil det være den økonomiske utvikling utenfor landet som i hovedsaken kommer til å bestemme hvordan vårt produksjonsliv vil arte sig i det kommende år. De største farer som på dette hold truer oss for Øjeblikket er den innsnevring av den internasjonale vareomsetning som foregår. Et land som, Norge med sin store utenrikske omsetning og sin store skibsfart vil kunne bli rammet overordentlig hårdt gjennem en yderligere innsnevring av verdenshandelen. Spørsmålet om utviklingen ute i verden og hvilken retning den skal ta beror i første hand ph resultatet av politiske begivenheter, som forhandlingene om reparasjonsbetalingene, som åpnes i slutten av januar, resultatet av nedrust-

Nr.. // 0 Math, 00 00 000 /00 0 /00 0o '- /- /0 / /0 /# LO / /0 / /0 - MAti..,oN.D FAIAM,ASolv_,FMAM..A.So /...,A Fig.. Kurvene er tegnet på folgende grunnlag: Seddelomløpet : Gjennemsnitt av uketallene for hver måned. Effektiv rente på obligasjoner : Gjennemsnitt for pct.s statsobligasjoner av I og II og og hypotekbankobligasjoner av ---. Kursen på industr:aktier : Det Statistiske Centralbyrås aktieindeks. Utlån : Utlån og diskonteringer. Pantelån ikke tatt med. Indeks for leveomkostninger : Det Statistiske Centralbyrå,s indeks. Engrosprisindeks : Det Statistiske Centralbyrås engrosprisindeks.

. Fig.. Kurvene er tegnet på følgende grunnlag : Beskjeftigelse : Den helt optrukne linje angir beskjeftigelsen utregnet på grunnlag av ledighetsprocenten for fagforeningsmedlemmer, den prikkede linje på grunnlag av overskuddet av arbeidssøkende ved arbeidskontorene. Begge kurver er korrigert for sesongsvingninger. Produksjonsindeks for papirindustrien : Veiet volumindeks for tremasse-, cellulose- og papirindustrien. Gjennemsnitt 00. -Godstransport Månedstall utregnet pr. trafikkdag. Fraktindeks : Economist =--- 00.

Nr.. ningskonferansen, som åpnes i februar, og andre økonomisk-politiske forhandlinger, som antagelig vil bli åpnet i årets løp, altsammen forhandlinger hvis første og viktigste opgave er å gjenreise den mellemfolkelige tillit. Før man ser esultatet på dette område, kan man neppe vente at pengevesenet igjen skal bli bragt inn i faste former, et forhold som er en betingelse for at verdensøkonomien igjen skal begynne å fungere normalt. Til tross for de overordentlig vanskelige forhold ved årsskiftet, og til tross for at den verdensøkonomiske situasjon er meget mørk, så vil man dog understreke at tilstanden i Norge i og for sig ikke er så slem som i mange andre land. Et av de forhold som bidrar til å gjøre situasjonen verre herhjemme enn. den ellers skulde være er våre kommunale finanser, som er påvirket i en ugunstig retning av verdenskrisen og arbeidskonflikten herhjemme. Det trykk som kommunefinansene øver på virksomheten synes ikke å kunne bli lettet i kommende år, og virksomheten har mindre evne til å bære trykket enn før. Det samlede statsregnskap for terminen 0 balanserer efter Byråets opstilling med 000 kr., som er noget mindre enn for terminen 0. Det foreløbige statistiske opgjør viser et underskudd på. mill. kr. mot et overskudd på. mill. kr. for terminen -0. Ifølge det egentlige stataregnskap for 0- var underskuddet litt mindre, nemlig. mill. kr., fordi Byrået i sin statistikk tar med en del utgifts- og inntektsposter som holdes utenfor regnskapet. Statsgjelden er gått litt ned, nemlig fra mill. kr. pr. 0 juni 0 til mill. kr. pr. 0 juni.

Nr.. Konjunkturtabell. Traduction française des rubriques voir page. År og a). Norges Bank. b) Seddelom.lop. d) Utlån. a). Private aktiebanker. c) Folioinnskudd. Innskudd. b) Utlån. Mill. kr. c) I regn. med utenl. banker. måneder.' Dis-. konto. I Pct. d)rediskonteringer (innenlands). a) b) Utlån.. Omsetn. på Oslo Bors. a) Aktier. b) 000 kr.. Sparebanker. Innskudd. Obligasjoner... Kurs Effek- Pa tiv obli- rente ga- av sjo- obliganer. sjoners Pet.....0 0....................................... 0.... 0........ 0..0 0. 0... 0..0. 0.... 00.0. 0. 0. 0.........0.. 0 0 0 d-. -I-.... -.-.. -. -. -I-. +. 0.0? 0? 0??? 00 0 0 0 0 0 000 0 0 0 0 0 00. 0....0........0...0 Jan... /. Feb... /. Mars.. / 0. April.. / 0. Mai.. / 0. Juni. / 0. Juli.. /. Aug.. /. Sept.... Okt... 0.' Nov... /. Des.... 0 I Jan.. Feb.. I... Mars.. /. April.. / 0. Mai. / 0. Juni./ 0. Juli -/. /. Aug... / 0. Sept.. / 0. Okt.. / 0.0 Nov... Des... 0.0 Jan... Feb... Mars.. April.. Mai... Juni. Juli. Aug... Sept... Okt... Nov.. Des..,0..0 0...0 0. 0... 0.... 0..0.......0..................0... 0.. 0.........0. 0...0.... I 0. 0. 0.0.0.. 0.. 0..... i... 0.. 0.. 0. -F..0.0 +...0 +.0.. + 0. 0 0..0 +. 0 00.. --..0. d-..0. -I-. 0 0.0. -I-. 0.. -I-. 0 0...0.. 0.. +. 0 0 0..0 d-..0.0 -F... d- 0...0 d-. 0.. +.0 0.. +...0 0. 0..0 -I-. 0..0 ±. i 00.. -.-. 0.. 0±. 00 0 0.. 0 -F. 0 0 0., 0. 0 0.. 0. 0 0 0 0.0. 00 +. 00 00.. 0. 0 0.. 0 -. 0.. 0 -F. 0.. 0. 0 00.. 0 0 0..0 00. 0 0 0.. 0 --. 0.. 0.. Årsopgavene i rubr. i a-d, og er gjennemsnittstall, i rubr. a-d og a-b ultimotall Månedsopgavene i rubr. b -d er gjennemsnittstall, i rubr. a, a-d og a-b er ultimotall i rubr. og mediotall. Tallene til og med omfatter delvis rediskonteringer. Det sammenlignbare tall med og følgende år er.. = tilgodehavende, = gjeld. Månedstallene omfatter større banker. Månedstallene omfatter større sparebanker. Gj.snitt av pct. statsobl. I og II, og hypotekb.obl. //. Mulig kursgevinst eller kurstap er Bike tatt i betraktning. Diskontoen var pct. fra /0- / og pct. fra /-/. 0 Fra /0-/io pct. Fra "h o pct.

. År og måneder... 0....... 0.. Jan... Feb... Mars.. April.. Mai.. Juni. Juli. Aug... Sept... Okt... Nov.. Des... 0 Jan... Feb.. Mars April. Mai. Juni. Juli. Aug.. Sept.. Okt.. Nov.. Des.. Jan.. Feb.. Mars. April. Mai Juni. Juli Aug. Sept.. Okt, Nov. Des.. Aktieindeks.'. Betalingsforhold. a) b) a) b) C) Indu- Alle stri- noterte aktier. aktier. 0..... 0.0... M 0................0........ 0. 0. 0. 0. 0. 0. 0. 0. 0.. 00. 0.... 00.0. 0. 0....0 0.0. 0. 0. 0. 0. 0. 0.. 0.. 0. 0. 0.0 0. 0. 0.0 0. 00........ 0 0. 0...... 0 0.. 0.0. Konjunkturtabell (forts.). toll. Konkurser Akkordforhandl. Antall. 0 0 0 0 Utleggsforretn. a) London ( L =-. kr.). 0 0. 0..0..... 0..00. 0 0 0 00 0 0 0 0.0......0.0.0.0.0.0..0.0..0.....0.0.0.......0..0.0.. Valutakurser på Oslo Bors. b) C) d) e) f) Hamburg (00 York Paris New (00 fres. ( - Rmk. =. =. kr.). kr.). kr.).. 0..0.. 0..0.....0.0.0..0...... Gjennemsnittstall i kr........0.0..0..0....00.... 0...0. 0............0.0.0............0.........0.0.......0..0 _.0...0.0................0..0...........0..0.0.0......0.. Stock- Kjobenho m havn (00 kr. (00 kr. =00 =00 kr.). kr.)..0. 0.0 0....0 0. 00. 00. 00 00. 00 00. 00. 00. 00. 00. 00. 00. 00. 00. 00. 00. 00. 00. 00. 00. 00. 00. 00. 00. 00. 00. 00. 00. 00. 00.0 00. 00. 00. 00.0 00. 00. 0. 0. 0. _ I.0 0. 0. 0. 0... 0. 00. 00.0 00.0 00. 00.0 00.0 00.0 00 0 00.0 00.0 00.0 00.0 00.0 00.0 00. 00. 00 00 0 00.0 00.0 00.0 00.0 00.0 00.0 00.0 00.0 00.0 00.0 00.0 00.0 00.0 00.0 00 0 00.0 00.0. 00 0 0. 0. 0. Inn- forsels- 000 kr. 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Tallene for årene 0-0 uttrykker gjennemsnittet av kjøpernoteringer i pct. av pari i no vember måned. Månedstallene - er en indeks med basis januar = 00 bygget på de procentvise forandringer fra måned til måned (medio måneden). Reviderte tall. Den nye civilprosesslov, som trådte i kraft /, bevirket en nedgang på ca. 0 pod. i bygdene og ca. 0 pct. i byene 0 : ca. pct. for hele landet og - pct. for årstallet. Aret. Pari.00 kr. pr. 00 frc. for juni. Ikke notert.

, Nr;. Konjunkturtabell (forts.). År og måneder.. Utenrikshandel, i alt. a) b) e) Utf. av klippfisk Utførsel. førsel. Mill kr. e) Innførselsoverskudd. a) b) Innf. Innf. av av jernskib. plater. c) Inuf. av stangjern. d) Utf. av tørrfisk.. Utenrikshandel, enkelte varer. Mill. kr. 000 tonn. g) Utf. av Utf. av fersk saltet sild. sild. h) i) Utf. av Utf. av tre- våt trelast. masse k) Utf. av torr cellulose. l000 m.sì 000 tonn. ) Utf. papir og papp. 0. 0. 0. 0. 0.. 0 0. 0 0. 0 0.......0... 0.............0. 0...... 0.. 0.......0.0 0 0.......... 0 0...... 00. 0. 0.0 0..0. 0.... 0...0. 0. 0. 0 0 0 0 0. Ian.. 0.......,.... -eb.... ars.... kpril..........0............................ dai.0.........0. 0... uni... fuli 0... kug.... ept. 0. 0.. )kt.. 0. 0...,. 0.0.0.... 0....0.. 0...... 0...... 0........0......0....0........ sov.. 0.. 0...................... )es. 0... 0 Jan. 0.., Feb... 0.0 Mars..0.. April... Mai.0.. Juni 0.. 0. Juli...0.. 0...0..0..0.....0....0...........0 0.......... 0......... 0.............. 0. 0...0.0.... 0. 0... Sept...0...0...0 0.... Dkt, 00....... 0.... Nov..........0... Des. 0............ Jan..0.......0..0 Feb....... 0... 0... Mars..0..... 0.... 0.0.0 April..0.. 0...0.0... 0.. Mai...0. 0...0 0...... Juni 0..... 0.. 0. 0...0 Juli.... 0.. 0.. 0... 0.0 Aug.... 0.. 0.... 0... Sept.....0..0.0.. 0.. 0.. Okt..... 0...0.. 0.... Nov.......... 0.0... 0 0......0......... 0. 0. 0. 0...,........0.......0 0......... Foreløbig opgave. Arbeidskonflikt mars september.

. År og måneder.. Produksjou for salg. ai b) c) Tre- Cellumasse lose Papir (vat (tørr og be- be- papp. regn.) regn.) 000 tonn.. Innveiet melkemengde. 000 tonn. Konjunkturtabell (forts.).. Godstrafikk ved jernbaner. a) ' b) Trans- Oplaport. stede gods. vogner. 000 Antall toni. i 000......,. Skibsfarten på utlandet. a) b) Skib kommet eat Skib med med last. last..?? 0 0.? 0. 0.?. 0. 0?.. 0.?...?. 0...... 0... 00 0 0. 0... 0.. 0 0 0. 0. 0 0.. 0 0. 0. Jan.... 0.0 Feb...0...e Mars 0.. f.0 0. April 0.0...0 Mai. I 0....0. Juni.. J. 0 0. Juli... 0. 0 Aug. I 0..0 0... Sept... I.0 0.0 Okt.....0 Nov,.. 0.0.. Des... J.0 0. 0 Jan. 0.... Feb... 00. 0. 0 0. Mars... J.. 00 April..... Mai.....0. Juni.0... Juli 0.. i. 0. Aug...i. 0.0 0.0 Sept...0... Okt... 0.. Nov.......0 0 Des....0 j00. 0. Jan..,.0. }.. Feb. 0..0 0.0. Mars.... April io. 0.0. 0. Mai.. 0... Juni..0 yo..0 0 Juli.0.0.. Aug.. 0. 0.0.0.0. Sept.. 0... Okt... -. -. - Nov..... - 000 netto Antonn. tall 0 0 0 0 0 0 0 norske skib. 000 tonn d. w. a) Chamber of shipping of U. K. Frak- Time ter. chart. 0=00. b).. Oplagte Verdens skibsbyg ging. 000 00 brutto tonn. 00 00 00.. 0.. -.. 0.... 0.0. 0.. 0 0.... 0......0. -....0. - 0. 0.......0 0. 0. 0. 0 0..0 0. 0. 0.. 0. 0 0.. 0.. 00 0.....0.0....... 0..................... 0. Utenrikshandel for 0 større land. a) Innførsel. b). Fraktindeks. Economist. Utforsel. mill. kr. 0 00 0 0-0 - - 0-0 - - - 0-00 0 - - 0-000 - - - 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0.0 Des.. -.. Bare for bedrifter tilsluttet Den norske Tremasseforening. produserte de pet. av landets totalproduksjon. Ved meierier, ysterier og kondenseringsfabrikker. Månedstallene omfatter bare 0 meierier og ysterier som er i drift hele året. Årsopgavene gjelder det budgettår som slutter i vedkommende kalenderår og omfatter stats- og privatbaner ekskl. Ofotbanen. Gods som er transportert med flere baner er bare regnet med en gang. Månedstallene derimot utgjør summen av godstransporten ved de enkelte baner. Videre omfatter disse bare statsbaner ekskl. Ofotbanen. Ved bredsporte statsbaner ekskl. Ofotbanen. Månedsgjennemsnitt. Ekskl. farten på Narvik. Ved begynnelsen av år og måned. Fra Lloyd's Register. Skib på 00 britonn og derover. Årsopgavene omfatter. skib gått av stabelen. Kvartalstallene skib under bygging ved utgangen av kvartalet. Årsopgavene er månedsgiennernsnitt. 0 Arbeidskonflikt fra april til september. ' For er opgavene foreløbige.

Nr.. Konjunkturtabell forts.). År og måneder.. Arbeidsledighet blandt fagforeningsmedlemmer. a) b) c) d) a) 0 fag. Jern- og Byg- Skotoimetall- flings. arb. arb. arb.. Offentl. arbeidskontorer. Arbeidssøkende menn pr. 00 ledige plasser.' b) Overskudd av arbeidssøkende.. Priser på landbrnksprodukter. a) b) C ) Havre. I øl Poteter. d) Smør. e) Oksekjøtt kl. Pct. av medlemstallet. Alle fag Industri. Kr. pr. 00 kg. Kr. pr. kg. Flesk........... 0.... 0. 0.....0..0........... 0..... 0. 0.......0.. 0.. 0....00 0.............. 0..0.... 0.......0.0.... 0....0.. 0...0..0. 0 0..0..0.. 0 0 0. 0.0. -..0. 0.0...0.0. 0..,................ 0.. Jan... Feb... Mars.. April.. Mai.. Juni. Juli. Aug.. Sept....0 0.0.0.. 0. 0... 0. 0...... 0.. 0.0.......0,..0... 0.....00 0 0.00 0.00. 000.0.0 0.0 0 0.00 0.00 0.........0..0...0..... 0..... 0.0..... 0.0,.0.0. '......0.0... Okt...0...0 00 0.00.......0. 00 0.0.........0 0.00.0.... Nov.. Des... 0 Jan... Feb... Mars.. April.. Mai Juni. Juli.. Aug... Sept.. Okt... Nov.. Des... Jan... Feb.. Mars.. April Mai Juni. Juli.. Aug.. Sept.. Okt.. Nov.. Des...0.... 0. 0....0........ 0.00... 0.00 0. 0.......00..,. 0 0.00..'..0.0.. 00 0.00...0.00... 00 0.00... 0..0.0. 0.... 0.00 0.... 0... 0.0.. 0.. - - 0 0. 0 0 0'.00 0.00 0 0.00.00 0.00.00 0.00.00 0.00 0.0 0.0.0..........................0...........0..........0..0..0.0j..0..00...0.....0.... 0..... 0..... 0....0. 0....0. 0....0..00.0....0.....0.0....0.... 0..0....0 I løpet av måneden. Pr.. i hver måned. Inkl. nødsarbeidere. Til og med omfatter opgavene bare trearbeidere. For blev skriftlige ledighetsmeldinger fra arbeidsledighetskasser ikke regnet med blandt de arbeidssøkende. Opg. fra Landbrukets Priscentral. Prisene gjelder partisalg fra produsent for prima vare levert avsetningsstedet og er utregnet i gjennemsnitt for en rekke byer. Opgavene for 0 er foreløbige. e Opgavene for er Oslo markedspriser. Under den store arbeidskonflikt fra april til september kunde ikke arbeidsledighetsprocenter beregnes.

. 0 Konjunkturtabell (forts.). a) Ar og måneder. Klippfisk, Nordmor. Alm. honender. Samfengt (italiener).. Priser (norske noteringer). C) b) Rundfisk,* g) Stor- sild.' d) Vårsild e) f) Brun - tran.' Hovellast. Gran. Furu. h) I i) Cellulose.' Uklaret damptran.* Sulfitt, sterk. Sulfat, kraft Avispapir.'. Priser (utenl. noteringer). a) b) C) Tremasse.' Rajern. Stangjern. 0 Kr. pr. vekt (0 kg.'. Kr. pr. tenne Kr. pr. Kr. (0 kg.). tønne. pr. kg. pr. stdr. Kr. pr. torr tonn (eng.). L pr. tonn. $ pr. long tonn. L pr. long tonn. Cent lb... 0.. 0..0 0.00.0 0. ".. 0..0-0...00..0.0......00.00. 0..0.....0...00..0.0 0.j..0 0. 0...0 0.0..0.0..0. 0.......0.. 0.... 0.. 0...0 0.........0 0.........0 0...0 0. 0..0..0. 0..0. 0.0 0.0. 0. 0. 0 0.....0 0.......0.00.0.... Jan.. Feb...00.0.0 -.0..0-0. 0....0.0' 00 00.0.0.... Mars.0.0..0. 0..0 0... April.0..0. 0...0 0.0.. Mai..00.00.0.0.00 0 0..0.00 0... Juni..0...0.00 0..0. 0 0... Juli..0.0 0..0. 0... Aug......0 0 0..0. 0... Sept..0...0. 0..0. 0..0. Okt....0..0. 0..0.!, 0.00.0...0 Nov.,...00.00.0. 0..0. 0..0.0 Des...00.00.00.00. 0....0 0. Jan....0..00. 0...00 0.. 0 Feb.....00.. 0...00 0.. 0.0 Mars..0... 0...00 0... April.0.0.0.00..0 0... 0 0...0 Mai.,0.00..00..0 0... 00.00..0 Juni...00.0.00..0 / 0...00..0 Juli. 0...00.00..0 0... 0.00..0 Aug.. 0...0.0.0. 0..00.0.00..0 Sept. 0....0.0 0..00.0 0 0...0 Okt....,0.0.0 0... 0 0 0...0 Nov...00.00 0.0.0 0... 0.. 0. Des.....00..0.0 0 0.. 0 0.00..0 Jan....0.00.00.0 0..0....0 Feb....00.00.0.0 0. - 0...0 Mars..0 00.00.0.0 0... 0...0 April 0..00.0.0.0 0.. 0..0 Mai...0.0.0 0. -.. Juni...0.0 0... Juli...00.0 0. -.. Aug...0 0 0.0 0..00.0. Sept...00..00.0 0. 0.0 0..0. Okt...0..00.00.0 0 0. - 0.00.0. Nov....00.00.00 0.00.0 0.0 0.00 0..0 De s.....00-0.0 Kr.sund notering. Bergens notering. Gj.snitt 0-. Noteringene for omfatter bare 'net halvår. Haugesund notering. OS0 =notering. Årstallene er gjennemsnitt (for avispapir : av net halvår). Må' nedstallene gjelder iste onsdag i hver måned. Årsopgavene gjelder juni måned. Amerikansk notering. Engelsk notering. 0 Amerikansk notering.

Nr.. Konjunkturtabell (forts.). Ar og måneder. U. S. A. Mat- Total. varer-. Indekstall for leveomkostninger. a) b) e) d) Norge. Sverige. Danmark. England. e) Tyskland Mat- Total Total- varer. f) Frankrike, Paris. Total. Matvarer. Total Matuten Tota. Tota. Matvarer. varer. Matvarer. skatt. Matvarer. Juli 00 00 D 0»» 0»»» 0» 0»» D» 0» 0 Jan.. Feb.. Mars. April. Mai. Juni. Juli. Aug.. 0 Sept.. Okt.. Nov.. Des.. 0 Jan.. Feb.. Mars April. Mai. Juni. Juli. Aug.. Sept. Okt. 0 Nov. 0 Des.. Jan.. Feb.. Mars. April. Mai Juni Juli 0 Aug.. Sept.. 0 Okt. 0 Nov. 0 Des. 0 00 0 0 0 0 00 00 00 00 0 0 00 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0-0 0 0 0 0 0 f 0 0 0 0 00 00 00 0 0 00 000 0 0 00 00 0 0 0 0 00 0 0 0 0 0 0 00 0 00 0 0 0 0 0 i 0 0 0 0 0 0 0 00 0 0 0 0 00 0 0 00 00 0 0 0 0 0 0 00 Pr.. hver måned. Gj.snitt pr. måned. Inkl. skatter. Inkl. lys og brensel. Indeksen angir nivået i begynnelsen av januar, april, juli og oktober. Pr.. i efterfølgende måned. Oktober, januar, april og juli =--- 00.. halvår = 00. Ny indeks. =00. Årsindekstallene er gjennemsnittstall. Månedstallene gjelder pr. de. Ny beregning. For juli efter den gamle beregning var totalindeksen og indeksen for matvarer, altså den samme som efter den gamle beregning.

. År og måneder. a) Norge. Stat. Centralb. Ok. Revue. b) c) Konjunkturtabeil (forts.).. Indekstall for engrospriser. Sve- Danrige. mark. Kom. Stat. Ko. Dept. d) England. Board of Trade. Economist.' (Ny) e) Tyskland. Stat. Reielasamt. f) g) U. S A. Frankrike. Stat. Gén. B.L. S. Brad str.' a). Gullbeholdning i b) Den tyske Riksbank Englands Bank. Mill. L. C) d) Re- Frank- serverikes ban- Bank. kene U. S. A. Mill. Milliard Rmk, Fres. Mill. s.. 0. 0 Jan. Feb. Mars. April Mai Juni Juli Aug... Sept., Okt. Nov. Des. 0 Jan.. Feb.. Mars. April. Mai. Juni Juli. Aug.. Sept.. Okt. Nov. Des. Jan. Feb. Mars April. Mai Juni Juli Aug. Sept, Okt. Nov. Des. 00 00 00 00 00 00 00 00. 00. 0 0 0. 0. 0.. -.. 00-00.. -. 0. 0-0 0 0.. 0 0 00.0 0. 0.. 0 0 0.. 0 0 0.. 0 0 0.,....0.0....... 0 0 00 0 0 0..0.00 0 0...0 0 0 0 0. 0.. 0 0... 0...0... 0.0.,. 0 0... 0 0 0. 0.. 0.. 0.0 00.. 0 0..... 0.. 0 0..0. 0 0... 0 0 0... 0 0... 0 0 0...0 0 0.0..0 0 0.0.. 0... 00 0 0. 0 0. 0 0 00 0 0. 0. 0. 0 0 0. 0.. 0.0 0 0.. 0 0. 0.. 00 0. 00.. 0 0. 00. 0. 0 0.. 0. 0 0 0 0 0.0.0. 0 0 0 0 0.0.. 0 0 0 00 0 0... 0 0 0 0.. 0. 0 0 0 0. 0.. 0 0 0 0..0 00. Ny beregning se side. Pr.. i måneden. Utgangen av måneden. Des, -juni 00. Gj.snitt pr. måned. Pr.. i efterfølgende måned. 0 000 000. Statskassen også holdt gullbeholdning på L. mill. fra til V og L mill. fra juli til /, da den blev overdratt til banken. Opgavene i alle år gjelder francs av nuværende gullverdi.

Nr. År og åneder. b) Privatbankenes utlån, C) d) Aktie- Arb.- in- ledigdeks.','i het. -Konjunkturtabell (forts).. Sverige. e) f) Godstransp. på Produk- statsbaner sjofle- indeks. Lappl.- (ekskl.. Sy. F. malm). h) Utførsel. Papirmasse. Papir og papp. Mill. kr. Mill. kr. 000 tcvnn = 00. Pct. 000 tonn. 00. (tørr vekt). Mill. kr. Arb.- ledighet Innførsel. i) Utførsel av a) Soddelomløp.' 0. Danmark. b) C) Privatbankenes Aktieindeks. utlån.'.' Juli Pct. = 00... 0.. 0.... 0,0.. 0 ag... 0. kt.... es... tn.. eb.. ars 0 pril.. 0 ai. ali. ug. ept. kt. 0 es.. År og nåneder............ 0.. 0 Lug...,ept.. )kt... Toy... )es... an.. reb.. /tars Lpril LIai. uni. "uli...,ept. )kt... I ov. e) Danmark (forts.). langsiktige. Innforsel. f) g) h) Utførsel av innenl. varer. Mill. kr. 0 0 0 0.. 0.. 0.0 0 0 0 0 0 0 Ut- Utførsel forsel av av flesk. smør 0. 0. 0.0 0. 0. 00. 0 0. 0. 0. 0. 0......0 a).0..0 0. 0....... 0.......... ii Pengemengde i omløp.' 0 0 0 b) Seddelbankenes utlån, 0 0 0 C) 0 0 storban: kers utlån., 0 0 0 0 0 0.0..0...0..0..0..0.....0 0 0 00 0 0 0 0 0...... Tyskland. 0 0 0 0 0.0...0...0...0...0........0. 0 0...0.. 0........ 0.. d) e) f) g) h) Arb.- led ighet. Dagslånsrente. Aksjeindeks. - 000 tonn. Mill. RM. Pct. =0 Pct....0..0...... 00 0 0 0 0 0 0 0 0 00 0 0 0 0 00............... 0 0 0 0 0 0 0 0 Pro-. Lastede duk- jernb.- sjofle- indeks vogner. = 00. 00. 00.0 0., Mill. stkr. i) 0 t 0 0 0 00 0 0 Inn Utførsel. førse. Mill. RM... 0 0. 0 0.0 0. 0. 0 0.. 00. 0.f.0 0.. 0... 00. 0.0. 0.0.. I Ved utgangen av år og måned. Inkl. rediskonteringer. Rederi- og industriaktier. ombardlån. Veksler og debitorer i lop. regn. Inkl. reparasjonsydelser. Ny beregning........ 0.0......0. 0......0.0.....0........0 ) Utenlandske 0 0.0 0.. 0. 0. 0..0.. 0. Veksel- og

. År og måneder...... 0. 0 Sept. Okt.. Nov.. Des... Jan. Febr Mars. April. Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Ar og måneder...... 0. 0 Sept.. Okt... Nov... Des... Jan... Feb... Mars.. April.. Mai.. Juni. Juli Aug.. Sept.. Okt.. Nov.. a) Pengemengde Seddelomløp.' Konjunkturtabell (forts.).. England. e) Arbeidsledighet. Mill. Pct. Pct. 0 000 00. -- 00. tonn. Mill. L. 0. 0.0. 0. 0. 0.. 0. 0.0. a) Innførsel. omløp 0 0 0 0 '.. 0. 0. 0.... 0.. 0.....................0.........0....... 0.0... k). Frankrike. 00 0 0 0 0 0 0 0 0 d) Produksjonsindeks..0.. 00 0 0. 0. 0. 0. 0. 0. 000 Mill. frc. Mill. $. Pct. =00 - =00. tonn. Mill. $. Mill $. 0 00 0 0 0 0 b) clearing bankers utlån. 0 0 0 0 C) Dagsletnsrente.'. 0.0. 0.... 0.. Frankrike (forts.). f) g) 0 0 0 0 0 00 00 0 0 b) d) Aktieindeks. Aktie-, indeks. Lån til borsmeglere 0 Q 0 0 0 0 0 0 0 0... 0. 0..... 0.... 0. 0 0..... f) Produksjons-, indeks. 0..0 00.0.0. 0.. 0.00.00 0. 0 g) Godstransp. på jernbaner. c) d) e) f) Kreditt Rente til for næ- *Call rings- loans.. livet.,. 0 0.0 0.. 00..0.0 0.0.0.0.0 - h) i) Utførsel av innenl. varer. 0 0 0 e ( f ( E 0 0 Utgangen av år og mined Sedler i omløp utstedt av Englands Bank og steep. Fra november blev statssedler overtatt av banken. Månedstallene er aspitt for en uke i midten av måneden. Arsopgavene gj.snitt av månedstallen Måuødstallene gjelder midten av måneden. Arsppgavene gj.snitt av månedstallene. Blandt forsikrede arbeidere. s Eksk 'brensel og mineraler. Månedsgjennemsnitt. Arsopgavene gjelder desember måned. Ved utg. av år og måned jai. Ved afornyelse. 0 Gj.snitt for år og måned., Månedstallene korrigert for sesongsvingninger. - Ekskl. konve teringslån. Arsopgavene iflg. Department of Commerce, månedsopgavene Federal Reserve Board. 0 a) Seddel - oralop. Arb. - ledige som mottar understøttelse. Innførsel. Milliard frc. 0.0...... De Forenede Stater. Pro- Ak- duksi ein_ sjonsdeks.). deks. 0 0 0 h) g) Ind. Indeks for for beskj. lastede i in- jerndu- banestri. vogner. 00' 0, 0 0 0 i) 0 0 0 0 0 0, 0 0 0 0 0 0 b) = 00. 0 0 0 0 ) Ståltrustens ordrereserve. Innførsel Utførsel. Utførsel. 0 0 0 = 00. 0. 0. 0. 0. 0.....0.0 e) Laste jerr ban, vogn Gj.s] antal 00( dagli m) Lån til utlandet.

Nr... Banqne de Norvège. a. Taux d'escompte. b. Circulation des billets. c. Dépôts à. vue. d. Avances.. Banques privées par actions, a. Dépôts. b. Avances. c. Balances étrangers. d. Réescomptes.. Caisses d'épargne. a. Dépôts. b. Avances.. Opérations de valeurs à la Bourse d'oslo. a. Actions. b. Obligations.. Cours des obligations.. Intérêts effectifs des obligations.. Nombres-indices des actions. a. Actions industrielles. b. Toutes les actions cotées à. la Bourse d'oslo.. Conditions de payement. a. Nombre des faillites. b. Nombre des. concordats préventifs. c. Nombre des exécutions.. Cours de change cotés à la Bourse d'oslo. 0. Recettes de la douane.. Totaux du commerce extérieur. a. Importation. b. Exportation. c. Excédant de l'importation.. Commerce extérieur, différents articles. a. Importation des navires. b.importation des tôles de fer. c. Importation de fer en barres. d. Exportation de morues séchées. e. Exportation de morues salées. f. Exportation de harengs frais. g. Exportation de harengs h. salés. Exportation de bois. i. Exportation de pâte de bois hum. k. Exportation de cellulose sèche.. Exportation de papier et carton.. Production. a. Pâte de bois (calculée hum.) b. Cellulose (calculée à sec). c. Papier et carton.. Quantité mesurée du lait au laiteries et fromageries.. Trafic des marchandises aux chemins de fer. a. marchandises transportées. b. nombre des wagons à. marchandises.. Mouvement de la navigation. a. navires chargés arrivés. b. navires chargés sortis. Aperçu mensuel de la situation économique. (Traduction française des rubriques.) Années et mois.. Navires norvégiens désarmés.. Nombres-indices des frets maritimes.. Construction universelle de navires. 0. Commerce extérieur, 0 grands pays.. Chômage des chômeurs syndiqués. a. 0 industries. b. Ouvriers en fer et métaux. C. Ouvriers de construction. en pourcent du nombre d'ouvriers rapportés. d. Ouvr. à la fabr. de chaussures.. Bureaux de travail publics. a. Nombre d'hommes qui demandent du travail pour 00 places vacantes. Toutes branches. Industrie. b. Excédant de demandes.. Prix de produits agricoles. a. Avoine. b. Foin. c. Pommes de terre. d. Beurre. e. Boeuf. f. Porc. Prix (cours norvégiens). a. Morue salée. b. Morue ronde. c. Harengs grands. d. Harengs de printemps. e. Huiles de foie de morue, non filtrées. f. Huiles de poisson, brunes. g. Bois rabotés. h. Cellulose. i. Papier à journaux.. Prix (cours étrangers a. Pâte de bois. b. Fer brut. c. Fer en barres.. Nombres-indices du cut de la vie.. Nombres-indices des prix de gros.. Encaisse d'or des banques.. Suède. a. Cire. des billets de la Ban que de Suède. b. Avances et portef. des banques privées. c. Nombres-indices des actions. d. Pourcentage des chômeurs. e. Nombres-indices de la production. f. Marchandises transportées aux chemins de fer de l'état. g. Importation. h. Exportation. i. Exportations de pâte de bois et papier. 0. Danemark. a. Circulation des billets de la Banque Nationale. b. Avances et portef. des banques privées. C. Nombres-indices des actions. d. Pourcentage des chômeurs. e. Importation. f. Exportation. g. Exportation de porc. h. Exportation de beurre.. Allemagne. a. Monnaies en circulation. b. Avances des banques d'émis. C. Nombres-indices des banques privées. d. Taux d'emprunt du jour. e. NombrAndices des actions. f. Pourcentage des chômeurs. g. Nombres-indices de la production. h. Wagons chargés de chemin de fer. i. Importation, valeur d'or. k. Exportation, valeur d'or.. Crédits étrangers.. Royaume-Uni. a. Circulation des billets de la Bank of England» et de l'état. ). Avances et portefeuille de banques de compensation. c. Taux d'emprunt du jour. d. Nombres-indices des actions industrielles. e. Pourcentage des chômeurs. f. Nombres-indices de la production. g. Marchandises transportées aux chemins de fer. h. Importation. i. Exportation.. France. a. Circulation des billets de la Banque de France. b. Nombres-indices des actions. C. Nombre de chômeurs secouris. d. Nombres-indices de la production. e. Wagons chargés de chemin de fer (par jour). f. Importation. g. Exportation.. États-Unis. a. Monnaies en circulation. b. Avances aux agents de change. e. Crédits industriels et commerciaux. d. Taux d'emprunt du jour. e. Nombres-indices des actions. f. Nombres-indices d'occupation dans l'industrie. g. Nombres-indices de la production. h. Chemin de fer, wagons chargés ; nombres-indices.. Ordres non exécutés de U. S. Steel Corporation. k. Importation.. Exportation. m. Avances à l'étranger. Total à l'europe.

. Folkemengdens bevegelse -.' Riket. Bygder. Byer.. 0... 0.. I. 0.. Ekteskap. iste kv. net» dje» de D Tils. 00 0 0 0 0 0 0 0 0 Levendefødte iste kv. net dje de D Tils. 0 0 0 0 0 00 0 0 Døde. iste kv. net dje de» Tils. 0 0 0 0 0 0 0 0 0 iste kv. 0 Overskudd net, 0 av fødte. dje» 0 00 0 00 00 de» 0 0, Tils. i 0 j Tallene for. kvartal er i alle år for høie, da samtlige giftermål, fødsler og dødsfall blandt dissentere som tilhører ordnede samfund er regnet med her. Utvandringen til oversjøiske land -. Utvandrede utlendinger over Norske utvandrere. norske havner. Måneder. Svensker. Andre. 0. I.. 0.. Januar Februar Mars. April. Mai.. Juni Juli,. 0 August.. 0 0 September. Oktober. November. Desember. Tilsammen. 0. I. I. 0 0 0 0 0 0 s. " - Tidligere utvandrede personer som har vært hjemme i Norge på besøk.. 0.. 0 0 0 0 0 0 Over følgende havner : Oslo, Kristiansand, Stavanger, Bergen, Trondheim, Larvik, Arendal, Ålesund og Kristiansund. Utvandringen over Stavanger i første kvartal er beregnet, fordi protokollene gikk tapt ved branden i mars.

Nr.. Sammendrag av månedsopgaver innsendt til Bank- og Sparebankinspeksjonen fra storre sparebanker. Aktiva.. Kassebeholdning. Innestående i og i regning med innenlandske banker i alt... a. Norges Bank b. Private aktiebanker C. Andre sparebanker. Innestående i og i regn. med utenl. banker. Egne verdipapirer. Pantobligasjoner i faste eiendommer. Beholdning av veksler... Utlån mot vekselobl. og gjeldsbevis.. Utlån på kassekreditt. Faste eiendommer og inventar 0. Omkostningskonto... Andre debetposter Forvaltningskapital... Nov. 0. banker. 000 kr. Des. 0.. banker. 00 kr. 0 Ved utgangen av : 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 00 0 0 0 0 0 0 0 0 Okt.. banker. 000 kr. Passiva.. Sparebankenes fond (grunnfond og andre). 0 0 0 0. Innskudd i alt 0 0 a. Innskudd på folio b. Innskudd ptt alm. sparebankvilkar og på opsigelse. regning med innenlandske banker i alt 0 0 a. Norges Bank 0 0 b. Private aktiebanker 0 C. Andre sparebanker 0 0 0. I regning med utenlandske banker 0. Andre kreditorer i løpende mellemregning. Egne lån og rediskonteringer. Konto for renter, diskonto m. v. 0 0. Andre kreditposter Forvaltningskapital. 0 0 0 0 00 0 0 0 0 0 0 0 Innskudd i de storre sparebanker. Sept.. banker. 000 kr. Nov.. banker. 000 kr. 0 0 0 0 0 0 0 0 00, 0 0. 0 0 0' 00 0 0 0' 0, 0 Sparebankenes Innskudd ved utgangen av : tall An beliggenhet. banker. Nov. 0. Des. 0. Sept.. Okt.. Nov.. banker. banker. banker. banker. banker. 000 kr. 000 kr. 000 kr. Oslo 00 De andre østlandsbyer. 0 0 østlandsbygdene 0 Oplandet : Byer --c- : Bygder. 0 0 00 0 Sørlandet: Byer 0 0 -D- Bygder.. 0 0 0 0 Bergen...... 0 0 De andre vestlandsbyer. 0 0 0 0 0 Vestlandsbygdene 0 0 Trondheim 0 0 0 Trøndelagen : Byer. - D- Bygder 0 0 Nord-Norge : Byer.. - D Bygder. 0 0 I alt : Byer. 0 0 00 0.-: Bygder. 0 0 Alle banker 0 0 000 kr. 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 000 kr. 0. 0 0 0 0' 0 A n m. De sparebanker som tas med representerer ca. pct av alle sparebankers forvaltningskapital.

. Sammendrag av månedsopgaver innsendt til Bank- og Sparebankinspeksjonen fra private norske aktiebanker.' November 0. Desember 0. Oktober. November. Derav Derav Derav Derav u. u. likv. u. likv. u. likv. banker. og adm. banker. og adm. banker. og adm. banker. og adm. 000 Aktiva. kr. 000 kr. COO kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. Kassebeholdning Innestående i Norges Bank 0 0 Utenlandske sedler og mynter I mellemregn. med innenlandske banker og sparebanker 0 00 0 I mellemregning med utenlandske banker nostro. 0 0 00 0 I mellemregning med utenlandske banker bro.. 0 0 0 Debitorer i utenlandsk mynt 0 0 0 I hendehaverobligasj oner. 0 0 0 Aktier 0 0 0 0 Pantobligasjoner 0 0 0 Innenlandske veksler, vekselobligagoner og checker.. 0 Forskj. debit., kassekred. m.v. 0 0 0 Utenl. veksler og checker.. 0 00 Løpende remburser..... 0 0 0 0 Bankbygning eller aktier i fast eiendom samt inventar 0 0 0 Overtatt fast eiendom... 0 i Ikke innbetalt aktiekapital. Rekambioveksler m. v.... 00 0, i I regning med eget hoved - kontor, filial eller avdeling 0 0 0' 0 Omkostninger m. v... 0 Andre debetposter..... 0 0 0 0 0 Tilsammen aktiva 0 0 0,0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 000 000 0 0 0 0 0 00 0 Passi v a. Aktiekapital. Fond Ansvarlig lånekapital,.. Innskudd fra almenheten på anfordring Innskudd fra almenheten på opsigelse ell. bestemt tid I mellemregn. med innenlandske banker og sparebanker I mellemregning med utenlandske banker nostro. I mellemregning med uten- / landske banker bro. 0 0 0 Kreditorer i utenlandsk mynt 0 Postremisser 0 0 0 0 Forskjellige kreditorer. 0 0 Løpende remburser.... 0 0 0 0 Aksepter for egen regning 0 0 0»--- for andres regn. 0 0 0 Rediskonterte veksler, vekselobligasjoner m. v. innenl. Rediskonterte veksler, vekselobligajsoner m. v. utenl. Pantegjeld i bankbygning og 0 0 0 0 0 0 0 overtatt fast eiendom 0... 0 I regning med eget hovedkontor, filial eller avdeling 0 0 0 0 Renter, diskonto m.. v.... 0 0 00 Andre kreditposter..... 0 0 0 0 0 0 0 0 Tilsammen passiva 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Disse banker representerer pct. av alle aktiebankers forvaltningskapital. Herunder betydelige beløp desiderte tap i likviderende banker. 0

Nr.. Det Statistiske Centralbyrås engrosprisindeks. Ny beregning. Gjennem snitt. 0...; tid.. 0.. e) o Vegetabilske levnetsmidler Animalske levnetsmidler Fôrstoffer og gjødning.. Brensel og oljer Jern og metaller.. Mursten, cement og glass Trevarer... Tremasse, cellulose og papir Tekstilvarer. Huder, skinn, skotøi. Kjemiske og tekn. varer. Generalindeks Jordbruksva - rer : Vegetabilske. Animalske.. I alt 0 0 0 0 i 0 0 0 0, 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0, 0 0 0 0 0 0 0i 0 0 0 0 0 0 Fôrstoffer og gjødning.. 0 Kolonialvarer 0 J 0 Industrivarer : Rivarer og halvfabrikata Helfabrikata. I alt Innførselsvarer... Innenlandske varer 0 0 f 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

. 0 Leveomkostninger og detaljpriser for november. Det Statistiske Centralbyrås beregninger over leveomkostningene pr. november gir som resultat at hovedindekstallet blir uforandret fra de to foregående måneder, 0 uten skatt. Indekstallet for matvarer er også det samme,. Prisene på kjøtt, flesk er falt, mens prisene på mel, gryn, grønnsaker, laffe, smør og en del ostesorter er steget. Av fiskeprisene viser nogen opgang og nogen nedgang. De andre varer er så godt som uforandret. Brenselsutgiftene er også de samme, med indekstall for kull, koks, ved og petroleum på. For beklædning, husleie og andre utgifter" er der ikke hentet inn nye opgaver denne gang. Tabell I. Beregnede årlige leveomkostninger for en arbeiderfamilie på vel personer (.) med et utgiftsbadgett på vel 000 kr. i. Varesort. Juli. Sept. Kr. Kr. I. Matvarer : Kjøtt Flask Fiskemat Melk, smor, ost, egg. Mel, gryn, potet o. I...........0. Brod.....00. Kolonialvarer...0 Matvarer ellers. Tilsammen.0 0. 0.. Hovedsum a0. a. b0. b. Juni. Sept. 0... Kr..0 0.0... 0..0.0. Kr......0 0... 0. II. Drikkevarer og tobakk 0.0... III. Lys og brensel : a) Kull, koks, ved o, petroleum....... b) Gass Og elektrisitet 0. 0.0 0.0 0. IV. Beklædning...... V. Husleie...... VI. Andre utgifter. a. a. a.0 a. b.b. b 00. b.0 a.0 a. b0.0 b0. Oktbr.. Kr. 0..... 0... 0.. a b0. Indekstall Novbr. (juli 00).. Sept Juni Sept. loktbr. Novb. 0..... Kr.. 0.0.. 0. 0..0. 0. a. Med fagforeningskontngent. b. Uten fagforeningskontingent.. 0 0 a 0 b.a 00. b a b a b 0 0 a b a a b 0 b 0, 0

Nr.. Tabell. Priser i småsalg i gjennemsnitt for endel av Rikets byer fra november 0 til november, sammenlignet med juli. Varesort. Mengdeenhet. Juli Novbr Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt.. 0....... Novbr.. Pet.vis stigning fra juli til novbr.. A. Matvarer. isekjøtt, ferskt, mellemstek.» boirygg.. bibringe. Luekjøtt, ferskt, forpart.» stek.... salt, norsk, ferpart lår..» islandsk, forpart lår. fersk, gjøkalv, bryst - stek. - spekalv,forpart bak p a.r t valkjat..... jottdeiv, almindelig arbonadetleig.... :idd sgspølser, ferske rate kinkestek leak, ferskt, norsk, sideflesk saltet, - arnerik. karbonadeflesk Kg. Ore. 0 0 00 0 I Ore. 0 0 0 0 00 Ore. 0 0 0 0 0 Ore. 0 0 0 0 0 0 00 Ore. 0 0 0 Ore. I Ore. 0 00 0 0 00 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Ore. Ore. 0 0 0 0 0 0 0 orsk, nyslaktet sløiet, uten hode.. - saltet Eyse (kolje), fersk, nyslaktet røket ei, nyslaktet..... sløiet, uten hode.. :veite, stor, opskåret.... Eakrell, fersk (ikke småmakrell) saltet fersk (ikke småsild). pekesild, norsk, / stk. pr. kg. :lippfisk, More Sørlandet Ter, saltet... iskeboller, prima. 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 00 0 0 0 00 0 felk, nysilt skummet 'We, alm. rå :remfløte.. :.ondensert melk, ;mør, meierismør fjellsmør largarm, animalsk, beste. billigste - vegetabilsk, beste )st, norsk schweizer, imit.. gouda F geitemysost B. G. 0. - nøkkelost H. 0... kumysost pultost Liter 0 boks Kg. t 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0. :- no Beregnet pris

. Tabell (forts.). Priser i småsalg i gjennemsnitt for endel av Rikets byer fra november 0 til november, sammenlignet med juli. Mengdeenhet. Juli Varesor. Novbr 0. Mai Juni.. Juli Aug... Sept.. Okt.. Novbr.. Pet.vi stigning fra ju t okt.. Ore. Ore Ore. Ore. Ore. Ore. Ore. Ore. Ore. Egg, norske, friske, Hvetemel, finsiktet, norsk formaling.... Rugmel, blandet siktemel. Byggmel, norsk Havremel, norsk, finsiktet. Potetmel, superior ell. lign. Alm. husholdningsbrod (rug). Hveteloff..... Knei pbrod Grovbrød. Havregryn, norske, pressede. Byggryn, hele, prima Risengryn, prima.. Semulegryn (av hvete)... Makaroni pr. pk. àv, kg. Poteter Hodekål Gu!e *ter. Bonner, brune..... Erter, gule (Magdebur,). Appelsiner (Valencia).... Epler, friske (Am. Baldevin). Plommer, sultana 0/ stkr. Rosiner (Valencia selected).. Torrede epler, amerikanske. Kaffe, Rio, alm., brent... Santos superior. Salvador Java, Bali Farin Raffinade Chokolade, alm., norsk,koke nr. Kakao, norsk (pr. pk. h. kg ) Te (Ceylon) Sirup, prima, engelsk.. Salt, kjøkkensalt Kg. 0 I 0 0 J - V, kg. kg. Kg. 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0-0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 00 0 0 0 0 0 00 0, B. Lys og brensel. Petroleum, Water white.. -liter 0 0 0 0 0 Standard white - 0 0 0 0 0 0 0 Kull, husholdnings-. 00 kg. Koks, nr...... HI. 0» i Granved, hel, 0 cm lang. Mf. ' hugget i 0 Bjerkeved, hel, 0 cm. ang. - i i 0 0 0 0 0 00 ---- grovhugget.. - 0 Beregnet pris.

Nr.. II. Meddelelser og spesialartikler. Hosten i Norge. Om høstutbyttet i har Byrået tidligere offentliggjort. Foreløbig oversikt. Høstutbyttet av hoi (Statistiske Meddelelser for, s. flg., s. flg.). Sammenlignet med de to foregående fir utgjorde høstutbyttet a v poteter og rotfrukter i : Poteter. Fôrnepe. Kålrot. Avl i tonn. Pct. av middelsår. Kvalitet. (-) Avl i tonn. Pct. av middelsår. Kvalitet. (-) Avl i tonn. Pct.. av middelsår. Kvalitet. (-)...... 0...... 0.0... 00 00 0....0....0. Høstutbyttet av poteter og rotfrukter blev altså betydelig under middelsårs. Den sene vår og kolde forsommer satte veksten sterkt tilbake over hele landet ; nordenfjells blev avlingen yderligere forringet av ugunstig høstvær ; i de høiereliggende strøk østenfjells som Østerdalen, Gudbrandsdalen, Valdres og Hallingdal ødela tidlig nattefrost potetriset, så potetavlingen blev meget liten. For riket under ett blev potetavlingen. pct. av middelsårs. Av landsdelene har Vestlandet og Østlandet den beste potetavling både i mengde og i kvalitet. Utenom disse landsdeler kommer intet fylke op i 0 pct. av middelsårsavl for poteter. Av fylkene har Rogaland den beste potetavling,. pct. av middelsårsavl, dernæst Østfold, Buskerud, Vestfold og Hordaland. Dårligst blev potetavlingen både i mengde og kvalitet i Nordland og Troms, men ogkå Møre og Sør-Trøndelag. Agderfylkene og Opland fikk dårlig potetomkring 0 pct. av middelsårsavl. Utbyttet av f ôrnepe og kålrot er for riket angitt til henholdsvis. og.0 pct. av middelsårsavl. Også av disse vekster er utbyttet relativt dårligst i Nordland og Troms, best på Vestlandet ; ellers er rotfruktavlingen jevnt dårlig over hele landet. Angivelsene av høstutbyttet i pct. av middelsår gjelder utbyttet pr. dekar. Betegnelsen middelsårsavl dekker ikke gjennemsnittet av den virkelige avling gjennem en rekke år, men betegner snarere den avlingsmengde man regner med å få i jevnt gode år, når intet uforutsett støter til Se ellers herom N.O.S. VI. 0, s flg. Hvordan årets høstutbytte av poteter og rotfrukter stiller sig fylkesvis vil fremgå av efterfølgende tabell.

. a - crs -;. v. 0 CA ri 0 C. CA CO, 0 0, CD C C, ` CO d; mt; C C V;., C 0 C 0 00 0. 0 Ir Ce) CM CO OD 0,,, CO 00 CO ri 00 0 0 0.............. 0, ce, co ac QD C,.0 QD. 00 0 CD C) Gr; CO C, C CO 00 I, C, 00 c C, 00 C cooy) 0 0 NA CD C.. - 0 t'- 0, (X, 0 0 00 c,.. cr-, ut. t- o cv eq oo cx oo -; 0 c, C+ / C) 00 00 00 r. CO 00 ln C.. CM C) CO 00 C, 00 0, I, r. ao r. C),, CC jl00 C, t Cr C o CO C d QD / ln C- r. CM CM CA CM C mt. A CO V, 00 CM CO CO r. CO 0 0? Ci, GM 0 0 CD / 00 r. C 0 QD 00 QD QD 00 00 C) CD kci Ir-- 00 CO 00 00 00 cn r. CI 00 C) C 0 C C. CD Q.0 - r GO CO 0 Cl CM mt. t 00 CO. aq co co co 0 0 0 0 e# 00 00 0 O c.] r. r. CeD "-+ c",. el 0, 0? Cr, ri, 00 0 CI 0.; mi; 0.; CO C.; 0 0 ot ci. oi 0i.; V. CA. CO 0, 00C, 0, CO ocncnn ci ui c.: c.: ( ui c ui ci c cs CC ci. e C c- ac c, oo t. oo CO oo o oc c- ao co co CD T. ai CM CO Sa, 0 CA CD MN 0 C, CA 0, 0, 0, CO C, 0 CM 0 - -. cc; cc;. Co 0,, c, cq c- c, 00,M C) o, m c) u cm (, 0, CO o, c, CO 00, 00 CD C) 00,t CO C g V. CC,#.. C C, 0, 00 00 Gq C CO 0 00 CO 0 00 ri0 0 co Co Co em 0 Co Co u, CO CD CD 0 CD CO 0, CM Cl MM..,..... % 0 CM 00 CO mil CO r. r. C, CO efl r. C% GM C 0D.0,. 0 ti) Co f-. CO C Co t- ri,i, t- ri CO CD Co 0 CO Co f co 0 C, ri CO CO rt 0 Cr., t- Co oo. "-- r.., ". ld C, CO 00 -el! 00 0 CO CO CO 00 00 0 00 00 00 ri 0, ` () di. GO m co cri cri co o- Co V., st,. CO c0 0.% te, t Co, r. O co cc r.., 0 C% Co C) CD C, C) QD t QD 00 C, Co Co Co C, c, Co Coc, 0, Co t. Co co CO f. Co, GD ri If Co u,.0 CO...$ OC CO CO Co Co CO CO CA Co Co C.: 0 Co C; C.: GM C.: Co CM C.: r-; C.: Co f ci CO0 CO 0 0, 00.0,0 ri el, 0 Co C,.--* 0, --. CO -.dl f ell G, Pi 0 t-,,tficocor-0 0 C000f-COC 000000 0 g CO CO Co 0t CO Co C, CD Co t CO ri.-. 0 0., Co r.,i, O CO CO C, CO 00...0 0 Gq ri CO,t0 00 CO M co co r, r- H t--- CD 00 C, CM MN CD. Ch CM 0 ri CO C0 mi., 0 CO C, CO o Co c, O Co oi :-- vi..; Co ( ot o t- o c O t-- co c. co CO CO Co CO f CO CO CO ',V C, 0 CO ut 0 Co r. eq r, Co T. r. T.,. r. r. r. r. r, r..r. r. r, r........... cl tit) cu CCL a.) Io ' : "" IZ IZ. p. -cl tc to cv.tz cs) :. cl E _'_ E,.").,: c.) -c's :$ E tc ;. Q P..,a Q u ) o C) ct mo o ;. '" Pl. r:z= uzz&-.

Nr.. Statistikken om betalingsforholdene lste-dje kvartal. De foreliggende opgaver tyder ikke på nogen vesentlig forverrelse betalingsforholdene. Men den bedring som var inntrådt i og fortsatte i slakket av i 0, og det ser ut til å være inntrådt en vending omkring årsskiftet 0-, mest utpreget i byene. Den er imidlertid efterfulgt av nogen lettelse utover sommeren. I bygdene ser den derimot ut til å være tiltagende. Utviklingens almindelige gang kommer frem i opgavene over konkurser og akkordf or h a n dlinger Da månedstallene svinger ganske sterkt, må man holde sig til gjennemsnitt for flere måneder. Da lste halvår gjerne har avgjort Were tall enn net halvår, passer det best å beregne gjennemsnittstall for Iste halvår og de måneder man har tall for i av net halvår. Man beregner også procentforholdet mellem antallet av akkorder og antallet av konkurser, da erfaringen har vist at dette procenttall kommer foran de absolutte tall i bevegelsen. Konkurser. Akkord- Akkordforh i pet. forhandlinger. av konkurser. Månedsgj.snitt. Månedsgj.snitt. Månedsgj.snitt. Januar Januar Juni Januar Juni- --juni. oktober. juni. oktober. juni. oktober. 0 0 0 0 0... Der er en svak tendens til stigning i akkordantallet i. Tendensen ser ut til å ha vært sterkest i forste halvår. I den forbindelse må man huske på at disse tall påvirkes forholdsvis sterkt av forholdene i byene. Månedstall i konjunkturtabellen, nr. a og b. Se Statistiske Meddelelser, side 0. Juni tatt med, da den undertiden ligger lavt i forhold til de andre måneder forste halvår. Se Statistiske Meddelelser, side. Se Statistikken over betalingsforholdene - (N. O. S. VIII 0) side, note. Man kan beregne om bevegelsen mellem januar juni og juni oktober og mellem juni oktober og næste års januar juni er storre eller mindre enn den sesongmessige. I gjennemsnitt har den sesongmessige bevegelse i disse år (bortsett fra et par unormale tilfelle) wert: Akkordfor opgang (--) nedgang Konkurser. Akkordfor- handlinger. handlinger. i pet. av konkurser. fra januar juni til juni oktober -.- 0 fra juni oktober til januar juni. + + 0 +0

; Utleggsforretninge r. Månedstallene er her så store at man vil få de vesentlige trekk i utviklingen frem ved kvartalsgjennemsnitt, særskilt for bygder og byer. Da loven av om innskrenkning i adgangen til å ta utlegg har bevirket en del reduksjon i antallet av forretninger, nytter det ikke å gå lengere tilbake enn til med tallene. Månedsgjennemsnittene er: Mars Juli Novbr. Mars Juli Noyb r. Mars Julimaiseptbr. mai septbr. 0 mai septbr... jan. 0. 0. 0. jan.... Riket... 0 Bygder.. 0 0 0 Byer 0 0 0 Tallene er overalt højere i dje kvartal enn i dje kvartal 0. Men i bygdene er der tilt agende stigning fra årsskiftet, mens der i byene f Or st er en sterk stigning, men senere nedgang. Lignende inntrykk gir bankenes opgaver over vekselproteste r. For all e banker var procenten (a lmindelig pct. : protesterte veksler i pct. av alle forfalne, særlig pct. protesterte veksler i pct av forfalne fornyede m. v.): Man kan nu regne ut de tall for hvert månedsgjennemsnitt, sett i forhold til det foregående, som vilde fre nkomme når bare sesongbevegelsen virket. Trekkes disse tall fra de faktiske, fremkommer der en differens som angir om der er nogen k o n - j unkt urm essig forverring (+) eller forbedring (--; ). Langtidsbevegelsen kan man se helt bort fra. Efter ligningen i forannevnte N. O. S. VIII 0, side, note er den stigende og utgjør 0. konkurser fra vår til høst og 0.0 fra host til vår. For akkorder antagelig halvparten. Fra Fra h. Fra h. Fra h. Fra h. Fra h. våren Fra Fra Fra y. Fra Fra 0 til til h. y til h. v. til h. til h. v. tit h. til v. til v. til V. til v. til v. hosten... 0.... 0... Konkurser ± + -- + +0 ± ± + +. Akkordforhandl. d- + + + Akkord i pct. av konkurser.. ---'.--. -F + -F + -F -I- Legger man differensen sammen, finner man at akkordantallet er steget en ubetydelighet fra våren 0 til høsten, og at stigningen faller på tiden omkring årsskift et 0-. Månedstall i konjunkturtabellen, nr. C. i Antallet av utleggsforretninger falt med pct. fra til, mens konkurstallet bare falt med 0 pct. (Forskjellen i langtidsbevegelsen er ubetydelig.) Som regel er derimot konkurstallets bevegelse sterkere (se N. O. S. VIII. 0, side.) Også fra til 0 er for øvrig antallet av utleggsforretninger sunket litt sterkere, nemlig med pct. mot pct. for konkursene. Der er ingen utpreget sesongbevegelse i disse tall. Se Statistiske Meddelelser, nr. -0, side.

Nr.. Ekskl. Norges Bank. Inkl. N. B. Ekskl. Norges Bank. Inkl. N. B. Alm. Særl. Alm. Særl. pct. pct. pct. pct. Alm. Særl. pct. pct. Alm. Særl. pct. pct. 0 Juli...... Mars....... - Aug... i - April....0..0. - Sept........ - Mai....... - Okt..... Juni....... - Nov..... - Juli.... - Des..... - Aug... Jan..... - Sept..... - Feb........ Okt........ Rekkene følges, som det ses, ganske noie i bevegelsen. Bortsett fra de små svingninger fra måned til måned er gangen i tallene den at der først er et sterkt fall til september 0, derefter stigning til april, det vil si den forste lockoutmåned, og så en svak nedgang. Dette svarer nærmest til bevegelsen i antallet av utleggsforretninger i byene. En slik overensstemmelse måtte man også vente fordi de store bybanker spiller så stor rolle i det utvalg som gir opgaver. Spalter man bankene op eftersom forretningene er mere preget av <, bynæringeneo (handel, industri, skibsfart m. v.) eller av «landnæringene» (jordbruk, skogbruk), finner man fremdeles overensstemmelse med utleggsstatistikken : Gruppe I s. Gruppe I j. Gruppe II. Gruppe Ill. Gruppe IV. Alm. Særl. Alm. Særl. Alm. Særl. Alm. Sær!. Alm. &ell. pct. pct. pct. pct. pct. pct. pct. pct. pct. pct. 0 Juli........ - Aug............. - Sept......0... - Okt............ - Nov.........0... - Des..0. 0...0.... Jan......... - Febr.....0...0... Mars.0.....0..0. L. - April.. 0..0...... - Mai..... 0....0.... - Juni....0.. - Juli....0..... - Aug..... 0.0...... Sept. 0.. 0.....0.. - Okt. 0..0....... Som det ses er der stor forskjell mellem gruppene med hensyn til bevegelsen ut over våren. Det er derfor ikke sannsynlig at den lille cykle : september 0 -april - august (ell. september) som kommer frem Opgave mangler for Norges Bank. Gruppe : Banker hvor minst / av akseptantene er næringsdrivende i jordog skogbruk (I s: innenfor skogbruksfylkene Hedmark, Opland og Trøndelag, I j : innenfor de andre fylker), II : Banker hvor antallet av akseptanter i jord- og skogbruk utgjør over / men under / av det hele antall, III : Banker hvor antallet av akseptanter i jord- og skogbruk utgjør fra it, til / av det hele antall, IV: Banker hvor mindre enn / av akseptantene er næringsdrivende i jord- og skogbruk.

. bevegelsen av procenten for alle banker bare skulde være betinget av en sesong in essig kredittstramning. Man skulde da kunne få sesongbevegelsene utjevnet ved et måneders gjennemsnitt, F fi led es at hele perioden deles i like store deler. Gruppe I s. Juli-okt. Nov. 0- Mars juni Juli-okt. 0. febr.... I Alm. pct......0. Særl. pct..0.... Gruppe I Alm. pct j......særl. pct....0 Alm. i Gruppe II pct..... ''. * ** It Særl. pct..., i Gruppe III Alm. pct.... Særl. pct..... Gruppe IV f Alm. pct.... Særl. pct........... Det blev allerede påpekt i den forrige oversikt i Stat Medd. nr. -0 (side ) at stigningen omkring årsskiftet inntrådte desto tidligere, jo mere «bypreget,) gruppen var. I gruppe IV er der også stigning fra juli-okt. 0 til nov. 0 febr.. Motsetningene er gruppe I j, hvor der først er stigning efter mars juni, og I s, hvor det er tvilsomt om der er inntrådt nogen stigning overhodet. Gruppene III og IV har tydelig nedgang fra mars -juni, mens det er tvilsomt om der er nogen nedgang i den mere landbrukspregede gruppe II. Bote avs oningspr o c ent en var i sterk stigning omkring årsskiftet: etb -t 0.. o o Riket Bygdene (innbef. ladest.). Byene.....0..... 0. 0....0.. 0.... 0.... 0.....0....0...... 0.0.. 0.. Siden tiden omkring lockoutens åpning (april -- mai) er der her nedgang tallene både i by og på land. Det er mulig at der her kan were en sesongbevegelse, idet begge de to foregående år har vist tilsvarende bevegeiser. Men der kan også ha wert vist en storre lemfeldighet ved inndriv.ningen. Det bemerkes at denne gruppe hele tiden har hatt de hoieste tall. Se Statistiske Meddelelser nr. -0, s.. Pct. avsonte mulkter for andre overtredelser enn drukkenskapsforseelser (hasgjengerlovens -). For juli 0 var riktignok drukkenskapsforseelsene mcd.

- Nr.. Norske aktieselskap anmeldt til Handelsregistrene i 0. Nærværende statistikk er bygget på anmeldelsene til Handelsregistrene. Registreringen er imidlertid mangelfull, idet der ofte går lang tid for anmeldelsen kommer inn, likesom ophor av selskap til dels ikke blir anmeldt i det hele tatt Opgavene må således benyttes med forbehold. For hvert år fra finnes opgavene i Statistiske Meddelelser. For årene -0 se N. 0. S. V. Alle selskap:... 0. 0 0 Herav: I. Skibsfart og fangstekspedisjoner... 0 II. Handel, bankvirksomhet m. v. 0 III. Industri... 0 IV. Andre forma....... 0 Tabell. Sammendrag for drum -0. Nystiftede aktieselskap. - Tegnet lenbetalt kapital. kapital Kapitalforhedelser. Tegnet kapital. Innbetalt kapital. 000 kr. 000 kr. 0o0 kr. I 000 kr. 0 0 0 00 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 00 0 0 0 0 0 0 0 0 00 000 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 00 0 00 0 0 0 0 0 0. Nettotilvekst. Tegnet kapital. Innbetalt kapital. 000 kr. 000 kr. 0 0 0 -. 0 0-0 0 0 i- 0 0 -I- -I- ±00 0 0 0 0 -F d- 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 -. 0 0 0 0 00 0 0 000 -I- 0 + - + 0 0 -I- + 0 0 -- 0 00 -i-- 0 -I- + 0.-- -+ - 00-00 -i 0 0 0 -F + 0 - -I- -F -F Heri er også tatt med nye innbetalinger på tidligere tegnet kapital. Med fradrag av opløste selskap og nedskrivninger. Herav utgjør mill. kr. en kapitalforhøielse som blev foretatt i, men som ikke har vært kunngjort tidligere.

. 0 Tabell. Tilgang og avgang i registrerte aktieselskap og Tilgang. A v- Rike t. Nystiftede selskap. Tegnet Innbetalt kapital. kapital. Kapitalforhoielser. Tegnet kapital. Innbetalt kapital. Kapitalnedskrivninger. Tegnet Innbetalt kapital. kapital. A. Skibsfart og fangsekspedsjon er.. Skibsfart. 0 0. Hvalfangst.... 0 0. Annen fangst og fiske 0 0 B. Handel og bankvirksomhet ni. v.. Handel o. a. omsetn.. Bankvirksomhet... Assuranse. Hotelldrift. Transportvirksomhet. Telefon C. Industri.. Bergverksdrift... 0. Nærings- og nydelsesmiddelindustri.. 0. Bekkedn. o. rensning 0 0 0. Polygrafisk industri. Forskj. industri. 00f 0. Eiend.foretagender. 000. Landbruk b. Pelsdyravl... I 0 0. Forskjellig films) 0 000 kr. 000 kr.. Stenbrudd og stenhuggerier 00 00 0 0 0. Isdrift - Metallindustri.. 0 0. Mek. verksteder. 00 00 0 0. Kjemisk industri (inkl. elektrokjemisk og elektrometallurg.). Anlegg for elektrisk lys og kraft.. - - 00 00 0 0. Tekstilindustri.. Papirindustri... 0. Lær- og gumrniv.ind.. Treindustri samt industri i horn og ben m. v. Byggeindustri D. Andre formal.. Kinematografer. (inkl. Sammendrag: Gruppe A: Skibsfart og fangstekspedisjoner.. 0 B: Handel, bankvirksomhet m.v. 0 Industri... D : Andre formal. 000 kr. 000 kr. 00 0 0 0 0 0 0 0 000 kr. I 000 kr. 0 00 0 0 00 0 0 0 0 0 0 0 00 00 0 0 00 00 00 00 Tilsammen 0 0 0 000 0 0 0 0, 0

Nr.. deres kapital i 0. Bestående aktieselskap 0. gang. Opløste selskap. Nettotilvekst. Bestående aktieselskap ved utgangen av 0. Antall. Tegnet kapital. Innbetalt kapital. 000 kr. 000 kr. Antall. Tegnet Innbetalt kapital kapital. 000 kr. 000 kr. Antall. Tegnet Innbetalt kapital. kapital. 000 kr. 000 kr. 00 + + 0 + 0 00 0 00 00 + 0 0 + -F 00 + -- -- 0 0 0 +00 -.-- 00 00 + 0 0 ---;-- -. 0 0 + + + -. 0 0 - - 0 + 0 + + 00 + 00 0 I 0 + + -... -- + +. 0 0 -F 0 --,-- 0 -F : ---,-- 0 I0 0 0 0 + + + 0 0 0 - - + -. -:- 0 0 0 + 00 00 0 + --- -.-- 0 00 00 + 0 0 + + + 0 0 0 0 + + 0 + + 0 + 00 -F 0 + + 0 + + 0 + + 0 0 0 +0 -F -- 0 0 + + + 0 +0 + --- 0 0 + -i-- 0.. 0 + + + 00 0 0 + + 0 0 t + 0 I 0 0 0 00 +0 00 0 0 0 + + 0-0 + + + +0! -F + 0,0 0 0 0 + 0 -.-- 0

. Kommunenes lånegjeld og skatterestanser m. v. pr. SO juni Efter samråd med Justisdepartementet har Byrået også iår hentet inn spesielle opgaver over kommunenes lånegjeld og skatterestanser m. v. For en del kommuner er opgavene f or eløbig e, fordi regnskapet for budgettåret 0/i ikke var avsluttet da opgavene blev gitt. Størrelsen av lånegjelden pr. 0 juni, sammenlignet med de fem foregående år, ses av følgende tabell :.... 0.. Stign +, Nedg. - i budg.året 0/. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. Pet. Riket Herredskomtn. Bykomm... Fellesk. e. verk Fylkeskomm.. 0 0 0 0 0 0 0 0 0 -.- 0.. 0 + 0. 0.0 0 0. Bev e ge Is en i kommunenes samlede lånegjeld i budgettå,rene /- 0/ fremgår av følgende sammenstilling : /. /. /. /. /. /. /0. 0/. /. Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. Lånegj. alt. 0.. 0....0 0.. Årlig stigt.. 0.,. 0..0... /. /. /. /. /. /. /. /0. 0/. Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. Lånegj. ialt.. 0.o 0...... Årlig stign..... 0.... 0.0 Den samledel kommunale lånegjeld var altså pr. /, mill. kr. mot, mill. kr pr "A 0. Den er gått ned med 0,0 mill kr. mot, mill. kr. foregående budgettår. De fleste kommuner har i budgettåret 0/ betalt en del på sin gjeld uten å opta nye lån. Hertil kommer at en del kommuner har fått akkord, slik at lånesummen er blitt nedsatt (kapitalakkord). En del kommuneakkorder er * Opgave for de enkelte kommuner er tatt inn i «Tillegg) til Statistiske Meddelelser nr.. Det bemerkes at de såkalte kommunale aktieselskaps lånegjeld ikke er medregnet. På grunn av aktieformen har kommunene undlatt å ta disse selskaps lån med i sine gjeldsopgaver. De største av disse selskaper er A/S Akersbanene og A/S Oslo Sporveier. Dessuten er der i Oslo i de -- siste år stiftet 0 boligselskap. I av disse har Oslo kommune pet. av aktiene, og for av dem er der ennu ikke bestemt hvor stor del av aktiene kommunen skal overta. De hittil godkjente byggeomkostninger utgjør for alle 0 selskap tilsammen kr.

Nr.. fremmet som renteakkorder. Denne siste slags reduksjon i gjeldsbyrdene kommer imidlertid ikke til uttrykk i nærværende statistikk over selve gjeldsbeløpene. Hvordan stigning og fall i lånegjelden fordeler sig på de forskjellige kommunegrupper m. v. ses av følgende sammenstilling: Antall. Stigning. Beløp. Antall. Nedgang. Beløp. Netto. (Stigning +, nedgang :). 000 kr. 000 kr. 000 kr. Herredskommuner. Bykommuner Fylkeskommuner... Felleskomm. elektr.verk. 0 0 0 0 0 0.-- + 0 0 Tilsammen 0 Lånegjelden er gått ned i kommuner og felleskommunale elektrisitetsverk med et samlet beløp av 000 kr. I kommuner m. v. er gjelden steget med tilsammen 000 kr. Det bør merkes at i disse tall inngår overf Or inger av felleskommunal gjeld til de interesserte kommuner og omvendt. Istad Kraftselskaps lånegjeld, 000 kr., er i budgettåret 0 overført til kommunene (Molde og Bolsøy). Av Nordhordlands Kraftselskaps lånegjeld er 000 kr. overført (ifølge voldgiftskjennelse av V 0, som foresten et par av kommunene protesterer mot), og av Vågsfjord Kraftselskaps gjeld er 000 kr. overført til de interesserte kommuner. På den annen side er Mesna Kraftselskap nu opført blandt de fel!eskommunale elektrisitetsverk, da selskapet efter omorganisasjon approbert av Justisdepartementet pr. ' / 0 0 selv har optatt de lån som er nødvendige for dets drift. De utgjør 0 000 kr. Efter delingen av Inland herred i Sola og Madla herreder har deres elektrisitetsverk måttet føres op blandt de felleskommunale. Lånegjelden er 00 000 kr. Disse overføringer utgjør tilsammen 000 kr. Tas dette i betraktning, vil de tall som er opført ovenfor måtte reduseres, for stigningens vedkommende til 000 kr. og for nedgangen til 000 kr. Disse tall angir følgelig den reelle bevegelse i kommunens lånegjeld budgettåret 0-. Av stigningen faller de største beløp ph følgende : Oslo 000 kr., Skiensfjordens Kraftselskap 0 000 kr., Bergen 000, Narvik 000 kr., Vestfold Kraftselskap 000 kr., Akershus fylkeskommune 000 kr. og Arendal 0 000 kr. Av nedgangen i gjelden faller de største beløp på følgende : Tafjord Kraftselskap 0 000 kr. (akkord), Nes i Akershus 000 kr. (akkord). Elverum 0 000 kr. akkord), Nord-Trøndelag fylke 000 kr., Aker 000 kr, Stavanger 000 kr., Kristiansand 00 000 kr., Tønsberg

. 000 kr, Trondheim 000 kr, Aust-Agder fylke 000 og Skodje 000 kr. (akkord. Det bedes bemerket at de tall som foran er anført for kommuner som har fått akkord ikke angir hvor meget gjelden er redusert ved akkorden, men hvor stor nedgangen i vedkommende kommunes gjeld har vært i budgettåret 0 --. Nogen oversikt over de kommunale akkorders størrelse foreligger ennu ikke. Der er fremdeles mange kommuner som misligholder sine gjeldsforpliktelser. I flere av disse er gjelden øket derved at forfalne, men ikke betalte renter er tillagt lånesummen. Kommunenes lane virksomh et innskrenket sig i 0- vesentlig til konvertering av eldre lån, for de mindre kommuners vedkommende særlig mot lån i Norges Kommunalbank, hvis utlån pr. 0/ var steget til 0. mill. kr. mot.0 mill. kr. i 0 og. mill. kr. i. Uten å gå veien om Kommunalbanken benyttet en del av våre større kommuner i budgettåret 0 det daværende fordelaktige lånemarked til å foreta betydelige konverteringer av eldre gjeld. Av disse konverteringslån skal her nevnes : Oslo kommun es pct. innenlandsk lån av 0 på mill. kr., kurs pet til konvertering av / pct. lånet av 0, B e r- gens kommunes pct. innenlandsk lån av på '/ kr, kurs pct. til konvertering av / pet -lånet av 0, Stay anger k o m- mun es pct. innenlandsk lån av på, mill. kr., kurs pct. til konvertering av / pet.-lånet av 0, Ak ershus f ylk es pct. innenlandsk lån av på mill. kr, kurs. pct. til konvertering av / pet.- lånene av, serie I og II, og / pet - lånet av, V e st f old fylk es pct innenlandsk lån av på mill kr., kurs pct til konvertering av / pct -lånet av, Bergens kommunes pet.-lån av 0 på 0 000 $, kurs pet til konvertering av pct -dollarlånet av 0 og Bergens kommunes pct.-lån av 0 på 00 000 $, kurs. pct. til konvertering av pot -dollarlånet av. Av kommunenes samlede lånegjeld pr. 0/ var 000 kr. optatt innenlands og 000 optatt utenlands, Den utenlandske lånegjeld omregnet efter pari kurs fordeler sig som tabellen på følgende side viser. Av våre kommuners utenlandske lån, i alt. mill. kr. (pari kurs), er. mill. kr. optatt i valuttaer som holder gullparitet ($, Mk. og frc.), og resten 0.o mill. kr. er optatt i valuttaer hvis kurs overfor gullpariteten p. t. (desember ) er omtrent som den norske krones (X og svenske og danske kr.). Det kunde synes å ligge nær i en oversikt over kommunegjelden også å ta med opgaver over kommunenes aktiva. Når det ikke er gjort, har det flere grunner. Først og fremst vilde statistikken ved en sådan utvidelse blitt så for-

Nr.. Optatt Optatt Optatt frc. Optatt Mk. Optatt Optatt i dansk'e i svenske kr. kr. Tilsammen. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Oslo 00 00 '00 Bergen 0 00 000 00 0 Akershus fylke Trondheim BBergenshalvøens 0 0 00 0 0 000 Ks. 0 000 0 000 Opland fylke 000 000 Drammen 0 0 Nord-Tr.fylke Fredrikstad 00 00 Trysil 0 000 0 000 Kristiansund storges Kommunalbank. 00 000 000 00 Tilsammen 0 00 0 000 0 000 0 De 0 000 000 svenske kr. som Oslo kommune har lånt gjennem Norges Kommuualbank er ikke tatt med her, men under Kommunalbankens svenske lån. -sinket at den vilde ha tapt meget av sin aktualitet. En verdiopgave over kommunenes faste eiendommer etc. vilde dessuten under de nuværende forhold i sig selv være av meget tvilsom betydning, når ikke verdiansettelsene er foretatt på,et felles tidspunkt og efter nogenlunde ensartede regler. Av større betydning er det, når man vil bedømme kommunenes finansielle stilling, å kjenne innbyggernes skattbare formue og inntekt. Om disse gir Byråets publikasjoner over skatteligningen oplysning, og man tillater sig å henvise til dem. I nærværende oversikt over lånegjelden er der tatt inn opgave over inn t ek tssk a t ren i hver enkelt kommune for budgettårene 0 og 0/. Hvor der i et herred er flere sogn med forskjellig skattøre, er der i tabellene opført.den største og minste skattøre innen herredet. På næste side er tatt inn en gruppering av skattedistriktene efter skattørens størrelse. Bare i 0 av rikets skattedistrikter var skattøren i 0/ på lovens laveste maksimum (.00 pct.) eller under dette, i distrikter var den mellem lovens laveste og høieste maksimum (.00 pct.), og i skattedistrikter -- henimot / av samtlige --- var skattøren over lovens høieste maksimum. I /, /, / og /0 var henholdsvis,, og 00 -skattedistrikter over denne grense. For 0/ har man i de efterfølgende tabeller også angitt for hver kommune hvilken reduksjonstabell er brukt. Loven av juli i (landsskattelovens, byskattelovens ) opstiller som bekjent bare en normaltabell for landet og en for byene ; men kommunene har adgang til å foreta procentvis forhøielse eller nedsettelse av normaltabellens skattefrie fradrag foruten visse andre forandringer (bl. a. sløifing av ett eller flere av tabellens nederste reduk-

. C; r. - Os': (!) o cl, C.). Cg v- C.) o oc;. C.) o cq C.) 0 r- C, -; n., tuc ;"».,,... r(?,." / (): Østfold Akershus 0 -.0.. 0.. Hedmark 0. Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland...0. 0. - 0..,........ Hordaland 0. Sogn og Fjordane. 0.0. More......,- Sør-Trøndelag.. Nord-Trøndelag 0.0.. 0. Nordland.... 0. Troms....0 Finnmark 0. 0. "/ ()Bygder i alt I 0 0.0. /0 () -)- / /()-»-:- / () ))- 0 0....so..,.0. "/. () Byer i alt /() -0--- / (0) ---»- /() -D-- /() -- D- I 0.0 0.. 0.. 0.. 0.. 0. / () Riket i alt / O (Õ)-»--- / ()---- / () /() -V- 0 0 0 0 0.0 0 0. 0,... 0. 0.0 0. 0 sjonstrin). Denne adgang er benyttet i ganske stor utstrekning. I de fleste kommuner er normaltabellens skattefrie fradrag nedsatt ganske betraktelig helt op til 0 pct. Van legger merke til at kommuner med forholdsvis hoi skattøre også i almindelighet bruker en efter omstendighetene streng reduksjonstabell og omvendt. For bygdene har man stillet op folgende gruppering:av skattedistriktene efter den anvendte reduksjonstabell (-I- betegner forhoielse, nedsettelse av de skattefrie beløp):

Nr.. Landdistriktene fordelt efter procentvis avvikelse fra normaltabellene. Fylker. Normaltabell for byene. C.> -; C.) -; C.) SZ., CI+ o I -f- ' '* Normaltabell for landdistriktene. o r- ca) cq '' '" o La '' ' '*. P., et:, Østfold.. Akershus Hedmark.. Opland. Buskerud Vestfold. Telemark Aust-Agder Vest-Agder.. Rogaland.. Hordaland. Sogn og Fj... Møre Sør-Trøndelag. Nord-Trøndelag Nordland.. Troms Finnmark.. Tits. - - -..i i 0j - 0 0 0 0 - _ - - - - - - - 0 ' Det man her har kalt særtabeller er sådanne hvor der riktignok er gått ut fra en av de to normaltabellene, men hvor det skattefrie beløp er forhøjet eller nedsatt med forskjellige procentsatser for hver av de skatteklasser. I de fleste byer er denne fremgangsmåte benyttet. Det lar sig derfor ikke gjøre å gruppere byene med hensyn på de benyttede reduksjonstabeller. Flere kommuner har også sløifet ett eller flere av reduksjonstabellens nederste trin (se noten til de enkelte kommuners reduksjonstabeller). I disse kommuner blir tabellen strengere enn foranstående tabell gir uttrykk for Bare skattedistrikter ph landet brukte i 0/ en gunstigere tabell enn normaltabellen for rikets bygder. I distrikter bruktes normaltabellen uforandret, og i resten av skattedistriktene var den strengere. Den hyppigst anvendte reduksjonstabell er normaltabellen for landdistriktene nedsatt med 0 pet skattedistrikter brukte denne tabeii. I skattedistrikter blev normaltabellens skattefrie beløp nedsatt med hele 0. Som før nevnt er som regel reduksjonstabellen strengere jo høiere skatteprocent en kommune har. Men inntektenes størrelse og leveomkostningenes 'vide på vedk. sted har selvsagt også innflydelse ved valget av reduksjonstabell. Som oversikten viser bruker skattedistriktene på Vestlandet, Trøndelag og Nord- Norge gjennemgående strengere tabeller enn skattedistriktene på Ostlandet, skjønt mange av disse f eks. hele Hedmark fylke står fullt på "wide med de førstnevnte landsdeler med hensyn på skatteprocentens størrelse (se tabellen side ). Bade landkommuner og bykommuner har som bekjent del i de felleskorn munale elektrisitetsverk. Fordeles disses lånegjeld på de respektive landkommu-

. ner og bykommuner, får man følgende fordeling av kommunens samlede lanegjeld pr. 0 juni Herredsog bykomm. Fylkeskomm. Felleskomm. elektr.- verk. I alt. Samlet lånegjeld pr. innbygger. Av lånegj. vedk. elektr.- vesenet. Landkommuner :. østtold. Akershus... Hed mark.. Opland. Buskerud... Vestfold.. Telemark... Aust-Agder.. Vest-Agder. 0. Rogaland... Hordaland..... Sogn og Fjordane. Møre..... Sør-Trøndelag... Nord-Trøndelag.. Nordland.... Troms... is. Finnmark.. Tils... II. Bykommuner.. I alt... 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. Kr. 000 kr. 0. - 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Ø 0 0 0 0 0 0 0 0 00 0 00 0 0 0.0 0.. 0... 0..0.0.......0. 0 0 0 0 0-0.. 0 0. 0 Tallet stemmer ikke helt med tabellen side 0 og, da det tidligere Ålfoten Interkommunale Kraftselskap her er ført op blandt de felleskommunale elektrisitetsverk (se note 0, side ). Av den samlede kommunale lånegjeld faller altså 0.0 mill. kr. på landkommunene og. mill. kr på bykommunene mot henholdsvis. og. mill. kr. i. I er altså landkommunenes lånegjeld. og bykommunenes. og for hele riket. ganger så stor som før krigen. Av den nuværende lånegjeld er. mill. kr. eller henimot halvdelen (0. mill. kr. i landkommunene og. i bykommunene) anvendt til elektrisitetsvesenet. Til veivesenet er der brukt. mill. kr. (landkommunene. mill. kr., byene. mill. kr.). Til nødsarbeide har landkommunene brukt. mill. og byene 0. mill. kr. Til innkjøp av skog- og jordeiendommer er der brukt. mill. kr. i landkommunene og. mill. kr. i byene. For byenes vedkommende dreier det sig for en stor del om innkjøp av tomtearealer. - I byene er der brukt. mill. kr. til nybygging, innkjøp og andre utvidelser av kommunale leiegårder (boligbygging), hvorav Oslo., Bergen. og Trondheim. mill. kr. Havnekassenes gjeld er. mill. kr. De forrenter og amortiserer sin egen gjeld med undtagelse av havnekassene i Fredrikstad, Moss, Horten og Holmestrand. I disse byer har kommunekassen overtatt en del av havnekassens gjeld eller ydet bidrag til forrentning og amortisasjon. sk at t er estans ene utgjorde pr. 0 juni i alt. mill. kr., hvorav for skattå'ret 0/. mill. kr. Herav faller på herredene henholdsvis 0.i og. mill. kr. og på byene 0. og.o mill. kr. I forhold

Nr.. til de utlignede beløp er derfor skatterestansene større i herredskommunene enn i bykommunene. - Til sammenligning anføres at de samlede skatterestanser pr. /, 0 utgjorde. mill. kr. Det er altså nedgang i de absolutte tall. Også de relative tall tyder på litt bedring i skatteinnkrevningen i de siste hr. Årets skatterestanser beregnet i procenter av de for året utlignede skatter utgjorde for årene /, /, /, /, /, /, /, /0 og 0/ henholdsvis.,,.0,.,.,.,.,. og. pct. Det bemerkes at fylkeskommunenes skatterestanser ikke er tatt med i foranstående opgaver, da det vesentlig er restanser på repartisjonsskatten på herredene. Tabellen side viser at fylkeskassenes samlede skatterestanser pr. 0/ var. mill. kr., hvorav for budgettåret 0/ 0. mill. kr. De har steget betydelig i de senere Ar, da en rekke herredskommuner ikke har maktet h betale sin fylkesskatt. Kommunegjeldens procentvise sammensetning i låneformen sammenlignet med de nærmest foregående år fremgår av følgende sammenstilling Pct. Pct. Pct. Pct. Pct. Pct.. Pantobligasjoner 0. 0. 0.0. Ihendehaverobl... 0.... Kassekreditt........ Andre låneformer....0..00 Pr. 0 juni særskilt for: Pct..0... Pct.. 0....... 0.. Herredskomm. Bykomm. Felleskomm. e.verk. Pct.. 0. 0.. Fylkeskomm. Pct..... 00.00 00.00 00.00 00.00 00.00 00. 00 00.00 00.00 00.00l 00.00 Under gruppen andre låneformer" er lån optatt i Norges Kommunalbank, p.t. 0. mill kr., tatt med Dette er grunnen til at denne gruppe har steget så sterkt, fra. pct. i 0 til.0 pct. i.. Under gruppen andre låneformer" er også tatt med lap mot veksler, vekselobligasjoner og almindelige gjeldsbrev. Her er også medregnet lån ydet av staten ca. 0 mill. kr., Oplysningsvesenets Fond. Invalidefondet.0 mill., Statens Pensjonskasse.0 mill., Riksforsikringsanstalten. mill. og en del andre offentlige fond ca.. mill. foruten lån av kommunenes egne fond, som for Oslos vedkommende utgjør. mill. kr. Garantiene for de felleskommunale elektrisitetsverk er i denne statistikk opstillet i en særskilt tabell og opsummert sammen med kommunenes egen lane gjeld. Kommunenes garantiansvar ellers er vesentlig overfor Småbruk- (Arbeiderbruk-) og Boligbanken, i alt.0 mill kr., og den Norske Stats Fiskeribank og Havfiskefondet. mill. kr. I de senere fir har den økonomiske stilling i enkelte kommuner utviklet sig slik at ansvar overfor småbruk- og boliglån er gjort gjeldende i ganske stor utstrekning. Om hvor stort tap hver enkelt kommune får på de eiendommer den har måttet overta foreligger der ennu ingen opgaver. En stor del av tapene er ennu ikke opgjort. Småbruk- og Boligbanken har meddelt at bankens midlertidige fordringer på kommuner, utgjørende tap på solgte panter som er garantert av kommunene, utgjorde pr. %. mill kr.

. 0 Offentlige emisjoner av aktier i net halvår. Nye selskap. Nyemisjoner i eldre selskap. A. Månedsvis. I alt..i Samlet Herav pâ) Samlet Herav i Samlet Herav emis.- off. emis.- off. emis.- off. -0 belop. utlagt. l', beløp, utlagt. beløp. < 000 kr. 000 kr. I 000 kr. 000 kr. 000 kr. utlagt. 000 kr. Juli 0 August - 0 0 September Oktober 0 0 November 0 Desember 0 0 Tilsammen 00 0 0 B. Fordelt efter d e utleggende dje kvartal. institusjoner. Bank 0 0 Skibsfart 00 0 00 0 00 Hvalfangst 00 00 00 Boligbygging 0 0 Handel... 0 Pelsdyravl.... 0 0 Mekanisk verksted 00 00 Meieri.... - Biltrafikk.... 0 Trevarefabrikk 0 0 0 Avis. - - Tilsammen i 0 0 0 00 0 0 00 0 0 de kvartal. 0 Bank 00 00 0 Skibsfart... - Boligbygging 0 Kraftverk... 0 0 0 Trevareindustri. 0 0 Havfiske m. v. 00 - - 00 Biltrafikk.. - Tilsammen 0 00 net halvår 00 0 iste D net 0. iste». net. iste». 0 net. 0 iste» 0 net... iste --e D C. Halvårsvis -. 0. 0 0! 00 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 00

Nr.. Nettotilvekst av beboelsesleiligheter i. kvartal. I nedenstående tabeller er under A fort op nettotilveksten av beboelsesleiligheter for de kommuner som i en årrekke har sendt inn opgaver, under B for de kommuner som er tatt med i statistikken fra januar, og under C for de kommuner som først er tatt med fra januar. Alle byer er nu med i boligstatistikken. Tabell. Nettotilvekst av beboelsesleiligheter i. kvartal, sammenlignet med. kvartal 0. A. byer og herred (alle over 000 innb. efter folketellingen 0)., o o o or) - ga Herav:.), C) B. 0 byer (000-000 innb.) og storre landk. med bymessig bebygg. Pc '". o o cc d o Herav : h) cc o C. byer under 000 innb. kv. 0. kv. 0 0 0 Tabell viser hvordan tilveksten fordeler sig efter leilighetenes størrelse. Av leilighetstilveksten faller. pet (i. kv.. pct.) på småleiligheter (- rum og kjøkken), mens tilveksten av -værelses leiligheter utgjoi: 0. pct. (i. kv.. pct.). De mindre leiligheter (- rum og kjøkken) representerer tilsammen pct. av rumtilveksten (i. kv.. pct.). Tab ell. Tilveksten fordelt efter leilighetenes størrelse. rum. Antall leiligheter på kjøkken og rum. rum. rum. rum. rum. o. fl. rum. I alt leiligheter. Herav eneboliger. Dessuten enkelte beboelsesrum. Gr. A. Oslo..... Bergen, Trondheim og Stavanger middelsstore byer Aker. Gr. B. 0 byer og større landk... Gr. C. byer med under 000 innb. 0 0 0 -i- 0 0 0 Tilsammen leiligheter. I pct. av samtl. leiligheter 0. 0. 0..... 00.0. Samlet antall rum (kjøkken regnet med). 0 I pct. av samtl. rum..... 0 0. 0. 00.0 Samlet antall rum (kjøk- 0 ken ikke regn. med). I pct. av samt!. rum....0 0. 0.. 00.0

.. Drukkenskapsforseelser, smugling m. v. dje kvartal. Det kommer nu klart frem i tallene (se tab. ) at både den sterke nedgang i iste kvartal og den sterke opgang i net kvartal var forbigående bevegelser. Et gjennemsnitt av disse to kvartaler, sett i forbindelse med dje kvartal fortsetter utviklingslinjen fra de to foregående år overensstemmende med konjunkturenes gang. Hovedlinjen er derfor en tiltagende nedgang f r a. Enklest kommer dette frem ved å sammenligne bevegelsen fra dje kvartal til dje kvartal 0 med bevegelsen fra dje kvartal 0 til dje kvartal Forskjellen mellem dje kvartal 0 og dje kvartal. Forskjellen mellem dje kvartal og dje kvartal 0. 0, Absolutt Absolutt Procentvis. differens. differens. Procentvis. _: Byene.. - -,:- 0 --.-. Bygdene - 0._..-i- -:-.. Oslo -. -i-- --:-. Byene utenfor Oslo --*--. -:- -i-. Byer med lovlig brennevinssalg fra. kvartal.... -.-- 0 --:-. ± ±. Do. uten Oslo -f- + 0. -:-- -:- 0. Byer med lovlig brennevinssalg fra. kvartal.... -:- -i-. -i- --: -. Byer uten lovlig brennevinssalg -.-- -i- 0. -- -:-. Som det ses har nedgangen tiltatt overalt. Siden har nedgangen alt i alt vært sterkest i de byer som fikk lovlig brennevinssalg i dje kvartal. Man kan sammenligne antallet av forseelser i disse byer med antallet i de andre grupper. Antall forseelser i byer med lovl. brenne-. kvartal. kvartal. kvartal vinssalg fra dje kvartal i pct. av... a) antallet i byer med lovl. br.salg fra. kv.... b) -D - uten brennevinssalg...... Der er således tegn til en utjevning av den forskyvning som åpningen av det lovlige salg bragte i dje kvartal.

Nr.. Tabell. Drukkenskapsforseelser (alle) i de enkelte kvartaler i årene -.. kv. kv.. kv.. kv.. kv.. kv.. kv.. kv. Byene. Bygden e.. 0. 00 0 0.. 00 0 0.. 00 0 0 0 0 00 0 0 0 0,0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 s I o. Byene utenfor Oslo. 0 0 0 00 0 Bergen 0 00 0 0 0 0 0 0 00. 0 g 0 0 Trondheim.. 0.. 0. 0.. 0 0 0. 0 0. 0 0 Stavanger. Kristiansand., 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Byer med lovl. br.omsetn. Byer med lovl. br.omsetn, fra net kv.. fra mai til %...._ 0. 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 00 0 0 00 0 Byer med lovl. br.omsetn. fra dje kv.. 0 0, 0 De andre byer.. 0 0. 0 a. 0.. 0 0 0 0. 0 0 0. 0 0. 0 00 0. 0 00 0 0. 0 0 0 0 0. 0 0 0 0 0

. Tabell. Drukkenskapsforseelser (alle) i enkelte kvartaler i de enkelte byer. B y e r.. kvartal.. 0.... kvartal.. kvartal.. kvartal.. kvartal.. kvartal.. kvartal.. kvartal. Byer med lovl. br.omsetning fra net kvartal. 0 Oslo Hamar Gjøvik Tønsberg Arendal 0 0 Bergen Trondheim Bodo 0 Tromsø 0 Byer med lovlig br.-omsetn. fra dje kvartal. Fredrikstad. Moss..... Drammen Kongsberg Horten 0 Kristiansand Andre byer. Halden Sarpsborg Drøbak..... Andre Follobyer. HIs.bu Kongsvinger Lillehammer Hønefoss Holmestrand Sandefjord Larvik.... Andre i Vestfold Kragerø Porsgrunn Skien Notodden.. Andre i Telemark Andre i Aust-Agder Andre i \Test-Agder... Stavanger.... Haugesund Andre i Rogaland Ålesund...... Kristiansund Florø, Molde Andre i Trøndelag Narvik Andre i Nordland Harstad Hammerfest Vadsø.. Vardø. 0 0 0 0 O 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 ' 0 0 0 i Son 0 (0,. kv. : 0), Hølen 0 (0), Hvitsten 0 (0), Holmsbu 0 (0). Svelvik (), Åsgårdstrand (). Langesund (), Stathelle 0 (), Brevik (). Risør (), Tvedestrand 0 (), Grimstad (), Lillesand (). Mandal (), Farsund 0 (), Flekkefjord (). Egersund (), Sandnes 0 (), Sogndal 0 (0), Skudeneshavn 0 (), Kopervik (). Florø 0 (), Molde (). Levanger (), Steinkjer (), Namsos (). a Svolvær (), Mosjøen (), Brønnøysund 0 (0), Mo 0 (0). 0 0 0 0 0

. Nr.. Tabell. Drukkenskapsforseelser (alle) i enkelte kvartaler - i enkelte bygdegrupper.. kvartal... kvartal.. kvartal.. kvartal. 0.. kvartal.. kvartal... kvartal... kvartal. Østfold Vestfold Aker Follo Tils 0 0 0 0 Rest Akershus... Hedmark, Opland Buskerud 0 0 0 0 Tils. Telemark Aust-Agder Rogaland Hordaland More.. Trøndelag Nord-Norge 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Bygdene 0 0 Tabell. Drukkenskapsforseelser (alle) i enkelte mane de 0- i bygdene, byene og enkelte byer. betyr at byen har lovlig lokal brennevinsomsetning. Bygdene. Byene..... Byene utenfor Oslo ',0 *Fredrikstad *Moss *Hamar *Gjøvik *Drammen *Kongsberg *Horten *Tønsberg *Kristiansand. *Arendal Stavanger *Bergen *Trondheim *Bodø *Tromso Byer med lovlig brennevinsomsetning.. Byer uten do..... 0. Sept. Aug. Juli. Juni. 00 0 0 0 o 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Sept. Aug. Juli. Juni. 0 0. 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

. Tabell. Anholdt mengde sprit og brennevin. Samlet Innsmuglet, Hjemmebrent. mengde. berget, littet. Ferdig Sats. vare. Sprit. Br.vin. Sprit. Br.vin. Br.vin. Ulovlig kjøpt, solgt m. v. Lovlig inn- Innforsels- eller fort eller tilvirkningstilvirket. forhold ukjent. Sprit. Br.vin. Sprit. Br.vin. L. L. L. L. L. L. L. L. L. L. :.kv. 0 O 0 -. kv. 0 0. kv. 0 _ 0: 0 0 00. kv. 0 0 0 0 -. kv. 0 0 0 0 -. kv. 0 0 0 0. kv. 0 - : 0 0 0 0. kv. 0 0 0 -. kv. 0 -. kv. 00 -. kv. 0 - : 0 0 : 00 0 0 : 0 0 0 0 0 0 : 0 : 0 0 0? 0 0 :? 00 Herav en enkelt konfiskasjon i Helgeland på 0 000. og 00. konfiskert av statspolitiet i Kr.sund. Herav en enkelt stor konfiskasjon. Av smugbrenningsapparater er der i. kvartal anholdt 0 hele og deler, i. kvartal 0 hele og deler. Av befordringsmidler er der i. kvartal konfiskert motorfartoier og verdien i motorfartoi (kr. 000). Verdien av motorfartoi var uopgitt, men ansatt til kr. 00. Den samlede verdi utgjorde kr. 0 00. I. kvartal blev der konfiskert motorfartoier, en automobil til kr. 00 og verdien i en (I 000 kr.). Den samlede verdi utgjorde kr. 0.

Nr. Rovdyr og rovfugler felt i 0. Antall premier utbetalt for drepte rovdyr og rovfugler har i 0, sammenlignet med e, utgjort : a) Rovdyr. b) Rovfugler. Fylker. 0 a.) r- r- ô o o F, 0 et Østfold Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag. Nordland Troms Finnmark I alt 0 0 00 0 0 0! 0, - 0-0 00 0 I 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 i 00 0 0 0 0 0 0 0 0 0 I en del fylker er dessuten ifølge beslutning fattet av vedkommende fylkesformannskap utbetalt premier for følgende skadedyr: Østfold: Kobbe i 0 mot i. Akershus: Kobbe i 0. Tele mark: Kobbe i 0. Kråke 0 i 0 mot i. V est-agder: Kobbe i 0 mot i. Rog al and : Kobbe i 0 mot i. Kråke i 0 mot i. Hordaland: Kråke 0 i 0 mot i. Ravn 0 i 0 mot i. Sogn og Fjordane: Kobbe i 0 mot i. Sør-Trøndelag: Kråke i 0 mot i. Nord-Trøndelag: Kobbe i 0 mot i. Nor dland: Kråke i 0 mot i. Ravn i 0 mot i Tr oms: Ravn i 0 mot i. De opførte bjørner er felt i følgende herreder : Buskerud : i Flå. Nordland : i Beiarn. Finnmark : i Sør-Varanger. De opførte gauper er felt i følgende herreder Hedmark : i /mot. Sogn og Fjordane : i Luster. Sør-Trøndelag : i Roan. Nord-Trøndelag: i Grong. Nordland : i Hattfjelldal. * Oplysning om de i foregående år utbetalte premier finnes i tidligere bind, senest i de årgang, s.. Fjellrev og mår fra juni 0 fredet hele året.

. Avsluttede motorvognsaker (bilulykker m. v.) i dje kv.. Stigningen fra foregående kvartal i antallet av saker skyldes for en del at bakatellsaker er blitt tatt med i større utstrekning enn for (Aker). Tar man hensyn til at statistikken efterhvert er blitt noiaktigere, er der i virkeligheten tilbakegang fra dje kvartal 0. Antallet av inndragninger efter lovens, net ledds.-. punktum har fordoblet sig siden forrige kvartal. Dette vil vel vesentlig være overtredelser av trafikkreglene. Statistikken for net kv. vil finnes i Statistiske Meddelelser nr. -0 for, side. Fylker. Avsluttede saker. Endelig inndratte førerkort I alt. Herav saker hvor føreren var I påvirket beruset. av alkohol. Østfold. Menneskeliv gikk tapt. Akershus Mennesker blev skadet.. Oslo Bare materiell blev skadet Hedmark Ingen skade skjedde.. Opland. Buskerud 0 Tilsammen I 0. Vestfold Telemark. For I alt Aust-Agder. ' alltid. Vest-Agder. Rogaland Hordaland. 0 Endelig inndragning efter motorvognslovens : Bergen.... Sogn og Fjordane net ledd.-. punkt. 0 More -D- 0 Sør-Trøndelag. -D-. dje Nord-Trøndelag ledd. Nordland. -D ---. Troms Finnmark., 0 Tilsammen I $ Riket. kv.. ). lo 0.. ). ). ) Saker hvor: Drosje- og rutebilchauffører. Førere av levevei ellers Ikke førere av levevei i??? I alt. Foreløbige inndragninger efter motorvognlovens : iste ledd. punkt.». dje ledd. )---. i Herav var saker rettet mot kvinneligé førere og mot både mannlige og kvinnelige. Kortet blev inndratt fra 0 kvinnelige førere. mennesker blev drept. Herav efter lovens dje ledds net punktum, efter net ledds dje punktum. Likeså, henholdsvis. Likes, henholdsvis 0.

Nr.. Det Statistiske Centralbyrås budgett /. Jfr. de årgang, side. For budgetterminen i juli 0 juni er bevilget følgende belkip til statistiske formål: Utgifter: I. Lønninger. r. 00.00. Kontorutgifter - 000.00. Trykning,sutgifter 00 0.0G a. Ekstraordinært (folketelling og jordbrukstelling) 000.0 b. Reform av handelsstatistikken - 000.0o. Forskjellig 000.00 Tilsammen kr. 00.0a Forskjellige publikasjoner Inntekter: kr. 00.00' Det Statistiske Centralbyrås personale desember. Jfr. de årgang, side. Byråets arbeide er fordelt således Direkte under dir ek tør en: Statistiske Meddelelser", biblioteket. A vdeling A: Statistisk Årbok", bergverksstatistikk, industristatistikk, handelsstatistikk, skibsfartsstatistikk, statistikk over statskassens finanser, Byråets økonomi, arkivet. A v d eling B. Statistikk over lønnsoverenskomster og arbeidskonflikter, loansstatistikk, arbeidsledighets- og arbeidsformidlingsstatistikk, boligstatistikk, socialstatistiske spesialundersøkelser, utarbeidelse av socialt tidsskriftskartotek og kronikkavdelingen til Socialt Arbeid". Avdeling C: Avdeling D: Landbruksstatistikk, statistikk over kommunenes finanser, statistikk over kommunale valg. Befolkningsstatistikk, bankstatistikk, statistikk over priser og leveomkostninger, alkoholstatistikk, fattigstatistikk, civilrettsstatistikk, kriminalstatistikk, vergerå',dsstatistikk, rekrutteringsstatistikk, skiftestatistikk, medisinalstatistikk.

. 0 Direktør : Gunnar J a h n. Byrå,chefer : Einar Største en. Antoni Skøien. Eilif Gjermoe. Simen Skappel. Sekretærer av iste klasse : Axel Ferdinand B u. Sigurd M elso m. Julie Backer. Olav Juvkam. Engebret S olli d. Petra V estb y e. Signy Arctander. Petter V aale r. 'Charles W. Røgeber g. tellingskontoret.] Kristoffer A uli e. Arne L. A aset h. Erling Petersen. Hakon Mo e, midlert. Sekretærer av nen klasse :, Theodor Kj ell e r, perm.] Paul Barca. Morten T uv e n g. [Arne S k au g, midlert. Folketellingskontoret. Asbjørn Bj erk e, midlert Gunnar Kj 0 s t a d, midlert. Bibliotekar : Ingrid H e u m. Assistenter av lste klasse: Mix B e r g, f. Bull. Louise Krohn. Marta Sorensen. Olga Graff. Helfrid Pedersen. Dagny Knutssøn. Ragna Sorensen. (Avdeling B.) (Avdeling A.) (Avdeling D.) (Avdeling C.) Assistenter av iste klasse (forts.) Mina N æ r b 0, f. Pedersen. Ingeborg K i æ r. Ingrid Arn eber g. Ingrid R ef su m, f. Helgevold. Lolo Pahl e. Inger Ek rh ei m, f. Buhre-Hanssen. Klara Alte n. Mary Røisu m. Ragnhild Simonsen. Thora A nder s e n, f. Brodtkorb. [Killy Anders e n Folketellingskontoret.] Abraham Vasbotten. Hans Nicolaysen. [Maggi V i i g, f. Johansen. Folke-. tellingskontoret Hilda Anderssen. Hildur Hegnander, midlert. Sigrid Birkne s, midlert. Assistenter av nen klasse : [Hjørdis Olss0 n. Folketellingskontoret.] Astrid Christiansen Liv M a gnu s, f. Aalborg Haugen Liv Høydahl Ohme Ruth Foss. Lullie Michaelsen Ingrid Olse n. Olaug Gundersen. [Ingebjørg Maul an d, perm.] Gunvor B u, midlert Solveig R ek st a d, midlert. Ellen Hæhr e, midlert. Hjørdis B ull, midlert. Foruten disse fast ansatte funksjonærer er der et mindre antall ekstraarbeidere (eksklusive Folketellingskontoret og Jordbrukstellingen).

Tillegg til Statistiske Meddelelser, nr.. Kommunenes lånegjeld og skatterestanser m. v. pr. 0 juni. Efter samråd med Justisdepartementet har Byrået også iår hentet inn spe-. siehe opgaver over kommunenes lånegjeld og skatterestanser m. v. For en del kommuner er opgavene f or eløbig e, fordi regnskapet for budgettåret 0/ ikke var avsluttet da opgavene blev gitt. Størrelsen av lånegjelden pr. 0 juni, sammenlignet med de fem foregående år, ses av følgende tabell :.... 0.. Stign. +, Nedg. budg.året 0/. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. Pet. Riket 0 0 0. Herredskomm. ( t. Oø,,$,., Bykomm.. Fellesk. e. verk.s 0 -. 0 0 0 0 + 0. ±.0 Fylkr.,Komm. 0 0. Bev e gels en i kommunenes samlede lånegjeld i budgettårene /- 0/ fremgår av følgende sammenstilling : /. /. /. /. /. /. /0. 0/. /. Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. Mill. hr. Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. Lånegj.i alt.o.. 0....0 0.. Årlig stign.. 0... 0. o... /. /. /. /. /. /. /. /0. 0/. Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. Lånegj. alt.s. 0.o 0...... Årlig stign.......- 0.... -.- 0.0 Den, samledel kommunale lånegjeld var altså pr. /, mill. kr. mot, mill. kr pr. C/. 0. Den er gått ned med 0,0 mill. kr. mot, mill. kr. foregående budgettår. De fleste kommuner har i budgettåret 0/ betalt en del på sin gjeld uten å opta nye lån. Hertil kommer at en del kommuner har fått akkord, slik at lånesummen er blitt nedsatt (kapitalakkord). En del kommuneakkorder er Det bemerkes at de såkalte kommunale aktieselskaps lånegjeld ikke er medregnet. På grunn av aktieformen har kommunene undlatt å ta disse selskaps lån med i sine gjeldsopgaver. De største av disse selskaper er A/S Akersbanene og A/S Oslo Sporveier. Dessuten er der i Oslo i de - siste fir stiftet 0 boligselskap. I av disse har Oslo kommune pet. av aktiene, og for av dem er der ennu ikke bestemt hvor stor del av aktiene kommunen skal overta. De hittil godkjente byggeomkostninger utgjør for alle 0 selskap tilsammen kr.

fremmet som renteakkorder. Denne siste slags reduksjon i gjeldsbyrdene kommer imidlertid ikke til uttrykk i nærværende statistikk over selve gjeldsbeløpene. Hvordan stigning og fall i lånegjelden fordeler sig på de forskjellige kommunegrupper m. v. ses av følgende sammenstilling: Stigning. Nedgang. Netto. (Stigning --, Antall. Beløp. Antall. Beløp. nedgang±). 000 kr. 000 kr. 000 kr. Herredskommuner. Bykommuner 0 0 + Fylkeskommuner.. 0 0 0 0 Felleskomm. elektr.verk. 0 0 Tilsammen 0 Lånegjelden er gått ned i kommuner og felleskommunale elektrisitetsverk med et samlet beløp av 000 kr. I kommuner m. v. er gjelden steget med tilsammen 000 kr. Det bgir merkes at i disse tall inngår o ver f øringer av felleskommunal gjeld til de interesserte kommuner og omvendt. Istad Kraftselskaps lånegjeld, 000 kr., er i budgettåret 0 overført til kommunene (Molde og Bolsøy). Av Nordhordlands Kraftselskaps lånegjeld er 000 kr. overført (ifølge voldgiftskjennelse av / 0, som foresten et par av kommunene protesterer mot), og av Vågsfjord Kraftselskaps gjeld er 000 kr. overført til de interesserte kommuner. På aen annen side er Mesna Kraftselskap nu opført blandt de felleskommunale elektrisitetsverk, da selskapet efter omorganisasjon approbert av Justisdepartementet pr. / 0 0 selv har optatt de lån som er nødvendige for dets drift. De utgjør 0 000 kr. Efter delingen av Håland herred i Sola og Madla herreder har deres elektrisitetsverk måttet føres op blandt de felleskommunale. Lånegjelden er 00 000 kr. Disse overføringer utgjør tilsammen 000 kr. Tas dette i betraktning, vil de tall som er opført ovenfor måtte reduseres, for stigningens vedkommende til 000 kr. og for nedgangen til 000 kr. Disse tall angir følgelig den reelle bevegelse i kommunens lånegjeld budgettå'xet 0-. Av stigningen faller de største beløp på folgende : Oslo 000 kr., Skiensfjordens Kraftselskap 0 000 kr., Bergen 000, Narvik 000 kr., Vestfold Kraftselskap 000 kr., Akershus fylkeskommune 000 kr. og Arendal 0 000 kr. Av nedgangen i gjelden faller de største beløp på følgende : Tafjord Kraftselskap 0 000 kr. (akkord), Nes i Akershus 000 kr. (akkord), Elverum 0 000 kr. (akkord), Nord-Trøndelag fylke 000 kr., Aker 000 kr, Stavanger 000 kr., Kristiansand 00 000 kr., Tønsberg

. 000 kr., Trondheim 000 kr., 'Aust-Agder fylke 000 og Skodje 000 kr. (akkord). Det bedes bemerket at de tall som foran er anført for kommuner som har fått akkord ikke angir hvor meget gjelden er redusert ved akkorden, men hvor stor nedgangen i vedkommende kommunes gjeld har vært i budgettåret 0-. Nogen oversikt over de kommunale akkorders størrelse foreligger ennu ikke. Der er fremdeles mange kommuner som misligholder sine gjeldsforpliktelser. I flere av disse er gjelden øket derved at forfalne, men ikke betalte renter er tillagt lånesummen. Kommunenes lån e vir ksomh et innskrenket sig i 0- vesentlig til konvertering av eldre lån, for de mindre kommuners vedkommende særlig mot lån i Norges Kommunalbank, hvis utlån pr. V var steget til 0. mill. kr. mot.o mill. kr. i 0 og. mill. kr. i. Uten å gå veien om Kommunalbanken benyttet en del av våre større kommuner i budgettå'ret 0- det daværende fordelaktige lånemarked til å foreta betydelige konverteringer av eldre gjeld. Av disse konverteringslån skal her nevnes : Oslo kommun es pct. innenlandsk lån av 0 på mill. kr., kurs pct. til konvertering av / pct.-lånet av 0, B e r- g ens kommunes pet. innenlandsk lån av på l'/ mill. kr., kurs pct. til konvertering av / pet -lånet av 0, Stavanger k o m- mun e s pet. innenlandsk lån av på, mill. kr., kurs pct. til konvertering av / pet.-lånet av 0, Ak ershus f ylkes pct. innenlandsk lån av på mill. kr,, kurs. pet. til konvertering av / pct.-lånene av, serie I og II, og pct.-lånet av, V e s t fold fylkes pct. innenlandsk lån av på mill. kr., kurs pet til konvertering av / pet -lånet av, Ber g ens k ommunes pct.-lån av 0 på 0 000 $, kurs pet. til konvertering av pet.-dollarlånet av 0 og Bergens kommunes pet.-lån av 0 på 00 000 $, kurs pct. til konvertering av pct -dollarlånet av. Av kommunenes samlede lånegjeld pr. / var 000 kr. optatt innenlands og 000 optatt utenlands. Den utenlandske lånegjeld omregnet efter pari kurs fordeler sig som tabellen på følgende side viser. Av våre kommuners utenlandske lån, i alt. mill. kr. (pari kurs), er. mill. kr. optatt i valuttaer som holder gullparitet ($, Mk. og frc.), og resten 0.0 mill. kr. er optatt i valuttaer hvis kurs overfor gullpariteten p. t. (desember ) er omtrent som den norske krones (X og svenske og danske kr.). Det kunde synes å ligge nær i en oversikt ovér kommunegjelden også å ta med opgaver over kommunenes aktiva. Når det ikke er gjort, har det flere grunner. Først og fremst vilde statistikken ved en sådan utvidelse blitt så for-

Optatt Optatt Optatt frc. Optatt Mk. Optatt i dan 'skè kr. Optatt Tili svenske sammen. kr. Oslo Bergen Akershus fylke Trondheim... Bergenshalvøens Ks_ Opland fylke Drammen. Nord-Tr.fylke. Fredrikstad Trysil Kristiansund Norges Kommunalbank. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. 00 00 0 00 000 00 0 0 00 0 000 0 000 00 000 0 00 Kr. 0 000 Kr. 00 0 0 0 000 000 0 00 0 000 000 000 00 Tilsammen 0 00 0 000 0 000 0 De 0 000 000 svenske kr. som Oslo kommune har lånt gjennem Norges Kommunalbank er ikke tatt med her, men under Kommunalbankens svenske lån. sinket at den vilde ha tapt meget av sin aktualitet. En verdiopgave over kommunenes faste eiendommer etc. vilde dessuten under de nuværende forhold i sig selv være av meget tvilsom betydning, når ikke verdiansettelsene er foretatt på et felles tidspunkt og efter nogenlunde ensartede regler. Av større betydning er det, når man vil bedømme kommunenes finansielle stilling, å kjenne innbyggernes skattbare formue og inntekt. Om disse gir Byråets publikasjoner over skatteligningen oplysning, og man tillater sig å henvise til dem, I nærværende oversikt over lånegjelden er der tatt inn opgave over innt ektssk at t- Oren i hver enkelt kommune for budgettårene, 0 og 0/. Hvor der i et herred er flere sogn med forskjellig skattøre, er der i tabellene opført den største og minste skattøre innen herredet. På næste side er tatt inn en gruppering av skattedistriktene efter skattørens størrelse. Bare i 0 av rikets skattedistrikter var skattøren i 0/ på lovens laveste maksimum (.00 pct.) eller under dette, i distrikter var den mellem lovens laveste og høieste maksimum (.00 pct.), og i skattedistrikter henimot / av samtlige var skattøren over lovens høieste maksimum. I /, /, / og /0 var henholdsvis,, og 00 skattedistrikter over denne grense. For 0/ har man i de efterfølgende tabeller også angitt for hver kommune hvilken reduksjonstabell er brukt. Loven av juli (landsskattelovens, byskattelovens ) opstiller som bekjent bare en normaltabell for landet og en for byene ; men kommunene har adgang til å foreta procentvis forhøjelse eller nedsettelse av normaltabellens skattefrie fradrag foruten visse andre forandringer (bl. a. sløifing av ett eller flere av tabellens nederste reduk-

J sa. oo I-- Q o c! cvr v- C; - Q 0 t.) o o 0. C.) y. o N çz 0 CZ E/ (): Østfold 0 Akershus - Hedmark 0 Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland 0 Sogn og Fjordane 0 More Sør-Trøndelag. Nord-Trøndelag. 0 Nordland Troms Finnmark / ( )Bygder i alt 0 0 /0 () -D- / () /()-D- 0 / () -»- 0 /() Byer i alt 0 /0 (J ) -»-- / () /()-- / W/ () Riket i alt 0 0 /o () -»-- 0 0 0 / () -D- / () -D- /( ) 0..0.. 0.....0. 0. 0.............0....0. his 0. -. 0...0. 0..0... ;s.. 0...0..0 0.. 0.. 0.. 0.. 0..0 0.0. 0.... 0..0 0.0 sjonstrin). Denne adgang er benyttet i ganske stor utstrekning. I de fleste kommuner er normaltabellens skattefrie fradrag nedsatt ganske betraktelig - helt op til 0 pct. Man legger merke til at kommuner med forholdsvis hoi skattøre også i almindelighet bruker en efter omstendighetene streng reduksjonstabell og omvendt. For bygdene har man stillet op følgende gruppering av skattedistriktene efter den anvendte reduksjonstabell (-- betegner forhøjelse, nedsettelse av de skattefrie bel0p):

Landdistriktene fordelt efter procentvis avvikelse fra normaltabellene. Fylker. Normaltabell for byene. *Ci C\ v-.; ;. Q ri Q r- Normaltabell for landdistriktene. I ci n. P. r-.... Q P. cy [ CY: -; If) Cr: ' - a, 00 Østfold. Akershus Hedmark. Opland Buskerud. Vestfold. Telemark. Aust-Agder Vest-Agder. Rogaland. Hordaland. Sogn og Fj. More.... Sør-Trøndelag. Nord-Trøndelag Nordland.. Troms I 0 - Finnmark.. - - - il 0 Tils. i 0 0 ' 0 - Det man her har kalt særtabeller er sådanne hvor der riktignok er gått ut fra en av de to normaltabellene, men hvor det skattefrie beløp er forhøiet eller nedsatt med forskjellige procentsatser for hver av de skatteklasser. I de fleste byer er denne fremgangsmåte benyttet. Det lar sig derfor ikke gjøre å gruppere byene med hensyn på de benyttede reduksjonstabeller. Flere kommuner har også sløifet ett eller flere av reduksjonstabellens nederste trin (se noten til de enkelte kommuners reduksjonstabeller). I disse kommuner blir tabellen strengere enn foranstående tabell gir uttrykk for. Bare skattedistrikter på landet brukte i 0/ en gunstigere tabell enn normaltabellen for rikets bygder. I distrikter bruktes normaltabellen uforandret, og i resten av skattedistriktene var den strengere: Den hyppigst anvendte reduksjonstabell er normaltabellen for landdistriktene nedsatt med 0 pct. skattedistrikter brukte denne tabell. I skattedistrikter blev normaltabellens skattefrie beløp nedsatt med hele 0 (Vo. Som for nevnt er som regel reduksjonstabellen strengere jo højere skatteprocent en kommune har. Men inntektenes størrelse og leveomkostningenes Wide på vedk. sted har selvsagt også innflydelse ved valget av reduksjonstabell. Som oversikten viser bruker skattedistriktene på Vestlandet, Trøndelag og Nord- Norge gjennemgå'ende strengere tabeller enn skattedistriktene på Østlandet, skjønt mange av disse f. eks. hele Hedmark fylke står fullt på Wide med de førstnevnte landsdeler med hensyn på skatteprocentens størrelse (se tabellen side ). 0

Både landkommuner og bykommuner har som bekjent del i de felleskommunale elektrisitetsverk. Fordeles disses lånegjeld på de respektive landkommuner og bykommuner, får man følgende fordeling av kommunens samlede lanegjeld pr. 0 juni Herredsog bykomm. Fylkeskomm. Felleskomm. elektr.- verk. I alt. Samlet lånegjeld pr. innbygger. Av lånegi. vedk. elektr.- vesenet. I. Landkommuner :. Østfold. Akershus... Hedmark... Opland. Buskerud... Vestfold... Telemark... Aust-Agder.. Vest-Agder. 0. Rogaland... Hordaland..... Sogn og Fjordane. More. Sør-Trøndelag.. Nord-Trøndelag. Nordland.... Troms. Finnmark. Tils.. II. Bykommuner.. I alt.. 000 kr. 0 0 0 0 0 0 000 kr. 0 0 0 0 0 0 0 0 0 000 kr. 0 0 000 kr. 0 0 0 00 0 00 0 0 0 Kr..0 0.. 0..s. 0..0.0.......o. 000 kr. 0 0 0 0 0. 0 0. 0. I 0 Tallet stemmer ikke helt -med tabellen side 0 og, da det tidligere Ålfoten Interkommunale Kraftselskap her er fort op blandt de felleskommunale elektrisitetsverk (se note 0, side ). Av den samlede kommunale lånegjeld faller altså 0.0 mill. kr. på landkommunene og. mill. kr. på bykommunene mot henholdsvis. og. mill. kr. i. I er altså landkommunenes lånegjeld. og bykommunenes. og for hele riket. ganger så stor som for krigen. Av den nuværende lånegjeld er. mill. kr. eller henimot halvdelen (0. mill. kr. i landkommunene og. i bykommunene) anvendt til elektrisitetsvesenet. Til veivesenet er der brukt. mill. kr. (landkommunene. mill. kr., byene. mill. kr.). Til nodsarbeide har landkommunene brukt. mill. og byene 0. mill. kr. Til innkjøp av skog- og jordeiendommer er der brukt. mill. kr. i landkommunene og. mill. kr. i byene. For byenes vedkommende dreier det sig for en stor del om innkjøp av tomtearealer. - I byene er der brukt. mill. kr. til nybygging, innkjøp og andre utvidelser av kommunale leiegårder (boligbygging), hvorav Oslo., Bergen. og Trondheim. mill. kr. Havnekassenes gjeld er. mill. kr. De forrenter

og -amortiserer sin egen gjeld med undtagelse av havnekassene i Fredrikstad, Moss, Horten og Holmestrand. I disse byer har kommunekassen overtatt en del av havnekassens gjeld eller ydet bidrag til forrentning og amortisasjon. Skatter estansene utgjorde pr. 0 juni i alt. mill, kr., hvorav for skattåret 0/. mill kr. Herav faller på herredene henholdsvis 0.i og. mill. kr. og på byene 0. og. mill. kr. I forhold til de utlignede beløp er derfor skatterestansene større i herredskommunene enn i bykommunene. - Til sammenligning anføres at de samlede skatterestanser pr. / 0 utgjorde. mill. kr. Det er altså nedgang i de absolutte tall. Også de relative tall tyder på litt bedring i skatteinnkrevningen i de siste hr. Årets skatterestanser beregnet i procenter av de for året utlignede skatter utgjorde for årene /, /, /, /, /, /, /, /0 og 0/ henholdsvis.,,.0,.i,.,.,.,. og. pct. Det bemerkes at fylkeskommunenes skatterestanser ikke er tatt med i foranstående opgaver, da det vesentlig er restanser på repartisjonsskatten på herredene. Tabellen side viser at fylkeskassenes samlede skatterestanser pr. V var. mill. kr., hvorav for budgettå',ret 0/ 0. mill. kr. De har steget betydelig i de senere år, da en rekke herredskommuner ikke har maktet å betale sin fylkesskatt. Kommunegjeldens procentvise sammensetning i lån ef or m en sammenlignet med de nærmest foregående år fremgår av følgende sammenstilling Pr. 0 juni særskilt for :.... 0.. Herredskomm. Bykomm. Peneskomm, e.verk. Fylkeskomm. Pct. Pct. Pct. Pct. Pct. Pct. Pct. Pct. Pct. Pct. Pantobligasjoner. 0. 0. 0.0..0... Ihendeliaverobl... 0..... 0. 0.,. Kassekreditt......... 0.,. Andre låneformer....0..00).... 00.00 ioo.u0, 00.00 no 00 00.00 00.00 00.00 00.00 00.00 00.00 Under gruppen andre låneformer" er Ian optatt i Norges Kommunalbank, p.t. 0.. mill kr., tatt med Dette er grunnen til at denne gruppe har steget så sterkt, fra. pct. i 0 til.0 pct. i. Under gruppen andre låneformer" er også tatt med lån mot veksler, vekselobligasjoner og almindelige gjeldsbrev. Her er også medregnet lån ydet av staten ca. 0 mill. kr., Oplysningsvesenets Fond. mill., Invalidefondet.0 mill., Statens Pensjonskasse.0 mill., Riksforsikringsanstalten. mill. og en del andre offentlige fond ca.. mill. foruten lån av kommunenes egne fond, som for Oslos vedkommende utgjør. mill. kr. Garantiene for de felleskommunale elektrisitetsverk er i denne statistikk opstillet i en særskilt tabell og opsummert sammen med kommunenes egen line-

gjeld. Kommunenes garantiansvar ellers er vesentlig overfor Småbruk- (Arbeiderbruk-) og Boligbanken, i alt.0 mill. kr., og den Norske Stats Fiskeribank og Havfiskefondet. mill. kr. I de senere år har den Økonomiske stilling i enkelte kommuner utviklet sig slik at ansvar overfor småbruk- og boliglån er gjort gjeldende i ganske stor utstrekning. Om hvor stort tap hver enkelt kommune får på de eiendommer den har måttet overta foreligger der ennu ingen opgaver. En stor del av tapene er ennu ikke opgjort. Småbruk- og Boligbanken har meddelt at bankens midlertidige fordringer på kommuner, utgjorende tap på solgte panter som er garantert av kommunene, utgjorde pr. 0/. mill. kr.

0 Nr. Pantobligasjoner. Ihendehaverobligasjoner. Kassekreditt. Andre låneformer. Tilsammen. øknthg (+) eller fall (±) fra / 0. Gjeld pr. innbygger.' Riket Herredskommuner Bykommuner Felleskomm, elektr.v.. Fylkeskommuner... I. Herredskommuner. Østfold fylke. Trøgstad Askim Spydeberg Skiptvet Rakkestad Degern es Eidsberg Mysen Rodenes 0 Rømskog 000 kr. 000 kr. - 000 kr. 000 kr. 000 kr. 0 0 00 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0.- 0 0 0 0 0 0 0 0 0 000 kr. 0 -I- -:- 0 0 Kr. 0 Aremark Øymark Idd Berg Skjeberg Hvaler Borge Torsnes Varteig 0 0 0 0 -.- + 0 0 0 Tune Rolvsøy Glemmen Kråkerøy Onsøy Råde Rygge Jeløy Våler Hobøl Akershus fylk e. Vestby Kråkstad Is Frogn Nesodden Oppegård Aker Bærum Asker Fylket 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 -,-- + 0 0 0 0 Aurskog Blaker 0 -.- I Under beregningen av gjennemsnittlig gjeld pr. innbygger er folkemengden pr. i desbr. 0 Den i loven opførte normaltabell for landdistriktene er nedenfor betegnet med clandtab.) og normalbeløp er nedsatt (±) eller forhøjet Opgavene er hentet fra fylkesskattestyrenes ligningstabeller. innen samme års utgang. For elektrisitetsverket er foregående års opgave benyttet. Det bemerkes Med pet. reduksjon i iste klasse og 0 pct. tillegg i de klasse. Med de to nederste trin sløifet. g Med nedsettelse fra 0 pct. i iste klasse til pct. i de klasse.

Av gjelden vedkommer : Elektrisitetsvesen. Skatterestanser. I alt. Derav fra skattåret 0/. Nods- Innkj. Vei- arb. og av skog vesen. arb.l.hbidrag. og jordeiend. Inntektsskattøret /0. Inntekts -skattøret 0/. Reduksjonstabell 0/.' Nr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 000 kr.....0.0.0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0.00-0.0.00.0-.00.0.0-.0 0.0 0. -0.0.S0.0 0.0.0-.0.00.0-.00.0.0 0.0.0-0.00.0.0.0 Landtab. 0 pct. - uforandret - -:- 0 pct. - 0 0 - - 0-0 - - 0-0 - - 0-0 0 0 0..00.0-.0.0 -..o0.0.00.00.00.0.0.0 -.0.0 -..00.0.00.00.00 -.- 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0j 0 0 0 0 0 0.00.00.0.00.0.0o.0.0.00.00.0.0.00.00 00.0.0.00.00-.00.00 I..0 ±0 0 0 0 0 0 0 0 -^ 0 0 00 0.0-.0.0-.0 0-0.00 -.0.0 -.0 0.0-..0-.0 0 0.00 0 0 0 0 0 0 0.0.0.0.00.00 0 0 0.0-..0-. 0 00.-..-.0 0 00 0 0 0.00.0.0.00 0 0 0.00.00 Landtab. - 0 pct. - -.-- 0 - - 0 - - 0 - - 0 - - uforandret Bytab. Landtab. d- 0 pct. 0 - ±0 - o 0 (foreløbige opgaver) benyttet. Se lov av juli (landsskattelovens, byskattelovens ). tabellen for byene med «bytab.». De tilfoiede procenter betegner hvorvidt normaltabellens skattefri Herav er kr.. omprosedert. En kassekreditt av på kr. 000 skal tilbakeb,etales for vrig at ordføreren i Varteig har ytret tvil om hvorvidt verket skal betraktes som kommunalt. Med nedsettelse av 0 pct. i Iste klasse, pct. i nen klasse o.s.v. til pctis forhetielse, i sde klasse.

Nr. sammen. Pantobligasjoner. Gjeld pr. innbygger. Ihendehaverobligasjoner. Kassekreditt. Andre låneformer. Til- økning eller fall (±) fra % 0. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. Kr. 0 Nordre Høland Søndre Høland Setskog Enebakk Fet Rælingen. Sørum Skedsmo Lillestrøm Lørenskog Nittedal 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Gjerdrum Ullensaker Nes Eidsvoll Nannestad Hurdal Feiring Fylket 0 0 0 0 -i-- -f 0 j 0 j 0 j 0 Ringsaker Nes Vang Furnes Løten Romedal Stange Hedmark fylke. 0 0 0 0 0 0, 0 0 i 0 0 0 0 n, 0 -i- 0 0 _r 0 Sør-Odal Nord-Odal Vinger Eidskog 0 0 0 0 + 0 Brandval Grue... Hot Åsnes Våler 0 -I- 0 0 0 0 Elverum Trysil Åmot Stor-Elvdal Sollia 0 + 0 ' 0 0 0 Ytre Rendal Ovre Rendal Alvdal Foldal Tynset Tolga Os Engerdal Kvikne Fylket I 0 + 00 -I- I I I i Hertil kommer andel i Høland felleskomm. elektrisitetsv. lånegjeld, se side. Med / pct. forhøjelse avgitt i henhold til komm. gjeldsakkord. Der t-is forbehold med hensyn til mulige forandringer. tre nederste reduksjobstrin sløifet. Hertil kommer andel i Ringsaker og Nes KraftselSkaps og i Kraftselskaps lånegjeld, se side. 0 Hertil kommer andel i Hedemarkens Kraftselskaps lånegjeld, også tatt med lån til en del andre byggearbeider. Foruten den opførte gjeld vedk. Tyldal Elekandelshaverne. Stigningen skyldes uberiktigede renter, som her er medregnet. Det bemerkes var opført på den innsendte opgave over lånegjelden.

Av gjelden vedkommer: glektrisitetsvesen. Veivesen. Nodsarb. og avskog- Innkj. arb.l.h.- og jordeiend. bidrag. Skatterestanser. I alt. - Derav fra skattåret 0/. Inntektsskattøret /0. Inntektsskattøret 0/. Reduksjonstabell 0/. Nr 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr., 0 0 0 00 00 0 00 0 0 0 0 0 00 0 I I 00.00.00 Landtab. 0 pet..0.0 ±0 -.0.00 ---0-0.00.00 ± 0.00.00 + 0.00.0 ----0-0.0.0 + 0 oo.0 0 0.00.00 uforandret 0 0.00.00 oo.0o 0 pct. 0.0 0 0.0.0 ±.00.00-0 0.00-.00 oo 0 0.00.0 - +0.00.00 0-0.0.0-0 I..so 0 0 0 00 00 00 0 0 00 00 00 00 00 0 0 0 0 0 00 0 0 0 00 00.0.0a Landtab. + pet. 0.00.0 - + 0-0 0.00 0.00 + 0 0.00 ±0-0.00 0 00 + 0 -.0.0 + 0 -.00.00 ±0-0.00.0 ±0-0.00 0.00 ±0-0 0.00.00 ±0 0 0 0 0.00 0.00 ± 0..00.00 0-0.00 0.00 - ±0-0 0.00 0.00 - G+ 0-0.00 0.00 - ±0-0.00.00 - ±0-0 0.00 0.00 ±0-0.00 0.00 ±0-0.00 0.00 ±0-0 0 0.00.0 ±0-0.00.0 + 0-0 0 SOI 0 0 0 I 0.00 0.00 ±0 0.00 0.00 ± 0.00.00 ±0 0.0 +. 0.0 -.00.00 -:- 0.00-.0.0-. + 0.00.00 ± 0.00.00 ±0 0 00-..00-.0 ± 0 0 00.. for hvert trin fra dje klasse og opover. Med / pct. forholelse fra nen klasse og opover. Opgaven er Med det nederste reduksjonstrin sløifet. Med de to nederste reduksjonstrin sløifet. Med de Mesna Kraftselskaps lånegjeld, se side. Hertil kommer andel i Hamar, Vang og Runes komm. se side. " Nedgangen skyldes kapitalakkord. Foruten lån til vei- og nødsarbeider er her trisitetsverk har kommunen garantert for 0 000 kr. vedk. Sevilla Kraftverk med kontragaranti av at restanser for strømleie fra Vinger e.verk, kr. 0,, her ikke er regnet med, skjønt beløpet

Nr. Pantobligasjoner. Ihendehaverobligasjoner. Kassekreditt. Andre laneformer. Tilsammen. økning (+) eller fall (--;-) fra % 0, Gjeld pr. innbygger. Opland fylke. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. Kr. Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Heidal Sel - Nord- Fron 0 0 0 0 0 0 Sør- Fron Ringebu Oyer Ostre Gausdal Vestre Gausdal Fåberg 000 0 0 0 0 -- 0 -F 0 0 Biri Snertingdal Vardal... Ostre Toten Vestre Toten Eina Kolbu 0 0 0 0 + 0 0 Lunner Jevnaker Brandbu... Gran Fluberg Søndre Land Nordre Land Torpa 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Sør-Aurdal Etnedal Nord-Aurdal Vestre Slidre øystre Slidre Vang....... Fylket 0 0 0 0 -.-- -- 0 Buskerud. fylke. Hole Tyristrand Norderhov Ådal.. e 0 0 0 Flå Nes Gol Hemsedal. 0 0 Dessuten sløifing av de to nederste trin. Dessuten sloifing av det nederste trin. Bygdeselskaps gjeld, se side.. Hertil kommer andel i Toten komm. Elektrisitetsverks gjeld, se side. Hønefoss Bruk med kraftanleggs lånegjeld, se side. og nederste reduksjonstrin sløifet.

Av gjelden vedkommer : Elektrisitetsvesen. Nods- Innkj. Vei- arb. og av skogog jord- vesen. arb.l.h.- bidrag. eiend. Skatterestanser. Derav fra I alt. skattåret 0/. Inntektsskattoret /0. Inntekts skattoret 0/. Reduksjonstabell; 0/. Ni. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 0 0 0 00 00 00 0 0 0 00 0 0 0 00 00 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 i0 0 0.0.0--. 0.00 0.0 0.0 0.00.0.00 0.0.0-.0 0.0.0-. 0.00 0.00 0 0 0.00.00.00 0.00.0-.00.0 0.00.00.0.0-.0.0 0.0.00.0--.0. 0.0.-.0.0.0.0.00.00..0o.0-0.0.o.00.0.0.0.00.00.00.0-.0.0o 0.00.00.0.0-.0.0.0.00,0 -.00.00 0.0-.00.0-.0 0 0.-. 0.0-0..00.0.0-.00.00.0o 0 0.0 -.0.0-.0 0 0.00-.0 0.00-.0 I i.. Landtab. 0 pct. / 0-0 - - ±0-0 - 0 - G uforandret 0 pct.. 0 0 la 0 - -.-- 0 0 0-0 - 0-0 - 0 _ uforandret 0 pct. a 0-0 0 0 -: 0 0 ±0 0 0 ± 0-0 0 0 - ±0 ±0 Landtab. - 0 0.00,0 0 pct. 00 0 0.0.0 0 0 0 0.00-0.00.00-0.00 0-0.00.00-0 - 0 _ 0.0.0 -.-- 0 - uforandret.0.0.0.00 0 - = - 0.0.00 ±0 - almenningen garanterer for halvdelen av denne gjeld. Hertil kommer andel i Vest-Opland Kraft- Hertil kommer andel i Hadeland Elektrisitetsverks lånegjeld, se side. Hertil kommer andel

Nr. Pantobligasjoner. Ihendehaverobligasjoner. Kassekreditt. Andre laneformer. Tilsammen. økning (+) eller fall fra (0 0. Gjeld pr. innbygger. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. Kr. 0 Hol 0 Sigdal - Krødshbrad Modum Ovre Eiker Nedre Eiker Lier Røyken Hurum 0 0 0 0 0 0 0 0 00 0 0 0 + 0 00 0 Ytre Sandsvær 0 Ovre Sandsvær Flesberg Rollag Opdal Nore Fylket 0 0 0 0 0 0 0 0 0.- Sandar Tjølling Stavern Brunlanes Hedrum. Lardal Vestfold fylke. Strømm Skoger Sande Hof... Botne Vale. Borre Ramnes Andebu -0 Stokke Sem Nøtterøy Tjørne... Telemark fylke. Drangedal Sannidal Skåtøy Bamble Eidanger, Siljan Gjerpen Fylket 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 00 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 I 0 00 0 For Torpe sogn -.- 0 pct. og de to nederste reduksjonstrin sloifet. Med reduksjon av de og de klasse. Herav vedkommende kommunalt tresliperi kr. 0 0. Stigningen kommer sogn brukes landtabellen med 0 pct. reduksjon av det skattefrie fradrag. I Konnerud sogn landmodifikasjoner som ikke er nærmere anført. Herav er kr. omprosedert. Hertil kommer Kraftselskaps lånegjeld, se side.

Av gjelden vedkommer : Elektrisitetsvesen. Veivesen. Nodsarb. og Innkj. av skogog jordeiend. Skatterestanser. I alt. Derav fra skattåret 0/. Inntektsskattøret /0. Inntektsskattoret 0/. Reduksjonstabell 0/. Nr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 0.00-.0 0.0 Landtab. 0 pct. 0.00 0.00 -- + 0-0 0.-0..0-0., + 0-000 0.0.0 ±0 00..0.0 00 00 0 00.00 ±0-0 0 00 0.00 0.00 ±0 -. 00.-..00-0.0 ±0.00.00 + 0 00 0 0.0.0 uforandret 00 0.0.00 + 0 pct. 0 0.0-. 0.00-.00 -- 0 0 0-0.-..0-. 0-0 0 0 0.0-.0.0-.0 + 0-00.-0.0.0--0.0 + 0 - -.0 0.00..-- 0-0 I 00...0.0 Landtab.-- 0 pct. 0 00 00 0.00-.00 0.00-.0.0.0 ± 0-0.0-.00.0-00 - ±0-0 0.0.0 - ±0-0 0.0-.0.0-.0 ---0-0 0.0-0.0 0.0 ±0 0 0.0-.0.0-.0 ±0.-.0.-. ±0.0-.00 0.0-00 ±0 0 0.-..-..00.00 + 0 0.00.0 ±0 0.00 0.0-00 0 0 0,0 0.0 ±0-.0.00 uforandret.-0.so.-.0 ± 0-0 0 0. -.0 0.0-.00 - ± 0-0 0.00-0 0.00-.0 - ±0-0. 0. 0.00.00 Landtab. - 0 pct.. 0.0.0 ±0-.00.0 - ±0 0 0.0.00 ±0 0 0.0 0.0 uforandret 0.00.00 00 0.0.0 + 0 pct. tallene 0 til pct. i iste til te klasse, te klasse uforandret og og pct. forhøielse i henholdsvis av at 000 kr. av Ødegårdens tommerrennekompanis gjeld er overført til kommunen. I Skoger tabellen med 0 pct. reduksjon og i Strømsgodset bytabellen med 0 pct. reduksjon. Med visse del i Langesundsfjordens Kraftselskaps lånegjeld, se side. 0 Hertil kommer del i Skiensfjordens

Nr. kreditt. Pant- bongasjoner. Ihendehaveroḅligasioner. Kasse- Andre låneformer. Økning (+) Til- eller sammen. fall (--;--) fra / 0. Gjeld pr. inn- byg_ geni 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. Kr. Solum i 0 Holla 0 -. 0 Lunde Bø 0 Sauherad Heddal 0 0 0 Tinn 0 + 0 Hovin Gransherad 0 Hjartdal 0 Seljord 0 + 0 Kvites -eid 0 0 0 Nissedal 0 0 Fyresdal 0 0 Mo 0 0 Lårdal 0 Vinje Rauland Fylket 0 0 0 Aust-Agder fylke. Vegårshei Gjerstad -- 0 Søndeled Flosta Dyvåg = Holt Tovdal Gjøvdal Åmli 0. 0 Mykland Herefoss Froland -. Østre Moland, Stokken Tromøy Hisøy Øyestad Fjære 0 --.-- Landvik 0 Eide Vestre Moland -:- 0 Høvåg Birkenes Vegusdal Iveland Hornnes 0 Evje 0 I Hertil kommer del i Skiensfjordens Kraftselskaps lånegjeld, se side. Herav omprosedert de to nederste reduksjonstrin sloifet.

- Av gjelden vedkommer : Veivesen. Elektrisitetsvesen. Nodsarb. og av skog Innkj. arb.l.hbidrag. og jordeiend. Skatterestanser. I alt. Derav fra skattåret 0/. Inntektsskattoret /0. inntektsskattoret 0/. Reduksjonstabell 0/. Nr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 00 0 00 ' 0 0 0 00 0 0 0 0 00 0-0 0 0 0 0 0 0 0 0 I 0 0 0 0 0 00.0-0.0.0.0.00.0-.0 0.00.00 0.0.00.0-.0.0-.0.0-.00.00-.0.0-.00 0.00-.0.0-.0.-..0c(.0-.0.0o.0-.00.00.o-.00 0.00.00.00.0.0-0.00.0-.00.0 -.0.00-.0.0-.0 0.00 0.0-.0.-. 0.00 _.. - _Landtab. ± 0 pct. -F0 0 0-0 0 Bytab. 0 pct. Landtab. ± 0 -. 0 0 0 0-0 - to _ - 0 0 - ±0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 00 0 0 0 0 0.0 0.00.00.0.s0.0.00 0.00.00 0.00.0o.0,00 0.00.0 0.00.00.00..00.00..0.0.0.00.0.00'- 0.00 0.o.0.00.0.00 0.00 0.00 0.00.0.00.00.00. 0.00.00.00.0 0.0.00.0o.0.00.0.00.00 Landtab. uforand. - --:- 0 pct. 0-0 _ - uforandret uf±oran0 pdrcet.t pct. 00-0 - 0 0 - ±0 - Bytab. ±0 Landtab. ±0 0 - - 0 0 0 - - 0 ±0 - ±0 - ±0 0 - ± 0 - kr. med det nederste reduksjonstrin sloifet. og nederste reduksjonstrin sleifet. og 0 0

0 Nr. Pantobligasjoner. Ihendehaverobligasjoner. Kassekreditt. Andre låneformer. Tilsammen. Økning (-I-) eller fall (;) fra % 0, Gjeld pr. ; innbygger. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. Kr. 0 Bygland Bykle Valle Hylestad Fylket. 0 """".-. -" ± 0 0 Vest-Agder fylke. Tveit Oddernes Randesund. Vennesla Øvrebø Hægeland Søgne Greipstad Halse og Harkmark Holum Laudal Øyslebø Finsland Grindheim Bjelland Åseral Konsmo Vigmostad Sør-Audnedal Spangereid 00 0 0 0 0 00 0 0 0 0 0 0 0 0 Lista Herad Spind Austad Lyngdal Kvås Hægebostad Eiken Fjotland Feda Kvinesdal Hidra.. Nes Bakke Gyland Øvre Sirdal Tonstad. Fylket 0 0 00 00 0 0 0 Rogaland fylke. Sokndal Lund Heskestad med visse forandringer som ikke nærmere er opgitt. med de to nederste reduksjonstrin

Elektrisitetsvesen. Av gjelden vedkommer: Veivesen. Nods- Innkj. arb. og av skogarb.l.h.- og jordbidrag. eiend. Skatterestanser. Derav fra I alt. skattåret 0/. Inntektsskattoret /0. Inntektsskattoret 0/. Reduksjonstabell 0/. Nr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 0 0 0 0.0-0.00.00.00.0..0-0.00.00.00 0.00 -. Landtab. + 0 pct. - 0 0 0-0 0 0 0.00.0.00 0.00 0.00 0.00 0 0.0 0 0.00.00-.0.0 -.00 0.00 o0 0 0.00 0.o 0.00. 00.0.00.0 0. 00 0-0.0 -. 00 -. 00.00 -.00 -.00. 00.00 0 0.00.00...0 -.00-0.00.00 -.00.0 I I.0.00.00.0.0o.00.00 0.00 0.00.00-0.0.0.00 :0o.00.00.0.0 0.00.0.0 0.00.00 0.00.00.00 oo.0.00.00,00.00.00.0.00.0.00.00.00 0.00. -Landtab: + 0 pct. ± 0 uforandret ± 0 pct. ± 0 - - ±0 ±0 ± 0 ± 0 - ±0 - - ±0 ± 0 - ±0 - ±0.; 0 - + 0 ±0 + 0 0 ±0 ± 0 ±0 ±0 ± 0 - - ±0 - - ±0 - - ±0 ±ø - - 0 ± 0 - ± 0 uforandret ± 0 - ±0 -.._ 0 ± 0 - a 0 0 0-0.00 0.0.00.0 0.0.00 Landtab. 0 pct. 0 - - ± 0 - sloifet. med det nederste reduksjonstrin sloifet.

Nr. Pantobligasjoner. Ihendehaverobligasjoner. Kasse - kreditt. Andre laneformer. Tilsammen. økning (+) eller fall (-;-) fra % 0. Gjeld pr. innbygger. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. Kr. Bjerkreim Helleland Eigersund Ogna Nærbø Varhaug 0 Klepp Time Gjestal Høyland Sola Madla Hetland Randaberg Hole Forsand 0 Strand..., Finnøy Rennesoy. Mosterøy Kvitingsøy Vikedal Sandeid Imsland Nedstrand Sjernarøy 0 Fister Ardal Hjelmeland Jelsa.. Erfjord Sand Sauda Suldal Åkra Skudenes 0 Stangaland Avaldsnes Torvastad Utsira Skåre Tysvær Bokn Skjold Vats Fylket Hordaland fylke. Varaldsøy Strandebarm Kvinnherad... -F -F 0 0 0 0 0, i 0, 0 0 0 00 "' 0 0 ' 0 0 0 0 0 0 0 --. -:- -F -._ 0 I 00 0 0 i, med de to nederste reduksjonstrin sloifet. med 0 pct. reduksjon for Frue sogn og 0 pct. side. Hertil kommer andel i Maudal K.s låriegjeld, se side. Hertil kommer andel i Sola halvøens Kraftselskaps lånegjeld, se side. Nedgangen kommer av at elektrisitetsverkets gjeld

Av gjelden vedkommer : Elektrisitetsvesen. Veivesen. Nodsarb. og av skog- Innkj. arb.l.h.- og jord- eiend. bidrag. Skatterestanser. Derav fra I alt. skattåret 0/. Inntektsskattøret /0. Inntektsskattøret 0/. Reduksjonstabell '0/. Nr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 0.00 0 0 00 0 0.0.00 00.00.00.00.0-.00 0.00.-..0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0.00 0.0-.00.00 0 0 0 0 0.0 0.00 0.00.00-.00.-0..0.00.0.0.0.00.00.00.0.00.00.0.0.00.00. 0.0-..00.00-.00.00 0.0 0.00.0.00 0.00.00.0..0.0 0.00.00.00. 00-.0.0 0.-..0 0.00.00-.00 0.0 0.0 0.00 0.00 _ 0.00-.00.-..00 _.00.0.0.0.00.00.00 0.00.00.00.00.0.0 _.0..00.0.00-0.0.00.00.0.00.00 0.00.00 0.. Landtab. 0 pet. - ±0 - ±0 - ±0 - + 0 ±0 - - + 0 - + 0 - - -I- 0 + 0 + 0 +.0 ±0 ±0 - ±0 - ±0 ±0 ±0 ±0 ±0 ±0 - ±0-0 ±0 - ±0 - ±0 - ±0 ±0 ±0 I ±0 - uforandret + 0 pct. ±0 - ±0 - ±0 - + 0 + 0 + 0 ±0 - + 0 ±0 - ±0 - + 0 0 0 0 0 00.0.0. 00.o0.00-.00.0-. Landtab. + 0 pet. - ±0 - - + 0 - reduksjon for Riskekverven sogn. Hertil kommer andel i Jæderen Elektrisitetsverks lånegjeld, se og Madla felleskomm. Elektrisitetsverks gjeld, se side. Hertil kommer andel i Haugesundser overført til de felleskommunale elektrisitetsverk, se herom side.

Nr. sammen. Pantobligasjoner. Ihendehaverobligasjoner. Kassekreditt. Andre låneformer. Til- økning (+) eller fall (-;---) fra 0/ 0. Gjeld pr. inn- i bygger. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. I Kr. Skånevik Etne Fjelberg Fusa Hålandsdal Strandvik 0 Os Samnanger Fana Austevoll Sund Fjell Askely Laksevåg Haus Bruvik 0 Hosanger Modalen Hamre Isane Alversund Mæland Herdla Hjelme Manger Sæbø - 0 Hordabø Lindås Austrheim Masfjorden 00 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0,, 0 0 Olen Vikebygd Sveio 0 Valestrand 0 Moster Bømlo Bremnes Stord 0 0 Fitjar Tysnes 0 Røldal Odda Ullensvang Kinsarvik Eidfjord Ulvik Granvin Kvam Jondal Evanger Voss Vossestrand Fylket 0 0 0 I I 0 I- I -- 0 -F 0 0 + ± 0 0 0 -- 0 --:- - _z_. _.:._...._- 0. il -- I 0 med de to nederste reduksjonstrin sloifet. med tillegg fra til pet. i nen til de klasse mende. Hertil kommer andel i Haugesundshalvøens Kraftselskaps lånegjeld, se side. Hertil Kraftselskaps lånegield, se side. Hertil kommer andel i Nordhordland Kraftselskaps lånegjeld, se

Av gjelden vedkommer : Veivesen. Elektrisitetsvesen. Nodsarb. og av skog- Innkj. arb.l.h.- og jordeiend. bidrag. Skatterestanser. I alt. Derav fra skattåret 0/. Inntektsskattoret /0. Inntektsskattøret 0/. Reduksjonstabell 0/. Nr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 0 0 00 0 0 0 0 ' 0 0 0 00 00 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0, 0 0 0 0 I 0 0 0 0.0-.0.0-0.0 -.0.-..00.0.00.0.00.00.0o.00.00 -.0.0.0 0.0.0.0.00-.o.0 -.00 0 0.00.0.0 --.0.00-.0.0-0.0.00.o0.00.00 0 -.00.00.0 0.00.00.00.00.00-.0.00 -.0.0-.00.00.00.00.00.00.0.0.00.0.0.00..-.00.-.0.0-.0.0 -.0.00 -.0.0.0.0.00.0 00 - :0.-oo - -.0 -.00.0.00 0 00 -.00.0.00-.0.0-.00 0.00.00.0.0-.0.00-.0 0.00-.0.00.00.00.0.0-.0.00.00.00.00 00.o0.00-.0.0-.0.0.o0.00.00.00.00.0.0.00,0.00.0.0-. I. I.0 I Landtab. -.-- 0 pct. - + 0 - - i + 0 ±0 - ±0 ±0 - ±0 - - ±0 - ±0 - ±0 - ±0 0 - ±0 --- --- --- --- - Bytab. ±0 ±0 ±0 + 0 ±0 -F 0 + 0 ±0 ±0 - L- 0 ±0 ±0 ±0 ±0 ±0 ±0 + 0 ±0 ±0 ±0 + 0 0 + 0 0 + 0 + 0 ±0 ±0 ±0 + 0 ±0 ±0 ±0 ±0 0 ±0 + 0 ±0 for Laksevågs vedkommende, og med 0 pct. nedsettelse i alle skatteklasser for Loddefjords vedkomkommer andel i Bergenshalvoens Kraftselskaps lånegjeld. Hertil kommer andel i Herlandsfoss side. Stigningen kommer av overtagelse av gjeld fra Nordhordland Kraftselskap. 0 0 0 0 0

Nr. Pantobligasjoner. Ihendehaverobligasjoner. Kassekreditt. Andre låneformer. Tilsammen. Økning (+) eller fall (±) fra SO/ 0. Gjeld pr. innbygger. Sogn og Fjordane fylke. Jostedal Luster Hafslo Årdal Lærdal Borgund Sogndal Aurland Leikanger 0 Balestrand Vik Kyrkjebø Lavik Brekke Gulen Solund Hyllestad Askvoll Fjaler 0 Gaular Jølster Førde Naustdal Vevring Kinn Bru Eikefjord Bremanger Selje 0 Sør-Vågsøy Nord-Vågsøy Dayik Eid Hornindal Gloppen Breim Innvik Stryn Fylket 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 0 0 0 00 0 0 0 0 0 0 0 0 0 000 kr. 0 0 0 0 0 0 0 o 0 0 000 kr. -E- 0 i - - -- --- -I- -.-- Kr. 0 0 0 I. More fylke. Vanylven Syvde Sande Rovde Herøy Ulstein Hareid Vartdal Volda 0 Dalsfjord Ørsta 0 0 -I- 0 0 Herav kr. 00 fellesgjeld med Borgund. Et lån, kr. 0, er overtatt av Vik Sparebank. skatterestanser enn / er ikke tatt med. Hertil kommer andel i det tidligere Ålfotselskaps i Hertil kommer andel i det tidligere Ålfotselskaps gjeld som her er opført under fylket, se side. sjonstrin sløifet.

Av gjelden vedkommer Elek- trisi-- tetsvesen. Nodsarb. og av skog- Innkj. arb.l.h.- og jordeiend. bidrag. Skatterestanser. I alt. Derav fra skattåret 0/. Veivesen. Inntektsskattøret /0. Inntektsskattøret 0/. Reduksjonstabell 0/. Nr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 0 0 0 0 0 0 00 0 0 0, 0 0 0 0 00 0.00.0.-0.0.0-0.00.-. 0.0- -.-.00.00.0-.00.0-.0. 0.00.00.0-0.0-..-.0.0-., -..-.0.0-.0.0 -.0.0-.0.0--..0.00.00 so.0.0.0 -.0-.0.00-.0.00-.0.00-.0.-.0.00-.0.-..-.0.-.0.-..0-,00.00 0.00 0.00 0.00 0.00.0-. 0.0 0.00 0.00. -0..0.-...-,.00.-.0.00.0-.0.-.0.0 -..00-.00 0.0-0.00 0.00 -.00-0.00.--..0 0.00 0.00.-..0-..0.0-...0.- -.00.0-.0 0 0 0. 0 I..0 Landtab. --::- 0 pct. 0 0 + 0 + 0 -.-0 - - +0 - ±- 0 0 0 - - + 0 0 - - ±- 0 ± 0 0 ±0 - ± 0-0 - 0 - ±0 -. ±0 ±0 ±0 0 0 0 ± 0 ±0 ± 0 - ±0 +' 0 0 ±0 ±0 ±0 - ±0 0 ±0 0 0 0 0 0 0 0 0 0.0.00.0-0.0 0.0.00-.0 0..0.00.0.0.0.00 -.00 - -.00-0.0.00.0 -.00.00 -.0 -.00 0.0.0 La-ndtab.± 0 pet. - ±0 - - ±0 - - ±0 ±0 ±0 ± 0 ±0 ±0 ±0 - - ±0 - s'ined det nederste reduksjonstrin slølfet.med de to nederste reduksjonstrin sloifet.e dre. gjeld, som her er opfort under fylket, se side, samt andel i det nye Alfotselskaps gjeld, se :ide Hertil kommer andel i Tyssa Kraftselskaps lånegjeld, se side. med de tre nederste reduk- 0

Nr. sammen. Pantobligasjoner. Gjeld pr. innbygger. Ihendehaverobligasjoner. Kassekreditt. Andre låneformer. Til- Økning eller fall fra e/ 0. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. Kr. Hjørundfjord Sunnylven Norddal Stranda Stordal Sykkylven Ørskog Skodje 0 Vatne Borgund Giske Vigra Haram 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Tresfjord Vestnes Voll Eid Grytten 0 Hen Veøy Eresfjord og Vistdal Nesset Bolsøy Fræna Sør-Aukra Nord-Aukra Sandøy Hustad 0 Bild 0 0 0 0 + 0 0 0 0 0 0 0 Kvernes Grip - Bremsnes Kornstad Eide Frei Gjemnes Øre Straumsnes 0 Tingvoll Øksendal Ålvundeid Sunndal Stangvik Asskard Surnadal Rindal Aure Stemshaug 0 Valsøyfjord Halsa 0 0 00 0 0 0 00 0 '"0 0 0 0 0 i med de to nederste reduksjonstrin sloifet. med det nederste reduksjonstrin sløifet. Hertil selskaps lånegjeld, se side. Nedgangen skyldes gjeldsakkord. Stigningen kommer av at kom-

Av gjelden vedkommer : Elektrisitetsvesen. Veivesen. Nodsarb. og arb.l.h.- bidrag. Innkj. av skogog jordeiend. Skatterestanser. I alt. Derav fra skattåret 0/. Inntektsskatteiret /0. Inntektsskattoret 0/. Reduksjonstabell 0/. Nr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr...00.0-.0 Landtab. --I- 0 pct..0-.0.-.0-0 -.0.0 + 0.0.0 ±0 -.00.0 - ±0.0.00 ±0 0.0 0.00 ±0 0.0o.0 +0 0 0 0.00 ±0 0 0.00.0 - ±0 0.00.0 ±0 0.00.0 ±0.0-.0.0-.00 ±0 0 0.0.0 ±0 0 0.-..0-. ±0.0.0 ± 0 0.0.00 ±0.00.00 + 0.0.00 ±0 0.0-..00-.0 + 0.0-.0.0-.0 0.0.0 ± 0 0.0-.0.0-.0 ±0.0-0.00.00-. + 0.0.0 0.-.0.0 ±0.0.0 0 0.00 0.to + 0 0.0. 0 0.0.0 ±0.o.0 ±0 0 00 0 0.00 0.00 0.0.0 ±0.00.00 + 0 0.0.0 ±0.0.00 + 0 0.0.0 + 0.0 so ±0.0.0 ± 0.0.0 ±0.00.0 ± 0.0.00 0.0-.0.0-.00 ±0 0.0 0.0 ±0 0 0.0-.o.0-.0 0 0.0.0 + 0 0 0 0 0.0 0.00 ±0.0 0.00 ±0 0 0 0.00.0 ±0 0.00 0.00 ±0 kommer andel i Tyssa Kraftselskaps ianegield, se side. Hertil kommer andel i Tafjord Kraftmunen har overtatt sin del av Istad Kraftselskaps lånegjeld.

0 Nr., Pantobligasjoner. Ihendehaverobligasjoner. Kassekreditt. Andre låneformer. Tilsammen. Økning (+) eller fall (±) fra c 0. Gjeld pr. innb. Tustna Edøy Bratvær Hopen..... Fylket Ser-Trøndelag fylke. Osen Roan Stoksund Å Jøssund Nes Bjugn Stjørna Agdenes 0 Ørland Sør-Froya Nord-Frøya Hitra Kvenvær Fillan Sandstad Heim Hemne Snilfj ord 0 Vinje Rissa Lensvik Stadsbygd Orkanger Orkdal Orkland Meldal Rennebu Opdal 0 Røros Røros landsogn.. Glåmos Brekken Ålen Holtålen Singsås Budal. Støren Soknedal 0 Horg Holonda Flå Melhus Skaun Børsa Geitastrand Buvik Byneset.. Leinstrand 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 0 000 kr. 0 0 0 0 0 0, ; 0 0. 0 0 0 0 0 0 0 0 0.- 0 0 0 0 0 0 0 0 i000 kr. Kr. -I- -I- - i 0 \ 0 00 0 0 0 0 -L-. - - i med de tre nederste reduksjonstrin sløifet. med de to nederste reduksjonstrin sløifet. med /lo, Stil:Lima for /0, Nes for Vi, og Jossund for /0. Av denne gjeld skal Lensvik overta ca. 0 000kr. i Børsa og Skaun komm. Elektrisitetsverks gjeld, se side. Hertil kommer andel i Fjeremsfoss

Av gjelden vedkommer : Veivesen. Elektrisitetsvesen. Nodsarb. og av skog- Innkj. arb.l.b.- og jordeiend. bidrag. Skatterestanser. I alt. Derav fra skattåret 0/. /0. Inntektsskatteret Inntektsskattoret 0/. Reduksjonstabell 0/. Nr. 000:kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 0 - I.00.o.00.0 I..o.0.0 0.0. Landtab. + 0 pct. - 0 - -.- 0 - ±0-0 0.00 0.00 0 0.00.00.0 0.o '.00.0.00.0..0 0.0.0 0. 00.00.0 0.0.0.0 0 0.00.00.00.0.00.0.00.0.00.00.0.00.0.00.00.0.00.00.0o 0.00.0.0.00 0.00.00 Landtab.' + 0 pct. - 0-0 - - 0 0 - ±0 - ±0 - - ±0 - ±0 0-0 - ±0 - ±0-0 - ± 0 ± 0 0 ±0 - + 0 ± 0 ±0 0 :}. 0 00.00 0.00 0.00.0.00.0.0.0.0.00.0.0 0.00.0 0 ±0 ±0 ±0 ±0 ±0 ±0. ' 0 0 0 0 0 0.00.0.0.0 0 0.0.00.0.00 0.o 0.0.0.0.00.00.0 0.0. 00 0.00.0.0.00.0.0.0.00.00 0.00.0.0.0o.00.00.0.00 0.0 Loo.0 0.00 ±0 ±0 + 0 ±0 ±0 + 0,±0 0 ±0 0-0 ±0 ±0 + 0 0 + 0 ±0 ±0 ±0 det nederste reduksjonstrin sloifet. Her er tatt med et lån på kr. 00 hvorav Bjugn hefter for Hertil kommer andel i Orkdal komm. Elektrisitetsverks gjeld, se side. Hertil kommer andel komm. Kraftselskaps gjeld, se side. o, - 0

Nr. o - Pantobligasjoner. Ihendehaverobligasjoner. Kassekreditt. økning (+) eller fall (-:-.) fra 0/ 0. Gjeld pr. Andre låneformer: Tilsammen. bygger. 0 Strinda Malvik Klæbu Tiller Leinstrand, Klæbu og Tillers felles.. Selbu Tydal Fylket Nord-Trøndelag fylke. Meråker Hegra Skatval Stjørdal Lanke Leksvik Frosta Åsen Skogn 0 Frol ii Verdal Ytterøy Mosvik Verran Inderøy Røra Sandvollan Sparbu Ogndal 0 Egge Beitstad Malm Namdalseid Kvam Stod Snåsa 000 kr. 0 000 kr. 000 kr. 0 000 kr. 0 0 000 kr. 0 i i 0 0 000 kr. 0 Kr. 0 0 0 0, 0 0-0 0 0 0 0 ' 0 0 0 : 0 0. 0 00,,. 0 0 ' 00 0 0 0 0 - - 0 + 0, 0 % 0' ' 0 0: Nordli Sørli Grong 0 Harran Namsskogan Røyrvik Høylandet - Overhalla Vemundvik Klinga Fosnes Otterøy Flatanger 0 Nærøy Vikna Leka Gravvik Kolvereid Foldereid Fylket, 0 0 0 0 ' 0 00, - ', 0 0 0 I 0 i 0 I ±. I i Hertil kommer andel i Fjeremsfoss komm. Kraftselskaps gjeld, se side. Opgaven gjelder

Av gielden vedkommer : Elektrisitetsvesen. Veivesen. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 0 - S 0 Nods- lnnkj. arb. og av skogarb.l.h.- og jordbidrag. eiend. Skatterestanser. _ -- Derav fra alt.skatlåret 0/. 0 0 000 kr. 0 0 Inntekts -skattøret /0. Inntekts -skattøret 0/. Reduksjonstabell 0/. Nr..0.0.0.00.0 0.0 Landtab. --i--- 0 pet. 0 0 - - --:- 0.00. 00 -i- 0J 0 i 0 00.0.0 ±0-00.0 -.-0-J..0 0 0 00 0 0 0 0 0 0 0 0 00 0 0 0..0 Landtab. - - 0 pet..0.0 ± 0 -. 0.0 ±0. 00.0 0 -.0i. 0 0-0.0-. 0.0 -.0.00 -.- 0 -.0.00 0-0.00-..0-0 0 0 -.0,.00 0-0 0.0 -. 00.0 0 0-0 00 0 0 00 0 0 0 0 0 0 0 0 SO 0 0 0.0.0 H- 0. 0.0.0 0.00.00 0 0.00 0.00 0 0. 0.00 0,o-0.00 0-.00 -+ 0 0.0.0 0.0.0 ±0 0 0.00.0 ±0.0.0 0 0.00.00 0.0-. 0.0 0-0.00 0.000.0.0 -.-- 0 0 00 0 00 0 0 0.00.0 -.0 ± 0.0.00 0.0.0 ±0.0.00 0 0.0.00 ±0.00.00 0.0 0 ±0 -.-.00.-.00 0.0 -.0 ±0.0 -.00 ±0 G.0 -.0o ±0.0 -.00 0 -.-.0.-.0 -:- 0.0 -.000 0 -.0. ± 0 0 I.00 0 0.0 0.0 ± 0 0.0.0 ±0 0,0 0.0 ±0.. foregående år. med de nederste reduksjonstrin sloifet. med det nederste reduksjonstrin sloifet.

Pantobligasjoner. Ihendehaver- Kasseobliga- kreditt. sjoner. Andre hneformer. Tilsammen. 0:.anelillig eller Gjeld iblj pyelig.-- d fra / 0. ger. Nordland fylke. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr.i Kr. Bindal Vik - 0 Bronnøy Vega 0 Velfjord 0 0 0 evelstad Tjøtta 0 0 Vefsn 0 0 Drevja 0 Grane d- Hattfjelldal - Alstahaug 00 00 + Stamnes Leirfjord '0 Herøy 0 Nordvik Donnes Nesna 0 Hemnes 0 Sør-Rana 0 0 Elsfjord Korgen '" Nord-Rana Luroy + Træna Rødøy Meløy 0 0 Gildeskål_ 0 0 0 0 Beiarn. Bodin 0 G00 + 0 Skjerstad Fauske 0-0 _:._ Saltdal Sørfold 0 Nordfold d- Kjerringøy 0 Leiranger Steigen - - Hamarøy Tysfjord 0-0 Ankenes Evenes - Ballangen 0 0 Lødingen Tjeldsund - Vigan 0 + _: Gi msøy, Borge - Valberg. Ruksnes + Hol :_ Moskenes Flakstad 0 Værøy Røst _ -- Hadsel 0 0 - Bø Oksnds 0 - Langenè. -. Sortland 0 - + 0 Dverberg - Ijørnskinn 0 0 A ndenes -- - Fylket 0, med de to nederste reduksjonstrin sloifet. med det nederste reduksjonstrin sløifet. Iler-

Av gjelden vedkommer : Elek- Nods- Innkj. Vei arb. og av skogog jord- tels-vesen. arb h - vesen. bidrag. eiend. Skatterestanser. I alt. Derav fra skattåret 0/. Inntekts -skattøret /0. Inntektsskattoret 0/."' Reduksjonstabell 0/. Ni-. 000 kr. 000 kr.000 kr. 000 kr. 0 _ G, 0 0 0 0 0 0 _ 0 0 0 0 0 0 0 _ I 0 0 - - 000 kr. 000 kr. I 0 0 0 0 00 0 0 0 0 00 0 0 0 0 00 0 0 0.00.0 0.00 0.00 0 0.0.uo 0.0 0..00.00.0 '.00.0,.0.0 0.00.00.00.o,0.00.0 00 0.00.0 0.o 0..00 0.0 0.0o.00.00 0.uo 0.u 0.00 0.0.0o 0.00.0o.o 0.o 0.0o.0.00.00.o.0o.00.0 0.00.0 0.0-00 0.o.00.00 0 0. 00.0-.0.0.0 0.0.0, GO.s. 00.00 0.00.0.0.00.00.00.00.0.0 00.0.00.0.0.00 0 oo 0.0 0.00.00.0 0.00 0.0 0.00..00.0.0.ou.00.00.0 oo.00.00.00.0.0 0.00.0.00.00.00 0 0 Oo 0.00.0 0.00.00.0o.00.00.0 0.00-0.0. 0.0..0,.. Landtab 0 pet. - ±0 0 - -i- 0 til kommer andel i Hemnes og Korgen komm. Elektrisitetsverks lånegjeld, se side. - -,- 0 - + 0 - - 0 - - '±0 - - -:- 0 - ' ±.0 - - 0 - - uforandret - '±0 - ± 0-0 _ ' ±0 0 0 ' 0 0 ---I- 0 ±0 -.- 0 I 0 0 -:- 0 ±0 - ±0 fs DU _ 0 0 ±0 -;-- 0 ± 0 - ±0-0 - ±d - ±- 0,- 0 0 ±0 + 0 ±0 " 0 ±0-0 --:- 0 --i-- 0 ---;-- 0 0 - ±0 ±0 ± 0 0 -.- 0 0 ---:- 0 0 0 -.-- 0 --i-- 0 0 0 0 0 0 0

i I Nr. Pantobligasjoner. Økning.(+) Gjeld eller byg_ Pr. innfall fra "/G 0. ger. Ihendehaverobligasjoner. Kassekreditt. Andre låneformer. Tilsammen. 000 kr. I 000 kr. 0 _ 0 000 kr. i 000 kr. 000 kr. Kvæfjord 0 0,, 0 0 0 Troms fylke. Trondenes Sandtorg Skånland Bjarkøy Ibestad Andørja Gratangen Astafjord Lavangen Salangen Dyrøy Sørreisa Tranøy Berg Torsken Hillesøy Lenvik Målselv Øverbygd Bardu Malangen Balsfjord Tromsøysund. Lyngen.. Kåfjord Storfjord. Sørfjord Karlsøy Helgøy Skjervøy Nordreisa Kvænangen Finnmark fylke. K autokei no Alta Talvik Loppa 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Fylket - I ' 0 0 000 kr. -L. ' - -, Kr. 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Hasvik Soroystind Kvalsund Måsøy. Kjelvik Kistrand 0 Karasjok Lebesby Tana Gamvik Berlevåg Nesseby Polmak 0-0 Nord-Varanger Sør-Varanger - 0 Vardø herred Fylket 0 0 0 - i Stigningen skyldes at en del av Vågsfjord Kraftselskaps lånegjeld er overført på de deltagende til kommunene. Da man ikke har fått opgave over fordelingen mellem de tre kommuner (Trondenes, utgjorde kr. 0, her opfort ph Trondenes. Hertil kommer andel i Vågsfkird Kraftselskaps lånegjeld, som utgjør kr. 0 000, er medregnet.

- Av gjelden vedkommer : Elek- Nodstrisi- Vei -arb. og av skog- I nnkj. tets-, vesen arb...- og jordeiend. bidrag. Skatterestanser. Derav fra I, alt. skattfiret 0/. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 00 kr. 000 kr. Inntekts- Inntekts- Reduksjonstabell skattøret skattøret Nr. 0/. /0. 0/. 0.0 0,00 Landtab. 0 pct.. 00 0.00 ----0 0 0.00 ± D w V - - 0.00 ± U - s 0. 00.0-.0.0 0.0.0 0. 00 0.00.0. 0 0-.0 ±0 0. 0- ±0.0 ±0 -.0 ±0 -.00 0 0.00 - + 0-0 0.0o - + 0 -.0 ±0-0.0 0.00 ±0 -.00 0.0 ±0 0. 00.00 ±0-0.0.00-0 0.0.0 ±0 0 0.00.00-0 - 0.00.0 - ±0-0.0.0 + 0-0 0.0 0.0 + 0-0 0 0.00 + 0 -.0.eo + 0-0.00 0.00.0o - + 0 - }.00 ±0 -..00 + 0 -.00 - + 0 -.0.00 + 0-0.0 0.00 - ±0 -.000 0 000.0 0.0 0.00 I, 0..,0 ±0 -.0 0.0 ±0 -. 0 0 0 0. 0 0.00.0 0.00..00.co 0.00.00 Landtab. d- 0 pet. - 0 - ±0 - - ±0 0 00.0.0.00 -. 0.00 0, 0.0.00 0.00.00 0.00.00.0 ±0 ' ± 0 _ ±0 - ± 0 - ±0-0 - 0 -.0 0 0.00.00.00 0.00. 00.0 0.0 0e.00.00.0.0 0.0 ± 0 ±0 - ±0 - ±0 ± 0 ± 0 0.0.0.00.00 - ±0-0 - I -.o.00 0 j j.. - ±0-0 kommuner. Sandtorg og Skånland har andel i den gjeld som er overført fra Vågsfjord Kraftselskap Sandtorg og Skånland), er hele overføringsgjelden, som ifølge Finansdepartementets beregning pr. / lånegjeld, se side. med de to nederste reduksjonstrin sloifet. Honningsvåg bygningskommunes

Nr. IL Bykommuner. Halden Sarpsborg Fredrikstad Moss Pantobligasjoner. Ihendehaver-. obligasj Kassekreditt. Andre former. 000 kr. J i 000 kr. 000 kr. 000 kr. sammen. 000 kr. 0 0 00 0 0 Økning (+) Gjeld eller I" fan (±) innb. fra 0/ 0. = 000 kr. Kr. H - 0 Son Hølen Drøbak 0 0 + -. 0 Oslo 0 + 0 Hamar Kongsvinger 0 0 Lillehammer Gjøvik 0 0 0 ± Hønefoss. Drammen.. Kongsberg. 0 0 0 0 0 Svelvik Holmestrand Horten Åsgårdstrand 0 Tønsberg Sandefjord Larvik Gs 0 ` 0 0 0 0 0 0 Kragerø Langesund Stathelle Brevik. Porsgrunn Skien Notodden 00 0 _ 0 i 0 0 0 0 0 0 0 - - 0 0 0 Risør, Tvedestrad Arendal Grimstad Lillesand 0 0 0 0 0 0 0 + 0 - - 0 Kristiansand Mandal Farsund FlekkefjOrd 00, 0 f 0 00 0 -f- Herfra er ikke trukket innestående på sinking fund hos Kuhn og Loeb & Co. $ 0 000 pr. "/, i Drammens Privatbanker A/S kr. 0, (sperret), i Drammens Handelsbank A/S kr., og i Herfra går hvad der i kemnerens regnskap for 0/ vil bli utgiftsført som uerholdelig, eftergitt terminer først og V,. Til imøtegåelse av tidligere firs restanser hadde kommunen pr. "/, og pct. tallene i.,.,. og. kl. forhøjet med henholdsvis,, og pet. Tallene i., forkojet med b henholdsvis og 0 pct. Belopene forkølet med pet. i. kl., pct. i. kl., pet. i kl. holdsvis i. til. kl. ii Med satsene redusert med, 0,,, -,, 0 og pet. i henholdsvis mellem hver klasse. " Med tallene nedsatt med og pct. i. og. kl.,. kl. uforandret og og pct., henholdsvis i. til. kl. Med de nederste reduksjonstrin sloifet. " Tallene nedsatt sloifet. Med nedsettelse av tallene med 0,,,,, og pet. henholdsvis i. til. kl. og. til. kl. 0 Med nedsettelse av det skattefri fradrag med til V pct. henholdsvis i. til. kl.

- Elek-, trisitets- i vesen. vesen. Av gjelden vedkommer Nodsarb. og av skog- av Havne- Innkj. Ansk. arb...- og jord- "turn., kassen. bidrag. eiend. leieg..000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr.,000 kr. 000 kr. Skatterestanser. Derav fra I alt. skattiiret 0/. 000 kr. 000 kr. Inntekts-. Inntektsskattøret i skattøret /0. 0/. Bed uksjonstab. 0/. Ni'.. 0 00.0 0 Bytab. 0 pct.!.00.0.0 000 0 0.00 0 -.0 00 0.0,.000.o Landt. uforandr..00.00 Bytab. ---;- 0 pct. 0.0.0 - ±0 - i 0 00 0 00 000..S 0.00. 0.s.00 - uforandr. - 0 pct. 0 00 0 00 0.0.00.0.0 0 0 0 0 0 0 G.0..00.0..00 lii, 0 0 00-0 0 0 0 0 0 0 I0 0 0 00 0.0.00.0.0..00.0 0.00.0.00.00.0.00 0-0pct. - 0. 0 0 0 0 0 0 0 0 j 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0.00.00.0.00.0..S0.00.o.0.0.0..0 0 - ±0-0 - + - -- 0 - -i- 0 - ±0-0 0 0 0 loi.00.0.0.00.0.0.0.0 00 ±0 - ±0 0 ±0-0 000 0 0 000 0 0 0 '.0.0.0 0.00,0.0.0 0.00.00. Hertil kommer andel i Felleskommunalt elektrisitetsverk, se side. Kommunen har innestående Kommunalbankens sikringsfond kr. 000,0 0. Opgaven pjelder det ikke amortiserte beløp pr. c(/ 0. og nedsatt. Til dekning herav has en bevilgning på ca.. mill. kr. " Av skatten for 0/ forfalt to et skattetapsfond på kr. 0,. Tallene i.,.,. og. klasse nedsatt med henholdsvis 0,,.,.,. og. kl. nedsatt med henholdsvis, 0,, 0 og pct.,, kl. uforandret og] for. og. 0. o. s. v. stigende til 0 pct. i. kl. le Med satsene redusert med, 0,,,,, og pet. hen-. til. kl. Med tallene nedsatt fra li til pct. henholdsvis i. lii. kl. med en differens på pct. tallene forbøiet med til 0 pet. henholdsvis i. til. kl. " Med tallene nedsatt med 0,, 0,, 0, med 0,.,,. 0, og pct. henholdsvis i. III S. kl. Med de nederste reduksjonstrin pct. forhoielse i. kl. 0 Med tallene nedsatt. /., 0 /,, /, og / pct. henholdsvis

o Nr. Pantobligasjoner. Ihendehaverobliga- sj on er. Kassekreditt. Til- Andre. låne- sammen. Økning (+) eller fall fra 0/ 0. Gjeld pr. innb. 000 kr. 000 kr. I 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. Kr. Sogndal 0 Egersund Sandnes Stavanger 0 0 0 0 0 0 0 Skudeneshavn i- t Kopervik.. Haugesund 0 0 - -i- 0 - - 0 0 0 00 Bergen 0 I. -- ' Flora 0 Ålesund Mold. Kristiansund 0 0 0 0 - - 0 0 Trondheim --:- 0 Levanger. Steinkjer Namsos 0-00 0. -.- 0 0 Brønnøysund Mosjøen Mo Bodo.. Narvik Svolvær., 0 0 0 0 0 0 0 Harstad Tromso 0 + 0 - ' 0 Hammerfest Vadsø Vardø 0 0 00 0 0 0 0 Tilsammen 0 0 0 0 + ' Hertil kommer andel i Felleskomm. elektrisitetsverks lånegjeld, se side. Flom har også munen, se side. Gjelden vedk. Moldes andel i Istad Kraftselskaps er her medregnet. Nedreduseres med ca. 0 000 kr., men da denne overenskomst ennu ikke er approbert av departefradrag f;lste, pct. i nen og pct. i dje kl. o. s. v. med det nederste reduksjonstrin sloifet. 0,, 0 og pct. henholdsvis i iste til de kl.

Av gjelden vedkommer: Elektrisitetsvesen. Veivesen. Nodsarb. og arb.l.h.- bidrag. Innkj. av skogog jord - eiend. Ansk. av komm. leieg. Skatterestanser. I alt. Derav fra skattåret 0/. Inntektsskattøret /0. Havnekassen. Inntektsskattøret 0/. Reduksjonstab. 0/. Nr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 0 0 00 00 00 00 0 0 0 0 0 0 0 0 00 0 0 0.00..o.0.00 0.0.00..0.0.0.00.00 Bytab. -:- 0 pct. - ± 0 - - ±0 - - 0 - - H-0 - - ±0 - - 0-0 0 000 0 0 I 0 00.0.0-0 I.0.00 ±0-0 0 00 00 00 00 0.0o 0.00.0.0.0. - ±0 - - + 0 - _ -i- 0-0 00.0.o - ---0-0 0 00 0 0 0 00 0 0.0.0.0.0.0 0 - ±0-0 0 0.0.00.0.0.0.00.0.0.0.00.0.00 ±0 - ±0 - ±0 - ±0 - + - ±0-0 00 0-0 0 0 0.0 0.0. 0 ±0-00 0 0 0 0 0.00.00.00.00.00.00 ±0 - ±0 - ±0-0 0 0..0 del i det tidligere Ålfot interkomm. kraftselskaps lånegjeld, som her i sin helhet er opført på fylkeskorngangen skyldes akkord. Kommunen er i ferd med å få i stand en gjeldsordning hvorved gjelden vil mentet, er der ikke regnet med den i ovenstående opgave. Nedgangen skyldes akkord. Med pct. o med de to nederste reduksjonstrin sloifet. 0 med nedsettelse av det skattefrie fradrag 0,, 0,,

Nr. III. Felleskommunale elektrisitetsverk.. Pantobligasjoner. Ihen.- haverobligasjoner. Kassekreditt. Andre låneformer. Tilsammen. Økning ( -I-) eller fall (--L-) fra / 0. Holand Elektrisitetsverk Ringsaker og Nes Kraftselskap 0 00 Mesna Kraftselskap 0 0 0 Hamar, Vang og Furnes Kraftselskap Hedmarks kommunale Kraftselskap Toten kommunale Elektrisitetsverk 0 00 Hadelands Elektrisitetsverk ±. Vest-Oplands kommunale Kraftselskap 00 Hønefoss Bruk med Kraftanlegg 0 o 0 0 Vestfold Kraftselskap 0 0 0 -I- Langesundsfjordens kommunale Kraftselskap. 0 Skiensfj ordens kommunale Kraftselskap... 0 -F 0 Jwderens Elektrisitetsverk 0 Sola og Madla Elektrisitetsverk 00 + 00 Maudal Kraftanlegg 0 0 0 Haugesundshalvoens og Karmøy Kraftselskap 0 Bergenshalvøens kommunale Kraftselskap.. 00 0 Herlandsfoss kommunale Kraftverk 0 - Nordhordland kommunale Kraftlag ± 0 Alfotselskapet 0 0 0 - Tafjord Kraftselskap ± 0 Tyssa Kraftselskap 0 0 + Orkedal kommunale Elektrisitetsverk Fjæremsfossens kommunale Kraftselskap... 0 0 0 Børsa og Skaun kommunale Elektrisitetsverk 0 0 Hemnes og Korgen Elektrisitetsverk 0 Vågsfjord Kraftselskap 0 Tilsammen 0! 0 000 kr. 000 000 kr. kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. Søndre Høland er ansvarlig for. pct., og Nordre Boland 0. pet. av gjelden. Ringsaker og Nes pet. Innskuddskapital og garanti fordeler sig på de interesserte kommuner efter følgende forhold: Lillehammer 000 000, Ringsaker 0 000 og Nes 0 000 kr. Herav fellesgjeld kr.. Ansvaret herfor fordeles således : Hamar /, Vang / og Furnes /. Av resten vedkommer Vangs anlégg kr,, Furnes anlegg 0 og Hamar anlegg kr., Hamar 0, Furnes 0, Vang, Stange, Romedal og Løten pct. Ostre Toten /, Vestre Toten /, Kolbu / og Eina V. Brandbu, Gran, Lunner og Jevnaker / hver. N. Land., Torpa.0, Snertingdal., Fluberg. og S. Land. pet. O Hønefoss / og Norderhov /. '0 Fylkeskommunen og fylkets bykommpner er ansvarlige for en halvdel hver. Byenes halvdel fordeles igjen således : Svelvik, Holmestrand, Horten, Asgårdstrand, Tønsberg, Sandefjord og Larvik pct. Brevik, Langesunc0, Stathelle, Bamble og Eidanger 0 pct. Porsgrunn, Solum eg:gjerpen / hver. Ogna, Varhaug og Nærbø / hver. Sola / og Madla /. Kommunenes andel i Kraftanleggets aktiva og passiva fordeles i forhold til folgende innskudd fra hver av de interesserte kommuner: Håland (Sola og Madla) kr. 00 000, Hetland 0 000, Høyland 000, Klepp 00 000, Sandnes 000, Time 000 og Riska sogn (0000.. De deltagende kommuner er ansvarlige i forhold til folketallet. Procentvis stiller det sig således : Åkra,0, Avaldsnes., Bokn., Kopervik., Nedstrand., Skåre., Skudenes., Skudeneshavn., Stangaland., Torvastad., Tysvær., Vats., Vikedal., Skjold., Etne., Sveio., Valestrand., Vikebygd. og Olen. pct. Bergen /, resten / fordeles som følger : Åsane., Askøy., Bruvik., Evanger., Fana., Fjell 0, Haus, Os., Laksevåg., Samnanger. og Sund. pct. Haus 0, Hosanger og Hamre pet. ' Hosanger., Hamre., Lindås., Alversund.,. Mæland.0, Manger., Sæbe., Hordabø., Austr heim., Herdla. og Hjelme, pet, Nedgangen i gjelden kommer av at kr.. ifølge voldgiftskjennelse er fordelt på de interesserte kommuner. Det bemerkes at to av disse:protesterer mot kjennelsen. 0 Ålfot interkommunale Kraftselskap blev opløst pr. / og selskapets gjeld fordelt pa fylkeskommunen og de interesserte kommunner. I nærværende publikasjon o er den gjeld som fylket og kommunene har overtatt, i sin helhet opfort under fylkeskommunen, se side. Det nye Alfotselska,nets lånegjeld, som er anført ovenfor, fordeler sig pa de interesserte kommuner på følgende mate: Davik /-, Sør- Vågsøy /., Nord- Vågsøy /., Selje /., Bremanger /.. Kinn./., Florø /., Vevring /., Askvoll /. og Bru /.. Alesund 0 pct., Norddal., Stordal., Skodje., Borgund., Vatne., Vestnes., Tresfjord., Giske., Vigra., Haram.0 og Sandøy. pet. Nedgangen i gjelden kommer av at en del av kreditorene har gått med på a redusere sitt tilgodehavende med 0 pct. Herøy., Hjørundfjord, Hareid. og Ulstein. pct., Ørsta har innbetalt for hele sitt garantiansvar (. pet.), Orkanger., Orkdal. og Orkland. pct. Strinda 0, Klæbu, Tiller og Byneset 0 pct. " Børsa og Skaun pet. (efter folketallet). Hemnes /, Sør-Rana / og Korgen /. Flarstad /, Trondenes felleskommune (Trondenes, Sandtorg og Skånland) /, Kvæfjord / og Ibestad felleskomm. (Ibestad, Andorja, Astafjord og Gratangen) /. Nedgangen i gjelden kommer av at en del av denne er overført til de interesserte kommuner. Egentlig er nedgangen her 0 00 da Ist tis Ks. samlede lånegjeld er overført til vedk. kommuner med 000 kr.

0', 0 0) t. kn CO 0 0 di GO GC, cr) c, -,c)oc,..crl CT, G Cr, kr, di r, Ori CO C., ckc,t. -,' z',.-) cu i.. Po C.,, n ta,.. ---..:., r-,,,, Cr., 0 r- `g -,-,', o di 't E, --. C 0 c,) V. ",.0 cu d ) a) -0..) a) oo...,...,... F.., cu r-,.,.., -,da) " t),'. 0,t) 'CI 'D z eu... t,c L,,,,,, ',.,).., ctt 0- MCOC.00,0- =C) CO GO GO GO 0,,,-. stu W C.. C.. di.w E A GO In N 0 ci N r+ CT, CO C, CT, CY', 0 co L-,..b q-l ;. c, ".ê.... CO rl CO GO CO ri di. CT, ri co ri N CT, CO ri, -r,,-. CL) C,... =,G\I N ri ri N a) 'a c) frj s..-. e CO. cq 0 -P, 0.... c, cu.,go.) '-C$ Ir.... F. o 0 E ew c" Q.) a) P -g E c 00 b. k rg 0 I CO I 0, I CD I 0 CO I d, co N: ca E 0 c, cl.) to ma,g 0 a) 0 C.C> r- 00 - tg)..,.' 0 iii d oat C. CO 0 CO w.,.,...,....-,... cq +.. () rcr, C., "r,' IV da) t GOtCO CO v. N N - o'd. CO t: to PT:$ P s-,.. CO 0 - tc GT, G\I GO CT, CO C.. CT, N LC, co,} co ri,, ct C.0 CO,,,,,,.., cv,-, --,-..,,_,., CO r- u") ri - cl, 'CS e,.) C, v, k -,0 "0 V)."."' C (' è "I/) ZF CO = :W. C/ o oo o o,., N GO kt, o N In CT, CO C', CO C., CA Cr CO ri G " 0 CO N N LC, ri. aq.. +...I..I. +...+..+ 0 co co to c, ke) to cr, N GO CA In CO 0 CT, mil r co 0 t. ri.0 C, 0 OA.0.0 0 ci. 0 c ri GO NeCA CD N 'N o kn kn GO N C-. N GO CT, C".. 0 CT, GO N GO Cr, C.. GO CT, CT, GM. 0 0 CA CT, Ir...i CO GO GO,k0 CANkC,C...0C..CONCOGOCOCIOGOO ri N d. CO I C, I' I ii C) i 0 I I C.0 I Cn 0 GO t - C \I CYD CO r-i N al N 0 ci No ri 0 0 In CO GO 0 Cr, C.. In LC, CO ri I CO CO N In GO CS, G, 0 GO N CA GO CO kl, kl, CA 00 CO CO 00 C) CD GO 00 GO CT, ILC,.. C.) LCD to GM, in 00 G, 0 con, "), ri CT, C... cr) 0",. cu c J CO 0 ca rmcn Pc ô o cr) ca E gt,c). 00 CL) ti b p., 0 v) 0,a) z "C.cd ti)d CBI to,) Pr, G\I O CO Cc, CO N..W GO. at) Po a) 0.W E cs to,-- o.. Pc$ to -., ms.. r. cz ;. 0 Fm.i t) kl * :$ Pri 0,.x C,... ': i W 'MI no "0 0. 0 0 "': i. Ok 0-0k,d I= to 0 cl IDA o rk. 0 as circir-,-scd.,, 0,0 ;.,r-icd cne :,_, / a,a).c,,,, E., "t: rzi 0) E :i E $:.V.wwo., 000c)0 0 "G -diook.."--, (S,t Z 0 0: E.-,>P=v)v)ZZE. Pd r V' r: C * - '' I: $ / tl r, E ) ' g,z - Q) E E, ct LI ) *,, _ i k),..i Ot -. - 0 a) "P,,, '''' > ------ -+-' 0 tg....- GI c/. 0 C) ;..,,,C ' Cr') ci) tt,,k,,,, ci) c'd d,-. d 0 cy, z,..., a),..., co,,,),..ed.), -- ov,-, d - rr, =.,-,. -,-, -, -.- t) c 00..) cn ;.,, Ce") -- a' E- a r"' ttam e'l ;-, <I) cl) oct ;., ;., C.0 LCZ... Z o 0 0 :$ C.. 0,-, -,,, () VZ.., OS p.....-. CI) ' a, Q., 0,Cl e CI - ' '' C':, Ac,..ṡ) C) Ki ;-k o :if Q..-- -: 0. ;... ta s.. al ko 0 Ci),t,. I &) = :,-- t) 'V ',VW : *E at..-. k a) co -, r a) v). Y.' ;.. o... (.., tp P '-' " E OM.......I.$ co c, EE'c'zsgi,,,Atij.).', r0, 0 > o pg tz. a MI V) '' v.) ;. - -tc) o = ;-. -... t.o P-( a) at ---- ts),. te. ;_, kr),z' cl. at +, v ; " WO '-'. -' c.i ct c o, e,, tio a), a) cl -., e.,., co. ;-, : rl'., c'l -,i) F) I Z e,, r- cz WO,-,: a.) 0 a',.,.i cl),---, ocl 0 -. *.' o : 0 c- >' C r "w :.,.wci) ki E cl.) a) 0 0 z... > ts) a. 0.,-, >. cl Z cl c,-. cd F. 00,-, E ct) t A 0 pg t, "-i co E cs' T- c::. o tip)o - c o so $. Q.E " g t" ) oct.. et" s. cn Pt, ri),.,t, T. 0 I),, 0,) ;. '''' G i 'W Nol Z S:::.' ;-..., _,, W : ''. - vo:',. cr '.., c., '-i ci.) -. ki0 '; tic) o ct co ''' "a -' ca 0.0 og t 0 r-, "Pd or. co, E TA r- ooo e, d,,, x) to r: 0" cu r..) a) 0,,;.! 0 C) CZ ; ),cc). W v) u) -, tst 0., 0 n.: to oal ct) E cu r". 0- ci) v) 00 "t) a)'.- d cl. k c,) Ca., 0 : Ci C;) pc Cn Cn I, ("/), (,. : :$ {/) er ',VC/ CI) Cj') CIL E _ 'a ct._, -..., P.{ r., r-,. Cfl

,. ' I,! ' r, N itootit,boktykker * nett:, ozitai t/ 0;, r!:',!» i': it! II I kn, d it