Hvordan hindre folk i å bli tatt av snøskred?

Hvordan hindre folk i å bli tatt av snøskred? Vi hadde lyst til å lage en oppfinnelse som kunne gjøre hverdagen tryggere for folk i vårt nærområde. Det går mange snøskred i Hammerfest så vi ville vi lage noe som kunne hjelpe mot det. Laget møtte Øystein Krüger som var snøskredoffer i et stort skred der en person omkom i Hammerfest i 2011. Øystein sa at kameratgjengen aldri ville ha lagt ut på scootertur, dersom de hadde hatt kunnskaper om at snøskredfaren var 4. De tenkte aldri på å sjekke det! Vi møtte også Røde Kors som fortalte om hvor utfordrende redningsarbeidet er etter et skred. Med bakgrunn i disse samtalene fant vi ut at det ville være lurt å finne på en ting som forbedret måten det blir varslet om snøskred på. Røde Kors la vekt på at folk ikke legger merke til, eller ikke tar på alvor, varslene som sendes ut om snøskredfare. Det at folk ikke får med seg varslene gjør at unødige menneskeliv går tapt. Skredsikringer i Salen, Hammerfest Snøskred kan skje mange steder. Om en skråning er over 30 grader er det sjanse for at det kan utløses et skred, og det kan komme opp i 400 km-t. I Norge omkommer det i gjennomsnitt tre til fem personer i snøskred hvert år. 1550 mennesker har omkommet i snøskred siden midten av 1800 tallet, ca 20 av disse har vært i ras i Hammerfest. Hvis man er helt begravet i snø er det mellom 55 og 68 % sjanse for at du overlever og 80% hvis du er på overflaten. Dersom du ikke blir gravd ut umiddelbart etter at du er blitt tatt av ras, er sjansene for å overleve svært små. Øystein Krüger fortalte at den ene av de tre guttene ble helt begravd av raset og selv om redningsarbeidet kom svært fort igang, så var det for sent. Med bakgrunnskunnskapen om snøskred og varsling valgte vi følgende problemstilling: Hvordan hindre folk i å bli tatt av snøskred i vårt nærområde. De fleste skredene i Hammerfest utløses av vind fra østlige retninger som fører med seg store snømengder over vidda og inn i léområdene. I Hammerfest var siste store snøskred på Prærien vinteren 2013, og siste snøskred som tok liv var i 2011. Skred på Prærien, Hammerfest, 2011 Vi kontaktet både NVE, som er de som varsler om snøskredfare i Norge, og NGI som ofte brukes som konsulent for NVE til å gi mer detaljerte varler på mindre områder som f.eks en veistrekning. NVE vektlegger at snøskredvarling i Norge er forholdsvis nytt og at de vektlegger at varslene skal være av god kvalitet. De har valgt ut noen hovedregioner. Hammerfest er IKKE et av deres hovedregioner. Pr i dag varles NVE av værvarslinga for at NVE skal utarbeide snøskredvarsel når snøskredfaren i Hammerfest er 4 eller 5. NGI kan da brukes av NVE for å gi mer detaljerte varsler. NVE og NGI mente at det var en god ide og satse på

forebygging når vi sa at Nordskjelv ønsket å forske videre på ting som kan gjøre at færre personer blir tatt av snøskred. NVE jobber med å få opp en app varsom som skal varsle snøskred. De har også laget en app for observatører i hovedregionene slik at det kan meldes inn detaljerte varsler for disse områdene. Dette vil gjøre at man får mer konkret varsling i flere områder. Varslingen skjer etter en skala og det sendes ut varsel for Nord- Norge med ujevne mellomrom avhengig av værforhold. Forbedring for kommende sesong er at de skal ha daglige varslinger for hovedregionene. Nærmeste hovedregion for oss er Alta. De fleste skredulykker skjer når skredfaren er 2 eller 3. I Hammerfest varsler det altså ikke om snøskredfare før skredfaren er 4. Den dagen Øystein ble tatt i skred var skredfaren varslet til 4. Han gikk glipp av varslene. Vi har valgt vi å lage noe som vil gjøre at folk får med seg snøskredvarslene. Løsningen er snowphone. Det vi har funnet på er en mobil-app, snowphone, som varsler om snøskredfare før folk blir tatt av det. Den vil gi deg en push-varsel som gjør at telefonen vibrerer når du er i et skredfarlig område. Du vil også kunne gå inn på appen for og se hvor det er fare for skred, og få en push-varsel når det registreres nye skredfarlige områder. Den vil fungere via at den bruker stedsfinner og gps til å finne ut hvor du er, og om det er skredfare der. For Hammerfest vil denne fungere når det er varslet om snøskred OG NGI eller andre har kommet med detaljerte varsler for området. Internasjonal tabell for skredfare Vi fortalte om ideen vår til Øystein, og han trodde at hvis han hadde brukt Snowphone den dagen han ble tatt av skredet hadde det aldri skjedd. Vi fortalte også om denne ideen til NGI og NVE og de mente at vi hadde en god ide. NVE sier at dette er en idè de ikke ser bort fra at kommer i framtiden. Vi ønsker at ideèn kunne prøves ut i Hammerfest for så og videreutvikles Svært mange i Norge har smart-phone, oog denne har de med overalt. Også på fjellet! Defor synes vi at skred appen er en genial ide, og den vil enkelt kunne forebygge antall skredoffer. Snowphone appen er nyskapende ved at den er den eneste appen i Norge som varsler om skredfare nær deg. Det vil likevel være viktig å understreke at en mobilapp aldri er helt til å stole på, og at folk må bruke sunn fornuft når de ferdes ute. Vi planlegger et nærmere samarbeid med NVE for realisering av appen. Ascella, et firma som lager app, oppgir at appen skal være grei å lage, og vil koste 50-100 000 kroner. Vi har stor tro på at Snowphone vil bidra til å redde menneskeliv. Kilder: Dan Roger Karlsen, Røde Kors Hammerfest Øystein Johan Krüger, snøskredoffer Ulike personer på Snøskredtelefonen NVE diverse mailkontakt med bl.a. Birgit hos snøskredvarslingen www.ngi.no Snøskredvarslingsrapport vinter 2013 av Norges vassdrags og energidirektorat http://no.wikipedia.org/wiki/sn%c3%b8skred Ascella v/bjørn Tore Utkast av design for Snowphone denne er under revidering og endelig design vil komme seinere

ROBOTEN: Roboten vår har et ganske enkelt design, men den utfører oppdrag på en korrekt og presis måte. - Vekten på roboten er fordelt jevnt både vertikalt og horisontalt. Dette sikrer stabilitet. - De to fremste hjulene på roboten er middels store og brede ettersom det gir bedre stabilitet. Store hjul gjør også at roboten går fortere enn en robot med mindre hjul. Dette fordi diameter er lengre på store sirkler, altså blir også omkretsen større. De store hjulene gjør roboten mindre presis enn med små hjul, men den muliggjør løsing av oppgaven hindringer på en bedre måte. -Hjulene bak mangler gummidekk for bedre dreining på banen. Det å ha to hjul bak er utfordrende i forhold til presis styring og de må derfor ha minst mulig friksjon. Ett hjul bak minsker svingradiusen mens fordelen med to hjul er at stabiliteten er bedre og roboten blir mer presis i styringen. - Bak roboten er det satt opp en vegg. Veggen er der for at vi skal kunne få til samme startposisjon fra gang til gang med en jevn flate bak er dette enklere. Veggen bak kan vi også bruke som verktøy f.eks ved å skyve ting på plass. - For lettere å programmere er motorene koblet til i rekkefølge fra hvor de står i forhold til hverandre. Altså er venstremotoren koblet til A inngangen, motoren vi bruker til verktøy er koblet til B inngangen, og høyremotoren til C inngangen. Vi bygde tidlig to helt identiske roboter. Dette var for å kunne programmere på begge banene vi har hatt. Det var også for å ha en i reserve hvis den ene blir ødelagt. Sett ovenfra med verktøy: skuff Under: motorene ligger nært hverandre EKSTRA UTSTYR: - Rammer: Vi har to rammer i bruk under konkurransen. Den første, en trekantforming konstruksjon, er til for lettere å kjøre roboten tvers over banen. Den andre, en firkantet konstruksjon, er til for lettere å kjøre roboten i vannrett eller loddrett retning ut av basen. - Verktøy: Siden vi har en lyssensor koblet til på robotens høyre side, rett ved B-motoren, var vi nødt til å feste alt av verktøy på robotens venstre side. For å få dette lettere til ble det konstruert en enkel mekanisme på selve motoren som vi nå koler verktøy til, istedenfor å feste de direkte på motoren. PROGRAMMERING: Vi deltok med det samme laget i FLL 2012, og vi føler at kunnskapen vår om programmering har økt mye siden da. I år har vi hatt mye fokus på å mestre bruk av sensorer, og lyssensoren spesielt. Innen programmering er det også viktig å vite hvor mye en rotasjon utgjør i forhold til oppmåling på banen. Vår rotasjon tilsvarte 17 cm. I år har vi hatt den fordelen med to roboter. Vi lånte en fra skolen og hadde Firkantet ramme 1 og 2

en privat. Dette gjorde at programmeringen gikk dobbelt så fort. Vi har da også fått jobbet med sensor og programmering på banen. I siste periode av programmeringsfasen jobbet vi sånn at noen grovprogrammerte mens andre jobbet videre med samme program og satt inn lyssensor. Etter finalen i Hammerfest har flere lært seg lyssensor og vi har derfor kunnet jobbe mer effektivt med programmeringen og forbedret en del programmer. Vi har hatt litt problemer med dårlig minne på roboten. Dette har gjort at vi ikke kunne lagre alle oppdragene på samme hjerne. Vi tror dette skylder store programmer med sensor. Vi spurte på skolen og ingen av lærerne trodde det var mulig å øke minnet, men da vi tok kontakt med firmaet som selger roboten og fikk vi veiledning om hvordan vi kunne slette en del unødvendige filer og dermed få mer plass. Dette gjør at vi nå kan lagre alt vi har hatt behov for. Under finalen i Hammerfest hadde vi problemer med ujevne lysforhold på banen (skarpt lys på skrå på halve banen, mye mindre lys ovenfra på andre halvdelen av banen). Vi valgte å bygge inn sensoren, men det hjalp ikke i Hammerfest pga at sensoren kun virket på den delen av bordet der den var kalibrert og ikke den halvdelen der lyset var annerledes. Vi har nå bygget inn sensoren bedre og forventer dessuten at lysforholdene er jevnere i Bodø slik at det er mulig å bruke lyssensor der. STRATEGI/TAKTIKK: Under prosessen hadde vi lite fokus på strategi. I de siste dagene før finalen i Hammerfest og siste uke før skandinavisk finale la vi plan og øvde på å kjøre kamper. >Vi tar først inn lastebilen da den er i veien for å komme til andre oppdrag OG fordi vi da får tilgang til tingene på lasteplanet OG fordi verktøyet til den brukes kun på lastebilen slik at vi da kan legge det bort. >Vi har bevisst valgt å ta flyoppdraget tidlig. På denne måten er rullebanen tom for deler, resurser osv. Altså vil vi få poeng for lyseblått område. Dette er et relativt enkelt oppdrag og vi kombinerer dette med å hente inn grønn mann. >Vi tar inn sykebilen tidlig. Når de er fjernet vil vi lettere komme oss fram på hele banen. I tillegg vil vi lett få den i gult område uten at noe er i veien > Personer, samlet, til rødt område gir mye poeng, og vi vil prioritere å kjøre personene og vann samlet til rødt område for mange poeng i startfasen før evt. Berøringsstraffer eller andre ting på rullebanen forstyrrer kjøringen >Tsunamien har vi valgt å gjennomføre mot slutten ettersom bølgene kan ligge i veien for roboten senere. >Vi forsøker å legge flere program på sensor for å gjøre de mest mulig presis og kombinerer jordskjelv, flytte grå bygningsrester og skiltet. Pga sensor KAN vi mislykkes med en av kombinasjonstingene men likevel LYKKES med et annet da vi kjører roboten til nye referansepunkt (finner svarte linjer eller retter seg opp mot bordkanten). HVA HAR VI LÆRT? En av de tingene vi har lært i år er bruken sensorer. Vi vurderte bruk av ultrasonic sensor men fant ut, fra undersøkelser som er gjort som ligger på internett, at ultrasonic sensor er svært unøyaktig. Vi valgte derfor å tilegne oss ekstra kunnskap om lyssensor noe som bl.a. innbefatter bruk av kalibrering, kunnskapen om mer komplisert programmering og bruk loop og switch. Lyssensoren ser forskjellen på hvitt og svart/lyst og mørkt. Ved hjelp av youtube videoer og nettsider for lego mindstorms og nxt, har vi lært å programmere denne. Vi kan nå få den til blant annet å stoppe, følge og finne spesielle linjer og angi hvor lenge/langt den skal følge en linje. Roboten sett fra siden med hjulstilling og veggen bak.

Navn på laget Vårt team har valgt navnet Nordskjelv fordi vi ønsket at navnet skulle si noe om årets tema, og litt om oss. «Nordskjelv" kan assosieres med «Jordskjelv», og det passer fint med årets tema som er Naturkatastrofer. Vi har byttet ut «jord» med «nord» siden vi kommer fra Nord-Norge. Vi har designet en logo, som vi bruker i all markedsføring. Fargen og bokstavene har vi tenkt skal symbolisere uvær og vind, samtidig som den skal være enkel å lese. Tanken vår er at denne er lett å kjenne igjen. Organisering: Vi har fordelt oppgavene internt, slik vi skriver mere om i samarbeidsrapporten. Markedsføringen foregår på flere plan, slik vi ser det. De viktigste tenker vi er pit (med brosjyrer, plakater m.m.), facebook, og bekledning, samt bruk av media. 1- Pit : Vi skal lage en Pit som blir lagt merke til under turneringen, men som framstår som ryddig og strukturert. Her vil vi presentere forskningsideen vår, snowphone, teknologi og laget Nordskjelv. Vi har laget brosjyrer og plakater for å presentere oss. 2- Facebook : Vi har laget en egen side for laget vårt Nordskjelv, slik at vi raskt, enkelt og billig kan nå ut til mange. I en liten by som Hammerfest er det ikke så mange «likere» som skal til for at «hele» byen har hørt om laget vårt. Facebooksiden har vi brukt til å presentere laget, og til å gi informasjon om forskningsideen vår. Vi har også presentert teknologibiten ved å legge ut videoer av roboten etter hvert som vi har fått oppdrag i havn. På sida har vi fortalt om våre sponsorer og samarbeidspartnere. 3-Bekledning : Vi har alle like t-skjorter og gensere, slik at det skal være lett å se at vi er et team. Designet til t-skjortene før de ble laget Utkast av designet til Snowphone

Hvordan har vi gjort laget og snowphone kjent? Snowphone er en mobilapp som vi mener vil redde liv, på en enkel og efffektiv måte. Men for å få denne realisert, er vi avhengig av sponsorer. Det koster ca 100 000 å patentbeskytte og utvikle appen. Vi har derfor jobbet bevisst mot vårt lokale næringsliv, og støtten har vært overveldende. Vi har en del penger på bok, og vi har fått god hjelp av dyktige fagfolk når vi har spurt etter det. Som for eksempel bildene av laget vårt, det har fotograf Rino Engdal tatt av oss. Og klærne vi har på fikk vi låne av en lokal fritidsbutikk. Vi har vært mye rundt i byen vår og snakket med sponsorer. Hele laget har deltatt på dette og første sponsoravtale gjorde vi allerede første uka etter at oppdraget var kommet. Alle sponsorene var veldig positive, og vi føler vi har fått de sponsorene vi trengte for å kunne gjennomføre oppdraget på en god måte. Målet vårt på www.hjernekraft.org var å hele tiden være på topp 5 blogg-innlegg for Hammerfestturneringen. Dette for å være ekstra synlig på nettsida for turneringa i Hammerfest. Vi klarte stort sett å være på topp 5 og var derfor godt synlig på bloggen. For å vises i flere medier valgte vi også å lage vår egen facebook-side, med nye oppdateringer og bilder. og vi har som mål og få over 200 likes på finaledagen. Vi nådde målet og etter Hammerfest-turneringa satt vi et nytt mål om 375. Det nådde vi veldig raskt og vi valgte å bruke facebooksida som hovedinformasjonskanal for sponsorer og i et svært viktig ledd i markedsføringa av laget. Pr i dag har vi over 530 likes og vi har et mål om 1000 før skandinavisk finale. Vi la ut sponsorer etter hvert som de kom til, og også videoer av roboten som vi har lagt ut på Youtube og delt på facebooksida. I en videreutvikling og realisering av snowphone vil facebooksida være viktig for å gjøre produktet kjent. Det vil også gjøre det mulig å hente inn mere sponsorpenger noe vi er avhengig av for å realisere snowphone. Laget tok kontakt med avisa Hammerfestingen før Hammefestturneringa og ordnet med at de kom til skolen og lagde en reportasje om FLL. Etter turneringa har vi skrevet en spalte for Hammerfestingen om vårt arbeid og det resulterte i at avisa ble så interessert at de kom til skolen og laget en reportasje som kommer i avisa. Vi fikk en flott reportasje med et stort lagbilde på forsida med overskrifta «Skred-app til nordisk finale».. Markedsføring på finaledagen i Hammerfest og i Bodø Siden vi er et lite lag som har stilt privat har vi ikke en hel klasse i jobb og som støtte, slik de andre lagene har. Dette var en utfordring i forhold til synlighet på finaledagen i Hammerfest og vi gjorde et arbeid på forhånd i forhold til å rekruttere folk til å komme og også laget First Lego League Hammerfest arrangement på Facebook. På turneringsdagen så vi at vi hadde klart å få folk til å komme, og heiagjengen til laget var godt synlig under robotkampene. Til Bodø har vi fått en maskot det er Isbjørnen Tico. Ved innmarsj håper vi at vi skiller oss litt ut med Tico. Vi skal trekke folk til piten vår, vise og forklare produktet vårt, fortelle om laget vårt og vi håper folk går derfra som klokere på snøskredfarer. Vi skal dele ut informasjons og reklamebrosjyrer til publikumet. Når i presenterer oss selv, har vi også en stor banner med logoen vår på, slik at vi blir synlig. Vi ønsker å skille oss ut, og ikke skli inn i mengden. Vi skal også presentere nord-norge, med blant annet nordlys-effekter Vi skal alle gå med T-skjorter med logoen vår og logoene til våre sponsorer. Utenfor kamparenaen har vi fått sponset collegegensere og jakker der vi har logoen vår og til våre sponsorer slik at vi håper også å bli lagt merke til utenfor selve kamparenaen. Vi skal holde gode og informasjonsrike presentasjoner og vi har vektlagt særskilt kreativitet på forskningspresentasjonen slik at publikum og dommere husker vår presentasjon. Etter turneringsdagen: Etter turneringsdagen er planen å videreføre arbeidet med appen. Vi har fått kontakt med NVE som synes idèen er interessant og at vi derfor tenker å samarbeide med dem. Deres nettsted for varsling VARSOM.NO tenker NVE skal bli en aktiv app og om man ender med at vår app knyttes direkte til denne eller om den stå alene som SNOWPHONE gjenstår å se. Det viktige for oss er at folk i nærområdet, med en slik app, blir mer obs på snøskredvarslene og dermed også unngår å gå ut i områder der det er varslet snøskredfare. Hammerfest er en liten by og vi tenker at det å hente inn sponsorer for å kunne gjennomføre selve lagingen av appen skal kunne gjøres ved engasjement fra sponsorer og privatpersoner i byen. Alle sponsorer og privatpersoner vi har pratet med om ideèn har vært veldig positive til idèen og Øystein Krüger, som har vært i snøskredet i 2011, sier at han tror at en slik app ville gjøre at han IKKE hadde kjørt scooter i de snøskredvarslede området den dagen. Vi har tro på prosjektet og håper at det vises ved at vi har godt humør og får pratet om snowphone slik at også andre får troen på at dette er unikt, viktig og bra.

Laget består av 3 gutter og 4 jenter på 13-14 år. Vi vant FLL i Hammerfest i fjor, og deltar i år med det samme laget. I fjor gjorde selve klassen mye av arbeidet, noe de ikke har kunnet gjøre i år. Derfor føler vi at vi i år har vært mer sammenkjørt, og vi har følt oss litt mer som et lag. Vi har delt opp laget i 3 deler. Robotgruppa med 4 stk., profileringsgruppa med 2 stk. og forskningsgruppa med en person. Gjennom disse åtte ukene har vi hatt to møter hvor hver gruppe har fortalt hva de har gjort og hvor mye de har hatt igjen. De andre gruppene har da kunnet komme med innspill og konstruktiv kritikk til den gruppen som har hatt sitt fremlegg om hva de kan gjøre bedre til neste gang. Vi skal også ha felles gjennomgang av alle presentasjonene de to siste dagene. Prosessen har vært krevende da vi er en gjeng med ulike styrker satt sammen av lærer i fjor altså IKKE en vennegjeng. Vi har svært ulike erfaringsbakgrunner og mye ulike meninger - dette er positivt i forhold til det at FLL har flere ulike områder, men utfordrende i forhold til å enes om EN strategi. Laget valgte veileder i fellesskap. Vi valgte også gruppeleder som alle respekterte for selve laget. I løpet av prosessen var det en fra laget som trakk seg. Det førte til en del konflikter i gruppa, ettersom noen ville ta inn en ny, mens noen var i mot dette forslaget. Da tok gruppelederen vår ansvar og bestemte at vi ikke skulle ta inn noen nye ettersom vi på dette tidspunktet var så nært finaledagen. Dette var en avgjørelse som alle respekterte. Vi har gått gjennom en periode med mye uenighet, men siste periode har vi jobbet godt sammen som ETT lag og er stolte av å ha klart å komme dit vi er i dag. På toppen av det hele har vi samtidig hatt normal skole. Vi har i perioder vært veldig slitne og særlig de siste ukene før skandinavisk finale har dette gjort at vi har hatt større uenigheter enn tidligere. Det meste har vært om småting og det har latt seg løse, men slike uenigheter har medført at vi har brukt mye energi for å få samarbeidet i laget til å fungere. Takk til rektor som de to siste ukene (før finalen i Hammerfest) ga oss mulighet til å jobbe totalt 2 dager i skoletida det var viktig for å få en god gruppefølelse! Vi har til sammen fått tre dager skoletid mellom finalen i Hammerfest og skandinavisk finale. Etter turneringen i Hammerfest har flere sponsorer gjort det mulig for oss å samles utenom arbeidet for avslapning, et hyggelig måltid og opplading. Det har vært viktig for oss som lag å få møtes på andre arenaer og lade opp. Diverse beslutninger har blitt avgjort på forskjellige måter. Vi har tatt avgjørelser gjennom demokratiske beslutninger, og noen ganger har vi bare blitt enige om at vi er uenige. Dette synes vi er en bra egenskap, at vi kan si oss enige i å være uenige uten å bli sure på hverandre. Lederen vår har også tatt beslutninger som leder for å avslutte/konkludere diskusjoner og komme videre i arbeidet. Vi startet FLL i år med å delta på et foredrag om snøskred holdt av en fra Røde Kors. Basen på Breilia skole (klasse for elever med særskilte behov) ønsket et samarbeid med laget, og vi takket ja til dette ettersom det var vinn-vinn fra begge sider. Basen kunne få delta litt på FLL uten å stille eget lag samtidig som vi fikk litt ekstra hjelp fra dem. De har hjulpet oss med diverse saker. De har for eksempel bygget stativene til piten vår som vi brukte i Hammerfest. Etter finalen i Hammerfest har vi fått flere samarbeids partnere. Vi har alle vært med på å skaffe sponsorer til laget vårt, vi har nå til sammen rundt 15-20 sponsorer og flere partnere. Vi har også fått hjelp fra privat personer. Profileringsgruppa har laget blant annet pit og design til informasjonsbrosjyrer og plakater. De har fått gode innspill fra resten av laget, og vi har i felleskap kommet fram til det som skulle stå i for eksempel brosjyrene. Teknologigjengen jobbet mye, særlig på slutten 4 fra laget kan programmere (!), og 2 lærte seg lyssensor den ene ble spesialist og gjorde de siste programmene;

kommer til å jobbe sammen om å sette opp en strategi og presentere det for resten av laget. Forskning har vi jobbet en del sammen om ved at vi har vært sammen på foredrag med Røde Kors og intervju med snøskredoffer. Etter dette hadde vi felles idèdugnad der det kom flere gode idèer til forskningsoppgaven. Forskning jobbet videre med den idèen vi demokratisk avgjorde at vi skulle gå for. Deretter innhentet forskning mer spesifikk informasjon. Forskningspresentasjonen lagde vi i fellesskap. Veileder har bidratt med råd om det å jobbe som en gruppe og det å finne ut av uenigheter. Veileder har også kommet med tips til hvor vi kan innhente informasjon både når det gjelder sponsorer, forskning og teknologi. I tillegg har veileder hjulpet med praktiske ting som for eksempel å låse opp til oss mange arbeidskvelder og noen helger. Vi står sammen som et lite men solid lag. Vi har fortsatt uenigheter men vet hvordan vi kan løse de. Viktigst av alt er at vi er enig om at det er helt greit og ikke være enig bare vi framstår som enige utad. Fra venstre: Embla, Ann- Kristin, Rasmus, Petter, Marius, Dina, Tonje