Attraktivitetsmodellen Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Falun 14. oktober 2015
Hva er det vi vil beskrive? Og hva vil vi forstå og påvirke? 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 125,0 Stockholms län Hvordan er befolkningsutviklingen? Og hva er drivkreftene for den utviklingen vi ser? 120,0 115,0 110,0 105,0 100,0 95,0 90,0 Skåne län Hallands län Riket Södermanlands län Västra Götalands län Östergötlands län Kronobergs län Örebro län Jönköpings län Blekinge län Västerbottens län Gävleborgs län Gotlands län Kalmar län Dalarnas län Värmlands län Västernorrlands län Jämtlands län Norrbottens län Folketallsutvikling indeksert slik av 2000=100
125 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Hvordan er arbeidsplassutviklingen? (antall jobber) Og hva er drivkreftene for den utviklingen vi ser? 120 115 110 105 100 95 Hallands län Uppsala län Stockholms län Skåne län Västra Götalands län Norrbottens län Västerbottens län Östergötlands län Kronobergs län Södermanlands län Jämtlands län Västmanlands län Dalarnas län Örebro län Jönköpings län Gotlands län Värmlands län Kalmar län Västernorrlands län Gävleborgs län Blekinge län Sverige Arbeidsplassutvikling indeksert slik av 2000=100
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Den relative utviklingen Hvordan er utviklingen på stedet i forhold til andre steder? 110 108 106 104 102 100 98 96 94 92 90 Hallands län Uppsala län Stockholms län Skåne län Västra Götalands län Norrbottens län Västerbottens län Östergötlands län Kronobergs län Södermanlands län Jämtlands län Västmanlands län Dalarnas län Örebro län Jönköpings län Gotlands län Värmlands län Kalmar län Västernorrlands län Gävleborgs län Relativ utvikling i næringslivet
Vi kan i dag beskrive utviklingen svært nøyaktig og godt. Det er en enorm mengde data, og gode maskiner. Men forstår vi utviklingen? Og hvordan ting henger sammen? Hvordan kan vi bruke forståelsen av drivkreftene til å si noe mer om framtiden? Og kan vi gjøre noe for å påvirke utviklingen? I så fall hva? Attraktivitetsmodellen: Hvilke krefter driver flytting og arbeidsplassvekst? Hvor mye kan vi forklare? Av ytre drivkrefter (strukturelle forhold) Av indre drivkrefter (attraktivitet)
Attraktivitetsmodellen: I sin enkleste form Bosted Vekst Arbeidsplassvekst 17.11.2015 7
Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer
Analyse av drivkrefter for arbeidsplassutvikling Analyse av drivkrefter for befolkningsutvikling Scenarier for arbeidsplassutvikling Scenarier for befolkningsutvikling
Drivkrefter for arbeidsplassvekst
4 sektorer 4 næringstyper Privat sektor Regionale næringer Basisnæringer Besøksnæringer Offentlig sektor Kommunal sektor Län sektor Statlig sektor Lokale næringer Anna industri Landbruk Bil El Gruver Gummi og plast Maskiner Metallvarer Møbler Næringsmiddel Prosessindustri Reparasjon Teknisk/vitenskap tjen Tele og IKT Trevare Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, utleie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft Aktivitet Handel Overnatting Servering 26 ulike bransjer
Bransje-effekten Privat sektor Regionale næringer Basisnæringer Besøksnæringer Offentlig sektor Kommunal sektor Fylkeskom. sektor Statlig sektor Lokale næringer Anna industri Landbruk Bil El Gruver Gummi og plast Maskiner Metallvarer Møbler Næringsmiddel Prosessindustri Reparasjon Teknisk/vitenskap tjen Tele og IKT Trevare Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, utleie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft Aktivitet Handel Overnatting Servering Bransjene vokser svært ulikt. Steder med en høy andel vekstbransjer vil vokse mer.
Basis Besøk Regional De store variasjonene i vekst mellom ulike sektorer og bransjer gir svært ulike strukturelle forutsetninger for vekst. Transport Forr tjenesteyting Finans, eiendom, uteie Diverse Bygg og anlegg Agentur og engros Servering Overnatting Handel Aktiviteter Trevare Tele og IKT Teknisk/vitenskap Reparasjon Prosessindustri Næringsmiddel Møbler Metallvarer Maskiner Gummi og plast Gruver Farma-26,0 Elektronikk -14,8 El Bil Annen industri Andre transportmidler Landbruk og fisk -20,7-5,3-15,1-5,3-16,2-14,4-14,9-12,3-17,9-11,6-0,3 14,6 6,1 10,9 11,8 1,8 29,1 12,1 4,3 9,9 4,2 0,9 9,1 10,5 13,8 37,0-40 -20 0 20 40 60 Vekst i antall arbeidsplasser i perioden 2009-2014.
Hvordan regne ut bransjeeffekten: Prosentvis vekst på stedet dersom alle bransjer vokser som gjennomsnittet for landet - = Prosentvis vekst i landet Bransje-effekten
Bransje-effekten i tall for 2009-2013 Orsa Älvdalen Malung-Sälen Säter Hedemora Rättvik Falun Leksand Dalarnas län Mora Vansbro Borlänge Gagnef Smedjebacken Ludvika Avesta -1,8-2,1-2,4-2,6-4,2-5,8-6,0-7,2 0,0 4,4 3,7 2,4 1,5 1,5 0,5 0,4-10 -5 0 5 Bransje-effekten: Prosentvis bidrag til vekten i privat sektor
Befolknings-effekten Privat sektor Regionale næringer Basisnæringer Besøksnæringer Offentlig sektor Kommunal sektor Fylkeskom. sektor Statlig sektor Lokale næringer Anna industri Landbruk Bil El Gruver Gummi og plast Maskiner Metallvarer Møbler Næringsmiddel Prosessindustri Reparasjon Teknisk/vitenskap tjen Tele og IKT Trevare Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, utleie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft Befolkningsutviklingen Aktivitet Handel Overnatting Servering påvirker antall arbeidsplasser i visse bransjer og sektorer
Befolknings-effekten Privat sektor Regionale næringer Basisnæringer Besøksnæringer Offentlig sektor Kommunal sektor Fylkeskom. sektor Statlig sektor Lokale næringer Anna industri Landbruk Bil El Gruver Gummi og plast Maskiner Metallvarer Møbler Næringsmiddel Prosessindustri Reparasjon Teknisk/vitenskap tjen Tele og IKT Trevare Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, utleie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft Befolkningsutviklingen Aktivitet Handel Overnatting Servering påvirker antall arbeidsplasser i visse bransjer og sektorer
Befolknings-effekten Befolkningseffekt Borlänge Falun Leksand Avesta Ludvika Dalarnas län Gagnef Mora Säter Rättvik Orsa Smedjebacken Hedemora Vansbro Malung-Sälen Älvdalen Bransjeeffekt -15-10 -5 0 5 10 Befolknings-effekt næringsliv. 2000-2014
Attraktivitet for næringsliv Høyere vekst enn forventet ut fra strukturelle forhold Hvis et sted har høyere vekst enn forventet ut fra sine strukturelle betingelser, har de vært attraktive for næringsliv
Næringsattraktivitet over tid. Hvordan presentere? Det er mange muligheter
3 000,0 Nasjonal vekst 2 000,0 1 000,0 2 309 2 228 0,0 913 375-1 000,0-2 000,0-2 998-3 000,0-4 000,0 2009 2010 2011 2012 2013 Arbeidsplassvekst i Dalarna, dekomponert i årsaksfaktorer
3 000,0 Nasjonal vekst Struktur Forventet 2 000,0 1 000,0 0,0-1 000,0-2 000,0-3 000,0-4 000,0-5 000,0 2009 2010 2011 2012 2013 Arbeidsplassvekst i Dalarna, dekomponert i årsaksfaktorer
3 000,0 Nasjonal vekst Struktur Forventet Faktisk 2 000,0 1 000,0 0,0-1 000,0-2 000,0-3 000,0-4 000,0-5 000,0 2009 2010 2011 2012 2013 Arbeidsplassvekst i Dalarna, dekomponert i årsaksfaktorer
3 000,0 Nasjonal vekst Struktur Basis Besøk Regionale Forventet Faktisk 2 000,0 1 000,0 0,0-1 000,0-2 000,0-3 000,0-4 000,0-5 000,0 2009 2010 2011 2012 2013 Arbeidsplassvekst i Dalarna, dekomponert i årsaksfaktorer
Nasjonalt Bidrag ST Naringsattraktivitet ST Arbeidsstruktur ST Norrbottens län Uppsala län Västerbottens län Hallands län Västmanlands län Stockholms län Jönköpings län Västra Götalands län Dalarnas län Södermanlands län Värmlands län Östergötlands län Gotlands län Västernorrlands län Örebro län Kalmar län Skåne län Gävleborgs län Blekinge län Kronobergs län Jämtlands län -5,9-3,2-4,5 4,8 4,8-10 -5 0 5 10 15
Nasjonal vekst Struktur Attraktivitet Ludvika 2 Orsa 17 Säter 36 Leksand 55 Borlänge 70 Vansbro 95 Rättvik 132 Gagnef 139 Avesta 207 Smedjebacken 213 Mora 217 Älvdalen 229 Hedemora 243 Falun 258 Malung-Sälen 278-10 -5 0 5 10 15
En liten oppsummering av arbeidsplassmodellen grafisk:
Stat og fylke Kommune og lokale næringer Arbeidsplassvekst Regionale næringer Basisnæringer Besøksnæringer
Stat og fylke Kommune og lokale næringer Arbeidsplassvekst Regionale næringer Basisnæringer Besøksnæringer Bransjeeffekt Bransjeeffekt Bransjeeffekt Anna industri Fisk Gruve Landbruk Næringsmidler Olje og gass Prosessindustri Teknisk/vitenskap Tele og IKT Verkstedindustri Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, utleie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft Aktivitet Handel Overnatting Servering
Stat og fylke Kommune og lokale næringer Arbeidsplassvekst Anna industri Fisk Gruve Landbruk Næringsmidler Olje og gass Prosessindustri Teknisk/vitenskap Tele og IKT Verkstedindustri Regionale næringer Besøksnæringer Befolkningsvekst Befolkningseffekt Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft Befolkningseffekt Basisnæringer Aktivitet Handel Overnatting Servering
Stat og fylke Kommune og lokale næringer Arbeidsplassvekst Regionale næringer Basisnæringer Besøksnæringer Vekst i næringslivet - - Bransjeeffekt Bransjeeffekt Bransjeeffekt Befolkningseffekt Befolkningseffekt Strukturelle forhold = Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet Næringsattraktivitet
Attraktivitetsmodellen Demografi
Relativ nettoflytting 15 10 Alle Lineær (Alle) 5 0-5 -10-15 y = 1,6476x - 1,0263 R² = 0,2871-4 -3-2 -1 0 1 2 3 Arbeidsplasseffekt Vekst i antall jobb gir netto innflytting, i regelen. Men det er stor spredning i nettoflytting utover det som er forventet i forhold til arbeidsplassvekst.
2009-2013 I Stockholms län har de fleste kommunene høyere innflytting enn forventet I Norrbottens län har de fleste kommunene lavere innflytting enn forventet
Relativ nettoflytting 15 10 Alle Dalarna 5 Lineær (Alle) 0-5 -10-15 y = 1,6476x - 1,0263 R² = 0,2871-4 -3-2 -1 0 1 2 3 Arbeidsplasseffekt I Dalarna har de fleste kommunene nettoflytting som forventet. Arbeidsplassveksten synes å være problemet.
Korr. arbeidsplassvekst (t0, t-1, t-2) - = Faktisk Nettoflytting Forventet Nettoflytting Brutto bostedsattraktivitet
Noen kjennetegn ved kommunene har en signifikant og stabil sammenheng med nettoflyttingen Størrelse (folketall) Ekstern arbeidsmarkedsintegrasjon Intern arbeidsmarkedsintegrasjon (regioner og fylker) 17.11.2015 37
De strukturelle flyttefaktorene er negative for de fleste kommunene i Dalarna Nabovekst Størrelse Arbeidsmarkedintegrasjon Falun Borlänge Ludvika Smedjebacken Gagnef Mora Avesta Säter Leksand Hedemora Rättvik Malung-Sälen Orsa Älvdalen Vansbro -2-1 0 1 2 De strukturelle flyttefaktorenes effekt på nettoflyttingen (% av folketall) i perioden 17.11.2015 38 2009-2013.
- = Brutto bostedsattraktivitet Strukturelle effekt Arbeidsmarkedsintegrasjon Bostedsattraktivitet Strukturelle forhold Befolkningsstørrelse (log) (Intern arbeidsmarkedsintegrasjon) Arbeidsplassvekst i nabokommuner t0,t-1,t-2
0,3 0,2 Arbeidsplasser BostedsAttraktivitet Strukturelle flyttefaktorer Relativ nettoinnflytting 0,1 0,2 0-0,1-0,2-0,3-0,2-0,3-0,4-0,5-0,6 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Nettoflytting til Dalarna, dekomponert i årsaksfaktorer 17.11.2015 40
0,3 0,2 0,1 0 Arbeidsplasser BostedsAttraktivitet Strukturelle flyttefaktorer Relativ nettoinnflytting -0,1-0,2-0,2-0,3-0,1-0,4-0,5-0,6 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Nettoflytting til Dalarna, dekomponert i årsaksfaktorer 17.11.2015 41
0,3 0,2 0,1 0 Arbeidsplasser BostedsAttraktivitet Strukturelle flyttefaktorer Relativ nettoinnflytting -0,1-0,2-0,2-0,3-0,1-0,4-0,5-0,6 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Nettoflytting til Dalarna, dekomponert i årsaksfaktorer 17.11.2015 42
0,3 0,2 Arbeidsplasser BostedsAttraktivitet Strukturelle flyttefaktorer Relativ nettoinnflytting 0,1 0-0,1 0,1-0,2-0,2-0,3-0,1-0,4-0,5-0,6 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Nettoflytting til Dalarna, dekomponert i årsaksfaktorer 17.11.2015 43
Struktur Bostedsattraktivitet Konstantledd Bostedsattraktivitet i kommunene i Dalarna. Rättvik 14 Älvdalen 43 Vansbro 69 Smedjebacken 88 Avesta 96 Ludvika 97 Mora 109 Borlänge 125 Falun 128 Orsa 132 Leksand 142 Hedemora 153 Malung-Sälen 183 1,1 2,2 Gagnef 242 Säter 249-1,6-1,8-6 -4-2 0 2 4 Drivkrefter bak flyttingen i kommunene i Dalarna 2009-2013. 17.11.2015 44
Scenarier
Noen grunnleggende forutsetninger for scenariomodellene: Scenariene baserer seg på Statistiska Centrabyrån når det gjelder Sveriges netto innvandring. Fødselsbalansene trendframskrevet Modellen har en annen mekaniske for nettoflyttingen mellom kommuner, regioner og fylker Vi har en modell for arbeidsplassvekst i tillegg, som også påvirker flyttingen. 17.11.2015 46
Arbeidsplass-scenariene 17.11.2015 47
Hvilke bransjer og sektorer vil vokse mest i Sverige? 17.11.2015 48
2009 2010 2011 2012 2013Snittvekst Arbplass 2013 Landbruk og fisk 2,56 4,95 26,88-0,26 0,59 6,34 93 993 Gruver -4,52 4,80 3,85 6,67 2,63 3,76 9 278 Andre transportmidler -6,42 11,82-3,10 1,18-1,61 0,31 14 596 Annen industri -8,63 1,58 0,43-1,74-3,48-1,90 57 207 Bil -18,96 1,95 3,86-3,65-0,76-1,46 62 493 El -0,95-4,29 0,42 7,95 1,37 2,03 11 199 Elektronikk -6,49-0,89-1,89-2,05-4,31-2,91 33 441 Farma -7,72-7,76-2,23-4,00-7,40-5,53 11 877 Gummi og plast -10,97 4,16 1,75-3,17-4,05-2,02 19 939 Maskiner -12,37-0,32 2,68-1,46-3,77-1,98 94 040 Metallvarer -13,99-0,74 3,08-0,62-2,14-1,29 72 435 Møbler -9,17-0,46 0,26-2,57-5,06-2,99 14 115 Næringsmiddel -2,38-0,98-0,05-1,22-0,73-0,87 56 073 Prosessindustri -8,87-0,54 0,28-3,09-3,59-2,63 81 258 Reparasjon -4,07-6,99 7,58-0,03-1,32-0,14 21 721 Trevare -11,74 0,63-0,75-6,40-3,85-3,84 29 927 Tele og IKT -0,70 0,88 4,17 2,46 2,00 2,23 135 822 Teknisk/vitenskap -0,78 1,92 4,58 3,33 1,08 2,37 121 072 Handel -2,42 3,47 0,90 1,58 0,83 1,18 333 426 Overnatting -2,09 6,26 0,83 3,56 3,19 2,88 35 869 Servering 1,72 8,54 1,96 8,62 5,58 5,80 110 869 Aktiviteter 0,07 2,92 2,46 2,12 2,02 2,12 115 241 Agentur og engros -3,98 2,76 2,26 0,73 0,20 0,81 231 693 Bygg og anlegg -0,79 5,66 4,90 1,29 0,39 2,16 309 053 Finans, eiendom, uteie -1,02 1,31 1,83 1,69 2,14 1,64 172 770 Forr tjenesteyting -3,72 7,92 6,12 2,54 1,36 3,16 350 539 Transport -4,46 3,23 1,56-0,42 0,00 0,33 198 755 Diverse 0,30 2,26 4,32 1,96 1,69 2,27 298 208 Lokal 9,30 9,58 5,95 5,12 6,24 6,53 225 512 Kommune -3,27 0,78-0,49 1,15 0,84 0,38 795322 Fylke -1,99-0,14-0,22 0,80 1,32 17.11.2015 0,46 49 247483 Stat -0,18 0,30 1,32 2,85 0,21 1,12 240629 Vi kan lage ulike scenarier for den strukturelle utviklingen i Sverige: 1. Alle vokser likt 2. Trendframskriving 3. Reindustrialisering 4. Andre scenarier?
Alle de 30 sektorene får samme vekst som den nasjonale i hver region. Ulik sammensetning mellom sektorene vil gi ulik vekst. (bransje-effekten) Stat og fylke Kommune og lokale næringer Arbeidsplassvekst Basisnæringer Regionale næringer Besøksnæringer Anna industri Landbruk Bil El Gruver Gummi og plast Maskiner Metallvarer Møbler Næringsmiddel Prosessindustri Reparasjon Teknisk/vitenskap tjen Tele og IKT Trevare Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft Aktivitet Handel Overnatting Servering
Fem sektorer blir påvirket av befolkningsveksten. De som vokser raskere enn landet får en ekstra vekst, og de som vokser saktere får lavere vekst. Stat og fylke Kommune og lokale næringer Arbeidsplassvekst Basisnæringer Regionale næringer Besøksnæringer Anna industri Landbruk Bil El Gruver Gummi og plast Maskiner Metallvarer Møbler Næringsmiddel Prosessindustri Reparasjon Teknisk/vitenskap tjen Tele og IKT Trevare Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft Aktivitet Handel Overnatting Servering Befolkningsvekst år t -1
Arbeidsplasser Høyvekst Lavvekst Historisk Basis 0,7-0,7 0,05 Besøk 0,7-0,7 0,07 Regional 0,7-0,7-0,22 Bosted 0,2-0,2-0,02 160 000 150 000 140 000 149 842 Scenarier for Dalarna: Arbeidsplassvekst Scenarier med ulik attraktivitet. Store forskjeller i utviklingen 130 000 120 000 110 000 100 000 90 000 80 000 118 990 129 072 Arbeidsplasser Normal Arbeidsplasser Historisk Høyvekstscenario Lavvekstscenario 2040 2038 2036 2034 2032 2030 2028 2026 2024 2022 2020 2018 2016 2014 2012 2010 2008 2006 2004 2002 2000 129 558 127 247 112 915 Scenarier for arbeidsplassvekst i Dalarna 17.11.2015 52
Hvordan den demografiske delen av scenariemodellen er bygd opp 17.11.2015 53
Output til arbeidsplassmodellen Input fra arbeidsplassmodellen Arbeidsplassvekst (t0, t-1, t-2) Trendframskriving Empirisk sammenhenger fra attraktivitetsanalysene Strukturelle forhold Befolkningsstørrelse Nettoflytting Befolkningsvekst Fødselsbalanse Arbeidsmarkedsintegrasjon (Arbeidsplassvekst i nabokommuner)
Stat og fylke Kommune og lokale næringer Befolkningsvekst Fødselsbalanse Fra SSBs 4m Arbeidsplassvekst Nettoflytting Anna industri Landbruk Bil El Gruver Gummi og plast Maskiner Metallvarer Møbler Næringsmiddel Prosessindustri Reparasjon Teknisk/vitenskap tjen Tele og IKT Trevare Regionale næringer Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft Basisnæringer Besøksnæringer Aktivitet Handel Overnatting Servering Strukturelle forhold Befolkningsstørrelse Arbeidsmarkedsintegrasjon (Arbeidsplassvekst i nabokommuner)
Stat og fylke Kommune og lokale næringer Befolkningsvekst Fødselsbalanse Fra SSBs 4m Arbeidsplassvekst Nettoflytting Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet Anna industri Landbruk Bil El Gruver Gummi og plast Maskiner Metallvarer Møbler Næringsmiddel Prosessindustri Reparasjon Teknisk/vitenskap tjen Tele og IKT Trevare Regionale næringer Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft Basisnæringer Besøksnæringer Aktivitet Handel Overnatting Servering Strukturelle forhold Befolkningsstørrelse Arbeidsmarkedsintegrasjon (Arbeidsplassvekst i nabokommuner)
Høyvekst Lavvekst Historisk Basis 0,7-0,7 0,05 Besøk 0,7-0,7 0,07 Regional 0,7-0,7-0,22 Bosted 0,2-0,2-0,02 310000 300000 Folketall 304429 290000 Scenarier for Dalarna: Ulike nivå for attraktivitet. 280000 270000 260000 Folktall Normal Folketall Historisk Høyvekstscenario 283675 281342 264550 250000 Lavvekstscenario Faktisk 240000 2000 2003 2006 2009 2012 2015 2018 2021 2024 2027 2030 2033 2036 2039 Scenarier for befolkningsvekst i Dalarna 17.11.2015 57
Hva skaper attraktivitet?
Det finnes mange faktorer som kan bety noe for attraktiviteten Fire kategorier av attraktivitetsfaktorer Omdømme Areal og bygninger Ameniteter (Goder) Identitet og stedlig kultur Nivå har tilsynelatende ingen effekt Det er endring som påvirker attraktiviteten
Omdømme Bosted Attraktivitet Bedrift Besøk
Det trengs mange tiltak over lang tid for å påvirke attraktiviteten Omdømme Areal og bygninger Ameniteter (Goder) Identitet og stedlig kultur Samarbeids- og endringskultur Og da blir stedets evne til endring kanskje nøkkelfaktoren
Takk for meg Knut Vareide