Ordføraren Dato: 04.12.2015 Arkiv: 033 Vår ref (saksnr.): 2014000351-25 Journalpostid.: 2015030744 Dykkar ref.: MØTEREFERAT Sak: Referat frå møte i Jærrådet 4. desember 2015 Til stade Ordførar, varaordførar og rådmann i Klepp kommune Ordførar, varaordførar og rådmann i Hå kommune Ordførar, varaordførar og rådmann i Gjesdal kommune Ordførar og rådmann i Sandnes kommune Ordførar, varaordførar og rådmann i Time kommune Forfall: Pål Morten Borgli Saker 15/15 Godkjenning av protokoll frå møtet 30.10.2014 Protokoll frå møte 30.10.2015 vart godkjent. 16/15 Flyktningsituasjon Rådmann Bodil Sivertsen orienterte frå møte i Nasjonalt utval. Status frå kommunane. Viktig at alle er med og tar ansvar. Konklusjon: Kommunane legg i desse dagar fram sak om busetting. Det blir lagt fram ny sak for behandling i kommunestyra på nyåret med mogleg busetting av einslege mindreårige. 17/15 Momskompensasjon Næringsforeninga v/egil Skjæveland, Frode Berge og Arild Sie orienterte om momskompensasjon. Vedlagt følgjer presentasjonen frå Næringsforeninga og folier frå Sandnes modellen. Konklusjon: Fleire av kommunane gav utrykk for at dei ville ta ein ny vurdering av Momskompensasjonsordninga. Neste møte: 5. februar kl. 08.30 i Sandnes kommune Time kommune Postboks 38 4349 Bryne Tlf. 51 77 60 00 Faks 51 48 15 00 E-post post@time.kommune.no www.time.kommune.no
Bryne, 4. desember 2015 Tone Storesætre sekretær 2
BRUK AV MERVERDIAVTALER
HOVEDPRINSIPPET Utbyggingsavtaler pålegger private utbyggere å opparbeide offentlig infrastruktur Private utbyggere kan ikke kreve merverdiavgift (MVA) refundert for slike kostnader men kommunen kan Merverdiavtaler sikrer at merverdiavgift ikke blir en endelig utgift på utbyggingsprosjekter Gjennom merverdiavgiftavtaler kan man sikre at MVA blir refundert enten ved at kommunen inngår anleggsbidragsavtale eller justeringsrettsavtale med utbygger
Brutto Investering i offentlig infrastruktur Refusjon av MVA Netto investeringskostnader 100 25 75 Bare kommunen kan kreve refundert MVA på slike investeringer
Justeringsrett Utbygger prosjekterer, bekoster og bygger anlegget Ferdig anlegg overføres kommunen for eie, drift og vedlikehold Ved overdragelse krever kommunen tilbakebetalt fra staten innbetalt MVA for anlegget Statens tilbakefører innbetalt MVA over en 10-års periode Refundert MVA kan deles med utbygger - etter nærmere avtalt fordelingsnøkkel
Anleggsbidragsavtaler praksis i Sandnes Kommunen påtar seg byggherreansvar for anlegget Utbygger prosjekterer som grunnlag for anbudskonkurranse (Doffin) Alle avtaler meldes opp som sak til Teknisk utvalg Vi signerer skriftlig avtale med entreprenør Utbygger påtar seg byggherreansvar på våre vegne skriftlig avtale.
Anleggsbidragsavtaler praksis i Sandnes Utbyggingskostnadene faktureres direkte fra entreprenør til kommune Kommunen mottar fortløpende MVA-refusjon fra staten Utbygger betaler kommunens utgifter gjennom anleggsbidrag der MVA er trukket fra Kommunens kostnader dekkes gjennom 5% påslag på kontraktens nettoverdi Prosjekt- og anleggskontroll Volum rundt 200 mill i året. 10-20 aktive avtaler
Fordeler med mva-avtaler Sikrer at mva på store investeringer forblir i regionen Anleggsbidragsmodellen er et viktig forhandlingskort ifm utbyggingsavtaler En form for rettferdighet? Det er tross alt utbygger som forestår investeringene
Utfordringer ved anleggsbidragsavtale Byggherreansvar gir risiko HMS Skader på 3.part Ansvar for forsinkelse og prosjekteringsfeil Økonomisk risiko Hva ved konkurs hos utbygger Hva med endringer i regelverk?
Avbøtende tiltak for å redusere risiko Økonomisk risiko Entreprenørgarantier (norsk standars) og avbruddsklausuler sikrer kommunen ift konkurs Bindende forhåndsavtale fra Skatt Vest ift avtalens gyldighet Byggherrerisiko Vil alltid være et risikomoment her selv om mye kan avtales bort
Viktig å tenke gjennom før man starter med anleggsbidragsmodellen Sikre tilstrekkelig bidrag til administrasjon (5% i Sandnes) Nedre grense for prosjekter - små avtaler er like kostnadskrevende som store avtaler for kommunen å administrere Kapasitet til prosjekt- og anleggskontroll Gode interne rutiner (teknisk etat, økonomi) Mulighet til å avslå avtale? Viktig å også tilby refusjonsavtale
Jærrådet Refusjon mva på tekniske anlegg i boligfelt Bryne 4.desember 2015
Boligfelt infrastruktur (vva-anlegg)
Hva skjer med anlegget når ferdig? Privat utbygger overleverer anlegget vederlagtsfritt til kommunen. (poenget med å understreke vederlagsfritt er å få frem at det ikke er noe mva kost for kommunen. Driftskostnader for kommunen skal dekkes med tilknytningsavgift og vann- og renovasjonsavgift)
MVA på infrastruktur Det er 25% mva på opparbeidelseskost på anlegget. Refusjon? Når kommunen er utbygger ja Når det er privat utbygger nei Hvorfor er det slik? Kommunen bruker anlegget i avgiftspliktig virksomhet. Da skal mva ikke utgjøre en endelig kostnad i prosjektet.
Hva med privat utbygger? Bygger anlegg Kostnad + mva. Når anlegg ferdig overleveres vederlagsfritt til kommunen. Det betyr at: Kommunen har ingen mva kost med anlegget. Helt i tråd med intensjonen i avgiftsystemet. Mulig for privat utbygger å få refundert mva?
To modeller for refusjon mva I samarbeid med kommunen kan privat utbygger få refundert mva på samme måte som kommunen. To modeller Justeringsmodell Anleggsbidragsmodell («Sandnesmodell», «Stavangermodell»)
Hovedforskjeller mellom modellene Byggherre rollen Justeringsmodell privat utbygger Anleggsbidrag kommunen Tidspunkt for refusjon av mva Justeringsmodell 1/10 i 10 år. Tilbakebetaling starter når anlegget er ferdig. Anleggsbidrag gjøres opp etter hvert i byggeperioden.
Hva koster egentlig de ulike modellene? Byggeperiode År 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 Sum Sum inkl renter Sum inkl tapt realverdi Sum inkl begge Anleggsbidrag - - - - - - - - - - - - - - - Justering 10-1 -1-1 -1-1 -1-1 -1-1 -1 0 1,82 2,28 4,10 Ved bruk av anleggsbidragsmodell Ingen mva kost Ved bruk av justeringsmodell Det tar 10 år før en får tilbake «alle» pengene Mva kost må finansieres Ek andel Kostnad finansiering. Både EK og lån koster
Altså..Oppsummert Mva kan tilbakeføres til privat utbygger ved hjelp av to modeller: 1. Avtale om anleggsbidrag. 2. Avtale om justeringsrett.
Anleggsbidragmodellen Velkjent modell som er i bruk flere steder i Norge. Skattemyndigheter har ved flere anledninger gitt uttrykk for at modellen er i samsvar med intensjonene bak avgiftsregelverket
Anleggsbidragsmetoden Viktige avklaringspunkter for kommunen Byggherre rollen Realismen i rollen HMS ansvaret Minimal økonomisk risiko Hva skjer med tilbakeført mva dersom modellen underkjennes av skattekontoret? Det bør kreves en godkjent BFU i forbindelse med alle avtaler. Når BFU foreligger har ikke kommunen noe risiko i forhold til tilbakeført mva. Hva om privat utbygger går konkurs i byggeperioden? Uavhengig av type modell så skal det stilles garanti til entreprenør som skal dekke alt utestående ved en evt. konkurs. Kommunen kan stanse videre arbeid på anlegget (avbruddsklausul i kontrakten).
Oppsummert praksis «i dag» Justeringsavtale Anleggsbidrag
45 47,5 44 40 40 47,5 47,5 42,5 45
Næringsforeningens oppfordring Lik struktur på tilbakeføring av mva på opparbeidelse av VVA i alle kommuner. Lik struktur er her = like rammevilkår og lik andel tilbakeført mva som kommunen. Alle tilbyr avtale om anleggsbidrag basert på fungerende modell. Utbygger dekker kommunes utgifter for gjennomføring. Alle tilbyr avtale om justering med fordeling 5/95 (5% til dekning av utgifter ved gjennomføring). Politisk behandling tidlig 2016.
Diverse vedlegg
Forskjell i praksis mellom de to modellene Justeringsmodellen Ingen avtale med kommunen før igangsetting Ingen krav om offentlig anbud. Kan velge entreprenør selv Privat utbygger er byggherre Mulig mva avtale når anlegget er overlevert til kommunen Mva refunderes med 1/10 i ti år. 1 Faktura m/mva Byggherre 3 Sender oppstilling til kommune over kost og mva Entreprenør Utbygger Kommune Betaler til entreprenør 2 Tilbakeføring mva X % i 10år 4
Forskjell i praksis mellom de to modellene Anleggsbidragsmodellen Avtale med kommunen før anbudsprosess Offentlig anbud Kommunen er byggherre Utbygger utfører de samme oppgavene som ved evt. justeringsmodell. Mva gjøres opp etter hvert : Byggherre 1 Faktura m/mva 2 Faktura eks mva + 5% Entreprenør Kommune Utbygger Betaler til entreprenør 4 Betaler til kommunen 3
Hvilke praktiske konsekvenser har dagens praksis i markedet? Konkurransevridende Kommune som opparbeider egne områder ingen mva Privat utbygger i kommuner som ikke tilbyr anleggsbidrag min. 40% mva kost Privat utbygger i kommune som tilbyr anleggsbidrag ingen mva Eksempel som viser dette helt klart Selskap hvor privat utbygger og kommune eier 50% hver : Fordeling tilbakeført mva ved dagens ordning Justeringsrettmodellen Fordeling mva 75 % 25 % Kommune Selskap Sum i % Sum i kroner Privat Utbygger 0 % 12,5 % 12,5 % 1 250 000 Kommune 75 % 12,5 % 87,5 % 8 750 000 Differanse mellom eierne av selskapet 75,0 % 7 500 000 Likt beløp tilbakebetales over 10 år, tap i inflasjon = 2 300 000