Virksomhetsplan 2015

Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Virksomhetsplan 2015 Oslo, 22.04.2015 Magne Nylenna Direktør 1 Innhold

Innhold INNHOLD 2 INNLEDNING 3 Strategisk intensjon 3 Organisasjonsmodell per 1. januar 2015 4 KUNNSKAPSSENTERETS OPPDRAG OG VIRKSOMHETSOMRÅDE 5 Kunnskapsbasert praksis og policybeslutninger 5 Kvalitet, pasientsikkerhet og sammenlignende helsetjenesteanalyser 8 Formidling av kunnskap og helsebiblioteket 11 Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten 12 Særskilte satsinger for 2015 13 ADMINISTRATIVE PRIORITERINGER 16 Tidstyver 16 Brukere 16 Virksomhetsstyring og risiko 17 2 Innhold

Innledning Virksomhetsplanen for Kunnskapssenteret skal kunne leses og brukes både internt i senteret og av eksterne inkludert Helsedirektoratet som etatsstyrer. Etatsstyrer godkjenner virksomhetsplanen. Strategisk intensjon Kunnskapssenterets visjon er: God kunnskap bidrar til gode helsetjenester Kunnskapssenteret fremskaffer, analyserer, formidler og støtter bruk av kunnskap for å medvirke til gode beslutninger og riktige prioriteringer på alle nivåer i helsetjenesten, understøtte kontinuerlig kvalitetsforbedring i helsetjenesten og bidra til virksomme og trygge tjenester som ivaretar brukernes behov. Kunnskapssenteret støtter helsetjenesten gjennom sine aktiviteter, men har ingen myndighetsrolle. Kunnskapssenteret skal være en åpen, effektiv og nyttig organisasjon i kontinuerlig utvikling i tråd med målgruppenes behov. Våre viktigste målgrupper er alle som tar beslutninger i helsetjenesten og helseforvaltningen og vitenskapelig ansatte og studenter ved utdanningsinstitusjoner. Kunnskapssenteret arbeider for at pasienter og pårørende i større grad blir involvert i arbeidet med senterets tjenester og produkter. Pasienter og publikum er i siste instans målgruppen for alt arbeid i Kunnskapssenteret. Kunnskapssenterets strategiske arbeidsområder er definert som kjerneaktiviteter i gjeldene strategiplan. Disse arbeidsområdene er: Oppsummering av forskning Kvalitet og pasientsikkerhet 3

Formidling av kunnskap Sekretariat for det nasjonale prioriteringsrådet Organisasjonsmodell per 1. januar 2015 Kunnskapssenteret er organisert i 3 faglige avdelinger, hver med underliggende seksjoner. Avdelingene er: Avdeling for kunnskapsoppsummeringer (avd.o) Avdeling for kvalitet og pasientsikkerhet (avd. K) Avdeling for formidling (avd. F) I tillegg kommer Sekretariatet for det nasjonale prioriteringsrådet og avdeling for fellesfunksjoner. 4

Kunnskapssenterets oppdrag og virksomhetsområde Kunnskapsbasert praksis og policybeslutninger Langsiktige mål Utarbeide beslutningsgrunnlag av høy kvalitet om effekt, sikkerhet og kostnadseffektivitet av tiltak Gi god støtte til kunnskapsbasert praksis og politikkutforming i helsetjenesten Utvikle gode metoder gjennom egen forskning Tiltak/aktivitet Kunnskapssenteret produserer systematiske oversikter og metodevurderinger som er avgjørende beslutningsgrunnlag for å prioritere effektive og gode helsetjenester, og som er bærebjelken for kunnskapsbasert praksis og politikkutforming. Systematiske oversikter samler, oppsummerer og graderer tilliten til forskning på en transparent og systematisk måte. Vi lager metodevurderinger som i tillegg vurderer helseøkonomiske og andre konsekvenser av tiltak i helsetjenesten. Kunnskapssenteret mottar oppdrag på forskningsoversikter fra flere kanaler blant annet fra RHF Bestillerforum, gjennom en åpen forslags- og prioriteringsprosess der Kunnskapssenterets bestillerforum bidrar og fra retningslinjesekretariatet i Helsedirektoratet. Bestillerforum er bredt sammensatt, blant annet med fire representanter fra brukerorganisasjoner. Vi leverer systematiske oversikter og metodevurderinger til Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten som viktige grunnlag for rådets utredninger. Kunnskapssenteret bidrar til å identifisere tema for behovsdrevet forskning ved å publisere årlig rapport om forskningshull basert på senterets forskningsoversikter. Gjennom undervisning og utvikling av læringsmateriell bidrar vi til kompetanse i kunnskapsbasert praksis. Ukeskurs i kunnskapsbasert helsetjeneste har vært ar- 5

rangert i 15 år. Kunnskapssenteret arrangerer årlig PhD kurs i systematiske oversikter, årlig emnekurs innen samfunnsmedisin og underviser studenter i kunnskapsbasert praksis gjennom bistillinger i universitetssektoren. Primærforskning er viktig for å opprettholde god kvalitet og for å forbedre våre metoder, samt bidra til dette internasjonalt. I tillegg genererer primærforskning ny kunnskap for å ivareta våre kjerneoppgaver, og ha legitimitet overfor målgruppene. Misforhold mellom kapasitet til pålagte oppgaver og forventede leveranser kan føre til forskyving av tidsfrister eller forringet kvalitet. Vi har stadig flere oppdragsgivere og produkter. Faglige retningslinjer Kunnskapssenteret skal avsette ressurser til å støtte arbeidet med nasjonale retningslinjer ved å: a) produsere systematiske oversikter og metodevurderinger på bestilling fra Helsedirektoratet og i Nasjonalt system for innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten. b) støtte retningslinjeenheten i Helsedirektoratet med metodekompetanse c) støtte krefthandlingsprogrammene Samme som tidligere. Vanskelig å prioritere noe ned med skal-oppgave. Fagprosedyrer Kunnskapssenteret skal støtte fagmiljøenes arbeid med kunnskapsbaserte fagprosedyrer og deling av prosedyrer i prosedyrenettverket. At fagmiljøene selv ikke klarer å produsere prosedyrer Undervisning og støtte Kunnskapssenteret skal bidra til å bygge kompetanse i kunnskapsbasert praksis og politikkutforming. Kunnskapssenteret skal støtte enheten for pasientsikkerhetsprogrammet i Helsedirektoratet med kunnskapsoppsummering på eksisterende og nye innsatsområder. Kunnskapssenteret skal bidra til behovsdrevet forskning ved å identifisere forskningshull. 6

Tiltak/aktivitet I økende grad bistår Kunnskapssenteret både helseforvaltningen og helsetjenesten i å bygge kompetanse i kunnskapsbasert praksis gjennom opplæring og metodestøtte Den årlige workshopen på Holmsbu trekker 100 deltakere hvert år og metodestøtte til prosedyre- og retningslinjearbeid er et prioritert område. I helseforetakenes arbeid med mini-metodevurderinger har Kunnskapssenteret en viktig veiledningsfunksjon. Press på leveranser i nasjonalt system for innføring av nye metoder, og systematiske oversikter til nasjonale retningslinjer betyr at andre oppdrag, for eksempel undervisningsaktivitet må nedprioriteres. Internasjonal aktivitet Kunnskapssenteret skal sørge for produksjon av Cochrane-oversikter om tiltak for styrking av helsesystemer i lav- og mellominntektsland. Kunnskapssenteret bidrar til mer og bedre bruk av forskning i beslutningsprosesser også utenfor Norge i første rekke innen WHO. Kunnskapssenteret ivaretar sekretariatsansvaret for Campbell Collaboration. Kunnskapssenteret skal arbeide for at Campbell-satsingen får ringvirkninger i Norge, med økt fokus på behovet for god kunnskap til støtte for praksis og politikkutvikling på de aktuelle temaområdene. Kunnskapssenteret har ansvar for å lede en arbeidsgruppe om Comparativ Effectiveness Research gjennom OECD/NIH og gjennom dette samarbeide med Helsedirektoratet i oppfølgingen OECD Global Science Forums rapport om kliniske studier. Helsedirektoratet avklarer muligheter for finansiering for inneværende år. Kunnskapssenterets ansvar for å lede en arbeidsgruppe om Comparativ Effectiveness Research gjennom OECD/NIH prosjektet har ingen finansiering i 2015 og er derfor sårbart og kan ikke prioriteres høyt. Usikkerhet knyttet til organisering av Campbell sekretariatet Styringsparametere Antall systematiske oversikter og metodevurderinger* 40 Antall besvarte oppdrag** 200 (100%) Antall bidrag til faglige prosedyrer 50 Gjennomførte opplæringer og kurs 100 *inkludert leveranser til systemet og systematiske oversikter publisert i vitenskapelige tidsskrift og der K ansatte er førsteforfatter 7

** vignetter, litteratursøk, søketjenesten, egnethetsvurderinger Kvalitet, pasientsikkerhet og sammenlignende helsetjenesteanalyser Langsiktige mål Kunnskapssenteret skal bidra til å fremme kvalitet og pasientsikkerhet i helsetjenesten Kunnskapssenteret skal bidra til at kvalitetsindikatorer for helsetjenesten er av god kvalitet og er tilgjengelig for helsetjenesten. Kvalitetsmåling Kunnskapssenteret skal ha nasjonal rolle knyttet til måling av pasientopplevd kvalitet. Kunnskapssenteret skal bidra til inklusjon av vitenskapelig robuste målinger av brukeropplevd kvalitet (PREMs og PROMs) i nasjonale medisinske kvalitetsregistre i samarbeid med Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE). Tiltak/aktivitet Kunnskapssenteret innhenter kunnskap om hva som gjøres i dagens norske helsetjeneste gjennom egne kartlegginger og undersøkelser. Vi undersøker kvaliteten av tjenestene og brukernes erfaringer. Aktuelle eksempler er 30 dagers overlevelse ved utvalgte diagnoser i sykehus og reinnleggelsesrater og brukererfaringer fra innleggelse i somatiske sykehus. Eksterne bestillinger vedrørende nasjonale brukererfaringsundersøkelser kommer direkte til avdelingen/seksjonen, men de fleste prosjektene av denne type etableres internt. Avdelingsledergruppen vurderer og beslutter prosjekter ifht strategi og kapasitet. består i elementene kompetanse, kapasitet og tilgjengelighet av data. utløses ved tap av kompetanse, og/eller manglende mulighet på grunn av økonomi eller annet til å kunne rekruttere tilstrekkelig antall forskere til å utføre arbeide. Et annet risikomoment er tilgang på data gjennom søknader, der det kan oppstå forsinkelser, samt kapasitet og oppetid på datasystemene våre. Pasientsikkerhet Nasjonal enhet for pasientsikkerhet skal bidra til å avdekke risikoområder og skal samle, systematisere og formidle kunnskap om effektive tiltak for å øke pasientsikkerheten. Kunnskapssenteret skal utvikle meldeordningene for uønskede hendelser, analysere meldinger, avdekke risikoområder og lage læringsnotater for helsetjenesten. 8

Tiltak/aktivitet Fra 1. juli 2012 overtok Kunnskapssenteret ansvaret for meldeordningen for hendelser i spesialisthelsetjenesten som har medført, eller kunne ha medført, betydelig skade på pasient. Oppdraget fremgår av endring i 3-3 i lov 2. juli nr. 61 om spesialisthelsetjenesten der det heter at "Formålet med meldeplikten er å forbedre pasientsikkerheten. Meldingene skal brukes for å avklare årsaker til hendelser og for å forebygge at tilsvarende skjer igjen. Helseinstitusjon som om-fattes av denne loven, skal straks sende melding til Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten om betydelig personskade på pasient som følge av ytelse av helsetjeneste eller ved at en pasient skader en annen. Det skal også meldes fra om hendelser som kunne ha ført til betydelig personskade. Meldingen skal ikke inneholde personidentifiserende opplysninger. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten skal behandle meldingene for å bygge opp og formidle kunnskap til helsepersonell, helsetjenesten, brukere, ansvarlige myndigheter og produsenter om tiltak som kan iverksettes for å forbedre pasientsikkerheten. Kunnskapssenteret vil videreutvikle ordningen i 2015 for å bidra til økt teknisk funksjonalitet og med hensyn til analyse av aggregerte og klassifiserte meldinger som bakgrunn for læring. Kunnskapssenteret leder også arbeidet med en nasjonal klassifisering av uønskede hendelser, og vil pilotere denne i 2015 Kunnskapssenteret driver også det lovpålagte hemovigilanssystemet, dvs. overvåkning av transfusjonstjenester med vekt på å kartlegge feilbruk og bivirkninger av blodprodukter. Hensikten med hemovigilanssystemet er å ha oversikt over bi-virkninger og hendelser, analysere disse og foreslå tiltak. Ved begge disse mel-dingssystemene kan det gis individuell respons på hver enkelt melding, og summen av meldinger kan analyseres for å finne mønster og årsaker med mål om å hindre gjentakelse. Kunnskapssenteret etablerte i 2013 t en tilsvarende meldeordning for celler og vev, og denne meldeordningen videreføres. Det er planlagt en meldeordning også for håndtering av organer for transplantasjon, og denne vil etableres når det kommer ressurser til en slik ny meldeordning. vurderes størst i forhold til selve utvekslingen av meldinger mellom helseforetakene og Kunnskapssenteret, deretter i forhold til vårt interne saksbehandlersystem. er også forbundet med om vi har tilstrekkelig kompetanse og kapasitet på saksbehandler og analysesiden Kvalitetsforbedring Kunnskapssenteret skal bistå helsetjenesten med metoder og verktøy for kvalitetsforbedring. Kunnskapssenteret skal videreutvikle og støtte de nasjonale samhandlings- og kvalitetsforbedringsprosjektene om pasientforløp i kommunene, og pilotere for nye pasientgrupper. Kunnskapssenteret skal også bidra til å bygge kompetanse innen kvalitetsforbedring, kvalitetsmåling og pasientsikkerhet. Kunnskapssenteret skal støtte helsetjenesten slik at kvalitetsmålinger brukes til kvalitetsforbedring. 9

Tiltak/aktivitet Kunnskapssenteret arbeider med kvalitetsforbedringsmetodikk, og videreutvikle verktøy for forbedring. Dette benyttes i forbedringsprosjekter i tjenestene som Kunnskapssenteret understøtter, for eksempel Lyst på livet og Koordinerte, gode og trygge pasientforløp i kommunen. Vi arbeider med kvalitetsforbedringsoppdrag og - prosjekter, undervisning og veiledning innenfor alle dimensjoner av Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring. Det er ingen åpen bestilling for slike oppdrag. Prosjektene avtales direkte med aktuelle samarbeidspartnere. vil avhenge av tilstrekkelig kapasitet og kompetanse, og på godt samarbeid med KS og Helsedirektoratet i læringsnettverkene i Pasientforløpsprosjektet. Internasjonalt samarbeid og helsetjenesteanalyser Kunnskapssenteret skal delta i det internasjonale samarbeidet om kvalitetsindikatorer, helsetjenesteanalyser og pasientsikkerhet ved Commonwealth Fund, EUs pasientsikkerhetskomite, Nordisk ministerråds samarbeid, EU Joint Action prosjektet PasQ, OECD og European Observatory (Health systems policy monitor mv.) Tiltak/aktivitet Kunnskapssenteret gjennomfører den norske delen av undersøkelser i regi av Commonwealth Fund der i alt elleve nasjoner deltar. Kunnskapssenteret bidrar også med norske indikatorer for kvalitet og pasientsikkerhet til OECD, og med helsetjenesteanalyser i European Observatory-samarbeidet. Kunnskapssenteret er den norske kontaktinstitusjonen til European Observatory og oppdaterer den norske delen av Health Systems and Policy Monitor. Kunnskapssenteret bidrar også som medlem av EUs arbeidsgruppe for pasientsikkerhet, i Joint Action prosjektet PasQ (avsluttes 2015) og i WHOs arbeid med forenklet klassifikasjon av meldinger om uønskede hendelser. Beregningen av OECD indikatorene er tidkrevende, og risikoen er økende fordi det stadig etterspørres flere indikatorer med varierende definisjoner fra tidligere år. Tilstrekkelig kapasitet og kompetanse vil også her være risikomomenter. Styringsparametere Nasjonale og internasjonale sammenlignende helsetjenesteanalyser 15 Antall rapporter 33 Gjennomførte opplæringer og kurs 130 Antall støttende prosesser for kvalitetsforbedring 17 10

Formidling av kunnskap og helsebiblioteket Langsiktige mål Kunnskapssenterets produkter og tjenester skal være kjent, synlig, forståelig og tilgjengelig for målgruppene Videreutvikle Helsebiblioteket med ny og brukervennlig funksjonalitet, mer innhold og flere tjenester Kunnskapssenteret skal drifte og videreutvikle digitale kommunikasjonskanaler. Kunnskapssenterets Helsebibliotek skal utforme samling og videreformidling av nyttig innhold for helsepersonell. Tiltak/aktivitet En forutsetning for at kunnskap kan være til nytte, er at den er tilgjengelig når det er bruk for den. Kunnskapssenteret jobber med å gjøre alle produkter og tjenester fra Kunnskapssenteret tilgjengelig. Språklig bearbeiding for bedre forståelse, pedagogisk fremlegging av innholdet, og en målrettet bruk av ulike kanaler for publisering er noe av det som skal bidra til tilgjengeliggjøring av Kunnskapssenterets produkter og tjenester. Kunnskapssenteret gir også tilgang til et nettbasert bibliotek med en lang rekke kunnskapskilder, Helsebiblioteket.no. Helsebiblioteket.no er hovedkanalen for kunnskapsformidling til helsepersonell i Norge. Helsebiblioteket.no abonnerer på en rekke kunnskapsressurser for oppdatert faglig kunnskap fra norske og internasjonale fagmiljøer, og gjør disse tilgjengelige for helsepersonell. I tillegg er Helsebiblioteket.no en delingsplattform for bl.a. retningslinjer og fagprosedyrer. Et eget søkesystem gjør det mulig med tospråklige søk, dvs. søk på norsk med treff både på norsk og engelsk eller vice versa. Helsebiblioteket.no vil i 2015 omstrukturere og endre utseendet på nettstedet. Innholdet skal tilpasses visning på ulike skjermstørrelser, og en forenkling av design og malverk er en del av dette arbeidet. Kunnskapssenteret har også etablert en tjeneste der klinikere kan få hjelp av en bibliotekar til å søke etter oppsummert forskning om effekt av ulike tiltak. Tjenesten retter seg i hovedsak mot primærhelsetjenesten, som mangler tilgang til denne typen bibliotektjeneste i dag. Brukere sender inn spørsmål via et skjema på Helsebiblioteket.no og en bibliotekar gjør så et søk i et utvalg kilder. Svaret publiseres på nett til glede for andre som måtte lure på det samme. Tjenesten vil bli evaluert i løpet av 2015. 11

Den brå og kraftige svekkelsen av den norske kronen mot enkelte andre valutaer, har ført til en betydelig økning i kostnader for Helsebiblioteket. Mange av avtalene som er inngått om tilgang til lisensbelagte innholdstjenester er i utenlandsk valuta. Dette, sammen med en årlig prisstigning på disse avtalene på ca. 3-5 %, er en stor trussel mot tilbudet Helsebiblioteket kan gi. Uten en budsjettøkning vil Helsebiblioteket måtte si opp avtaler. Helsebiblioteket har bygget opp en grunnpakke som gjør at helseforetak og primærhelsetjenesten slipper å inngå lokale avtaler. Med en svekkelse av Helsebibliotekets tilbud vil mange måtte inngå lokale avtaler, noe som er dyrere og fører til større forskjeller i tilgang til kunnskapsressurser i hele helsetjenesten. Styringsparametere Antall brukere av nettsidene: Helsebiblioteket.no Kunnskapssenteret.no Antall følgere på Twitter og Facebook (Kunnskapssenteret) Gjennomføre opplæring og kurs 20% økning 10% økning 8 000/2 500 100 (stand og foredrag) Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten Sekretariatet for Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten er lagt til Kunnskapssenteret. Rådets mandat er gitt av Helse- og omsorgsdepartementet. Ekstern evaluering av rådets arbeid er avsluttet. Nytt oppdrag er under avklaring i HOD. Sekretariatet for Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten skal planlegge og gjennomføre konferansen Helse i utvikling 2015. Tiltak/aktivitet Planlegge og gjennomføre to rådsmøter før 31. mai Planlegge og gjennomføre konferansen Helse i utvikling 15 i november Planlegge for aktiviteter i rådet etter 1. juni utfra det nye mandatet fra HOD o Ett oppstartsseminar o To rådsmøter Fortløpende utrede saker, slik at det nye rådet også etter 1. juni har konkrete saker å gripe fatt i. Eventuelt arrangere åpne seminarer i tilknytning til de aktuelle rådssakene 12

Kontinuerlig oppdatere rådets nettside www.kvalitetogprioritering.no, herunder få på plass noe mer innhold på den engelske nettsida, www.prioritysetting.no Planlegge for redesign av rådets nettside når nytt mandat, navn og sammensetning av rådet er avklart Være til stede på faglige arenaer, konferanser etc. for å o vedlikeholde og utvikle nettverk som er nødvendig blant annet i utredningen av sakene for rådet o fange opp nye saker som kan være egnet for drøfting i Nasjonalt råd o skaffe oppmerksomhet om prioriteringsspørsmål generelt, øke synligheten av rådet og promotere Helse i utvikling Opprettholde og utvikle kontaktpunkter i den sentrale helseforvaltningen, den kommunale helse- og omsorgstjenesten, spesialisthelsetjenesten, brukerorganisasjoner, faglige foreninger, akademiske miljøer og media Det nye mandatet og oppnevningen av nye rådsmedlemmer kommer så seint på året at det i praksis ikke blir tid til å få samlet rådsmedlemmene til seminar og møter. De nyoppnevnte rådsmedlemmene må forventes å ha temmelig fullbookede kalendre. Usikker finansiering av konferansen Helse i utvikling og dermed usikkerhet mht lønnsmidler til sekretariatet. Det har vist seg stadig vanskeligere å «finne» de gode rådssakene. Spesielt bekymringsfullt er det at rådsmedlemmene i stadig mindre grad ser ut til selv å foreslå både generell tematikk og spesielle saker til drøfting i rådet. Sekretariatet er lite og dermed svært sårbart for endringer som følge av sykdom og oppsigelser. Særskilte satsinger for 2015 NASJONALT SYSTEM FOR INNFØRING AV NYE METODER I SPESIA- LISTHELSETJENESTEN Kunnskapssenteret skal drifte en metodevarslingsfunksjon i nært samarbeid med Helsedirektoratet, Statens legemiddelverk og de regionale helseforetak etter modell beskrevet i rapport fra nasjonal arbeidsgruppe. Kunnskapssenteret skal være nasjonal ressursgruppe for minimetodevurdering og drifte database for minimetodevurdering. I tillegg skal Kunnskapssenteret delta i videreutviklingen av nasjonalt system for innføring av nye metoder i samarbeid med de øvrige aktører. 13

Langsiktig mål Bidra til kvalitetssikring og effektivisering av prosessene for innføring av metoder i spesialisthelsetjenesten gjennom metodevarsling og metodevurdering. Tiltak/aktivitet I system for innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten mottar Kunnskapssenteret oppdrag på metodevurderinger fra Bestillerforum RHF. Vi leverer fulle metodevurderinger på alle områder og hurtig metodevurderinger på prosedyrer og utstyr. Begrenset kapasitet på metodevurderinger er en klar risiko. Dette er blant annet beskrevet i notat til HOD datert 26. mars 2015. Kapasitetsutfordringer kan påvirke tidsfrister og mulighet til å levere beslutningsgrunnlag. Bestillinger på hurtigmetodevurderinger kan ikke gjennomføres dersom produsent ikke sender dokumentasjonspakke. Styringsparametere Antall gjennomførte hurtigmetoder 2 Antall gjennomførte fullstendige metoder 10 Antall gjennomførte hurtigmetoder innen 180 dager 100% Tidsbruk på fullstendige metodevurderinger 10-12 mnd Antall leverte metodevarsler 80 Gjennomførte opplæringer og kurs 10-15 SEKSJON FOR KUNNSKAPSTJENESTER PÅ ARBEIDS- OG VELFERDS- OMRÅDET Kunnskapssenteret skal videreføre og utvikle arbeidet i seksjon for velferdstjenester. I samarbeid med Helsedirektoratet og Arbeids- og velferdsdirektoratet skal Kunnskapssenteret bidra til at Arbeids- og velferdsdirektoratet inngår som del av seksjonen og beskrive dette etter oppdrag gitt fra HOD. Langsiktig mål Velferdsseksjonen er godt etablert og fungerer etter forventning Tiltak/aktivitet 14

Seksjonen produserer systematiske oversikter og systematiske litteratursøk på oppdrag fra velferdsetatene og etter prioritering i koordineringsgruppen. Seksjonen støtter kunnskapsbasert praksis og forvaltning via kurs og bidrar til gode bestillinger av forskning Seksjonen har hatt stor turnover og ansetter flere nye forskere høsten 2015. Seksjonen trenger tid på å bygge kompetanse for å kunne levere som forventet. Det er en risiko for at forventningene fra de fem velferdsetatene er større enn seksjonen kan levere. Styringsparametere Antall rapporter (systematiske oversikter og andre rapporter og oversikter) 15 Gjennomførte opplæringer og kurs 5-7 15

Administrative prioriteringer Tidstyver Kunnskapssenteret jobber løpende med gjennomgang av rutiner og arbeidsmetoder med det formål å forenkle disse der det er mulig. I 2015 ser vi spesielt på følgende områder hvor vi ser potensiale for effektivisering: Gjennomgang og forenkling av publisering Prosess for godkjenning av publikasjoner Konkretisering og samling av rutiner Brukere Målgrupper Kunnskapssenterets målgrupper er i strategiplanen for 2015-2017 definert som: Alle som tar beslutninger i helsetjenesten og helseforvaltningen Vitenskapelig ansatte og studenter ved utdanningsinstitusjoner Kunnskapssenteret vil styrke sin legitimitet hos målgruppene gjennom gode samarbeidsrelasjoner og åpne prosesser. Kunnskapssenteret arbeider for at pasienter og pårørende i større grad blir involvert i arbeidet med senterets tjenester og produkter. Pasienter og publikum er i siste instans målgruppen for alt arbeid i Kunnskapssenteret. Brukerperspektivet I strategiplanen for 2015-2017 er brukerperspektivet definert som et eget strategisk satsingsområde: Brukerorientering er både et mål og et middel i helsetjenesten og viktig for et demokratisk samfunn. I helselovgivningen har dette blant annet kommet til uttrykk gjennom bestemmelser om rett til informasjon, krav til informert samtykke ved behandling og rett til pasient- og brukermedvirkning. Reell brukerorientering innebærer at helsetjenesten forstår og respekterer de verdier, preferanser og behov som brukerne 16

har, og at brukernes erfaringer fra helsetjenesten innhentes aktivt og brukes i kvalitetsforbedring og utforming av helsetjenesten. Kunnskapssenteret vil bidra til at norsk helsetjeneste og -forvaltning blir mer brukerorientert. Dette vil Kunnskapssenteret gjøre ved å utarbeide og formidle forskningsoversikter om tiltak som gir økt brukerorientering, og tiltak som gir gode brukererfaringer. Kunnskapssenteret vil videreutvikle metoder for å innhente brukernes erfaringer og opplevde behandlingsresultater og gjennomføre flere nasjonale brukererfaringsundersøkelser, slik at de kan benyttes til bedring av kvalitet og pasientsikkerhet. Kunnskapssenteret vil arbeide for å etablere et nasjonalt system hvor pasienter kan melde uønskede hendelser de har opplevd eller observert i helsetjenesten. Kunnskapssenteret skal planmessig og systematisk involvere brukere og brukergrupper i ulike prosjekter og aktiviteter. Pasienter og publikum er i siste instans målgruppen for alt arbeid i Kunnskapssenteret. Kunnskapssenterets fagråd Fagrådet skal ivareta Kunnskapssenterets faglige uavhengighet og uttaler seg om: Hovedlinjene i Kunnskapssenterets faglige virksomhet Kunnskapssenterets strategiske og årlige planer Kunnskapssenterets faglige arbeid og relevante prosjekter Kunnskapssenteret oppnevner i 2015 to brukerrepresentanter til fagrådet for å ivareta brukerperspektivet i rådet. Brukerorientering i Kunnskapssenteret - Status, ideer, utfordringer og planer Kunnskapssenteret publiserer i 2015 et notat som beskriver hvordan brukerperspektivet blir ivaretatt i Kunnskapssenterets arbeid. http://www.kunnskapssenteret.no/publikasjoner/brukerorientering-i-kunnskapssenteret-status-ideer-utfordringer-og-planer Virksomhetsstyring og risiko Kunnskapssenteret er et forvaltningsorgan uten selvstendige myndighetsoppgaver. Virksomhet reguleres av følgende dokumenter: Vedtekter for Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, fastatt av Helseog omsorgsdepartementet i brev av 11.06.2013 17

Tildelingsbrevet fra Helsedirektoratet, som igjen bygger på omtalen av Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten i Prop. 1 S (2014 2015), Strategisk plan for Helsedirektoratet (2010 2014), Meld. St.10 (2012-2013), Meld. St. 16 (2010-2011) og Meld. St. 47 (2008 2009). Som svar på tildelingsbrevet utarbeider Kunnskapssenteret en virksomhetsplan (dette dokumentet). Virksomhetsplanen inneholder en overordnet beskrivelse av tiltak og aktiviteter som blir iverksatt for å nå målene fastsatt i tildelingsbrevet. Overordnet vurdering av risiko omtales for hvert av områdene. Det foreligger videre virksomhetsplaner for alle avdelinger som bygger på de overordnede prioriteringer og føringer som fremkommer i statsbudsjettet og tildelingsbrevet. Disse konkretiserer og beskriver aktiviteten for hver enkelt avdeling og seksjon. Planene vil bli brukt i den interne oppfølgingen av aktiviteten i den enkelte seksjon gjennom året. For å bedre resultatoppnåelse vil avdelingene i samarbeid med toppledelse og stabsledelse videreutvikle systemene rundt prosjektstyring og rapportering med vekt på å gi seksjonsledere gode systemer for tilbakemeldinger. Ved gode systemer for oppfølging av kompetanse, rapporter, økonomi og ledelse vil Kunnskapssenteret legge til rette for økt effektivitet, økt kvalitet og et godt klima for utvikling. Kunnskapssenteret må utvikle systemer som ikke bare fanger opp negative avvik fra plan, men gode belønningsrutiner og markering av suksess. Helse- og omsorgsdepartementet forutsatte i oppdragsbrev til Helsedirektoratet i 2011 at det skulle utarbeides risikoanalyser for underliggende etater deriblant Kunnskapssenteret. Analysen hadde som mål å fremskaffe en oversikt over alle vesentlige risikoer som kan hindre Kunnskapssenteret å oppfylle formål og nå sine mål. Den enkelte risiko ble klassifisert i en risikosone, og nøkkelkontroller som det er aktuelt å etablere i forhold til risikoen ble kartlagt. Kunnskapssenteret vil i 2015 gjennomgå de identifiserte risikoer for å sikre at nødvendige nøkkelkontroller er på plass. Kunnskapssenteret vil i 2015 utarbeide en økonomiinstruks som beskriver hvordan økonomiforvaltningen ivaretas i Kunnskapssenteret. Detaljerte bestemmelser om hvordan enkelte oppgaver skal løses er beskrevet i prosedyrer og rutiner, som er referert i instruksen. Kunnskapssenteret etablerte i 2013 en beredskapsplan i samsvar med bestemmelsene i sikkerhetsloven. 18