EMNEKODE OG NAVN Naturfag 1, 4NA 1 5-10E2 SENSURVEILEDNING SEMESTER/ ÅR/ EKSAMENSTYPE 3 timers skriftlig eksamen BØG Ordinær eksamen 6. desember 2013 Form/ struktur/ språklig fremstilling og logisk sammenheng Eksamen består av 3-tre oppgaver i BØG. Kandidaten må svare på alle oppgavene.. Figurvedlegget skal leveres inn sammen med svaret. OPPGAVENS KARAKTER TOLKING AV OPPGAVETEKSTEN Oppgavene har som mål å se på læringsutbytte i BØG. Her under teoretisk og praktiske ervervete ferdigheter som skal beskrives når det etterspørres. Figurer må være med i svarene der dette etterspørres. Karakter fastsettes etter gjeldende karakterbeskrivelse for HiST. FAGLÆRER/ OPPGAVEGIVER Sted/ dato: Rotvoll/ 6.12.2013 Navn: Trond Arnesen, Trygve Megaard Oppgavetekster Oppgave 1 (20 %) a) I geologien snakker vi gjerne om endogene (indre) og eksogene (ytre) krefter (prosesser) som former jordoverflata. Hva mener vi med endogene krefter? b) Akkurat som stoffer ellers på jorda, går bergartene i et kretsløp. Gi en skisse av bergartenes kretsløp. Oppgave 2 (40 %) a) Som vedlegg finner du et ark med ei prinsippskisse av en dekkfrøa blomst. Sett inn navn på delene. b) Nevn noen viktige skiller mellom enfrøblada og tofrøblada dekkfrøa planter og gi eksempler på arter, slekter eller familier fra de to gruppene. c) Hva skiller pollinering (bestøving) og befruktning? d) Beskriv jordsmonn og planteliv i en blåbærgranskog. Oppgave 3 (40 %) «Geit og sau er ingen slåttekarer og det er fullstendig meningsløst å karakterisere geita og sauen som kulturlandskapets fremste slåttekarer», sier en forsker ved Planteforsk Tjøtta. a) Ta utgangspunkt i sitatet over når dere svarer på følgende oppgave: Gjør rede for noen forskjeller og likheter mellom slåttemark (natureng) og beitemark som det ikke er brukt kunstgjødsel på.
b) Hvordan har kystlyngheia blitt danna og hva bør gjøres for å opprettholde kystlyngheia? c) Vern av kulturlandskap dreier seg om både kulturverdier og naturverdier. Gjør kort greie for hva disse verdiene kan dreie seg om. Løsningsforslag (kortversjon) Oppgave 1 (20 %) a) Endogene krefter er de byggende prosessene som stammer fra jordas indre og som skyldes bevegelser i magmaen og jordskorpa. A. Magmatisme: vulkanske (utbrudd) og plutoniske (størkner under jordoverflata). B. Andre prosesser: horisontale bevegelser (fjellkjedefoldinger) og vertikale (forkastninger). Alt kopla til platetektonikken. Figurer og utdyping styrker besvarelsen. b) To figurer brukt i undervisninga. Studenten forventes å gjengi hovedprinsippene i minst en av disse. Detaljer og utdyping styrker besvarelsen.
Oppgave 2 (40 %) a) Se under. b) Enfrøblada: når frøet spirer har den lille frøplanten ett frøblad. Det skiller seg vanligvis lite fra vanlige blad. Tofrøblada: Spirer med to særskilte frøblad som ofte er ulikt vanlige blad. Ellers forventes det at studenten gjengir de viktigste trekka slik det framgår av denne figuren:
Enfrøblada: orkideer, liljer, gras, starr, siv evt arter kan nevnes. Tofrøblada: korgplanter, roser, skjermplanter, soleier evt. arter kan nevnes. c) Pollinering dreier seg om å frakte pollen (hanngametofytt) fra pollenknappen på pollenbæreren til arret på fruktknuten. Befruktning skjer når pollenet spirer på arret og sædcelle (n) overføres via pollenslangen til eggcella (n) i frøemnet og det dannes en zygote (2n), befrukta frø. Det vil trekke opp besvarelsen om studenten viser til pollineringsstrategier (vind, vann, insekt ) og til strategier for å unngå sjølbefruktning. Det vil også trekke opp om studenten setter det i sammenheng med livssyklus/generasjonsveksling. d) Blåbærgranskog: podsol (jordsjikt og -danning bør beskrives). Vegetasjon: Tresjikt dominert av grantrær, gjerne med innslag av løvtrær som bjørk, rogn, selje, hegg, or i tre- og busksjikt. Feltsjikt med blåbær (samt blokkebær, tyttebær, krekling, røsslyng), smyle, stri og mjuk kråkefot, linnea, skogstjerne, marimjelle, skrubbær. I bunnsjiktet moser som etasjemose, furumose, sigdmoser. Grantorvmose der det er fuktig. Oppgave 3 (40 %) a) Sitatet er ment å vise til at det er stor forskjell på hvordan slått i tradisjonell forstand ble drevet med ljå eller som i dag med slåttemaskin påvirker plantelivet (og dyrelivet). Geit og sau påvirker landskapet og plantene på en helt annen måte en ljå. Dyr gnager ned på landskapet og vi får et åpent landskap men ikke på samme måte som slått gjør. Derfor kan ikke dyr erstatte slåtten hvis vi vil ha samme påvirkning som slått har. Slåttemark: stort sett fri for busker og steiner. Ved første øyekast ser det ut som om plantene blir behandlet likt ved slått, uansett art. Men dette hadde vært riktig dersom alle planter var like ettersom ljåen kutter plantene like høyt over bakken -plantene er av ulik høyde og har ulik evne til å tåle nedkutting. De har blad og blomst i vekslende høyde og vokser og blomstrer til ulik tid. Altså: plantene tåler slått på forskjellig vis. Tidspunkt for slått er viktig, i det
gamle jordbruket ble den ofte utført sent på sommeren og i utmarka gjerne langt utover høsten. Fører til strategier som plantene kan ha. Det vil si at tidspunktet for slått ble ca til samme tid hvert år men tidspunkt for beite vekslet mye mer. Tilgjengeligheten av næringsstoffer i slåttemark er slik at veldig lite næring blir ført tilbake til jorda igjen. I beitemark kommer næringsstoffene tilbake til jorda igjen. Slåttemark er da vanligvis fattig på næringsstoffer, men med mange nisjer. Planter som er gode til å økonomisere med næringen trives på slåttemark. Når det gjelder beite er det stor forskjell på hvordan de ulike plantene tåler beite og de ulike dyrs beitevaner. Dere må kunne si litt om hva de ulike dyrs beitevaner. Forsvar mot beite: unngå beite eller lære seg å leve med det. Fysisk forsvar (torner, pigger osv) mot beite eller kjemisk forsvar mot beite(giftstoffer eller smake vondt eks engsoleie, disse plantene vil da ikke bli beitet av dyrene, hvis det ikke er stor nød). Gress er et eksempel på en godt beitetilpasset plante som har vekstpunktene plassert ved grunnen. b) Tidligere spredte kystlyngheiene seg fra Portugal i sør til Lofoten i nord. Dette kystlandskapet er formet av menneskelig bruk gjennom tusenvis av år, og er en viktig del av den felleseuropeiske kulturarven. Kystlynghei har både stor biologisk og kulturhistorisk verdi. Kystlyngheiene er beitemark som er dominert av røsslyng og er dannet på grunn av menneskelig bruk gjennom tusenvis av år. Heiene ble beitet og brent slik at nye og mer næringsrike røsslyngplanter skulle komme opp og slik at heien ikke skulle vokse til med skog. Den eviggrønne røsslyngen farges vakkert purpurrødt under blomstringen på sensommeren. Kystlyngheiene er næringsfattige, men rommer en masse arter. Kystlyngheienes har hatt stor betydning for bosetningen langs kysten. De har gitt sårt tiltrengt beite gjennom hele året i områder med skrinn jordbruksjord, og de vær viktige for bla. torvuttak. Torven ble tørket og brukt som nødvendig brensel. Mens noen typer natur må få stå i fred for at de biologiske verdiene skal opprettholdes (for eksempel gammelskog), må natur i kulturlandskapet skjøttes og brukes for at de biologiske verdiene skal opprettholdes. Dette gjelder også for kystlyngheiene. De viktigste truslene for kystlyngheiene er: Opphør av tradisjonell drift bestående av beiting og brenning. Dette fordi lyngheien har mistet sin økonomiske betydning. Dette begynte allerede på 1950-tallet. Fordi ikke kystlyngheien brukes lenger, er store deler av lyngheiene kommet langt i gjengroingsfasen og beitekvaliteten er dårlig. Nitrogenforurensning som tilføres direkte fra lufta. Den nøysomme røsslyngen takler ekstra tilførsel av nitrogen dårlig: Mer næringskrevende planter tar over røsslyngens plass, og den fortrenges fra sine leveområder. På denne måten forsterker nitrogentilførselen, som stammer fra industri, trafikk og jordbruk, utviklingen med gjengroing. Fragmentering og bygging langs kysten. c) Tradisjonelle kulturlandskap er, på samme måte som kulturminneobjekt i landskapet, en viktig del av ei felles kulturhistorie. Dagens mest verdifulle
kulturlandskap er et resultat av fortidas driftsmåter. Her kan en komme inn på tradisjonelt utstyr, fortellinger eller klesdrakter ljå eller markastuer, (slåttebuer),løer osv. Kulturlandskapet representerer spesielle naturverdier: kulturbetinga mangfold av plante- og dyrearter. Det være seg insekter og planter og også fugleliv. Det kulturbetinga landskapet skaper så mange nisjer og er et sted med stor biologisk mangfold. Dette ser man av at det er mange rødlista arter i kulturlandskapet. Som naturtype er også slik som for eksempel slåttemark en rødlista naturtype. Vedlegg oppg 2a