Møteinnkalling Utval: Fagskolestyret i Møre og Romsdal Møtestad: 102 Fylkeshuset, Molde Dato: 11.05.2016 Tid: 10:30 Forfall skal meldast til utvalssekretær Ann Torill Vaksvik, tlf 71 25 88 56 eller politikk@mrfylke.no, som kallar inn varamedlem. Varamedlemer møter difor berre etter eiga innkalling. Folkevalde, både medlemer og varamedlemer, plikter å møte jf kommunelova 40 nr. 1, med mindre det ligg føre gyldig forfall. Grunn til forfallet skal difor opplysast. Den som ønskjer å stille spørsmål om sin habilitet i ei sak jf forvaltningslova 6 og kommunelova 40 nr. 3 skal melde inn dette til utvalsekretæren eller juridisk avdeling i god tid før møtet. Dette også grunna eventuell innkalling av varamedlem jf forvaltningslova 8 3.ledd.
Saksnr Innhald Uoff FAG 6/16 Rullering av Strategiplanen for Fagskolen i Møre og Romsdal FAG 7/16 Endring i studentreglementet for Fagskolen i Møre og Romsdal - Betaling av studentavgift FAG 8/16 Søking til Fagskolen i Møre og Romsdal 2016-2017 FAG 9/16 Økonomirapportering Fagskolen i Møre og Romsdal RS 2/16 Rapport om fagskoleutdanning i helse og sosialfag for 2015 Godkjenning av protokoll
saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 27.04.2016 29968/2016 Inger Lise Trønningsdal Saksnr Utval Møtedato FAG 6/16 Fagskolestyret i Møre og Romsdal 11.05.2016 Rullering av Strategiplanen for Fagskolen i Møre og Romsdal Bakgrunn Fylkesutdanningssjefen viser til vedtak i sak FAG 13/15 der det vart gjort vedtak om at Fagskolestyret snarast vil gjennomføre rullering av strategiplanen for fagskolen i Møre og Romsdal. Det vises vidare til sak FAG 1/16 der strategiplanen vart sendt på høyring til ulike høyringsinstansar med frist for innspel innan 18.mars 2016. Det vart bede om innspel i høve struktur, økonomi, rekruttering, samarbeid med lokalt og regionalt næringsliv og kompetansemiljø, samt kvalitet i utdanninga. Det har kome innspel frå to av høyringsinstansane, Fagskolen i Kristiansund og Mafoss i høve strategiplana. Innspela frå Fagskolen i Kristiansund er som følgjer: Struktur: Viktig å behalde desentralisert struktur då 90% av studentane i Kristiansund har postadresse Nordmøre eller Romsdal. Skolen foreslår å behalde dagens tilbod slik det er, og arbeider og med utvikling av nye tilbod som dei vil søke godkjenning for når dei er klare til det. Dette gjeld to tilbod innafor Helse og sosialfag, eit innafor maritime fag og eit nytt innafor fagområdet vakthold og beredskap. Økonomi: Her har fagskolen dei same utfordringane som tidlegare og dei ser ingen snarleg løysing på desse utfordringane som og påverkar både rekruttering, kompetanseutvikling/etterutdanning for lærarar, utvikling av nye kurs, samarbeid med næringsliv og marknadsføring av skolen sine tilbod. Rekruttering: Skolen har gode rutinar for dette men vil at skoleeigar tar med fagskoletilboda når andre skoletilbod vert presentert for elevane. Samarbeid med lokalt og regionalt næringsliv/institusjonar: Dei deltek på dei fleste møteplassane der utdanning er tema, slik som PetroPolen, Marin Arena, næringskonferansar og næringsforum, men det er ei utfordring å ha tett nok kontakt til at det vert signert samarbeidsavtalar mellom skolen og ulike partnarar. Kvalitet i utdanninga: Fagskolen rapporterer at kvaliteten i utdanningane ved Fagskolen i Kristiansund er god. Dette vert avdekt gjennom årlege målingar blant studentar og tilsette der forslag om forbetring og avvik vert følgd opp. Fagskolen er på fylkeskommunen sine måltal i høve gjennomføring og fråfall.
Innspela frå Mafoss er som følgjer: Struktur: Mafoss påpeiker at det er fleire høve rundt strukturen som bør sjåast på, mellom anna eigarskap, sentralisering og strukturar knytt til lokalt nærings- og arbeidsliv. Dei peikar og på at det bør etablerast faste rammer og fora for kontakt med arbeidslivet i omlandet til fagskolane, og oppmodar til etablering av eit Fagskoleforum der ein har fokus på felles utfordringar for skolane og aktørane i arbeidslivet. Agenda bør leiinga ved skolane og styret/skoleeigar sette i fellesskap. Utviklingsarbeid: Mafoss ser det som sentralt at Fagskolen i Møre og Romsdal samarbeider med aktuelle miljø rundt FoU arbeid innafor sine fagfelt, for vidareutvikling av fagfelta. Profilering: Meir målretta informasjonsarbeid og ein gjennomgåande og offensiv profil på informasjonsarbeidet i tett dialog med nærings og arbeidsliv er viktig. Økonomi: Økonomien til fagskolen bør følgje anna utvikling og prisjustering som eit minimum. Det må leggast til rette for eit politisk informasjonsarbeid for å sikre støtte for auke i tilskottet, slik at dagens tilbod kan oppretthaldast, samt sikre fagleg utvikling. Vurdering Mange av innspela vi har fått i høve strategiplanen for fagskolen i Møre og Romsdal er for omfattande til at fylkesutdanningssjefen ser føre seg å implementere desse i strategiplanen no. Dette skuldast i hovudsak to forhold. Det eine er at eit slikt arbeid vil ta mykje lengre tid enn ein har hatt til no, samt at ein slik prosess må involvere fleire partar. Mange av dei tiltaka som er føreslått er og ressurskrevjande i høve pengar, noko som allereie er utfordrande for Fagskolen i Møre og Romsdal. Det andre forholdet er at det er ei Stortingsmelding om fagskolen under arbeid. Denne vil ligge føre i haust og vil bety store endringar på feltet. Det har kome fram at både finansieringsmodell, eigarskap og innpassing av regelverk på område som studentrettar og poengberekning i høve høgskolesektoren vil bli omtalt i denne meldinga. Dette vil i stor grad leggje premissane for vidare drift av Fagskolen i Møre og Romsdal, og fylkesutdanningssjefen ser ikkje hensikta med ein stor revisjon av strategiplanen før denne er på plass. Fylkesutdanningssjefen har derfor rydda ein del i dagens plan, tatt ut opplysningar og vurderingar som ikkje lenger stemmer og tatt inn nokre nye vurderingar i høve framtidig kompetansebehov i fylket. Forslaget frå Mafoss om å etablere eit Fagskoleforum er tatt inn bland tiltaka under punkt 8.7 i strategiplana, då fylkesutdanningssjefen meiner at dette kan være eit viktig tiltak både i høve tettare kontakt med arbeids- og næringsliv og òg i høve utvikling av nye tilbod i tråd med behova for kompetanseheving i arbeids- og næringsliv i fylket. Dette vil være særs viktig i tider med behov for rask omstilling.
Forslag til vedtak: Fagskolestyret tek rulleringa av strategiplanen for Fagskolen i Møre og Romsdal til vitande, og ber om at administrasjonen forbereder sak om innhaldet i den nye Stortingsmeldinga om fagskole når den ligg føre hausten 2016 Rune Solenes Opstad kst fylkesutdanningssjef Inger Lise Trønningsdal rådgivar Vedlegg 1 Strategiplana for Fagskolen i Møre og Romsdal 2 Innspel - Fagskolen i Kristiansund 3 Innspel - Mafoss
Strategiplan for fagskulen i Møre og Romsdal 2013-2017 Revidert 01.05.2016 1
Innhald 1. Innhald side 2 2. Innleiing side 3 3. Fagskulen i Møre og Romsdal side 4 3.1 Formål for fagskulen. side 4 3.2 Nokre trekk ved utviklinga i Møre og Romsdal side 4 3.3 Kor relevant er utdanninga side 5 3.4 Fagskulen sin plass i utdanningssystemet side 5 4. Historikk. Status. side 6 4.1 Organisering av Fagskulen i møre og Romsdal side 6 4.2 Tilbod ved Fagskulen i Møre og Romsdal side 7 4.3 Andre tilbod i Møre og Romsdal side 8 4.4 Tilbod i Opplæringsregion nord (ORN) side 8 4.5 Tilbod i andre regionar side 9 5. Fagskuleområde, marknaden og produkta side 9 5.1 Kundar, brukarar, konkurrentar og samarbeidspartar side 9 6. Utviklingstrekk og utfordringar side 10 6.1 Utviklingstrekk side 10 6.2 Utfordringar side 10 7. Økonomi i Fagskulen i Møre og Romsdal side 11 7.1 Økonomi i den offentlege fagskulen side 11 7.2 Økonomi i helsefagtilbodet side 12 7.3 Utfordringar ved finansieringa av Fagskulen i Møre og Romsdal side 12 8. Mål og Strategiar for fagskuleutdanninga 2013-2017 side 13 8.1 Mål 1. Kvantitative mål side 13 8.2 Mål 2. Kvalitative mål side 13 8.3 Mål 3. Godt arbeidsmiljø side 13 8.4 Mål 4. Kvalitet i høve kjerneaktivitetar side 14 8.5 Mål 5. Mål for samarbeid med eksterne partar side 14 8.6 Mål6. Fleire studentar i helse og sosialfaga side 14 8.7 Mål 7. Utvikling av nye utdanningstilbod side 15 2
2. Innleiing Møre og Romsdal fylkeskommune overtok frå 1.januar 2010 ansvaret for drift og finansiering av fagskuleutdanningar på tekniske og helse og sosialfaglege område. Fylkeskommunen fekk då i tillegg eit generelt ansvar for å syte for at det finst eit tilbod av godkjent fagskuleutdanning i fylket, som tek omsyn til behovet for kompetanse lokalt, regionalt og nasjonalt innan prioriterte samfunnsområde. 1 Fylkeskommunen står fritt til å avgjere om fagskuletilbodet i fylket skal realiserast i eigen regi eller gjennom finansiering av private tilbydarar. Fylkeskommunen er den instansen som etter lova har mynde til å gi tilskot til tilbydarar av godkjende fagskuleutdanningar. Fylkestinget ser Fagskulen i Møre og Romsdal som ein viktig reiskap for å vidareutdanne fagfolk i fylket. Fagskulen må difor utvikle og legge til rette tilboda i tett dialog med lokalt, regionalt og i nokre tilfelle og nasjonalt arbeidsliv. Frå regjeringa si side er det gitt uttrykk for at flest mogleg skal få anledning til å vidareutvikle sin kompetanse gjennom heile livet. Fagskulane med sine tilbod kan spele ei viktig rolle i arbeidet med å gi innbyggjarane i Møre og Romsdal moglegheit for livslang læring I kunnskapssamfunnet er det viktig å legge til rette for at fagarbeidarar skal kunne tileigne seg den kompetansen som arbeidslivet spør etter. Ungdom har behov for å sjå at det finst ein karriereveg som byggjer på fullført fag eller sveinebrev. Fagskuleutdanning kan tilby spesialiseringar i fag der arbeidslivet etterspør ulik spisskompetanse. Fagskulen i Møre og Romsdal skal: skape dei beste tilboda på fagområde som vert prioriterte av arbeidslivet og Fylkestinget vere den kompetansetilbydaren arbeidsgjevarar og studentar føretrekk på prioriterte fagområde synleggjere utdanningstilboda sine på ein oversikteleg måte Dette strategidokumentet omhandlar dei offentlege fagskuletilboda i Møre og Romsdal fylkeskommune ved Fagskolen i Møre og Romsdal. Den private Kunstfagskulen i Ålesund og andre private tilbydarar er ikkje omhandla, men berre nemnt i oversikter i dette dokumentet. 3. Fagskulen i Møre og Romsdal 1 Rundskriv H-04/09 frå Kommunal og regionaldepartementet 3
3.1 Formål for fagskulen Fagskulen utviklar og tilbyr yrkesretta etter og vidareutdanning på tertiærnivå til studentar med fag -/sveinebrev eller tilsvarande som si grunnutdanning. Fagskulen skal utdjupe og supplere ei eksisterande grunnutdanning. Fagskuleutdanning er ei leiar og mellomleiarutdanning innafor mange yrke som ei ikkje-akademisk utdanning. Fagskuleutdanning er og grunnlag for sertifisering innafor ei rekkje yrke. Fagskuletilbod skal utviklast i tråd med arbeids- og næringslivet sine behov og vere organisert i einingar som er definerte som eit visst omfang fagskulepoeng. Tilboda skal vere normerte frå ½ år til 2 år rekna om til heiltidsstudium. 2 år fagskulestudium utgjør 120 fagskulepoeng. 3.2 Nokre trekk ved utviklinga i Møre og Romsdal Fagskuleutdanninga i Møre og Romsdal fylkeskommune skal gi fagskuletilbod av høg kvalitet i tråd med kompetansebehov i regionalt arbeids og næringsliv. Fagskuleutdanninga i Møre og Romsdal fylkeskommune skal: tilby fagutdanning av høg kvalitet i samsvar med NOKUT-krava utvikle kompetanse i høve til behovet i arbeids og næringslivet regionalt Tre område har skilt seg ut med omsyn til behov for auka kompetanse i vårt fylke dei næraste åra. Innanfor dei petroleumsrelaterte næringane synte utgreiingar frå Møreforskning våren 2012 og 2013 (Scenario 2020 og Ringvirkningsanalysen for Kristiansundsregionen) eit sterkt rekrutteringsbehov. Analysane tyda på at tal tilsette i oljebransjen ville vekse til 4100 dei neste sju åra; ein vekst på 33 %. Kvart år framover vart det signalisert behov for 200 nye tilsette; i første rekkje ingeniørar og folk med fagbrev. Næringslivet signaliserte eit auka behov for utdanning i havbotninstallasjonar i tråd med auka «subsea» - aktivitet i nordfylket. Desse analysane veit vi no ikkje har slått til heilt som føreset og dei forventningane vi har hatt om vekst i næringane er ikkje nådd. Tvert om ser vi ein nedgang i desse næringane som får konsekvensar for søkinga til desse tilboda, og ein må vurdere å gjere endringar i dimensjoneringa av tilboda for å tilpasse seg denne nedgangen. Andre undersøkingar syner at fagskulen utdannar 70% av dei norske offiserane i «norsk» skipsfart, fiskerinæringa og andre sertifiserbare utdanningar. FaFo rapporten «Frå sjø til land»2012:22 understreker tydinga av sjøbasert erfaring i maritime næringar. Erfaring frå sjø vert vurdert som verdifull kompetanse for alle verksemdene; reiarlag, verft, utstyrsprodusentar og tenesteleverandørar. Dyktige norske sjøfolk er avgjerande for innovasjons-krafta i heile maritim sektor. Det er ei stor utfordring å rekruttere nok offiserar. På dette området er søkinga til tilboda i Møre og Romsdal stabil ved begge våre fagskoler. Det tredje området som skil seg ut er helse og omsorgssektoren. Mellom anna «Samhandlingsreforma» har auka kommunane sine behov for fagarbeidarar. Fagskulen må samarbeide tett med kommunane for å gje det rette tilbodet. Fagskulen vert tilført eigne middel til å utdanne personell til denne sektoren( Kompetanseløftet 2015). Ordninga gjaldt til 2015, men vert vidareført for eit år av gangen etter 2015. 4
Godkjenning frå NOKUT ligg føre innafor helse og oppvekstfag, og fagskolen i Kristiansund har eit godkjent fagskoletilbod innafor Psykisk helse som no er inn til vurdering for ei utviding til og å omfatte rusarbeid. Dette tilbodet forventar skolen vil være klart til neste studieår. Skolen arbeider og med utvikling av fleire tilbod innafor dette feltet som ein vil vurdere å tilby når planane vert godkjende av Nokut. I tillegg til dei områda ein har utvikla til no i fylket må ein sjå på andre felt der det vert signalisert vekst. Til dømes innafor fiskeri og havbruk ser ein behov for auka kompetanse innafor råvarehandtering, sal og marknadsføring og det er og behov for generell kompetanseheving innafor fiske og fangst. Dette feltet kan det være nyttig å sjå nærare på. Det same gjeld marin sektor med foredling av biomateriale til protein og oljeproduksjon. Ein kan og sjå føre seg at ein vidareutviklar tilbod innafor kjemi/prosess til behov for kompetanseheving innafor næringsmiddelindustrien, der stikkord som bærekraft og nye arbeidsmetodar er viktige. Målet for fagskuleutdanninga er å utdanne reflekterte yrkesutøvarar som er kvalifiserte for arbeids og leiaroppgåver i ulike yrke. Studentane skal etter gjennomført utdanning ha lagt eit grunnlag for livslang læring, kontinuerlig utvikling og omstillingsevne. Fullført og bestått toårig fagskuleutdanning fører til følgjande sluttkompetanse i Møre og Romsdal; sertifisering frå Sjøfartsdirektoratet (dekksoffiser eller maskinoffiser), fagskuleingeniør (tekniske utdanningar), fagskulekandidat (helse og omsorgsfaga) 3.3 Kor relevant er utdanninga Eit mål på relevans er kor mange som kjem i arbeid etter fullført utdanning. NIFU rapport 31/2012 «Fagskoleutdannede hvem er de og hvor går de»; kap.6 Arbeidsmarkedssituasjonen, seier noko om dette. Undersøkinga som rapporten byggjer på vart gjennomført ¾ år etter at kandidatane vart uteksaminert frå fagskulen. Her vert fagskulekandidatane samanlikna med kandidatar med mastergrad, bachelor i økonomisk/administrative fag og bachelor i ingeniørfag. 67 % av kandidatane var yrkesaktive medan 22 % framleis studerte. Til saman 89 % var i relevant sysselsetting. Det er store variasjonar mellom fagområda. 91 % av kandidatane i helse og sosialfaga er yrkesaktive; det same er 79% av kandidatane med naturvitskaplege fag, handverksfag og tekniske fag og så låg som 29% i dei humanistiske og estetiske faga. Her er vidare studium hovudaktiviteten. Del arbeidsledige er lågare enn for masterkandidatar og bachelorkandidatar i økonomisk/-administrative fag, men noko høgare enn bachelorar i ingeniørfag. Særlig blant kandidatar i økonomisk/-administrative fag, mediefag og humanistiske/estetiske fag er ledigheten høg, medan ledighet er på det næraste ikkje-eksisterande innanfor helse og sosialfaga og svært låg i dei naturvitskaplege faga, handverksfaga og dei tekniske faga. Det er likevel store variasjonar med omsyn til fagområde, kjøn og subjektiv oppleving av kor relevant fagskuleutdanninga er. Tross desse variasjonane gir den yrkesretta profilen i fagskuleutdanninga gode moglegheiter på arbeidsmarknaden for mange av utdanningane. 5
3.4 Fagskulen sin plass i utdanningssystemet. Arbeidslivet vil etterspørje høgare kompetanse i framtida. Det vil vere snakk om eit generelt høgare utdanningsnivå i arbeidsstyrken, men og om høgare kompetanse innanfor mange av dei utdanningar vi finn i dag og innanfor nye yrke som vil oppstå. Nye opplæringstilbod til dei som utdannar seg og til dei som allereie er i arbeidslivet, må ein difor kunne etablere raskt. I kunnskapssamfunnet vert det viktig å sikre fagarbeidarar moglegheiter for omstilling for å kunne tilføre samfunnet nødvendig høgare kompetanse. Ungdom har behov for å sjå at det finst ein karriereveg etter fag eller sveinebrev. Tydelege karrierevegar vil truleg betre rekrutteringa til yrkesfaga. Å synleggjere samanhengen mellom fagopplæring, fagskuleutdanning og yrkes og næringslivet vert avgjerande når det gjeld å sikre næringslivet kompetanse. (Karriereløypa) Fagskuleutdanning er ikkje berre ei yrkesretta spesialisering. Den kan og vere eit alternativ til ei profesjonsutdanning på høgskulenivå. I denne samanhengen er det naturleg å trekke fram Y-vegen. Y-vegen er ein yrkesfagleg veg til Bachelor i ingeniørfag og er eit tilbod til søkjarar med eksamen frå yrkesfaglege utdanningsprogram og relevante fagbrev. Ved høgskulen i Ålesund tilbyr ein Y-vegen innanfor fleire ingeniørutdanningar. Figuren på neste side syner fagskulen sin plass i det norske utdanningssystemet som ei toårig avslutta tertiærutdanning med moglegheit for overgang til vidare studium i høgskulesystemet. 6
4. Historikk. Status. I 2003 fekk fagskulane ein eigen lov der føremålet og virkeområdet for fagskulane vart stadfesta. Fylkestinget vedtok samrøystes å oppløyse fagskolestyra for Nordmøre/Romsdal og for Sunnmøre og opprette eitt felles styre for fagskuleutdanninga i fylket 14.10.2008 (T 58/08). I same sak vedtok fylkestinget å oppretthalde to opplæringsstader; ein i Kristiansund og ein i Ålesund. I 2010 vart det gjort ei tilføying i loven slik at fylkeskommunen vart ansvarleg for fagskuleutdanninga. Møre og Romsdal fylke har to offentlege fagskular i tillegg til ein privat kunstfagskule i Ålesund. Dei tekniske fagskuletilboda er lagt til Fagskulen i Ålesund, delvis lokalisert saman med Høgskulen i Ålesund. (eiga avtale om deling av kostnader til drift av laboratoria, bibliotek m.m.) og til Kristiansund vidaregåande skule, avdeling Fagskulen i Kristiansund. I tillegg har ein oppretta eit tilbod innan psykisk helse i Kristiansund. Kvalitetssikringssystemet for dei tekniske fagskulane i fylket vart godkjent av Nokut 29.01.2015. Etter dette har ein ikkje søkt om godkjenning av nye utdanningar. 7
4.1. Organisering av Fagskulen i Møre og Romsdal fylkeskommune Figuren på neste side syner korleis ein har valt å organisere fagskuleutdanninga. Fylkesutdanningssjefen er den administrative leiaren. I tillegg er fylkesutdanningssjefen sekretariat for fagskulestyret. Rektorane for fagskuleutdanninga inngår i den styringsstrukturen ein har ved dei vidaregåande skulane. Fagskulestyret rapporterer til det politiske hovudutvalet for utdanning Utdanningsutvalet. Dette plasserer fagskulestyret naturleg inn i den utvalsstrukturen ein har i fylket. Leiar i fagskulestyret er leiar i Utdanningsutvalet. Fylkestinget Utdanningsutvalet Fagskulestyret Fylkesutdanningssjefen Rektor Fagskulen i Ålesund Rektor Fagskulen i Kristiansund Private fagskular 4.2 Tilbod ved Fagskulen i Møre og Romsdal Med Fagskulen i Møre og Romsdal meiner vi den offentlege fagskuleverksemda organisert med Fagskulen i Ålesund og Fagskulen i Kristiansund. I tabellen under er lista opp dei utdanningstilboda som ein finn i 2013/14 og planlagd aktivitet i planperioden. Fagskulen i Møre og Romsdal er mellom dei største i landet med omsyn til maritime utdanningstilbod. 8
UTDANNINGSTILBOD VED FAGSKULEN I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE 2013-17 Tal elevar ved Fagskulen i Ålesund Studieår 2015-2016 Studenttal 2014/2015 2015/2016 2016/2017 Utd.kode Planlagt kapasitet 01.10.15 Kapasitet Kapasitet Kapasitet FTM01H Maritime fag, nautikk 1 48 49 48 48 48 FTM01H Maritime fag, nautikk 2 48 37 48 48 48 FTM02H Maritime fag, skipsteknisk drift 1 28 29 28 28 28 FTM02H Maritime fag, skipsteknisk drift 2 28 22 28 28 28 FTB01H Bygg og anlegg, bygg 1 20 16 20 20 20 FTB01H Bygg og anlegg, bygg 2 20 10 20 20 20 FTB02H Bygg og anlegg, anlegg 1 8 2 8 8 8 FTB02H Bygg og anlegg, anlegg 2 8 4 8 8 8 FTE01H Elektro, automatisering 1 14 14 14 14 14 FTE01H Elektro, automatisering 2 24 7 14 14 14 FTE03H Elektro, elkraft 1 14 9 14 14 14 FTE03H Elektro, elkraft 2 14 11 14 14 14 FTT04H Tekn. og ind.prod, maskinteknikk 1 28 28 28 28 28 FTT04H Tekn. og ind.prod, maskinteknikk 2 28 22 28 28 28 Studenttal totalt 320 260 320 320 320 Tal elevar ved Fagskulen i Kristiansund Studieår 2015-2016 Studenttal 2014/2015 2015/2016 2016/2017 Utd.kode Planlagt kapasitet 01.10.15 Kapasitet Kapasitet Kapasitet FTM01H Maritime fag, nautikk 1 16 12 16 16 16 FTM01H Maritime fag, nautikk 2 16 8 16 16 16 FTM02H Maritime fag, skipsteknisk drift 1 16 20 16 16 16 FTM02H Maritime fag, skipsteknisk drift 2 16 18 16 16 16 FTK01H Kjemi, prosessteknikk 1 24 5 24 24 24 FTK01H Kjemi, prosessteknikk 2 24 9 24 24 24 FTP01D Petroleumsteknologi, boring 1 24 13 24 24 24 FTP01D Petroleumsteknologi, boring 2 24 7 24 24 24 FTP01D Petroleumsteknologi, boring 3 12 14 12 12 12 FTP04D Petroleumsteknologi, 1 * 6 * * * havbotninstallasjonar FTP04D Petroleumsteknolog, 2 * 8 * * * havbotninstallasjonar FTP04D Petroleumsteknologi, 3 12 10 12 12 12 havbotninstallasjonar FHH01D Helse og sosialfag, Psykisk helse 1 24 14 24 24 24 FHH01D Helse og sosialfag, Psykisk helse 2 24 10 24 24 24 Studenttal totalt 232 154 232 232 232 *Havbotninstallasjonar 1.og 2. studieår samkjørast med boring, studentane vert difor plassert i gruppe FTP01D 1. og 2. året. ** Tilbodet er ikkje sett i gang pga for få søkarar. 4.3 Andre tilbod i Møre og Romsdal Ein finn ei rekkje private tilbydarar av fagskuleutdanning i fylket. Det er særleg innanfor helse- og sosialfag ein finn private aktørar. Mange av desse er nasjonale og gjev tilbod i alle regionar i landet. Fagskulen i Møre og Romsdal vil saman med kommunane arbeide for å utvide tilbodet innan helseog sosialfaga. Her finn vi og tilbod som konkurrerer med dei offentlege tilboda. Tabellen under syner private tilbydarar i Møre og Romsdal fylke 2015/16. 9
Private fagskular Ålesund kunstfagskule NKS nettstudier RKK, Rogaland kurs og kompetansesenter Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Folkeuniversitetet nettstudier NKI ecademy A/S Tilbod Teikning, farge, skulptur, grafisk design, grafikk, digitale media/foto, kunsthistorie, kreativ komm. Helse og sosialfag Helse og sosialfag Helse og sosialfag Helse og sosialfag Helse og sosialfag Helse og sosialfag 4.4 Tilbod i Opplæringsregion nord (ORN) På mange område innafor utdanning, føregår det eit utstrakt samarbeid i dei enkelte regionar i landet, til ein viss grad også innafor fagskuleområdet. Mesteparten av tilboda i den offentlege fagskulen i Møre og Romsdal, finn ein i to eller fleire av dei andre fylka i opplæringsregion nord. Felles utdanningar i region nord Privat Utdanningar Møre ST NT Nord. Trom. Finnm. alle fylke Sum tilbod Bygg/anlegg, bygg 1 1 1 3 Bygg/anlegg, anlegg 1 1 1 3 Elkraft 1 1 1 3 Nautikk 2 1 1 2 1 1 8 Skipsteknisk drift 2 1 1 4 Maskinteknikk 1 1 2 Sveiseteknikk 1 1 2 Kjemi/prosessteknikk 1 2 1 1 5 Datateknikk 1 1 2 Helse- og sosialfag 1 7 5 2 3 1 14 33 14 i kvart fylke Sum samanfallande fag 65 4.5 Tilbod i andre regionar Fylka sør for oss Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland har på same viset samanfallande tilbod med Møre og Romsdal. Hordaland fylke har i tillegg tilbod i datateknikk, akvakultur og arborist ved Bergen tekniske fagskule. Vidare er Fusa fagskule ein rein helsefagskule med 8 ulike utdannings-tilbod. 10
Rogaland fylkeskommune har og eigen fagskule i helsefag ved Bergeland vidaregåande skule og tilbyr fleire petroleumsretta utdanningar ved Stavanger offshore tekniske fagskule. Dei maritime utdanningane er lokalisert til Karmøy vidaregåande skule. 5. Fagskuleområde, marknaden og produkta 5.1 Kundar, brukarar, konkurrentar og samarbeidspartar Kundane er verksemder, private firma og offentlege institusjonar som har ein produksjon eller aktivitet på eit kompetansenivå som svarar til fagbrev. Alle desse vil ha eit kontinuerleg behov for kompetanseutvikling. Fagskulen vendar seg og til einskildpersonar anten dei er tilsette i ei bedrift, søkjer utdanning eller treng omskolering. Fagskuleutdanning kan gi einskildpersonar grunnlag for å gå over i ein jobb som krev høgare kompetanse, anten i same verksemd eller for å auke attraktiviteten sin i arbeidslivet. For nokre av tilboda i Fagskolen i Møre og Romsdal, vil ein finne private institusjonar som konkurrerer om dei same studentane. Desse tilboda finn ein først og fremst innan helse og sosialfaga og petroleumsfaga. Her finn ein ei rekkje nasjonale tilbydarar som konkurrerer med vårt eige tilbod ved Fagskolen i Kristiansund.( sjå 4.3) Høgskular og universitet er og vil bli ein konkurrent til Fagskolen i Møre og Romsdal. Innanfor dei maritime utdanningane konkurrerer Fagskolen i Ålesund allereie med Høgskulen i Ålesund. Samstundes er Høgskulen i Ålesund ein viktig samarbeidspartnar. For nokre utdanningar kan studentar frå Fagskulen spare eit år av eit bachelorstudium ved overgang til høgskulen.(sjå 3.4) Lokalt og regionalt næringsliv vil alltid vere viktige samarbeidspartnarar. Fagskulen lyt difor ha eit nært samarbeid med næringslivet med omsyn til utvikling av nye tilbod. Fagskulen i Møre og Romsdal samarbeider og med andre fagskuler i landet om eksamen og sensorarbeid. 6. Utviklingstrekk og utfordringar 6.1 Utviklingstrekk I kunnskapssamfunnet vil det vere viktig å kunne gi fagarbeidarane tilbod om ei kontinuerlig oppdatering av deira kompetanse for å tilføre samfunnet nødvendig høgare kompetanse. Ungdom har behov for å sjå at det finnast ein karriereveg etter fullført fag og sveinebrev. Regjeringa har gitt uttrykk for at flest mogleg skal få høve til å utvikle sin kompetanse gjennom heile livet. Fagskulen tilbyr fleksible løysingar tilpassa ulike stadium i livet og har i større grad enn høgskular og universitet tradisjon for å tilpasse studia til arbeidslivets behov. Globaliseringa har og store konsekvensar for utdanningstilboda på fagskulenivå. Fagskulen har arbeidslivet sine behov for kompetanse som utgangspunkt for si verksemd. Det medfører tett samarbeid med bedrifter som i stadig større omfang satsar internasjonalt. Mange utanlandske bedrifter og arbeidstakarar etablerer seg i Noreg. Desse vert møtt med dei same kvalitetskrava til sine leveransar i vårt land noko som stiller krav til utdanning etter norske læreplaner for utanlands arbeidskraft. Av utdanningstilboda på fagskulenivå må stadig fleire tilfredsstille eit internasjonalt rammeverk for sertifisering. STCW-konvensjonen er ein slik sertifiseringsordning. 11
Eit meir teknologisk samfunn krev kompetanse ut over fagbrevet. Fagskulen har difor eit potensial som tilbydar av utdanning for ei rekkje yrke. Auka kompetanse er ofte ein føresetnad for auka produktivitet eller auka kvalitet. Fagskulen bør sjølv ha ein ambisjon om å identifisere arbeidsprosessar der ein kan hente ut slike vinstar. Omstillingstakta aukar i heile samfunnet. Bedriftene og skulane må ta omsyn til denne utviklinga. Omstillingsevne er ein viktig føresetnad for å kunne gjennomføre endringar. Fagskolen kan vere verkty for bedrifter og offentlige institusjonar i ei omstillingsfase. Innanfor helsesektoren har samfunnet heilt spesielle utfordringar både nasjonalt og regionalt. Dersom ein skal kunne rekruttere nødvendig personell til sektoren, må stadig fleire ungdomar søkje helse og sosialfag innanfor vidaregåande opplæring. Samstundes trengs meir spisskompetanse innanfor sektoren, og her er fagskulen vegen å gå for å oppnå denne kompetansen. Ein må etablere eit nært samarbeid med kommunane om rekruttering og analyse av kva slag kompetanse helseinstitusjonane treng. 6.2 Utfordringar Fleksibilitet når det gjeld tilbod blir og ei stor utfordring. Å tilby fagskuleutdanning på nett, på jobben, på skulen, på heiltid og deltid, tyder at fagskulen sjølv må ha den fleksibilitet og evne til omstilling som det arbeidslivet den skal tene har. Det er mellom anna ein lang veg å gå frå å ha identifisert eit behov i arbeidslivet til realisering av utdanningstilbod. Å utvikle eit meir fleksibelt fagskuletilbod som raskare kan tilby utdanning der kompetansen trengs, er krevjande innanfor det rammeverk ein kjenner i dag. Både økonomi og godkjenningsordningar for å sette i gang nye tilbod, set grenser for kor raskt ein kan etablere nye tilbod. Finansieringsordningane er og krevjande å tilpasse seg. Nokre utdanningstilbod er dyrare enn andre. Varierande studenttal gir endringar i dei økonomiske rammene frå det eine året til det andre. Fagskulane har få eller ingen investeringsmiddel. Å halde tritt med dei teknologiske nyvinningane i næringslivet vert difor ekstra krevjande. Det er innført ein ny modell for finansiering av fagskultilbod der ein legg meir objektive kriterier til grunn enn tidlegare modell. Dette har vist seg særs krevjande for fagskulen i Møre og Romsdal. Grundt-utvalet la fram sin innstilling, NOU 2014.14; Fagskolen et attraktivt utdanningsvalg 15. desember 2014. Der peika utvalet på ei rad med område som burde endras, mellom anna finansieringsmodell og eigerskap for fagskolen. Etter dette har det ikkje skjedd konkrete endringar på feltet men det vert arbeid med ei stortingsmelding om fagskolen som skal leggjast fram hausten 2016. Denne meldinga vil leggje premissane for utviklinga av fagskolane, og det er derfor ikkje hensiktsmessig å endre strategiplana for Fagskolen i Møre og Romsdal i større grad før vi har denne meldinga på plass. 12
Fagskulen i Møre og Romsdal har tidlegare hatt samarbeid i ORN-fagskule på ei rekkje område. Samanfallande tilbod i fylka i ORN (sjå.4.4) skulle tilseie ein vinst om ein kunne bli einige om kven som skulle gi tilboda og kvar dei skulle lokaliserast. Å gje avkall på eit utdanningstilbod, ville svekke eigen fagskule økonomisk med den finansieringa ein har i dag. Det var difor meir realistisk å sjå føre seg eit samarbeid om nye utdanningstilbod. Fylkesutdanningssjefane i ORN vedtok i 2015 å leggje ned fagskolegruppa i ORN, dette samarbeidet er derfor avslutta. Det er og ei utfordring å halde seg a jour med endringar i krava til ulike næringar. Til dømes gjer endringar i STCW-konvensjonen det naudsynt å utarbeide nye planer for dei maritime utdanningane. Knappe freistar gjer det ekstra krevjande å tilpasse opplæringa så raskt at fagskulen kan løyse oppgåva si. I Møre og Romsdal er det eit stort og aukande behov for omstilling innan olje og gass relaterte næringar. Fagskulen bør spele ei viktig rolle i denne prosessen. 7. Økonomi i Fagskulen i Møre og Romsdal 7.1 Økonomi i den offentlege fagskulen Dei økonomiske rammene i dag baserer seg på eit aktivitetsstyrt tilskott frå staten etter studentteljing per 1.10. kvart år. Endringar i studenttalet frå eit år til eit anna, gjer at statstilskottet varierer på same viset. Dei statlege overføringane for 2016 var på 34.952 millionar kroner. For å gje fagskulen stabile rammer for si verksemd har fylkestinget i eiga sak løyvd midlar i heile perioden fram til 2016. For 2016 er løyvinga på 9,077 millionar. Vi har i dag eit stort meirforbruk i Fagskolen i Møre og Romsdal, og den nasjonale potten er for liten for å dekkje reelle kostnader ved fagskoledrifta. Tabellen under syner fordelinga på skulane for 2016. Studentar maritime fag Studentar andre fag Studentar Løyving maritime studentar Løyving andre studentar Total løyving studentar Trekk Tidl. Meirfbr. Andre løyvingar Løyving totalt Fagskulen i Kr.sund 55 67,45 122,45 6 622 6 494 13 116-610 12 506 Fagskulen i 145 123 268 17 458 11 842 29 300-684 2 155 30 771 Ålesund Fagskulestyret 752 752 Sum 200 190,45 390,45 24 080 18 336 42 416-1 295 2 907 44 029 Statsbudsjettet for 2016 syner at tilskottet til Fagskulen i Møre og Romsdal vart redusert med 73 000 kroner frå 2015. Om fylkestinget vel å oppretthalde tilbodet i 2017 og i åra som kjem, vert det naudsynt å løyve om lag 9 millionar til fagskuleutdanning. 13
I 2013 fekk fagskulane eigen investeringsramme på 2 millionar kroner. Ramma er ført vidare med same beløp i økonomiplanperioden. Investeringsmidlane er fordelt med 1.2 millionar til Fagskulen i Ålesund og 0.8 millionar til Fagskulen i Kristiansund for 2016. Investeringsmidlane vert ikkje vidareført i 2017. 7.2 Økonomi i helsefagtilbodet. Fagskulen i Kristiansund gir eit stadbasert deltidstilbod innan psykisk helsearbeid. Mellom 20 og 30 studentar har teke denne utdanninga dei siste åra. Dette er ein nedgang på 10 studentar frå dengang tilbodet vart starta. I tillegg finn ein ei rekkje nasjonale tilbydarar innanfor dette området. Helsefagtilboda vert finansierte over statsbudsjettet i ei eiga ordning administrert av Helsedirektoratet. Ordninga varte fram til 2015. Tilskotet er vidareført for 2016 og vil foreløpig berre vidareførast for eit år av gangen. Dette gjer det særs vanskeleg både å planlegge nye tilbod, samt å vidareutvikle dagens tilbod. Det er vanskeleg å satse på dette når finansieringa er så uoversiktleg framover. Den einskilde fylkeskommunen har ansvaret for å tildele midlar til dei ulike tilbydarane etter innrapporterte studenttal. I 2016 vil Møre og Romsdal fylkeskommune ha om lag 3.3 millionar kroner til fordeling. 7.3 Økonomi. Utfordringar ved finansieringa av Fagskulen i Møre og Romsdal Statstilskottet har blitt redusert dei seinare åra noko som er ei stor utfordring med omsyn til drift av fagskulane. Utviklinga held fram i 2016, og Fagskulen i Møre og Romsdal fekk redusert statstilskottet med 73 000 kroner. Det vert ei stor utfordring for skuleeigar å kompensere for ein reduksjon. Ein auke i studenttalet innanfor dei tilboda ein har i dag, vert ikkje tilstrekkeleg kompensert. Ein kan heller ikkje sjå at myndigheitene tek nok omsyn til at nokre utdanningstilbod, t.d. dei maritime, er mykje dyrare enn dei andre fagskuletilboda. Studenttalet veks i Møre og Romsdal, men andelen av tilskottet til Fagskulen i Møre og Romsdal går ned. I fleire år har drift av fagskulane synt eit meirforbruk. Det er no heilt naudsynt at fagskulane maktar å tilpasse drifta si til dei rammer fylkeskommunen har sett. Dette kan til dømes gjerast ved endringar i tilbodsstrukturen eller ved å redusere tal undervisningstimar ved den enkelte skulen. 14
Mål og strategiar for fagskuleutdanninga 2013-2017 8.0 Mål og strategiar. 8.1 Mål 1. Kvantitative mål. Betre gjennomføring Strategi: Kvar studiestad skal utarbeide resultatindikatorar i årsplanane sine på følgjande område: Gjennomføring og fråfall Eksamensresultat Kandidatundersøkingar av relevant sysselsetting etter fullført studium 8.2 Mål 2. Kvalitative mål. Auka kvalitet i utdanninga Strategi: Kvar studiestad skal sette kvalitetsmål i årsplanane sine på følgjande område: Marknadsføring av fagskuletilbodet Kompetanseheving for sine faglege og administrative tilsette Samarbeid med andre fagmiljø i eksamensarbeidet Samarbeid med næringslivet og kommunane for å få yrkesrelevante utdanningar Arbeide målretta med ulike rekrutteringsstrategiar slik at ein har kompetente medarbeidarar på alle utdanningar 8.3 Mål 3. Godt arbeidsmiljø. Fagskuleutdanninga i Møre og Romsdal fylkeskommune skal vere kjenneteikna av eit godt arbeidsmiljø. Strategi Fagskuleutdanninga skal ha ein organisasjon som: Fremjar kreativitet og fleksibilitet Tydeleggjer rollar og ansvarsdeling Nyttar systematisert informasjon og evalueringar av arbeidsmiljøet som del av HMSsystemet i fylkeskommunen Fagskuleutdanninga skal byggje på kjerneverdiane i Møre og Romsdal fylkeskommune: respekt, likeverd, medråderett, openheit og fellesskapsansvar 15
8.4 Mål 4. Kvalitet i høve kjerneaktivitetar. Kjerneaktivitetane til Fagskulen i Møre og Romsdal skal vere kjenneteikna av høg kvalitet. Strategi Plankvalitet. Studieplanane skal gi eit godt grunnlag for gode og relevante studium, i samsvar med kompetansebehov i offentleg og privat sektor. Studiekvalitet. Studia skal gi studenten høve til å nå mål i studieplanane gjennom gode pedagogiske metodar, læringsstrategiar og involvering. Læringsmiljøkvalitet. Studiestadne skal vere prega av ein god læringskultur, med rammer, service og infrastruktur som bygger opp under læringsaktivitetane. Leiingskvalitet. Studia skal ha ein tydeleg fagprofil og god ressursutnytting. Kvalitetsarbeidet skal evaluerast årleg og konkrete betringstiltak skal settast i verk. Halde kvaliteten på dei maritime utdanningane ved å sikre investeringar i naudsynt teknologi 8.5 Mål 5. Mål for samarbeid med eksterne partar. For å utvikle gode yrkesrelevante utdanningar, er det svært viktig for fagskuleutdanninga å ha tett samhandling med næringsliv og kommunar lokalt og regionalt. Strategi Årleg systematisk innsamling av informasjon om behov for auka/endra kompetanse i næringslivet Etablere brei kontakt med lokalt og regionalt næringsliv Etablere brei kontakt med organisasjonane i arbeidslivet inkludert fagforeiningar lokalt og nasjonalt Fremme gode samarbeidsrutinar mellom fagskulen og eksterne samarbeidspartar Etablere system for hospitering av lærarar 8.6 Mål 6. Fleire studentar i helse og sosialfaga Som eit ledd i nasjonale føringar, Kompetanseløftet 2015, skal Fagskolen i Møre og Romsdal auke tal studentar i helse og sosialfaga Strategi: synleggjere tilskottsordninga for eksterne tilbydarar sikre kvalitet på eige stadbasert tilbod samarbeide med departementet om auka tilskottsramme samarbeide tett og godt med eksterne tilbydarar saman med kommunane kartleggje behovet for kompetanse 16
8.7 Mål 7. Utvikling av nye utdanningstilbod Fagskulen i Møre og Romsdal skal samarbeide tett med lokalt, regionalt og nasjonalt arbeidsliv for å kunne tilby naudsynt kompetanse Strategi: NOKUT godkjent kvalitetssikringssystem rutinar for rapportering skal verte utarbeidd og implementert fagskulen skal saman med arbeidslivet kartlegge behovet for kompetanse i regionen etablere nye Fagskoleforum utarbeide nye tilbod i tråd med behova i Møre og Romsdal i tett samarbeid med lokalt og regionalt arbeidsliv og offentleg sektor. 17
saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 14.04.2016 26349/2016 Inger Lise Trønningsdal Saksnr Utval Møtedato FAG 7/16 Fagskolestyret i Møre og Romsdal 11.05.2016 Endring i studentreglementet for Fagskolen i Møre og Romsdal - Betaling av studentavgift Bakgrunn Fylkesutdanningssjefen viser til sak FAG 10/14 der fagskolestyret vedtok å innføre studieavgift for studentar ved Fagskolen i Møre og Romsdal. Det vises vidare til sak FAG 4/16 der fagskolestyret ber administrasjonen om å forberede sak om endring av studentreglementet for Fagskolen i Møre og Romsdal for å sikre innbetaling av studieavgifta. Bakgrunn for saka er førespurnad frå Fagskolen i Ålesund om det er mogeleg å gå til sanksjonar som til dømes tap av studentrettar eller høve til å framstille seg til eksamen eller liknande, dersom ein student ikkje betaler studieavgifta si. Vurdering Høgskolane og Universiteta i Norge har i sine studentreglement punkt om at manglande innbetaling av semesteravgift innafor ein gitt frist medfører at studentane ikkje vil få framstille seg til eksamen. Etter samråd med juridisk avdeling på fylkeshuset har fylkesutdanningssjefen kome fram til at det vil være naturleg å innføre ein liknande regel for fagskolane i Møre og Romsdal for å sikre innbetaling av studieavgift. I Studentreglementet for Fagskolen i Møre og Romsdal Kap. II 2-1, som omhandlar studentane sine rettar og pliktar, foreslår vi å ta inn eit nytt punkt om at studieavgifta må være betalt innan ein gitt dato. Det står heller ikkje noko om konsekvensar av manglande betaling av studieavgift i studentreglementet i dag, og reglementet må derfor få inn eit nytt punkt om dette. Dette punktet må inn i Kap. IV 4-3 om retten til å gå opp til eksamen. Der foreslår vi å ta inn eit nytt punkt der det kjem fram at retten til å avlegje eksamen avheng av at studieavgifta er innbetalt innan fristen. Når det gjeld innkrevjing av manglande studieavgift så viser vi til at desse krava vert sendt til inkasso etter gjeldane regelverk. Det er viktig at studentane vert gjort kjent med at studentreglementet har punkt om innbetaling av studieavgift og at manglande betaling innan fristen vil få konsekvensar for høve til å framstille seg til eksamen.
Forslag til vedtak: Fagskolestyret i Møre og Romsdal vedtar følgjande endringar i Studentreglementet: 2-1 punkt b) Studentane plikter å betale studieavgifta innan 1 oktober studieåret etter vedtak fatta av fagskolestyret i Møre og Romsdal. 4-3 punkt c) Studenten har betalt studieavgifta innan fristen jfr. 2-1 punkt b Endringane i studentreglementet vert gjeldane frå studieåret 2016/2017 Fagskolestyret føreset at fagskolane gjer studentane kjent med endringane i studentreglementet gjennom informasjon både direkte til den einskilde student og gjennom skolane sine heimesider. Rune Solenes Opstad kst.fylkesutdanningssjef Inger Lise Trønningsdal rådgivar Vedlegg 1 Oppdatert studentreglement for Fagskolen i Møre og Romsdal gjeldane fra studieåret 2016/2017
Studentreglement for Fagskolen i Møre og Romsdal Fagskolen i Kristiansund og Fagskolen i Ålesund Gyldig frå studieåret 2016/2017 11.05.2016 Oppdatert reglement Side 1 av 17
Innholdsfortegnelse Kap. I Formål og virkeområde... 3 1-1 Formål... 3 1-2 Virkeområde... 3 Kap. II Studentenes rett til opplæring... 4 2-1 Studentenes rettigheter og plikter... 4 2-2 Arbeids- og læringsmiljøet... 4 Kap. III Inntaksreglement for Fagskoleutdanninga i Møre og Romsdal fylkeskommune... 5 Nasjonalt og lokalt inntak... 5 3-1 Opptakskrav og vurdering av realkompetanse... 5 3-2 Opptaksprosedyrer og behandling av inntaket... 6 3-3 Klage på vedtak om opptak og realkompetansevurdering... 7 Kap. IV Underveisvurdering og sluttvurdering (eksamensreglementet)... 7 4-1 Felles retningslinjer for vurdering... 7 4-2 Emnevurdering... 8 4-3 Rett til å gå opp til eksamen... 9 4-4 Eksamensordning... 10 4-5 Særskilt tilrettelegging av eksamen... 10 4-6 Hjelpemidler til eksamen... 10 4-7 Ny eksamen... 10 4-8 Utsatt eksamen... 10 4-9 Bortvisning fra eksamen... 11 4-10 Annullering av eksamen... 11 4-11 Ugyldig fravær... 12 4-12 Klage på eksamen... 12 Kap. V Dokumentasjon av fagskoleutdanning... 13 5-1 Vitnemål... 13 Kap. VI Brudd på regelverket... 13 6-1 Fravær og manglende vurderingsgrunnlag... 13 6-2 Utvisning og utestenging... 14 6-3 Rett til advokatbistand... 14 Kap. VII Klage... 14 7-1 Klagerett og klageinstans... 14 7-2 Klagefrist og formkrav... 15 7-3 Skolens og klageinstans behandling av klage... 15 Kap. VIII Studentråd... 15 8-1 Studentråd... 15 8-2 Formål... 16 8-3 Studentrådets oppgaver... 16 8-4 Styre... 16 8-5 Styrets oppgaver... 16 11.05.2016 Oppdatert reglement Side 2 av 17
Reglement for Fagskoleutdanninga i Møre og Romsdal fylkeskommune vedtatt i Fagskolestyret den 28.04.2010 med endring av 2-1a) den 25.08.2010. Endret i Fagskolestyret den 17.06.2011,23.11.2011,6.9.2012( 4-3 og 4-13 e) og 21.02.2013( 4-10) og 13.02.2013( 1-8) Revidert og vedtatt av Fagskolestyret i Møre og Romsdal 28.05 2015 Endret og oppdatert av Fagskolestyret i Møre og Romsdal 11.05.2016 Dette reglementet er utarbeidet med hjemmel i LOV 2003-06-20 nr. 56: Lov om fagskoleutdanning. Reglementet er sist revidert 11.05 2016 og omfatter tidligere studentreglement, eksamensreglement og reglement for studentråd samt oppdatering av begrepet emne istedenfor modul. Reglementet gjelder for alle studenter ved Fagskoleutdanningen i Møre og Romsdal fylkeskommune. Styret for Fagskoleutdanninga i Møre og Romsdal fylkeskommune kan endre/gi utfyllende bestemmelser. Kap. I Formål og virkeområde 1-1 Formål Reglementet skal sikre studentenes rettigheter til opplæring i samsvar med gjeldende studieordning for Fagskoleutdanninga i Møre og Romsdal fylkeskommune og bidra til å legge til rette for et godt læringsmiljø med vekt på samarbeid, respekt og medansvar. Reglementet skal også ivareta bestemmelsene i «Nasjonal plan for teknisk fagskoleutdanning» utarbeidet av Nasjonalt Utvalg for Teknisk Fagskoleutdanning (NUTF). Er det avsnitt i dette reglement som avviker fra tilsvarende avsnitt som er nedfelt i nasjonale plan, er det ordlyden i den nasjonale plan som er gjeldende. 1-2 Virkeområde Reglementet gjelder for alle studenter ved alle studiesteder i Fagskoleutdanninga i Møre og Romsdal fylkeskommune. Reglementet gjelder også i forbindelse med aktiviteter utenfor skolens område når dette skjer under skolens ansvar og regi. 11.05.2016 Oppdatert reglement Side 3 av 17
Kap. II Studentenes rett til opplæring 2-1 Studentenes rettigheter og plikter a) Studentene ved Fagskoleutdanninga i Møre og Romsdal har rett til opplæring og vurdering samt dokumentasjon i samsvar med gjeldende lov og forskrift. b) Studentene plikter å betale studieavgiften innen 01.10. studieåret etter vedtak fatta i fagskolestyret 11.05.2016. c) Studentene plikter å sette seg inn i utdanningsplaner og studentreglement. d) Studentene ved Fagskoleutdanninga i Møre og Romsdal fylkeskommune plikter å delta aktivt i den opplæringen som blir gitt. Studentene skal møte opp til undervisning og veiledning og delta i evalueringer og vurderinger som fagskolen tilbyr. e) Studentenes representant i fagskolestyret har møte-, tale- og forslagsrett når styret behandler saker som har betydning for studentenes velferd eller gjennomføring av godkjent fagskoleutdanning. Studentrepresentantene skal velges i samsvar med Vedtekter for fagskolestyret i Møre og Romsdal. f) Studentene skal velge tillitsvalgte og representanter til studentråd i samsvar med 8-1. g) Fagskoleutdanninga i Møre og Romsdal skal legge til rette for at studentene deltar i behandling av saker som gjelder studentmiljø og studentvelferd. h) Fagskoleutdanninga i Møre og Romsdal skal legge til rette for at studentene kan gjøre seg kjent med gjeldende reglement og utdanningsplaner. i) Forvaltningsloven gjelder for den virksomhet som Fagskoleutdanninga i Møre og Romsdal driver. 2-2 Arbeids- og læringsmiljøet Det skal legges vekt på å skape et godt arbeids- og læringsmiljø prega av engasjement, aktiv deltakelse og gode samarbeidsformer mellom alle i fagskolen. Det er viktig å vise respekt og medansvar og unngå eller hindre adferd som har negativ innvirkning på miljøet. Alle må opptre hensynsfullt og høflig. Plaging, mobbing, vold eller annen krenkende adferd vil ikke bli akseptert, og alle parter i skolesamfunnet plikter å hindre at dette skjer. Studentene skal rette seg etter undervisningspersonalets anvisninger med hensyn til bruk av mobiltelefon, pc og annet elektronisk utstyr i undervisningstida. Studentene skal følge reglement og prosedyrer som gjelder for undervisningsstedet. Skolemiljøet skal være rusfritt. 11.05.2016 Oppdatert reglement Side 4 av 17
Kap. III Inntaksreglement for Fagskoleutdanninga i Møre og Romsdal fylkeskommune Nasjonalt og lokalt inntak Det er et samlet nasjonalt opptak for alle tilbud innenfor fylkeskommunale fagskoler og en del nettstudier (se fagskolekatalogen til NOF Nasjonalt Opptakskontor for Fagskolen). Det kan søkes på internett eller på papirsøknad, og søknadsfristen er 15.april. Søknaden gjøres på www.vigo.no Informasjon om hvordan det praktisk søkes på internett eller på papir finnes på NOFs hjemmeside: http://www.fagskoleopptak.no/ og på skolens hjemmeside. 3-1 Opptakskrav og vurdering av realkompetanse a) Opptakskrav For opptak til fagskoleutdanningene kreves: 1. Fullført og bestått videregående opplæring med fag- eller svennebrev eller vitnemål for annen yrkeskompetanse. Det vises til utdanningsplaner og nettsider for det enkelte studiested/fagskoletilbud om hvilke fag det kreves fag-, svennebrev i eller annen yrkeskompetanse på videregående nivå for opptak til fagskolen. 2. Det kan gjøres opptak på grunnlag av realkompetansevurdering, se 3-1b) 3. Søkere som kan dokumentere at de skal gjennomføre fag- /svenneprøve etter opptaksfristen, kan tildeles plass på vilkår om bestått prøve. 4. Kvalifiserte søkere kan tas inn fra venteliste, dersom det er ledige plasser etter sentralt opptak. Søkere vurderes da i forhold til reglene her i samråd med skoleeier. Regler for opptak finnes på NOF sin hjemmeside under opptakskrav: http://www.fagskoleopptak.no/index.php?parid=88&pageid=185&page=opptakskrav og for maritime fag: http://www.fagskoleopptak.no/index.php?parid=88&pageid=291&page=maritime+fag Spesielle opptakskrav: I tillegg til kravene nevnt i 3-1a 1-3 ovenfor, må søkere til maritim utdanning dokumentere godkjent og bestått grunnleggende sikkerhetsopplæring (IMO60) b) Vurdering av realkompetanse Realkompetansevurdering er en samlet vurdering av søkerens formelle og uformelle kompetanse ervervet gjennom formell utdanning, kurs og i praktisk lønnet eller ulønnet arbeid. Både dokumentasjon, intervju, egenvurdering og testing kan være metoder i 11.05.2016 Oppdatert reglement Side 5 av 17
realkompetansevurdering. Utdanningsplanen/katalogen gir nærmere opplysninger om prosedyrene for ulike studium. Studiestedet det søkes til er ansvarlig for å sikre en helhetlig faglig vurdering av søkere for å se om de har tilstrekkelig realkompetanse til å bli tatt opp ved fagskoletilbudet de har søkt. Søkere må være over 23 år for å søke opptak på grunnlag av realkompetanse-vurdering. Ved vurdering av realkompetanse vektlegges: 1. Minst fem års relevant yrkespraksis, vurdert opp mot aktuelle læreplaner i videregående opplæring og utdanningsplanene. 2. Kunnskapsnivå i norsk, engelsk og matematikk, tilsvarende karakteren 2 eller bedre på vg1 (tidligere grunnkurs) og vg2 (tidligere vk1) yrkesfaglige utdanningsprogram. 3. Relevant utdanning, ulønnet arbeid, organisasjonsarbeid, tillitsverv med mer, vurdert opp mot aktuelle utdanningsplaner, jfr. punkt 1. Vurdering i forhold til praksiskravet på 5 år (1) gjennomføres av studiestedet det søkes til. Realkompetansevurdering og dokumentasjon i høve til kravet til norsk, engelsk eller matematikk (2) skal skje ved en videregående skole eller ressurssenter, etter regler for realkompetansevurdering i videregående opplæring. Studiestedet det søkes til skal vurdere dokumentasjonen i høve til punkt 3 om relevant utdanning, organisasjonsarbeid mm. Viktig dokumentasjon er attest fra arbeidsgiver hvor stillingsandel og arbeidsforholdets varighet er påført, eksamensdokumentasjon fra videregående skole, realkompetansevurdering fra ressurssenter/kompetansesenter, samt dokumentasjon som bevitner utenlandsopphold/-arbeid hvor engelsk har vært hovedspråk. 3-2 Opptaksprosedyrer og behandling av inntaket Saksgang ved søknad på grunnlag av realkompetansevurdering: Søknaden gjøres elektronisk på Vigo. Dokumentasjon sendes det aktuelle studiestedet. Søker mottar informasjonsbrev og eventuell innkalling til samtale. I tillegg sendes et skjema med studiets læringsutbyttebeskrivelse (LUB) Det gjennomføres en eventuell samtale med fagansvarlig. Svarbrev med resultat fra vurderingen og eventuell dokumentasjon sendes søker. Poengberegning og rangering Det generelle grunnlag for opptak til fagskole etter 3-1a 1 3 gir 100 poeng. Det gis gjennomsnittlig karakterpoeng i alle fag på VK 1/VG2 og tverrfaglig eksamen Praksis utover det generelle grunnlag for opptak, 1 poeng pr måned Fartstid (tid ombord), 1 poeng pr måned Fagprøve med "bestått meget godt", 25 poeng Fagprøve i annet fag utover det generelle opptakskrav, inklusive praksistid, 50 poeng Ved lik poengsum skal det kjønn som er underrepresentert i det studiet eller den profesjon opplæringen skal føre fram til, kvoteres. 11.05.2016 Oppdatert reglement Side 6 av 17