Fyresdal kommune Møteinnkalling Utval: Kommunestyret Møtestad: Kommunestyresalen Kommunehuset Dato: 24.04.2014 Tid: 19:00 18:00 gruppemøte Forfall meldast til sentralbordet på tlf. 35 06 71 00. Varamedlemmer møter bare etter nærare varsel. Overføring på webtv: www.fyresdal.kommune.no Side1
Saksliste Utvalssaksnr PS 37/14 Innhald Referatsaker PS 38/14 Endeleg vedtak om opphøyr av forskrift om konsesjonsgrense 0 i Fyresdal PS 39/14 PS 40/14 Verksemdstrategi NAV-Telemark - kommunane Reservasjonsordning for fastlegar - høyring PS 41/14 Søknad om konsesjon - Homme 68/10 og Homsli 69/1 Fyresdal 14. april 2014 Erik Skjervagen ordførar Fellestenesta utvalssekretær Side2
PS37/14Referatsaker RS168/14ReferatfråVest-TelemarkRådet RS169/14Orienteringar RS170/14Sçknadomdispensasjonfrårenovasjonsordningagbnr43/17 RS171/14Sçknadomdispensasjonfrårenovasjonsordningagbnr35/7-7 RS172/14Motorferdseliutmark-svarpåsçknadBjarneMandt RS173/14Motorferdseliutmark-svarpåsçknadAnnSisselMoeLunden RS174/14Motorferdseliutmark-svarpåsçknadØyvindKile RS175/14Motorferdseliutmark-transportavgjerdemateriellKnutAgnarVik RS176/14Sçknadomdispensasjonfrårenovasjonsordninga-Skogheimgbnr 85/21 RS177/14Motorferdseliutmark-svarpåsçknadFrodeRui RS178/14Motorferdseliutmark-svarpåsçknadTorgeirLien RS179/14Motorferdseliutmark-svarpåsçknadAsbjçrnTaraldlien RS180/14Svarpåsçknadomtidsavgrensaskuterlçyveformaterialtransport PetterAndréOlsen RS181/14Motorferdseliutmark-sçknadGeirNedrebç RS182/14Øysæjaktlag-svarpåsçknadomscooterlçyve RS183/14Motorferdseliutmark-sçknadomnæringslçyveSvenErikSkomdal RS184/14Kommunenesforvaltningavalkoholloven2014-rapporteringfor 2013 RS185/14Motorferdseliutmark-svarpåsçknadLillejord,Thor RS186/14Motorferdseliutmark-svarpåsçknadKarlRuneHansen RS187/14Motorferdseliutmark-SvarpåsçknadCarlIngeStangWollf RS188/14Motorferdseliutmark-svarpåsçknadKimHopland RS189/14Motorferdseliutmark-svarpåsçknadetter 5a.utmarksnæring Side3
RS190/14Sçknadomendringkommunaleeigedomsgebyr-Haugeminne gbnr.44/4 RS191/14Heggebu17/87-byggingtakpåhytte RS192/14Motorferdseliutmark-svarpåsçknadArnoldLauvland RS193/14Motorferdseliutmark-svarpåsçknadTorGeirBondal RS194/14Motorferdseliutmark-svarpåsçknadThorvaldMathisen RS195/14Motorferdseliutmark-svarpåsçknadArildBondal RS196/14Motorferdseliutmark-svarpåsçknadArveMetveit RS197/14Motorferdseliutmark-svarpåsçknadTorMagneSandnes RS198/14Motorferdseliutmark-svarpåsçknadomvedlçyve 5eLarsHelge Folkestad RS199/14Mçtereferatopptaksutvaletforbarnehageogskulefritidsordning, hovudopptak2014-2015 RS200/14Sçknadomdispensasjonfrårenovasjonsordninga-Soltun82/8 RS201/14Delegertesakersektorforhelse-ogomsorg01.01.-13.04.2014 RS202/14Utvidadispensasjonforbrukavsnoskuterpåska2014 RS203/14ÅrsmeldingArendallegevakt2013 RS204/14NyttvedtakomtilkoplingtilkommunaltVA-anleggforgnr34,bnr 13. RS205/14NyttvedtakomtilkoplingtilkommunaltVA-anleggforgnr34,bnr 8. RS206/14NyttvedtakomtilkoplingtilkommunaltVA-anleggforgne34,bnr 37. Side4
Fyresdal kommune Arkiv: V60 Saksmappe: 2010/555-28 Saksbeh.: Dato: 10.04.2014 Aslak Momrak-Haugan Endeleg vedtak om opphøyr av forskrift om konsesjonsgrense 0 i Fyresdal Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Kommunestyret 38/14 24.04.2014 Endeleg vedtaksrett i saka har: Kommunestyret Dokument i saka: - Kommunestyresak 73/13, stadfesting av vedtak i kommunestyresak 9/12- konsesjonsgrense 0 - Høyringsbrev om opphøyr av forskrift om nedsett konsesjonsgrense i Fyresdal Bakgrunn for saka: Saka om nedsett konsesjonsgrense (konsesjonsgrense 0) har vore oppe til diskusjon i kommunestyret i fleire omgangar, med ulike vurderingar og vedtak. Sitjande kommunestyre har også handsama saka i fleire omgangar, og gjorde i sitt møte 12.12.2013 vedtak om å avvikle ordninga med konsesjonsgrense-0 i Fyresdal heilt, og oppheve gjeldande forskrift. Vurdering: Kommunestyret gjorde i sak 73/13 fylgjande vedtak: "Tidlegare vedtak om 0-konsesjonsgrense i delar av Fyresdal kommune blir oppheva. Ordninga med 0-konsesjon blir avvikla, slik at det vert konsesjonsfridom ved all overtaking av bustadhus i heile Fyresdal kommune". Saka vart lagt ut til offentleg høyring, med frist for å kome med innspel innan 20.03.2014. Det var innan fristen ikkje kome innspel til saka, og kommunestyrets vedtak står med det ved lag utan innvendingar. Dette gjev at konsesjonslovas 4, punkt 4 no vert gjeldande, og at det då vert generell konsesjonsfridom for bebygd eigendom, ikkje over 100 dekar, der fulldyrka og overflatedyrka jord ikkje er meir enn 25 dekar. Eigedomar over desse arealgrensene vil jf. konsesjonslova ha konsesjonsplikt ved sal på den frie marknaden, om kaupar ikkje ynskjer å busetje seg på eigedomen. Ved overtaking i familie er tilsvarande grenser sett til 25 daa fulldyrka og overflatedyrka jord, eller 500 daa produktiv skog. Konklusjon: Med bakgrunn i kommunestyrets vedtak 12.12.2013 om oppheving av forskrift om konsesjonsgrense-0 i Fyresdal, og resultat av høyringsrunden vedkomande saka, trekkast gjeldande forskrift om konsesjonsgrense-0 i Fyresdal attende. Det vert då konsesjonsfridom ved overtaking av bustadhus i heile Fyresdal. Side5
Innstilling frå rådmannen: FOR-2011-07-15-799 Forskrift om nedsett konsesjonsgrense etter konsesjonslova 7, Fyresdal Kommune opphevast. Søknad om godkjenning sendast Statens Landbruksforvaltning, og gjeldande forskrift trekkast frå Lovdata. Ketil O. Kiland rådmann Aslak Momrak-Haugan skogbrukssjef Side6
Fyresdal kommune Arkiv: 024 Saksmappe: 2014/539-1 Saksbeh.: Ketil O. Kiland Dato: 03.04.2014 Saksframlegg Verksemdstrategi NAV-Telemark - kommunane Utval Utvalssak Møtedato Kommunestyret 39/14 24.04.2014 Endeleg vedtaksrett i saka har: Kommunestyret Vedlegg i saka: 1 NAV Telemark virksomhetsstrategi i partnerskap mot 2020 Bakgrunn for saka: I samarbeid med NAV direktøren i Telemark tok rådmannsutvalet i KS Telemark i 2012 initiativ til utarbeiding av ein verksemdstrategi i partnerskapet NAV kommune i Telemark, mot 2020. Vurdering: Spørsmålet/saka er vurdert ut frå følgjande mål i økonomiplanen for 2014-2017/måla i budsjettet for 2014 der det heiter; Handlekraft og kreativitet skal prege næringsarbeidet i Fyresdal slik at nåverande og nye bedrifter får lyst og mot til å satse. Arbeidet med verksemdstrategien blei sett i verk i eit arbeidsseminar i april 2012, der rådmennene, NAV-direktøren, NAV-leiarane samt fylkesmannen i Telemark deltok. Det blei på dette seminaret sett ned ei arbeidsgruppe som skulle lage eit utkast til verksemdstrategi. Arbeidsgruppa var samansett av to rådmenn, to NAV-leiarar samt ein frå administrasjonen i KS BTV. Arbeidsgruppa sitt forslag og dei innkomne høyringsuttalene til forslaget blei gått i gjennom og drøfta på eit nytt dagseminar våren 2013. Det blei også der semje om innhaldet i ein verksemdstrategi i partnarskap mot 2020. Verksemdstrategi for partnarskapet NAV/kommunane i Telemark mot 2020, bygger på status over dagen sin situasjon og forklaring av den. Det settast mål for kva som skal nåast mot 2020. NAV/kommune har eit felles ansvar for å nå måla. Partnarskapsmøtet er ein arena for å få til gode resultat lokalt og regionalt. Strategien legg ambisjonane og peikar på viktige prioriteringar og er eit grunnlag for refleksjon i den enkelte kommune/region. Analyse av den faktiske situasjonen og endringar i denne må leggast til grunn for fastsetting av dei årlege mål og dei prioriteringar som må gjerast. Verksemdstrategien er på fylkesnivå og må tilpassast lokalt i den enkelte region/kommune. Samarbeid mellom NAV, kommune/fylkeskommune, NHO/LO og lokalt næringsliv må utviklast vidare. Verksemdstrategien sitt mål er å bidra til ein positiv, berekraftig utvikling av Telemark. Den må regelmessig evaluerast. Folkehelsemeldinga, KOSTRA-tall og NAV-statistikk skal danne grunnlag for årleg analyse og evaluering for å sette mål for det komande år. Føremålet med verksemdstrategien: Betre levekåra for vanskelegstilte. Side7
Bidra til økonomisk tryggleik. Fremme overgang til arbeid, sosial inkludering og aktiv deltaking i samfunnet. Alle skal gjevast høve til å leve og bu sjølvstendig. Utsette born og unge og deira familiar skal prioriterast gjennom eit heilskapleg og samordna tenestetilbod. Likeverd og likestilling skal fremmast, og tiltaka skal førebygge sosiale vanskar. Verksemdstrategien er sendt alle kommunane i Telemark. Konklusjon: Vedlagte strategi vert godkjent. Innstilling frå rådmannen: Fyresdal kommune godkjenner verksemdstrategien for partnerskapet NAV/kommunane i Telemark mot 2020. Ketil O. Kiland rådmann Side8
TELEMARK Virksomhetsstrategi i partnerskap mot 2020 Side9
InnlednIng Virksomhetsstrategi for partnerskapet NAV/kommunene i Telemark mot 2020, bygger på status over dagens situasjonen og beskrivelsen av denne. Det settes mål for hva som skal oppnås mot 2020. NAV/kommune har et felles ansvar for å nå målene. Partnerskapsmøtet er en arena for å få til gode resultater lokalt og regionalt. Strategien skal legge ambisjonene og peke på viktige prioriteringer og være grunnlag for refleksjon i den enkelte kommune/region. Analyse av den faktiske situasjonen og endringer i denne må legges til grunn for fastsettingen av de årlige mål og de prioriteringer som må foretas. Virksomhetsstrategien på fylkesnivå må tilpasses lokalt i den enkelte region/kommune. Samarbeid mellom NAV, kommune/fylkeskommune, NHO/LO og lokalt næringsliv må utvikles videre Virksomhetsstrategien skal bidra til en positiv, bærekraftig utvikling av Telemark og må regelmessig evalueres. Folkehelsemeldingen, KOSTRA-tall og NAV-statistikk skal danne grunnlag for årlig analyse og evaluering for å sette mål for det kommende år. Formål Bedre levekårene for vanskeligstilte. Bidra til økonomisk trygghet. Fremme overgang til arbeid, sosial inkludering og aktiv deltakelse i samfunnet. Alle skal gis mulighet til å leve og bo selvstendig. Utsatte barn og unge og deres familier skal prioriteres gjennom et helhetlig og samordnet tjenestetilbud. Likeverd og likestilling skal fremmes, og tiltakene skal forebygge sosiale problemer. Side10
ArBeId FØrST Arbeid er førstevalget, og virkemidlene våre skal styrke brukernes muligheter til å komme i arbeid. Ungdom under 30 år prioriteres. Arbeidsledigheten, sykefraværet, uføreandelen og antall sosialhjelpsmottakere reduseres. Flere personer med innvandrerbakgrunn kvalifiseres for arbeid. Flere med nedsatt arbeidsevne inkluderes i arbeidslivet. Gjennomføringsprosenten i videregående utdanning økes. Legge til rette for et velfungerende arbeidsmarked i samarbeid med næringslivet. Samarbeid for å aktivisere mennesker med helseproblemer mot raskere tilbakeføring i arbeidslivet styrkes. Ingen får stønad uten vurdering av krav til aktivitet eller arbeid. Antall tilrettelagte arbeidsplasser økes både i offentlig og privat sektor for å inkludere flere med nedsatt arbeidsevne. Side11
STr ATegISke pr Ior ITer Inger Vi vet at arbeid gir enkeltmennesket økonomisk selvstendighet og handlingsrom til å klare seg selv. Vi vil øke yrkesdeltakelsen i årene som kommer. Vår innsats setter den enkelte i stand til å klare seg selv. Vi gir mennesker muligheter til å øke kompetansen for å ta del i arbeidslivet. Vi ViL ha arbeidslivskunnskapsom tema i skolen ha målrettet yrkesveiledning legge til rette for ere arbeidsplasser gjøre enkeltpersoneri stand til å ivareta egenøkonomi gi økonomiskrådgiving i skolen Vi TREng ER et mangfold av arbeidsplasser å kvali sere ungdomtil arbeid å tilrettelegge og innarbeideholdningerfor god folkehelse Vi Må prioritere og utvikle samarbeidetmedarbeidslivet forebyggeat de unge faller ut av utdanningsløpet gi all ungdomtilbud om aktivitet Side12
Fyresdal kommune Arkiv: G21 Saksmappe: 2014/437-2 Saksbeh.: Berit Ramsvatn-Kemp Dato: 21.03.2014 Saksframlegg Reservasjonsordning for fastlegar - høyring Utval Utvalssak Møtedato Kommunestyret 40/14 24.04.2014 Endeleg vedtaksrett i saka har: Kommunestyret Dokument i saka: Høyringsnotat frå Helse-og omsorgsdepartementet (lenke). Reservasjonsrett for fastleger. Datert 21.01.2014 Bakgrunn for saka: 21.01.2014 sendte Helse-og omsorgsdepartementet ut eit høyringsforslag i forhold til endringar i helse-og omsorgsloven, pasient og brukerrettighetsloven og endringar i fastlegeforskriften. Desse endringane gjeld fastlegar sin rett til å reservere seg mot å henvise kvinner til abort. Departementet føreslår å opne for at kommunar kan inngå avtale om reservasjon med fastlegar som av samvitsgrunnar ikkje ynskjer å utføre denne arbeidsoppgåva. Høyringsnotatet legg opp til endringar som gjev fastlegar moglegheit, ikkje rett, til å reservere seg mot hendvisning til abort. Det vert ikkje lagt opp til at reservasjonsretten skal omfatte forskriving av prevensjon eller henvisning til assistert befruktning. Fastlegar som er gjevne tilgang til reservasjon må inngå avtale med ein annan fastlege i nærleiken slik at pasienten innan neste virkedag skal kunne få tilbod om konsultasjon. Før kommunen gjer avtale om reservasjon, må fastlegen dokumentere at han/ho har gjort skriftleg avtale med ein kollega som forpliktar seg til å ta i mot og henvise dei aktuelle kvinnene. Pasientar sin rett til å skifte fastlege ut over det lovbestemte 2 gonger i året, vert utvida. Fastlege med avtale om reservasjonsrett har plikt til og informere dei andre listepasientane sine om at det er gjort avtale om reservasjonsrett og kommunen har plikt til og informere om kva tilbod den enkelte fastlege kan gje. Høyringsnotatet legg opp til at det vert opp til den enkelte kommune å bestemme om den ynskjer å inngå avtale om reservasjonsrett med den enkelte lege. Bakgrunnen for dette er kommunen sitt lovpålagde ansvar for fastlegeordninga. Det vil difor bli den enkelte kommune som med utgangspunkt i dei lokale forhold som er, skal vurdere om det er god nok tilgang til fastlegar til at ein eller fleire av desse kan reservere seg mot å henvise til abort utan at dette vil innebere ei urimeleg ulempe for dei pasientar som vil bli berørte. Vurdering: Saka er vurdert ut frå følgjande mål i økonomiplanen for 2014-2017:.vi skal ha eit kvalitetssikra tenestetilbod. Saka om reservasjonsrett er utfordrande og skaper mykje engasjement. I og med at det er opp til den enkelte kommune å vurdere og gjere vedtak om tilsette fastlegar skal kunne få Side13
reservasjonsrett, er det viktig at kvar enkelt kommune gjer seg opp ei meining om det er ynskjeleg at slike endringar vert vedteke. Ved tilsettingar vil det vere viktig å få avklare desse forholda. Det gjeld og for turnuslegar som bare er tilsett 6 månadar av gonga. Ei slik endring vil difor resultere i at alle må bli spurd om dei ynskjer å nytte seg av reservasjonsretten og det kan virke inn på kven kommunen ynskjer å tilsette. Forslaget om at fastlegar kan reservere seg frå å henvise til abort vil kunne bli tolka slik at det vil svekke kvinna si rett til hjelp i ein sårbar situasjon og hindre likebehandling av helsetenester. På den andre sida vert det hevda at Menneskerettane gjev grunnlag for at det er viktig at fastlegar får moglegheit til å reservere seg i forhold til oppgåver som strir mot deira overtyding og at dette er eit viktig prinsipp i den tanke, samvit og religionsfridom som tilsette, også legar, bør ha. Det vert i notatet vurdert slik at det ikkje er tilstrekkeleg rettighet for legar å kunne skifte arbeid. Formålet med fastlegeordninga er å sikre at alle får nødvendige allmennlegetenester av god kvalitet til rett tid og at personar busett i kommunane får ein fast allmennlege dei kan vende seg til. Det inneber at sjukdom, geografi, kjønn, rase eller livssyn ikkje skal vere avgjerande i møtet mellom pasienten og legen. Dette er eit viktig grunnleggande prinsipp. Legar som utfører sjølve abortinngrepet har i dag rett til å reservere seg. Det er ein forståeleg reservasjonsrett. Fastlegen derimot, skal ikkje ta del i sjølve handlinga. Han/ho skal vere kjent med at ei av kvinnene på pasientlista har bestemt seg for eit abortinngrep, gje informasjon og vise henne vidare. To viktige prinsipp er sett opp mot kvarandre; legar sin rett etter tolking av Menneskerettane og pasientar sin rett til medisinsk behandling utan unødig hindring eller belasting. Dette er grunnleggande prinsipp det ikkje bør gjerast unntak frå. Ein konsekvens av ei slik ordning vil og vere at kvar enkelt kommune skal ta avgjerd om fastlegar sin reservasjonsrett. Ein konsekvens av dette kan vere ulikt helsetilbod frå kommune til kommune. Kommunen må ta ideologiske og praktiske omsyn i kvar enkelt sak. Korleis skal Fyresdal kommune t.d. avvege ulike krav om "samvitskonflikt" om det er fleire legar som ynskjer å reservere seg? Skal kommunen gje reservasjonsmoglegheit etter "fyrst til mølla" prinsipp, eller skal kommunen gå inn og vurdere den enkelte lege sitt grunnlag for å søke reservasjon? Det er i praksis slik at fastlegane vikarierar for kvarandre, eller det vert leigd inn ein vikar, ved sjukdom, ferie osb. Pasienten kan då måtte opplyse helsepersonell om grunnen til legebesøket for å vere sikre på at dei unngår å få time med lege som reserverar seg. I små kommunar som Fyresdal, kan det verte svært vanskeleg å gjennomføre utan at det belastar pasientane unødig eller fører til administrative utfordringar. Forslaget kan gjere rekruttering av legar meir komplisert i ein liten kommune. Det kan og skape meir byråkrati for kommunen. Fastlegane som er tilsett i Fyresdal kommune i dag, meiner at det ikkje bør vere mogeleg for fastlegar å reservere seg mot hendvisning til abort. Konklusjon: Forslaget om at kommunane kan gje fastlegar reservasjonsrett legg til grunn at den konkrete reservasjonsordninga ikkje inneber urimeleg ulempe for dei aktuelle kvinnene og at helsetenester skal verte tilbydd på ein slik måte at dei ikkje er diskriminerande for kvinner. Det er ein avgjerande forskjell på å bli pålagd å utføre eller bistå ved eit inngrep ein har tungtvegande etiske motførestellingar i forhold til, og det å hendvise ein pasient ein har ansvaret for til ei behandling vedkommande sjølv har bestemt seg til å få utført. Fastlegen har ikkje Side14
mynde i forholdet til val av abort, og så lenge fastlegen ikkje har ein aktiv rolle i sjølve inngrepet, er det vanskeleg å sjå at dette er ei innskrenking i samvits -og religionsfridom og dermed i strid med menneskerettane. Det kan derimot vere fare for at ein slik reservasjonsrett kan kome i konflikt med prinsippet om at alle skal ha tilgang til helsetenester utan diskriminering på grunn av kjønn, seksuell orientering osb. Å innføre reservasjonsrett for fastlegar som ikkje har ein aktiv rolle i samband med sjølve behandlinga, er vanskeleg å sjå føre seg at kan gjerast utan at ei slik ordning ikkje vil vere til ulempe for kvinnene. Forslaget kan innebere at det vert skapt forskjellar som stigmatiserer kvinner som vurderer eller ynskjer henvisning til abort i forhold til pasientar som søker fastlege av andre årsakar. Ei ordning med reservasjon for fastlegar sikrar ikkje at ei kvinne slepp å møte legar som er negative til abort; Ho kan fortsatt risikere å møte ein lege som ynskjer å reservere seg, men ikkje får tilgang til det av praktiske grunnar eller av di kommunen har lagt ned veto mot ordninga. Abortlova har alt vekta omsyna til pasientar, helsepersonell og samfunn, og dei moralske og etiske sidene ved spørsmålet. Loven vart utforma slik den er i dag utan denne reservasjonsretten. Kvinna sin rett til sjølvbestemt abort er lovfesta. Å sette grenser for denne retten kan vere å gjere ein vanskeleg situasjon enno verre. Utover dette er det betenkeleg at ein eventuell reservasjonsrett i tillegg kan resultere i auka byråkrati og ressursbruk i kommunen, noko som er vanskeleg å forsvare sett i forhold til konsekvensar som er nemnt ovanfor. Innstilling frå rådmannen: Fyresdal kommune meiner at den reservasjonsretten som i dag er heimla i abortlova sin 14 og forskrifta sin 15, tek i vare helsepersonale i situasjonar der dei kan påberope seg alvorlege samvitskonfliktar. Fyresdal kommune støttar ikkje forslaget til endringar i helse-og omsorgstjenesteloven 3-2 tredje ledd, pasient- og brukerrettighetsloven 2-1-c, fjerde ledd, endringar i fastlegeforskriften og i forskrift om pasient- og brukerrettigheter i fastlegeordningen som gjev utvida rett til reservasjon mot "henvisning og behandling ved alvorlige sammvittighetskonflikter knyttet til liv og død." I tilfelle forslaget skulle bli vedteke, vil Fyresdal kommune ikkje tillate fastlegekontraktar som opnar for at fastlegar kan reservere seg mot å hendvise til abort. Ketil O. Kiland rådmann Berit Ramsvatn-Kemp kommunalsjef helse og omsorg Side15
Fyresdal kommune Arkiv: 68-10 - 69-1 Saksmappe: 2013/1423-3 Saksbeh.: Elin Skålid Dato: 09.04.2014 Saksframlegg Søknad om konsesjon - Homme 68/10 og Homsli 69/1 Utval Utvalssak Møtedato Kommunestyret 41/14 24.04.2014 Endeleg vedtaksrett i saka har: Kommunestyret Dokument i saka: Søknad om konsesjons med takst og kjøpekontrakt Dokumentasjon på forsøk på sal Vedlegg: 1 Kart 1:5000 Bakgrunn for saka: John Arnfinn Sunde frå Gvarv har søkt om konsesjon for erverv av to småbruk i Kleivgrend, 69/1, Homsli, tilhøyrande Ingrid Homme Hansen og nabobruket Homme,68/10 tilhøyrande Ingrid og Karl Rune Hansen. Søkjar har ikkje tenkt å busetje på bruka og søker om konsesjon med formål om å ruste dei opp og nytte dei som feriebustadar. Homme og Homsli er to bruk som ligg lengst inne i Kleivgrend om lag 15 km frå fylkesveg 355 Det er to småbruk her som vert selt samla med ein konsesjonssøknad for båe. Ingrid er oppvaksen på Homsli (69/1). Far hennar, Olav, kjøpte dette bruket midt på 50-talet og budde der til han døydde i 1994. Kona hans flytte frå bruket i 1995 og sidan det har garden stått tom. Ingrid overtok i 1998. Sjølv var Olav oppvaksen på nabobruket Homme 68/10 som far hans åtte. Han overtok sjølv drifta av dette i 1951. Han flytte til nabobruket etter at han stelte opp og stifta familie. Eit par brør av han vart buande på Homme. Homme vart også fråflytt i 1995, og har sidan stått tomt. Ingrid og Karl Rune kjøpte det i 1998 av onkel til Ingrid, bror til far hennar, Olav. Dei har sidan drive desse to bruka som eit bruk og har leigd ut innmarka. Etter jordlova vert bruka definert som eitt bruk. Homsli 69/1: Totalareal 125 da, av dette er 50da skog av høg bonitet og 37 da skog av låg bonitet, 2 da fulldyrka areal og 7 da innmarksbeite. Av hus er her eit eldre våningshus i dårleg stand, 1½ etasje, grunnflate 72 m², bygd fyrst på 1900-talet. Her er eit eldre eldhus bygd sist på 1700-talet i dårleg stand, i tillegg til eit stabbur bygd fyrst på 1800-talet. Homme 68/10: Totalareal 50 da, av dette er 18 da skog av høg bonitet og 20 da fulldyrka jord. Av hus er her eit våningshus, 64 m² grunnflate i 1½ etasje, i dårleg stand. Bygd om lag 1900?, og ein eldre låve frå 1935 på 155m². Her er innlagt vatn og elektrisitet i båe husa, men opplegget er gamalt og enkelt. Båe gardstuna ligg austvendte og er sollause 2-3 mnd vinterstid. Privat veg til Homme er om lag 450 m. Side16
Vurdering: Det har vore stor etterspurnad etter småbruk som buplassar i mange år nå. Folk er ute etter idylliske alternative bustadar. Men det er også rift om småbruk som ferieplassar dersom det ikkje er knytt buplikt til ervervet. Om småbruk som kjem på sal vert selt som buplassar og ikkje som ferieplassar er det ein måte å rekruttere nye innbyggjarar til kommunen på. Alle eigedomar som er på over 100 da eller 25 da fulldyrka/ overflatedyrka er konsesjonspliktige. Då har ein høve til å setje vilkår om buplikt for ervervet, og på dette viset sikre at folk som har lyst til å busetje seg får høve til det og ikkje at småbruk går til dei som berre er ute eter ein feriestad. Kjøpar vil fortsetje og leige ut innmarka og vil elles setje husa i stand og nytte dei som feriebustadar. Desse småbruka har vore til sals i fleire år. Eigarane har avertert med privatannonse på Finn.no og i lokalaviser. Når det gjeld annonseringa på Finn har annonsa ikkje ligge ute under småbruk / gardsbruk, men har ligge ute under fritidsbolig til salgs. Då kan det sjølvsagt tenkjast at nokon som hadde vore ute etter småbruk ikkje har sett denne annonseringa pga feilplasseringa på Finn. Dersom ein søker på Finn-annonse 43750855 kjem annonsa med biletet og plassering fram. Ein kan kanskje òg kritisere at ein ikkje har prøvd å selje via eigedomsmeklar. Når det er sagt skal ein vite at administrasjonen og ordføraren i kommunen har vore klar over at desse bruka har vore tilsals i lengre tid og har opplyst potensielle småbrukskjøparar om desse. Det har vore fleire visningar med føremål om busetjing, men dette har ein ikkje lukkast med. Grunnen til at dei har vore vanskeleg å selje er nok kva folk ser på som idyllisk, og det er ikkje tvil om at soltilhøve betyr mykje. Det er ikkje noko pluss for plassane at her er sollaust i 2-3 mnd av året og at her ikkje er kveldssol om sumaren. Sola glar på Homme i 1830-19-tida på det lengste (sumartid), noko tidlegare på Homsli. Men her er sjølvsagt mange stader i Fyresdal der sola glar tidlegare enn dette, der det likevel er fast busetjing. At husa er gamle og ikkje i god stand treng ofte ikkje å bety nokon ting dersom tunet er "idyllisk" plassert. Her er god utsikt over Kleivgrend frå tuna, men det veg tydlegvis ikkje opp for at dei ligg austvendt utan sol på vinteren. I salsprospektet er rettleiande pris sett til om lag 1,5 mill, medan endeleg salssum vart på kr.1.050.000,-. Slik sett er det heller ikkje nokon urimeleg høg pris småbruka har gått for, og det er tydleg at kjøpar har gått ned i pris for i det heile å få selt eigedomane. Eigedomane er for små til at det er grunnlag for prisvurdering. Eit anna moment som talar for konsesjon er at konsesjonsgrense 0 i kommunen no er oppheva, dvs at bruk under 100 da der fulldyrka og overflatedyrka areal er under 25 da kan omsetjast fritt. Desse bruka er totalt på 175 da. Det er eit dilemma å omsetje gardsbruk på denne storleiken utan å setje vilkår om buplikt. Ein kunne tenkt seg t.d ei anna løysing der td arealet hadde blitt selt til granneeigedomar og søkjar fekk konsesjon for erverv av tuna med eit begrensa areal rundt. I utgangspunktet er 2-5 da meir enn nok areal når føremålet er å nytte stadane til feriebruk. No har søkjar planar om å oppfylle driveplikta av innmarka med å leige den ut. Oppfylling av driveplikta er noko ein ikkje treng å setje som konsesjonsvilkåra då driveplikta er lovpålagt. Skogs- og utmarksarealet til eigedomane er veldig bratt og Liåa avgrensar mot granneeigedom i aust. Sjølv om dette er ein stor eigedom å omsetje utan buplikt kan ein ikkje sjå at det medfører ulemper for drift av granneeigedomar på grunn av desse avgrensingane. Ei føremon med på omsetje bruka under eitt, altså å ikkje skilje arealet frå tuna, er at dette kan bli ein potensiell framtidig bustad i framtida. Det vil likevel vere vanskeleg å setje det som vilkår for konsesjonen. Konklusjon: Då tidlegare eigarar har prøvd å selje småbruka over lengre tid utan å lukkast med å finne kjøparar som vil busetje seg der, finn rådmannen det rett å gje konsesjon for kjøp der føremål i Side17
fyrste omgang er å setje husa i stand og nytte stadane til ferie og rekreasjon. Etter grundig vurdering har ein kome fram til at det er ikkje pårekneleg at andre vil vere interessert i småbruka som buplassar. Arealet er stort, men arronderingsmessig ligg det avgrensa til mot granneeigedomar inne i ei bratt kro med elva i nedkant, så eigarskifte her vil ikkje føre til nokon ulemper for framtidig drift av landbruket i området. Innstilling frå rådmannen: Fyresdal kommunestyre gjev John Arnfinn Sunde konsesjon for erverv av Homme 68/10 og Homsli 69/1 utan vilkår. Dette grunngjevast med at det ikkje er pårekneleg at nokon vil kjøpe småbruka med føremål om å busetje seg der. Vedtaket er gjort etter heimel i konsesjonslova 9 og delegasjon frå Landbruks- og matdepartementet til kommunane. Ketil O. Kiland rådmann Elin Skålid rådgjevar landbruk Side18
Side19