Ernæring og matrutiner ved Rubinstein-Taybis syndrom



Like dokumenter
Kosthold ved overvekt

MAT for aktive. ved. Therese Fostervold Mathisen. - Ernæringsfysiolog - SUNN VEKT! HVERDAG! HELSE FOR LIVET

MAT Prat om MAT. Et informasjonshefte om mat for eldre

Vekt og overvekt. Vekten øker. Overvekt. Menn: 9,1 kg økning i gj.snittsvekten (fra kg)

Næringsstoffer i mat

Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst på arket.

MATEN ER VIKTIG FOR HELE KROPPEN! DU ER DET DU SPISER! HVOR MYE MAT TRENGER KROPPEN DIN? SKAL DU SVØMME BRA,

Spis for livet - spis for hjertet

NÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE. Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner

Mat i barnehagen. Kari Hege Mortensen Rådgiver

Kosthold for eldre med diabetes. Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås

Kostholdsplan Hammerdalen barnehage

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell

Velge gode kilder til karbohydrater

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten

Fettets funksjon. Energikilde. Beskytte indre organer. Viktig for cellene i kroppen. Noen vitaminer trenger fett når de fraktes i kroppen

Kostrådene i praksis

5-åringer. Barn og vekt

Mat før og etter trening

Idrett og ernæring. Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse

Kosthold ved diabetes type 2. Anne Sætre Klinisk ernæringsfysiolog

LÆRERVEILEDNING TIL FROKOST I SKOLEN


Figurer og tabeller kapittel 6 Å sette sammen et sunt kosthold

Fakta Måltidene. Innhold. brød og korn til alle måltider blodsukker frokost og skolemat mellommåltid og middag turmat leken hverdag

Mat og måltider i Reipå barnehage

Byåsen barnehager. Retningslinjer for mat og måltid

Kosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen

La din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden.

Hvorfor er karbohydrater så viktig for idrettsutøvere? Du kan trene lenger og hardere og dermed blir du en bedre idrettsutøver

Bra mat og måltider i barnehagen. Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet

Velg sunnere på idrettsarenaen

Vi bygger vår kostholdsplan på nasjonale retningslinjer for mat og måltider i barnehagen, utgitt av Sosial og helse direktoratet.

Sunn og økologisk idrettsmat

ERNÆRING STAVANGER HOCKEY

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell

Kostholdets betydning

Fett, karbohydrater og proteiner

Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april

Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff

VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE-

Kostveiledning. Hva er viktig å legge vekt på? Spesielt fokus på Diabetespasienter. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth

Spis smart! Kostholdsforedrag for unge idrettsutøvere

Spis smart, prester bedre. Vind IL 2016 Pernilla Egedius

Spis smart! Kostholdforedrag Nittedal Kristin Brinchmann Lundestad

Mat og rehabilitering

Elevene skal finne frukt og grønnsaker gjemt i et virvar av bokstaver, tegne dem og undersøke med tanke på smaksopplevelser

VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE

Spising og ernæring. Hva er nok mat og hva er sunt nok? Ikke yoghurt i barnehagen?

Vanlig mat som holder deg frisk

Nasjonale retningslinjer/råd

Fysisk aktivitet og kosthold

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD

Mat er så mye. Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur. Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet

for bedre helse FAKTAARK

Mellommåltider. sunne. «Felles for de fleste jenter er at de spiser for lite i løpet av en dag»

Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en

Frisk tarm med steinalderkost

Frokosten er dagens viktigste måltid. Den bidrar med flere viktige næringsstoffer dersom du setter den sammen riktig, og gjør at du får energi til å

Om energi. De energigivende næringsstoffene. Energi er kroppens drivstoff. Energi i balanse gir en stabil og fornøyd kropp

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett

ET GODT KOSTHOLD FOR ELDRE

Spis smart! Kosthold for unge idrettsutøvere O-landsleir Marianne Strand-Udnæseth

En sunnere hverdag - et kursprogram om livsstil. Sunn vekt. - Kostråd for bedre vektkontroll

MAT OG DIABETES. Kari Hege Mortensen Klinisk ernæringsfysiolog Nordlandssykehuset

Hjertevennlig kosthold. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring

Matbilder. Vedlegg til plan for oppfølging av pasienter med overvekt/fedme hos skolehelsetjenesten

Kosthold etter transplantasjonen Utarbeidet av Aslaug Sødal Myrseth og Liv Førli, Rikshospitalet 2003

Blakli barnehager. Kostholdsplan

Fagsamling for kontrahert personell Kostholdsforedrag

LOKALE RETNINGSLINJER FOR MAT I BARNEHAGE

Handler du for noen som trenger hverdagskrefter?

Hjertevennlig kosthold. Et hjertevennlig kosthold! Kunnskap er ikke nok det er like viktig med: Et sunt hverdagskosthold med fokus på:

Ingredienslister for beregnete produkter og retter

KVosthold eileder Frampå

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold

Dagsmeny for kvinner kcal

Sandefjord svømmeklubb

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov

Hjertevennlig mat. Klinisk Ernæringsfysiolog Christina Huse Jøssund

KILDE TIL KALSIUM. Stolt hovedsponser av:

Energibehov barn og unge

Nokkel rad. for et sunt kosthold.

Hva er egentlig (god) helse?

Minoritetshelse Tilbudt til innvandrerkvinner i Stavanger kommune. Renata Alves-Syre, klinisk ernæringsfysiolog Juni 2016

Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!»

RETTET VERSJON AV DEN STORE MATVARETABELLEN 2001, PR

Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere. Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord

Underernæring. Kathrin Kobbevik Folkehelsekoordinator

Måltidets mange funksjoner

Huntington Det lille ekstra

Kosthold Hva er det? Middelhavskost

Kosthold. Marte Rossavik Aunan Master i samfunsernæring

Kostråd ved overvekt hos voksne. Eli Anne Myrvoll Klinisk ernæringsfysiolog Ullevål universitetssykehus 21.mars 2007

Nasjonale retningslinjer for kosthold generelt og kosthold ved ADHD spesielt. Guro Berge Smedshaug, seniorrådgiver

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.

Kosthold ved diabetes

Mat og diabetes. Kirsti Kverndokk Bjerkan Klinisk ernæringsfysiolog. Kostveiledning til personer med diabetes. Kost ved diabetes

Transkript:

Ernæring og matrutiner ved Rubinstein-Taybis syndrom Gro Trae Klinisk ernæringsfysiolog Frambu, 26.03.14

Mat og vekt ved RTS Sped- og småbarnsalder Spiseproblemer hos opptil 80 % Dårlig suge- og svelgeevne pga oralmotorisk funksjon og/eller hypotoni Refluks = tilbakestrømning av surt mageinnhold til spiserøret med eller uten oppkast Noen har behov for kirurgisk inngrep (Nissenplastikk) Dårlig tilvekst Failure to thrive

Jenter Høyde for alder

Gutter Høyde for alder

Mat og vekt ved RTS Fra 12 års alder Økt appetitt Overvekt blir synlig hos flere Foreldre til ungdommer rapporterer overvekt hos nærmere 50 % Noen har refluks Noen setter lett i vrangen Mange har forstoppelse

Avvikende spiseatferd Økt appetitt og tendens til overspising Overvekt kan forverre søvnapné Overvekt kan forverre leddsmerter Overvekt øker risikoen for andre livsstilsrelaterte sykdommer Diabetes 2, hjerte-kar-sykdom, høyt blodtrykk med mer Derfor er det viktig å forebygge!

Vektvurdering

Risiko BMI og helserisiko BMI

Energibehov Basal metabolsk rate (BMR) + Fysisk aktivitetsnivå (PAL)

Kroppen får energi fra

Karbohydrater Sukker Stivelse Fiber

Proteiner Animalsk Vegetabilsk

Fett Mettet Eks. meieriprodukter, smør, rødt kjøtt Umettet Eks. oljer, fet fisk, nøtter, avocado

Anbefalt fordeling Karbohydrater: 55-60 E% Gir 4 kcal/g Protein: 10-15 E% Gir 4 kcal/g Fett: 25-35 E% Gir 9 kcal/g Protein Fett Karbohydrat

Tallerkenmodellen

Å være forbruker er ikke lett..

Hva er et sunt kosthold? Utgangspunkt i helsemyndighetenes kostholdsråd http://helsedirektoratet.no/folkehelse/ ernering/kostholdsrad/sider/default.aspx Ingen spesialdiett!

Varedeklarasjon (AXA Go Dag Blåbærmüsli) Næringsinnhold Energi Protein Karbohydrat Hvorav sukkerarter Fett Hvorav mettet enumettet flerumettet Kostfiber Natrium Jern Pr. 100 g 1415 kj (337 kcal) 10 g 72 g 10 g 1,0 g 0,2 g 0,5 g 0,3 g 11,3 g 0,3 g 2,9 mg

Man kan bli lurt Sunt produkt?

Varedeklarasjon Nestlé Fitness Fruits Næringsinnhold Pr. 100 g Energi Protein Karbohydrat Hvorav sukkerarter Fett Hvorav mettet umettet Kostfiber 1610 kj (362 kcal) 13 g 75,6 g 28,4 g 2,3 g 1,4 g 0,9 g 5,5 g

Velg smart! 1 sjokolademuffins 450 kcal/26 g fett/ 26 g sukker 3 havreknekkebrød - 1 kokt egg og 1 tomat - 2 skiver fiskepudding 3 skiver rødbete - 2 skiver skinke Agurk- og purreskiver 1 pære og 1 kiwi 1 glass skummet melk 450 kcal/10 g fett/ 0 g sukker

Smarte valg - pålegg Mindre enn 6g fett/100g. Velg hovedsakelig rene pålegg fra kjøtt eller fisk. Alle typer skinke og kalkun er bra. Gilde har en serie som heter Go' og mager med 9g fett/100g som kan brukes som variasjon (salami, leverpostei, servelat). Reker er magert og kan fint brukes. Hvitost innholder ofte mye fett. Om man skal bruke hvitost, kan man velge lettvarianten eller så lett 10% osten, som er den magreste varianten. Brunost er ikke anbefalt i daglig kosthold. Ett egg inneholder ca 100kcal, og mesteparten av kaloriene er i plommen. Bruk derfor ikke mer en ett helt egg og spe på med ekstra hviter i for eksempel omelett.

Smarte valg - middag Velg rent kjøtt eller fisk i hovedsak, dvs mindre enn 6g fett/100g. Som variasjon kan man iblant bruke blandingsprodukt som inneholder mindre enn 10g fett/100 Eksempler på rene produkter: Svinefilet, svinekoteletter uten synlig fett, kyllingfilet, biff, karbonadedeig, alle typer fisk (ikke for ofte sild, makrell, ørret og laks da dette er fete fiskeslag). Eksempler på blandingsprodukter: Kyllingkjøttdeig, kyllingpølser, fiskekaker, fiskepudding, svinekjøttdeig, kyllingstrimler, fiskegrateng. Selv om fiskekaker, fiskeboller, fiskepudding osv er magert, er det ofte for lite proteiner i det så det blir ikke nok kvalitet på måltidet totalt, men det er fint å bruke for variasjonen sin del. I slike fiskeblandingsprodukter bør man se etter på varedeklarasjonen at andel proteiner er høyere en andel karbohydrater for å sikre høyt nok innhold av fisk.

Smarte valg - tilberedning Ved å koke eller ovnsteke maten, slipper man å bruke matfett ved tilberedning. Ved steking kan det anbefales å bruke en god teflonpanne. Det finnes også teflonbelagte wokpanner. Et annet alternativ for steking av mat er en paninigrill. Her blir f.eks en kyllingfilet eller svinefilet stekt fra begge sider uten bruk av fett, stekingen går raskere og kjøttet holder seg saftigere. Trengs det stekefett, kan det anbefales å ha olje på en sprayflaske og spraye pannen i stedet for å helle fra oljeflasken.

Mange bekker små 100 g melkesjokolade = 540 kcal En wienerpølse i brød = 230 kcal En vaffelplate = 200 kcal Et eple = 50 kcal Men litt kos skal også være lov!

Å kose seg

Drikke Til brødmåltidene anbefales lett, ekstra lettmelk eller skummet melk Inntil ett glass juice om dagen Begrens inntaket av drikke med mye sukker (brus, saft, iste, nektar) Vann er beste tørstedrikke mellom måltidene Kan smaksettes med appelsin, agurk, kiwi, jordbær

Måltidsrytme Spis hver 3.-4. time 3 hovedmåltid Frokost Lunsj Middag 3 mellommåltid Formiddag 3-mat Kvelds

Fordeler med god måltidsrytme Stabilt blodsukker Mindre sultfølelse Bedre konsentrasjon Mer overskudd og bedre humør Bedre prestasjonsevne Økt forbrenning og mindre lagring av fettvev

Livsstilsendring = INDRE MOTIVASJON! Kan alle klare det alene?

Selvbestemmelse Alle er enige om at selvbestemmelse er viktig Bestemmer personene dere følger hit alt selv? Hjelp til å forebygge sykdom God livskvalitet på lang sikt

Tilrettelegging Samarbeide og lage avtaler om: Kostplan for dagen Menyliste for uken Handleliste og handledag Faste treningstider

Eksperimentdagen Prøve en ny rett en dag i uka Velge fra kokebok med sunne retter Gjøre kosematen sunnere, eks: Grove pannekaker Grove vafler Pastasalat Wraps Tapas Linsegryte

Endringsprosesser tar tid! Ha samtaler om mat og sunt kosthold Finn gode løsninger sammen Støttepersoner må støtte, motivere, veilede og rose underveis og ikke gi opp!