Vedlegg 1 Informasjon om Rustelefonen. Konkurranse for kjøp av tjenester innen markedsføring og medieplassering



Like dokumenter
Ungdom og alkohol. Sturla K. Naas Johansen. Hva spør ungdom RUStelefonen om? seksjonsleder

RUStelefonen og alkohol

1. BAKGRUNN MÅLSETTINGER OG MÅLGRUPPER STYRINGSLINJE OG ORGANISASJONSKART BEMANNING... 4

Informasjon om Skoleprogrammet VIP

TIL BARN OG UNGDOM MED FORELDRE SOM HAR MULTIPPEL SKLEROSE (MS)

Brosjyre basert på Ung i Stavanger Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

«Gevinsten ligger i åpenheten» Seniorrådgiver Ine Weum, ine@akan.no

RUStelefonen. Kate Korseth og Cathrine Bjelland

UNGDATA Averøy kommune 2015

Melding til Stortinget 30 ( ) Se meg! Kort oppsummering

Hva skal vi snakke om?

INNHOLD. Innledning 2 Sammendrag 4

SPØRSMÅL OG SVAR. - for barn og unge med et familiemedlem i fengsel

KOMMUNIKASJONSSTRATEGI. for KARMØY KOMMUNE

X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X. Statistikk. X X X X X X X x

DU KAN VÆRE DEN ENE DEL DIN HISTORIE. Alle barn trenger å bli sett. Én som bryr seg kan være nok. Du kan være Den ene

Alkoholforebygging i arbeidslivet AV-OG-TIL 2015 Rapport Helsedirektoratet

Kommunikasjon i Gran kommune

H a rd u b arn på. dette trenger du å vite

ALKOHOLFOREBYGGING PÅ ARBEIDSPLASSEN. En oppsummering av AV-OG-TIL sin rådmannundersøkelse 2015

Arbeidslivets kompetansesenter for rus- og avhengighetsproblematikk. LO - NHO - staten. Hans Ole Berg seniorrådgiver ...

Arbeid mot rus og avhengighet - AKAN Holdninger og kultur Orientering og refleksjon

Aktuelle nettsteder, kontakttelefoner og brukerorganisasjoner

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016

La din stemme høres!

Bedre for barn. Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland.

DEN SOM IKKE VIL SE ELLER HANDLE, GJØR EN ELEV EN BJØRNETJENESTE!

Ungdata-undersøkelsen i Risør 2013

Foreldremøter kan redusere ungdomsfylla

Fagetisk refleksjon -

En guide for samtaler med pårørende

Hva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om:

Forslag til endring av aldersgrense på offentlig fest, fra 15 til 16 år

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016

Nordre Follo kommune. Kommunikasjonsstrategi. Prosessen fram mot Nordre Follo kommune

84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning

Hvordan finne ut hvor skoen trykker - gjennomgang av ulike måter å kartlegge på

Alkoholloven i forebyggingsperspektiv Nina Sterner

7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Barns medvirkning

Rusmiddelforebygging En del av HMS-arbeidet Jarle Wangen

vet vi hvilke fartsgrenser som gjelder der vi er???

Facebookstrategi. Med Acrobat Reader kan du navigere og fylle ut felter i dette PDF dokumentet. Kursansvarlig: Stig Solberg

Prosjekt Rus Somatikk. Seksjon kardiologi og medisinsk intensiv Prosjektleder Diana Lauritzen

Ungdata-undersøkelsen i Levanger 2015

Undersøkelse om bruk av proteinshaker og proteinpulver blant barn og unge. Gjennomført november 2015

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier.

Hvordan nå ungdom via sosiale medier?

Strategisk plan for Blå Kors Norge

Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag

Enkelt å få inn mere penger til laget/ foreningen! Gjennom Huseiernes Landsforbunds støttekampanje. Gå inn på #stottditt

Anne Brodalen, fagleder Marianne Ihle, miljøterapeut Ungdomskontakten i Ringsaker

Se meg! Ny stortingsmelding om rusmiddelpolitikk

Ungdomskultur og gode fellesskap

Ungdom og rusmidler, grensesetting og foreldresamarbeid

Konfirmanthefte. Bugården menighet

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

En varm takk til hver og en av jentene som har vært med og delt av sine erfaringer og tanker i Chat med meg, snakk med meg gruppen!

Når lyset knapt slipper inn

Modell for barns deltakelse i meklingsprosessen. Utarbeidet av Gjertrud Jonassen, Grenland Familiekontor

Matematisk julekalender for trinn, 2009

Å starte med hasjavvenning-i fremgang og motgang

Ungdom og skadelige rusmiddelvaner

Lærebok. Opplæring i CuraGuard. CuraGuard Opplæringsbok, - utviklet av SeniorSaken -

Kilder: ungeogrus.no, ung.no, Rusmidler i Norge 2013.

BRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN

Veileder i nulltoleranse. - Rus og spillforebyggende arbeid på 1-2-3

X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X. Statistikk. X X X X X X X x

Foreldres betydning for barn og unge sin læring og utvikling. Thomas Nordahl Ål

Nettrelaterte overgrep -finnes det? om nettvett og bruk av sosiale medier

Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg. Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark

Dag Erik Hagerup Fagutviklingsenhet Rus og Psykiatri. Universitetssykehuset i Nord Norge dag.erik.hagerup@unn.no Mob

ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING OG ENDRING I LEVESETT. ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as

La Fundación de la Escuela Noruega de Gran Canaria Calle Bjorn Lyng Arguineguin Gran Canaria

Kommunikasjonsstrategi

BARN OG UNGES PSYKISKE HELSE

H a rd u b arn på. dette trenger du å vite

Ansvarlig Alkoholhåndtering Ansvarlig Vertskap

SØKNADSSKJEMA FOR TILDELING AV TILSKUDD TIL FRIVILLIGE AKTIVITETER 2014

Med Barnespor i Hjertet

Snart får du automatisk strømmåler! Fordeler for både deg og samfunnet

DONORBARN I KLASSEN. Kunnskap og inspirasjon til lærere og andre ansatte på skolen. Storkklinik og European Sperm Bank

ROP. Et nytt moteord og stammespråk?

Skole & skolehelsetjeneste Tlf

Tema for seminaret: Profilering av bygg- og anleggsbransjen som faglig attraktiv arbeidsplass

Brukerundersøkelse om medievaktordningen. Januar 2011

Barrierer. Kartlegging UTU. 2. time. Dag 2 side 1

Kommunikasjonsstrategi for Orkdal kommune

Ungdata. v/ Rosanne Kristiansen Kompetansesenter rus - region sør

Sikkerhetskonferansen 20.september 2007

Rusmiddelpolitisk handlingsplan i Tromsø kommune. Inger Hilde Trandem Overlege sosialmedisin, Tromsø kommune

UNGDOMSUNDERSØKELSEN I MANDAL

Før jeg begynner med råd, synes jeg det er greit å snakke litt om motivasjonen. Hvorfor skal dere egentlig bruke tid på populærvitenskaplig

Steinar A. Hopland i Polyteknisk Forening 2013

PÅRØRENDESTEMMER KARI SUNDBY GENERALSEKRETÆR

BESVARELSER, GRUPPE 3

RVU: Utfordringer og veivalg

Beredskap i Gildeskål

1. BAKGRUNN MÅLSETTINGER OG MÅLGRUPPER STYRINGSLINJE OG ORGANISASJONSKART BEMANNING... 5

Hvordan kan helsepersonell bruke Røyketelefonen? Motiverende intervju og minimal intervensjon

Transkript:

Vedlegg 1 Informasjon om Rustelefonen Konkurranse for kjøp av tjenester innen markedsføring og medieplassering

1. Historikk RUStelefonen skal inngå avtale om kjøp av kommunikasjons-, og markedsføringstjenester knyttet til Rustelefontjenestens formål og målsetning. Rustelefontjenesten er finansiert av Helsedirektoratet og driftes av Oslo Kommune Velferdsetaten. Vår oppdragsgiver Helsedirektoratets skriver om sitt ansvar m.h.t rusmiddelpolitikk; Helsedirektoratet har som delansvar å følge opp Regjeringens politikk på rusmiddelområdet. Regjeringen vektlegger i sin rusmiddelpolitikk å redusere negative konsekvenser av rusmiddelbruk for enkeltpersoner, for tredjepart og for samfunnet og bidra til flere friske leveår i befolkningen. Alkohol er i omfang det rusmidlet som forårsaker mest skade. en rekke undersøkelser viser at langt over halvparten av akutte skader rammer "folk flest og nødvendigvis ikke dem som drikker mest. Risikofylt rusmiddelbruk har dermed betydelige omkostninger også for samfunnet (St.meld 30). Videre skriver de om virkemidler som bidrar til å redusere skader; Aldersgrenser, skjenkeregler, promillegrenser, avgifter. Det er imidlertid nødvendig å styrke befolkningens kunnskap og bevissthet om dette. I det mandat Rustelefonen er gitt av Helsedirektoratet ønsker de at vi skal ha et spesielt fokus på ungdom og deres foresatte. Med tjenesten ønsker de og «Styrke telefon- og nettbaserte landsdekkende informasjons- og holdningsdannende tiltak som bidrar til å øke forståelsen for skader forårsaket av rusmiddelbruk. Målgruppen er ungdom og deres foresatte». På den måten skal Rustelefonen bidra til å oppfylle deres mål om å redusere negative konsekvenser av rusmiddelbruk for den enkelte, tredjepart og samfunnet. Og det er på den bakgrunnen Rustelefonen har utarbeidet sine formål og sin målgruppe. 2. Formål

1. RUStelefonen skal gi faktainformasjon om rus og rusmidler. 2. RUStelefonen skal ha oversikt over behandlingstilbud i Norge. 3. RUStelefonen skal gi råd og veiledning gjennom den profesjonelle samtalen. 3. Målgruppen Målgruppene til Rustelefonen er: 1. Ungdom som er i en utprøvende fase i forhold til eksperimentering med rusmidler. 2. Pårørende og andre som er bekymret for andres rusbruk. 3. Profesjonelle (helsepersonell, politi, lærere, ansatte i rusomsorgen og andre). Målgruppen ungdom i eksperimenterende fase antar vi er ungdom fra ca 14-25 år. Den eldre ungdommen eksperimenterer mer med narkotiske stoffer enn den yngre. Rustelefonens mål er at disse ungdommene skal kontakte oss før og/eller etter de drikker eller prøver ut narkotiske stoffer. Vi vet imidlertid ikke nok om målgruppen til å kunne sette gode resultatmål for kampanjene. Når vi får 1000 henvendelser vet vi altså ikke om 1000 er bra eller dårlig. På generelt grunnlag kan vi si at vi vet lite om hva målgruppen vet om oss, hvordan de oppfatter oss og om de i det hele tatt kjenner til oss. Helsedirektoratet har som overordnet mål å endre holdninger og kunnskap i befolkningen. Helsedirektoratet ønsker derfor at vi ikke bare gir informasjon om rusmidlenes innhold og virkning, men også informerer om farer og skadevirkninger. Om vi lykkes i det er vanskelig å svare på. Fra de siste store undersøkelsene utført av SIRUS og NOVA vet vi at ungdom bruker mindre rusmidler nå enn før. Om, og i hvilken grad, Rustelefonen har bidratt til det er vanskelig å måle. Det vi derimot vet om resultatene av vårt kommunikasjonsarbeid er at når vi profilerer ett produkt får det også effekt på andre produkter. Vi kan kanskje tenke at kjennskap til Rustelefonen bidrar til økt volum. Forventningene fra Helsedirektoratet er ikke formulert i kvantitative mål.

Pårørende til ungdom og andre med rusproblemer er den andre viktige målgruppen vår. De som enten oppdager, eller over tid, er pårørende opplever det ofte som en vanskelig situasjon. De vet ikke hva de skal si eller gjøre, og beskriver seg ofte som både rådløse og maktesløse. Over halvparten av våre telefonhenvendelser er fra pårørende til rusavhengige. En stor gruppe av dem som ringer er foreldre til ungdom som røyker hasj. Rustelefonen hjelper de pårørende med å kartlegge situasjonen. Vi gir råd om hvordan de kan snakke med personen med rusproblemer, sette grenser, stille krav, og henviser videre i hjelpeapparatet. På den måten bidrar RUStelefonen til at pårørende blir bedre i stand til å hjelpe den som har rusproblemet, og også ta vare på seg selv. 4. Kommunikasjon med målgruppen RUStelefonen presenterer seg/eller har som slagord - Ingen pekefingre, bare svar på det du lurer på om rus. Vi er ekspertene, de unge kan kontakte når de har spørsmål om rusmidler, eller bruk av det. Samtidig er det et krav fra Helsedirektoratet om at vi informerer om farer og skader ved rusbruk. RUStelfonen ønsker å være en anonym, nøytral, enkel, tilgjengelig ikke fordømme svartjeneste for ungdom som eksperimenterer med rusmidler. Tenåringsforeldre og andre pårørende oppfatter seg ofte som rådløse og hjelpeløse. Når andres bruk og eksperimentering med rusmidler blir skadelig og farlig vet mange ikke hva de skal gjør. RUStelefonen kan veilede dem i deres situasjon og henvise de videre til andre nyttige tjenester og tiltak. Ved å hjelpe de pårørende ved å gi dem kunnskap, blir de bedre hjelper, noe som igjen medfører at færre utvikler eller opprettholder skadelig bruk av rusmidler. Et viktig behov for oss er å utarbeide en kommunikasjonsstrategi for vår kommunikasjonskanaler. Vi ønsker å bli oppfattet som seriøse, dyktige, og som noe positivt.

5. Behov Rustelefonen er en landsdekkende tjeneste og for å oppfylle vårt mandat er det en forutsetning at flest mulig kjenner til vår tjeneste og har en forståelse av hva vi gjør. Hvordan vi best når vår målgruppe og hvordan de oppfatter vårt tilbud endres over tid. Vårt formål med denne anskaffelsen er å knytte oss til en samarbeidspartner som kan bistå oss i å nå vår målgruppe og å forstå deres behov. 1. Vi trenger å forstå vårt potensial i målgruppen for å vite om det er flere eller andre ungdom som burde visst om eller kontaktet tjenesten 2. Vi trenger å vite om ungdommen kjenner til oss og hvordan ungdom oppfatter oss 3. Vi trenger en strategi for å formidle vårt budskap gjennom ulike kommunikasjonskanaler til målgruppen vår. Hvem kontakter oss, om hva, hvorfor, hvor mange, hvordan fikk de vite om Rustelefonen? Alle disse spørsmålene og mange flere svarer vi på i vår årsrapport som er vedlagt. Der står det også mer om hvordan vi profilerer oss ved å delta på konferanser, stand, opplæring, treff med ungdom og mye mer. De vi vet minst om er den gruppen som klikker seg inn på vår hjemmeside, og dette er dessuten den desidert største brukergruppen. 6. Hovedmål Rustelefonen har de siste årene fortrinnsvis annonsert vårt tilbud på internett. Kommunikasjonsarbeidet har hatt følgene hovedmålsetninger;

- Øke kunnskap om RUStelefonen og vårt tilbud til befolkningen generelt, og ungdom spesielt. - Lansere chat som et nytt produkt med ungdom som målgruppe. - Øke aktiviteten på vår Facebookside Chaten er vårt nyeste produkt som vi profilerte siste del av 2012 og første del av 2013. Omtrent 1000 personer benyttet seg av chattjenesten i 2013. Det som er interessant er at det virker som annonsering av chattjenesten bidrar til økt aktivitet for telefontjenesten og hjemmesiden. Det kan være at det å gjøre publikum oppmerksom på RUStelefonen bidrar til økt antall henvendelser. Noe som igjen kan bety at de ikke hadde kjennskap til oss før de så annonsen. 7. Kommunikasjonskanaler Rustelfonen har i dag tre vesentlige kommunikasjonskanaler. 1. Telefon Vi kan nås på telefon hver dag fra kl 11-19. 2. Chat Chattetjenesten er åpen på hverdager fra 11-17. 3. Hjemmeside Publikum kan hente informasjon og stille spørsmål til oss på vår hjemmeside. Daglig har vår hjemmeside i underkant av 1000 besøk. Vi hadde tidligere en sms tjeneste som nå er avsluttet. I andre del av 2015 planlegger vi å lansere en smartelfonapp som skal hete Min promille. Appen inneholder en promillekalkulator, i tillegg er det mulig å starte en telefonsamtal eller chat med oss direkte fra appen. Chatten fungerer både online og offline Vi er også på Facebook med ca 10 000 følgere. På Facebooksiden legger vi ut artikler og har i to år hatt julekalender og en påskekampanje med bra respons. Vi er også en av flere i fagpanelene til Ung.no og Klara klok, og svarer på spørsmål som blir stilt på deres hjemmeside. Audit, brosjyrer