Halva rsplan i matematikk va r 2015_3.trinn_
Info til heimen: 3.klasse har 5 timar med matematikk i veka, og desse vert planlagt brukt slik framover; Måndagar: Full klasse gjennomgang av ulike tema på tavla grublisar i lag, den matematiske samtalen i lag. Tysdag: Tredeling av klassa spesifikk jobbing med vekas tema matteverkstad med ulike oppgåve knytt til temaet. Eventuelle vanskelege lekse blir gjerne gått gjennom her. Onsdag: Todeling av klassa arbeidstime på biblioteket. Halvparten av klassa er i svømmebassenget, medan resten har matte. Etter ein time vekslar dei. I denne er det ei kort felles økt, før det enten vert arbeidd i grunnboka eller i utdelt matteperm. Elevane sit i oppdelte gruppe, på 23 elevar. Dei skal arbeide sjølve, hjelpe kvarandre, eller spør om hjelp frå lærar. Torsdag: Todeling av klassa Innlevering av matteperm, rekneboka og grunnboka. Felles gjennomgang av tema_oppgåve. Praktiske oppgåve, aktivitetar, repetisjon frå tidlegare i veka. Fredag: Todeling av klassa. Gjennomgang av leksa gjennom veka. Var det noko som fleire har hatt utfordringar med vert dette tatt i dag. LEKSER: Elevane vil dette halvåret ha 3 faste mattelekser i veka. Desse vil vere repetisjon av det vi har jobba med på skulen. I tillegg vil vekeplana innehalde «kanoppgåver», som de kan sjå på i lag med elevane heime. Dette kan vere gode nettlenker, meir utfordrande oppgåve frå tema, eller ulike spel. På same måte som all anna aktivitet er det trening som gjer meister, også i matematikk. I tillegg vil eg no inføre «VEKAS NØTT» som elevane kan delta i, om dei ynskjer. Denne vert skriven på vekeplana, og vil følgje tema, men vere noko meir utfordrande, og ei meir tenkjande oppgåve. Kvar fredag vil vi trekkje ein premie blant dei elevane som har delteke. Elevane er positive til dette, og vi prøvar dette ut i ei periode fram til påske i første omgang.
Kompetansemål etter 4. årssteget, frå udir.no Tal Mål for opplæringa er at eleven skal kunne beskrive og bruke plassverdisystemet for dei heile tala, bruke positive og negative heile tal, enkle brøkar og desimaltal i samanhengar og uttrykkje talstorleikar på varierte måtar gjere overslag over og finne tal ved hjelp av hovudrekning, teljemateriell og skriftlege notat, gjennomføre overslagsrekning og vurdere svar utvikle, bruke og samtale om ulike reknemetodar for addisjon og subtraksjon av fleirsifra tal både i hovudet og på papiret utvikle og bruke varierte metodar for multiplikasjon og divisjon, bruke dei i situasjonar og bruke den vesle multiplikasjonstabellen i hovudrekning og i oppgåveløysing finne informasjon i tekstar eller samanhengar, velje rekneart og grunngje valet, bruke tabellkunnskap og utnytte samanhengar mellom rekneartane, vurdere resultatet og presentere løysinga kjenne att, eksperimentere med, beskrive og vidareføre strukturar i talmønster bruke matematiske symbol og uttrykksmåtar for å uttrykkje matematiske samanhengar i oppgåveløysing Geometri Mål for opplæringa er at eleven skal kunne kjenne att, beskrive trekk ved og sortere sirklar, mangekantar, kuler, sylindrar og polyeder teikne, byggje, utforske og beskrive geometriske figurar og modellar i samanhengar, medrekna teknologi og design kjenne att, bruke og beskrive spegelsymmetri og parallellforskyving i konkrete situasjonar lage og utforske geometriske mønster og beskrive dei munnleg lese av, plassere og beskrive posisjonar i rutenett, på kart og i koordinatsystem, både med og utan digitale verktøy
Måling Mål for opplæringa er at eleven skal kunne gjere overslag over og måle lengd, areal, volum, masse, temperatur, tid og vinklar, samtale om resultata og vurdere om dei er rimelege bruke ikkjestandardiserte måleiningar og forklare formålet med å standardisere måleiningar og bruke og gjere om mellom vanlege måleiningar samanlikne storleikar ved hjelp av høvelege målereiskapar og enkel berekning, presentere resultata og vurdere om dei er rimelege løyse oppgåver som gjeld kjøp og sal Statistikk Mål for opplæringa er at eleven skal kunne samle, sortere, notere og illustrere data på formålstenlege måtar med teljestrekar, tabellar og søylediagram, med og utan digitale verktøy, og samtale om prosess og framstilling
Veke TEMA KOMPETANSEMÅL LÆREMÅL VERK METODE VURDERING 5 26. 30.januar 6 2. 6.februar 6. Samefolket s dag 8. Morsdag «Prosjekt gonging». Vi har som mål at elevane i 3.klasse skal både lære, forstå og hugse den vesle multiplikasjonst abellen. Vi held på fram til vinterferien med dette prosjektet. Tal : handlar om å utvikle talforståing og innsikt i korleis tal og talbehandling inngår i system og mønster. Utvikle og bruke varierte metodar for multiplikasjon og divisjon Bruke multiplikasjon og divisjon i samanhengar Bruke den vesle multiplikasjonstabell en i hovudrekning og i oppgåveløysing Utvikle og bruke varierte metodar for multiplikasjon og divisjon Bruke multiplikasjon og divisjon i samanhengar Bruke den vesle multiplikasjonstabell en i hovudrekning og i oppgåveløysing Lære seg 3 gongen(eventu elt 6 for dei sterkaste) Lære seg 5 gongen( Sjå talsystem og finne talvener Verte sterkare i hovudrekning Lære seg den vesle multiplikasjons tabellen Verte sterkare i hovudrekning Multi 3 kapittel 14 (gongane) www.matematikk.org www.dammskolen.no (ulike læreverk differensierte permar) Ulike spel:først til 100, talfantasi og Yatzy, talbingo, 100arket Tavleundervisning Gongestafett Arbeide i arbeidsboka og grunnboka og mattemaperm vert brukt alle veke. Same som veke 5 Ulike spel:først til 100, talfantasi og Yatzy, gongebingo, 100arket Tavleundervisning Gongestafett Arbeide i arbeidsboka og grunnboka. Klassen får utdelt kvar sitt hundreark fargelegge på ein overhead svara til dei ulike gongane. Ta felles på tavla i lag. Lekse Lekse
7 9. 13.februar 14.Valenti nsdag 15. Fastelavn 8 16. 20.februar 9 23. 27.februar Avslutning av «gongeprosjekt et». Alle elevane skal få utdelt ein plakat med den vesle multiplikasjonst abellen, og alle skal ha lært noko desse tre vekene. VINTERFERIE Geometri: Handlar om å analysere eigenskapar ved to og tredimensjonale figurar og gjere konstruksjonar og berekningar. Spegling, rotasjon og forskying. Beskrive plassering og forflytting i rutenett, kart og koordinatsyste m. Kjenne att, eksperimentere med, beskrive og vidareføre strukturar i talmønster. Utvikle, bruke og samtale om ulike reknemetodar både i hovudet og på papiret Kjenne att, beskrive trekk ved og sortere sirklar, mangekantar, kuler, sylindrar og polyeder, kvadrat og rektangel. Teikne, byggje, utforske og beskrive geometriske figurar og modellar i samanhengar(medre kna teknologi og design) Lære seg den vesle multiplikasjons tabellen Verte sterkare i hovudrekning Sjå forskjell på rett vinkel, spiss vinkel og stump vinkel Lære namn på ulike geometriske figurar Same som veke 5 Same som veke 5 og 6 Kapittel 5 i multi 3a Kapittel 12 i multi 3b Nettlenkene til kapittel 5 og 12 på multi.no (lekser ellerpå tysdagsøkta) Gå på vinkeljakt i klasserommet Fotojakt(får i lekse å gå på vinkeljakt med mobilkameraet heime. Bileta skal lastast opp på Pedit.) Finne vinkler i flagg(prosjekt på skulen) Blindebukk Matematisk samtale Gongetest Lekse
10 2.6. mars 4.mars fri fra skolen 8.mars kvinnedag en 11 9.13.mars 12 16. 20.mars 20.mars vårjevndøg n Geometri Kjenne att og forklare trekk ved sirklar, mangekantar, kuler, sylindrar og enkle polyeder, kvadrat og rektangel. Lage og utforske geometriske mønster og beskrive dei munnleg Tal Addisjon og subtraksjon Tal Addisjon og subtraksjon Lære posisjonsystemet Oppdeling av tall i enere, tiere og hundrer Tallforståing Addisjon ved oppstilt rekning utan tiarovergang Lære addisjon av fleirsifra tal med tiarovergang Utvikle og bruke ulike reknemåtar for addisjon av Finne figurane, både i boka og praktisk lære seg eigenskapar til dei ulike formene. Kjenne historia til tangrammet. Kjenne historia om null, frå India Lære seg metoder for å «sortere» tall. Kunne å sette opp reknestykke ved addisjon utan tiarovergang Å kunne telle med 1, 10 og 100 om gangen Plassere og lese av tall på tallinje Kapittel 5 i multi 3a Kapittel 12 i multi 3b Nettlenkene til kapittel 5 og 12 på multi.no (lekser ellerpå tysdagsøkta) Kapittel 2 i multi 3a Kapittel 11 i multi 3b Nettlenkene til kapittel 2 og 11 på multi sine sider. Kapittel 2 i multi 3a Kapittel 11 i multi 3b Nettlenkene til kapittel 2 og 11 på multi sine sider. Bygge slott/bykvartal i tredimensjonale former på skulen Bygge romlege figurar med plastbrikker Bygg min figur Matematisk samtale Tangramleik Lese forteljinga om den uheldige indiske handelsmannen for 2000 år sidan Makaroniteljing Henge opp ei talline i klasserommet Spel : først til 500, Yatzy, telje til 1000, kven får høgast tresifra tal, kaste på blink. Hovudrekning ti meir ti mindre ein meir ein mindre hundre meir hundre mindre. Hovudrekning tal som aukar /minkar med ein fast størrelse. Tiarovergang med pengar. Praktiske reknestykke med lappar og myntar. Samanheng mellom talsymbol og pengar. 12 kroner + 14 kroner vert stilt opp som
13 23. 27.mars 25.mars Vaffeldage n 29. mars Palmesønd ag og sommertid starter 14 30.3.april 2.april skjærtorsd ag 3.april langfredag 4.april påskeaften 5.april 1.påskedag Tal Addisjon og subtraksjon PÅSKEFERIE fleirsifra tal både i hovudet og på papiret Lære subtraksjon av tresifra tal, både med og utan veksling Å uttrykkje fleirsifra tal på forskjellige måtar med konkreter og talsymbol. Å rekne addisjon med fleirsifra tal med tiarovergang, både på papiret men og praktisk. Å rekne subtraksjon med og utan veksling. Kapittel 2 i multi 3a Kapittel 11 i multi 3b Nettlenkene til kapittel 2 og 11 på multi sine sider 1 2 i eit addisjonsstykke + 1 4. Kva er tiar, kva er einar. Kva er samanhengen? Spel:høgaste sum, høgaste tal, butikk, toget fullt. Arbeide med pengar. Veksle inn ein tiar få 10 kronestykke tilbake. Veksle inn ein 50lapp får 5 tiarar tilbake. Alle elevane får ei vekslingsplate kvar. Skrive tal til kvarandre. Skrive desse i utvida form. Spel: skyt bort sifra, størst eller minst differanse, ønskeliste frå Ringo.
15 6.10.april 6.april 2.påskedag og fri fra skolen Statistikk Å planleggje, samle inn, organisere, analysere og presentere data Å lese av og tolke eit diagram Å samle, sortere, notere og illustrere data med teljestrekar, tabellar og søylediagram, og kommentere illustrasjonane Lage ein statistikk på (aktivitetar, påskeferie, beste middag,)både ved hjelp av bok, men og digitale verktøy. Kapittel 1 og 3 i multi 3a Excel Nettlenkene til kapittel 1 og 3 Sjå på ulike statistikkar saman(statistikk over veret start på dagen. Gruppe på 2 og 2 skal utføre denne oppgåva i lag. Alle elevane skal måle høgde og vekt. Spel: lage tårn med legoklossar, sortere ting etter form og farge, (legoklosser/knapper/ oppteljing i nærmiljøet. 16 13. 17.april 17 20. 24.april 21.april fri fra skolen Måling Gjere overslag over og måle lengd, areal, volum, masse, temperatur, tid og vinklar. Samtale om resultat, og vurdere om dei er rimelege. Løyse oppgåver som gjeld kjøp og sal. Gjere om frå meter til centimeter. Plassere tal på tallinja. Lese og skrive klokkeslett analogt og digitalt,og lære dei munnlege betegnelsane på klokkeslett. Kjøp og sal Løyse oppgåver som gjeld kjøp og sal. Lære tallverdi Trene på addisjon av fleirsifra tal. Vete skilnaden på centimeter og meter. Kunne klokka, analogt og digitalt Å kunne samanlikne prisar Kva er skilnaden på 199,50 og 200 kr? Kapittel 1 og 3 i multi 3a Excel Nettlenkene til kapittel 1 og 3 Kapittel 9 i multi 3b Nettlenkene til kapittel 9 Praktisk rekning av lengde. Finne ting å måle inne i klasserommet bruke målband og linjal aktivt. Klippe ut 10 cm, sortere ting etter vekt og lengde, lage akvarium, finne meteren, lengdehopp i gym. Spel : målelotto, tallleik, Arbeide med biletet side 2 i multi 3b. Samanlikne prisar frå ulike sportskjeder. Bruke statistikkkunnskapane frå veke 15 og veke 16. Arbeide i mindre gruppe med
18 27.april 1.mai 1.mai offentlig høytidsdag og fri fra skolen 19 4.8.mai 8.mai Frigjørings dag Velje rekneart og grunngje valet. Taljakt å forstå =teiknet sin funksjon. kjenne att, eksperimentere med, beskrive og vidareføre strukturar i talmønster bruke matematiske symbol og uttrykksmåtar for å uttrykkje matematiske samanhengar i oppgåveløysing Divisjon Samanheng mellom multiplikasjon og divisjon, lære å dele likt i samanhenger, målingsdivisjon og delingsdivisjon pengar Spele monopol i heimelekse Kioskvakt : kor mykje skal du ha kor mykje må du betale tilbake. Spel: kappløp med penger, først til 100, sparebøssen forstå kva = teiknet betyr finne talmønster For eksempel kva blir neste tal; 5,10,15,? lære forskjellen på delingsdivisjon og målingsdivisjo n Kva skjer når ein dele 14 på 3? Restprinsippet Kapittel 10 i multi 3b Skoleipraksis.no Mattehefte Finne det hemmelege talete Xboksen Talpyramider Taljakt Skyt bort sifrene Grublis Gjett tallet mitt Søskenår Kapittel 7 i multi 3a Matematisk samtale Repetisjon av ulike tal, og kva dei kan innehalde. 12 kan vere 11+1,2x6,3x4. Kan vi bruke multiplikasjonstabellen til å finne divisjonstykke? Er det nokon samanheng? Hundrararket Praktisk deling av ting, eple, appelsiner, kake, blomster, kongler osv.
20 11.15.mai 14.mai Kristi himmelfart sfag 17.mai Grunnlovs dagen 21 18.22.mai 21.mai fri fra skolen 24.mai 1.pinsedag 22 25.29.mai 25.mai 2.pinsedag Fri fra skolen Divisjon Brøk Samanheng mellom multiplikasjon og divisjon og divisjon og brøk lære å dele likt i samanhenger, målingsdivisjon og delingsdivisjon Brøk som ein del av heile med utgangspunkt i samanhengar. Brøk Brøk som ein del av heile med utgangspunkt i samanhengar. Lære om likeverdige brøkar Brøk Å uttrykkje brøk med symbol Ruteark Plassere og beskrive posisjonar i rutenett Lese kart og koordinatsystem Når brukar vi brøk i praksis? For eksempel kva står på mjølkekartong en? Lære kva teljar er Lære kva nemnar er Sjå samanheng mellom mengde og å uttrykke brøk med symbol. For eks: Ei halv kake er det same som ½ Kapittel 7 i multi 3a Kapittel 13 i multi 3b Nettlenkene til kapittel 7 og 13 På multi sine sider Kapittel 13 i multi 3b Nettlenker Mattehefte Kapittel 13 i multi 3b Kapittel 16 i multi 3b Nettlenker Mattehefte Samtale om Kva brøk er for noko? Sjå på biletet side 62 og 63 Dele opp ei sjokoladekake i forskjellige størrelsar. Kan ½ og 2/4 vere den same størrelsen? Kva vert skilnaden? Arbeide for å unngå vanlege misoppfatningar i brøk. Arbeide med ulike konkreter som kan vise brøk i praksis; Eggekartong, sjokoladekake vafler, pizzastykker. Fargelegge og skrive brøk Spele krig med brøk Brøk på spikerbrett Brøkstriper Fargelegge brøkdelar Brøkspill Spele sjakk Senk sjørøverskip
23 1.5.juni 7.juni Unionsopp løsning 1905 24 8.12.juni Ruteark Plassere og beskrive posisjonar i rutenett Lese kart og koordinatsystem Repetisjon frå heile året Tilpassa opplegg Tal, geometri, måling og statistikk Meistre å lese av rutenett Sjå samanhengen mellom koordinatsyste m og faktisk plassering Kapittel 16 i multi 3b Spele sjakk Lese kart over lokalsamfunnet Leite etter skatt ved hjelp av kart Lage kart over skuleområdet Kapittel 1 16 multi 3a og 3b 25 15.19.juni Siste skoledag 19.juni Repetisjon frå heile året Tilpassa opplegg Tal, geometri, måling og statistikk Kapittel 1 16 multi 3a og 3b