1 En oversikt laget av ULO, kommentarer i forhold til bostøtte, fattigdom, inntekt, utgifter, blant de som har minste utbetaling i uføretrygd og alderspensjon. Fra NAV: Uføretrygd: Du er sikret en minsteytelse Du er sikret en minste årlig uføretrygd hvis dette gir deg en ere utbetaling enn det du selv har opptjent i uføretrygd. Størrelsen på minsteytelsen avhenger av om du er enslig eller bor sammen ektefelle eller samboer. Hvis du bor sammen ektefelle eller samboer, er du sikret en årlig uføretrygd på 2,28 ganger folketrygdens grunnbeløp. Er du enslig, er den årlige ytelsen 2,48 ganger folketrygdens grunnbeløp. Pensjon: Hvordan blir minste pensjonsnivå beregnet? Størrelsen på minste pensjonsnivå avhenger av din sivilstatus. Om du er gift eller samboende, avhenger minste pensjonsnivå også av din ektefelles/samboers inntekt og pensjon. Du har rett til minste pensjonsnivå etter lav sats dersom du lever sammen en ektefelle som mottar uføretrygd, alderspensjon, avtalefestet pensjon i offentlig sektor eller gammel avtalefestet pensjon i privat sektor. Dersom ektefellen din mottar hel alderspensjon, hel uføretrygd eller alders og uføretrygd en samlet pensjonsgrad på 100 prosent, gjelder en egen garanti om at den samlede pensjonen for deg og din ektefelle minst skal tilsvare to ganger minste pensjonsnivå etter ordinær sats. Du har rett til minste pensjonsnivå etter ordinær sats dersom du lever sammen ektefelle som ikke mottar noen av de nevnte ytelsene, men har en årlig inntekt, inkludert kapitalinntekt, som er større enn to ganger grunnbeløpet. Du har også rett til ordinær sats dersom du i tolv av de siste 18 månedene har vært samboer person som mottar slike ytelser til gjenlevende ektefelle eller tidligere familiepleier
2 eller har en årlig inntekt, inkludert kapitalinntekt, som er større enn to ganger grunnbeløpet. Dersom du forsørger ektefelle over 60 år og fyller vilkårene for rett til ektefelletillegg, har du rett til minste pensjonsnivå etter særskilt sats. Om du har samboer felles barn eller samboer som du tidligere har vært gift, gjelder samme regler som for ektefeller. Satsene gjelder fra og 1. januar 2016. Garantipensjon blir gradvis innfaset for de som er født fra 1954. Sats Høy sats 175 739 kr. Ordinær sats 162 566 kr. Oversikt satt opp av ULO Det vil være forskjeller på pensjon ut fra hvilket år en er født i pr. i dag, men alt skal da gradvis over til modellene, og er da det vi tar utgangspunkt i. Skatteprosenten er beregnet smarte pengers skattekalkulator på nett, den samsvarer godt skatteetaten. Det er lagt til grunn i beregningen at det ikke er formue, renter eller andre fratrekk dette er gjort likt på alle beregninger. Boutgift er her beregnet som leie, i Tønsberg kommune, privat 1 soverom (bostøttekalkulatoren krever valg av kommune da noen kommuner som f.eks har litt ere beregning av godkjente boutgifter), 175.739 sats (laveste inntekt ved full pensjon den nye ) får 0 i skattetrekk 2016, og beholder altså hele bruttopensjonen. Leid bolig gir kr 1370 i bostøtte pr mnd. (godkjente boutgifter 5308 kr pr mnd) totalt: 192179 kr utbetalt bostøtte, for en enslig pensjonist. ufør, såkalt sats 2,48 g,tilsvarer brutto 223.368 kr i brutto, betaler 38.638 i skatt (17,3 %)(41.874 etter tabell 7100)
3 0 i bostøtte (godkjente boutgifter 5308 pr. mnd) totalt 184.730 kr utbetalt (181.494etter tabelltrekk 7100) etter skatt. ung ufør, sats 2,91 g, tilsvarer 262.097 kr. 52135 kr (55828 kr etter tabell 7100) i skatt, 19.9% netto 209.962 (206.269 tabelltrekk 7100) 0 kr i bostøtte. ( godkjent boutgift 5308 kr pr mnd) totalt 209.269 kr utbetalt 205.355 tilsvarer lav sats uføretrygd, for samboer/gift ufør. samlet brutto for et par i samme husstand lav sats vil bli ca 410.700 brutto hver vil trekkes 16," % eller 33.365 kr i skatt, netto blir samlet 343.980 kr, og gir 0 i bostøtte ( godkjent boutgift 5966 kr for 2 personer) tilsvarende for pensjonistpar der begge har 162.566, blir 325.132 i brutto, 0 kr i skatt og altså 325.132 netto. 0 i bostøtte ( godkjent boutgift 5966 kr for 2 personer) I følge OECD sin beregning av fattigdom, vil kun unge uføre krype over inntektsgrensen for fattigdom i Norge (50 % av iainntekten fra 2013, brutto 232 250 kroner i året), de øvrige på er blant uføre og pensjonister vil havne under fattigdomsgrensen. Vi snakker da om relativ fattigdom, og ikke absolutt fattigdom. I følge EUs beregning, vil ingen uføre eller pensjonister laveste inntekt ( for enslig, ordinær for par) komme over fattigdomsgrensen i Norge (60 % av iainntekten i Norge fra 2013,brutto 278 700 kroner i året ) Følgende står skrevet i NAVs statistikknotat om formålet uføretrygd (det kan for oss se ut til at formålet ikke nåes pr i dag): Fakta: Ny uføretrygd 1. januar 2015 ble folketrygdens uførepensjon erstattet av en ny uføretrygd. Formålet ytelsen er fortsatt å sikre økonomisk trygghet for dem som ikke kan jobbe på grunn av sykdom eller skade, samt å bedre muligheten til å kombinere arbeid og uføretrygd og en god alderspensjon. Personer som hadde uførepensjon 31. desember 2014 fikk omregnet pensjonen og ble overført til uføretrygd fra 1. januar 2015. Oversikt brutto/netto inntekt, skatt, bostøtte, total inntekt å leve/bo for I tillegg til er for alderspensjonist, er det lagt inn tilsvarende bruttopensjon, som minste for enslig ufør og enslig ung ufør, som en kan se vil enslige pensjonister
4 komme godt ut, i forhold godt over 20.000 mer i netto. Det vil jo alltid være nettobeløpet som avgjør levestandarden. Vi støtter pensjonistforbundet, som mener at minsteytelsene for pensjonister er for lave. Vi lever i et land, der levekostnadene er svært e, og synes det er helt riv ruskende galt at uføre her i landet skal leve under fattigdomsgrensa til EU, og det samme gjelder selvsagt pensjonister. pensjoni st ufør 2,48 G alders pensjonist over garanti ung ufør 2,91 G alders pensjonist Over garanti Pensjonist par, begge pr. person Uføretrygdet par, begge lav pr. person Brutto Inntekt 175.739 223.368 223.368 262.097 262.097 162.566 205.355 410.700) Skatt % skatt kr Bostøtte 0 17,3 19,9 0 16 0 38.638 14.303 52.135 30.319 0 33.365 (16.682 pr pers) 16.440 0 0 0 0 Netto å bo/leve for trekk etter tabell 7100 Netto utbet. ved tabelltre kk 192.179 184.730 209.063 209.962 231.778 162.566 0 41.874 55.828 192.179 181.494 206.269 171.199 343.980)
5 Bostøtte beregnes etter antall lemmer av husstanden, den tar ikke hensyn til hvem den/de andre i husstanden er. Eks. lever en sammen en voksen i et parforhold, kan en klare seg fint 1 soverom. Er den andre i husstanden et barn på 16 år, vil det være viktig at barnet har et eget rom. Det betyr at for mange blir det slik at den voksne ikke har eget soverom, men sover i stuen, da økonomien ikke strekker til nok antall soverom. Dette er svært uheldig på mange måter, det er lite gunstig for barnet, det blir jo flaut å ha noen hjem på overnatting. Den uføre har som regel et ekstra stort behov for det som kalles god søvnhygiene, det får en ikke i en slik bostiuasjon. 5308 kr pr. mnd er hva som godkjennes som boutgift, for 1 person etter Husbankens regler. I enkelte kommuner/byer, kan den være noe ere. Men her er utgangspunktet tatt i Tønsberg, som da har samme beregning som de aller fleste kommuner i Norge. 5966 kr pr mnd. er hva som godkjennes som boutgift, for 2 personer etter Husbankens regler. I enkelte kommuner/byer, kan den være noe ere. Men her er utgangspunktet tatt i Tønsberg, som da har samme beregning som de aller fleste kommuner i Norge. Det er ikke regnet utgifter til strøm. Reell boutgift ved leie av bolig 1 soverom, godt utenfor bykjernen vil være minst 7000 kr. Reell boutgift ved leie av bolig, vil være minst 8000 kr, godt utenfor bykjernen, for en liten leilighet 2 soverom. Kommunale leiligheter har blitt regulert i mange kommuner, for å tilpasse seg markedet generelt. Det har ført priser fra 7500 kr, for en kommunal leilighet 1 soverom. pensjonist ufør 2,48 G ung ufør 2,91 G Pensjonist par, begge pr person Uføretrygdet par, begge lav pr. person Inntekt 175.739 223.368 262.097 162.566 205.355 410.700) Bostøtte 16.440 0 0 0 0
6 Nettoinnte kt 192.179 184.730 209.962 162.566 171.199 343.980) Boutgift 1 soverom 84.000 84.000 84.000 84.000 84.000 Inntekt til å leve for, betale strøm, forsikring, isiner, mat osv 108.179 100.730 125.962 120.566 (241.132) 129.990 (259.980) Når uføre får beregnet hva de har behov for i inntekt, blir det ikke hensyntatt det faktum at svært mange uføre har store utgifter forbundet sykdom, at de har behov for flere offentlige/kommunale tjenester som er underlagt til dels dyre egenandeler. Egenandelene beregnes fra bruttoinntekt, dette kan virkelig slå veldig feil ut, da flere uføre ha mindre utbetalt enn pensjonister, men må likevel ut langt mer for samme tjeneste. Det å få hjelp til nødvendig hjelp til vasking, er blitt så dyrt, og så dårlig at flere velger å betale privat. De kommunalt ansatte vasker ikke vinduer, de tørker ikke støv, de har ikke lov til å flytte på en stol, eller ta opp en avis. Det er svært lite til hjelp, for en som faktisk trenger slik hjelp. I tillegg må noen betale så e egenandeler, at det lønner seg å bruke privathjelp også pga det økonomiske. mange har behov for en assistent, alt fra noen få timer i uken til hele døgnet. Det betales da egenandel på dette, som beregnes av brutto uføretrygd. Mange pensjonister bruker også tjenestene, men får en langt lavere egenandel, fordi bruttoinntekt er lavere. Dette gjelder alle uføre og alle alderspensjonister uansett sats de har på sin utbetaling. Mange uføre har sykdom/skade som fordrer godt fottøy, og regelmessig trening. Gode sko, koster for mye til at uføre lav inntekt kan klare å kjøpe det de burde. Mange ender ut billige sko, som fører til forverring av allerede eksisterende sykdom/skade. Dårlig utstyr, forhindrer aktivitet, som igjen vil forhindre mulig bedring av helse. Det fører heller til hyppigere bruk av helsetjenester og isiner og blir en økonomisk merbelastning for samfunnet.
7 Særfradrag for uføre er fjernet. Tidligere var det et særfradrag for alle uføre, som ble gitt alle uføre, basert på hvor stor grad uførhet som den enkelte hadde. I tillegg var det et fradrag, for de som hadde særlig e utgifter i forbindelse sykdom, som ikke det generelle særfradraget dekket. Det er ikke uvanlig at uføre har behov for isiner og annet som egenandels ordningen og blåresept ordningen ikke dekker da er det ganske vanlig at beløpet kan ligge på 800 1500 pr mnd. Blåresept ordninger dekker det meste av livsnødvendige isiner, men hva er livsnødvendig? Dersom andre isiner/hjelpemidler oppleves som nødvendige av den enkelte, for å oppleve å kunne ha et liv som en orker å leve, hvordan kan da dette unnlates å beregnes som vesentlig utgifter? En del opplever at behandling hos kiropraktor og akupunktør, er nødvendig helsehjelp for å holde ut å leve en del av sine smerter/sykdommer. Dette er allment aksepterte behandlingsformer, og en kan få en liten andel av kiropraktorbehandling dekket. De fleste må da betale ca 400 pr gang selv. Mange har behov for å gå regelmessig til slik behandling for å i det hele tatt holde ut. Det er mange ekstrautgifter uføre har, der blir fattigdom blant uføre ere enn enkle tall kan vise. Friske og arbeidsføre vil normalt ikke tenke over slike utgifter, men de fleste har gjerne tatt en tur innom kiropraktor, fysioterapeut, akupunktør en gang, og sett hvordan det graver i lommeboken for en ere inntekt. Uføre får ikke lenger støtte til kjøp av bil mindre de må ha egen bil for å komme til jobb/utdanning. Dette er grov krenkelse av den som er varig syk og avhengig av bil som jo svært mange varige og alvorlige syke er. Mange kan ikke ta offentlig transport, det kan være pensjonist ufør 2,48 G ung ufør 2,91 G Pensjonist par, begge pr person Uføretrygdet par, begge lav pr. person Inntekt 175.739 223.368 262.097 162.566 205.355 410.700) Bostøtte 16.440 0 0 0 0 Nettoinnte kt 192.179 184.730 209.962 162.566 171.199 343.980)
8 Boutgift 1 soverom 84.000 84.000 84.000 84.000 84.000 Inntekt til å leve for, betale strøm, forsikring, isiner, mat osv 108.179 100.730 125.962 120.566 (241.132) 129.990 (259.980) Informasjon om fattigdom i Norge, hentet fra NDLA Fattigdomsgrensen for en husholdning i Norge er 232 250 kroner i året (2013) etter OECD normen, det vil si 50 % av ianinntekten. EU setter fattigdomsgrensen noe ere. Etter EUs definisjon er fattigdomsgrensen i Norge 278 700 kroner i året (2013), det vil si 60 % av ianinntekten. I tillegg må inntekten ligge under fattigdomsgrensen i tre sammenhengende år før en person kan defineres som fattig. Hvis vi følger den grensen Verdensbanken har satt for absolutt fattigdom 1,25 USD om dagen (fra 2005) er ingen fattige i Norge. Hvis vi derimot følger OECD eller EU grensen, er opp mot 10 % av befolkningen fattige. Et problem disse definisjonene av fattigdom er at de bare ser på inntekten. De faktiske utgiftene folk har, er ikke tatt. Derfor er målet for absolutt fattigdom, altså 1,25 USD om dagen, et bedre mål. Men finnes det et lignende mål som passer bedre for forholdene i Norge? Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) anslår at en voksen person bør klare seg på drøyt 7350 kroner i måneden for kvinner og 7930 kroner for menn (2010). Bo og bilutgifter regnes ikke, fordi de varierer enormt ut fra hvor man bor i landet. Statistisk sentralbyrå (SSB) har slått fast at de gjennomsnittlige boutgiftene for husholdninger i 2012 var ca. 70 000 kroner. 1 En kvinne skal da kunne leve for omlag 160 000 kroner i året i Norge. Fattigdom rammer noen grupper mer enn andre :
9 Unge enslige, enslige forsørgere, par små barn og familier tre eller flere barn, innvandrere, langtidsledige, langtidssyke og mottakere av sosialhjelp Pensjonister, blant annet alderspensjonister som bor alene Barn av foreldre lav utdanning eller svak tilknytning til arbeidslivet Innvandrere ikke vestlig bakgrunn (denne gruppen er sterkt overrepresentert blant personer langvarig lav inntekt) Personer psykiske lidelser