Ukesnytt i dag, er en "kladd" som er med å danner grunnlaget for ULOs uttalelser på høringsmøtet tirsdag.

Transkript

1 Hei alle sammen :-) I dag blir det litt annerledes ukesnytt- og litt seint synes kanskje noen at det kommer også. Vel, det jobbes en del med høringsmøtet, og litt sykdom hos meg (utover de jeg lever med til daglig), har gjort sitt til at ukesnytt er litt sein denne uken. Ukesnytt i dag, er en "kladd" som er med å danner grunnlaget for ULOs uttalelser på høringsmøtet tirsdag. -Fraværende konsekvensutredning før reformen ble innført, har ført til et formidabelt tap hos alt for mange uføre. Ingen skulle tape, ble det hevdet mer enn en gang. Likevel er det svært mange som totalt sett taper på reformen. Stortinget vedtok skattereglene for den nye uføretrygden høsten 2012, i samsvar med forslaget regjeringen Stoltenberg II. Bruttoytelsen til uføremottakere ved årsskiftet ble økt tilsvarende. Bruttoytelsen er tydeligvis ikke økt tilsvarende, ettersom at mange ender opp med mindre utbetalt i nettoytelser pr år (gjelder da også mange som ikke har noen tilleggspensjon eller gjeld)- dette skulle ikke skje. Svært mange uføre har fått redusert sin nettoutbetaling hver måned. Statens regnestykke må nyanseres mye mer, her brukes det en «formel» som sier at kr pr år, er det samme som likt. Dette er helt uriktig regnemåte, da -500 kr pr mnd, i tillegg til skatten som trekkes ekstra hver måned (mtp skattefrie utbetalinger), utgjør stort inngrep i den daglige økonomien til folk med liten inntekt. En hårreisende tankegang, som vitne om at det mangler en realitetssjekk blant de som sitter å skal fungere som «folkevalgte» ledere av et land. Hvis 6000 i + er det samme som likt for dere som sitter å forvalter, så foreslåes det at alle uføre tilgodeses med økt bruttoytelse, slik at de etter skatt sitter igjen med pr år i nettoytelse. Først da vil også tapet hver måned pga skattefri måned/halv skatt. - Hva er det som gjør at det sitter noen på sin høye hest, å sier at det gjør ikke noe, om de som er syke, og har få midler, får 6000 kr mindre i året. Det er omtrent likt enten de har utbetalt eller utbetalt hver måned, så det har ikke noe å si? Det går ikke under tap?? (i tillegg tapes det noen hundrelapper i skatt hver måned, fordi noen har bestemt at det er best for uføre å ha skattefri i juni- slik at faktiske nettoutbetalinger hver måned brått er blitt 1000 kr mindre- for de som ikke taper innenfor ikke tap i politikernes regnestykke)

2 Og hva er det som får en politiker til å argumentere, overfor fattige og syke- med at «du får 500 kr mindre i januar- men du får de tilbake i juni- for da er det skattefri måned»?! Punkt 1- det har selv uføre klart å forstå! Punkt 2- det hjelper ikke noe som helst, for vi må ha strøm hver måned! Svært mange uføre har, i tillegg til nettotap månedlig- fått økte utgifter hver måned (årsak er beregninger på betalingstjenseter o.l som blir regnet ut fra bruttoinntekt) Noen har fått økt nettoutbetaling hver måned, men går likevel i tap hver måned pga andre økte utgiftsposter (barnehage, bidrag, betalingstjenester innen helse, osv) Noen har fått noe mer totalt- det er bra for de få det gjelder. Alle med tilleggspensjon blir rammet av uførereformen- med tap i disse pensjonene. De inngikk avtaler om tilleggspensjoner, betalte inn til disse- for å sikre seg om de skulle være uheldige å bli rammet av uførhet. Reformen stjeler deres egne innbetalte «livsforsikringer» Bostøtte (beregninger rammer en del også i år, grunnet reformen). -Om en person klarer å jobbe f.eks 30% 3 mnd i året- f.eks sommerhalvåret, vil personen risikere å miste en bostøtte for hele året- og i verste fall også måtte tilbakebetale alt den fikk i de første måneder, året etter. Altså blir det for risikabelt å prøve å jobbe litt- da det vil straffe seg for de måneder en har mindre inntekt. Alle som mottar bostøtte har fått brev om at det vil bli etterprøving av bostøtten for 2015, i januar Prøver en person seg på 10% fast stilling, kan det føre til at bostøtte faller bort- viser det seg at vedkommende blir syk, og mister inntekten for 1 mnd eller 3 (sykepenger får en først etter 26 ukers sammenhengende arbeid), så risikerer vedkommende å miste bolig, fordi uføretrygden er for lav til å kunne betjene boutgifter. Omregning fra gammel til ny trygd, har ført til at alle som var samboende/gifte i 2014, har blitt omregnet med trekk i sin grunnpensjon.

3 Hvis deres partner dør, eller de går fra hverandre etter 1/1-15, så mener nå staten det er helt greit at de rett og slett har stjålet drøye kr i året fra den enkelte. Det er over 1000 kr pr mnd- det er mye penger for en som blir alene, med lav inntekt. Det er en virkning som er helt uakseptabel! Bortfall av særfradrag og fradrag for store sykdomsutgifter gir virkninger med negative konsekvenser. Dette er fullstendig uakseptabelt!! Uføre er ikke friske lønnsmottagere, med «normale gjennomsnittlige helseutgifter», uføre er uføretrygdede med til dels svært høye gjennomsnittlige helseutgifter. Særfradraget var en ørliten kompensasjon for særlige utgiter ved varig sykdom/skade. Dette særfradraget burde aldri vært fjernet, det burde heller blitt økt, slik bruttoytelsen i uføretrygd der økt. (blåreseptordningen omfatter alt for lite, til at det kan betraktes som et argument for frafall av slike fradrag) Alle uføre med minsteytelser og ung ufør, som har samboer eller er gift, blir rammet meget urimelig, og ikke minst svært urettferdig, av en reduksjon på sin trygd på henholdsvis 20% og 25 %. (dette gjelder både «gamle og nye» uføre) Ikke på noe tidspunkt i prosessen med uførereformen, har det kommet frem at samboer / gifte med lavest uføretrygd- altså de med minsteytelser og ung ufør, skal blir trukket henholdsvis 20 og 25 prosent av sin inntekt. Og hvordan forklares, og argumenteres denne regelen på en fornuftig måte? Hva er logikken i at en med bruttoytelse på kr i året, som er gift, skal bli trukket 25 % av ytelsen sin- mens en med bruttoytelse på kr kr, skal få beholde alt som gift? Dette minner sterkt om diskriminering. Bør nå staten begynne å trekke alle sin ansatte, som har lavest lønn, og er samboende/gifte 25 % i brutto lønn kanskje? Vi kan vurdere å godta dette trekket om det gjelder alle samboende og gifte i landet, uavhengig om de er uføre eller arbeidsdyktige- da det jo er rimeligere å leve sammen med noen, enn det er å være alene. (om dette er begrunnelsen for et slikt trekk) Enslige uføre med lavest ytelse, og ung ufør blir ikke tilgodesett med en noe høyere sats, slik det blir fremstilt. Omregningsmodellen, samt satsene viser dette. Virkningen av å endre navnet til ordinær sats for de som lever i parforhold, og endre den ordinære satsen til å hete høy sats for enslige (gjelder

4 de med minsteytelser/ung ufør)- gir absolutt ingen positiv virkning for livsgrunnlaget til hverken samboende eller enslige. En navneendring gir ikke noen økonomisk kompensasjon for enslige! Uføre får ikke lenger søke om skattebegrensning etter paragraf 17-1, virkningen av dette kan bli så formidabel at svært mange må gå fra hjemmet sitt. Og siden presset på leiemarkedet allerede er meget stort- noe som fører til meget kunstig høye leier, også på kommunale boliger, så er faren for at mange uføre blir uten permanent bolig. En annen virkning er også at færre uføre kan klare å kjøpe egen bolig i fremtiden, og dermed øker ustabiliteten i uføres liv. Med de konsekvenser det får for både den uføre, men også samfunnet og staten. Uføre kan nå kun søke om skattebegrensning etter paragraf Den paragrafen gir ingen forutsigbarhet. Dette er en paragraf med mye strengere krav enn 17-1, og i tillegg vil den da blir vurdert etter skjønn i stor grad. Uføre risikerer da å få avgjort sin økonomi etter «dagens humør på saksbehandleren hos skatteetaten» - da dette «skjønnet» slår ut meget forskjellig. Overgangsreglene for de som hadde skattebegrensning etter En overgangsregel er bra, for de som kommer gjennom nåløyet på regelverket- så lenge regelverket eksisterer. Dog mange har da ikke kommet med innenfor rammene som er satttil tross for at de hadde skattebegrensning tidligere, og ville ha fått det i år, etter gamle regler. Og virkningen er da at mange blir holdt utenfor overgangsregelen, samt at alle som er innunder den- har kun tre år på seg til å vinne i lotto... Reduksjon i fribeløpet fører til at en del uføre reduserer sin arbeidsinnsats i samfunnet. Innføring av kompensasjonsgrad, samt lavt fribeløp, skaper mer forvirring enn «flere i arbeid». Selve kompensasjonsgraden skaper i seg selv enormt med misforståelser og merarbeid for den uføre. Angst for å ikke klare å følge opp med innberetting av inntekt, når den skal innberettes osv på «din side» på nav.no. Systemet i seg selv, er så tungrådd, og for mange virker det så uoverkommelig, at de velger å avstå fra å prøve seg.

5 De som har vært uføre fra før 1/1-15, har svært variabel kompensasjonsgrad- og denne slår ut urimelig feil. Hovedtrekk til ny uførereform, er at den ser ut til å virke mot sin hensikt- den er uoversiktlig, den er komplisert å forholde seg til med kompensasjonsgrad- og selvbetjening på inntekt/skatt. Uføre selv opplever det som risikosport å jobbe utover fribeløpet, ja de som mottar bostøtte opplever i høyeste grad at det er risikosport alt før fribeløpet er nådd. - å forutse kommende inntekt for å få rett skatt, er ingen god løsning. - å selv skulle passe på at alt blir fylt ut rett på nav.no er meget uheldig, og får folk til å vegre seg for å ta en eksamensvakt. Kompensasjonsgraden slår ut helt feil. Det er lite ved denne måten å regne på- som tyder på at det skal bli lønnsomt å jobbe fremover. (Vise til diverse regnestykker.) Og hva gjør det med «arbeidsmoralen», når to uføre gjør samme jobben, og en sitter med 29 kr timen, den andre med 65 kroner timen? (reell lønn etter kompensasjon er fratrukket i trygden) Og den som har 29 kr timen, og må bruke bil til og fra en jobb, og må gjennom bom til og fra jobb- som til slutt ender ut med å betale 15 kr for hver dag den klarer å utføre en 2 timers arbeidsdag- vil den person bli motivert til å slite seg helt ut for å miste 15 kr hver gang den gjør det? Jeg og resten av styret ønsker dere alle en så fin uke som mulig :-) Hilsen Laila Sandbekk