DET ER TID FOR PLANLEGGING AV KOMMENDE VEKSTSESONG OG BESTILLING AV GJØDSELPLAN!

DET ER TID FOR PLANLEGGING AV KOMMENDE VEKSTSESONG OG BESTILLING AV GJØDSELPLAN! Det er tid for å gjøre opp status, og planlegge kommende sesong. Hvilke skifter ga gode avlinger og hvilke var problematiske? Er det noe som kan gjøres bedre denne sesongen? Kanskje har du tatt ut jordprøver i fjorhøst som viser behov for endret gjødslingseller kalkingsstrategi? Norsk landbruksrådgiving Sør- Trøndelag bistår gjerne som diskusjonspartner og til tolkning av jordprøveresultater. Bestilling av gjødselplan gjøres hos oss ved å ringe kontoret i Meldal på tlf: 72494781 eller direkte til rådgiver Jan-Eivind Kvam-Andersen på mobil: 936 28 669. Opplysninger om forandringer siden fjoråret kan ringes inn, sendes på e-post til lfrjan@lr.no, eller du kan ta en tur innom kontoret i Meldal. Ta gjerne kontakt på forhånd for oppsett av time. Priser i Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag for gjødselplanlegging: Medlem: Inkludert i medlemskapet Ikke-medlem: Minstepris 1500,- rådgiving utover 2 timer, 750 kr/t NB! For gjødselplan bestilt etter 15. mars kommer et tilleggsgebyr på 300,- 2

ØL- OG MJØDKURS I prosjektet Søke gammelt - skape nytt er det i løpet av de siste årene arrangert flere kurs og aktiviteter for å bringe inn kompetanse og inspirere lokale ølbryggere som vil starte eller er i gang med foretak. Nå er det igjen tid for å mobilisere for å få fram nye lokale maltølbryggerier og denne gangen vil laging av mjød (honningvin) også være et tema. Kurset foregår i Meldal med kursleder Jan Zakrisson som har bygd opp sitt eget gårdsbryggeri på Klövsjö i Jämtland. Sted: Meldal videregående skole, Løkken Verk Målgruppe: Nybegynnerkurs - og for de med litt erfaring Innhold: Grunnleggende kurs i praktisk ølbrygging og laging av mjød. Teori, råvarer og utstyr, produktkalkyler, praktisk opplæring. Kursholder: Jan Zakrisson som driver Klövsjö gårdsbryggeri i Jämtland. Sted og tid: Meldal videregående skole, Løkken Verk. Oppstart 12. Feb. kl 08.30, avsluttes 13. Feb. kl 15. Kursavgift: kr 900 inkl. servering, men ekskl. overnatting. Arrangør: Orkla landbruk i samarbeid med Intereg. prosjektet Søke gammelt skape nytt 08-10. Påmelding: Innen 1. feb. 2011 til www.maere.no eller kari.kolle@ntfk.no, tlf: 959 01 040. 3

HVA ER HMS? HMS er å ta vare på seg selv og sine i det daglige arbeidet, slik at helsa holder og faren for ulykker og skader reduseres. Landbrukets egen bedriftshelsetjeneste, LHMS, vil gjerne bistå deg i dette arbeidet. Kontaktinformasjon: Marit Øien, tlf. 995 25 463, e-post: marit.oien@lhms.no. STOR OPPSLUTNING OM HMS-KURS Svært mange bønder i distriktet har i år starta på Praktisk HMS-kurs i regi av Orkla Landbruk, lokale faglag og Landbrukets HMS-tjeneste. Dette er et grunnleggende HMSkurs som er utviklet spesielt for landbruket, der både holdninger, kunnskap, arbeidstenkning og systemforståelse vektlegges. Mer informasjon om kurset kan du finne ved å gå inn på www.lhms.no, evt ved å kontakte LHMS lokalt eller eget faglag. MASKER ER IKKE BARE FOR JULENISSER Opplever du kløende og rennende øyne, hosting, nysing eller verk i muskulaturen etter arbeid i fjøset? Dette kan i tilfelle skyldes at du har vært utsatt for store mengder støv. Organisk støv er det støvet det finnes mest av i landbruket. Denne typen støv kan være dyrehår, fjær, hudpartikler, mel, høy, halm, husdyrgjødsel, gjødsel, trevirke, grønnsaker mm. Organisk støv er helsefarlig, så ha masker for hånden hele året! 4

HAR DU NOK NYTTÅRSFORSETTER? I 2002 kom det krav om bruk av setebelte ved traktorkjøring der det var særlig fare for velt. Det skal finnes setebelte i traktor, og det er påkrevd å bruke det der det er fare for velt. Det er det ved kjøring på vei, ikke minst i arbeid med snørydding. LHMS anbefaler å vurdere risikoen og bruken av setebelte ut fra hvilken situasjon du er i. Økt bruk av setebelte i traktor vil være med på å redde enda flere liv. Kan økt bruk av setebelte i traktoren være et nyttårsforsett for 2011? STORVILTJAKTA 2010 De tørre tall fra elg- og hjortejakta i Orkdal og Meldal går fram av tabellen nedenfor. Til sammenligning er det tatt med tallene fra 2009. Det er en liten økning over hele fjøla. Orkdal har definitivt nå blitt en hjortekommune, mens Meldal er mer 50/50, men tendensen her er også at hjorten snart tar igjen elgen i antall felte dyr. Når det gjelder rådyra er det i skrivende stund ikke foretatt oppsummering av fellingsresultatene. For nærmere innblikk i fellingsstatistikken henvises til hjorteviltregisteret, www.hjortevilt.no. art elg hjort år 2009 2010 2009 2010 Antall felte i Orkdal 124 139 310 338 Antall felte i Meldal 174 183 157 175 5

INFORMASJON FRA AlLSKOG Gran sagtømmer: Gran massevirke: Gran energi: Furu sagtømmer: Furu massevirke: Her har vi en liten nedgang i prisen fra 2010. Kapping skal her foregå etter Trøndertabellen. Det innebærer blant annet at det er viktig å kappe på 30 cm intervall. Her har vi en betydelig prisoppgang på kr.60,- i forhold til prisen vinter 2010. Her har vi en prisøkning på kr 40,- i forhold til prisen vinter 2010. Fra vårt område går furu til Støren. Prisnedgang her i forhold til vinter 2010. Her har vi en prisøkning på kr 45,- i forhold til prisen vinter 2010. For skogsdrifter som ønskes drevet nå i vinter, men som kan flyttes til barmark, betales et pristillegg på kr 20,- pr m3 for sagtømmer gran. Jeg oppfordrer skogeiere til å ta kontakt dersom noe er uklart i denne informasjonen, og for vurdering av skogsdrifter og skogkultur. Kontakt skogbruksleder Leif Olav Aasløkk, telefon: 901 47 356. 6

VIRKESPRISER, DIMENSJONSKRAV OG KAPPEREGLER Kjøper: Kjeldstad og Støren Massevirke Gran prima Energivirke Furu prima Skurtømmer (49dm 20 cm) Gran skurtømmer Gran emba Flat pris Gran utlegg Flat pris Furu sams Furu utlegg Kr/m³ 300,- 200,- 240,- Kr/m³ 413,- 285,- 190,- 410,- 190,- Dimensjonskravene Massevirke lengde 30-52 dm Minste topp -4 cm u/bark maks diameter 70 cm u/bark hvor som helst på stokken Grove korte stokker sorteres i egen lunne(3 m, massevirke) Skurtømmer gran lengder 37-61dm. Minste topp 11 cm u/bark Skurtømmer furu lengder 37-58 dm. Minste topp -12 cm u/bark Skurtømmer furu lengder 58-67 dm. Minste topp 28 cm u/bark, sorteres i egen lunne Maks diameter uansett på stokken 70 cm Kapperegler Det er viktig at virket blir kappet på fotlengdene, dvs. 37, 40 dm osv. Furu skal sorteres ut. Toleransetabell fås hos skogbruksleder. 7

NORSK LANDBRUKSRÅDGIVING PÅ LANDBRUKSSENTERET MIDT Vi starter det nye året med ny frisk. Jan-Eivind er på plass, Ragnhild har kommet hjem, Knut Erik er et nytt friskt pust på bygningssida, og økonomene vil være her etter nærmere avtale med dere. Jan-Eivind Kvam Andersen har de tradisjonelle rådgivingsoppgavene på jord- og plantekultur. Han vil lage de fleste gjødselplanene, og fordype seg i alt som har med korn å gjøre. Tlf.: 936 28 669. E-post: lfrjan@lr.no Ragnhild Borchsenius skal jobbe med prosjektet Best på grovfòr. Hun skal ha fokus på rådgiving for å gi grovfòr et faglig løft. Kun det beste er godt nok og for å nå dette målet samarbeider vi med alle rådgiverne i Norsk landbruksrådgiving, Tine og Nortura. Vi ønsker mange deltakere på prosjektet; MELD DERE PÅ! Ragnhild jobber også med nettportalen www.matnorge.no. Tlf.: 900 90 787. E-post: ragnhild.borchsenius@lr.no Knut Erik Ree er bygningsplanlegger, og starta hos oss 1. januar. Han vil i utgangspunktet ha kontordag annenhver onsdag hos oss fra og med 19. januar. Ellers etter avtale. Tlf.: 951 38 287. E-post: Knut.Erik.Ree@lr.no Ta kontakt vi er til for dere! 8

BEST PÅ GROVFÒR-KURS Det vil bli arrangert praktisk kurs for grovfôrprodusenter i Rindal og Sør-Trøndelag. Kurset starter i mars. Kurset skal bidra til økt aktivitet og et faglig løft på grovfôrproduksjonen. Prosjektet Best på grovfôr, skal følge opp den økte satsinga på mer melk og kjøtt som ble satt i gang i Ta sats! med mål om å få til mer og bedre grovfôr, for å gi økt lønnsomhet på det enkelte bruk. Best på grovfôr: - Hva er godt grovfôr? - Hva er optimalt grovfôr tilpasset min produksjon? - Hvilke flaskehalser har jeg i min drift for å oppnå optimalt resultat? - Hvordan lykkes andre? Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom flere kommuner i tillegg til Nortura, Tine, Oppdal Landbruksrådgiving og Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag. Prosjektet skal gå over tre år. Det vil bli individuell oppfølging, fagmøter, studieturer og nettverksbygging. Pris for å være med vil være kr. 1200 per bruk per år. Kostnader i forbindelse med studietur vil komme i tillegg. Påmelding skjer til nlrst@lr.no eller til Ragnhild Borchsenius tlf. 900 90 787 innen 3. februar 2011. 9

LANDBRUKSVIKARORDNINGA INNENFOR LANDBRUKSTJENESTER I SØR-TRØNDELAG (LiST) SITT OMRÅDE LiST skal dekke landbruksvikar i følgende kommuner; Frøya, Hemne, Hitra, Orkdal, Skaun og Snillfjord. Da ordningen i 2009, ble overført fra kommunene og til avløserlagene/ landbrukstjenestene, fikk LiST pådelt til sammen 4,15 stillinger. I 2010 ble vi tildelt ytterligere 1 stilling, slik at vi i 2010 har hatt 5,15 stillinger. Om vi får beholde denne ekstrastillingen i 2011, vet vi ennå ikke. Fra 01.07.09 hadde vi ikke med oss landbruksvikarene fra kommunene, og LiST stod friere til å benytte de faste ansatte vi hadde i laget på denne ordningen. LiST har funnet det mest hensiktsmessig å ansette flere av de faste ansatte i en kombinasjonsstilling som landbruksvikar/ avløser, i stedet for rene landbruksvikarstillinger. Dette medfører at flere av våre medlemmer får landbruksvikar ved sykdom i stedet for sykeavløser. LiST står fritt til å disponere stillingene innenfor sitt område. Om vi i perioder har lite sykdom i Skaun eller Orkdal, kan vi i perioder bruke mer på Hitra eller Hemne. Vi må gjennom året følge med på at vi ikke bruker mer enn hva vi er pådelt. I 2009 var vi spent på om vi brukte opp stillingene våre tidlig på året, slik at ingen kunne få landbruksvikar siste halvdel. Dette ser ut til å regulere seg selv, uten at vi behøver å overstyre for mye. Til sammen har LiST 17 personer vi kan benytte som landbruksvikar. Vi kan ikke bruke alle disse som landbruksvikar hele året, da måtte vi hatt 17 stillinger. Men, i 10

perioder med mye sykdom har vi flere å velge mellom og flere medlemmer som kan nyte godt av ordningen samtidig. I områder hvor vi har lite faste ansatte, kan det i perioder være vanskelig å dekke etterspørselen. Men i samarbeid med brukeren og de ansatte prøver vi hele tiden å finne en best mulig løsning slik at dyrene blir ivaretatt. En sykeavløser koster fort kr 1700.- + mva pr. dag med kjørekostnader. Landbruksvikaren koster kr 1250,- pr.dag, tilsvarende det brukeren får i refusjon pr.dag fra 2011(høyeste sats). Er brukeren langtidssykmeldt er det helt klart en stor fordel økonomisk sett å få bruke landbruksvikar de fleste dagene. UTENLANDSK ARBEIDSKRAFT 2011 Fra 1/1-2011 vil det bli nekta fradrag for utgifter over kr.10.000.- som ikke er betalt via bank. Våre medlemmer/kunder kan derfor ikke betale ut forskudd direkte til en arbeidstaker kontant, dersom det i tilsettingsperioden utgjør mer enn dette. Dette er en problemstilling som ofte dukker opp ved bruk av utenlandsk arbeidskraft som får utbetalt sluttoppgjør direkte før hjemreise. Ta derfor kontakt med ditt lokale avløserlag/landbrukstjenester så fort det lar seg gjøre, slik at en kan få ordnet med de papirer som trengs. TO GODE RÅD: 1. Ikke godta kontant oppgjør! 2. Ikke avtal nettolønn (dvs. lønn etter skatt)! 11

Informasjon fra regnskapskontorene BETALING MED KONTANTER OVER 10 000,-. NYE REGLER FRA 1. JANUAR 2011 I følge skatteloven og mva-loven: det er ikke lenger fradragsrett for kostnader (varer og tjenester) som betales med kontanter når beløpet er over kr 10.000,-. Flere betalinger som tilhører samme leveranse, ses under ett. Løpende eller periodiske ytelser samme år, ses under ett. Om faktura over kr 10.000,- fra leverandør er vedlagt i regnskapet og blir utgiftsført i en regnskapsperiode, og det senere viser seg at den er betalt kontant, skal kostnaden tilbakeføres. En kan for eksempel komme i denne situasjonen hvis en betaler med kontanter direkte til en arbeidstaker og benytter avløserlaget til å gjøre jobben med lønnsinnberetning osv. En kjøper da i realiteten en tjeneste fra avløserlaget og har i praksis betalt denne tjenesten med kontanter. Hvis summen av disse kontantbetalingene er over kr 10.000 i løpet av et år, er regelen at det ikke er fradragsrett for disse utgiftene. Det blir mindre aktuelt for næringsdrivende å bruke kontanter som betalingsmiddel når en mister retten til både skattefordel og fradragsrett for merverdiavgift. 12

MEDANSVAR VED BETALING MED KONTANTER SOM PRIVATPERSON, VED KJØP AV TJENESTER I følge skattebetalingsloven 16-50 kan vi som privatpersoner bli medansvarlig for skatt og merverdiavgift hvis vi betaler for tjenester, med kontanter med mer enn kr 10.000,- pr år, til en leverandør. Reglene for medansvar gjelder ikke for varekjøp. Ved kjøp av tjenester og varer samlet, gjelder medansvaret hvis tjenesten er det hovedsaklige elementet i kjøpet, og summen er over 10.000,- Dette gjelder også om vi har flere betalinger under kr 10.000,- til samme leverandør, og summen av betalingene er over kr 10.000,- i løpet av et år, hvis: - tjenestene kan ses på som en samlet leveranse. - en kjøper en fast tjeneste flere ganger i året. Kort forklart: Vi kan som privatpersoner bli ansvarlig for skyldig skatt og merverdiavgift som snekker`n, frisøren, mekanikeren, osv ikke har innberettet, hvis vi har vært kontantkunder til vedkommende med over kr 10.000 i løpet av året, og staten ikke klarer å få inn pengene fra tjenesteleverandøren. Dette blir naturligvis vanskelig å håndtere i praksis, men loven gjelder, og vi oppfordrer til mest mulig betaling via bank. 13

NY ALDERSPENSJON FRA 1. JANUAR 2011 Kort informasjon, ikke utfyllende. Livsløpsopptjening: Et viktig prinsipp bak den nye alderspensjonen er at vi bygger opp våre pensjonsrettigheter gjennom vår pensjonsgivende inntekt gjennom hele livet (fra vi er 13 år til vi blir 75 år). Det nye systemet skal stimulere til å jobbe lengst mulig. I enkelte perioder kan det opptjenes pensjonsrettigheter uten at vi har egen pensjonsinntekt: Dvs. hvis vi i perioder mottar sykepenger, arbeidsavklaringspenger, dagpenger ved arbeidsledighet, har omsorgsarbeid i ulike former, eller avtjener verneplikt. Jevnt høy inntekt over mange år vil være gunstig med tanke på alderspensjon. Mest gunstig er inntekt opp til 7,1 X Grunnbeløpet (G = kr 75.641 fra 1.mai 2010) Inntekt over 7,1 x grunnbeløpet gir ingen pensjonsrettigheter i alderspensjon. Pensjonsbeholdning: Vi har til nå snakket om opptjening av pensjonspoeng. Framover i tid vil våre pensjonsrettigheter uttrykkes gjennom oppspart pensjonsbeholdning på hver vår individuelle pensjonskonto. Er du interessert i hva som står på din pensjonskonto kan du finne dette på www.nav.no, under sidene: pensjon. Du må logge deg på med PIN-kodene som du tidligere har fått fra skatteetaten. Ved bestilling av nye PIN-koder kan du sende SMS til 02111. Skriv: PINKODER mellomrom fødselsnr. ditt. Pin-kodene kommer i posten. 14

Gradvis innføring av ny alderspensjon. Fødselsåret ditt avgjør hvilke utregning som gjelder for din alderspensjon. Født før 1943 får utmålt og utbetalt alderspensjon fullt ut etter den gamle ordningen etter besteårsregel og 40 opptjeningsår. Født 1943 1953 får utmålt og utbetalt alderspensjon etter det gamle regelverket med besteårsregel og 40 opptjeningsår, men får muligheter til å opptjene poengår til de fyller 75 år (tidligere 70 år) Født 1954 1962 Den mest kompliserte gruppen. Får sin alderspensjon beregnet etter både gammel og ny ordning. Født fra 1963 Fullt ut underlagt den nye ordningen. Uttak av pensjon Garantipensjon (minstepensjon) Alle som har bodd i Norge i 40 år fra en fylte 16 år, vil ha krav på en garantipensjon fra de fyller 67 år. Ved kortere botid en 40 år blir det forholdsmessig avkorting. Fleksibelt uttak Fleksibelt uttak fra en er 62 år hvis en har nok opptjening. Dvs. at en kan ta ut alderspensjon helt eller delvis fra en er 62 år. En velger mellom uttak fra 20 % til 100 %. Fleksibelt uttak kan velges for de som er født i 1943 og senere. Rett til fleksibelt uttak fra 62 år er forbeholdt de som har så stor egen opptjent pensjonsbeholdning at den gir minst garantipensjon fra 67 år. En kan fortsette å jobbe og i tillegg ta ut alderspensjon. Hvis en velger å ta ut alderspensjon og samtidig jobbe, vil en 15

både bruke av sin pensjonsbeholdning og fylle på pensjonsbeholdninga si. Utregning av størrelsen på pensjonen blir gjort med utgangspunkt i hver enkelt sin pensjonsbeholdning og statistisk levealder. Å begynne å ta ut pensjon tidlig vil gi lavere årlig pensjonsutbetalinger enn om en venter med å motta pensjon. Hver enkelt må vurdere sin situasjon med tanke på behov for penger nå og senere, og ønske om fritid eller fortsatt arbeid. En må tenke på at uttak av pensjon i kombinasjon med arbeidsinntekt kan føre til toppskatt. Det kan være aktuelt å styre fleksibelt uttak av alderspensjon i kombinasjon med arbeid og evt. andre pensjoner, med tanke på å unngå toppskatt. ANDRE PENSJONSORDNINGER OBLIGATORISKE OG FRIVILLIGE AFP (avtalefesta pensjon) i privat og offentlig sektor. Det er gjort endringer i AFP-ordningene. Disse nevnes ikke her. Obligatorisk tjenestepensjon Ordningen er utviklet i sammenheng med pensjonsreformen og skal være et supplement/tillegg til alderspensjonen. Ordningen trådte i kraft i 2006 og pålegger de fleste arbeidsgivere å opprette en tjenestepensjonsordning for sine arbeidstakere. Ordningen gjelder primært for lønnstakere, men for selvstendig næringsdrivende er det laget en parallell frivillig ordning: Pensjonssparing for selvstendig næringsdrivende, jf innskuddspensjonsloven 2-3 annet ledd. 16

Det foreligger ingen plikt, men en adgang for selvstendige næringsdrivende uten ansatte, til å opprette en tjenestepensjonsording med fradragsrett for sparebeløpet. Disse kan benytte seg av ordningen: - eier av enkeltpersonforetak med positiv beregnet personinntekt. - personlig deltaker i deltakerlignet selskap som tar ut arbeidsgodtgjørelse. - ansatt eier som tar ut lønn fra aksjeselskap. Det er viktig å følge opp innskuddene i forhold til inntekt hvert år: Det årlige innskuddet til pensjonsordningen kan ikke overstige 4 % av den samlede beregnede personinntekt fra næringsvirksomhet, eller 4 % av godtgjørelse til deltaker for arbeidsinnsats i deltakerliknet selskap. Dette er grensen for fradraget for næringsdrivende. I tillegg kan kostnader til administrasjon av pensjonsordningen fradragsføres. Grunnlaget for beregning av maksimalt fradrag i enkeltpersonforetak er i utgangspunktet personinntekten det samme året som fradraget skal føres. Innbetaling må skje senest 3 måneder etter utgangen av vedkommende inntektsår. Det er nå åpnet for at en kan benytte beregnet personinntekt året før som beregningsgrunnlag. Denne beregningsmåten må i så fall følges konsekvent. Det anbefales en dialog med regnskapskontoret om hvilket år dere skal ta utgangspunkt i. Det er anledning til å inngå avtale om slik sparing med tilbakevirkende kraft og med skattemessig fradragsrett. Avtalen må inngås, og innbetaling må skje, innen utgangen av mars året etter inntektsåret. 17

TIDLIGPENSJON FOR JORDBRUKERE (TPO) Dette er førtidspensjon for jordbrukere som finansieres gjennom jordbruksavtalen. Fra 1. januar 2011 er det mulig å motta tidligpensjon i jordbruket, og samtidig ta ut fleksibel alderspensjon eller motta lønnsinntekt. Det vil nå alltid være økonomisk lønnsomt å ta ut TPO når en er mellom 62 67 år, dersom en er berettiget til det. Forutsetninger for å ha rett til tidligpensjon i jordbruket: en må ha fylt 62 år og ha drevet gården i 15 år. gården må være overdratt til ny eier, eller hvis driver har vært forpakter, må forpaktningskontrakt være sagt opp. Næringsinntekt fra jordbruk/skogbruk må ha vært minst kr 90.000 i referanseperioden som er 5 sammenhengende år, der siste år er to år tilbake i tid fra søknadsåret. Av næringsinntekt fra jordbruk/skogbruk må minst 25 % være fra jordbruk. For de som har hatt lønnsinntekt og/eller anna næringsinntekt, i tillegg til næringsinntekt fra jordbruk/skogbruk, må minst 67 % ha kommet fra jordbruk/skogbruk. Tilleggskrav ved to-brukerpensjon: Ektefelle/samboer må ha fylt 57 år, og vedkommende må ha bodd og arbeidet på landbrukseiendommen de siste 5 år. Brukers og ektefelles/samboers samlede næringsinntekt fra foretaket må utgjøre minst 50 % av brukers og ektefelles/samboers samlede inntekt. Ektefelle/samboer kan ikke ha annen inntekt på mer enn kr 100.000 utenom foretaket i årsgjennomsnitt i referanseperioden. 18

Tidligpensjon for en-bruker er opp til kr 100.000,- pr år, og for to-bruker kr 160.000,- pr år. Søknad om tidligpensjon sendes landbruksforvaltningen i din kommune. Mer informasjon finner du her: https://www.slf.dep.no/no/produksjon-ogmarked/velferdsordninger/tidligpensjon eller du kan kontakte Orkla Landbruk, tlf. 72 49 51 00. TILSKUDD TIL ENERGIFLIS Tilskudd gis til uttak av skogsvirke fra skog og kulturlandskap, når dette virket brukes til energiproduksjon. 19

Det kan søkes tilskudd til følgende tiltak ved uttak av skogsvirke/skogsflisråstoff for energiproduksjon: - Førstegangstynning - Lauvskoghogster - Ungskogpleie - Hogstavfall (GROT) - Veikantrydding - Kulturlandskapspleie De som kan søke om tilskudd er skogeiere, eiere av landbrukseiendommer uten produktiv skog og prosjekter der flere skogeiere samarbeider (avtales nærmere med kommunen). Virket skal måles på en bestemt måte og søkeren skal dokumentere driftskostnader og flissalg i form av en leveransekontrakt til energiformål for det utdrevne virket, med mindre skogeieren kan dokumentere at virket skal brukes til egen energiproduksjon. 20

Tilskuddsatser (2010 satser noe endring av regler og satser må påregnes i 2011) Sortiment Tiltak Tilskuddssatser Rundvirke Førstegangstynning 20 kr/m³ rundtømmer 1 øre/kwh Heltre Førstegangstynning Ungskogpleie Lauvskoghogst Kulturlandskapspleie Veikantrydding Vanlig uttak 70 kr/lm³ skogsflis 8 øre/kwh Hogstavfall GROT Opprydding etter katastrofer (brann, storm, insektangrep og snøbrekk) 35 kr/lm³ skogsflis 4 øre/kwh Ta gjerne kontakt med landbrukskontoret før tiltak settes i gang for å klarlegge konkret hvilken ordning en bør benytte og sjekke eventuelle endringer i regelverk og satser. TUR MED SKOGEIERLAGA I ORKDAL, MELDAL OG AGDENES TIL FIBORGTANGEN Tredje februar blir det tur til flisterminalen på Gjølme og videre til Norske Skog sin fabrikk på Fiborgtangen. Avgang med buss fra Meldal klokka 9.30 og videre nedover dalen. Planlagt heimkomst (Meldal) ca.17.30. Meld deg på til: Atle Wormdal (telefon: 977 29 056), Kolbjørn Kjøren (telefon: 416 15 536) eller Ola Sølberg (telefon: 414 45 135). 21

TILSKUDD TIL GÅRDSVARMEANLEGG! Innovasjon Norge gir tilskudd til gårdsvarmeanlegg gjennom to forskjellige ordninger. Den ene ordningen omfatter gårdsvarmeanlegg til boligeiendom. Tilskuddet gis til eier av landbrukseiendom. Varmeanlegget kan nyttes til en eller flere boliger eller kombinasjon bolig og næring. Det gis tilskudd både der det bygges nye anlegg eller der eldre fyringsanlegg fornyes, oljekjeler skiftes ut etc. Støtte til utskifting av fyrkjele/-anlegg, kan ikke gis dersom anlegget har vært i drift i mindre enn 15 år. Det kreves en total kostnad til fyrrom, varmeanlegg og/eller varmeinstallasjon i bygning på minst kr150.000 inkl. MVA. Til varmeanlegg med halm, eller ved som brensel gis kr 30.000 i tilskudd, til varmeanlegg med treflis som brensel gis kr 40.000 i tilskudd. Den andre ordningen omfatter gårdsvarmeanlegg til næringsformål (her kan det være snakk om oppvarming av både driftsbygninger og bolighus i kombinasjon). Brensel må være rent trebrensel i form av flis, ved eller halm. Ordningen gjelder landbrukseiendommer som er registrert med en avgiftspliktig omsetning på over kr. 50 000 pr år, innen jord-, hage- og skogbruksnæringer. Det gis inntil 35 % støtte av investeringskostnad. Øvre tilskuddsgrense er 300 000 kroner. Investeringen i varmeanlegg må vise tilfredsstillende lønnsomhet. Alle kostnader til fyrhus, nye varmeanlegg og distribusjon av varmen fram til alle typer bygg, inklusiv varmeveksler kan tas med. Erik Dragset (anlegg for vedfyring) og Erik Kalstad (anlegg for flisfyring) har investert i gårdsvarmeanlegg det siste året. De kan fortelle om sine erfaringer i forhold til etablering av gårdsvarmeanlegg. Ta kontakt. 22

OVER 30 TONN I ORKLA Årets fangst av laks er den 3. høyeste registrerte noen gang. Den totale fangsten endte på 6287 fisk (4424) med en samla vekt på 30 622 kilo (22 083). Tall i parentes er 2009- tall. Av dette utgjorde laksen hele 6091 stk (4164) og 30 396 kilo (21 785). I år ble det bare fanget 196 ørret (260) innrapportert med en anslått vekt på 253 kilo(290). I år ble 32 % (23 %) av laksen gjenutsatt, det vil si 1947 (957) fisk med en samla anslått vekt på 7716 kilo(4077). Andel av utsatt laks har aldri vært så høy og det ble satt ut mye fisk i alle størrelsesklasser. Gjennomsnittsvekta endte på 4,99 kilo(5,2). På laksebørsen ble det innrapportert fangster tatt av i alt 2128(1594) forskjellige personer. Det er flere grunner til at dette ble en god sesong. Den lokale forvaltningen i elvene har de siste årene gjort store og tunge tiltak som vi nå begynner å se positive effekter av. 1. Oppleieordningen og den utsatte kilenotstarten er nok hovedårsaken til årets fangst. Mye stor laks slipper nå igjennom og kommer seg opp i elvene, i stedet for å bli avlivet i sjøen. Oppleieordningen har gitt økt aktivitet på gytegrunnene i 5 år. 2. Strenge kvoter og høy gjenutsetting over flere år gir en større tilbakevandring av flergangsgytere. En voksen laks har større motstandsstyrke mot lus, så en relativ større andel voksenlaks overlever de massive lusbeltene de må igjennom på tur ut til oppvekstområdene. Voksen fisk har dessuten mer mat å velge i enn smolten, noe som bidrar til høy overlevelse og god vekst. 23

3. Fiskeforholdene: årets forhold var gode i mye av sesongen; en gammeldags trøndersommer med bra vassføring. Dette gir selvsagt høyere fangster, noe som oppgang / fangst over Bjørsetdammen bekrefter. ER DU PÅ LETING ETTER GAMLE STAUDER OG FRUKTTRÆR? Kontakt Åsmund Asdal ved Norsk Genressurssenter, Bioforsk Øst Landvik. Telefon: 40622920 / 91365166 e-post: genressurser@bioforsk.no BU-MIDLER TIL DRIFTSBYGNINGER I 2011 er det ingen søknadsfrist for å søke om bygdeutviklingsmidler (BU-midler) til ombygging/utvidelse/nybygging av driftsbygninger. Men det er ingen grunn til å vente med søknaden hvis du har planer å starte bygginga til våren/sommeren. 24

Du kan søke om tilskudd, rentestøtte og rentelån i Innovasjon Norge. De som ønsker å benytte seg av lån i andre banker, søker kun tilskudd og rentestøtte. Tilskudd kan innvilges med inntil 25 % av godkjent kostnadsoverslag. Øvre grense er hevet til 650.000 kroner. Rentestøtte kan gis på inntil 60 % av godkjent kostnadsoverslag. Innovasjon Norge kan sette tak på rentestøtta dersom de ser det nødvendig ut i fra søknadsmengde. Rentestøttesatsen for 2011 er fastsatt til 1,2 %. Det kan søkes om tilskudd ved generasjonsskifte til mindre investeringer som er viktige for å opprettholde drift på gården i en periode på inntil 5 år etter eiendomsoverdragelsen. Tilskudd kan gis med inntil 40 % av godkjent kostnadsoverslag, for kvinner inntil 60 % av kostnadsoverslaget. Maksimalt tilskudd kan begrenses. Orkla Landbruk hjelper deg med å bestille planlegger og med ferdigstilling av søknaden. Vennligst kontakt oss på telefon 72 49 51 00. 25

MILJØPLAN TRINN 1 Vi vil nok en gang minne om kravet til miljøplan. For å unngå trekk i produksjonstilskuddet, må alle søkere ha en oppdatert miljøplan. Miljøplanen skal bestå av følgende elementer: Kart over all jord som drives, målestokk 1:5000 eller større. Utfylt sjekkliste for miljøhensyn Gjødselplan Sprøytejournal for alle som har brukt kjemiske plantevernmidler Tiltaksplan hvis det er avdekket manglende ivaretaking av miljøhensyn ved utfylling av sjekkliste. Dokumentasjon på gjennomføring av tiltak Kart: Bruk gjerne gårdskart som du finner på www.skogoglandskap.no. Sørg for å skrive ut kart i farger der du får med alt jordbruksareal som tilhører driftsenheten (eid og leid areal). Husk å få med kulturminner. I tillegg må du sjøl tegne inn områder som er viktig for biologisk mangfold, erosjonsutsatte områder og andre miljømessige viktige forhold (for eksempel kompostplasser, hustufter, gamle bygninger). Disse skal også være beskrevet. TIPS: Bruk skjema fra KSL. 26

Sjekklista får du tilsendt sammen med søknadsskjema for produksjonstilskudd annethvert år. Den gjelder for 2 år og skal fylles ut innen 15. november. Sprøytejournal: Selv om du leier folk til å sprøyte åkeren din, er det du som står for drifta som har ansvaret for at sprøytejournalen er på plass. Gjødselplan: Dersom dyretallet tilsvarer 5 gjødseldyrenheter eller mer, skal gjødselplan utarbeides hvert år. Har du få dyr, ei drift som er ekstensiv og med lite variasjon fra år til år, kan du søke Orkla Landbruk om å få godkjent en gjødselplan med varighet opp til 5 år. Kontroll produksjonstilskudd: Ordningen med miljøplan har eksistert i mange og skal være på plass. Fyller ikke miljøplanen de vedtatte kravene, vil det bli et trekk i produksjonstilskuddet på minst 8000 kr. LEDIG TØMRER Steinar Hoel er ledig for oppdrag februar/mars/april samt en del til høsten. Har du behov så meld fra så snart som mulig. Først til møllen Ring Meldal Avløserlag på telefon: 414 45 141 27