Case Bærum Kommune v/einar Kindberg
1. Alenemor med fast inntekt Bakgrunn Alenemor, opprinnelig fra Polen, med datter på 8 år uten egen bolig. Hun hadde vært gjennom et vanskelig brudd med hennes tidligere ektemann og bodde nå midlertidig hos sin søster. Denne leiligheten var liten og følgelig ikke egnet for 3 personer. Hun tok kontakt med Boligkontoret for å søke kommunal bolig. Hun har fast jobb og tjener rundt kr 32.000 pr mnd.
2. Varig ung ufør Bakgrunn En jente på 25 år. Enslig uten barn. Mottar uføretrygd på kr. 16.000,- som ung ufør og bor sammen med sine foreldre. Ønsker å etablere seg i egen bolig. Har oppfølging fra psykisk helse. Dersom hun skal flytte for seg selv kommer hun å trenge hjelp til å ivareta sine økonomiske forpliktelser. Hun og foreldre har også tenk å søke om en kommunal bolig til henne. Denne løsningen vurderes som ikke gunstig verken for henne eller kommunen. Hun trenger et permanent sted å bo, siden det er ikke sannsynlig at hennes situasjon kommer til å bedre seg i fremtiden. Kommunal leie bolig er et tilbud av midlertidig karakter.
3. Par under rehabilitering med gode utsikter til faste inntekter Bakgrunn: Et par på henholdsvis 35 og 38 år. Tidligere rusmisbrukere, ferdig med opphold på rehabiliteringssenter. Er under oppfølging av Progress og er under LAR behandling. Begge mottar AAP og etter et år på skole har de fått praksis plass. Hun tok ett år på helse og sosial og har praksis på et fritidshjem for ungdom. Han har praksis på et bilverksted. De bor i en kommunal bolig og kontrakten vil ikke være forlenget. De ønsker selv å etablere seg i egen bolig. Paret mottar AAP på til sammen kr. 24.000,- i måneden.
4. Fastlåst i kommunal utleiebolig: Person med korttids trygdeytelser (gjerne supplert med øk. sosialhjelp) som ikke ser ut til å lykkes i arbeidstrening og som ikke tilstås en varig trygdeytelse. Bakgrunn: Søker er enslig mor med ett barn (14 år), bor i kommunal bolig og ønsker å flytte grunnet mistrivsel og helseplager. Grunnet dårlig rygg hadde søker problemer med å følge opp praktiske gjøremål som snømåking og gressklipping. Søker var ufør 65 % og hadde tidligere jobbet 35 %. Kontrakten var i midlertid gått ut og hun hadde nå dagpenger isteden. Søker hadde også noe bostøtte og barnetrygd.
1. Alenemor med fast inntekt Bakgrunn Alenemor, opprinnelig fra Polen, med datter på 8 år uten egen bolig. Hun hadde vært gjennom et vanskelig brudd med hennes tidligere ektemann og bodde nå midlertidig hos sin søster. Denne leiligheten var liten og følgelig ikke egnet for 3 personer. Hun tok kontakt med Boligkontoret for å søke kommunal bolig. Hun har fast jobb og tjener rundt kr 32.000 pr mnd.
1. Alenemor med fast inntekt Lav rente og lang avdragstid, ikke boligtilskudd. Løsning: Vi ser det som mest gunstig å vurdere Startlån til kjøp av egen bolig. Dersom vi la til grunn kalkulasjonsrenten vi vanligvis benytter på 6,5 % kunne hun maks betjene et lån på 1,5 mill. Dette er ikke nok til egnet bolig for 2 personer i Bærum. Vi lagde da en alternativ løsning med fastrente i 10 år (3,3 %). Medregnet skattefordel (1500) ble resultatet at hun kunne betjene et lån på 2 mill og fikk kjøpt en egnet bolig for seg og barnet. Løsning med fastrente gis som et tilbud, men ikke som en forutsetning. Det blir benyttet SIFO-sats til livsopphold.
2. Varig ung ufør Bakgrunn En jente på 25 år. Enslig uten barn. Mottar uføretrygd på kr. 16.000,- som ung ufør og bor sammen med sine foreldre. Ønsker å etablere seg i egen bolig. Har oppfølging fra psykisk helse. Dersom hun skal flytte for seg selv kommer hun å trenge hjelp til å ivareta sine økonomiske forpliktelser. Hun og foreldre har også tenk å søke om en kommunal bolig til henne. Denne løsningen vurderes som ikke gunstig verken for henne eller kommunen. Hun trenger et permanent sted å bo, siden det er ikke sannsynlig at hennes situasjon kommer til å bedre seg i fremtiden. Kommunal leie bolig er et tilbud av midlertidig karakter.
2. Varig ung ufør: Boligtilskudd med 20 års nedskriving Løsning: Hun får lån på 1.200.000,- med tilbakebetalingstid på 30 år. Med 7 % kalkulasjonsrente vil betjening av lån med renter og avdrag utgjøre ca. kr. 8.000,- i måneden. Det innvilges også et tilskudd på kr. 700.000,-. Hun kjøper en selveid to roms leilighet til kr. 1.900.000,-. Fellesutgifter er på kr. 1.500,-. På bakgrunn av hennes økonomiske situasjon i den nye boligen får hun også bostøtte på ca. kr. 2.000,- i måneden. Det ble brukt SIFO livsopphold sats for enslig uten bil (7.260,-.) Søker mottar frivillig disponeringsstøtte av sin trygdeytelse.
3. Par under rehabilitering med gode utsikter til faste inntekter Bakgrunn: Et par på henholdsvis 35 og 38 år. Tidligere rusmisbrukere, ferdig med opphold på rehabiliteringssenter. Er under oppfølging av Progress og er under LAR behandling. Begge mottar AAP og etter et år på skole har de fått praksis plass. Hun tok ett år på helse og sosial og har praksis på et fritidshjem for ungdom. Han har praksis på et bilverksted. De bor i en kommunal bolig og kontrakten vil ikke være forlenget. De ønsker selv å etablere seg i egen bolig. Paret mottar AAP på til sammen kr. 24.000,- i måneden.
3. Par under rehabilitering med gode utsikter til faste inntekter Avdragsfrihet (kan sees inn mot det nye forslaget om rente- og avdragsfrihet) i 5 år. Løsning: Med dagens kalkulasjonsrente på 7% kan de betjene et lån på ca. 1.000.000,-. Selv med et tilskudd på kr. 500.000,- er det ikke mulig å finne en to roms leilighet til den prisen i Bærum. Dersom man legger til grunn i beregningen en fast rente 2.,8% i en periode på 5 år kan de betjene et lån på 1.500.000,-. Det er også lagt en avdragsfri periode på 5 år. Etter at paret er ferdig med praksis og går over til ordinær arbeid vil betjeningsevnen være tilstrekkelig til å betjene et lån på 1.500.000,- med renter og avdrag til en rente på 7 %. Dette eksemplet viser at kombinasjon av fast rente, avdragsfrihet og tilskudd gjør det mulig å finansiere en nøktern bolig til folk med lav inntekt og som har utsikter til forbedring av den økonomiske situasjonen.
4. Fastlåst i kommunal utleiebolig: Person med korttids trygdeytelser (gjerne supplert med øk. sosialhjelp) som ikke ser ut til å lykkes i arbeidstrening og som ikke tilstås en varig trygdeytelse. Bakgrunn: Søker er enslig mor med ett barn (14 år), bor i kommunal bolig og ønsker å flytte grunnet mistrivsel og helseplager. Grunnet dårlig rygg hadde søker problemer med å følge opp praktiske gjøremål som snømåking og gressklipping. Søker var ufør 65 % og hadde tidligere jobbet 35 %. Kontrakten var i midlertid gått ut og hun hadde nå dagpenger isteden. Søker hadde også noe bostøtte og barnetrygd.
4. Fastlåst i kommunal utleiebolig: Person med korttids trygdeytelser (gjerne supplert med øk. sosialhjelp) som ikke ser ut til å lykkes i arbeids-trening og som ikke tilstås en varig trygdeytelse. Løsning: Etter at vi hadde lagt inn alle faste utgifter var det ikke betjeningsevne for boliglån. Grunnet manglende betjeningsevne og usikkerhet rundt framtidig inntekt fikk søker avslag. Det ble vurdert som lite sannsynlig at søker kunne komme tilbake i jobb og vi må avvente avklaring rundt framtidige inntektsforhold. Dette er i utgangspunktet en prioritert målgruppe (enslig forsørger / uføretrygdet). Vi ser likevel at enslige uføre med barn er den gruppen som er vanskeligst å hjelpe. Etter at vi har lagt inn inntekter og utgifter, er det kun 2.300 kr igjen til betjening av lån. Dette er langt fra nok. Årsaken er følgelig lav inntekt og SIFO-satsen for 2 personer (uten bil) kr 12.045. Her må vi være kreative / tenke nytt for å finne løsninger. Er dagens virkemidler tilstrekkelige? Søker blir boende i kommunal utleiebolig: Saken tas opp dersom det oppstår endringer i søkers inntektsforhold.