Vern mot overgrep Forebygging og håndtering av seksuelle overgrep mot utviklingshemmede Christin M. Ormhaug Seksjon for likestilling og inkludering Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
FAGDIREKTORAT FOR LIKESTILLING OG IKKE- DISKRIMINERING Nedsatt funksjonsevne Kjønn Seksuell orientering og kjønnsidentitet/uttrykk Etnisitet og livssyn Sektorovergripende Økt kompetanse i statlig sektor og kommunene 2 BUFDIR / 26.01.2016
RETNINGSLINJER VED SEKSUELLE OVERGREP MOT VOKSNE MED UTVIKLINGSHEMMING Kort presentasjon av retningslinjene med tilhørende materiell Bruk av retningslinjene må settes i et system - kompetanse - personlig ansvar - taushetsplikt, avvergeplikt 3 BUFDIR / 26.01.2016
Oppdrag fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet i tildelingsbrevet til Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet 2013. Retningslinjer, veileder og nettsiden vernmotovergrep.no ferdig november 2014 Statsråd Solveig Horne (FRP) og Rådgivningsgruppen i Bærum kommune på lanseringen 19. november 2014. 4 BUFDIR / 26.01.2016
5 BUFDIR / 26.01.2016 VERN MOT OVERGREP PLAKAT
VERN MOT OVERGREP RETNINGSLINJER 6 BUFDIR / 26.01.2016
VERN MOT OVERGREP VEILEDER 7 BUFDIR / 26.01.2016
VERN MOT OVERGREP LETTLEST 8 BUFDIR / 26.01.2016
HVORDAN BRUKE RETNINGSLINJENE System Kompetanse Ledernivå Tjenesteyternivå Hos den utviklingshemmede Om seksualitet og grenser Om rettigheter og retningslinjer Personlig ansvar Taushetsplikt 9 BUFDIR / 26.01.2016
VERN MOT OVERGREP FORSLAG TIL ORGANISASJONSSYSTEM Det er ikke nok med verktøy som retningslinjer og veileder. Det må finnes et system som setter arbeidet i en større sammenheng over tid. Ulike varianter av team, kommunale, interkommunale, fylkesteam. Forebygging Kompetanseheving Håndtering Ivaretakelse Læring 10 BUFDIR / 26.01.2016
VERN MOT OVERGREP Overgrepsteamet (eller lignende) bør oppfordre kommuner og tjenester til å bruke retningslinjene Overgrepsteamet bør tilrettelegge for opplæring av alle ansatte i kommuner og andre tjenestesteder som yter tjenester til voksne personer med utviklingshemming. Overgrepsteamet bør sammen med aktuelle organisasjoner iverksette tiltak for å forebygge overgrep. Når et begått overgrep (eller mistanke om overgrep) varsles, går teamet sammen for å håndtere risiko, sikre god etterforskning og god oppfølging av offeret og eventuelt pårørende. Overgrepsteamets leder påser at alle involverte organisasjoner og enkeltpersoner følger retningslinjer og dokumenterer all aktivitet i overgrepssaken. Overgrepsteamets leder påser at man evaluerer alle organisasjoners innsats i etterkant 11 BUFDIR / 26.01.2016
KOMPETANSE Ledernivå Gjennomgå veileder Mulighet for kurs, e-læringskurs ol. Tjenesteyternivå Personalsamlinger med øvelser Bruk vernmotovergrep.no og case Hos den utviklingshemmede Om seksualitet og grenser KIS Om rettigheter og retningslinjer 12 BUFDIR / 26.01.2016
PERSONLIG ANSVAR DU SER DET IKKE FØR DU TROR DET! 1) Forandring i atferd Overgrep kan føre til mange forandringer i personens atferd, for eksempel isolasjon, konsentrasjonsvansker, passivitet eller aggressivitet rettet mot seg selv eller andre. Personen kan også plutselig og tilsynelatende uforklarlig vise sinne rettet mot nærpersoner eller reagere uvanlig på vanlige hendelser (smak, lyd, lukt, bevegelser, og lignende). 2) Kroppslige, somatiske tegn Vondt i hodet og magen, stramme muskler, ofte urinveisinfeksjon, urenslighet for urin og avføring, søvnproblemer, uforklarlig vekttap, gjentatte mareritt, tannråte, blåmerker. Ved legeundersøkelse kan det eventuelt avdekkes en uforklarlig redsel for fysisk eller gynekologisk undersøkelse, vaginalt eller analt traume eller seksuelt overførbare sykdommer. 13 BUFDIR / 26.01.2016
3) Redsel for personer eller arenaer som tidligere har vært trygge Dersom en person er utsatt for fysiske eller seksuelle overgrep, kan man ofte se at personen vegrer seg for å forlate et sted eller gå til steder hvor overgriper befinner seg og/eller viser redsel ved nærvær eller omtale av en bestemt person. 4) Overdreven seksualisert atferd Dersom en person er utsatt for seksuelle overgrep, vil hun eller han kunne vise en overdreven seksuell atferd, eller bruke konkrete ord og uttrykk som ikke harmonerer med personens alder og kunnskapsnivå. Personen kan også tvinge seg på andre på en tvangspreget måte. 5) Regresjon Personen kan gå tilbake i utvikling og viser mindre selvstendighet enn tidligere, blant annet når det gjelder aktiviteter i dagliglivet (ADL), vedkommende kan begynne å tisse på seg, ha problemer med å huske ord som han/hun ellers har kunnet og/eller begynne å stamme. 6) Depresjon og tristhet "Det er noe med Leif... Han smiler ikke lenger, han virker ulykkelig og trist." Dersom du observerer at en person plutselig er mye trist og lei seg, kan dette være et tegn på at noe har skjedd. 14 BUFDIR / 26.01.2016
TAUSHETSPLIKTEN Vern mot spredning av opplysninger. Innenfor flere lovverk. Samtykke og samtykkekompetanse Søke råd med anonym sak Anmeldelse krever ikke taushetsplikt Perspektivendring: Fra: hvorfor si noe Til: hvorfor ikke si noe? 15 BUFDIR / 26.01.2016
AVVERGEPLIKT Ved en lovendring (lov av 25. juni 2012 nr. 47) ble Avvergeplikten i straffeloven skjerpet og utvidet. 139 fastslår at den som unnlater å anmelde til politiet eller på annen måte søker å avverge en straffbar handling, eller følgene av den, kan straffes med bot eller fengsel i inntil ett år. Etter lovendringen inntrer avvergeplikten når man holder det for sikkert eller mest sannsynlig at den aktuelle straffbare handlingen vil bli eller er begått. Det skal mindre til før en slik plikt inntrer. Når det er mistanke om at det skjer overgrep, er det ulovlig å ikke gjøre noe med situasjonen. Den yrkesmessige taushetsplikten er ikke til hinder for at politiet kan kontaktes. Ved lovendringen er det presisert at taushetsplikt må vike for avvergeplikten. 16 BUFDIR / 26.01.2016
HVA GJØR BUFDIR VIDERE Retningslinjene utvides nå til barn og unge med nedsatt funksjonsevne + seksuelle overgrep, fysisk vold, psykisk vold og omsorgssvikt Lettlest brosjyre om nettvett er på trappene Ser på muligheten for å utvikle norsk utgave av engelsk SOVAmodell (safeguarding of vulnerable adults) Helsetilsynet, politidirektoratet, fagfolk, forskere, fylkesmenn m.fl. gir innspill Bufdir ønsker å videreutvikle og prøve ut modellen i noen pilotkommuner 17 BUFDIR / 26.01.2016
SPØRSMÅL TIL SAMTALE Hvordan skal virksomhetene samarbeide best mulig ved forebygging og i akutte situasjoner ved seksuelle overgrep mot voksne med utviklingshemming? Hvilke samarbeidspartnere i og utenfor kommunen er aktuell i dette arbeidet, og hvordan kan disse involveres både ved forebygging og i akutte situasjoner? Hvilke fallgruver finnes og hvordan unngår vi disse? Hvordan spiller kravene til taushetsplikten inn og hvordan håndhever man disse på en måte som beskytter involverte parter samtidig som det ikke er til hinder for et godt samarbeid og nødvendig informasjon? 18 BUFDIR / 26.01.2016
VERN MOT OVERGREP FORSLAG TIL OPPLÆRING Test deg selv: case-oppgaver Her presenteres fem caser. Alle kommer med ulike løsningsforslag, og ekspertens kommentarer. Casene kan brukes til å øve på retningslinjene, enten på egenhånd, men helst i en personalgruppe. Case 1: Lise er opprørt Case 2: Kari drar på byen Case 3: Anders skal på hytta Case 4: Turid går gjennom skogen Case 5: På hjemmebesøk hos Linda og Olav Les casene og reflekter. Anvend retningslinjene på de ulike løsningsforslagene. Se på ekspertens tips til slutt. Bruk dem like mye som grunnlag for videre refleksjon som fasit. Begrunn svar og løsningsforslag du/dere kommer med ut fra retningslinjene. 19 BUFDIR / 26.01.2016
MISTANKE. HVA GJØR DU? Anders skal på hytta Anders er en ung mann på 23 år. Han har en moderat utviklingshemning og "lett" CP, som gjør at han har noe begrenset bevegelighet og snakker litt utydelig. En dag sier han at han ikke vil dra hjem til foreldrene til helgen. Dette synes du er merkelig, siden Anders pleier å glede seg til å besøke foreldrene sine. Etter hvert kommer det frem at grunnen til at han ikke vil dra er at de skal på hytta denne helgen. 20 BUFDIR / 26.01.2016