Seksuelle overgrep begått av mennesker med utviklingshemming Områder for intervensjon behandling, forebygging og håndtering Marita Sandvik Storefjell 25.04.08 Sentral fagenhet for tvungen omsorg Jim Aage Nøttestad Kompetansesenteret v/ Brøset Innhold i forelesningen Seksuell vold Forekomst Generelt, og hos Mennesker m utviklingshemming Gjentagelse av Sårbarhetsfaktorer Behandlingsmuligheter Områder for intervensjon Pornografi Risikofaktorer for gjentagelse av seksuell vold Håndtering av risiko /forebygging av nye overgrep Hva ligger i begrepet seksuelle overgrep? Seksuell vold: Gjennomføring av Forsøk på Trusler om seksuell kontakt med en person som ikke samtykker, eller som ikke er i stand til å samtykke Seksuell vold Ikke samtykke / ikke i stand til å samtykke: Overfall / voldtekt Lav alder Rus Utviklingshemming Kjenner ikke til overgrepet - Kikking - Filming v. samtykkende seksuell omgang Hvem begår seksuell vold? Ulike mennesker, fra forskjellige bakgrunner og av ulike grunner - avhengig av personlighet og den situasjonen de befinner seg i Likevel en overvekt av: Menn (95 % av alle overgrep) Unge menn under 18 år 1
Forekomst Vanskelig å finne ut av og store mørketall Norske prevalensundersøkelser viser - 8-19 % mot jenter - 1-14% mot gutter før fylte 18 år De store forskjellene forklares med ulike utvalg mht.alder, representativitet, ulike sp.målsformuleringer med mer 2006: 3463 anmeldte seksualforbrytelser 811 tilfeller av seksuell omgang m barn u 16 år (statistisk sentralbyrå 2006) Mennesker med utviklingshemming og seksuell vold: Undersøkelser og kartlegginger viser en høyere forekomst av fra mennesker med utviklingshemming enn fra befolkningen for øvrig. Høyere forekomst eller Lettere tatt? Mennesker med utviklingshemming og seksuell vold Ofrene er i hovedsak barn eller andre mennesker med utviklingshemming Ofrene er som oftest kjente av overgriperen Overgrepene er mer tilfeldige og impulsive (mindre planlagt og beregnende) Alle typer overgrep begås, men færre overgrep med penetrering Overgriperne har ofte en lang historie av seksuelle problemer og sammensatte vansker Overgrep anmeldes ikke til politiet Selv om overgrep blir anmeldt, blir overgriperen sjelden tiltalt eller behandlet Lite fokus på behandling og opplæring. Også når overgripere dømmes (fengsel, forvaring, tvungent psykisk helsevern og tvungen omsorg) Hvorfor begår enkelte mennesker Sårbarhet (f.eks selv offer for neglekt) Avvikende seksuell tenning Aggresjon og sinne --- maktutøvelse Manglende sosial kompetanse Intimitetsvansker Alvorlig psykisk lidelse Personlighetsforstyrrelser Svake, og/eller uheldige rollemodeller Umodenhet Mangelfull utvikling av holdninger Manglende sperrer, grenser ifht. krenkelser og regelbrudd (evne til moralsk tenkning, empati mm.) Er det risiko for gjentagelser av? JA - når et overgrep først er begått generell risiko for gjentagelse ca. 10-30 % Risikoen for gjentagelse ser ut til å øke etter som årene går Gjentagelsesfare forskjellig for ulike typer overgrep/overgripere Slik også for utviklingshemmede?? 2
Rettpsykiatriske undersøkelser i årene 1980-1996 (Noreik og Grunfeld) 129 personer med utv.hemming siktet for sedelighetsforbrytelser alle menn 114 menn med lett puh. og 15 menn med moderat puh. 78 siktet for utuktig omgang med barn 54 siktet for voldtekt 49 % var tidligere straffet og 19 % var tidligere sikret Fare for gjentagelse anslått til å være 39 % Nyere undersøkelser fra USA, Canada og England viser: Utviklingshemming i seg selv er en liten risikofaktor for gjentagelse av Verktøy for prediksjon av residivisme Ulike verktøy finnes ingen spesifikt utviklet for mennesker med utviklingshemming. Mest brukte SVR-20 ( Sexual Violence Risk) RRASOR ( Rapid Risk Assessment for Sexual Offence Recidivism) Static 99 SORAG ARMIDILLO (USA) Assessment of Risk and Manageability of Individuals with Developmental, Intellectual or Learning Limitations who Offend Strukturert klinisk intervju og en kombinasjon av risikokartlegging og risikohåndtering i ett instrument I tillegg til dynamiske individuelle faktorer vektlegges også miljøfaktorer ( bl.a holdninger, kommunikasjon, kompetanse, stabilitet i personalgruppa, miljøforandringer, tilgang til potensielle offer, muligheter til monitorering etc) På markedet nå Faktorer som er med på å øke risiko for gjentagelse av seksuell vold etter SVR-20 - Instrument for vurdering av risiko utviklet av forskere og klinikere i Canada 1. Seksuelt avvik (parafili) 2. Offer for overgrep i barndom 3. Psykopati 4. Alvorlig psykisk lidelse 5. Rusmisbruk SVR - 20 6. Selvmords-/drapspreget tankeinnhold 7. Ustabilitet i forhold 8. Problemer i arbeid og sysselsetting 9. Tidligere ikke-seksuelle lovbrudd 10. Tidligere ikke-voldelige lovbrudd 11. Tidligere vilkårsbrudd 12. Gjentatte 13. Flere forskjellige 14. Fysisk skade på offer 3
SVR - 20 15. Bruk av våpen eller trussel om å drepe ved 16. Opptrapping av frekvens el. alvorlighetsgrad v 17. Ekstrem bagatellisering el. benektning av 18. Holdninger som støtter el. unnskylder seksuelle overgrep 19. Mangel på realistiske planer 20. Negative holdninger til behandling Seksuell tenning på barn - Pedofili? En vedvarende eller dominerende tendens til seksuell preferanse for barn, vanligvis i førpubertet eller tidlig pubertetsalder (ICD- 10). - Umoden seksualitet, falskt avvik / counterfeit deviance? Problematisk å finne ut av Kan ha ulike risikoprofiler RRASOR (Rapid Risk Assessment for Sexual Offence Recidivism) Tidligere dommer før seksualforbrytelse skåre ingen 0 1-2 dommer el. 3-5 tiltaler 1 2-3 dommer el. 3-5 tiltaler 2 4 el. flere dommer el. 6+ tiltaler 3 Alder ved vurdering 25 år og over 0 Under 25 år 1 Offerets kjønn Kun kvinner/jenter 0 Minst en mann/gutt 1 Forhold til offer Kun i familie/slekt 0 Minst et offer utenfor familie/slekt 1 Hvordan jobbe med risikoatferd? Redusere risiko for gjentagelse av overgrep ved å jobbe med: 1. Behandling, opplæring og veiledning 2. Tilsyn og kontroll Viktige kartleggingsområder når vi skal jobbe med seksualitetsproblematikk Overgrepshistorie (Hvilke er begått hvilke offer) Seksuell utvikling, kunnskap/kompetanse, vansker med intimitet og nærhet Holdninger Sosial kompetanse Mestring, problemløsningsstrategier, håndtering av følelser Psykiske lidelser / personlighetsforstyrrelser Kognitiv fungering Forståelse for andres situasjoner Konsekvenstenkning (kortsiktig, langsiktig) Avvikende mønster av seksuell tenning Selvbilde Emosjonell kontroll, håndtering av følelser Rusmisbruk Nevrologiske avvik 4
Hva kan vi jobbe med? Motivasjon for endring / ta ansvar for det som er skjedd Seksualveiledning og kursing ifht. sex og samliv (seksuell utvikling, identitet, kropp, følelser med mer) - Opplæringsprogram fra Hab.tjenesten i Hedmark - ESS dvd om Etikk, Seksualitet og Samliv - På vej til voksen dansk materiale Utarbeide og trene problemløsnings-strategier Håndtere vanskelige følelser Kommunikasjonsferdigheter Opplæring i lover og regler, rett og galt og skikk og bruk (moralsk resonering) Utvikling av nye holdninger og økte kunnskaper om skadevirkninger av seksuell vold Fokusere på offerets situasjon - empatitrening Utvikle/videreutvikle sosiale ferdigheter Jobbe med teknikker for impulskontroll Gi behandling for eventuelle psykiske lidelser Trene konsekvenstenkning Relaps Prevention konkrete strategier Hvem og Hvordan? Alle kan bidra Individuelle, strukturerte støttesamtaler Grupper Psykologbehandling Kunnskapsformidling, opplæring Skape et seksualvennlig miljø tilgjengelighet, åpenhet, tydelighet Være gode modeller i kommunikasjon og samhandling Hva med pornografi? Barnepornografi = bilder av overgrep mot barn Hva med vanlige bilder av barn som brukes til seksuell stimulering Ulovlig? Uheldig? Forskning viser ingen sammenheng mellom bruk av grov porno/ bruk av barnebilder og utføring av seksuelle overgrep Våre bekymringer. Pornografisk materiell som inneholder vold/smerte, manglende samtykke, dehumanisering, fremstilling av voksne som barn ---------- sett opp imot ------------------ Utviklingshemmedes læringsstrategier 5
Behandlingsformer Kognitiv gruppeterapi SOTP (Sex Offender Treatment Program) v Bergen og Trondheim fengsel ROS (Relasjon og Samspill) v/ Ila forvaringsanstalt Psykodynamisk behandling, individuelt og i gruppe - Institutt for klinisk sexologi og terapi (IKST) Strukturerte støttesamtaler Opplæring, trening på nye strategier Medikamentell behandling Risikohåndtering Utarbeide flere sannsynlige risiko-scenario: Type (hvilken vold, type offer, motivasjon) Alvorlighet (psykisk og fysisk, fare for liv?) Nærhet i tid (Hvor raskt?, varselsignal ) Hyppig/ varighet (hvor ofte, akutt eller kronisk fare? ) Sannsynlighet (hvor vanlig og sannsynlig er atferden ) Risikohåndtering Utarbeide risikohåndteringsplaner i fht. de ulike scenario: Monitorering (hvordan overvåke varselstegn? når ny vurdering?) Behandling (tiltak og rehabilitering, prioriteringer) Sikring (hvilke tiltak reduserer risiko, hvilke restriksjoner og hvordan?) Offersikkerhet (hvordan sikre mulige ofre?, hvordan bedre offers ferdighet?) Andre overveielser ( forhold som endrer risiko?) Arbeid med seksualitetproblematikk viktig: 1. For å unngå traumatiseringer og skader 2. Gi utviklingshemmede mulighet til læring, håndtering og utvikling av egen seksualitet 6
Takk for meg marita.sandvik@stolav.no jim.a.nottestad@ntnu.no 7