Barn som «overgripere»

Transkript

1 Barn som «overgripere» Barn og unge med skadelig seksuell atferd Marita Sandvik Fagrådgiver v/ Sentral fagenhet for tvungen omsorg/ Kompetansesenteret for sikkerhets-fengsels-og rettspsykiatri, St.Olavs Hospital, avd.brøset

2 Forekomst Fra andre land foreligger det undersøkelser som peker på at en tredjedel av kjente overgrep er begått av unge under 18 år, og at ca. halvparten av voksne overgripere har rapportert om avvikende seksuelle interesser fra tidlig ungdom Ulike studier viser at % av alle overgrep utføres av ungdom under 18 år

3

4 «Mindreårige anmeldt for voldtekt i 2016» - rapport fra KRIPOS Antallet voldtektsanmeldelser hvor den anmeldte er mindreårig øker. 225 mindreårige anmeldt i 2016 Om lag en av tre anmeldte er under 15 år. En betydelig andel av de unge er anmeldt av flere fornærmede. «Unge overgripere» skiller seg ut som den største aldersgruppen innenfor seksuallovbrudd. Over halvparten av de domfelte er mellom 15 og 24 år

5 - Dette er en utvikling som krever en bred tilnærming. Forebygging krever kunnskap. Med denne rapporten ønsker Kripos å gi et bedre beslutningsgrunnlag for politiet og alle relevante aktører, ikke bare i etterforskning av straffesaker men også for å utvikle bedre forebyggende tiltak, sier sjef for Kripos, Ketil Haukaas

6 Overgrepsproblematikk Erfaringer fra fengselet Tidlig debut en risikofaktor Tabuområde/vanskelig å snakke om Vanskelig å forstå handlingene/ vise empati, skille person og handling «Man må tro at det skjer for å se at det skjer» Seksuelle overgrep kan, uavhengig av gjerningspersonens alder gi omfattende helseskader og varig belastning for den som blir utsatt. Forebygging av overgrep krever kunnskap!

7 Hvor er barna/ungdommene som har begått seksuelle krenkelser? Hjemme På skolen Fritidsklubber, fritidsaktiviteter BUP I tiltak innenfor barnevernet Fosterhjem Barnevernsinstitusjoner I Konfliktråd ( ungdomsoppfølging og ungdomsstraff) I Kriminalomsorgen (samfunnsstraff og fengsel)

8 Tverretatlig samarbeid nødvendig Hvordan kan de ulike «aktørene» som møter barn og ungdom samarbeide? Om forebygging av overgrep Om vurderinger og tiltak knyttet til barn med problematisk og skadelig seksuell atferd Barnehager, skoler, SFO, Barnevern, Bufetat og BUP er viktige offentlige aktører i dette arbeidet

9 Noen kjennetegn på unge med skadelig seksuell atferd Vært utsatt for omsorgssvikt Selv utsatt for seksuelle overgrep (30-70%) Utsatt for vold /vitne til vold Kan streve med ulike og sammensatte problemer Tilknytningsproblemer Relasjonsproblemer Sosiale problemer Lærevansker Rus Problemer med intimitet, aggresjon, seksualitet, dårlig selvregulering av atferd, selvbilde, opplevelse av avvisning, ensomhet

10 Mange spørsmål: Hvordan håndteres sikkerhet/ beskyttelse for gjentagelse og Hvilken hjelp får barn og ungdom som har skadelig seksuell atferd?

11 Hva preger fagfeltet? Tilfeldigheter Lite registreringer og fokus i hjelpeapparatet Redsel for stigmatisering av barn og ungdom Overgrep vanskelig å fortelle om Vanskelig å anmelde (kjæreste/venn/sønn/bror) Få dommer (4% av sakene fra 2016). Mesteparten sendt tilbake til Barnevernstjenesten Liten kompetanse / få behandlingstilbud

12

13 Forslag til forbedringer fra NKVTS: Nasjonalt kompetansenettverk Nasjonalt klinisk nettverk for behandling av barn og unge med SSA som ledes av V27 Regionale kompetanse- og konsultasjonsteam på SSA Regionale kliniske behandlingsenheter for denne gruppen knyttet til spesialisthelsetjenesten Sikre at SSA-saker drøftes i regionale og lokale tverretatlige samarbeidsteam Ha tilrettelagte avhør ved Statens barnehus for barn, unge og psykisk utviklingshemmede som er mistenkt for SSA Gjennomføre opplæring om psykisk utviklingshemmede med SSA for ansatte i de kommunale koordineringsenhetene og barne- og voksenhabiliteringen

14 Utvikle klare rutiner for henvisning og samarbeid mellom politi, konfliktrådene og barnevern som sikrer at barnet eller den unge med SSA følges opp Vurdere løsninger med forsterkede fosterhjem med spesifikk SSAkompetanse der barnet eller ungdommen ikke kan bo hjemme Vurdere opprettelse av offentlige institusjoner for ungdom med SSA, disse må etableres i samarbeid med de nasjonale og regionale fagmiljøene Etablere strukturer for å ivareta fagpersoner som arbeider på feltet

15 «Riktig og god hjelp» Fordrer en bred kartlegging av: Risiko og gjentagelsesfare Psykologisk fungering Hva ligger til grunn for handlingen Barnets livssituasjon Ressurser, sterke sider og beskyttende faktorer. Utredningen må ha som mål å forstå barnets atferd ut ifra dets miljømessige og kulturelle kontekst. Verktøyene og den brede utredningen bør danne grunnlaget for videre avgjørelser om hvilke typer tiltak og behandling som behøves.

16 Viktige risikofaktorer Jo tidligere en person har utøvd SSA, jo høyere risiko har personen for å begå til dels alvorlige seksuallovbrudd Vist skadelig seksuell atferd mot 2 eller flere Tidligere sanksjoner fra voksne som følge av SSA Bruk av, eller trussel om bruk av vold/våpen i forbindelse med SSA

17 Viktig i behandling og miljøarbeid Sikkerhet Trygghet Utvikling Vekst Mestring - Risikovurdering - Trygg omsorgsbase - Trygghetsplaner - Opplæring - Tilsyn - Veiledning - Støtte - Behandling

18 Definisjonskontinuum Sunn og god seksuell atferd Gjensidighet, samtykke, aldersadekvat, utprøving, lek, moro, ingen maktforskjell (styrke,størrelse,alder,status,kognitivt) Problematisk seksuell atferd Ikke passende i situasjon eller relasjon, ikke aldersadekvat, impulsiv, påvirket av jevnalderpress, selvregulerende, fornærmet ikke redd/skremt og føler seg fri til å fortelle Skadelig seksuell atferd Skadelig for fornærmede, skadelig for utøver, ikke aldersadekvat, planlagt, hemmelighold, bruk av makt, fornærmede har negative reaksjoner, innslag av frykt,sinne,aggresjon, gjentakende atferd, økende i frekvens, vanskelig å avlede/stoppe

19 Forskjell i styrkeforhold/aggresjon/ målretta utnyttelse UKLOK UTFORSKNING/UTPRØVING/ MISFORSTÅELSE/DÅRLIG DØMMEKRAFT Kriminell seksuell aktivitet Farlig/Dårlig/ skadelig seksuell aktivitet Positiv seksuell aktivitet

20 Hjelpemiddel for voksne:trafikklyset

21 Hertervig Forlag Forfatter: Birgit Hegge Hertevig Forlag

22 «The voices of young sexual offenders» Sandvik et.al This study of nine young men convicted of sexual offences committed during adolescence showed that there were some deficits in appropriate knowledge of mutuality in sexual relations, knowledge of what the consent to a sexual relationship means and the knowledge of the legal framework of a sexual relationship. Such deficits were partly explained by personal characteristics such as immaturity, impulsivity, high sexual arousal and learning difficulties. Another factor presented as important for committing sexual offence was ideas and fantasies after exposure to pornography and sexualized pictures of children Better knowledge about the legal framework of a sexual relationship and consequences of sexual abuse for both offenders and victims were highlighted to be the most important measure to prevent sexual abuse by juveniles in general

23 Rebessa Regionalt Ressursteam for bekymringsfull og skadelig seksuell atferd En sped start i 2014/15 (Brøset og Konfliktrådet) Tverretatlig prosjekt fra Brøset Kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels-og rettspsykiatri - Trondheim kommune, Barne og Familie-tjenesten - BUP, St. Olavs Hospital - Statens Barnehus - RVTS midt (Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging) - Konfliktrådet

24 Målsettinger for Rebessa Kompetansebygging i alle etater for å fremme sunn seksuell utvikling samt oppdage problematisk og skadelig seksuell atferd hos barn Jobbe for et behandlings- og oppfølgingstilbud til barn/ungdom som har utført skadelige seksuelle handlinger. Gi råd og veiledning i konsultasjonsteamet Utvikle tverretatlig samarbeid mellom instanser som jobber med barn og unge med skadelig seksuell atferd For å forebygge skadelig seksuell atferd

25 Staffelovens 139

26

27 TAKK FOR AT DERE HØRTE PÅ