Når kvinner begår seksuelle overgrep

Transkript

1 Når kvinner begår seksuelle overgrep Innledning av Rannveig Svendby Det er bare rundt 25 år siden forfatteren og journalisten Alf. G. Andersen reiste rundt i fire verdensdeler og dokumenterte at småbarn blir kjøpt og seksuelt misbrukt av voksne menn. Målet hans den gangen var å vise en tvilende verden at seksuelle overgrep mot barn faktisk eksisterer. Holdninger til incest og seksuelle overgrep har variert i løpet av 1900-tallet, men tematikken har blitt møtt med fornektelse eller bagatellisering i store deler av perioden. Det er for eksempel ikke lenger siden enn 1975 at de tre amerikanske psykiaterne Alfred M. Freedman, Harold I. Kaplan og Benjamin Sadock estimerte at kun én av en million opplever incest. I dag er det en kollektiv erkjennelse om at noen barn blir utsatt for seksuelle overgrep av sine fedre, onkler, brødre eller andre menn i deres omgivelser. At noen barn blir seksuelt misbrukt av sine mødre, tanter, søstre og andre kvinner det er fortsatt vanskelig å innse for en del. I England ble den første riksdekkende artikkelen om kvinners seksuelle overgrep trykket i I Norge har artikler om temaet blitt publisert i avisene med ujevne mellomrom de siste årene, særlig i forbindelse med den såkalte Alvdal-saken, der blant annet to kvinner ble siktet for seksuelle krenkelser mot flere barn. Alvdal-saken synliggjorde for allmennheten at også kvinner kan forgripe seg seksuelt. Men fortsatt blir kvinners seksuelle overgrep ofte glemt 1

2 når det er snakk om seksuelt misbruk på generell basis. Da er det innforstått av overgriperen er en mann. Innen forskningen på overgrepsfeltet har kvinners seksuelle overgrep vært et tema preget av kontroverser. På den ene siden står dem som mener at det er snakk om så få tilfeller at det ikke bør brukes ressurser på temaet. På den andre siden står dem som mener at det er snakk om et underrapportert fenomen med store mørketall som vi snarest må få oversikt over. I min masteroppgave i sosialantropologi intervjuet jeg 13 menn som selv definerte seg som overgrepsutsatte 1. Prosjektet varte fra høsten 2009 til våren Mennene var mellom år på intervjutidspunktet og hadde blitt utsatt for seksuelle overgrep i barndom, ungdom, voksen alder eller en kombinasjon. Over halvparten av informantene hadde blitt seksuelt misbrukt av mer enn én person. Tre hadde kvinnelig(e) overgriper(e), to hadde overgripere av begge kjønn og åtte hadde mannlig(e) overgriper(e). De kvinnelige overgriperne til sammen åtte stykker hadde ulike relasjoner til mennene. Det var en mor, en kvinnelig kollega, en storesøster, en nabo, tre venninner og kjæresten til en fetter. Alle kvinnene forgrep seg alene og uavhengig av hverandre Omfangsmessig begår kvinner færre overgrep enn menn, skal vi tro tallene som foreligger i dag. 5-10% av oppdagede seksuelle overgrep mot barn begås av kvinner % begås av gutter og menn. Samtidig er det stadig flere som rapporterer om overgrep fra kvinner etterhvert som det åpnes opp for å gjøre det. I 2010 var det 427 mannlige brukere og 1508 kvinnelige brukere på incestsentrene i Norge. Totalt fortalte 27 prosent gutter/menn og seks prosent 1 Jeg vil nå ta utgangspunkt i mennenes egen virkelighetsforståelse og termer, for eksempel ved bruk av ordet overgriper. 2

3 jenter/kvinner om seksuelt misbruk begått av kvinnelige overgripere. På senter for seksuelt misbrukte menn (SSMM) var det 101 brukere i Av 75 oppgitte overgripere var det 23 kvinner, altså rundt 31% kvinnelige overgripere. Mødre ansees i dag som den vanligste kvinnelige overgriperen. På SSMM var 16 av de 23 kvinnelige overgriperne den utsattes mor. Innholdsmessig er det i dag ingenting som tyder på at kvinners seksuelle overgrep nødvendigvis er «mildere» enn menns seksuelle overgrep, som noen har hevdet. Videre spenner de over et stort spekter, som for eksempel: o frivillig, men ulovlig sex med mindreårige o voldelig penetrering med ting på spebarn o tafsing og grenseoverskridende intimvask på barn og ungdom o opplæring av egne barn til å tilfredsstille seg seksuelt ved onani eller samleie o tilraning av sex gjennom trusler, sexpress og andre maktstrategier. Kvinner i ulike samfunnslag og aldre begår seksuelle overgrep. Hvem de forgriper seg på varierer også. Det er rapportert om utsatte i alle aldre og av begge kjønn. I dag mangler vi særlig kunnskap om unge jenters seksuelle overgrep. Derfor vil jeg bruke et slikt overgrep som eksempel. Jeg vil nå spille av en lydfil med Lukas, en av studiedeltagerne i masteroppgaven min. Lydfilen ble spilt inn til et foredrag jeg holdt nylig, men jeg har fått tillatelse av Lukas til å spille den av i dag også. Her forteller han om sin opplevelse av å være en seksuelt umoden 14-åring som blir utsatt for et seksuelt overgrep fra den år gamle kjæresten til fetteren hans. LYDFIL SPILLES AV (ca. 5 minutter) 3

4 Lukas er tydelig på at han opplever hendelsen med overgriperen, her kalt Tora, som et seksuelt overgrep. Tora har maktovertak over ham blant annet fordi hun er eldre og har mer seksuell erfaring. Lukas forteller at han blir lammet og paralysert. Han sier derfor ikke noe, gjør ikke fysisk motstand og foretar seg ikke noe aktivt for å stanse hendelsen selv om det gjør vondt og han vil vekk fra situasjonen. Et hovedfunn i masteren er nettopp at mennene som Lukas i dette tilfellet i hovedsak beskrev seksuelle situasjoner som ikke involverte fysisk makt og fysisk tvang, men der mennene likevel opplevde at det som skjedde ikke var frivillig. Lukas opplever at situasjonen er noe han skal like, nyte og skryte av på grunn av sitt kjønn. Han strever med å få det han opplever ubehaget som ikke skal være der til å passe inn i det kulturelle begrepsapparatet. Men der er det ikke rom for hans negative reaksjon på handlingene fra Tora. Teoretikeren Mathews sier det slik: Boys or young men are seldom taken seriously when they try to share their feelings of confusion, fear, or pain when they are victimized by an older woman or female teen. After all, girls get sexually assaulted and hate it, but boys are seduced and are supposed to enjoy it or be grateful for the experience (Mathews, 1994, s. 19). Ifølge det kulturelle skriptet jenter som gir fra seg sex som en gave hvis de er av den generøse type, og takknemlige gutter som nesten ikke kan tro sitt lykketreff kan Lukas umulig være overgrepsutsatt. Og ikke bare det, men Tora kan umulig være en overgriper. Kvinners seksuelle oppmerksomhet er jo alltid ønsket av gutter og menn. Denne forståelsen er farlig fordi den medfører at 4

5 gutter og menn er blir definert ut av overgrepsdiskursen. Og det blir jenter og kvinners seksuelle overgrep også. Og jenters og kvinners overgrep er godt kamuflert. For eksempel gjennom begreper som «voldtektsmann», «overfallsmann» og «gjerningsmann», som er godt innarbeidet i det norske språket. Slike ord brukes på generelt grunnlag, og avdekker kulturelle forestillinger om at det er menn som voldtar og begår kriminelle handlinger (mot kvinner). Samtidig slipper kvinner dermed å bli assosiert med slike ubehagelige aktiviteter. Det utelatte, det vil her si kvinner i roller som voldtagende, overfallende og gjerningsutøvende, usynliggjøres og usannsynliggjøres. Ikke bare språket, men også populærkulturelle fremstillinger, har en viktig rolle i usynliggjøringen. Når en voksen mann ligger med en jente, sees det som en selvfølge at her har den voksne mannen ansvaret, og at han begår et overgrep. Når en voksen kvinne ligger med en gutt, blir det ofte fremstilt som at det er gutten barnet som forfører den voksne på grunn av sin sterke seksualdrift. Noen ganger blir gutter fremstilt som drevne kvinnejegere med seksuell erfaring, selvtillit og oversikt over situasjonen på lik linje med voksne (se eksempelvis filmen «Notes on a Scandal» fra 2006). Dermed er det ikke kvinners ansvar på lik linje med menns ansvar, når de «faller for spillet» og inngår seksuelle relasjoner til barn. To forskere som har tematisert den påfallende kjønnsforskjellen i måten å presentere voksnes seksuelle relasjoner til barn på, er Trivelpiece og som tidligere sitert Mathews. De har gått gjennom mange vanlige underholdningsfilmer og konkluderer med at vår evne til å gjenkjenne seksuelt misbrukt mot gutter er underutviklet. Incest mellom gutter og mødre, stemødre eller bestemødre blir filmatisk fremstilt som nøytrale eller positive opplevelser. 5

6 Mange episoder i filmene de gikk gjennom ble ikke gjenkjent som seksuelt misbruk, enda de klart ville falt inn under overgrepstematikk dersom kjønnene hadde vært omvendt. Hvilke konsekvenser har kulturelle forestillinger om kjønn og overgrep i den virkelige verden vi lever i? Interessant nok beskrev en av studiedeltagerne det som at seksuelt misbrukte menn bærer på «kvinnelige erfaringer». Det er «en dameting» å bli voldtatt, det hører ikke hjemme i menns verden. I realiteten er ikke overgrep og voldtekt forbeholdt kvinner. Dette er det lite anerkjennelse for i samfunnet. Det er en tankevekker at ingen av de 13 mennene jeg intervjuet hadde anmeldt sine overgripere. Ingen av de fem mennene som hadde kvinnelige overgripere kunne se for seg at muligheten til å anmelde overhodet var tilstede. Flere opplevde at de ikke ble trodd når de åpnet seg om sine opplevelser. Dessverre finnes det fortsatt lite litteratur, lite hjelp og få tiltak rettet mot utsatte gutter og menn generelt og kvinnelige overgripere spesielt. Innledningen er basert på masteroppgaven Fra de stummes leir: Menns beretninger om seksuelle overgrep fra kvinner og menn (2011): og kronikken Kvinnelige overgripere som ble publisert i Bergens Tidende (2012): 6