Voksne med AD/HD. -en veileder for å forstå oppmerksomhetsvansker (med hyperaktivitet) hos voksne

Voksne med AD/HD -en veileder for å forstå oppmerksomhetsvansker (med hyperaktivitet) hos voksne Nasjonalt Kompetansesenter for AD/HD, Tourettes Syndrom og Narkolepsi 3. utgave, Oslo 2005

Voksne med AD/HD - en veileder til å forstå oppmerksomhetsvansker (med hyperaktivitet) hos voksne. ISBN: 82-993868-2-9 3. utgave, 2005 Voksne med AD/HD ble opprinnelig laget av Novartis AS og trykt i USA, 12/97, 174-72405-A. Forfattere: Horn, Latham, Murphy, Richard og Silver. Oversatt av Geir Øgrim. Utgitt med tillatelse av Novartis AS, og tilpasset til norske forhold av: Nasjonal Kompetanseenhet for AD/HD. Tourettes syndrom og Narkolepsi Ullevål universitetssykehus 0407 OSLO Tlf: 23 01 60 30 Fax: 23 01 60 31 E-post: post@nasjkomp.no Nettside: http://www.nasjkomp.no For mer informasjon kan du henvende deg til: ADHD-foreningen Arnstein Arnebergsvei 30 1366 LYSAKER Tlf.: 67 12 85 85 /faks: 67 12 85 86 E-post: post@adhd-foreningen.no Nettside: http://www.adhd-foreningen.no

Voksne med AD/HD -En veileder til å forstå oppmerksomhetsvansker (med hyperaktivitet) hos voksne I denne 3. utgaven har vi føyd til flere nye litteraturreferanser, foretatt noen språklige korreksjoner og lagt om layout til vår livshjulsserie. Nasjonalt Kompetansesenter for AD/HD, Tourettes Syndrom og Narkolepsi, oktober 2005. Innholdsfortegnelse Om forfatterne 3 Innledning 4 Hovedkjennetegnene ved AD/HD 9 Hvordan diagnostisere AD/HD? 14 Hvordan påvirker AD/HD voksenlivet? 15 Hva slags behandlingsformer finnes? 16 Hva kan en voksen med AD/HD gjøre selv? 19 Ikke glem at... 24 Hvor kan en finne informasjon og støtte? 25 Nye regler for rekvireringsrett 28 Litteratur 29 2

Om forfatterne Følgende personer står bak den amerikanske utgivelsen: Wade F. Horn, PhD Director, The National Fatherhood Initiative, and former National Executive Director, Children and Adults with Attention Deficit Disorder (CHADD, den am. ADHD-foreningen) Gaithersburg, Maryland. Member, Board of Directors, CHADD og member, Board of Directors, National Center for Learning Disabilities (NCLD) Patricia H. Latham, Esq Partner, Latham & Latham, President, National Center for Law and Learning Disabilities, Washington, DC. Member, CHADD National Adult Issues Commitee Kevin Murphy, PhD Chief, Adult ADHD Clinic, University of Massachusettes Medical Center, Worcester, Massachusettes Professional Advisory Board Member, CHADD Mary Richard Counselor, Office of Student Disability Services, The University of Iowa, Iowa City, Iowa. President - elect, CHADD Chair, CHADD National Adult Issues Commitee Larry B. Silver, MD Professor of Psychiatry, Georgetown University School of Medicine, Washington, DC. Member, Board of Directors, Learning Disabilities Association of America. 3

Innledning Hvem kan ha nytte av denne brosjyren? Kanskje har du selv nylig fått diagnosen AD/HD (eventuelt hyperkinetisk forstyrrelse), eller du lurer på om du kan ha AD/HD. Kanskje er du i familie med en person som har en slik diagnose, eller du er venn, kollega, lærer eller arbeidsgiver til en person med AD/HD. Uansett kan det tenkes at du ønsker å lære mer om denne funksjonshemningen. Brosjyren gir en oversikt over AD/HD hos voksne, inkludert en beskrivelse av kjennetegnene, en redegjørelse for hvordan diagnostisering skjer, et avsnitt om hvordan AD/HD kan virke inn på dagliglivet til voksne med diagnosen, en kortfattet omtale av behandlingsmetoder, og en beskrivelse av generelle prinsipper for hvordan man kan utvikle strategier for å mestre dagliglivet best mulig. Brosjyren inneholder også en liste over steder en kan henvende seg for å få ytterligere informasjon og hjelp. En kortfattet oversikt over litteratur om AD/HD hos voksne, samt to viktige rundskriv fra helsetilsynet finnes til slutt i heftet. Hvor vanlig er AD/HD? Man har kjent til og behandlet AD/HD hos barn i mange år. Opprinnelig trodde man at barn og unge med diagnosen alltid vokste seg ut av symptomene. Vi vet imidlertid i dag at en stor del av de som fikk diagnosen som barn, kanskje så mange som 50-70 %, fortsetter å ha så store symptomer på AD/HD som voksne at det virker negativt inn på utdanning, sosialt liv og yrkesutøvelse. 4

Stadig flere, mange av dem foreldre eller familiemedlemmer til barn som har fått diagnosen, blir selv diagnostisert for første gang som voksne. Man regner med at mellom 1 og 3 % av den voksne befolkningen kan ha AD/HD. Stadig nye forskningsresultater Forskning om AD/HD har så langt konsentrert seg mest om barn og ungdom. Når det gjelder AD/HD hos voksne, gjenstår det fortsatt mye å lære. Historisk sett har en lang rekke betegnelser vært brukt for å beskrive AD/HD hos barn. Før 1940 ble store oppmerksomhetsvansker som regel antatt å ha sin bakgrunn i hjerneskader, psykisk utviklingshemning, følelsesmessige forstyrrelser, dårlig oppdragelse eller dårlige sosiale kår. Før den annen verdenskrig hadde forskere funnet et nevrologisk grunnlag for lærevansker og oppmerksomhetsproblemer. Denne tilstanden ble kalt for minimal brain damage (mindre hjerneskade), og senere minimal brain dysfunction (mindre hjerne-dysfunksjon). Begge disse betegnelsene ble forkortet MBD. Når man gikk bort fra begrepet skade til dysfunksjon, hadde det sammenheng med at man som regel ikke kunne påvise en klar hjerneskade med de tilgjengelige metodene. Et annet problem med MBDbegrepet er at det er en veldig vid kategori som omfatter til dels nokså ulike tilstander. På 1950-tallet så man på hyperaktivitet og oppmerksomhetsvansker som de viktigste kjennetegnene ved MBD. Hovedvekten ble lagt på hyperaktiviteten, og man begynte å bruke begrepet hyperkinetisk forstyrrelse. 5

I diagnosesystemet ICD 10, som brukes i Norge og Europa, (International Classifications of Diseases, tiende revisjon) brukes ikke AD/HD-betegnelsen, men hyperkinetisk forstyrrelse eller hyperkinetisk atferdsforstyrrelse. I 1980 begynte en i det amerikanske diagnosesystemet DSM (Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders) å bruke betegnelsen Attention Deficit Disorder (ADD), der hovedvekten ble lagt på oppmerksomhetsforstyrrelsen. Man snakket om ADD med og uten hyperaktivitet. I 1987 ble DSM revidert (DSM III-R). Fordi man da visste for lite om oppmerksomhetssvikt uten hyperaktivitet gikk man bort fra den todelingen som kom inn i 1980, og innførte ADHD (Attention Deficit Hyperactivity Disorder oppmerksomhetssvikt med hyperaktivitet). I den siste revisjonen av DSM (DSM IV) fra TR 2000, brukes AD/HD med delestrek. I disse fire bokstavene og en delestrek ligger det egentlig tre diagnoser: En gruppe som primært kjennetegnes ved hyperaktivitet og impulsivitet, en gruppe som ikke først og fremst preges av slike vansker, men av oppmerksomhetsproblemer, og en gruppe som har alle vanskene. Sistnevnte gruppe tilsvarer ADHD fra 1987. Undergruppa med hyperaktivitet og impulsivitet, men uten oppmerksomhetsvansker, kan finnes blant mindre barn, men svært sjelden blant voksne med AD/HD. Oppmerksomhetsforstyrrelser uten hyperaktivitet og impulsivitet omfatter en ganske stor del av voksne med AD/HD. 6

Hva er AD/HD? De vanligste symptomene ved AD/HD er: Oppmerksomhetsvansker (avledbarhet) og/eller Hyperaktivitet Impulsivitet Som nevnt i forrige avsnitt kan en ha en AD/HD-diagnose uten å være påfallende hyperaktiv eller impulsiv. For å stille en AD/HD diagnose, må imidlertid personen ha et stort antall symptomer innen de nevnte områdene. Disse må ha vært til stede siden barndommen, og forårsake betydelige vansker i forhold til skole, arbeid eller sosial fungering. Fra tid til annen vil alle oppleve vansker med å konsentrere seg om en oppgave, rastløshet eller impulsivitet. At slik atferd og slike følelser kan opptre av og til, betyr ikke nødvendigvis at en person har AD/HD. Det avgjørende blir hvor alvorlige og gjennomgripende symptomene er, og at de har vært til stede siden før sju års alder. Hos voksne kan man finne ut om symptomene var til stede i barndommen ved å gå gjennom personens utviklingshistorie og skolegang. For å kunne stille en AD/HD diagnose hos en voksen person, må symptomene også være markert til stede i minst to ulike situasjoner, for eksempel i hjemmet og på arbeidsplassen. Fordi AD/HD-symptomer også kan inngå ved andre psykiatriske tilstander, er det viktig at slike tilstander er vurdert av en kompetent fagperson og utelukket som hovedårsak til symptomene. 7

Hva skyldes AD/HD? De eksakte årsakene til AD/HD kjenner man ikke. Det er imidlertid et nevrobiologisk grunnlag for funksjonshemningen. Man regner med at AD/HD skyldes en ubalanse eller mangel på visse kjemiske stoffer i hjernen, såkalte nevrotransmittere, som har til oppgave å overføre impulser mellom hjerneceller. Arv synes også å spille en viktig rolle, men akkurat hvordan den genetiske overføringen skjer, vet man ikke. Det er viktig å understreke at AD/HD ikke skyldes svak karakter, svikt i oppdragelsen eller dårlig moral. Funksjonshemningen har heller ikke sammenheng med lav intelligens. Personer med AD/HD kan ha spesielle evner eller ligge langt over gjennomsnittet intellektuelt sett. Problemer under svangerskapet, fødselskomplikasjoner og påfølgende nevrologiske skader, kan i noen få tilfeller bidra til AD/HD. Forskning har ikke funnet støtte for teorier om at dårlig oppvekstmiljø, tilsetningsstoffer i matvarer, sukker eller vansker knyttet til det indre øret er årsaker til AD/HD. 8

Hovedkjennetegnene ved AD/HD Oppmerksomhetsvansker (avledbarhet) Oppmerksomhetsvansker kan defineres som manglende evne til å regulere oppmerksomheten eller konsentrasjonen mens man utfører en oppgave. En person med AD/HD som viser uoppmerksomhet eller avledbarhet, vil lett kunne bli forstyrret av synsinntrykk, lyder, eller tanker mens en holder på med noe. For voksne med AD/HD som lett blir forvirret av visuelle inntrykk, kan for eksempel det at andre mennesker beveger seg, eller at det foregår annen aktivitet i nærheten av dem, gjøre konsentrasjon om lesing eller annet arbeid svært vanskelig. Dette kan skje selv om det som leses er svært interessant. Andre personer forstyrres lett av lyder, slik som samtaler, trafikkstøy eller musikk. Andre igjen blir fort avledet av sine egne indre tanker som tar oppmerksomheten bort fra oppgaven. Uansett årsak, er problemet en nedsatt evne til å opprettholde oppmerksomheten mot det en holder på med. Problemet kan være at en har fokus på mange hendelser i omgivelsene samtidig, og ikke greier å samle seg om det som er oppgaven. Dette betyr ikke at alle som opplever å bli distrahert, gir etter for dagdrømming av og til, eller har vanskeligheter med å være oppmerksomme, har AD/HD. Det avgjørende er igjen at personer med AD/HD siden barndommen har hatt et omfattende problem med uoppmerksomhet eller avledbarhet, og at disse vanskene i betydelig grad virker negativt inn på dagliglivet deres. 9

Impulsivitet Personer med AD/HD som viser impulsivitet har problemer med å stoppe opp og vurdere konsekvenser før de handler. De kan ha tendenser til å avbryte andre, eller kan plumpe ut med svar før et spørsmål er ferdig stilt. Hos noen personer med AD/HD har impulsivitet ført til alvorlige problemer med impulskjøp, altfor rask inngåelse av ekteskap, eller vennskapsforhold som raskt blir brutt. At man av og til handler impulsivt, betyr imidlertid ikke at en nødvendigvis har AD/HD. Hyperaktivitet Barn med AD/HD som er hyperaktive forlater ofte plassen sin i klasserommet, eller sitter konstant urolig på stolen. Voksne kan også oppleve hyperaktivitet som vansker med å slappe av eller sitte stille. De kan ofte føle seg rastløse eller oppleve en sterk trang til å bevege seg, heller enn å være i ro med lesing, studier, arbeid, TV eller film. Alle voksne med AD/HD er imidlertid ikke hyperaktive. Av de tre hovedkjennetegnene (hyperaktivitet, impulsivitet og oppmerksomhetsvansker), er hyperaktiviteten det som minst sannsynlig fortsetter inn i voksen alder. De fleste kan bli rastløse på lange møter, eller i andre sammenhenger som krever lengre perioder med konsentrasjon og inaktivitet. Dette er ikke AD/HD. Den hyperaktiviteten som inngår i AD/HD må ha vært til stede siden barndommen, og være så plagsom at den skaper problemer i dagliglivet. 10

Hvordan kan du vite om det er AD/HD? Det er ikke tilstrekkelig at du tror du har AD/HD. Symptomene kan skyldes helt andre forhold uten at AD/HD er i bildet, eller det kan foreligge både AD/HD og en eller flere andre tilstander i kombinasjon. Siden oppmerksomhetsvansker (avledbarhet), impulsivitet og hyperaktivitet kan ha andre årsaker enn AD/HD, er det nødvendig med undersøkelse hos en kompetent fagperson for å avgjøre om denne tilstanden virkelig foreligger. Det er viktig at en undersøkelse foretas av en fagperson eller et team av fagfolk som har erfaring i diagnostisering av AD/HD. Diagnoser skal settes av kompetente fagpersoner, fortrinnsvis i et medisinsk miljø, og personer som lurer på om de har AD/HD bør ikke forsøke seg på selvdiagnostisering. Andre tilstander som kan foreligge sammen med AD/HD er angstlidelser, depresjoner, tics (ufrivillige bevegelser), Tourettes syndrom (ufrivillige bevegelser og lyder i kombinasjon) og tvangstanker/tvangshandlinger. Tourettes syndrom innebærer ansiktsgrimaser eller andre ufrivillige kroppsbevegelser og såkalte vokale tics som kan gi seg utslag i gryntelyder, ufrivillige ytringer og upassende kommentarer. Tvangssyndrom kjennetegnes ved stadig tilbakevendende tanker som ikke slipper taket til tross for forsøk på å bli kvitt dem. Tilstanden innebærer også tvangshandlinger som gjentas og gjentas, slik som overdreven håndvasking, telling eller for eksempel å sjekke om døra er låst gjentatte ganger. Disse handlingene utføres for å redusere angst eller annet ubehag, eller for å forhindre at en eller annen fryktet hendelse skal skje. 11

Personen selv ser det irrasjonelle i sine handlinger, men greier ikke la være å utføre dem. Lærevansker opptrer også ofte sammen med AD/HD. En regner med at ca. 30% eller flere av de med AD/HD også har lærevansker som for eksempel dysleksi ( ordblindhet spesifikke lese- og skrivevansker). Hvis en voksen finner ut at han eller hun har AD/HD, er det viktig også å undersøke om det foreligger lærevansker. En kort oversikt over ulike lærevansker Lærevansker kan sies å forekomme innenfor fire ulike områder: Input (registrering). (De prosessene i hjernen som dreier seg om å registrere innkommende informasjon). Integrering. (Organisering og forståelse av informasjon). Minne. (Lagre og hente fram informasjon). Output (produksjon). (Å kommunisere informasjon fra hjernen til andre mennesker, eller omsette informasjon til handling). Inputvansker, eller registreringsvansker, innebærer problemer med å registrere informasjon som tas inn gjennom syn eller hørsel (visuelle eller auditive persepsjonsvansker). En person med visuelle persepsjonsvansker kan for eksempel snu om på rekkefølgen av bokstaver i ord, blande høyre og venstre, eller ha vansker med å fokusere på en gjenstand og ikke på bakgrunnen. Personer med auditive persepsjonsvansker har ofte problemer med å legge merke til små forskjeller mellom lyder, og kan komme til å blande sammen ord som høres like ut. Noen har vansker med å skille 12

en stemme fra bakgrunnsstøyen, eller trenger mer tid enn andre på å bearbeide hørselsinntrykk. Integreringsvansker innebærer bl.a. problemer med å ordne informasjon i riktig rekkefølge, eller vansker med å forstå ord og setninger i sin sammenheng (abstraksjon), og det å organisere informasjon. Minnevansker har ofte sammenheng med svakt korttidsminne eller arbeidsminne. Et utslag kan for eksempel være problemer med å slå et telefonnummer umiddelbart etter at en har hørt eller sett det. En person med minnevansker kan trenge mange repetisjoner før noe er lært sammenliknet med andre. Output, produksjonsvansker (ekspressive vansker), omfatter både språk og motorikk. Språkproblemer kan være av spontan art, som når en person selv tar initiativet til en samtale og har vansker med å finne ord, eller de kan vise seg i kravsituasjoner, som for eksempel når noen andre stiller personen et spørsmål. Motoriske vansker kan deles inn i grovmotoriske problemer, dvs. bruk av store muskelgrupper, og finmotoriske problemer, som viser seg ved bruk av mindre muskelgrupper. Grovmotoriske vansker kan for eksempel vise seg som klossethet, og finmotoriske som problemer med håndskrift. 13

Hvordan diagnostisere AD/HD? Det finnes ikke en enkelt test som forteller om en person har AD/HD. Diagnostisering bør foretas av fagfolk som har formell og reell kompetanse på området. Det innebærer ikke minst kunnskaper om tilstander som kan likne AD/HD. En utredning starter gjerne med en grundig gjennomgang av personens helsemessige utvikling og familiebakgrunn, samt et forholdsvis omfattende klinisk intervju som tar for seg AD/HD symptomer i nåtid og fortid, utviklingshistorie, skolebakgrunn, yrkeskarriere, psykiatriske belastninger i fortid og nåtid, og sosial fungering. Hensikten med intervjuet er for det første å identifisere tegn på hyperaktivitet, oppmerksomhetsvansker og / eller impulsivitet, og deretter å klargjøre om disse vanskene har vært til stede hele tiden siden barndommen, og om de synes å være av omfattende eller gjennomgripende art. Det kan være aktuelt å få personens samtykke til at familiemedlemmer, ektefeller eller venner fyller ut spørreskjemaer, eller uttaler seg om personens atferd, for på den måten å bringe større klarhet i vanskene. Psykologiske tester kan gjennomføres for å kartlegge intellektuell, sosial og emosjonell fungering, og for å identifisere eventuelle lærevansker. For enkelte kan en nevrologisk undersøkelse være ønskelig. Fordi alle er forskjellige vil den diagnostiske prosessen kunne variere noe fra person til person. 14

Hvordan påvirker AD/HD voksenlivet? En del personer med AD/HD har lært seg å kompensere for sine symptomer, og fungerer bra. Mange opplever imidlertid betydelige problemer i den daglige omgang med andre, i forhold til venner, i ekteskapet, på arbeidsplassen på grunn av atferd som har sammenheng med AD/HD. Det kan dreie seg om rastløshet, avledbarhet, impulsivitet, mangel på struktur og organisering, problemer med planlegging og tidsberegning, humørsvingninger, vansker med å følge regler, hissighet, og en lang og frustrerende historie på det å ikke prestere det en egentlig kan klare. Det er åpenbart at det ikke bare er personen med AD/HD som blir berørt. Slektninger, venner, ektefelle, arbeidsgiver, medarbeidere og lærere som er i kontakt med personen opplever også de forstyrrende virkningene av personens atferd. Personen med AD/HD kan for eksempel skyve rutinepreget kontorarbeid foran seg på jobben, glemme å hente familiemedlemmer til avtalt tid, og glemme merkedager og spesielle anledninger som fødselsdager og jubileer. Denne typen atferd fører ofte til vanskeligheter med å holde på venner og bevare ekteskap. Nedsatt evne til å kommunisere og lytte kan føre til ytterligere problemer i forholdet til andre mennesker. Om for eksempel en viktig anledning blir glemt av personen med AD/HD, kan mangel på kommunikasjon og forståelse resultere i sårede følelser hos andre. Slike problemer sprer seg ofte til arbeidsplassen. På jobben kan en del personer med AD/HD ha et dårlig forhold til kolleger og overordnede på grunn av nedsatt eller sterkt variabel arbeidskvalitet, impulsive og upassende kommentarer, vansker med å forholde seg til regler og rutiner, og lav frustrasjonstoleranse. 15

Det er viktig for alle som har å gjøre med personer med AD/HD å vite at slik atferd ikke er gjort med overlegg. Voksne med AD/HD ødelegger ikke vennskap og familierelasjoner med hensikt. Mange vet ikke hvordan de kan utvikle strategier for å hanskes med sin funksjonshemning. Voksne med udiagnostisert og ubehandlet AD/HD kan ha fått høre fra lærere, foreldre, venner og sjefer at de er late, umotiverte, selvsentrerte og kanskje også dumme. Ofte begynner de også selv å tro på disse karakteristikkene, bebreide seg selv, og føle seg mindreverdige. År med frustrasjon hjemme, på skolen og i arbeidslivet kan ha resultert i et dårlig selvbilde, sosial isolasjon, depresjon, og noen ganger andre ødeleggende konsekvenser slik som avhengighet eller misbruk av rusmidler. Hva slags behandlingsformer finnes? Selv om det ikke eksisterer noen helbredelse for AD/HD, finnes det behandlingsformer som kan være nyttige i håndteringen av de symptomene som denne funksjonshemningen gir. Akkurat på samme måte som at det ikke finnes en bestemt test for å avgjøre om en person har AD/-HD, så finnes det ikke en enkelt behandlingsform som passer for alle. Behandling må tilpasses den enkelte, og bør rette seg inn mot alle områdene der det er behov for hjelp. For mange vil bare det å få en diagnose og en forståelse for at det finnes en grunn til mange av de vanskelighetene de har hatt, være av enorm betydning. 16

Noen vanlige elementer i en behandlingsplan er som følger: Kontakt med kompetent medisinsk fagpersonale Informasjon og opplæring om AD/HD Medisinering Mestring av vanskelig atferd Psykoterapi eller rådgivning Støttegrupper Yrkesveiledning Sammen med opplæring og rådgivning kan medisinering bidra til bedre livskvalitet for voksne med AD/HD, akkurat på samme måte som hos barn. Hvis medisinen er nøye utprøvd og tilpasset, og tas i tråd med retningslinjene, kan den skape forbedringer i forhold til mange av AD/HD-symptomene, slik som uoppmerksomhet, distraherbarhet, rastløshet og mangel på konsentrasjon. Selv om sentralstimulerende medisin ikke kan helbrede AD/HD, ser det ut til at den retter opp en kjemisk mangel eller ubalanse i hjernen så lenge som den er i kroppen. Personer som har fått en AD/HD diagnose og fått forskrevet medisin, bør drøfte virkningsmekanismen med sin lege, og bli orientert om mulige bivirkninger. Medisinering ved AD/HD vil som regel innebære bruk av sentralstimulerende medisin, som for eksempel Ritalin. For barn og ungdom er det bare en del barnepsykiatere og nevrologer som har rett til å skrive ut slik medisin. For voksne er det nå åpnet adgang til bruk av sentralstimulerende medisin ved AD/HD når de er grundig utredet lokalt, og saken har vært vurdert ved et av de tre sakkyndige teamene. For ytterligere opplysninger vises det til rundskrivene helt bakerst. 17

Mestring av vanskelig atferd innebærer det å utvikle og iverksette virksomme strategier for håndtering av for eksempel impulsivitet, uoppmerksomhet, glemsomhet, mangelfull organisering og lav produktivitet. En person med AD/HD må finne ut hvilke strategier som best hjelper ham eller henne. For å få mest mulig nytte av strategiene bør de praktiseres jevnlig, inntil de blir rutiner. Psykoterapi og rådgivning kan være nyttig for personer med AD/HD i mestringen av vansker som ofte følger funksjonshemningen, slik som depresjon, angst, ekteskapsproblemer, konflikter og lav selvtillit. Å lære seg avspenning, mestring av stress, bedre sosiale ferdigheter og bedre kontroll av eget sinne, kan være gode målsetninger i rådgivning for en del personer med AD/HD. Familieterapi og ekteskapsrådgivning kan også være nyttig for å løse vanskeligheter i forhold til familiemedlemmer og ektefelle. Støttegrupper kan være til hjelp ved at de gir personer med AD/HD muligheter til å se at det finnes andre med liknende vansker, og lære hvordan disse mestrer sine symptomer. Noen voksne med AD/HD har jobber som er dårlig tilpasset deres spesielle styrker og svakheter. En yrkesveileder kan hjelpe til med å finne egnede arbeidsplasser, og således øke sjansene for å lykkes i arbeidslivet. 18

Hva kan en voksen med AD/HD gjøre selv? Den voksne med AD/HD må selv ta hovedansvaret for å mestre symptomene sine hjemme, på skolen eller i arbeidslivet. Selv om hjelp og forståelse fra familiemedlemmer, venner, lærere og arbeidsgivere er viktig, kan man ikke utelukkende regne med at andre tar hensyn. En god mestring av AD/HD-problemene må starte med informasjon, kunnskap og opplæring. Ikke alle med AD/HD har de samme symptomene eller vanskelighetene. Det er derfor viktig å ha gode kunnskaper om funksjonshemningen, og hvordan den virker inn på den enkelte. Kunnskapen kan hjelpe den enkelte til å fatte gjennomtenkte beslutninger, utvikle mestringsstrategier som er tilpasset ens egen situasjon, og til å velge en fornuftig yrkeskarriere. Kunnskap vil også kunne hjelpe den voksne med AD/HD til å ivareta sine egne rettigheter best mulig. Å utvikle mestringsstrategier I tillegg til medisinering og de andre behandlingstiltakene som allerede er omtalt, kan den enkelte arbeide med strategier i forhold til sine egne spesielle vansker. De følgende eksemplene på mestringsstrategier er bare forslag som har vist seg nyttige for noen av de med AD/HD. Hvis en vet hvordan AD/HD virker inn i ens eget liv, kan en få mange ideer om strategier som vil kunne være nyttige. Skal en lykkes, er det viktig å kjenne sine egne styrker og svakheter. 19

Mestring av uoppmerksomhet (avledbarhet) En del personer med AD/HD som lett forstyrres av synsinntrykk har funnet det nyttig å bruke fargekoder, sjekklister, visuelle påminnere og notater for å hjelpe seg selv til ikke å glemme det en holder på med. Hyppige pauser kan også klarne hjernen og gjøre det lettere å konsentrere seg etterpå. I et klasserom eller i et møte kan det være nyttig å sitte foran for å unngå å bli forstyrret av andres bevegelser. Det kan også være lurt å holde god orden på pulten eller arbeidsbenken, slik at det blir færre synsinntrykk som forstyrrer. For de som svært lett blir forstyrret av lyder kan det være viktig at en arbeider eller studerer på et spesielt rolig sted. Det kan være til hjelp å bruke hodetelefoner eller andre metoder for å stenge ute lyd som ødelegger konsentrasjonen. På møter eller i et klasserom kan forstyrrende tanker og impulser holdes unna ved at man tar notater. Bruk av båndopptaker kan være til hjelp når det gjelder å huske viktige poeng senere. Mestring av impulsivitet Det å anstrenge seg for å lytte til hva andre sier i diskusjoner, på møter, og i sosiale situasjoner, og det å være bevisst på å stoppe opp før en sier noe, kan være et godt mottrekk mot tendensen til å snakke uten å tenke seg om og kanskje forhindre at en kommer med en upassende, hissig eller negativ kommentar. Tenkepauser kan være verdifulle slik at en kan se en sak fra flere sider og vurdere konsekvensene før en snakker eller handler impulsivt. 20

Mestring av hyperaktivitet Å legge opp til regelmessig fysisk trening kan være nyttig for å kvitte seg med overskuddsenergi som stammer fra hyperaktivitet, gjenopprette ro, og i tillegg ha en stressreduserende effekt. Jevnlige pauser i arbeid eller studier i form av å bevege seg eller utføre annen fysisk aktivitet, kan også være til hjelp. Familie og venner Å skaffe seg støtte fra familie og venner er viktig. Hvis de har kunnskaper om AD/HD og er sensitive i forhold til hvordan tilstanden påvirker deres familiemedlem eller venn, vil de lettere kunne forstå at negativ atferd ikke skyldes vond vilje eller har til hensikt å såre dem. Støtte og oppmuntring fra familie og venner kan være svært verdifullt som en del av de samlede innsatser for å motvirke AD/HD tilstandens uheldige konsekvenser. Et eksempel på dette kan være å gjøre om på arbeidsfordelingen i hjemmet slik at personen med AD/HD i størst mulig grad lykkes med sine plikter. I sosiale sammenhenger kan en ektefelle, slektning eller venn gi små avtalte tegn som for eksempel et lite håndtrykk når personen med AD/HD snakker for mye el. Skole og utdanning Mange voksne med AD/HD hadde problemer på skolen da de vokste opp. For enkelte førte dette til at de avsluttet utdannelsen sin tidlig. De negative skoleerfaringene kan hos noen bearbeides og skoleferdighetene bedres etter diagnostisering, behandling og tilrettelegging. 21

I Opplæringslova (1999) Kapittel 5 omtales retten til spesialundervisning. Kvalifiserte fagpersoner skal - i tråd med en sakkyndig vurdering - tilpasse den videregående opplæringen slik at den enkelte med særlige opplæringsbehov får et best mulig læringsutbytte. Dette gjelder også for personer med AD/HD når vanskene er så omfattende at livsutfoldelsen på viktige områder begrenses, som for eksempel utdanning. Ved universiteter og høyskoler har funksjonshemmede rett til tilpasning av studiemateriell og studiemiljø, jf universitets- og høyskoleloven. Alle læresteder for høyere utdanning skal dessuten ha en egen konsulent eller eget kontor som arbeider med tilrettelegging for funksjonshemmede. For å få gjennomført rimelige tilpasninger, bør personer med AD/HD gi informasjon om sin funksjonshemning til et slikt kontor, rådgiver eller andre ved lærestedet. Før en person med AD/HD ber om tilrettelegging, er det lurt at vedkommende har innsikt i hvordan skolesituasjon og opplæring påvirkes hos en selv av disse vanskene. Dette er en forutsetning for å kunne komme med forslag til tilpasninger som vil kunne være til nytte. En del typer tilrettelegging krever tid til planlegging, noe som betyr at det er viktig å informere i god tid. Retten til tilpasninger blir vurdert på individuelt grunnlag etter søknad, og kan f.eks innebære fortrinnsrett ved opptak, alternative eksamensformer, tilrettelagte romforhold ved eksamener, lenger tid ved prøver og eksamener, tilgang til tekniske hjelpemidler, som for eksempel PC, og tilpasning av pensum og undervisningen. Her er et nettsted for tilrettelegging for studenter med funksjonshemninger i høyere utdanning: www.universell.no Den viktigste faktoren for at en skal kunne lykkes med en utdanning, vil imidlertid alltid være ens egen innsats. 22

Arbeidsliv Problemer med å få utført det en skal på arbeidsplassen er ikke grunnlag for å stemple en person med AD/HD som mislykket eller inkompetent. Det kan tenkes at ikke alt er gjort for å få rett mann på rett plass. I en del tilfeller bør en person med AD/HD søke et arbeid der ens spesielle styrker kommer til sin rett, og der ens svake sider ikke har avgjørende betydning. Det er ofte mulig å få til gode løsninger i samarbeid med arbeidsgiver. I Arbeidsmiljøloven 13 understrekes arbeidsgivers plikt til å tilrettelegge arbeidsplassen for yrkesvalghemmede. Det forutsetter at personen med AD/HD har informert om sine vansker og behov. Selv om arbeidsgiver ved lov er pålagt å gjøre rimelige tilpasninger, er ikke vedkommende ansvarlig for at tiltakene blir vellykkede. Ansvaret for at arbeidsoppgavene blir utført tilfredsstillende ligger hos den enkelte. De samme tilpasningene egner seg ikke for alle. De må skreddersys for å møte den enkeltes særskilte behov. Eksempler på tilpasninger i arbeidslivet kan være ekstra sekretærhjelp, tilgang til audiovisuelle hjelpemidler, endring i arbeidsrutiner, omplassering innen virksomheten til et arbeid som er bedre tilpasset vedkommendes sterke sider, og tilpasninger av arbeidstiden. 23