Elkem Bremanger- Overvåking Nordgulen - Program

Elkem Bremanger- Overvåking Nordgulen - Program

Innhold 1 Innledning... 1 1.1 Generelt... 1 1.2 Formål og bakgrunn... 1 1.2.1 Tidligere miljøundersøkelser... 1 1.2.2 Miljøtilstand i Nordgulen... 2 1.2.3 Implementering av vanndirektivet... 2 2 Program for miljøundersøkelser 2013-2018... 3 2.1 Stasjonsnettverk Nordgulen... 3 2.2 Måleprogrammet 2013-2018 iht vanndirektivet... 4 2.2.1 Økologisk tilstand... 5 2.2.2 Kjemisk tilstand... 11 2.3 Måleprogrammet 2013-2018 Særlige krav iht utslippstillatelse... 11 3 Rapportering... 12 Side i av 15

1 Innledning 1.1 Generelt Elkem Bremanger Smelteverk har i forbindelse med sin virksomhet utslipp av både løst materiale og fast stoff til fjorden Nordgulen. Nordgulen tilhører vannregion Sogn og Fjordane og er kategorisert som ferskvannspåvirket beskyttet fjord (vann-nett.no). I perioden 2003 til 2009 var det en markert reduksjon i Elkem Bremangers utslipp til Nordgulen for flere elementer, inkludert jern, aluminium og tungmetallene: bly, kobber, krom, nikkel, vanadium og sink. Utslipp av disse økte imidlertid igjen etter 2009 (norskeutslipp.no). I forbindelse med utslippstillatelse fra Klif, er bedriften påkrevd å overvåke effekter av sitt utslipp til fjorden. Det Norske Veritas (DNV) har i den forbindelse blitt forespurt av Elkem Bremanger om å utvikle et program for miljøovervåking for Nordgulen for perioden 2013-2018. 1.2 Formål og bakgrunn 1.2.1 Tidligere miljøundersøkelser Elkem Bremanger har gjennom de siste 30 år fått gjennomført en rekke miljøundersøkelser i Nordgulen (tabell 1). Undersøkelsene har hatt ulikt omfang, men samtlige har vært med på å danne et bilde av den faktiske miljøtilstanden i fjorden. Hovedvekt i undersøkelsene har vært på nærområdet til bedriften. Tabell 1. Oversikt over gjennomførte miljø- og overvåkingsundersøkelser, både før rensing ble igangsatt på begynnelsen av 90-tallet, og etter oppstart av renseprosessen. Tidspunkt Undersøkelse 1984-1985 Undersøkelse av det marine miljø i Nordgulen. Undersøkelse av dypområdet mellom Rise-Langenes og Bryneset (A/S Miljøplan, 1986) 1987-1988 Undersøkelse av det marine miljø i Nordgulen (A/S Miljøplan, 1988) 1988-1990 Undersøkelse av det marine miljø i Nordgulen (Veritas Miljøplan, 1990) 1990-1991 Undersøkelse av det marine miljø i Nordgulen (DNV, 1993 1992-1993 Undersøkelse av det marine miljø i Nordgulen (DNV, 1994) 1998 Miljøundersøkelse Nordgulen (DNV, 1999) 2001-2002 Miljøundersøkelse Nordgulen (DNV, 2003) 2003 Oppfølgende undersøkelser 2003 (DVN, 2004) 2004 Oppfølgende undersøkelser 2004 (DNV, 2005) 2005 Oppfølgende undersøkelser 2005 (DNV, 2006) 2006-2007 Oppfølgende undersøkelser 2006-07 (DNV, 2008) 2008-2009 Miljøundersøkelse Nordgulen (DNV, 2011) Alle årsprogram i tidsrommet 2002 til 2009 inkluderte undersøkelser av hydrografiske forhold i Nordgulen og metallnivåer i vannmassene. Undersøkelsene i 2001/2002 og 2008/2009, som var mer helhetlige undersøkelser, inkluderte i tillegg undersøkelser av metaller i biota og sediment, samt vurderinger av økologiske påvirkning på bløtbunn- og gruntvannssamfunn. Side 1 av 15

1.2.2 Miljøtilstand i Nordgulen Formålet med tidligere undersøkelser har vært å skaffe tilveie data slik at det er mulig å vurdere utvikling av fjorden mht. miljøpåvirkning. Det har vært særlig fokus på å følge utviklingen i miljøtilstand etter at rensing ble introdusert, både relatert til nivåer av metaller i ulike biota og i vannmassene, men også relatert til økologiske parametere. Det er Elkems Bremangers mål å drive sin virksomhet slik at belastning på miljøet blir minst mulig. Selv om utslippstillatelsen fra Klif er styrende for bedriftens arbeid med å redusere sitt utslipp, jobbes det derfor kontinuerlig for å minske utslippene til Nordgulen også utover de krav som stilles at myndighetene. En rekke kilder til forurensning av fjorden har tidligere vært diskutert og undersøkt, inkludert: uhellsutslipp utlekking fra gamle deponier (både landbasert og i sjø) tilførsler via dagens utslipp Den siste helhetlige undersøkelsen, gjennomført i 2008/2009, konkluderte med følgende: Vågen o betydelig belastet, men viser vesentlig bedring o høye konsentrasjoner av enkelte metaller i vannsøylen, hvis opphav er usikkert Indre basseng: o dypområdet er fortsatt påvirket men viser bedring Ytre basseng: o lite påvirket o tidvis lave oksygenkonsentrasjoner i dypvannet kan forklares av naturgitte forhold Referanseområdet: o ikke påvirket Siden undersøkelsene i 2008/2009 har det ikke vært gjennomført helhetlig miljøundersøkelse i Nordgulen på vegne av bedriften. 1.2.3 Implementering av vanndirektivet I henhold til Vanndirektivets 18 skal det på vannregionplan opprettes et stasjonsnettverk for overvåking som gir en sammenhengende og omfattende oversikt over den økologiske og kjemiske tilstanden. Videre skal det for hver planperiode utarbeides et basisovervåkningsprogram og et tiltaksorientert program ( 16). Tiltaksorientert overvåking skal gjøres for vannforekomster som anses å stå i fare for ikke å nå miljømålene eller hvor prioriterte stoffer slippes ut. Dette betyr at det er denne type overvåking en skal benytte i Nordgulen, da den både står i fare for å ikke oppnå miljømålene og det samtidig slippes ut prioriterte stoffer fra Elkem Bremanger til fjorden. Et tiltaksorientert program kan endres i løpet av gyldighetstiden for en forvaltningsplan på bakgrunn av de opplysninger som innsamles, spesielt i forhold til eventuell reduksjon i prøvefrekvens (Vedlegg 5, 1.3.2). I henhold til vanndirektivets krav skal Nordgulen oppnå god økologisk og kjemisk tilstand innen 2021 (vann-nettt.no). Den økologiske tilstandsklassifiseringen er basert på et antall fysisk-kjemiske, biologiske- og hydromorfologiske kvalitetselementer, mens den kjemiske tilstanden baserer seg på Side 2 av 15

grenseverdier for et antall miljøgifter (prioriterte stoffer). Pr i dag er Nordgulen klassifisert til antatt Moderat tilstand (vann-nett.no). Denne tilstandsklassen er basert på Shannons indeks for bløtbunnsfauna. For de andre kvalitetselementene er det foreløpig ikke gjort noen vurdering. Det vanndirektivets Vedlegg V krever i henhold til valg av kvalitetselementer inkluderer de biologiske parameterne som er mest følsomme for den belastningen de utsettes for alle prioriterte stoffer som slippes ut alle andre forurensende stoffer som slippes ut i betydelige mengder de parametere som er mest følsomme for hydromorfologiske belastninger (for bedriften vil dette inkludere vannregulering, dette er imidlertid ikke tatt inn i tilstandsvurderingen ennå). I henhold til Vedlegg V skal den tiltaksorienterte overvåkingen ha en frekvens som blir fastsatt av de individuelle landene. Et minimumskrav er allikevel at makroinvertebrater og akvatisk flora skal overvåkes hvert 3. år. Og at fysisk-kjemiske kvalitetselementer skal overvåkes hver tredje måned, og hver måned for prioriterte stoffer. Den anbefalte prøvefrekvensen er imidlertid hvert år for makroinvertebrater og makroalger. For fysisk-kjemiske elementer er anbefalt frekvens 20 ganger per år, med målinger hver andre uke i vekstsesongen. Som nevnt har det ikke vært gjennomført noen helhetlig undersøkelser i Nordgulen siden 2008/2009 undersøkelsene. Implementeringen av vanndirektivet har siden den gang medført endringer i enkelte krav til miljøklassifisering og tilhørende overvåking. Dette inkluderer hva som skal undersøkes, hvor ofte undersøkelsene skal gjennomføres og hvordan miljøtilstand i Nordgulen skal bestemmes. 2 Program for miljøundersøkelser 2013-2018 2.1 Stasjonsnett Nordgulen Gjennom tidligere undersøkelser er det etablert et stasjonsnett som gir et representativt bilde på miljøtilstanden i fjorden (Figur 1). Et utvalg av stasjoner fra dette stasjonsnettet vil bli benyttet for undersøkelsene for inneværende måleprogram. Side 3 av 15

Figur 1. Kart som viser en inndeling av fjorden i tre bassenger; Vågen, indre basseng og ytre basseng. Vågen er området rett utenfor bedriften og mottok utslippene frem til 80-tallet. Indre basseng er deponiområdet for det tidligere 100m-utslippet (stoppet i 1994), samt resipient for dagens -45m-utslipp. Ytre basseng er bassenget utenfor deponiområdet. Firkant=gruntvannstasjoner, åpen sirkel=sedimentstasjoner, sort sirkel= vannprøvestasjoner Stasjonsnettet for 2013-2018 blir i stor utstrekning identisk med det som ble benyttet i 2008/2009. I 2008/2009 bestod stasjonsnettet av et mindre utvalg av tidligere etablerte stasjoner. Begrunnelsen for kun å undersøke et mindre utvalg stasjoner var basert på tidligere års resultater som indikerte at et slikt redusert stasjonsnett ga tilstrekkelig informasjon til å beskrive fjordens miljøtilstand. I inneværende program vil imidlertid noen av disse tidligere etablerte stasjonene inngå i de innledende undersøkelsene (2013/2014). Dette gjøres for å dokumentere at stasjonsnettet fra 2008/2009 fremdeles gir et representativt bilde på Nordgulens tilstand. Hvis så er tilfelle vil kun det reduserte stasjonsnettet benyttes for det resterende måleprogrammet. 2.2 Måleprogrammet 2013-2018 iht vanndirektivet Dersom Nordgulen ikke oppnår minst god økologisk og kjemisk tilstand innen 2021 kan dette få konsekvenser for bedriften. Dette vil skje dersom årsaken til at vannforekomsten ikke oppnår dette miljømålet, direkte eller indirekte, skyldes bedriftens utslipp. DNV har med dette utgangspunktet utviklet et prøveprogram som tar sikte på å få en helhetlig oversikt over faktisk økologisk og kjemisk tilstand i Nordgulen. En tidlig avklaring av tilstandsklasser for de ulike kvalitetselementene vil gjøre bedriften best i stand til å fokusere på tiltak rettet mot de kvalitetselementene hvor det er størst behov for utbedring. Dette vil også kunne gi en høyere kost-nytte effekt av tiltak i arbeidet med å sørge for at vannforekomsten når sine miljømål innenfor de tidsrammene som er satt av myndighetene. Basert på tidligere undersøkelser og erfaringer, samt krav i henhold til vanndirektivet anbefales det å inkludere undersøkelsesparametere skissert i tabell 2 i programmet for 2013-2018 Nærmere gjennomgang av de ulike kvalitetselementene i måleprogrammet finnes i delavsnittene under kapitelene 2.2.1-2.2.2. Tabell 2 Oversikt over overvåkingsprogrammet 2013-2018. 2013-2018 J F M A M J J A S O N D Kommentar kvalitetselementer tilstafysisk-kjemisk Siktedyp X X X X Økol ogisk Side 4 av 15

Hydrografi (salt/temp/oksygen) Miljøgifter (andre forurensende stoffer) Biologiske kvalitetselementer Bløtbunn Gruntvann X X X X X X X X Prøvetidspunkt av parameter for undersøkelse X X Kjemisk tilstand Kjemiske kvalitetselementer Miljøgifter (prioriterte stoffer) X X X X Prøvetidspunkt av parameter for undersøkelse 2.2.1 Økologisk tilstand 2.2.1.1 Fysisk-kjemiske kvalitetselementer Generelt De fysisk-kjemiske kvalitetselementene sees på som støtteparametere for bestemmelse av den økologiske tilstanden. De fysisk-kjemiske kvalitetselementene består av: Siktedyp Hydrografi (salt/temp/oksygen) Næringssalter Miljøgifter (andre enn de på prioritert liste) i sediment, biota og vannmassene Siktedyp Siktedyp måles ved hjelp av en Secchiskive. Dette er en standardisert hvit rund plate som senkes ned i vannkolonnen til det punkt da den akkurat kan sees. Dette dypet noteres og benyttes til utregning av den eufotiske sonen. Det vil si den delen av vannsøylen hvor det er tilstrekkelig lys for fytoplanktonvekst. Undersøkelser av siktedyp gjøres på følgende stasjoner: B1, B11, B4, B6, B7, B8 og B9 Undersøkelsene gjennomføres fire ganger pr år. Basert på resultatene fra første prøverunde vurderes det om B6 og B8 skal inngå i det resterende programmet. Hydrografi Hydrografiske målinger gir et bilde på stabiliteten til vannmassene. Dette gir igjen informasjon om sirkulasjonsmønster i fjorden og utskifting av dypvann som er avgjørende for spredning av forurensinger. De hydrografiske målingene er derfor viktige støtteparametere når miljøtilstand skal vurderes. Side 5 av 15

Til måling av saltholdighet, temperatur, oksygen og dyp bør det benyttes en profilerende CTD som tar målinger kontinuerlig fra 1m over bunnen til overflaten (saltholdighet beregnes på grunnlag av konduktivitet, temperatur og dyp). Det foreligger lange tidsserier fra Nordgulen for hydrografiske parametere som vil benyttes for å vurdere langtidstrender. Undersøkelser av hydrografi gjøres på følgende stasjoner: B1, B11, B4, B6, B7, B8 og B9 Undersøkelsene gjennomføres fire ganger pr år. Basert på resultatene fra første prøverunde vurderes det hvorvidt B6 og B8 skal inngå i det resterende programmet. Side 6 av 15

Næringssalter Selv om næringssalter tilhører de fysisk-kjemiske kvalitetselementene ansees dette imidlertid ikke å være en naturlig del av måleprogrammet da bedriften ikke har utslipp av næringssalter til Nordgulen. Se forøvrig Opsjon 3 Utslipp fra andre aktører. Miljøgifter i sediment, biota og vannmassene Vanndirektivets klassifiseringssystem skiller mellom prioriterte stoffer (et utvalg av organiske forbindelser og tungmetaller) og andre forurensende stoffer. Sistnevnte inngår som en del av den økologiske tilstandsvurderingen, mens førstnevnte inngår i den kjemiske tilstandsvurderingen. Da dette dokumentet beskriver måleprogrammet for Nordgulen, er overvåking av de prioriterte stoffene her behandlet i dette delkapittelet sammen med andre forurensende stoffer. Miljøgifter som vil bli vurdert under kjemisk tilstand istedenfor økologisk tilstand er imidlertid uthevet i rødt. Miljøgifter i biota Blåskjell akkumulerer metaller fra vann og fra partikler i vannet. Konsentrasjonen av metaller i blåskjell kan derfor benyttes som indikator på metallkonsentrasjoner i vannmassene. De samme metallene og stasjonene som har blitt analysert tidligere inkluderes også i denne undersøkelsen. Grisetang tar opp metaller fra sjøvannet. Mens direkte måling av metallkonsentrasjonen i sjøen gir et øyeblikksbilde av forurensningssituasjonen gir metallkonsentrasjonen i tang et integrert bilde av forurensningssituasjonen over tid. Det tas prøver av siste års tilvekst av grisetangen. Metallkonsentrasjonen i grisetang utover Nordgulen benyttes som indikator på metallkonsentrasjonen i øvre vannlag. Undersøkelser av metaller i biota gjøres på følgende stasjoner: G1, G4, G7, G9 Det analyseres for følgende metaller: Cd, Pb, Ni, Cr, Zn, Cu (tørrstoffinnhold oppgis) Innhenting av prøver gjennomføres en gang per år. Basert på resultatene fra første prøverunde vurderes det hvorvidt G9 skal inngå i det resterende programmet. Blåskjell og grisetang analyseres i henhold til en gjeldende norsk standard. Miljøgifter i vann Metaller i sjøvann måles for å overvåke konsentrasjoner og spredning av metaller i utslippet fra Bremanger Smelteverk. Målet er å kontrollere effekten av rensetiltakene med tanke på bedring av miljøforholdene i fjorden. Det finnes lange tidsserier både fra stasjoner nær utslippssted og utover i fjorden (hovedsakelig jern og aluminium, men også enkeltmålinger av andre metaller) som benyttes til å undersøke langtidstrender. Side 7 av 15

Undersøkelser av metaller i vannmassene gjøres på følgende stasjoner: B1, B11, B4, B6, B7, B8 og B9 Basert på resultatene fra første prøverunde vurderes det hvorvidt B6 og B8 skal inngå i det resterende programmet. Prøver for andre forurensende stoffer skal som et minimum innhentes fire ganger per år, med anbefalt prøvefrekvens på en gang per måned. Ettersom grenseverdier for flere forurensinger blir tilgjengelige for sediment eller biota kan en imidlertid erstatte vannprøver med disse hvor kravet til undesøkelser kun er en gang per år (se under). For å få representative resultater fra en stasjon må det tas prøver fra flere vanndyp. Utvalget av dyp for prøvetaking i henhold til stasjon er gitt i Tabell 3. Tabell 3. Sjøvannsprøver til metallanalyser Stasjonsdyp B1 B4 B11 B6 B7 B8 B9 2m X X X X X X 5m X 10m X X X X X X X 15m X 30m X X X X X X 50m X X X X X X 100m X X X 125m X X Følgende analyser gjennomføres: Analyser metaller (1): Fe og Al Analyser metaller (2): Cd, Pb, Ni, Zn og Cu Arsen klorat. Ufiltrerte og filtrerte vannprøvene for analyse av miljøgifter innhentes og analyseres i henhold til gjeldende norsk standard. Miljøgifter i sedimentet Metaller i sjøvann danner ofte komplekser med eller absorberes av organisk materiale (partikler) i vannmassene. Disse partiklene sedimenterer med ulik hastighet avhengig av egenvekt og hydrografiske forhold. Utfelling av jern og aluminium kan også føre til økt sedimentering av andre metaller som bly, kadmium, sink, kobber og nikkel. I tillegg er Nordgulen en ferskvannspåvirket fjord (vann-nett.no) og overgangen fra ferskvann til saltvann er et område med stor utfelling og sedimentering av metaller. I motsetning til metaller i vannmassene, som gir et øyeblikksbilde av tilstanden, vil nivåene i sedimentet stort sett være mer stabile. I tidligere undersøkelser i Nordgulen er metallkonsentrasjoner i de øvre 2 cm av sedimentet målt for å overvåke endringer i Side 8 av 15

metallforurensing. Det har imidlertid også vært målt metallkonsentrasjoner i dypere sjikt for å undersøke om sedimentering av metaller har endret seg over tid. Det foreligger lange tidsserier mht. metaller i sedimenter, og det foreslås at samme stasjoner, sjiktninger og analyseparametere inkluderes i inneværende måleprogram. Undersøkelser av metaller i sedimentet gjøres på følgende stasjoner: St. B1, B3, B4, B5, B6, B7, og B9 Det analyseres for følgende metaller: Al, As, Cd, Cr, Cu, Fe, Hg, Ni, Pb og Zn Undersøkelsen vil gjennomføres en gang pr år. Prøvene vil tas fra 0-2 cm sjiktet på samtlige stasjoner, i tillegg vil det tas prøver av 2-5 cm, 5-10 cm, 10-15 cm og 15-20 cm sjiktene for stasjonene B1 og B4. Dette gjøres for best å kunne sammenligne med tidligere undersøkelser og dermed få et best mulig bilde på utvikling i fjorden over tid med hensyn til miljøtilstand. Sedimentundersøkelser og analyser gjøres i henhold til gjeldende norsk standard. 2.2.1.2 Biologiske kvalitetselementer De biologiske kvalitetselementene er: 1. Fytoplankton 2. Makroalger 3. Bløtbunnsfauna Fytoplankton Denne undersøkelsen gjøres i forbindelse med eutrofieringspåvirking og er derfor ikke ansett som relevant for måleprogrammet til Elkem Bremanger da bedriften ikke har utslipp av næringssalter til Nordgulen. Makroalger Tilstandsvurderingen av makroalgesamfunnet skal gjøres der det er antatt påvirkning av eutrofiering eller organisk belasting. Selv om bedriften ikke har utslipp av næringssalter vil dette kvalitetselementet allikevel være aktuelt på grunn av sistnevnte. Tilstandsvurderingen i henhold til vanndirektivet baseres på en multimetrisk indeks av algesamfunnet i fjæresonen. Undersøkelser av makroalger i fjæresonen (med tilhørende multimetrisk vurdering) er tilstrekkelig som overvåkingsparameter med mindre annet er fastlagt i utslippstillatelsen, se for øvrig Opsjon 5 Gruntvannsundersøkelse. Effekter på gruntvannssamfunn (både flora og fauna) har vært inkludert i alle tidligere helhetlige miljøundersøkelser, og har vist klare forbedringer i nærområdet til bedriften. I måleprogrammet for 2008/2009 ble to av de tre ytterst stasjonene utelatt basert på tidligere resultater som viste at disse 3 stasjonene hadde vært stabile i de siste undersøkelsene. For inneværende måleprogram foreslås det imidlertid at 4 av de tidligere etablerte stasjoner undersøkes i første runde for å dokumentere fortsatt stabile forhold på de ytre stasjonene. Undersøkelsene gjøres på følgende stasjoner: G1, G4, G7, G9 Side 9 av 15

Etter resultatene fra først prøverunde vurderes det om G9 skal inngå i det resterende måleprogrammet. Undersøkelsen gjennomføres en gang per år og i henhold til NS 9424. Tidspunktet på året for prøvetaking er perioden juli til september. I henhold til vanndirektivet skal det for basisundersøkelser som et minimum tas prøver av makroalger hvert tredje år, med anbefalt frekvens en gang hvert år. For tiltaksorientert overvåking (den type overvåking som er aktuell for Nordgulen) kan det ofte bli krav om hyppigere overvåking, samtidig som det tiltaksorienterte overvåkingsprogrammet skal være åpent for endringer underveis i planperioden. Det foreslås derfor å gjennomføre makroalgeundersøkelser hvert år de første tre årene. Basert på resultatene fra disse undersøkelsene gjøres det en vurdering av om frekvensen kan reduseres til hvert tredje år. Bløtbunnsfauna Tilstandsvurdering av bløtbunnssamfunnet baseres på et mindre antall indekser for artsmangfold (H og ES100), ømfintlighet (ISI og AMBI) samt sammensatte indekser som ser på både artsmangfold og ømfintlighet (NQ1 og NQ2). Effekter på bløtbunnsfauna har vært inkludert i alle tidligere helhetlige undersøkelser i Nordgulen, inkludert vurdering av artsmangfold (H ). Undersøkelser av bløtbunnsfauna gjøres på følgende stasjoner: B1, B2, B3, B4, B5, B6, B7, B8 og B9 Basert på resultatene fra første undersøkelse vurderes det å undersøke kun et mindre utvalg av stasjonene for det resterende programmet. Grabbprøve tas med en 0,1m 2 grabb. I tillegg analyseres det for TOC (total organisk karbon (CHNanalysator)) og kornstørrelsesfordeling (siktprøver <0,063mm) fra 0-5cm sjiktet, som fungerer som støtteparametere for bløtbunnsprøvene. Prøvetaking, artsbestemmelse og databehandling utføres i henhold til ISO 16665. I henhold til vanndirektivet skal det for basisundersøkelser som et minimum tas prøver av bunnfauna hvert tredje år, med anbefalt frekvens en gang hvert år. For tiltaksorientert overvåking (den type overvåking som er aktuell for Nordgulen) kan det ofte bli krav om hyppigere overvåking, samtidig som det tiltaksorienterte overvåkingsprogrammet skal være åpent for endringer underveis i planperioden etterhvert som en innhenter informasjon. Det foreslås derfor å gjennomføre bløtbunnsundersøkelsene hvert år de første tre årene. Basert på resultatene fra disse undersøkelsene gjøres det en vurdering av om det kan anbefales å reduseres frekvensen til hvert tredje år. Tidspunktet på året for prøvetaking er perioden februar til juni. 2.2.1.3 Hydromorfologiske kvalitetselementer Tilhørende denne type kvalitetselementer er både tidevannssystem og morfologiske forhold. Da bedriften ikke har utslipp til sjødeponi eller lignende antas førstnevnte ikke som et nødvendig kvalitetselement for dette overvåkingsprogrammet. Bedriftens vannkraftverk vil imidlertid ha en effekt på tidevannsystemet som kan medføre forhold som fører til at biologiske kvalitetselementer forringes. Per i dag er imidlertid ikke effekten av vannregulering på strømningsmønsteret tatt stilling til i henhold til effekt, overvåking og vurderinger iht vanndirektivet. Side 10 av 15

2.2.2 Kjemisk tilstand For at en vannforekomst skal oppnå god kjemisk tilstand må nivåer av miljøgifter på listen over prioriterte stoffer ikke være høyere en fastsatte grenseverdier for vann, sediment eller biota. Til miljøgiftene hører både tungmetaller og organiske forbindelser, i tillegg til et antall andre forbindelser. Kjemisk tilstand for fjorden beskrives basert på årsgjennomsnitt eller maksimalverdier. 2.2.2.1 Miljøgifter prioriterte stoffer Måleprogrammet for prioriterte stoffer er inkludert i programmet for Økologisk tilstand miljøgifter (kapittel 2.2.2). 2.3 Måleprogrammet 2013-2018 Særlige krav iht utslippstillatelse Dette fastsettes i samarbeid med bedriften, og vil i den utstrekning det er mulig inkorporeres i programmet beskrevet over. 2.3.1 Effekter av aluminium og jern på fisk Det er stor usikkerhet knyttet til om utslipp av aluminium og jern fra bedriften har noen direkte effekt på fisk i Nordgulen. For å undersøke dette nærmere foreslås det å begynne med en desktopstudie av potensielle effekter av dette basert på tilgjengelig litteratur. Om desktopstudiet finner at de nevnte utslipp kan innebære risiko for negativ effekt på fisk bør en i tillegg gjennomføre undersøkelser der en undersøker gjeller på fisk fanget på utvalgte lokaliteter i Nordgulen. Side 11 av 15

3 Rapportering Resultater fra hver prøveperiode presenteres i en enkel delrapport som inkluderer foreløpig tilstandsklassifisering i henhold til vanndirektivets metoder (med unntak av 2018, kun datarapport) innen 20. februar hvert år. Eventuelle foruroligende resultater formidles umiddelbart. Sluttrapport (hovedrapport) sluttføres innen 1. juni 2018. Denne skal inneholde: a) resultatene fra dette måleprogrammet b) samlet vurdering basert på alle data innsamlet inn i perioden 2013-2018 inkludert en samlet vurdering av økologisk og kjemisk tilstandsklasse i henhold til vanndirektivet Rapporten skal også gi en oversikt over trender og utvikling basert på tilgjengelige data fra undersøkelsesperioden. Rapporten skal inkludere en datarapport på CD med alle analysedata. Side 12 av 15

Det Norske Veritas: Det Norske Veritas (DNV) er en ledende, uavhengig leverandør av tjenester for risikostyring, med global virksomhet gjennom et nettverk av 300 kontorer i 100 ulike land. DNVs formål er å arbeide for sikring av liv, verdier og miljø. DNV bistår sine kunder med risikostyring gjennom tre typer tjenester: klassifisering, sertifisering og konsulentvirksomhet. Siden etableringen som en uavhengig stiftelse i 1864 har DNV blitt en internasjonalt anerkjent leverandør av ledelsestjenester og tekniske konsulent- og rådgivningstjenester, og er et av verdens ledende klassifiseringsselskaper. Dette innebærer kontinuerlig utvikling av ny tilnærming til helse-, miljø- og sikkerhetsledelse, slik at bedrifter kan fungere effektivt under alle forhold. Global impact for a safe and sustainable future: Besøk våre internettsider for mer informasjon www.dnv.no Side 1 av 15