Grenseindeks og grenseanalyser: Saker, problemer og behov i grenseregionene med fokus på Sør-Østerdalsregionen Morten Ørbeck, Østlandsforskning Trysil hotell, 24. april 2014 1. Befolkningsutviklingen 2. Sysselsettings- og arbeidsledighetsutviklingen 3. Flytting og pendling over grensen 4. Handel og trafikk over grensen 5. Europa 2020-strategiene og indikatorene 6. Utfordringer og muligheter i ulike deler av Indre Skandinavia 7. Hva med Sør-Østerdalsregionen?
Interreg Sverige-Norge 2014-2020 www.ostforsk.no www.kau.se/gress
1970 1972 1974 1976 1978 1980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 1970 1972 1974 1976 1978 1980 1982 1984 1986 1988 1989 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 Befolkningsutvikling i grensefylkene 1.1.1970-1.1.2014. Indeks 1970=100 155 150 145 140 135 130 Oslo/Akershus Norge Østfold Oppland Hedmark Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Norge 155 150 145 140 135 130 Stockholm Sverige Västra Götaland Dalarna Värmland Västernorrland Jämtland Sverige 125 125 120 120 115 115 110 110 105 105 100 100 95 95 90 90 Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av SSB og SCB
Befolkningsendring siste 5 år i prosent Innbyggere Årlig endringsrate 01.01.2014 2008-13 2013-14 Hamar 29 520 1,0 % 0,6 % Ringsaker 33 463 0,8 % 0,2 % Løten 7 546 0,6 % 0,9 % Stange 19 737 0,6 % 1,7 % Hamarregionen 90 266 0,8 % 0,7 % Kongsvinger 17 825 0,3 % 1,1 % Nord-Odal 5 118 0,4 % -1,4 % Sør-Odal 7 847 0,0 % 0,5 % Eidskog 6 253-0,4 % -0,5 % Grue 4 948-0,3 % -1,0 % Åsnes 7 544 0,1 % -0,7 % Våler 3 783-0,2 % -1,1 % Glåmdalsregionen 53 318 0,1 % 0,0 % Elverum 20 563 0,9 % 1,1 % Trysil 6 621-0,2 % -1,0 % Åmot 4 455 0,3 % 1,6 % Stor-Elvdal 2 699-0,3 % 2,2 % Engerdal 1 345-1,1 % -2,3 % Sør-Østerdal 35 683 0,4 % 0,7 % Rendalen 1 883-1,2 % -1,4 % Tolga 1 658-0,2 % -1,4 % Tynset 5 549 0,6 % -0,4 % Alvdal 2 432 0,3 % -0,7 % Folldal 1 631-0,2 % -1,4 % Os 2 013-0,1 % -1,1 % Nord-Østerdal 15 166 0,1 % -0,9 % HEDMARK 194 433 0,5 % 0,4 % NORGE 5 109 056 1,3 % 1,1 %
1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 Sysselsetting/dagbefolkning i delområdene 1986-2013 (4. kvartal). Indeks 1990=100 140 135 130 125 120 Oslo/Akershus Hele Norge Østfold Oppland Hedmark Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Norge 140 135 130 125 120 Stockholm Hele Sverige Västra Götaland Dalarna Värmland Västernorrland Jämtland Sverige 115 115 110 110 105 105 100 100 95 95 90 90 85 85 80 80 Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av SSB og SCB
Arbeidsledighetsrate 1980-2013 Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av SSB og SCB
Svensker på jobb i Norge Hvor mange? Flyttet til Norge (og i jobb) 27.062 (2012) Pendler fra Sverige 26.310 (2011) Sesongarbeidere mv. 29.484 (2011) Ansatte i svensk firma????? Anslått total????? Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av SSB, SCB (og Statnord)
Grensependlere som andel av sysselsatte innbyggere 2011 Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av SSB, SCB (og Statnord)
Vegtrafikken over grensen (årsdøgntrafikk) Utvikling og omstilling i grenseregionene Kilde: Statens vegvesen
Grensehandelen (handlebeløp i mill. kroner) Etter destinasjon og bostedsregion Utvikling og omstilling i grenseregionene Kilde: Statistisk sentralbyrå
Sverige-Norgeprogrammet Tematiskt mål 1 - Att stärka forskning, teknisk utveckling och innovation Tematiskt mål 3 - Att främja små och medelstora företags konkurrenskraft Tematiskt mål 6 - Att skydda miljön och främja en hållbar användning av resurser Tematiskt mål 7 - Att främja hållbara transporter och få bort flaskhalsar i viktig nätinfrastruktur Tematiskt mål 8 - Att främja sysselsättning och arbetskraftens rörlighet Horisontella kriterier: (1) hållbar utveckling, (2) jämställdhet samt (3) icke-diskriminering och lika möjligheter Europa 2020 - Overordnede mål 75 % av befolkningen i alderen 20-64 år skal være sysselsatt 3 % av EUs BNP skal være investert i FoU Redusere klimagassutslippene med 20 % sammenlignet med 1990. Øke andelen fornybar energi av det totale energiforbruket. Øke energi effektiviteten med 20 %. Andelen som slutter etter fullført grunnskoleutdanning skal være under 10 % og minst 40 % av de i alderen 30-34 år har fullført høyere utdanning eller tilsvarende En målsetting om å redusere fattigdom ved at minst 20 millioner mennesker løftes ut av faren for fattigdom og sosial eksklusjon Europa 2020 - Indikatorer Sysselsettingsrate fordelt på kjønn og aldersgruppen 20-64 år Totale bruttoutgifter på forskning og utvikling (FoU) Klimagassutslipp, basisår 1990 Andelen fornybar energi av det totale energiforbruket Energi intensitet i økonomien (indikator Energibesparelse, som er under utvikling) Andelen som slutter etter fullført grunnskole utdanning og ikke tar videre utdanning eller er lærling Andelen høyere utdannelse i aldersgruppen 30-34 år Mennesker med fare for fattigdom og sosialekskludering (sammensetning av indikatorene nedenfor) Mennesker som bor i husholdninger med veldig lav arbeidsintensitet Folk med fare for fattigdom etter sosiale overføringer Svært fattige mennesker, materielt sett
Forskning og utvikling - andel av BNP EUs mål 3% - Sveriges mål 4% - Norges mål 3% Dobbelt så høyt i Sverige som i Norge De gamle universitetsbyene ruler i begge land F&U ugifter (i mill. kr) BNP fylkesfordelt (i mill. kr) F&U andel av BNP Østfold 646 69 963 0,9 % Akershus 5 939 183 841 3,2 % Hedmark 179 48 654 0,4 % Sør-Trøndelag 6.909 92 407 7,5 % Nord-Trøndelag 245 32 352 0,8 % Norge, Fylkesfordelt 41 885 1 687 236 2,5 % Norge, Eurostat 1,8 % Hedmark på bunn i Norge F&U ugifter (mill. kr) BNP fylkesfordelt (mill. kr) F&U andel av BNP Behov for å øke bruken av FoU Behov for å bedre forutsetningene for nasjonal konkurranse Värmland 567 70 462 0,8 % Dalarna 580 80 077 0,7 % Västra Götaland 24 143 501 461 4,8 % Jämtland 167 37 245 0,5 % Västernorrland 840 77 419 1,1 % Sverige, länssfordelt 111 942 3 105 790 3,4 % Sverige, Eurostat 3,6 %
Samlede utslipp 1991 Samlede utslipp 2009 Endring 1991-2009 Reduksjon klimagass-utslipp * EUs mål 20% fra 1990 * Sveriges mål 17% fra 2005 * Norges mål 30% fra 1990 -------------- * Norge og Hedmark langt etter * Oljesektor og transport viktig Andel fornybar energi * EUs mål 20% * Sveriges mål 49% * Norges mål 67,5% ------- * På veg mot målet * Hedmark på landssnittet * Transport en utfordring Østfold 1 589,5 1 619,7 +2 % Akershus 1 734,9 1 954,3 +13 % Hedmark 1 136,7 1 146,7 +1 % Sør-Trøndelag 1 592,1 1 726,2 + 8 % Nord-Trøndelag 995,8 1,111,7 +12 % Norge, Fylkesfordelt 36 468,3 35 506,4-3 % Norge, Eurostat +3 % Samlede utslipp 1990 Samlede utslipp 2009 Endring 1990-2009 Värmland 2 197,2 1 634,6-26 % Dalarna 2 351,2 1 872,2-20 % Västra Götaland 12 477,8 11 770,8-6 % Jämtland 1 173,7 949,1-19 % Västernorrland 2 823,7 1 738,5-38 % Sverige, länsfordelt 71 815,5 59 053,5-18 % Sverige, Eurostat -17 % Fornybar energi Sum energibruk Fornybarandel Østfold 8 440 12 898 65 % Akershus 8 261 14 817 56 % Hedmark 4 106 7 145 57 % Sør-Trøndelag 6 361 9 750 65 % Nord-Trøndelag 4 108 6 230 66 % Norge, Fylkesfordelt 126 931 218 350 58 % Norge, Eurostat 65 % Fornybar energi Sum energibruk Fornybarandel Värmland 8 400 17 400 50 % Dalarna 7 000 15 600 46 % Vätra Götaland 1 700 59 700 28 % Jämtland 2 100 4 800 44 % Västernorrland 15 400 26 400 62 % Sverige, länsfordelt 180 400 382 100 47 % Sverige, Eurostat 47 %
Skole avhoppere * EUs mål at maks 10% av 18-24 med grunnskole og ikke i utdanning * Sverige i rute - Norge langt unna * Mangler regionale data * Bruker andre mål i Norge * Da er Hedmark bedre enn forventet * Viktig jobb som må fortsette for å unngå utstøting fra arbeidsmarkedet Andel 20-24 med kun grunnskole Andel 30-39 med høy utdanning Østfold 36,6% 34,2 % Akershus 29,6% 45,8% Hedmark 35,7% 35,1% Sør-Trøndelag 25,7% 48,4% Nord-Trøndelag 31,8% 36,9% Norge, Fylkesfordelt 31,8% 44,0% Norge, Eurostat 17,4% 47,3% Utdanningsnivå * EUs mål at min 40% av 30-34 har høyere utdanning * Regionale data har andre inndelinger * Hedmark er uansett i bunnsjiktet * Viktig med økt og rett kompetanse Andel 20-24 med kun grunnskole Andel 30-34 med høy utdanning Värmland 17,6% 39,8% Dalarna 21,1% 36,7% Västra Götaland 18,3% 47,9% Jämtland 17,5% 42,0% Västernorrland 25,8% 41,9% Sverige, länsfordelt 19,1% 48,3% Sverige, Eurostat 9,7 % 45,8%
Utdanningsnivå i kommunene Her målt ved andelen 16+ med høyere utdanning i 2012 Generell utfordring: a) Hvordan attrahere høyt utdannede tilflyttere b) Hvordan utdanne egen befolkning Hamar 32 % Ringsaker 20 % Løten 19 % Stange 24 % Hamarregionen 25 % Kongsvinger 19 % Nord-Odal 14 % Sør-Odal 16 % Eidskog 14 % Grue 16 % Åsnes 15 % Våler 16 % Glåmdalsregionen 17 % Elverum 27 % Trysil 17 % Åmot 20 % Stor-Elvdal 21 % Engerdal 16 % Sør-Østerdal 23 % Rendalen 18 % Tolga 27 % Tynset 25 % Alvdal 20 % Folldal 21 % Os 23 % Nord-Østerdal 23 % HEDMARK 22 % NORGE 29 %
Sysselsettingsrate 20-64 år EUs mål 75% - Sveriges mål 80% Overraskende liten forskjell på Norge og Sverige, jf.ledigheten Svenske grenselän feilaktig lavt uten grensependlerne Hedmarks 76% er iht. EUs mål, men ca 3% under landsgjennomsnittet Menn i Hedmark har 78,3% og kvinnene 73,6% = Samme kjønnsforskjell som nasjonalt Sysselsatte personer etter bosted, 20-64 år Befolkning 20-64 år Andelen sysselsatte Østfold 121 227 162 470 74,6 % Akershus 263 347 326 394 80,7 % Hedmark 84 178 110 809 76,0 % Sør-Trøndelag 142 777 180 201 79,2 % Nord-Trondelag 59 960 75 188 79,7 % Norge, Fylkesfordelt 2 336 370 2 969 291 78,7 % Norge, Eurostat 79,6 % Sysselsatte personer etter bosted, 20-64 år Befolkning 20-64 år Andelen sysselsatte Grensependlerne Värmland 115 345 153 903 74,9 % +3,3% Dalarna 120 689 154 549 78,1 % +0,8% Västra Götaland 719 188 934 999 76,9 % +0,7% Jämtland 56 660 71 368 79,4 % +1,2% Västernorrland 105 165 134963 77,9 % +0,5% Sverige, länsfordelt 4 239 235 5 521 541 76,8 % +0,8% Sverige, Eurostat 80,0 %
Sør-Østerdal har en sysselsettingsfrekvens på 65,4% av alle 15-74 Sør-Østerdal ligger 2,7% under landssnittet, men 0,5% over Hedmarks Alle Hedmarksregionene har ca 7% innvandrere i arbeidsstyrken bare om lag halvparten av Landet Avviket fra landet i sysselsettingsfrekvens er større for innvandrere enn for ikke-innvandrere Sør-Østerdal og Hedmark trenger flere innvandrere for å vokse, men må bli flinkere til å få dem i arbeid! Sysselsatte 15-74 år EU/EFTA, Nord-Am, Australia Ikke innvandrer og New Zealand Resten av verden Sysselsettingsgrad 15-74 år i prosent EU/EFTA, Nord-Am, Australia Resten Ikke innvandrer Zealand og New av Alle verden Alle 0403 Hamar 14 336 91 % 4 % 5 % 65,7 66,8 69,2 47,8 0412 Ringsaker 16 551 93 % 5 % 2 % 66,6 67,0 70,2 50,6 0415 Løten 3 674 94 % 4 % 2 % 65,0 65,5 65,9 47,1 0417 Stange 9 445 93 % 4 % 3 % 65,1 65,8 66,0 47,6 Hamarregionen 44 006 92 % 4 % 3 % 65,9 66,5 68,7 48,5 0402 Kongsvinger 7 916 91 % 4 % 5 % 59,2 60,2 62,7 43,5 0418 Nord-Odal 2 372 96 % 3 % 1 % 62,0 62,1 64,8 55,6 0419 Sør-Odal 3 836 95 % 3 % 2 % 65,6 65,7 69,4 54,7 0420 Eidskog 2 833 94 % 4 % 2 % 60,6 61,6 56,0 36,7 0423 Grue 2 269 93 % 3 % 3 % 61,2 61,6 61,4 52,9 0425 Åsnes 3 416 95 % 3 % 2 % 60,9 61,8 56,0 38,0 0426 Våler 1 773 94 % 5 % 1 % 62,2 62,3 65,3 47,9 Glåmdalsregionen 24 415 93 % 4 % 3 % 61,3 61,9 62,4 45,3 0427 Elverum 10 087 93 % 3 % 3 % 66,9 68,0 65,9 46,4 0428 Trysil 3 104 92 % 7 % 1 % 62,5 63,2 65,9 28,9 0429 Åmot 2 124 94 % 5 % 1 % 65,8 66,3 68,0 40,0 0430 Stor-Elvdal 1 176 93 % 5 % 2 % 58,7 60,9 48,6 27,7 0434 Engerdal 670 94 %.... 66,2 68,5.... Sør-Østerdal 17 161 93 % 4 % 3 % 65,4 66,5 64,9 43,4 0432 Rendalen 957 96 %.... 67,2 67,5.... 0436 Tolga 878 92 % 6 % 2 % 71,8 73,9 67,5 31,9 0437 Tynset 2 915 91 % 6 % 3 % 72,2 72,8 73,3 58,0 0438 Alvdal 1 308 95 % 3 % 2 % 75,3 76,2 81,8 42,3 0439 Folldal 848 96 %.... 71,1 71,8.... 0441 Os 1 080 92 % 6 % 2 % 71,8 72,4 77,6 44,0 Nord-Østerdal 7 986 93 % 4 % 2 % 71,9 72,7 74,4 51,3 Hedmark 93 568 93 % 4 % 3 % 64,9 65,7 66,7 46,1 Hele landet 2 589 000 87 % 7 % 6 % 68,7 69,7 72,8 54,0
SWOT-analysen har fem målområden: Sysselsättning Forskning och utveckling Utbildning Klimat/energi Fattigdom och social exkludering
Sammanfattande SWOT Styrkor - Väl upparbetade kanaler för gränsregionalt samarbete - Gränspendlingen skapar goda arbetsmöjligheter för svenska gränskommuner - Välutvecklade kluster och centrumbildningar inriktade på regionala resurser och kompetenser Svagheter - Svag befolkningsutveckling i gränsnära landsbygdsdelar - Låg utbildningsnivå utanför större centrumkärnor - Outvecklade kommunikationsstråk försvårar kollektiva och energisnåla resor
Sammanfattande SWOT Möjligheter Nationella och regionala satsningar på fysisk infrastruktur Satsningar för att höja utbildningsnivån för ungdomar Ge stöd till gränsöverskridande forskning och utbildning för att utveckla områdets näringsliv Hot Energi- och klimatrelaterade förändringar kan skapa problem i vissa känsliga områden Bristande integration av utsatta grupper i samhället Utflyttningar av företag och kompetenser från området
Store regionale ulikheter i utviklingstrekk, utfordringer og muligheter: Byregionene m/omland Regionforstørring rundt storbyene Grensen som attraksjon Fjellområdene Bruksortene
Smart spesialisering regionale fortrinn Hva kan det være? Næringsstruktur, sterke næringsmiljø, klynger Tilgang til, og interaksjon med, kunnskapsmiljøer Kompetanse i befolkning og arbeidsstokk Attraktivitet (for bedrifter, befolkning og besøkende) Infrastruktur Nærhet til Oslo (eller andre storbyområder i sterk vekst) Nærhet til grensen
Smart spesialisering regionale fortrinn Hva med Sør-Østerdal? Næringsstruktur, sterke næringsmiljø, klynger Spesialisert innenfor Jordbruk og skogbruk Klyngeinitiativ innenfor Treklynge og Allbio Tilgang til, og interaksjon med, kunnskapsmiljøer Stor høgskolesektor og bredt tilbud relativt til regionstørrelse Skog/utmark (Evenstad). Økonomi/ledelse (Rena), Helse/idrett (Elverum) Sykehus, Museer, Forsvaret Kompetanse i befolkning og arbeidsstokk Alle kommuner under landsgjennomsnitt i utdanningsnivå Attraktivitet (for bedrifter, befolkning og besøkende) Attraherer i liten grad kreativ klasse Elverum drar innbyggere Trysil drar besøkende og hytter Region preget av flyktighet (mange innom uten å ha fast adresse) Infrastruktur Viktige veginvesteringer mot Oslo pågår Hvordan utnytter man det nye dobbeltsporet til Hamar? Hva med infrastrukturen på tvers mot Hamar og Mjøsregionen? Nærhet til Oslo (eller andre storbyområder i sterk vekst) Elverum i randsona Men kan det dra med de andre!? Nærhet til grensen Lang grense Begrenset potensial for interaksjon Men Trysil-Sälen? Og hva finnes over grensen? Malung-Sälen, Älvdalen, Torsby Karlstadregionen, Falun-Borlänge, Ludvika (Åre-Östersund) Karlstads Universitet Högskolan i Dalarna (Mittuniversitetet) Skogsindustri Bioøkonomi Stål og verksted Turisme Paper Province Compare Stål och Verkstad Visit Värmland --------- Tripple Steelix ITSdalarna Boomtown DalaSPORTSAcademy Byggdialog High Voltage Valley Destination Dalarna
Ulike former for grenseregionalt samarbeid Grenseoverskridende merverdi definert som: Nedbygge grensehindringer Utnytte grensen som ressurs Oppnå kritisk masse Stort potensial for økt integrasjon/regionforstørring over grensen både ift. Osloområdet og lokalt over grensen Arbeidskraftsutveksling bra for landene Utvidede bo- og arbeidsmarkedsregioner stimulerer normalt økonomi og attraktivitet Utvidede vare- og tjenestemarkeder muliggjør nye, bedre og billigere varer og tjenester Regionforstørring oppnås gjennom bedre infrastruktur og nedbygging av formelle og uformelle grensehindre Grenseoverskridende ressurser bør forvaltes i samarbeid Infrastruktur (veg, bane, tele) Vassdrag, pilgrimsleden, skogfinsk kultur og lignende Samarbeid om parallelle utfordringer og satsinger Mange grenseområder har likartede utfordringer Samarbeid kan gi nyttig erfaringsutveksling på tvers Og interreg kan forsterke regionalt utviklingsarbeid
Takk for meg og lykke til med nye Interreg-prosjekter Morten Ørbeck, Østlandsforskning mo@ostforsk.no www.ostforsk.no www.kau.se/cerut