Korleis auke potetavlinga med 1000 kg/daa Av Jon Olav Forbord
Hjelpemiddel Settepotetkvalitet Beising Lysgroing/varmebehandling Jordarbeiding/settedjup Settetidspunkt (nedbør i Trøndelag) Gjødsling Mikronæring Planteverntiltak Lagring-lagerstyring
Hjelpemiddel forts Vatning - enkel løysing på utfordringa hos noen Nye sorter effekten kjem uansett Sorter og plassering på jordart er viktig
Settepotetkvalitet Gjødsling til oppformeiring Virus Lagringstemperatur Handtering Beising Gjødsling
Settepotet-avstand-mengde ved produksjon av egen settepotet Settepotet- Plantetal Sette- Mengde størelse i m.m pr.dekar avstand cm kg/daa 28/35 7000 19 150-160 30/40 6000 22 200-210 40/50 5000 27 320-330 over 50 4500 30 over 380
Gjødsling til settepotet Mye Nitrogen => mye ris, vanskeleg luking => seinare knolldanning => umoden, mye storpotet Ekstra kalsium => sprek settepotet => mindre sjukdommar => god skalkvalitet => 300-500 kg/daa?
Ca i skallet og knollene påvirker skallkvaliteten Økt motstandsevne mot forskjellige patogener ved forbedret skallkvalitet Mindre skurv og forbedret skallkvalitet ved delgjødsling med Kalksalpeter : Svartskurv Flatskurv Yara finansiert uavhengige forsøk, UK 1998 Sølvskurv Vorteskurv
Kalsium til settepotet
Bladgjødsling med YaraVita Solatrel
Lars Møller, Nordisk Alkali Y virus
Førebygg virus i settepotet Tidleg setting Moderat N-gjødsling Godt lysgrodd settepotet Handsetter (halvautomat) 10-15 daa/dag Ny settepotet frå Trøndelag Plassering og vekstskifte Luking 1-2% => 20-30-?% neste år Nedsviing
Virus Y 4 typer, Y C, Y N, Y 0 og Y NTN Symptomerne ses spredt i marken Rynkesyge, stregsyge, mosaik Systemisk i planten 0,5% tab pr. 1% inficerede planter Spredes med bladlus Yngre planter mere modtagelige end ældre Lars Møller, Nordisk Alkali
Virus og avling 1% virus => 0,5% avlingsreduksjon Virus + tørke => kruspersille 1% virus => nesten 1% avlingsreduksjon
Lars Møller, Nordisk Alkali
Sortering Egen settepotet om våren Ikkje sortering i dagane før setting Poteten skal ha tid til sårheling etter sortering Settepotet i jorda med store sår gir stor risiko for infeksjon Det blir kondens på nysortert settepotet => treng opptørking Skal gå 2-3 veker frå sortering til setting Usortert settepotet Jamn nok storleik God kvalitet. Bruksområde: Godt nok til mjøl.
Beising av settepotet Fungasil SL mot sølvskurv, fomaråte og fusarium ved innsortering på lager Monseren eller Rizolex mot svartskurv ved setting/sortering av settepotet Mindre grønt gj. snitt Saturna 2001-03 var 8% Mindre missforma gj.snitt Sat. 01-03 var 11% Meiravling 0-800 kg/daa noe sortsavhengig
Lysgroing/varmebehandling Bruk frisk settepotet Sortert i 10 mm intervall Skal vera ugrodd ved sortering om våren (potet som mister groer ved sortering bør ikkje brukast til lysgroing). Valg av knollstørelse og forspiringsmetode avheng etterpå av dyrkningsformålet.
Lysgroing/forvarming To prinsipp for lysgroing Utan kjølelager Sjekk poteten jamnt for å oppdage når spirkvilen er avslutta Uansett når spirekvilen slutter skal poteten over i grokasser forspiringsprosessen er i gang Med kjølelager Ta ut poteten i mars oppvarming- sortering fordeling i grokasser Gir fysiologisk ung settepotet heilt til forspiringa
Lysgroing Maks grolengde i automatsetter 0,5 cm Avrevne groer => ujamn knollsetting => red avling => auka risiko for sjukdomsangrep Stengelråte Foma svartskurv
Forvarming Forvarming av potet ved 14-16 C i 10-12 dager før setting gir 1-2 mm lange spirer. Forvarming kan skje med ein varmekanon eller andre varmekilder. Halv storkasse gir betre kontroll Partier frå kjølerom treng lengre forvarming. Unngå kondens på knollane Treng god ventilasjon Til mat og fabrikkpotet gir forvarming ei meiravling på 200 400
Forvarming forts.. Andre fordelar: mindre risiko for virussmitte med bladlus i settepotet på grunn av tideg aldersresistens i toppen tidligare nedvisning og betre muligheit for opptaking ved høg jordtemperatur lettere nedvisning på grunn av tidleg modning Vesentleg rimlegare enn lysgroing. Ulemper: Poteten må settast straks etter forvarmning, så snart jorden er klar. Hvis jorden ikke er klar til setting, kan spirene bli for lange. Etter evt. avriving av spirer, bør poteten sårhele før setting.
Jordarbeiding/settedjup Normalt pløyedjup er nok?? 75-80 cm radavstand => 20 cm 85-90 cm radavstand =>auka pløyedjup Slodding og harving => etter behov Settedjup Litt under flatt land Beising av settepoteten ordner problemet med grønt
Settetidspunkt (nedbør i Tr.lag) Utan vatning Tidleg - gjerne før såing av korn Krav: Tørr jord Jordtemp 6-8 grader Målsetting: God etablering og rotutvikling så tidleg som råd Meiravling: => opp til 1000 kg/daa (14 dg)
Gjødsling mengde og metode Nok N,P, K, Mg (gjødslingsplan) Rett type - kolv Metode Radgjødsling gir 10% større avling ved samme N- mengde
Magnesium Låg Mg-forsyning Reduserer Øker Avling Stivelsesinnhold Protein og dermed smak Enzymatisk misfarging Noter: i poteter viser ikke Mg- mangelsymptomene seg helt ut i bladranda
Mikronæring Rett tiltak til rett tid Magnesium Fosfor tidleg i ein kald vår Allsidig kan påvirke utvikling og knolldanning Avlingsutslag for bladgjødsling Magnesium 0 10 % ved moderat mangel Fosfor 0 15 % i forsøk (Skatval/Frosta)
Hypping/radrensing og dekkdimensjon Smale hjul og jordoverdekking 1989 Behandling Mengde Beh.tid Jordoverdekking 1. Hakking/hypping (kontroll) b,c 5 cm 2. Hakking/hypping (kontroll) b,c 12cm 3. Sencor 50 g a 5 cm 4. Sencor 50 g a 12cm 5. EKMA 500, 12 tommer dekk a,b,c 5 cm 6. EKMA 500, 8 tommer dekk a,b,c 5 cm Behandlingstid: a = ugras på frøbladstadiet,- før poteten spirer b = potetplante 5-10cm høge c = potetplante oml 20 cm høge
Hypping/radrensing og dekkdimensjon Avlingsresultat 1989, Salgbar avling i kg/daa Ledd 1 2 3 4 5 6 Jordoverdekking i cm 5 12 5 12 5 5 Vert\behandlingstid b,c b,c a a a,b,c a,b,c O.Wangberg, Skatval 1857 1952 1822 1924 1781 2064 K.Røkke, Skatval 2295 1853 2584 2873 2551 2771 O.Hegdal, Inderøy 3465 3196 3199 3529 3129 3254 Gjennomsnitt 2539 2333 2535 2775 2490 2696 Jordoverdekking Dekkbreidde 5-12 cm => -206 kg/daa (uten kjemiske middel) 5-12 cm => +240 kg/daa for full jordoverdekking v/ugrasprøyting 12-8" dekk (ledd 5 og 6) => + 206 kg/daa
Ettergjødsling/delgjødsling Vurder behovet på bakgrunn av nedbør frå setting til sist i juni. Mengde nedbør i perioden Intensitet (store mengder på kort tid) Ferdig ettergjødsla i mnd skiftet juni/juli Delgjødsling med N (og K) Gjennomført før hypping (20cm høgt ris)
Lagring-lagerstyring Automatiser ventileringa og styringa av lageret Sorter ved innsetting på lager Lever sprøyterader og potet tatt opp under vanskelege forhold først Merk opp i lagerert med maling på golvet
Lagring-lagerstyring forts Lagersvinn Overtrykkslager og pustende himling med små luftmengder: Okt mai: 4-7% Gamaldagse lager med store luftmengder Okt mai: 12-15%
Tørråte evigvarande uvenn
Så här bekämpas bladmögel och brunröta 1. Välj en så motståndskraftig sort som möjligt. 2. Använd friskt, brunrötefritt utsäde. 3. Förgro utsädet! Det bidrar till att grödan hinner utvecklas innan angreppet börjar. 4. Anpassa radavståndet vid sättningen efter traktorer och redskap. Större radavstånd minskar infektionstrycket. 5. Spruta mottagliga potatissorter första gången då plantorna är 20-30 cm höga.
Så här bekämpas bladmögel och brunröta forts.. 6. Intervallerna mellan sprutningarna avpassas efter blastens tillväxt och infektionsriskerna. I Sydsverige behövs normalt 5-6 sprutningar per säsong i mottagliga sorter och 3-4 i motståndskraftiga. 7. Blastens alla delar måste träffas av preparatet vid sprutningen. 8. Sprutbommen skall gå lagom högt över blasttopparna. Sitter den för högt ökar risken för vindavdrift, är den för låg blir en del toppar oskyddade. 9. Preparaten doseras enligt anvisningarna. Undvik onödigt stora doser!
Så här bekämpas bladmögel och brunröta forts.. 10. Undvik blastdödning med kemiska medel när potatisplantorna lider av torka. 11. Minst 2 veckor mellan blastdödning och upptagning. Ingen upptagning så länge det finns smittbärande blast på fältet. 12. Ta inte upp potatisen i regnig och fuktig väderlek.
Bonus deltaking Hoff-skolen er 300 kg/daa Bonus deltaking Hoffskolen