Retningslinje Godkjent av: Hiis-Hauge, Rannveig Side: 1 av 8 1. HENSIKT OG OMFANG 1.1. Hva vi mener med «beredskap» Jernbaneverket har ulike typer beredskap, beskrevet nedenfor: Beredskap Referanse Forskriften krever at vi skal ha «beredskap for nødssituasjoner» i forbindelse med togframføring. Beredskapen skal sikre «at faresituasjoner ikke utvikler seg til ulykkessituasjoner og personer kan evakueres effektivt og trygt». Herunder arbeider i eller ved spor som kan påvirke togfremføring. I tråd med NATOs beredskapssystem skal Jernbaneverket ha planverk med tiltak ved sikkerhetspolitiske kriser, krig, terror og sabotasje. Ved anleggsarbeider i utbyggings- og vedlikeholdsprosjekter hvor Jernbaneverket er byggherre, skal det være beredskap i henhold til byggherreforskriften (Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø, SHA). Sikkerhetsstyringsforskriften, Statens jernbanetilsyn. Sivilt beredskapssystem, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Byggherreforskriften, Arbeidstilsynet. Driftsberedskap og værberedskap, det vil si: feilretting, beredskapslager for infrastrukturdeler, snørydding, planer ved værvarsel, planlagte tiltak ved skogbranner, påkjørsel av dyr med videre. Kontinuitetsplaner for IKT systemer omtales ofte som beredskapsplaner. Energiloven krever beredskap for «gjenoppretting og sikkerhet» i kraftproduksjonen. ISO/ ICE 27001: 2013. Energiloven, Olje og energidepartementet. 1.2. Omfang Dette dokumentet beskriver Jernbaneverkets system for beredskap knyttet til uønskede hendelser i henhold til sikkerhetsstyringsforskriften. Hensikten er å formidle Jernbaneverkets prinsipper for dimensjonering og prioriteringer. Til grunn for føringene i dette dokument ligger Statens jernbanetilsyn sin «veileder om beredskap i jernbanevirksomhet».
Retningslinje Godkjent av: Hiis-Hauge, Rannveig Side: 2 av 8 2. YTRE KRAV OG FØRINGER Jernbaneverket er i St. prp. Nr. 1 2013 tillagt et systemansvar for samfunnssikkerhet og beredskap knyttet til jernbaneinfrastruktur, og er gjennom sikkerhetsstyringsforskriften pålagt at: Beredskapen skal være samordnet med relevante offentlige myndigheter. Infrastrukturforvalter har ansvaret for at egne beredskapsplaner og beredskapsplanene til andre jernbaneforetak som trafikkerer det nasjonale jernbanenettet er koordinert. Departementene i Norge følger fire grunnleggende prinsipper i den nasjonale beredskapstilnærmingen: Ansvarsprinsippet: Den som har ansvar i en normalsituasjon har også dette i tilfelle ekstraordinære hendelser. Likhetsprinsippet: Den organisasjon som håndterer en krise, er mest mulig lik den daglige organisasjonen. Nærhetsprinsippet: Kriser håndteres på lavest mulig nivå. Samvirkeprinsippet: Organisasjonen har et selvstendig ansvar for å sikre mest mulig samvirke med relevante aktører og virksomheter i arbeid med forebygging, beredskap og krisehåndtering. 3. BEREDSKAPSPOLITIKK OG PRINSIPPER Beredskapspolitikken følger av sikkerhetspolitikken, og er: Jernbaneverket skal ha en beredskap som bidrar til å ivareta mennesker, miljø og materielle verdier ved at nødsituasjoner ikke eskalerer, konsekvenser begrenses og normalisering foretas. Jernbaneverket dimensjonerer sin beredskap ved å svare ut funksjonskrav knyttet til hver fase i en beredskapssituasjon. I tillegg utformer divisjonene egne ytelsesmål for sin beredskap.
Retningslinje Godkjent av: Hiis-Hauge, Rannveig Side: 3 av 8 4. ROLLER, ANSVAR OG FUNKSJONSKRAV Kapittelet tar for seg administrativ og operativ beredskap. Operativ beredskap skiller mellom funksjonskrav for faresituasjoner som kan utvikles til nødsituasjoner, og funksjonskrav for nødsituasjoner. I en beredskapssituasjon har aktørene følgende rollefordeling: Roller og ansvar i grensesnitt: ADMINISTRATIV BEREDSKAP Jernbaneverket Jernbaneforetak Nødetater Beredskapsanalyse Utarbeider og oppdaterer beredskapsanalyser for den enkelte strekning. Inviteres til analysemøter. Resultat av deres analyser tas med til Jernbaneverkets beredskapsanalyser. Inviteres til analysemøter. Oppfølging av beredskapsanalyser Tiltak besluttes i linjen. Prinsippbeslutninger og resultater presenteres i Samarbeidsutvalg sikkerhet - SUS (se vedlegg for mandat). Resultat fra egne analyser presenteres i SUS. Tiltak hos andre aktører eller med avhengighet og grensesnitt mot andre aktører følges opp mot disse. Beredskapsplaner Lede SUS hvor beredskapsplaner koordineres. Deltar i SUS. Oppdaterer beredskapsplaner. Gis tilgang til Jernbaneverkets beredskapsplaner. Gis tilgang til Jernbaneverkets beredskapsplaner. Øvelser Utarbeide øvelsesplan, delta på eksterne øvelser. Utarbeide øvelsesplan, delta på eksterne øvelser. Invitere jernbanesektoren til øvelser. Koordinere øvelsesplaner i SUS. Koordinere øvelsesplaner i SUS.
Retningslinje Godkjent av: Hiis-Hauge, Rannveig Side: 4 av 8 Følgende gjelder for faresituasjoner som kan utvikles til nødsituasjoner: OPERATIV BEREDSKAP Beredskapsfaser Jernbaneverket Jernbaneforetak Nødetater Deteksjon For identifiserte faresituasjoner med høy risiko, skal detekteringstiltak vurderes, for å unngå at faresituasjoner utvikles til nødsituasjon. Tiltak vurderes etter gjeldende ALARP-prinsipp. Følgende gjelder for nødsituasjoner: OPERATIV BEREDSKAP Beredskapsfaser Jernbaneverket Jernbaneforetak Nødetater Deteksjon Varsling Oppståtte nødsituasjoner skal kunne oppdages slik at varsling kan iverksettes. En oppstått nødsituasjon skal kunne varsles. Beskrivelse: Varsling til en av nødetatene. Varsler togleder om hendelse. Foretar trippelvarsling. Bekjempelse og redning Spor skal kunne sikres for adkomst for nødetater. Beskrivelse: Jernbaneverket har etter egen oppfatning ingen krav på seg til transport utover å sikre spor for adkomst. Jernbaneverket vil likevel vurdere å tilby å transportere hjelp og utstyr inn i, og passasjerer ut av, områder uten alternative transportmuligheter. Banesjef setter ytelsesmål for dette. Ivareta passasjerer, togpersonell, togmateriell og gods. Anmoder om assistanse for transport til et hendelsessted. Jorde for brannetat før slukking Der de har kompetanse og utstyr foretar de
Retningslinje Godkjent av: Hiis-Hauge, Rannveig Side: 5 av 8 OPERATIV BEREDSKAP Beredskapsfaser Jernbaneverket Jernbaneforetak Nødetater jording. Koordinering med jernbaneforetak på operativt, taktisk og strategisk nivå. Ombordansvarlig er leder på skadested til nødetatene ankommer. Politiet er innsatsleder på skadestedet. Fagleder jernbane koordinerer mellom ombordansvarlig/ lokfører, togleder og nødetatene. Ombordansvarlig/ lokfører koordinerer med fagleder jernbane. Brannetaten foretar bekjempelse og redning. Politiet er innsatsleder og koordinerer arbeidet på skadestedet. Selvevakuering Ny infrastruktur skal legge til rette for selvevakuering. Beskrivelse: Selvevakuering for funksjonsfriske. Eksisterende infrastruktur analyseres og tiltak iverksettes i henhold til ALARP-kriterium. Ny infrastruktur bygges etter gjeldende regelverk. Ombordansvarlig vurderer behov for og koordinerer evakuering av passasjerer. - Normalisering Sporet skal ryddes og repareres. Kommuner og fylker inviterer jernbanesektoren til øvelser, gis tilgang til Jernbaneverkets beredskapsplaner og det legges til rette for at de kan kontakte Jernbaneverket for informasjonsdeling ved behov.
Retningslinje Godkjent av: Hiis-Hauge, Rannveig Side: 6 av 8 5. METODISKE PRINSIPPER Beredskap inngår som en integrert del av Jernbaneverkets sikkerhetsstyring. Beredskapsarbeidet skal være systematisk og skal basere seg på elementene som vist i figur 1. Figur 1 Beredskap i Jernbaneverket Beredskapen skal være dimensjonert på grunnlag av risikoanalyser, beredskapsanalyser og være beskrevet i beredskapsplaner. Beredskapen øves for å sikre at den fungerer etter sin hensikt. 5.1. Risikoanalyser Risikoanalyser er beslutningsunderlag for valg av best mulig løsning. Risikoanalysen gir innspill til hvilke scenarier beredskapsanalysen skal dekke. 5.2. Funksjonskrav og ytelsesmål Ytelsesmål settes av banesjef og vil naturlig variere mellom baneområder, fordi de ulike banestrekninger har ulike utfordringer. Ytelsesmål representerer ambisjonsnivå for beredskapen, og testes ut ved øvelser og hendelser. Det forventes at det settes ytelsesmål for de forhold Jernbaneverket har ansvar for i de ulike beredskapsfaser. Jernbaneverket har vedtatt funksjonskrav for deteksjon av faresituasjoner som kan føre til nødsituasjoner, og funksjonskrav til alle fasene i en nødsituasjon (se kap. 4 for beskrivelse av funksjonskravene). Funksjonskrav er satt som følge av Jernbaneverkets beredskapspolitikk.
Retningslinje Godkjent av: Hiis-Hauge, Rannveig Side: 7 av 8 Funksjonskrav er overordnede føringer for hva beredskapen skal håndtere. Til de ulike funksjonene forventes det at det settes ytelsesmål. Ytelsesmålene settes av banesjef og beskriver ambisjonsnivå i forhold til funksjonskrav. Ytelsesmål besluttes med utgangspunkt i lokale forhold. Ytelsesmålene vil dermed påvirke valg av tiltak, og bidra til hensiktsmessig dimensjonering av beredskapen. Dette kan illustreres slik: i beredskapsfasen varsling er funksjonskravet at en oppstått nødsituasjon skal kunne varsles. Et eksempel på bruk av ytelsesmål kan være å angi hvor lang tid det skal ta å varsle. Det må vurderes hvor lang varslingstid som er ønskelig og beslutte tiltak som gjør dette mulig. Tilsvarende kan man sette ytelsesmål for hvor lang tid det skal ta å komme frem til hendelsen for faglig leder jernbane eller mål for annen hjelp JBV ønsker å yte i en beredskapssituasjon. 5.3. Beredskapsanalyser Beredskapsanalyser gjennomføres for å identifisere beredskapsbehov, beredskapstiltak og dimensjonering av disse. Beredskapsanalysene er grunnlag for utarbeidelse og oppdatering av beredskapsplanverk. Beredskapstiltak kan være tekniske-, operasjonelle- og organisatoriske tiltak. Se STY-603677 «Prosedyre for beredskapsanalyser». 5.4. Beredskapsplanverk Hensikten med beredskapsplaner er å bidra til å gjøre organisasjonen i stand til å håndtere en krisesituasjon. Beredskapsplanene skal beskrive hvordan beredskapsorganisasjonen varsler, håndterer og normaliserer hendelsen. Beredskapsplanene har bakgrunn i risiko- og beredskapsanalyser. For krav til beredskapsplanverk, se STY-603775 «Krav til beredskapsplanverk ved alvorlige jernbanehendelser og jernbaneulykker». 5.5. Øvelser Hensikten med øvelser er å kontrollere om beredskapen fungerer etter sin hensikt, forberede organisasjonen på å håndtere en beredskapssituasjon og avdekke eventuelle feil eller mangler i beredskapsplanene. Erfaringer fra øvelser og reelle hendelser blir lagt til grunn for forbedring. Øvelsene kan være både mindre skrivebordsøvelser og fullskalaøvelser der andre aktører også involveres. Det utarbeides en årlig øvelsesplan for Jernbaneverket som også dekker øvelsene som er felles med jernbaneforetak og nødetater, se STY-603678 «Prosedyre for beredskapsøvelser». Revisjonsoversikt Rev nr Dato Hovedendring 004 23.12.2015 Lagt til funksjonskrav for deteksjon av faresituasjoner som kan utvikles til nødsituasjoner.
Retningslinje Godkjent av: Hiis-Hauge, Rannveig Side: 8 av 8 Vedlegg Mandat for Samarbeidsutvalg for sikkerhet Formål Samarbeidsutvalget for sikkerhet skal arbeide for felles strategisk tilnærming til sikkerhet, herunder sikring og beredskap, for jernbanen i Norge. Utvalget skal videre samarbeide om felles sikkerhetsrelaterte produkter og aktiviteter, så som analyser, planer og øvelser, samt erfaringsutveksling. Avgrensninger SUS har som organ ingen rolle i utøvende kriseledelse. Utvalget behandler ikke spørsmål av driftsmessig karakter. Medlemmer Faste medlemmer er Jernbaneverket, NSB AS, CargoNet AS, Flytoget AS, og Rom Eiendom AS. Samarbeidsutvalget består av flere nivåer: Nivå 1; Et årlig ledermøte, bestående av topplederne fra medlemmene. Dette møtet evaluerer arbeidet og gir føringer Nivå 2; Samarbeidsutvalget for sikkerhet, bestående av medlemmenes øverste representanter for sikkerhet og beredskap. Samarbeidsutvalget kan utvide møtedeltakelsen, enten med andre aktører eller ytterligere kompetanse, når utvalget ser det som hensiktsmessig. Den enkelte deltager stiller som representant for sin organisasjon og står ansvarlig for formidling og avklaring innad i denne. Organisering Jernbaneverket leder utvalget, kaller inn til møter på begge nivå og er ansvarlig for møtereferat. Jernbanedirektøren leder det årlige ledelsesmøtet. Samarbeidsutvalget for sikkerhet møtes minimum fire ganger i året og ledes av Jernbaneverkets sikkerhetsdirektør. Alle medlemmer kan initiere ytterligere møter ved behov. Samarbeidsutvalget for sikkerhet rapporterer til det årlige ledermøtet. For ett møte årlig innkalles samtlige jernbaneforetak som har sikkerhetssertifikat i Norge, samt T- banen.