Miljøregnskap oppdrettslaks

Like dokumenter
Vinnerplanen, hvorfor skal vi tenke livsløp og miljøregnskap?

Markedskrav og klimaregnskap

Ressursutnyttelse i norsk lakseoppdrett i 2010

Norsk oppdrettslaks, en effektiv 40-åring, - men hva spiser den?

Håndtering av forurensede sedimenter fra tradisjonell risikoanalyse til LCA

Norsk sjømat - en klimavinner som kan øke forspranget

Bærekraftig sjømatnæring verden over? Alf-Helge Aarskog, CEO Marine Harvest

Carbon footprint and energy use of Norwegian seafood products

Klimautslipp fra den norske fiskeriog havbruksnæringen hvor står vi?

Hvordan ser laksen ut ernæringsmessigom 10 år?

Fra defensiv til offensiv holdning til bærekraft

Ressursregnskap og analyse av fôrråvarer 2012 Sluttrapport

Vi utfordrer fôrindustrien. Nasjonalt nettverksmøte i Tromsø februar Trond Mork Pedersen

Havet som matfat i globalt perspektiv

Fôrer vi fisken syk på planteingredienser?

Livsløpsvurdering på øl brygget av Sagene Bryggeri. LCA analyse basert på 2016 data input fra Oslo og Arendal.

Bedre mineralernæring gir bedre kvalitet og mindre tap

The Food Pilot Infrastructure Campus Ås What can Campus Ås offer. Professor Siv Skeie

Ressursbudsjett for Norsk lakseproduksjon i 2010 og 2012

Produksjon og marked - Atlantisk Laks

Organisk avfall fra storskala oppdrett problem eller ressurs?

Norge verdens fremste sjømatnasjon

GEVINSTER VED MER LUKKET OPPDRETT

Taredyrking som klimatiltak

Life Cycle Assessment Bærekraft i praksis

BioProtein. Protein for fremtidens matproduksjon

Mars:2014- Aquaculture Council Stewardship

Innhold. Bakgrunn. Metode. Resultater

Oppdrettsnæringens behov for fôr

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) FAO initiativ innen eksponert havbruk

Tare til bioetanol" - hvordan utnytte tare fra IMTA til produksjon av biodrivstof

Råstoffutfordringene Hvordan vil fôrindustrien løse disse i framtiden?

Nor-Fishing teknologikonferanse 2010 Konsekvenser av fritt redskapsvalg

Roger Johan Pettersen UTVIKLINGSTREKK I PROTEINMARKEDET

Markedet for torsk i EU

LAXA FEEDMILL Ltd. Norsk Røyeforum Gunnar Örn Kristjánsson Østersund 15. Mars PDF created with pdffactory Pro trial version

Dyrking av tare i IMTA

Christine Hung Consultant/Advisor MiSA Miljøsystemanalyse

Grønn omstilling og næringsutvikling bærekraftige løsninger i havrommet

Biokraft AS Presentasjon for Næringskomiteen 14.april Company proprietary and confiden0al

Et nytt haveventyr i Norge

Sjømat sin rolle i mat- og ernæringsikkerhet

Hvorfor investerer Aker i marin bioteknologi

INTEGRERT MULTITROFISK AKVAKULTUR (IMTA) OG NATURGITTE MULIGHETER I NORGE. Øivind Strand

Klimamarin 2015 Hvordan tar myndighetene hensyn til klimaendringer i reguleringen av fiske og havbruk

Havet som matfat i globalt perspektiv

BIOSUSTAIN BIOMAR BÆREKRAFTIG UTVIKLING STANDARDEN ER SATT FOR BÆREKRAFTIG HAVBRUK

Næringssalter en ressurs eller et problem?

Risikovurdering av havbruk med fokus på Rogaland. Vivian Husa Havforskningsinstituttet 3. November 2015

FROKOSTSEMINAR OM KLIMAREGNSKAP

Miljøvennlig CO2-håndtering? Prosjekt Environmental Decision Support for Innovative EcoDesign for CCS (EDecIDe)

Beregning av byers klimafotavtrykk

1 million tonn laks, - og hva så?

Grønn overgang III Er integrasjon i det marine økosystemet bedre enn å ta slammet på land?

Havbruksteknologi rom for innovasjon med kunnskap fra maritim næring?

Lakseoppdrett på land - break even med lakseoppdrett i merd?

Trude H Nordli Fagsjef Miljø og Helse

Bærekraftig havbruk. Ole Torrissen

I mål med Hvordan ser det ut fra startstreken til 2015? Sjømatdagene v/ Ragnar Nystøyl. Scandic Hell, Stjørdal 20.

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

ET HAV AV MULIGHETER

Havet 70% av jordoverflaten, men lite effektiv produksjon av mat

Konsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter

Miljødeklarasjoner for trelast

Villaksens krav til oppdrettslaksen

Fosfor - en utfordring i fiskeoppdrett Et TVERR-forsk prosjekt

Trender Produksjon & Marked Atlantisk Laks

Bærekraft en forutsetning for vekst

Innspill til Fiskeri- og kystdepartementets strategi for miljømessig bærekraftig utvikling av oppdrettsnæringen.

Kvartalsrapport Andre kvartal 2007

Konsekvenser av taredyrking på miljøet:

Hva sier den ferskeste forskningen om økologisk landbruk og miljø?

Hva er klimanøytralitet?

Produkt. LCA: Beregningsregler

Hvor fornuftig er en storstilt satsning på innlandsoppdrett?

Frem9dens matproduksjon og verdiskaping kommer fra havet

Lakseoppdrett - Bærekraftig matproduksjon eller økologisk uforsvarlig?

FISKEOPPDRETT - EN BLÅ REVOLUSJON. Professor Atle G. Guttormsen

Atlantic konseptet - kan oppdrett bli med oljebransjen offshore?

Transport og logistikkmessige konsekvenser av strukturelle endringer i oppdrettsnæringen

Akvafakta. Status per utgangen av Januar. Nøkkelparametre. Januar Endring fra 2011 Laks Biomasse tonn 10 %

Medvirkningsuka klima og energi: Klimatilpasning Indikatorer for bærekraftig samfunnsutvikling Helene Irgens Hov, Victoria Stokke

Miljørapport - Fræna vidaregåande skole

AP5: Økonomi og bærekraft

Miljøutfordringer i havbruksnæringen

Det kommer en dag i morgen også. Hva er bærekraft? Hva kan vi sammen gjøre for å skape morgendagens bærekraftige kjøkken allerede i dag?

Hvordan reduserer vi usikkerhet og dekker kunnskapshull?

Livsløpsvurdering (LCA) av tømmer - fra frø til sagbruk

Litt om dagens og fremtidens torskefôr... Sats på torsk! Nasjonalt nettverksmøte. Bjørn Morten Myrtvedt. Tromsø,

Bestilling av forvaltningsstøtte for evaluering av soneforskrifter -

Transkript:

13.10.2015 Miljøregnskap oppdrettslaks FHF havbrukssamling, presentert av Erik Skontorp Hognes, SINTEF Fiskeri og havbruk, Forskningsbasert rådgivning. 1

Agenda Hva er livsløpsregnskap? Miljøregnskap av norsk lakseoppdrett med LCA metoden Klimaspor Vann fotavtrykk Fosfor livsløpsregnskap som bærekraftindikator? Drivkrefter og LCA innen fiskeri og havbruk Oppsummering 2

Hva er livsløpsregnskap? Livsløpsregnskap = Life Cycle Assessment (LCA) = Product Environmental Footprint (PEF) Product Environmental Footprint er EU sin spesifikasjon av LCA metoden LCA = PEF er litt forenklet, men grunnleggende prinsipper er identiske LCA er en standardisert metode for miljøregnskap av et produkts livsløp fra utvinning av råvarer og frem til bruk og avhending fra vugge til grav. LCA kan sammenlignes med et økonomisk regnskap: Der hvor det økonomiske bokfører hvordan verdier går inn og ut og genereres i et definert system så bokfører en LCA hvordan ressurser (energi og materialer) går inn i et system og produkter, utslipp og avfall genereres. 3

LCA: Metodiske Valg Ansvarlig bruk av LCA resultat krever at beslutningstaker forstår de viktigste metodiske valgene bak regnskapet som med alle andre regnskap Hva er inkludert? Systemgrensen må være tydelig definert slik at det ikke er tvil om hva regnskapet egentlig inkluderer Per hva? En LCA gjør opp regnskap for en definert funksjonalitet: Den funksjonelle enheten Eksempel: Er resultatene av regnskapet gitt per kilo vare eller per kilo spisbar vare? Per kilo vare og forpakning? Per gram protein? Per energienhet? Hvordan fordeles utslipp? i prosesser som gir mer enn et produkt? Definert av allokeringsmetoden for regnskapet. Eksempel: Fordeles de på grunnlag av massen eller økonomiske verdi? Datakvalitet: Er resultatene robuste og viktige usikkerheter klart presentert? 4

LCA av Norsk lakseproduksjon 2010 og 2013 Mål: Studere hvordan miljøfotavtrykk kan endre seg med endringer i fôrsammensetningen og identifisere miljø og ressurs "hot spots". Miljøpåvirkning og ressursbruk studert: Klimapåvirkning, vannbruk og fosfor Systemgrenser: Fra utvinning av råvarer til fôringredienser og frem til slakteklar laks Funksjonell enhet: Resultater gitt per kilo slakteklar laks i levende vekt ved merd kant. Fordeling/Allokering: For prosesser med mer enn et produkt er miljøpåvirkning fra og opp til den prosessen fordelt mellom produktene basert på massen Data for LCA modellen: Energi- og materialbruk og utslipp fra smolt, oppdrettsanlegg, pelletsproduksjon, fôrsammensetning og fôrtransport fra Norske næringsaktører Dyrking av vegetabilske ingredienser: Agri-footproint databasen Input av materialer og energi: EcoInvent databasen 5

Fuel / gas Electricity Yield Water Chemicals Fuel Packaging Refrigerants Yield Ice Metals Plastic Fuel / gas Electricity Yield Water Chemicals Fuel Electricity Water Packaging Yield Fuel Electricity Chemicals Metals Plastic Fuel / gas Electricity Water Chemicals Yield Systemgrenser for analysen Water Fuel Fertilizer Land use Electricity Production agricultural ingredients T Meal, oil and protein concentrate production Water Electricity Metals Plastic Smolt production T Fuel / gas Chemicals Water Production of micro ingredients: Amino acids, pigments and minerals T T Pellets production T Aquaculture process (grow outh) Electricity T Reduction of round fish to meal and oil T Fishery T T Fish protein concentrate (ensilage) 6

Grunnlaget for analysen ton feed kg salmon sold / kg feed bought 1 800 1,6 1 600 1 400 1 200 1 000 800 600 400 200 0 1,4 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0 year Vegetables Marine oil Marine meal Feed Conversion Ratio Data på forsammensetning fra 3 største fôrprodusenter nesten 1,6 millioner tonn Vegetabilsk andel øker Fôreffektivitet blir bedre mange andre faktorer som spiller inn enn fôr 7

MAP (Monoammoniumfosfat) MCP (monocalcium phosphate) Vitamins and minerals Pigments Amino acids Palm oil Other aditives Herring Blue Whitling Anchoveta Sandeel Norwau pout Sprat Capelin Pilchard Menhaden Boar fish Mackerel Trimmings Herring Trimmings Capelin Trimmings Mackerel Whitefish trimmings Fish Protein Concentrate Rape seed oil Anchoveta Blue Whitling Herring Sandeel Norway pout Tapioka starch/karbs Pea starch Capelin Menhaden Sprat Mackerel Wheat starch Trimmings Herring Chilean Jack Mackerel Boar fish Horse/faba beans Pea protein concentrate Sunflower meal Corn gluten Wheat gluten Soya Protein Concentrate Krill Pilchard Trimmings Capelin Trimmings Mackerel Trimmings Whitefish Fish Protein Concentrate 8

Klimasporet fra 2010 til 2012 Plant ingredients 2010 Marin ingredients Micro ingredients 2012 0 0,5 1 1,5 2 2,5 3 3,5 4 kg CO2e/kg salmon in live weight Pellets production and transport Smolt Salmon grow out Her antatt at 50% av soya input til Norsk oppdrett kan forbindes med klimapåvirkning fra endret arealbruk i Brasil Klimaspor produsert redusert med 4% fra 2010 til 2012 Fôreffektivitet forbedret fra 1,3 til 1,2 over samme periode, forbedring på 7% Klimasporte målt per enhet fôr økte pga. mer vegetabilske ingredienser 9

Sensitivitet: Soya og klimapåvirkning fra arealending 2010-100 2012-100 2010-50 2012-50 2010-0 2012-0 0 0,5 1 1,5 2 2,5 3 3,5 4 4,5 kg CO2e/kg salmon in live weight Klimasporet der 0%, 50% eller 100% av Soya input kan forbindes med klimapåvirkning fra arealendringer Agri-footprint databasen inkluderer klimapåvirkning fra arealendring i henhold til IPPC og GHG protokollens metoder. Soya til norsk oppdrett kommer fra områder der det er dyrket lenge og arealendringen ikke skal inkluderes. 10

Klimaspor: Mikroingredienser Mikroingredienser stod bak mer enn 8 % av den totale klimapåvirkningen opp til merdkanten Vanskelig å finne sikre data på produksjonen av de ulike mikroingrediensene Til tross for usikre data er det trygt å konkludere at mikro ingredienser må inkluderes i miljøregnskap av oppdrettslaks (og sannsynligvis alle andre oppdrettsfisk?) 11

Fosfor Globalt forbruk økt med 3,4% per år siste 100 år Dagens fosfatlager kan være tomme innen 50-100 år Ressurser kontrollert av noen få nasjoner og/eller i konfliktområder - Kina, Marokko, Algerie og Syria Kommer inn i systemet som fosfatstein og mesteparten går via fosforsyre og videre til mikroingredienser (mer enn 50%) og kunstgjødsel Totalt 12,6 gr P per kg laks klar for slakt Fosfor inn i systemet via marine råvarer ikke inkludert i dette tallet 12

Vannfotavtrykket Beregnet med metode og data fra Mekonnene et. al. og Water Footprint Network Blue water: Ferskvann ressurser i vann, elver, grunvann osv. Green water: Regnvann (som ikke går ned til for å fyll opp grunnvann) Grey water: Volum av vann som trengs for å fortynne utslipp slik at vannkvaliteten opprettholdes. 13

Vannfotavtrykket Salmon, Chicken, global Blue Grey Pig, global average Beef, global average Salmon, Norwegian data Chicken, global average Pig, global average 0 500 1000 1500 Grey Blue Green Beef, global average 0 2000 4000 6000 8000 10000 12000 14000 16000 liter vann / kg kjøtt Sammenlignet med andre kjøttprodukter er Norsk oppdrettslaks også effektiv mht. vannbruk Bruk av saltvann ikke inkludert (utslipp fra oppdrettsanlegg, prosessering osv. ) Mange metoder for beregning av vannfotavtrykk 14

LCA som bærekraftindikator (I) Utfordringene: Krever mye data. komplette masse- og energibalanser for hele livsløp Usikre metoder og modeller for å beregne miljøpåvirknings-potensialet Styrkene: Etablert metodikk: Det finnes klart definerte krav og standarder (transparent og etterprøvbar) Funksjon i fokus: Måler miljøpåvirkning opp mot en klart definert funksjonalitet Systemperspektiv: Viser om en endring fører til reduksjon eller bare skifter lokasjon for påvirkning Eksempel: Diesel eller strøm? Utslipp fra eksospipa eller kullkraftverket? Holistisk: Viser om en endring reduserer miljøpåvirkning eller bare skifter type miljøpåvirkning. Eksempel: Bensin eller diesel? CO2 eller NOx? Ryddig rammeverk for å inkludere indikatorer gjennom livsløpet 15

LCA som bærekraftindikator (II) Styrkene større en svakhetene? Hva er alternativet til en helhetlig metode med et systemperspektiv? Behovene: Metoder for beregning av potensiell miljøpåvirkning må tilpasses maritime aktiviteter Tilgang på data. Levende og kvalitetssikret database. 16

Drivkrefter for LCA Myndigheter Sentral del av EU sin bærekraftpoltikk er å skape et grønt marked der alle produkter har dokumenytert miljøfortavtrykket sinn. Reglene for fiskeprodukter utvikles nå Forhandlere Vil promotere seg som det bærekraftige alternativet ved å kunne velge de mest miljøvennlige leverandørene Investorer Krever miljøstyring med LCA perspektiv (rapportering til GHG protokollen blir en forutsetning ) Grønne obligasjoner Sertifiseringsordninger: ASC, KRAV... 17

Pågående LCA aktiviteter innen fiskeri og havbruk Utvikling av regelverk for miljøregnskap med PEF metoden for fiskeprodukter som skal inn på EU markedet Studere nye akvakultur metoder: Lukkede anlegg Nye eksportløsninger for fisk: Fra vei til vann, fra fersk til superkjølt Nye forressurser: Fra skog til fôr, fra slam til fôr Database med sentrale data for miljøregnskap av sjømatprodukters livsløp 18

Konklusjon Klimaspor: Avgjørende hvordan klimasporet til soya inkluderes Mikroingredienser kan være viktig kilde til miljøpåvirkning Vann fotavtrykk: Laks er også mht. vann bruk en effektiv matvare sammenlignet med andre kjøttprodukter fra landbruk Fosfor Er og vil forbli en utfordring LCA metoden har styrker som gjør den egnet til å gi og håndtere bærekraftsindikatorer LCA etterspørres fra stadig flere hold 19

Spørsmål? Kontakt: Erik Skontorp Hognes, erik.hognes@sintef.no, Tlf: 40225588 Husk klimakonferansen for fiskeri- og havbruksnæringen 17.-18. November www.klimamarin.no 20

Composition 2010 and 2012 2012 2010 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Vegetable protein Vegetable oil Vegetable starch Marine oils Marine protein Microingredient 21

LCA er mer enn klima og vann... Mineral, fossil & resource Water resource depletion Land use Freshwater ecotoxicity Marine eutrophication Freshwater eutrophication Terrestrial eutrophication Acidification Photochemical ozone formation Ionizing radiation E (interim) Ionizing radiation HH Particulate matter Human toxicity, cancer effects Human toxicity, non-cancer Ozone depletion Climate change 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Feed - Production and transport Fish farm Processing - Slaughter and ensilage Smolt production Well boat - transport and use at farm site Transport to retailer 22