Saksfremlegg Arkivsak: 09/3618-2 Sakstittel: OPPREISNINGSORDNING FOR BARNEVERNSBARN K-kode: F40 Saksbehandler: Ragnhild Grøndahl Innstilling: 1. Sørum kommune etablerer en oppreisningsordning for barn som tidligere har vært plassert av Sørum kommune i ulike barneverntiltak eller lignende. 2. Rådmannen legger frem en egen sak om gjennomføring av ordningen. For saker som skal videre til kommunestyret, kan innstillingsutvalgene oppnevne en saksordfører. Prinsippsak om hvorvidt Sørum kommune skal etablere en oppreisningsordning for barn som er plassert av kommunen i barneverntiltak eller lignende i perioden 1954 1980. Vedlegg: Ingen. Andre dokumenter, som ikke er vedlagt: Ingen Saksutredning: Bakgrunn for saken: Saken gjelder om kommunen skal etablere en oppreisningsordning for tidligere barnehjemsbarn, skolehjelmsbarn og fosterbarn som har vært utsatt for omsorgssvikt og overgrep mens de var plassert av Sørum kommune i et av disse tiltakene i tidsrommet 1954-1980. Kommunen har ikke mottatt noen søknader om erstatning, men har fått flere forespørsler om innsyn i sin mappe og det er sannsynligvis et tidsspørsmål når den første søknaden kommer. KS har anmodet kommune om å se på problemstillingen og SNR kommunen har satt saken på dagsordenen. Saksopplysninger: NOU 2004:23 (Befringutvalget) ga en kartlegging av omsorgssvikt og overgrep i barneverninstitusjoner og skolehjem i årene 1945-80 og var utgangspunktet for en statlig billighetserstatning som ble etablert. Billighetserstatningen skal vise at samfunnet påtar seg et ansvar for det som har foregått og ivareta samfunnets ønske om å gjøre opp for seg overfor denne gruppen. Befringutvalget konkluderte med at det hadde skjedd alvorlig omsorgssvikt og overgrep i mange barnehjem og spesialskoler. Den statlige rettferdsvederlagsordningen Med bakgrunn i Befringutvalget vedtok Stortinget i 2005 en tilpassning av rettferdsvederlagsordningen for barn i barnehjem og spesialskoler. Denne rettferdsvedelagsordningen har Stortinget hatt siden 1814. I Stortingsproposisjonnr. 65 (2006-2007) er ordningen beskrevet slik:
Stortinget si rettferdsvederlagsordning er Stortinget si eiga vederlagsordning, der einskildpersonar som har kome særleg uheldig ut, kan søkje om ein skjønnsmessig kompensasjon. Det er oppnevnt to utvalg, Rettferdsvederlagsutvalg I og II som treffer avgjørelser i rettferdsvederlagssaker. Stortinget selv behandler imidlertid saker der det er aktuelt å tilkjenne mer enn kroner 200.000,- i kompensasjon. Statens sivilrettsforvaltning (tidligere Justissekretariatene) er sekretariat for utvalgene, og forbereder sakene sammen med de aktuelle faginstanser bl.a. Utdanningsdirektoratet og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Ordningen er ment som en siste utvei, og en viktig begrunnelse for ordningen er at det kan være ønskelig å gi enkeltpersoner som er kommet svært uheldig ut en kompensasjon i saker som er blitt foreldet, og/eller hvor det er vanskelig å bevise at de alminnelige vilkår for erstatning er oppfylt. Ordningen er ment som en oppreisning for et bestemt forhold. Hvorvidt kompensasjon skal tilkjennes bygger på et rent (folkelig) skjønn, uten noen formelle vilkår. Dersom søkeren får dekket tapet eller liknende gjennom andre ordninger, eller det foreligger rettslig grunnlag for erstatning, så kan han ikke få rettferdsvederlag. Det er gjort unntak for saker som gjelder omsorgssvikt mv. under plassering i barnehjem og i spesialskoler for barn med adferdsvansker (St. meld. nr. 24 (2004-2005). I disse sakene er for øvrig grensen for når en sak skal overføres fra utvalgene til Stortinget til behandling hevet til kroner 300.000. Ordningen bygger på sedvane. Ved vurderingen av om det skal gis kompensasjon legges det vesentlig vekt på om skaden har sammenheng med kritikkverdige forhold som offentlige myndigheter er ansvarlig for, uavhengig av om det foreligger uaktsomhet fra det offentliges side. Etter praksis gis det ikke rettferdsvederlag for: vanskelige oppvekstvilkår eller sykdom, med mindre det offentlige har hatt en innvirkning på det og kan klandres følger av allmenne samfunnsproblem som gjelder mange personer i befolkningen tap som har sin årsak i private rettsforhold skader som omfattes av allmenne erstatningsordninger eller av trygdeordninger, forsikring osv. krav som ikke er foreldet Avgjørelsene i disse sakene treffes etter en fri bevisvurdering på bakgrunn av sakens dokumenter. Rettferdsvederlag er ment som en håndsrekning, og har ikke til hensikt å dekke søkerens økonomiske tap. Det er ikke klagerett på avgjørelsene. Oppreisning/ billighetserstatning i kommuner Mange større kommuner har gjennomført en gransking av forholdene i sin kommune og på bakgrunn av det etablerte en kommunal ordning. Bergen kommune var først ut og granskingen slo fast at det hadde skjedd fysiske og seksuelle overgrep ved barnehjem i Bergen i perioden 1954-1980. De ble slått fast at det både var svikt i det kommunale tilsynet og i det statlige tilsynet. Granskingen slo fast at det måtte være Bergen kommune som tilsynsansvarlig som var ansvarlig myndighet og det ble etablert en billighetserstatning med erstatning opp til kr. 725 000 kroner. Erstatningsoppgjøret er nå gjennomført. Til sammen kom det inn 413 søknader, og 269 av disse ble tilkjent erstatning. Gjennomsnittlig erstatningsbeløp var ca. 184.000 kroner. I Oslo kommune ble det avlagt rapport etter gransking av ureglementerte forhold ved institusjoner i kommunen i perioden 1954-1993 i desember 2005. Oslo kommune etablerte etter dette en vederlagsordning i tidsrommet høst 2006 høst 2008 med standardiserte satser på hhv 200.000, 300.000 og 500.000 kroner.
Av årsrapporten for 2008 fremgår det at Oslo kommune i perioden 2006-2008 har mottatt i alt 1309 søknader, og etter å ha behandlet 974 søknader, har utbetalt i alt 450 millioner kroner. Andre kommuner I Stavanger og omliggende kommuner ble det, etter at et granskingsutvalg la frem sin rapport i juni 2006, etablert en oppreisningsordning for tidsrommet 2006-2008. Denne ordningen har fått til sammen 755 søknader til behandling. Også andre kommuner bl.a. Drammen, Asker og Bærum kommuner har eller har hatt tilsvarende ordninger uten å gjennomføre noen gransking på forhånd. Lørenskog kommune har vedtatt å innføre en slik ordning. Det samme gjelder for Skedsmo og Ullensaker. Nittedal arbeider med en sak og de øvrig SNR kommunen vil fremme saker til politisk behandling i løpet av høsten. Med hensyn til oppreisningsbeløpet som kommunene har lagt seg på er det noe ulikt. Skedsmo har nylig hatt sak i Formannskapet der rådmann la seg på et beløp i størrelsesorden 300 000 kroner. Dette ble ved den politiske behandlingen økt til 725 000 kroner for de alvorlige tilfellene. Fellestrekk ved de kommunale ordningene Ordningene er, med unntak av Oslo kommune (som også er fylkeskommune), begrenset til å gjelde fra den tidligere barnevernloven trådte i kraft i 1954 og kommunenes ansvar ble klargjort og frem til 1980 da fylkeskommunen fikk ansvaret for barnehjemmene. I dette tidsrommet var det kommunene som hadde tilsynsansvaret for alle barneverninstitusjonene i kommunen i tillegg til dem man selv eide. Ordningene er tidsbegrensete. De gjelder normalt for en periode på 2 år. De fleste ordningene gjelder omsorgssvikt og overgrep mens barna var plassert på institusjon eller spesialskole, noen omfatter også omsorgssvikt og overgrep mens barna var plassert i fosterhjem. Av de kommunene som har etablert en ordning kan det se ut som de fleste velger en ordning der de nedsetter et utvalg bestående av en dommer, en psykolog og en barnevernfaglig person. Utvalget får seg forelagt sakene til avgjørelse etter forarbeid av et sekretæriat. Ullensaker har allerede en slik modell og Lørenskog arbeider med å få det på plass. De andre SNR kommunen har også signalisert at en slik modell kan være interessant. Økonomiske konsekvenser: Det er vanskelig å anslå omfanget av en slik ordning i Sørum, men omtrent 6-8 personer har bedt om å få se mappa si i Sørum de siste årene. Dette er innbefattet de som også omfattes av Utdanningsdirektoratet ordning for mangelfull eller manglende skolegang. Bemanningskonsekvenser: Dersom dette skal ivaretas av administrasjonene vil det måtte påregnes noe administrative og personalmessige kostnader. Uttalelse fra andre utvalg: Skal saken før den politiske behandlingen oversendes for uttalelse til: Eldrerådet (ja/nei)? Nei Rådet for funksjonshemmede (ja/nei)? Nei Barns og unges kommunestyre/arbeidsutvalget (ja/nei)? Nei Andre råd/utvalg I tilfelle hvilke(t)? nei Alternative løsninger:
Det etableres ikke en oppreisningsordning for barnehjem-, skolehjem- og fosterhjemsbarn i Sørum. Søknader som evt. mottas behandles skjønnsmessig etter hvert. Vurdering: Rådmann vurderer at en slik kommunal ordning kan begrunnes blant annet i to forhold. For det første at ordningen vil gi enkeltpersoner en anerkjennelse av opplevde vanskeligheter og dermed også kunne bidra positivt til den enkeltes evne til å håndtere utfordringer som følge av en vanskelig oppvekst. For det andre er det et tydelig signal om det ansvaret det offentlige påtar seg, og de forpliktelser det medfører når enkeltmennesker tas hånd om. Rådmann er usikker på om disse forhold er tilstrekkelig til å begrunne en egen ordning sett i lys av at Stortinget allerede har en ordning. Videre har Sørum kommune ikke hatt eier- eller driftsansvar for institusjoner eller skolehjem. Det er heller ikke gjennomført noen gransking som har avdekket omfattende omsorgssvikt. Kommunen har p.t. heller ikke mottatt søknader om oppreisning. Rådmannen mener imidlertid at omfanget av overgrep og omsorgssvikt mot barnevernsbarn og barn i skolehjem generelt sett er sannsynliggjort gjennom de statlige og kommunale granskinger som er gjennomført av staten og av enkelte andre kommuner og at det på generelt grunnlag må anses sannsynlig at det også har skjedd omsorgssvikt/overgrep av liknende karakter for de plasseringer som er foretatt av Sørum kommune som barneverns- og skolemyndighet. Rådmannen mener Sørum kommune på lik linje med de kommuner som har innført enoppreisningsordning bør ta et moralsk ansvar for at de dette gjelder, slik at de som har vært plassert av Sørum kommune kan få en oppreisning for den urett som evt. er begått mot dem uavhengig av reglene om erstatning i norsk rett. Det betyr at man ser bort fra om kravene er foreldet og eventuelt at det økonomiske tap ikke er tilstrekkelig dokumentert, og at den vanlige erstatningsrettslige terskel for bevis for overgrep og/eller omsorgssvikt senkes. Rådmannen mener videre at en ordning bør omfatte plasseringer foretatt av Sørum kommune på alle typer institusjoner for barn, da det vanskelig kan sees å foreligge noen saklige grunner for å skille mellom om omsorgssvikten/overgrepet er skjedd i den ene eller andre typen institusjon. Så vel plasseringer på barnehjem som på spesialskoler, skolehjem, verneskoler mv. bør således omfattes. De aller fleste kommunale ordninger har for øvrig et slikt omfang. At formen for plassering ikke bør få betydning, vil også bety at ordningen bør gjelde de som har vært i fosterhjem. Fosterhjemsplasseringer reiser noen særskilte problemstillinger i det påstått overgriper lettere kan identifiseres. Rådmannen mener imidlertid at hensynet til likestilling mellom de ulike plasseringer kommunen har foretatt må veie tyngre enn hensynet til å unngå at det oppstår konflikter mellom søker og påstått overgriper/omsorgssvikter med de belastninger dette vil kunne medføre for begge parter, og foreslår at også plassering i fosterhjem skal omfattes av ordningen. Mange andre kommuner har også valg å ta fosterhjem med. Dersom Sørum kommune vedtar å etablere en slik ordning, bør det etterstrebes å delta i felles ordninger med andre kommuner på Romerike. Det vil kunne gi en mer helhetlig og lik praksis og skape avstand til de skjønnsmessige avgjørelser som skal fattes. Rådmann vurderer at en felles ordning med SNR kommunene eller flere, er å foretrekke. Det vil gjelde både sekretariat og utvalg. Rådmann vil evt. komme tilbake med en egen sak om det. Rådmann er usikker på oppreiningsbeløpets størrelse. Mange kommuner har lagt seg på et oppreisningsbeløp på kroner 725 000 i de mest alvorlige og graverende sakene. Rådmannen vil derfor foreslå at Sørum legger seg på dette nivået og at det foretas en individuell og skjønnsmessig vurdering. Dette vil en imidlertid kommer nærmere tilbake til i en evt. egen sak om gjennomføring av ordningen.
Utskrift av saken til: Seksjonsleder barnevern Økonomisjefen Sørumsand, den 28.09.2009 Seksjonsleder: Ragnhild Grøndahl