KRISTIANSUND KOMMUNE

Transkript

1 KRISTIANSUND KOMMUNE 1 av 32 MØTE NR.: 06/13 TID: :00 STED: FORMANNSKAPSSALEN Eventuelle forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. MØTEINNKALLING FOR Driftsutvalget SAKSLISTE : UTV. SAKSNR. TITTEL PS 06/116 TIDLIGERE BARNEHJEMSBARN I KRISTIANSUND - SPØRSMÅLET OM GRANSKING OG ERSTATNING REFERANSE H32 PS 06/117 ØKONOMIRAPPORT 2.TERTIAL PS 06/118 FORESPØRSEL OM OPRETTELSE AV KOMMUNALT MESTRINGSVERKSTED - ET FOLKEHELSETILBUD TIL OVERVEKTIGE OG ANDRE GRUPPER I BEFOLKNINGEN SOM TRENGER TILRETTELAGT FYSISK AKTIVITET. PS 06/119 SALG AV TILLEGGSAREAL TIL MEKVIK MASKIN A/S 611 PS 06/120 SALG AV NÆRINGSTOMT TIL LØKKEMYRA PROSJEKT AS 611 PS 06/121 HÅNDGIVELSE AV NÆRINGSTOMT TIL KJØKKENBUTIKKEN 611 PS 06/122 HÅNDGIVELSE AV NÆRINGSTOMT TIL FACTOR NÆRINGSBYGG AS 611 PS 06/123 PS 06/124 PS 06/125 PS 06/126 HÅNDGIVELSE AV NÆRINGSTOMT TIL KRISTIANSUND TOMTESELSKAP ONKEL & VENNENE HANS AS -SØKNAD OM UTESERVERING PÅ BALKONG SELECT SERVICE PARTNER AS - SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING I FORBINDELSE MED EIERSKIFTE MONA LISA AS - SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING I FORBINDELSE MED EIERSKIFTE U63 U63 U63 PS 06/127 SKATTEINNGANGEN I AUGUST PS 06/128 SØKNAD OM TILSKUDD TIL LEVE - SORG/SAMTALEGRUPPE FOR ETTERLATTE ETTER SELVMORD 223 PS 06/129 KLAGE PÅ VEDTAK I NÆRINGSFONDET - ANNE EILEEN AASHEIM 242 PS 06/130 KLAGE PÅ VEDTAK I NÆRINGSFONDET - ABIDI MEHDI 242

2 PS 06/131 REFERATSAKER LISTE OVER REFERATSAKER Unnt. off. PS 06/132 PS 06/133 KLAGE DAT AVSLAG PÅ SØKNAD OM PARKERINGSTILLATELSE FOR FORFLYTNINGSHEMMEDE OPPNEVNING - GJENOPPNEVNING AV MEDLEMMER TIL GATENAVNUTVALGET Q50 033

3 KRISTIANSUND KOMMUNE Saksmappe: Arkiv: Saksbehandler: Dato: 06/1034/11121/06 H32 Bjarne Sandvik Saksframlegg Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr Driftsutvalget /116 TIDLIGERE BARNEHJEMSBARN I KRISTIANSUND - SPØRSMÅLET OM GRANSKING OG ERSTATNING 1. Bakgrunn for saken 1.1 Kort historikk Etter mange medieinnspill og reportasjer om forholdene for barn og ungdom ved tidligere barneverninstitusjoner i Bergen kommune ble det nedsatt en kommisjon som skulle granske forholdene ved byens barneverninstitusjoner. I juni 2003 avga Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen en rapport hvor det ble avdekket overgrep og kritikkverdige forhold ved de fleste institusjonene. For å følge opp granskingsutvalgets konklusjoner opprettet Bergen bystyre i september 2003 en kommunal erstatningsordning til tidligere beboere ved barneverninstitusjoner i Bergen i perioden Med bakgrunn i tilsvarende forhold som i Bergen ble det våren 2004 opprettet en granskingskommisjon for barneverninstitusjoner i Oslo. Denne granskingskommisjonen fremla sin rapport i desember I rapporten fremkom på samme måte som i Bergen en rekke kritikkverdige forhold. Oslo bystyre vedtok også i mai 2006 en kommunal vederlagsordning for tidligere barneverns- og skolehjemsbarn som opplevde overgrep eller omsorgssvikt. I løpet av de siste to årene har både Kristiansand, Stavanger og Trondheim tatt initiativ til å iverksette gransking og opprettelse av en kommunal erstatningsordning for tidligere barnehjemsbarn og barn ved spesialskoler/skolehjem. Det foreligger noen forskjeller mellom disse kommunene når det gjelder granskingens omfang og hvem som omfattes av erstatningsordningen. I hovedsak har imidlertid malen fra Bergen vært lagt til grunn både når det gjelder gransking og erstatningsordning. Vesentlige avvik blir det gjort nærmere rede for seinere i denne saken. I løpet av den siste tiden har også andre kommuner behandlet spørsmålet om gransking og erstatning til barnehjemsbarn. Finnmarkskommunene Tana, Vardø, Porsanger, Alta og Hammerfest har foreløpig avvist en gransking med hovedbegrunnelser knyttet til at en gransking vil gjøre mer skade og at tilpassing av statens billighetserstatning nettopp skal fange opp barnehjems- og skolehjemsbarn som har vært utsatt for overgrep og omsorgssvikt, jfr. for øvrig egen omtale av statens billighetserstatning nedenfor. 1.1 Lokale initiativ og forhold I mai 2006 mottok kommunen et brev fra advokat Johnny Karlsen som fremmet en anmodning overfor kommunen om en bred gransking av sine barnehjemsbarn for å få kartlagt omfanget av omsorgssvikt og overgrep, og sette kriterier etter samme modell som Bergen og Oslo for en engangserstatning til ofrene. Karlsen opplyste på dette tidspunkt at

4 han representerte 2 klienter som hadde vært utsatt for grov omsorgssvikt og seksuelle overgrep og at omsorgssvikten og overgrepene skjedde i den perioden de var på barnehjem under kommunens omsorg og ansvar på 60 og 70 tallet. Videre påpekte Karlsen i sitt brev følgende: Selv om personene dette gjelder i dag er voksne, så sliter de med sterke traumer etter omsorgssvikten og overgrepene de ble utsatt for som små barn og halvt voksne. Rent strafferettslig er sakene nok foreldet mot overgriperne. Kristiansund kommune med et særlig ansvar for barnevern og barnehjem har likevel et moralsk ansvar overfor mine klienter og andre i samme situasjon til å komme dem i møte på et vis, ikke minst gjelder dette ved en uforbeholden unnskyldning og en økonomisk kompensasjon for en ødelagt og tapt barndom. Karlsens henvendelse til kommunen var også opptakten til flere reportasjer i Tidens Krav i perioden fra 9 til 28 mai og innslag i NRK hvor det ble rettet søkelys på forholdene for barna som hadde vært plassert ved byens barnehjem. Flere personer stod fram og fortalte om ulike former for omsorgsvikt og noen også om direkte overgrep. På den andre side kom det fram at for noen hadde oppholdet på barnehjem vært en positiv opplevelse og de hadde ikke negative erfaringer fra tiden ved barnehjemmet. Både tidligere barnehjemsbarn og ansatte henvendte seg og ga opplysninger om hvordan de oppfattet forholdene. Kommunen har ytterligere mottatt 2 brev fra advokat Johnny Karlsen. I brev av 11. mai d.å. opplyste Karlsen at han nå representerte 9 barnehjemsbarn og at han framsatte krav på vegne av sine klienter at han ble oppnevnt som medlem på det offentliges bekostning i det utvalg som skal granske barnehjemssaken. Videre uttrykte Karlsen skepsis til en granskning som innbefatter samtlige kommuner i Møre og Romsdal da jeg er redd for at den blir svært omfattende og unødvendig tidkrevende tatt i betraktning det store antallet barnehjemsbarn det ville måtte omfatte. I brev av 21.juni til ordfører Dagfinn Ripnes understreker Karlsen at han ønsker å bli oppnevnt som medlem av et granskingsutvalg. Karlsen påpeker bl. annet i dette brevet: Jeg tror utvalget vil få en styrket troverdighet ved min deltagelse. Jeg ber om at De som kommunens ordfører tar overnevnte betraktninger med når saken skal opp til administrativ og politisk behandling Interpellasjon i Bystyret: På bakgrunn av oppslagene i media ble det stilt følgende spørsmål til ordføreren i bystyrets møte : Om ordføreren kan medvirke til at saken får en grundig politisk behandling og at det blir nedsatt et uavhengig granskingsutvalg? I sitt svar redegjorde ordføreren for bakgrunnen for saken og de henvendelser som kommunen har mottatt. Ordføreren opplyste også om bl. annet administrasjonens kontakt med Fylkesmannen og et forestående møte mellom kommunens administrasjon, Fylkesmannen og hvor advokat Karlsen også var innkalt. Grunnlaget for dette møtet var å drøfte videre behandling av saken og bl. annet vurdere mulighetene for en gransking av alle barnehjem i Møre og Romsdal. Ordføreren konkluderte i sitt svar med følgende: Tidligere barnehjemsbarn og som har vært utsatt for omsorgsvikt og alvorlige overgrep skal tas på alvor. Jeg vil på vegne av kommunen sørge for at spørsmålet om gransking vil bli fremmet for politisk behandling. I denne forbindelse er det også viktig å innhente erfaringer fra andre kommuner som har gjennomført slike granskinger. Til slutt oppsummerte ordføreren sitt svar:

5 Oppsummert vil jeg besvare spørsmålet fra interpellanten med at jeg vil medvirke til at saken får en grundig politisk behandling. Om denne behandlingen ender opp i en gransking er det et selvfølgelig krav at et eventuelt granskingsutvalg har den nødvendige habilitet og kompetanse Møte med Fylkesmannen Drøftingsmøtet mellom kommunen og Fylkesmannen ble gjennomført , jfr. vedlagte referat. I første del av møtet, hvor også advokat Karlsen deltok, ble det foretatt en oppsummering av sentrale sider ved den foreliggende situasjon og de problemstillinger dette reiser. Fra Fylkesmannens side ble det i tråd med gjeldene retningslinjer ( Barne og Likestillingsdept. veileder av januar 2006 om kommunale granskinger av barnehjem og spesialskoler for barn med adferdsvansker) understreket at det er opp til kommunen på selvstendig grunnlag å vurdere om det skal igangsettes en kommunal gransking. Å etablere en granskingskommisjon er en ekstraordinær form for utredning som bare bør brukes når det er klart at kommisjonsbehandling er den beste løsning sammenholdt med andre muligheter for undersøkelse. Det er kommunen som må dekke kostnader ved en gransking. Fylkesmannen kan bistå kommunen med å utforme mandat og nedsette et uavhengig granskingsutvalg dersom kommunen vedtar en gransking. I siste del av møtet ble det gjennomgått ulike erfaringer som andre kommuner/fylker har fra behandling av tilsvarende saker. Fra kommunens side ble det understreket at det nå vil bli utarbeidet en sak som skal danne grunnlaget for politisk behandling og at det avhengig av utfallet av denne behandlingen kan være aktuelt å engasjere Fylkesmannen i videre arbeid Felles gransking av barnehjem i fylket Fra kommunens administrasjon ble det tidlig påpekt at en burde vurdere spørsmålet om en eventuell gransking bør omfatte barnehjem og institusjoner i alle aktuelle kommuner i Møre og Romsdal. Dette er også i samsvar bl. annet med granskingsutvalg som ble satt ned både i Rogaland og Hordaland. Fra Fylkesmannen er det opplyst at ingen andre kommuner i Møre og Romsdal har henvendt seg for å søke bistand i forbindelse med eventuelle granskinger. Kommunen har også på eget initiativ henvendt seg til aktuelle kommuner. Tilbakemeldingene fra disse kommunene er at det foreløpig ikke foreligger planer eller andre initiativ for å utrede eller starte granskinger av forholdene ved barnehjem eller tilsvarende institusjoner. Så langt ser det derfor ut til at det ikke er grunnlag for å utrede en felles gransking av barneverninstitusjoner i Møre og Romsdal Barnehjem i Kristiansund Det har vært drevet flere barnehjem i Kristiansund i de tidsperioder som er aktuelle i denne sammenheng. Før 1940 lå byens barnehjem der hvor Brannstasjonen i dag ligger og ble drevet av forskjellige veldedige organisasjoner opp gjennom årene. Det er sparsomt med opplysninger om dette barnehjemmet. Hvor mye av arkivene som gikk tapt under bombingen av byen i 1940 vites foreløpig heller ikke. Bygningen ble i hvert fall totalskadet i brannen og det ble opprettet et midlertidig barnehjem Barnekrybben på St. Hanshaugen. Dette ble drevet av Frelsesarmeen fram til Hvor mange barn som ble plassert her er det foreløpig ikke sikre opplysninger om. Det er imidlertid kjent at flere av de som bodde ved institusjonen har fortalt om omsorgssvikt og overgrep. Byens nye barnehjem Kristiansund barnehjem stod ferdig i 1949 og ble drevet i de samme bygningene i Tollåsenga fram til På det meste var det vel 30 barn og ungdommer plassert ved institusjonen. Det store flertallet av disse ble plassert av ansvarlige barnevernsmyndigheter i Kristiansund (barnevernsnemnda m.v.) Bare unntaksvis ble det plassert barn fra andre kommuner (som regel nabokommunene). Oppholdstiden ved barnehjemmet for det enkelte barn var svært forskjellig. Noen hadde korte opphold i påvente av fosterhjem eller tilbakeføring til foreldre/familie. Mange hadde svært lange opphold og tilbrakte både barneår og ungdomstid ved barnehjemmet. I siste halvdel av 1960 årene ble antallet barn redusert vesentlig og på begynnelsen av 1970 årene var det ca 15 barn ved institusjonen. Ved nedleggelsen i 1974 var det 4 barn som bodde fast ved hjemmet.

6 Da Kristiansund barnehjem ble lagt ned flyttet en del av barna over til det som ble hetende Familiehjemmet. Dette var et vanlig rekkehus (Fredriciaveien 22) og med plass til 4 barn. Familiehjemmet ble drevet fram til Fra 1. januar 1980 overtok fylkeskommunen ansvaret for driften av dette hjemmet, jfr. for øvrig punkt 2.2 Kommunens ansvar etter barnevernlovgivningen m.v. På nåværende tidspunkt har ikke kommunen tilgjengelig arkivmateriale som kan dokumentere hvor mange barn som hadde opphold ved de ulike barneverninstitusjonene i byen i tidsperioden 1940 til Det er også usikkert om det finnes journalarkiver over alle barn som har vært ved de forskjellige institusjonene. Et høyst foreløpig og løselig estimat tilsier at det kan dreie seg om fra 70 til 90 barn. Det vil uansett dreie seg om et betydelig mindre antall enn de kommunene som nå har gjennomført eller er i ferd med å gjennomføre sine granskinger. Kommunen er kjent med at minst 7 tidligere barnehjemsbarn har søkt om billighetserstatning gjennom den statlige ordningen. Det er grunn til å tro at flere vil søke etter hvert som ordningen blir bedre kjent Videre politisk behandling Rådmannen har i samråd med ordføreren valgt å legge opp til at denne saken får en totrinns politisk behandling i bystyret. Som et trinn en inviteres bystyret til å ta stilling til om det skal iverksettes en gransking med kommisjonsbehandling og i tilfelle hvordan denne skal gjennomføres. Det legges opp til at behandlingen av dette skjer i bystyrets møte i oktober. Et naturlig trinn 2 vil i tilfelle være at bystyret får seg forelagt forslag til opplegg for erstatningsordning inkl. vedtekter, oppnevning av erstatningsutvalg og sekretariat m.v. Dersom bystyret ønsker det kan sak om dette legges fram i oktober ev. senest i novembermøtet Innspill og merknader Før rådmannen utarbeidet forslag til innstilling i denne saken ble det tatt kontakt bl. annet med advokat Karlsen for å få merknader og innspill til sentrale problemstillinger og spørsmål knyttet til kommunens videre behandling. Det har vært avholdt flere møter med advokat Karlsen og han har i et eget skriv av kommentert ulike spørsmål knyttet til behandling av denne saken., jfr. vedlegg. Rådmannen har også drøftet ulike sider av denne saken med kommunens ledergruppe og aktuelle fagpersoner i kommunen. For rådmannen har det vært viktig å få innspill og merknader fra ulike personer/instanser før utarbeidelse av tilråding/forslag. Selv om det nå foreligger relativt omfattende dokumentasjon og erfaringer fra flere kommuner, både når det gjelder gjennomføring av gransking og etterfølgende erstatningsordning, er det ikke tvil om at behandling av denne saken for vår kommune innbefatter mange kompliserte spørsmål og vanskelige avveininger/hensyn. Det er foreløpig ingen av landets mindre kommuner som har gjennomført granskinger av denne typen og selv om mange av erfaringene fra de større byene også kan være aktuelle for småkommunene er det ikke tvil om at en relativt liten kommune som Kristiansund vil ha en del spesielle utfordringer i håndteringen av en slik sak. Vår kommune er preget av gjennomsiktlighet og en alle kjenner alle atmosfære. Dette tilsier at en bør utvise særlig aktsomhet når det gjelder å få til en god behandling av så vanskelige og sensitive forhold som det her kan dreie seg om. Med bakgrunn i ordførerens redegjørelse og oppsummeringer i sitt interpellasjonssvar vil det være naturlig at en sentral og selvfølgelig ledetråd for både videre administrativ og politisk behandling er at tidligere barnehjemsbarn som er blitt utsatt for omsorgssvikt og alvorlige overgrep skal tas på alvor og at dette må prege de opplegg og løsninger som kommunen etter hvert kommer fram til.

7 2. Rammer, føringer og erfaringer 2.1 Befringutvalget Med bakgrunn i det som ble avdekket i granskingene av barneverninstitusjonene i Bergen satte Barne- og Familiedepartementet høsten 2003 ned et utvalg som skulle kartlegge omfanget av og mulige årsaker til omsorgssvikt og overgrep i barneverninstitusjoner i Norge i perioden Utvalget ble ledet av professor Edvard Befring og la fram sin rapport i november 2004 NOU 2004:23 Barnehjem og spesialskoler under lupen. Utredningen avdekket at omsorgssvikt og overgrep av til dels alvorlig karakter har funnet sted i barnehjem og skolehjem/spesialskoler for barn og ungdom med tilpassningsvansker i hele mandatperioden I sin oppsummering påpeker utvalget at ved mange institusjoner var fysiske overgrep en del av hverdagen. De er heller ikke tvil om at det har forekommet seksuelle overgrep. Disse krenkelsene kan hovedsakelig knyttes til ansatte enkeltpersoner, men også til eldre elevers overgrep mot yngre. Omsorgssvikt og fysiske overgrep har hatt et atskillig større omfang enn seksuelle overgrep. Omsorgssvikten har hovedsakelig bestått i en generell mangel på ivaretakelse av barns behov for mat og klær, for stimulering, helsetilsyn, trygghet, nærhet og varme. Utvalgets hovedinntrykk var at mange av institusjonsbarna ikke opplevde at noen brydde seg om dem og var glade i dem. Utvalget understreket også at de alvorlige fysiske overgrep avtok ut over i mandatperioden og at det var store variasjoner mellom barnehjemmene med hensyn til den omsorg de maktet å gi barna Årsaker til omsorgssvikt og overgrep Når det gjelder årsaker til at overgrep og omsorgssvikt kunne forekomme peker utvalget på en rekke forhold som kunne medvirke til dette. De framhever bl. annet straffetradisjonen i barneoppdragelsen, mangel på ressurser, institusjonenes isolasjon og lukkethet mot samfunnet og samfunnets manglende tilsyn og oppfølging av institusjonene. Utvalget viser bl. annet til at et vesentlig holdepunkt for å forstå forhold og forventninger i barnehjemmene har en i foreldrelovgivningen. Barnehjemmene ble vurdert som familielignende institusjoner og her finnes også en legitimering av korporlig straff som et ledd i oppdragelsen. Først i 1972 kom det et lovforbud mot fysisk avstraffelse av egne barn. På de fleste barnehjem var underskuddet på personale så stort at det kunne ligge til rette for at ansatte i hjelpeløshet kunne utøve handlinger som normalt ville være utenkelig for dem. Faktorer knyttet både til en lang straffetradisjon, til enkeltpersoner, og til vanskelige situasjoner, mener utvalget kunne føre til ulike former for fysiske overgrep. Når det gjelder mangelen på ressurser var dette både knyttet til mangelen på personale med adekvat kompetanse, men det var også knyttet til andre faktorer som sammensetningen av barn og unge, økonomiske vanskeligheter, overbelegg i institusjonene, feilplasseringer og mangelfullt tilsyn framtrer i følge utvalget som en vesentlig bakgrunn for at omsorgssvikt og overgrep kunne foregå. Utvalget mener også at et vesentlig forhold for å forstå situasjonen i barnehjemmene handler om den interne dynamikken i den totale institusjon. De ansatte og barna levde ofte sammen som i et isolert og lukket samfunn. Selv om det fra samfunnets side ble fastsatt regler for hvordan tilsynet med disse institusjonene skulle utføres, bidro bl. annet institusjonenes lukkethet til barnas usynliggjøring. Ledelsen, eller styreren, hadde i det daglige virke svært vide fullmakter. Etter utvalgets oppfatning synes det være hevet over tvil at det i mange barnehjem, også de mindre, kunne utvikle seg en uheldig institusjonskultur preget av rutiner, interne strategier og løsninger som kunne gå på bekostning av barnas livskvalitet, omsorgsbehov og rettssikkerhet. Utvalget retter også en skarp kritikk mot offentlige myndigheter, herunder også den politiske tilbakeholdenhet med oppfølgingen av regelverket innenfor barnevernet. Utvalget mener at det har vært klare tendenser til en politisk neglisjering av svikten i barnevernet i deler av

8 mandatperioden. På den annen side peker utvalget på at uakseptable forhold ble i begrenset grad avdekket for de ansvarlige myndigheter og at dette reduserte mulighetene for at det ble tatt nødvendige politiske initiativ Troverdighet Utvalget har gått gjennom forskningen som spesielt gjelder om en kan feste lit til retrospektive rapporter/beskrivelser om overgrep. Utvalget støtter seg til de generelle konklusjoner når det gjelder hukommelsesforskning på dette området. Disse konklusjonene viser at det er forskningsmessig dokumentert at personer som er blitt utsatt for traumatiske opplevelser, husker disse hendelsene både godt og lenge. Det er derfor lite sannsynlig at de som forteller om overgrep, fabrikkerer historier. Det er mer sannsynlig at mange av de som var offer, ikke gir seg til kjenne. På generell basis kan en regne med at 95% av de som har vært utsatt for alvorlige overgrep forteller en troverdig historie Utvalgets anbefalinger Tilpassing av billighetserstatningen Befringutvalget kom med flere anbefalinger når det gjelder å fortsette arbeidet med å sikre og forebygge at omsorgssvikt og overgrep ikke skal skje i dagens og framtidens barneverninstitusjoner. Utvalget ga også spesielle anbefalinger når det gjelder billighetserstatning. Utvalget pekte på at billighetserstatning ville være den viktigste formen for erstatning til dem som var omfattet av utvalgets mandat. Billighetserstatningen skal vise at samfunnet påtar seg et ansvar for det som har foregått, og ivareta samfunnets ønske om å gjøre opp for seg overfor denne gruppen. Samtidig skal den ivareta den enkeltes behov for å få oppreisning og en viss økonomisk kompensasjon for lidelsen. Utvalget anbefalte klarere retningslinjer for behandling av søknader om billighetserstatning for denne gruppen. Bl. annet anbefalte de at kravene til bevis for fysiske og seksuelle overgrep måtte kunne senkes en del, ved at egenerklæring om slike forhold blir tillagt stor vekt. Utvalget foreslo også at det i mindre grad burde legges vekt på hvilke følger disse overgrepene har hatt for den enkelte Oppfølging av Befringutvalgets anbefalinger Regjeringen fulgte opp utvalgets anbefalinger og la fram en egen stortingsmelding St.meld nr. 24 ( ) Erstatningsordningar for barn i barneheimar og spesialskular for barn med åtferdsvansker. I samsvar med utvalgets tilrådinger vedtok Stortinget å gjøre tilpassninger av billighetserstatningsordningen for disse gruppene (i perioden ), samt for de barn som var plassert i fosterhjem i samme periode. I tillegg til justering av kriteriene og saksbehandlingen i forbindelse med erstatning ble den øvre beløpsgrense hevet fra til kroner. Det ble ikke gjort andre vesentlige endringer i ordningen. Dette innebærer at Stortingets billighetserstatning er aktuell i de tilfeller der det ikke foreligger rettslig grunnlag for erstatningsansvar. Ordningen omfatter kritikkverdige forhold fra det offentliges side, både fra kommune og fra staten. Stortingets billighetserstatning er subsidiær, det vil si at den må oppfattes som en siste utvei. Utbetaling av erstatning etter domstolsbehandling eller gjennom kommunale erstatningsordninger for de samme forhold vil kunne føre til at søknad blir avvist. Etter endringene er antallet søknader fra tidligere barnehjems- og spesialskolebarn økt betydelig. I 2005 kom det inn 546 søknader og pr. 1/ var det kommet inn 230 søknader. Til sammenligning kom det inn 86 søknader fra denne gruppen i Saksbehandlingstiden for søknader om billighetserstatning er nå oppgitt til ca. 2 år. Som et ledd i oppfølgingen av St. meld nr. 24 har Barne- og Likestillingsdepartementet utarbeidet en Veileder om kommunale granskinger av barnehjem og spesialskoler for barn med atferdsvansker I tillegg til å fastslå at det er opp til kommunene på selvstendig grunnlag å vurdere hvordan de stiller seg til krav om kommunal gransking eller erstatning og til å bære

9 ansvaret for de eventuelle kostnadene, gir veilederen en oversikt over hvilke prosesser som bør iverksettes både før og under gransking. Videre er det gitt anbefalinger om bistand fra fylkesmannen om utforming av mandat og oppnevning av granskingsutvalg. Den største delen av veilederen er imidlertid viet hvordan granskingen metodisk og praktisk kan gjennomføres Kommunens ansvar etter barnevernlovgivningen m.v. Barnevernloven ble vedtatt og trådte i kraft fra Den var gjeldene fram til Fra overtok fylkeskommunen ansvaret for barneverninstitusjonene. Barnevernloven av 1953 erstattet vergerådsloven av 1896, fattig-/forsorgsloven av 1900, lov om tilsyn med pleiebarn av 1905 og barneforsorgsloven av I loven av 1953 var hovedmålet at prinsippet om barnets beste skulle settes i sentrum. Ansvaret for det kommunale barnevern ble samlet hos en instans - barnevernsnemnda. Barnevernsapparatet besto etter dette av det kommunale barnevern under ledelse av barnevernsnemnda, fylkesmennene og Sosialdepartementet. I henhold til barnevernloven 1 skulle barnevernsnemnda følge nøye med i de forhold barn og ungdom lever under og virke for tiltak til bedring av barnevernet i kommunen. Barnevernsnemnda skulle undersøke og iverksette hjelpetiltak i hjemmet. Dersom hjelpetiltak/forebyggende tiltak ikke var tilstrekkelige, kunne nemnda sette barnet bort til oppfostring utenfor hjemmet, for eksempel i barnehjem. Barnevernsnemnda kunne også plassere barn i spesialskoler og observasjonsskoler, men driften av disse falt for øvrig utenfor barnevernlovens område. Barnevernsnemnda hadde ansvar for å finne en passende plassering for barn som den hadde overtatt omsorgen for, jfr 22. Her ble særlig understreket barnevernsnemndas ansvar for at barnet fikk forsvarlig pleie, oppfostring og opplæring. I barnehjemsforskriften ble det stilt nærmere krav til barnehjemmene. Der het det bl.a. at barnehjemmet skulle være en erstatning for barnets naturlige hjem, og skulle søke å gi barnet like gode oppvekstvilkår og utviklingsmuligheter som et godt privat hjem. Hvert enkelt barn hadde ifølge forskriften krav på den forståelse, hjelp og veiledning som det hadde behov for etter sin alder og sine fysiske og psykiske forutsetninger. Særlig vekt skulle legges på at barna trivdes og følte seg trygge. Ved innføring av barnevernloven av 1953 ble kroppslig refselse uttrykkelig forbudt, jfr 42. I barnehjemsforskriften het det at heller ikke andre former for straff burde benyttes, så som isolering, tilbakeholding av lommepenger, eller forbud mot å delta i fornøyelser og lignende. I denne sammenheng kan dessuten nevnes straffelovgivningen bestemmelser som rammer for eksempel vold, jfr 228 og 229, ulovlig frihetsberøvelse i form av for eksempel innesperring, jfr 223, tvang, jfr 222, trusler om vold og andre straffbare forhold som er egnet til å fremkalle alvorlig frykt, jfr 227, ulike former som seksuelle overgrep, grov eller gjentatt omsorgssvikt og mishandling, jfr 219, skremmende eller plagsom opptreden eller annen hensynsløs atferd, jfr 390a, ærekrenkelser, jfr 246 og 247, samt krenkelse av privatlivets fred, jfr 390. Barnevernsnemnda hadde ansvar for å føre tilsyn med det enkelte barn som var under omsorg, jfr bestemmelse i barnevernloven 32 som i utgangspunktet omhandler fosterbarn, men som i henhold til Sosialdepartementets rundskriv nr også skulle gjelde i forhold til barn som var plassert i barnehjem. Barnevernsnemnda skulle videre føre tilsyn med alle barneverninstitusjoner i kommunen. For kommunale institusjoner var det likevel den kommunen som eide eller drev institusjonen om hadde ansvaret for tilsynet, selv om institusjonen var plassert i en annen kommune. I 42 sies

10 følgende omtilsynet: Barnevernsnemnda skal se nøye etter at virksomheten ved institusjonen blir drevet i samsvar med gjeldende lov og forskrifter og slik at barna kan trives og føle seg trygge. Kroppslig refsing må ikke nyttes. Forarbeidene utdyper dette nærmere: Barnevernsnemnda vil ha som oppgave å overvåke og føre tilsyn med alle sider av institusjonens virke, som behandlingen av barna, lokaler, utstyr, arbeidsordning, personale og i det hele tatt at virksomheten blir drevet forsvarlig og i samsvar med gjeldende forskrifter. Til å utføre tilsynet skulle barnevernsnemnda i henhold til barnehjemsforskriften av 1954 oppnevne tilsynspersoner som skulle være bindeleddet mellom nemnda og institusjonen og holde nemnda underrettet om forholdene til enhver tid. Hvert barnehjem skulle besøkes minst 6 ganger i året. Tilsynspersonene skulle se til at det enkelte barnehjemmet ble drevet forsvarlig og i samsvar med lov og forskrifter, og skulle særlig påse at hvert barn fikk den omsorg det hadde behov for. Barnevernsnemnda var i henhold til 36 og 43 pålagt en handleplikt i tilfeller hvor den ble kjent med alvorlige misforhold ved en institusjon. Fylkesmannen hadde et overordnet ansvar for å føre tilsyn med barnevernsvirksomheten i fylket, herunder barneverninstitusjonene, jfr barnevernloven 15 og barnehjemsforskriften pkt. XII nr 3. Fylkesmannen skulle føre overtilsyn med at alle barneverninstitusjonene i fylket var innrettet og ble drevet i samsvar med lov og forskrifter, og at hver enkelt institusjon og styrer var godkjent på lovbestemt måte. Fylkesmannen skulle i denne forbindelse sørge for besøk hos institusjonene så ofte som ble ansett påkrevd. Sosialdepartementet var øverste tilsynsmyndighet, jfr barnevernloven 13 og barnehjemsforskriften pkt. XII nr Kommunale erfaringer m.v. Som nevnt har de fleste større kommuner i landet gjennomført eller er i ferd med å gjennomføre gransking og behandling av erstatningsordninger. Dette gjelder Bergen, Oslo, Stavanger, Trondheim og Kristiansand. Nedenfor er det laget en kort oppsummering av status og sentrale rammer/kriterier for gransking og erstatning i disse kommunene Bergen kommune Bergen kommune besluttet i september 2001 å anmode Fylkesmannen i Granskingsutvalg Hordaland om å nedsette et granskingsutvalg som skulle granske barneverninstitusjoner i Bergen kommune i perioden fra Granskingsutvalget avla rapport i juni Rapporten er tilgjengelig på internettadressen: Erstatningsutvalg Erstatningsordningen ble ivaretatt av et uavhengig utvalg. Sluttrapporten fra erstatningsutvalget forelå 30 desember Rapporten er tilgjengelig på internettadressen: Avgrensing av gruppe aktuell for erstatning Avgrensing i tid for erstatning Nøkkeltall fra utbetalt erstatning. Bergen kommune har valgt å legge tilsynsansvaret til grunn for erstatning. Dvs. at barn som Bergen kommune hadde omsorgsansvaret for og som var plassert i andre kommuner, ikke kom inn under erstatningsutvalgets ansvar. Fosterhjemsbarn er ikke ivaretatt av ordningen I underkant av 50 millioner kroner i erstatning for overgrep og omsorgssvikt ved institusjoner i byen. Gjennomsnittsbeløpet for dem som fikk erstatning er kroner. Fem søkere fikk maksimumsbeløpet på kroner, en søker fikk kroner, mens fire fikk kroner.

11 Bergen kommune har fra starten vært opptatt av at granskingsutvalget skulle være et uavhengig utvalg og arbeide uavhengig av Bergen kommune, fylkesmannen og i forhold til interessegrupper eller enkeltpersoner. Dette ble ansett som særlig viktig. Kostnadene til gjennomføringen av granskingen, kontorforhold, lønn og annet har vært dekket av Bergen kommune etter anvisning fra Fylkesmannen i Hordaland. Utvalget besto av 5 personer og ble ledet av advokat Einar Drægebø. De samlede utgifter for utvalgets arbeid og granskingen vil bli opplyst senere. Utvalgets arbeid tok utgangspunkt i gjennomgang av arkivmateriell fra byarkiv, fylkeskommunalt arkiv og statsarkiv. I tillegg er en rekke personer intervjuet av utvalget. De fleste intervjupersonene har som barn bodd på barnehjemmene. I tillegg er ansatte ved barneverninstitusjonene, ansatte ved sekretariatet til barnevernsnemnda og politisk valgte medlemmer til barnevernsnemnda intervjuet. Granskingsutvalgets rapport avdekket både tilfeller av svært alvorlige overgrep og svikt i det offentliges tilsynsoppgaver og tilsynsansvar. Svikten er avdekket på alle forvaltningsnivå, kommune, fylkesmann og departement. Et eget sekretariat i regi av erstatningsutvalget ble oppnevnt for å veilede den enkelte og tilrettelegge for behandling av den enkelte søknad om erstatning. Dette sekretariatet besto av fire ansatte (to jurister, en med sosialfaglig bakgrunn og en sekretær) Lønnsutgifter og andre kostnader i denne sammenheng ble dekket i sin helhet av Bergen kommune. Netto driftsutgifter til erstatningsutvalgets arbeid er oppgitt til vel 4,1 mill. kr. Erstatningsordningen bygger på de samme prinsipper som Stortingets billighetserstatning. Den tildeles og utmåles ut fra konkrete rimelighetsvurderinger og ikke alminnelige erstatningsrettslige regler. I rimelighetsvurderingen ble det lagt vekt på om søker har kommet spesielt uheldig ut i forhold til andre som hadde opphold på barnehjem i samme tid og om Bergen kommune kunne bebreides i saken. I sluttrapporten kommer det fram at erstatningsutvalget har behandlet 413 søknader fra tidligere barnehjemsbarn. 320 søknader ble imøtekommet. Bergen kommune ønsket med utgangspunkt i de forholdene som ble avdekket, å gi en uforbeholden unnskyldning og beklagelse til de som under det offentliges omsorg har opplevd overgrep eller har opplevd uverdige og krenkende omsorgsforhold Oslo kommune Granskingsutvalg Erstatningsutvalg Avgrensing av gruppe aktuell for erstatning Avgrensing i tid for erstatning Nøkkeltall fra utbetalt erstatning. Fylkesmannen oppnevnte et utvalg som skal granske institusjoner hvor Oslo kommunes barneverntjeneste plasserte barn i perioden Utvalget begynte sitt arbeid Utvalgets rapport ble fremlagt Bystyret i Oslo vedtok i mai 2006 å opprette en vederlagsordning for personer som har vært utsatt for omsorgssvikt eller overgrep i institusjoner eller fosterhjem mens de var under plassering av Oslo kommunes barnevern. Et eget vederlagsutvalg med sekretariat er under etablering. Personer som har vært utsatt for overgrep eller opplevd uverdige omsorgsforhold i institusjon eller under barnevernets omsorg før Før Erstatning foreløpig ikke utbetalt

12 Selve granskningsutvalget har bestått av 4 personer og har vært ledet av spesialpedagog Helen Bøsterud. Godtgjørelse til disse er blitt fastsatt av fylkesmannen og dekket av Oslo kommune. Det samme gjelder for utvalgets utgifter. Rapporten er tilgjengelig på internettadressen: B52585et.pdf Granskingsutvalget i Oslo har kommet fram til de samme hovedtrekk som granskingen i Bergen. Det har foregått overgrep og omsorgssvikt ved de institusjoner som Oslo kommune plasserte barn i perioden. Oslo kommune har erfart at det er viktig at personer slipper å avgi to forklaringer. De som da blir intervjuet i forbindelse med selve granskingen, vil kunne benytte dette ved en eventuell søknad om erstatning. I forkant av og uavhengig av oppnevning av granskingsutvalget, opprettet Oslo kommune en Grønn linje ved legevakten for å ta imot henvendelser fra tidligere barnevernsbarn som var utsatt for overgrep mens de var under barnevernets omsorg. Bakgrunnen var en økning i antall henvendelser, og et klart behov for å ivareta de som henvendte seg med sine historier. Denne telefonlinjen var ment å være en støttetelefon som også kunne ivareta henvisning til andre hjelpeinstanser. Oslo kommune har også bidratt til å dekke driftsutgifter (dekket husleie og støtte til løpende driftsutg) for egen støttegruppe for tidligere barnehjemsbarn Trondheim kommune Trondheim kommune har gjort vedtak om å sette i gang Granskingsutvalg gransking og fylkesmannen i Sør- Trøndelag oppnevnte utvalget i desember Granskingsperioden skal gå fra 1980 og tilbake i tid. Trondheim har derfor valgt å ikke foreta en spesifikk avgrensing tilbake i tid. Det betyr at personer plassert i institusjoner før 1945 vil kunne omfattes av granskingen. Granskingen omfatter også plassering i fosterhjem. Erstatningsutvalg Behandles i bystyret i slutten av sept Forslag passert formannskapet går ut på at kommunen nedsetter et oppreisningsutvalg, samt et sekretariat til å behandle søknader etter oppreisningsordningen. Avgrensing av gruppe Gjelder personer fra Trondheim som har opplevd uverdige aktuell for erstatning omsorgsforhold mens de var under barnevernets omsorg i barnehjem, skolehjem og fosterhjem, samt tidligere elever ved Osloveien skole. Avgrensing i tid for Fra 1945 til 1980 (For Osloveien skole fram til 1986) erstatning Nøkkeltall fra utbetalt erstatning. Erstatning ikke utbetalt. Det foreslås 5 ulike erstatningssatser. Fra kr ,- til kr ,- Granskingsutvalget i Trondheim er opprettet med 4 medlemmer. Lagdommer Mats Stensrud er leder. Kommunen vektlegger også å ha et klart skille mellom gransking og erstatning dvs. to utvalg. Trondheim er også i gang med å etablere en støttegruppe. Dvs. at de berørte parter og Kirkens bymisjon vil etablere et godt samarbeid hvor det bygges opp støttegruppe etter samme prinsipper som i Stavanger (se punkt Stavanger kommune). Trondheim gir også tilbud til de berørte parter om dialog, hjelp til kartlegging av livssituasjonen til den enkelte pr. i dag og tilbud om bistandsadvokat. Rådmannens forslag til oppreisningsordning innebærer bl. annet at den kommunale oppreisning innvilges uavhengig av den statlige billighetserstatning til samme gruppe.

13 Rådmannen har estimert at kostnadene til engangserstatning vil kunne beløpe seg til 25 til 30 mill. kroner. Utgiftene til oppreisningsutvalg m.v. er for 2007 foreslått budsjettert med 3 mill. kroner Stavanger kommune Fylkesmannen i Rogaland etter oppdrag fra Stavanger kommune Granskingsutvalg og Rogaland fylkeskommune oppnevnte granskingsutvalg i januar Granskingen ble gjennomført for forhold innenfor perioden til Granskingen omfattet institusjonene i Stavanger, men også institusjoner i fylket for øvrig, hvor kommunene i Rogaland plasserte barn. Utvalgets rapport ble avgitt i juni Erstatningsutvalg Kommunen har i juni 2006 vedtatt opprettelse av et en egen kommunal oppreisningsordning. I sammenheng med dette skal det etableres et oppreisningsutvalg og sekretariat. Disse opprettes uavhengig av granskingsutvalget. Avgrensing av gruppe Personer som var plassert i barneverninstitusjon (barnehjem, aktuell for erstatning skolehjem og spesialskoler for barn med adferdsvansker) av deltakerkommunene (kommunene i Rogaland) før Avgrensing i tid for Plassert før erstatning Nøkkeltall fra utbetalt erstatning. Erstatning er ikke utbetalt. Utmåling av engangserstatning etter samme grunnlag som foreslått for Trondheim. Granskingsutvalget i Rogaland ble opprettet med 4 medlemmer og med jurist Agnes Inderhaug som leder. Formålet med granskingen har i likhet med Oslo og Bergen vært å kartlegge faktiske forhold knyttet til enkeltpersoners opplevelser under opphold i barnevernsinstitusjoner og forhold ved de institusjonene som disse har vært plassert i. Granskingen har inkludert både institusjoner i Rogaland og barn plassert av ulike kommuner i fylket. I mandatet ble det påpekt at barn som ble plassert utenfor fylket ikke skulle avvises, men granskingen inkluderer ikke institusjoner utenfor fylket. Granskingsutvalget i Rogaland kom fram til i hovedsak de samme konklusjonene som i Bergen og Oslo. Stavanger kommune har i lagt vekt på erfaringene fra Bergen og Oslo når det gjelder betydningen av å ha et godt utbygd og tilgjengelig støtteapparat til tidligere institusjonsbarn som ble involvert i granskingen. Det ble bl. annet inngått avtale med psykolognett DA i forbindelse med barnehjemsaken. Avtalen sikret at Stavanger kommune hadde rask tilgang på psykologtjenester til de berørte personer som hadde behov for psykologbistand. Avtalen sikret inntil 10 timer med individdualterapi, i spesielle tilfeller mer. Stavanger kommune har også bidratt til etablering av en egen støttegruppe( r ). Disse støttegruppene har en åpen dialog til kommunen og til hverandre og med egne hjemmesider m.v. Erfaringene er at bl annet at disse gruppene har bidratt på ulike måter til at flere valgte å stå fram med sine historier. For de kommuner i Rogaland som slutter seg til den oppreisningsordning som er vedtatt vil søknadsbehandlingen skje på samme måte som for søknader fra personer plassert av Stavanger kommune. Den enkelte kommune vil selvsagt være ansvarlig for den erstatning som utbetales. Foreløpig er det usikkert hvor mange kommuner som vil slutte seg til en slik ordning. De fleste kommuner vil behandle dette i løpet av høsten Kristiansand kommune

14 Granskingsutvalg Erstatningsutvalg Avgrensing av gruppe aktuell for erstatning Avgrensing i tid for erstatning Nøkkeltall fra utbetalt erstatning. Fylkesmannen i Vest Agder har etter oppdrag fra Kristiansand kommune oppnevnt granskingsutvalg i juni d.å. Granskingen skal gjennomføres for perioden til Granskingen skal omfatte antatt omsorgsvikt og/eller overgrep overfor personer plassert i barnehjem i Kristiansund kommune og som kommunen hadde tilsynsansvar for. Er ikke opprettet. Spørsmålet skal behandles når granskingen er avsluttet.. Ikke fastsatt. Ikke fastsatt. Erstatning er ikke utbetalt. Granskingsutvalget i Kristiansand ble oppnevnt i juni d.å. Utvalget har tre medlemmer og Advokat Anita Jarvoll Hekneby er oppnevnt som leder. Bystyret er opptatt av at granskingen kan gjennomføres så snart som mulig og at videre behandling utsettes til granskingen er avsluttet. I likhet med de øvrige kommuner vil Kristiansand kommune bidra til opprettelse av støttegruppe og tilrettelegge for individuell hjelp og oppfølging for de som har behov for dette. 2.4 Granskinger krav, avgrensninger og gjennomføring! Det sentrale mål med de granskingene som har vært gjennomført har vært å kartlegge faktiske forhold knyttet til omsorgsvikt og overgrep ved de barneverninstitusjonene hvor kommunen plasserte barn i definerte tidsperioder. Som det går fram av oversikten overfor har mandat og sammensetning av granskingsutvalgene blitt gjort av fylkesmennene i de aktuelle fylker. Kravet til uavhengig gransking har blitt påpekt som særdeles vesentlig i disse sakene for å kunne ha nødvendig troverdighet og tillit overfor tidligere barnehjemsbarn og allmennheten. Utformingen av selve mandatet for granskingene har kommunene samarbeidet med fylkesmannen om, men den endelige utformingen har vært gjort av fylkesmannen. Når det gjelder oppnevning av granskingsutvalg har dette i sin helhet vært overlatt til fylkesmannen og her er det stilt svært strenge kvalifikasjons- og ikke minst habilitetskrav til medlemmene som er oppnevnt. Også fastsettelse av godtgjørelse til medlemmene m.v er gjort av fylkesmennene. Når det gjelder sammensetning av granskingsutvalg i mindre kommuner vil det være naturlig at habilitetskravene skjerpes ytterligere. Rådmannen kan vanskelig tenke seg at det kan oppnevnes medlemmer bosatt i Kristiansund eller med en tilknytting til kommunen hvor det kan reises den minste tvil om habiliteten. Så langt rådmannen kjenner til er det ikke i noen av granskingsutvalgene oppnevnt partsrepresentanter som medlemmer. Disse har selvsagt kunne møte for utvalgene både sammen med eller på vegne av sine klienter. Også når det gjelder sammensetning av erstatningsutvalgene er det blitt stilt strenge krav til habilitet og kompetanse. Det er noen variasjoner når det gjelder for hvilken tidsperiode granskingen skal gjelde. Ingen av kommunene har gått lenger tilbake enn 1945 eller lenger fram enn De fleste har i sitt mandat tatt utgangspunkt i tidsperioden fra barnevernloven ble innført i 1954 til fylkeskommunen overtok ansvaret for barneverninstitusjonene i Hovedargumentene for dette er at vi nasjonalt hadde en lite enhetlig barnvernlovgivning før 1954 og at muligheten for å framskaffe nødvendig informasjon og dokumentasjon er mindre for tidsrommet før 1954 og i særdeleshet før De fleste granskingsutvalg har imidlertid i sine mandat gitt åpning

15 for informasjon og dokumentasjon fra personer med erfaringer og opplevelser utenfor hovedperioden for gransking og fra andre institusjoner enn de som er nevnt i mandatet. Også når det gjelder hvilke grupper granskingen skal omfatte er det en del forskjeller mellom kommunene. Oslo kommune har inkludert alle institusjoner hvor Oslo kommune plasserte barn i perioden Dette innbærer at både barnehjem, skolehjem og spesialskoler har vært inkludert. Andre kommuner har gjort avgrensinger mot skolehjem/spesialskoler. Gjennomgående er flere grupper enn de som har vært omfattet av selve granskingen blitt gitt anledning til å søke på de kommunale erstatningsordninger som er etablert. I de granskingsutvalgene som har gjennomført sine granskinger (Bergen, Oslo og Stavanger) er det blitt lagt ned et omfattende arbeid som har strukket seg over flere år (Oslo 26 mnd, Bergen 20 mnd og Stavanger 17 mnd). I tillegg til gjennomganger av arkivmateriale og annen dokumentasjon har hovedoppgavene vært knyttet til innhenting av opplysninger (intervjuer) fra tidligere institusjonsbarn og ansatte. Det er utarbeidet rapporter fra alle disse granskingene og hver for seg underbygger og forsterker de det som både kom fram i granskingen i Bergen og i Befringutvalgets utredning fra Argumenter for og imot gransking I diskusjonen om granskinger er det fremført ulike argumenter og synspunkter både for og imot gjennomføring av granskinger med kommisjonsbehandling. Nedenfor er oppsummert de mest sentrale argumentene. Argumenter for gransking: Det påhviler samfunnet et ubetinget moralsk/etisk ansvar å bringe mest mulig klarhet i situasjonen dersom det har foregått omsorgssvikt og overgrep mot personer under offentlig omsorg. Å gjennomføre en gransking er et klart signal om at samfunnet aldri vil akseptere kritikkverdige forhold av denne typen og at det vil kunne virke forebyggende for framtidige svikt og overgrep mot personer under offentlig ansvar og omsorg. For mange som har opplevd omsorgssvikt og overgrep vil granskingen i seg selv oppleves som en oppreisning og at de blir tatt på alvor, at de får fortelle sin historie og at sannheten endelig kommer fram. Gjennomføring av en gransking vil gi et bedre vurderingsgrunnlag og utmåling av erstatning vil bli mindre skjønnsmessig. Argumenter mot gransking: En gransking vil neppe bringe fram nye opplysninger som ikke er framkommet i de omfattende granskingene som er gjennomført tidligere. Erfaringene fra disse granskingene og fra kommunale erstatningsordninger gir et tilstrekkelig grunnlag for behandling av disse sakene uten å gjennomføre lokale granskinger. Gjennomføring av en gransking vil være en betydelig belastning for mange av de personene som blir intervjuet og får rippet opp i smertefulle, gamle minner som kan gjøre deres situasjon enda vanskeligere. En gransking vil forlenge avgjørelsen om oppreisning og erstatning. Mange har ventet i årevis på dette. Noen er eldre og syke. Det er derfor viktig med en rask saksgang uten å gå veien om gransking. En gransking vil påføre kommunen betydelige utgifter som kunne vært brukt til andre tiltak for målgruppen.

16 2.4.2 Egen evaluering av granskingen i Bergen På oppdrag fra Barne og Familiedepartementet undersøkte Senter for Krisepsykologi høsten 2003 om hvordan det var for tidligere barnehjemsbarn å møte for granskingsutvalget og gjennomgå prosessen omkring granskingen i Bergen. Rapporten fra denne evalueringen Barnehjemsgransking og mediefokusering deltagernes opplevelser og vurderinger forelå i januar I sin oppsummering gir forfatterne (Psykologene Dyregrov og Heltne) følgende anbefaling: Ut fra våre resultater anser vi det som forsvarlig å gjennomføre tilsvarende granskinger andre steder. Dette forutsetter imidlertid at de som skal møte for et granskingsutvalg er godt forberedt, at de tas vare på under intervjuet, og ikke minst at det finnes mulighet for psykologisk oppfølging i etterkant. De anbefalinger vi nevnte som muligheter for å forbedre prosedyren som ble fulgt under granskingen i Bergen bør også inkorporeres. Flertallet av de som vi intervjuet anbefaler at det settes i gang liknende granskinger andre steder i landet, men understreker at det er viktig med oppfølging for de som deltar, gjerne rett etter et intervju og gjerne som en obligatorisk del av å delta i granskingen. Flere anbefaler også at det blir gitt informasjon om vanlige reaksjoner som kan komme når en henter fram og går gjennom tidligere smertefulle barndomsopplevelser. Selv om det kan forsvares å gjennomføre lignende granskinger andre steder vil vi på bakgrunn av den store belastning som er dokumentert for mange av de som deltok, og med tanke på at de som kanskje opplevde granskingen som den største påkjenningen ikke inngår i vår undersøkelse, sterkt anbefale at det sees på muligheter for å unngå en slik belastning. Dersom det er mulig på bakgrunn av tilsynsrapporter og annet materiale å estimere, eller det utvikles en kompensasjonsnøkkel som kan benyttes på landsbasis som medfører at tidligere barnehjemsbarn ikke må rippe opp i det som skjedde under oppholdet, vil det spare mange for store påkjenninger. Samtidig er det klart at for mange betyr en gransking og dokumentasjon av eventuelle uholdbare forhold ved det sted der de opplevde deler av sin barndom, en form for oppreisning i seg selv, ved at de blir tatt på alvor, og får en bekreftelse eller anerkjennelse for sin tapte barndom. 3 Rådmannens merknader og vurderinger: 3.1 Sentrale avveininger og valg Etter rådmannens vurdering står kommunen i denne saken overfor tre ulike hovedvalg: 1. Avvise anmodningen om gransking og erstatning 2. Gjennomføre gransking og etablere en kommunal erstatningsordning 3. Etablere en kommunal erstatnings/oppreisningsordning uten forutgående gransking Ad. 1. Avvise anmodningen om gransking og erstatning Flere kommuner har avvist krav og anmodninger om gransking og erstatning fra tidligere barnehjemsbarn m.v. Disse kommunene har i hovedsak begrunnet dette med at endringen av den statlige billighetserstatningsordningen er ment å skulle fange opp disse forholdene og at en gransking vil kunne skape større problemer for mange av de tidligere barnehjemsbarna. Prinsipielt mener også mange av disse kommunene at staten burde ha tatt et langt større ansvar for den urett og de overgrep som mange ble utsatt for og at årsakene i stor grad var systemsvikt som staten hadde større mulighet til å påvirke enn den enkelte kommune. (jfr. Finnmarkskommunene)

17 Etter rådmannens vurdering er det vanskelig å forsvare en slik avvisning både juridisk og moralsk. I de periodene det her dreier seg om hadde kommunen og kommunale instanser et betydelig juridisk og faglig ansvar for oppfølging og tilsyn med de enkelte barn som ble plassert i barnevernsinstitusjoner. Selv om staten også hadde særlige oppgaver og forpliktelser knyttet til den overordnede drift og tilsyn av institusjonene, kan det vanskelig frita kommunene for ansvar i denne sammenheng. Rådmannen er imidlertid enig i at staten burde ha tatt et større ansvar for både gjennomføring av granskinger og den økonomiske kompensasjonen til de som har lidd overlast. Både de granskingene som er gjennomført og Befring-utvalgets utredning viser at det var svikt på ulike ansvarlige nivå som kunne føre til den kritikkverdig omsorg og de overgrep som er avdekket. Det var i institusjoner i lokalsamfunnet at størstedelen av denne uretten ble begått og rådmannen mener derfor at den enkelte kommune har et moralsk ansvar for å forsøke å komme tidligere barnehjemsbarn i møte å gjøre opp for seg og tilby en unnskyldning og en oppreisning for det de har blitt utsatt for. Å velge en avvisning av både gransking og erstatning kan derfor ikke rådmannen gå inn for. Ad. 2 Gjennomføre gransking og etablere en kommunal erstatning/ oppreisningsordning Som det er redegjort for i dette saksframlegget er det gode argumenter både for og imot at man skal iverksette en gransking og etablere en granskingskommisjon som grunnlag for å få tilstrekkelig belyst det som mange tidligere barnvernsbarn har opplevd. Så langt har de fleste kommuner/fylker gjennomført granskinger med kommisjoner før de har opprettet egne erstatningsordninger eller oppreisningsordninger som man nå har valgt å kalle disse ordningene. Noen kommuner (Trondheim og Kristiansand) har parallelt med iverksetting av granskingen opprettet oppreisningsordninger. Granskingene er så langt blitt sett på som en vanskelig, men viktig del av arbeidet med å bringe nødvendig klarhet i hva som har skjedd ved disse institusjonene og at de som har opplevd omsorgssvikt og overgrep endelig skulle kunne bli tatt på alvor av samfunnet og få fortelle om sine opplevelser. Blant de sentrale spørsmål som rådmannen har reist og ønsket innspill på i denne saken er om det er nødvendig å gjennomføre en gransking før en etablerer en oppreisningsordning? Vil det komme fram noe nytt som man ikke har fått dokumentert ved tidligere granskinger? Er det ikke ut fra de rapporter og den dokumentasjon som nå foreligger overveiende sannsynlig at det som kunne foregå ved barnehjem i Stavanger, Bergen eller Oslo også kunne forekomme ved barnehjem i Kristiansund? Med bakgrunn i de erfaringene som er gjort bør det ikke nå være mulig å gå direkte til en oppreisningsordning og heller bruke tid og krefter på å lage en så god ordning som mulig? Hvilke føringer og betingelser bør i tilfelle nedfelles i en oppreisningsordning dersom man utelater en forutgående kommisjons gransking? Advokat Karlsen har i sitt brev av gitt en utfyllende kommentar til alle de overnevnte spørsmål og konkluderer med at han er åpen for at man isteden for en gransking oppnevner et erstatningsutvalg som gis mandat til å foreta en erstatningsutmåling etter nærmere fastsatte retningslinjer fra politisk hold. Karlsen mener imidlertid at en slik løsning betinger bl. annet at han blir gitt en observatørstatus med mulighet for innspill i den videre prosess mot å fastsette mandat for et erstatningsutvalg. Videre at det anerkjennes at konklusjonene fra Befring-utvalget når det gjelder avdekkede overgrep, også var tilstede ved barnehjemmene i Kristiansund og at kommunen må gi en uforbeholden unnskyldning og beklagelse overfor de tidligere barnehjemsbarna og tilby dem en økonomisk oppreisning/erstatning. Karlsen har også foreslått andre betingelser som gjelder oppreisningens størrelse m.v., jfr. neste punkt. Spørsmålet om det er riktig å fravike en gransking har for rådmannen vært en komplisert avveining. Når rådmannen under tvil er kommet fram til at det nå kan være riktig å gå rett på etableringen av en oppreisningsordning så har det sammenheng med vektlegging av bl. annet følgende forhold:

18 at den dokumentasjonen som nå foreligger er svært grundig og det derfor ikke er grunn til å tvile på at omsorgssvikt og overgrep ved barnevernsinstitusjonene i de aktuelle periodene var et generelt og landsomfattende fenomen og det må legges til grunn at dette også har foregått ved institusjonene i Kristiansund. at en god oppreisningsordning kan kompensere for behovet mange tidligere barnevernsbarn har for å få fremstilt sin sak, fortelle sin historie og bli trodd. At en kommisjons gransking vil forlenge prosessen og komplisere situasjonen ytterligere for noen av de tidligere barnevernsbarna. At den sentrale lokale partsrepresentanten for 12 av de tidligere barnehjemsbarna, advokat Karlsen, er åpen for en slik løsning under gitte betingelser. Ad. 3. Etablere en kommunal oppreisningsordning uten forutgående gransking. Fra de fleste tidligere barnehjemsbarn, støttegrupper og interesseorganisasjoner (bl. annet Stiftelsen Rettferd for Taperne) er det fremført at den mest sentrale delen av de prosessene som har vært gjennomført er at det etableres en god oppreisningsordning. At kommunene som har hatt ansvaret også tar et morask ansvar for uverdige omsorgsforhold og overgrep, gir en uforbeholden unnskyldning og etablerer en oppreisningsordning som gir alle mulighet til å få individuell bistand til å fremme sin sak og tilbud om støtte både før, under og etter behandlingen av søknad om oppreisning. Som det framgår i punktet ovenfor er rådmannen kommet fram til at opprettelse av en oppreisningsordning uten forutgående gransking kan forsvares dersom en slik ordning ivaretar ulike behov og viktige hensyn for de tidligere barnehjemsbarna. Det er bl. annet vesentlig at det må tilbys en differensiert individuell støtte til de som kommer inn under ordningen. Dette vil bl. annet dreie seg om juridisk bistand til å sette opp eller fremme søknad m.v., men også psykologisk bistand til å klarlegge forhold knyttet til omsorgsvikt eller overgrep og til direkte behandling/støtte dersom det er behov for dette. Også økonomisk og praktisk bistand til å etablere en støttegruppe kan være aktuelt. Likeså tilbud om økonomisk rådgiving bør inngå som en del av tilbudet knyttet til en slik ordning. Advokat Karlsen har på vegne sine klienter fremmet forslag om hvilke betingelser han mener en oppreisningsordning bør omfatte bl. annet når det gjelder hvem som skal omfattes av ordningen, engangserstatningens størrelse, støtte til individuell juridisk bistand m.v. Dette er spørsmål som må avklares og behandles i neste omgang i forbindelse med fastsetting av føringer og vedtekter for en ev. oppreisningsordning, jfr. for øvrig vedlagte kopi av saksprotokoll fra Trondheim Formannskap Oppreisning til tidligere barnehjems og skolehjemsbarn. Som det fremgår av dette vil vedtektene for en slik ordning fastsette nærmere retningslinjer for følgende forhold/områder: Formål med ordningen Vilkår for å søke erstatning Søknad og saksbehandling Utmåling av oppreisningsbeløp Klage Søknadsfrist og kunngjøring m.v. I tillegg må det legges føringer for opprettelse av sekretariat, annen støtte i forbindelse med ordningen, rapportering, samt økonomiske konsekvenser og inndekking. Under henvisning til overnevnte tilrår rådmannen at driftsutvalget foreslår overfor bystyret at det gjøres følgende

19 V E D T A K : 1. Kristiansund bystyre vedtar at det skal etableres en oppreisningsordning for tidligere barnehjemsbarn. 2. Forslag til vedtekter og andre føringer, samt opprettelse av oppreisningsutvalg og sekretariat legges frem for bystyret så snart som mulig. Rådmannen i Kristiansund Helge A. Carlsen Konst. rådmann Vedlegg.

20 KRISTIANSUND KOMMUNE Saksmappe: Arkiv: Saksbehandler: Dato: 06/1081/10926/ Claus F. Morch Saksframlegg Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr Driftsutvalget /117 Bystyret ØKONOMIRAPPORT 2. TERTIAL 2006 Generelle inntekter/utgifter drift Mill. kroner Årsbudsjett Regnskap Skatt og inntektsutjevning 317,6 203,8 Innbyggertilskudd i rammetilskuddet 131,6 89,9 Andre generelle inntekter 61,8 75,1 Sum frie disponible inntekter 511,0 368,8 Renteutgifter 24,6 12,2 Avdrag på lån 25,7 16,8 Renteinntekter (4,9) (1,4) Aksjeutbytte (5,2) (4,7) Netto finansutgifter 40,2 22,9 Avsetning til fond 0,0 2,4 Bruk av fond (13,9) (1,8) Overføring til investeringsregnskap 0,4 0,0 Bruk tidligere overskudd 0,0 0,0 Sum avsetninger netto (13,5) 0,6 Til fordeling på rammeområdene 484,3 345,3 Fordelt på rammeområdene/regnskap 484,3 329,9 Saldo pr ,0 (15,4) Skatt, rammetilskudd. Skatteinngang på landsbasis ved utgangen av august er 9,5 % høyere enn på samme tid i fjor. Kristiansund hadde en økning på 7,1 % i samme periode. Budsjettet for skatt og inntektsutjevning utgjør 317,6 mill. kroner. Dersom økningen for Kristiansund holder seg for hele 2006, kan det ligge an til en merinntekt på ca. 6,5 mill. kroner i forhold til budsjettet. I innbyggertilskuddet ble det i økonomiplanen beregnet en innbyggervekst på 100 per år. Veksten for 2005 ble kun 59. Dette medfører en reduksjon av rammetilskuddet på 2,7 mill. kroner i Dersom forutsetningene ovenfor holder, kan det ventes en netto merinntekt for skatt og rammetilskudd på ca. 3,8 mill. kroner for hele Restanser i skatteregnskapet pr Mill. kr Restskatter 31,4 31,0

21 Resterende skatt (AS o.l.) 0,3 0,3 Forskuddstrekk 0,1 0,4 Sum restanser skatt 31,8 31,7 Arbeidsgiveravgift 2,3 2,1 Sum 34,1 33,8 Utviklingen i restansene i skatteregnskapet er omtalt i halvårsregnskapet for Ca. 3,4 mill. kroner av totalrestansen er krav i konkursbo. Disse krav må anses som uerholdelig. Det er også andre store restskatter, ca. 12,5 mill. kroner, som er fastsatt ved skjønnsligning og som må anses som uerholdelige. Renter Kommunens lånegjeld utgjør nå 861 mill. kroner. 59,1 % av lånegjelden har en gjenstående rentebindingsperiode på mer enn 1 år. Den gjennomsnittlige renten for kommunens innlån er 3,30 %. Det ventes en overskridelse på ca. 1 mill. kroner på årsbasis i forhold til budsjettet for 2006 pga høyere rentenivå. Beregningene er basert på dagens rentenivå for lån med flytende rentevilkår. Avkastning av bankinnskudd og fond Summen av ordinære bankinnskudd og skattetrekk har gjennomsnittlig vært 62 mill. kroner i årets 8 første måneder. Her inngår også statstilskudd til sammenslåingsprosjektet med ca. 30 mill. kroner. Det er opptjent ca. 1,1 mill. kroner i renter pr Dette tilsvarer en snittrente på 2,65 % p.a. Beløp i mill. kroner Verdi Verdi Verdi Avkastn. Fond i % p.a. KLP Pengemarked 25,36 0,000 0,000 - PLUSS Likviditet 25,32 0,000 0,000 - SKAGEN Høyrente Institusjon 25,49 40,70 41,08 2,60 Storebrand Likviditet 25,46 40,69 41,07 2,68 Totalt 101,63 81,39 82,15 2,64 Bundne fondsmidler og overskuddslikviditet har siden oktober 2003 vært plassert i 4 pengemarkedsfond. I begynnelsen av april 2006 ble plasseringene i KLP Pengemarked og PLUSS Likviditet avviklet. Dette skyldes 2 forhold; at første delbetaling til Atlanterhavstunnelen AS ble foretatt med 37,9 mill. kroner og at de 2 fondene gjennomgående hadde vist lavest avkastning av de 4 siden plasseringene startet. Samtidig ble andelene i SKAGEN Høyrente Institusjon og Storebrand Likviditet økt som vist i tabellen over. Midlene som kan plasseres anses som kortsiktige og det er vanskelig å få bedre avkastning med akseptabel risiko, jfr kommunens finansreglement. Pga høyere rentenivå ventes det at renteinntektene vil bli ca. 0,5 mill. kroner høyere enn budsjettert på årsbasis Eiendomsskatt Kristiansund kommune vil i 2006 utfakturere eiendomsskatt med 39,7 mill. kroner. Budsjettet ble justert (ned med 2,8 mill. kroner) til dette nivået ved 1. tertialrapport. Det er da ikke tatt hensyn til de klagene som er mottatt. Eventuelle medhold i klagebehandlingen vil medføre ytterligere reduksjon i inntektene. Det er innkommet vel klager og det vil fortsatt ta noe tid før sakkyndig nemnd og sakkyndig ankenemnd kan avslutte klagebehandlingen. Periodisering av budsjett

22 I tabellen nedenfor er det lagt inn en kolonne Periodisert avvik pr Denne fremkommer ved å periodisere budsjettet for 2006 med bakgrunn i den forholdsvise utgiftsog inntektsfordelingen i 2005 og trekke fra forbruket pr Negative avvik kan indikere at forbruket så langt i året er for høyt og at forbruket for resterende måneder må reduseres for å oppnå balanse på årsbasis. Dette kan være til hjelp for virksomhetene i økonomistyringen. Virksomhetenes økonomirapporter er basert på en årsprognose med utgangspunkt i regnskap pr og anslåtte utgifter/inntekter for resten av året. DRIFT Rammeområdene Rammeområde Årsbudsjett 2006 Regnskap Periodisert avvik pr Forventet avvik etter virksomhetenes vurdering 10 POLITISK STYRING 8,2 4,5-0,1-0,3 12 SENTRALADMINISTRASJONEN 36,3 27,7-6,2-0,5 SAMMENSLÅING 15 KRISTIANSUND OG FREI -0,4 3,2 0,0 0,0 17 PREMIEAVVIK 4,7 0,0 0,0 0,0 18 FELLES MVA-KOMPENSASJON -11,3-4,7-2,8 0,0 19 FELLES AVSETNINGER 0,5-2,6 1,8-5,0 20 PP-TJENESTEN 3,9 5,0 2,2 0,0 21 GRUNNSKOLER 107,8 64,4 2,5-1,7 22 ANNEN OPPLÆRING 13,6 10,2-0,7 0,0 23 BARNEHAGER 6,3-2,2 5,0 0,0 24 BIBLIOTEK 3,6 2,4-0,2-0,4 25 KULTUR OG IDRETT 17,4 14,5-3,0-2,4 26 TOLLÅSENGA PRODUKTER 1,3 1,1 0,2 0,2 FELLESTJENESTER PLEIE OG 30 OMSORG 18,3 9,4 1,5 0,1 31 SYKEHJEM 64,0 40,5 1,9-3,6 32 HJEMMETJENESTER 46,7 32,4 0,1-2,0 33 HELSETJENESTER 28,4 19,1 0,4 0,0 34 SOSIALE TJENESTER 57,6 40,3-4,2-1,8 TILTAK FOR 36 FUNKSJONSHEMMEDE 53,6 31,5 2,3 0,1 48 KRISTIANSUND HAVNEKASSE 1,9 0,0 0,0 0,0 49 SUNDBÅTVESENET 0,9 0,9 0,0-0,8 57 KIRKELIG FELLESRÅD 7,0 4,3-0,1 0,0 60 BYINGENIØR -9,8-16,3 15,6 0,0 BYGNING- OG 62 OPPMÅLINGSVESEN 3,8 0,9 1,3 0,0 64 EIENDOMSFORVALTNING 6,8-0,4-2,1 0,0 65 BRANN- OG FEIERVESEN 11,1 8,1-2,9-0,8 66 PARKER OG GRØNTANLEGG 3,8 2,2 0,0 0,0 SKATT, RAMMETILSKUDD 70 M.V. -485,8-305,4-13,6 1,2 TOTALT 0,0-9,0-1,0-17,7 KOMMENTARER DRIFT RAMMEOMRÅDENE

23 Rapportene fra virksomhetene ligger som ikke mangfoldiggjort vedlegg i saksmappen. Kompensasjon for merverdiavgift er budsjettert med en inntekt på 23,5 mill. kroner, fordelt med 17,0 mill. kroner kompensasjon for driftsutgifter og 6,5 mill. kroner for investeringer. Pr er det inntektsført 16,8 mill. kroner i regnskapet, fordelt med 12,8 mill. kroner for drift og 4,0 mill. kroner for investering. Det har i de siste årene vært et etterslep på gjennomføring av investeringer. Foreløpig ventes det ikke avvik i kompensasjon i forhold til budsjettet. Pr er ca. 68 % av investeringsbudsjettet for 2006 brukt. Syke- og svangerskapsvikarer / refusjon sykelønn og svangerskap for hele kommunen Beløp i Regnskap Anslag Anslag Budsjett Beregnet mill. kroner årsavvik Syke- og svangerskapsvikarer,inkl. arb.giveravgift 23,1 10,9 34,0 24,8-9,2 Ref. sykelønn og svangerskap 16,9 12,5 29,4 27,3 2,1 Totalt avvik -7,1 Til sammenligning ble totalt negativt avvik i 2005 på 9,1 mill. kroner. Avvikene i tabellen ovenfor fremkommer i de enkelte rammeområdenes innmeldte avvik. Konsekvenser av lønnsoppgjør Det er totalt avsatt 13,6 mill. kroner på rammeområde 19. Dette er ment å dekke lønnsoppgjør 2006 og anordning lønn mellom år. Det sentrale lønnsoppgjøret og forutsetninger for lokale lønnsforhandlinger (ikke ferdig ennå) synes å medføre en merutgift på ca. 5 mill. kroner. Diverse omfordelinger mellom rammeområder Budsjett refusjon sykevikar ble for 2006 samlet på en felles post. Denne blir fordelt på de enkelte virksomhetene tilsvarende det vi gjør for mva-kompensasjon. Det foretas også omfordelinger for lønnsoppgjør og hjemme-pc. Dette er tekniske korrigeringer og får ingen konsekvenser for tjenesteproduksjonen i de enkelte virksomheter og rammeområder. Politisk styring Kontrollutvalget melder om merutgift på kr vedr. ikke budsjettert innleie fra fylket. I tillegg er det behov for en økning av budsjettet for kontorutgifter på kr Det er innkjøp byflagg for kr som midlertidig er utgiftsført på dette rammeområdet. Total merutgift på kr Sentraladministrasjonen IKT-avdelingen vil få en inntektssvikt på 0,5 mill. kroner vedr. skatteregnskapet og bortfall av forutsatte inntekter fra Kristiansund og Nordmøre havn IKS. Grunnskoler Grunnskolene ser ut til å få et samlet negativt avvik på ca. 0,4 mill. kroner vedr. vikarutgifter i forhold til budsjett. Pensjon og arbeidsgiveravgift ser ut til å få et negativt avvik på ca. 0,6 mill. kroner. Videre er det økte utgifter på Atlanten ungdomsskole i forbindelse med problemer med innkjøring av nybygget og feil budsjetterte utgifter til strøm og gass. Dette utgjør samlet ca. 0,4 mill. kroner. Medhold i anker fra Statens utdanningskontor medfører 1 årsverk og For 2006 blir det 5/12 virkning og knapt 0,3 mill. kroner. Totalt negativt avvik for grunnskolene anslås til 1,7 mill. kroner.

24 Biblioteket Merutgift på 0,4 mill. kroner vedr. sykevikarer. Kultur og idrett På grunn av vedtak om salg av Skolegata 9 (tidligere Langveien ungdomsskole) vil kulturseksjonen få en redusert inntekt på 0,1 mill. kroner. Atlanten Idrettspark ikke budsjettert varekjøp til kafe med 1,3 mill. kroner og svikt vedr. forutsatt utleie til treningsstudio med 1,0 mill. kroner pga forsinket oppstart. Atlanten idrettspark har noen store utfordringer med å få tilpasset driften til de aktuelle rammene. Det foreslås kjøp og installasjon av brannvarslingsanlegg med kr i Atlanten idrettspark. Dette er et investeringstiltak som foreslås finansiert med tilsvarende økt låneopptak. Tollåsenga Produkter AS Tilskudd fra kommunen er overbudsjettert med 0,2 mill. kroner. Fellestjenester pleie og omsorg Merutgift vedr. utskrivningsklare pasienter fra sykehus på 0,3 mill. kroner. Midlertidig merinntekt vedr. salg av mat til Averøy kommune på 0,4 mill. kroner. Sykehjem For alle 3 sykehjemmene meldes det om merutgifter pga sykevikarer og ekstrahjelp pga ekstra ressurskrevende brukere. For Rokilde er det budsjettert med for høye egenbetalinger. Total overskridelse er innmeldt fra sykehjemmene på 3,6 mill. kroner. Hjemmetjenestene For de 2 distriktene meldes det om merutgifter på til sammen 2 mill. kroner vedr. sykevikarer. Sosialkontoret Nye brukere av avlastningsbolig og barnebolig medfører økte utgifter på 0,5 mill. kroner. Barnevern medfører økte utgifter på 0,5 mill. kroner vedr. fosterhjem. Økonomisk sosialhjelp synes å øke slik at merutgiften blir 1,8 mill. kroner. For flyktningekontoret ventes en besparelse på 1 mill. kroner. Tiltak for funksjonshemmede Bekkefaret bo- og dagtilbud melder om besparelse på 0,8 mill. kroner pga mindre sykefravær. Dale bo- og dagtilbud får en merinntekt på 1 mill. kroner fra økt statstilskudd vedr. ressurskrevende brukere. Stortua bo- og arbeidstilbud melder om merutgifter på 1,7 mill. kroner vedr. sykevikarer og ekstra krevende brukere. Sundbåtvesenet Det er signalisert et merforbruk for 2006 på 0,4 mill. kroner. I tillegg kommer renter og avdrag på lån til kjøp av Angvik med 0,4 mill. kroner. Det er ikke tatt hensyn til inndekning av underskudd fra tidligere år. Brann- og feiervesen Merutgifter på 0,8 mill. kroner pga sykevikarer og overtid. Skatt, rammetilskudd m.v. Husbankens ramme vedr. refusjon kapitalutgifter skolebygg er oppbrukt for Dette medfører en inntektssvikt på 2,1 mill. kroner. Kommunen vil imidlertid motta refusjon i 20 år uavhengig av startår, slik at inntektsbortfallet for 2006 er en forskyvning i forhold til kommunens opprinnelige forutsetninger. Merinntekt skatt og rammetilskudd på 3,8 mill.

25 kroner som opplyst foran. Økte renteutgifter på 1 mill. kroner og økte renteinntekter på 0,5 mill. kroner pga høyere rentenivå. Totalt positivt avvik på 1,2 mill. kroner for rammeområdet. INVESTERING Mill. kroner Årsbudsjett Regnskap Investeringer 125,1 82,2 Utlån, kjøp aksjer 7,5 7,4 Avdrag og renter utlån 0,0 0,1 Avsetninger 0,0 46,8 Finansieringsbehov 132,6 136,5 Finansiert slik: Bruk av lån 29,3 53,5 Salg av anleggsmidler 2,5 16,1 Tilskudd og refusjoner 20,2 0,0 Mottatte avdrag og aksjesalg 0,0 2,2 Andre inntekter 0,0 1,3 Sum ekstern finansiering 52,0 73,1 Overføres fra driften 0,4 0,0 Bruk av avsetninger 80,2 38,2 Sum finansiering 132,6 111,3 Saldo ,0 25,2 Avsetningene på 46,8 mill. kroner er inndekning av investeringer for 2004 og 2005 som tidligere ikke er dekt av låneopptak. Fremdrift større prosjekter Utbygging Storkaia Utbyggingen er nå i store trekk ferdig og arbeidet med sluttoppgjør er i full gang. Entreprise E 1, som innbefatter mudrings- og fyllingsarbeider, er fullført og det er enighet med entreprenør om sluttoppgjør. For entreprise E2 som gjelder betongarbeider og flytebrygger er det en del reklamasjoner samt at det er uenighet om sluttoppgjøret. Beløpet det er uenighet om er på ca 3,0 mill. kr. En håper på en avklaring i løpet av inneværende måned. På dette delprosjektet kan det også være aktuelt å sette av et millionbeløp til overflatebehandling av betongdekker. Dette er et tiltak som er utsatt av forskjellige årsaker. For entreprise E3 som omfatter natursteinsmur, gatearbeider, div. utstyr, beplantninger mv. samt VA-anlegg, er det gjennomført ferdigbefaring. Her regner en med at arbeidet med sluttoppgjør skal gå greit. Arbeidet med sluttrapport involverer også havnevesenet. Sluttrapporten forventes ferdig like etter nyttår. På dette tidspunkt kan det fortsatt være uklart mht det omtvistede beløp på E2 samt behov for å sette av midler til overflatebehandling. Reguleringsplan flyplassen Reguleringsplanforslaget er ferdig utarbeidet, men en avventer en tilbakemelding fra riksantikvaren vedr. fristilling av området. En sluttbehandling av reguleringsplanen kan ikke

26 gjøres før det er gitt klarsignal fra riksantikvarens side. Og det vil ikke bli gitt forhåndstiltredelse før planen er stadfestet. Atlanterhavstunnelen Atlanterhavstunnelen er i rute fredriftsmessig etter at Stortinget i desember 2005 godkjente bompengesøknaden for prosjektet. Det er egen entreprise for tilførselsveien i Averøy og egen entreprise for veisystem i Kristiansund. I Kristiansund blir det en viktig sak at tunnelprosjektet sørger for bygging av ny adkomstvei til Atlantenområdet når eksisterende veiforbindelse via Dalaveien blir stengt av ny riksvei. Arbeidet med tilførselveier i Kristiansund planlegges å starte 2. halvår 2007 og ferdigstilles før tunnelen åpnes for trafikk i desember Kommunens samlede andel til tunnelprosjektet utgjør 95,7 mill. kroner. Status verbalforslag vedtatt i budsjettet for 2006 Iverksatte forslag er angitt i økonomirapporten for 1. tertial Vedtatt verbalforslag som ikke er ferdigstilt: Samordning av brannvakttjenesten mellom Kristiansund Kommune og AVINOR/ Kvernberget flyplass utredes. Det vil bli fremmet egen sak i løpet av høsten Status verbalforslag som er oversendt til driftsutvalget. 1. Avgiftene for tømming og levering av avfall på Hagelin beholdes som den er, og Kristiansund kommune øker ikke avgiftene for grå og grønn dunk. Tas opp i budsjett og økonomiplan For å møte eventuelle behov i forhold til sykehjemsplasser i Kristiansund kommune, ber bystyret om at gamle Kristiansund sykehjem seksjoneres opp og at sykehjemsdelen legges ut for salg. Bystyret ber videre om at det selges til aktører som vil opprette og drive sykehjemmet i privat regi. Administrasjonen får fullmakt til å forhandle om pris. Bystyret er om å bli informert underveis i prosessen med salg og at salget endelig godkjennes av bystyret. Dette må ses i sammenheng med 2 forhold; administrasjonsbygg for Kristiansund og Frei samt reviderte planer innen pleie og omsorg. Dersom driftsregnskapet medfører underskudd skal det foretas strykninger. Dvs at disposisjonsfond, avsetninger til investeringsregnskap og inndekning av tidligere års underskudd (uaktuelt for 2006) sløyfes eller reduseres. En er nå i ferd med å utarbeide utkast til budsjett og økonomiplan. For å unngå at utgangspunktet for dette arbeidet kan medføre et for høyt utgiftsnivå, er det lite ønskelig å foreta styrking av virksomhetenes driftsbudsjetter som det ikke er økonomisk bæreevne for i de kommende år. Derfor vil rådmannen fremme budsjettrapporten uten å foreslå budsjettendringer i form av styrking av virksomhetene. Det bemerkes at det er disposisjonsfond for ca. 20 mill. kroner som i tilfelle kunne dekket de skisserte, negative budsjettavvik. En ønsker imidlertid å avvente det endelige regnskapet før disposisjonsfond brukes som finansiering av merutgifter i driften. I tillegg minner en om at disposisjonsfondet også er en mulig, delvis finansieringskilde for bl.a. flyplassutvidelsen. Rådmannen foreslår at driftsutvalget overfor bystyret avgir følgende

27 i n n s t i l l i n g Rådmannens redegjørelse for 2. tertial 2006 tas til etterretning. Brannvarslingsanlegg ved Atlanten Idrettspark (investering) bevilges med kr Dette finansieres med økt låneopptak på kr Rådmannen i Kristiansund Helge A. Carlsen fung. rådmann

28 KRISTIANSUND KOMMUNE Saksmappe: Arkiv: Saksbehandler: Dato: 06/1747/10551/06 Stein Kulø Saksframlegg Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr Driftsutvalget /118 FORESPØRSEL OM OPRETTELSE AV KOMMUNALT MESTRINGSVERKSTED - ET FOLKEHELSETILBUD TIL OVERVEKTIGE OG ANDRE GRUPPER I BEFOLKNINGEN SOM TRENGER TILRETTELAGT FYSISK AKTIVITET. BAKGRUNN. Lærings- og mestringssenteret v/ Helse Nordmøre og Romsdal HF (Sykehuset i Kristiansund) i samarbeid med Helse Midt-Norge RHF v/st. Olavs hospital i Trondheim har tatt initiativ til et nærmere samarbeid om et overvektsprosjekt. I skriv av viser Lærings- og mestringssenteret til tidligere møter med kommunen, og forespør konkret om Kristiansund kommune kan stille med 20% personalressurser til prosjektledelse. Helse Nordmøre og Romsdal HF v/ Lærings- og mestringssenteret vil også bidra med tilsvarende stilling. I tillegg forutsettes det at kommunen også frigir andre fagpersoner for å kvalitetssikre prosjektet. Samtidig har kommunen en rekke uløste oppgaver i forhold til også andre grupper som er lite fysisk aktive, og som på sikt vil få et helseproblem på grunn av inaktivitet (flyktningkvinner, psykiatriske pasienter andre grupper som er spesielt inaktive.) OVERVEKT. Overvekt er et økende problem i befolkningen. Overvekt øker sannsynligheten for å få diabetes type 2 (sukkersyke), hjerte- og karsykdommer, høyt blodtrykk, belastningssykdommer og enkelte kreftsykdommer. Verdens helseorganisasjon (WHO) samt leger og forskere måler undervekt, overvekt og fedme etter BMI (Body Mass Index), som anslår fettvevets andel av kroppsmasse. (BMI = Vekt delt på høyde 2.) BMI på under 18,5 = undervektig, BMI på mellom 18,5 og 24,9 = normal kroppsvekt, BMI på mellom 25 og 29,9 = overvektig, BMI på 30 og over = fedme, BMI på 35-39,9 = fedme, klasse II, og BMI på 40 og over = fedme, klasse III (ekstrem fedme). Ifølge WHO (Verdens helseorganisasjon) er fedme i ferd med å bli verdens største helseproblem, og det er fastslått at befolkningen blir stadig fetere. Fra 1960-åra og fram til i dag har menn i 40-årsalderen i gjennomsnitt økt 9.1 kg (fra 76.9 til 86 kg), mens kvinner har økt 3.7 kg (fra 65.8 til 69.5 kg). Overvektsenteret ved St.Olavs hospital har beregnet ut fra tilgjengelig statistikk - at 2% av befolkningen har en BMI > 40 (eller BMI > 35 og komplikasjoner) og 18% av befolkningen har en BMI > 30. Spesialisthelsetjenesten (Helseforetakene) tar utgangspunkt i at BMI >40 (eller BMI > 35 og i tillegg komplikasjoner) er helseforetakenes ansvar, mens BMI <35 er kommunehelsetjenestens ansvar.

29 Ut fra tilgjengelig tallmateriale innebærer dette at ca personer i Frei/ Kristiansund er overvektige (18% av innbyggere) og er i ferd med/ har utviklet et helseproblem som kommunehelsetjenesten har ansvar for. Bruk av primærhelsetjenesten, hjemmesykepleie, sosialkontor, flere sykemeldinger og førtidspensjoneringer øker med økende vekt. ENDRING AV LIVSSTIL OG HELSE. Helse Midt-Norge RHF har opprettet et eget regionalt senter for behandling av sykelig overvekt. Senteret har også faglig ansvar for et utviklingsprosjekt som omhandler livsstilsintervensjon gjennomført i primærhelsetjenesten. Hensikten med prosjektet er å utvikle et behandlingstilbud for overvektige i primærhelsetjenesten. Prosjektet bygger bl.a. på forskning som viser at varige livsstilsendringer forutsetter langvarig oppfølgning. Dette realiseres mest effektivt i nærhet til pasientenes hjemmemiljø. Prosjektet er basert på endringsteoretisk forankring med mestring som et sentralt fokus på individuelle endringsprosesser og med fokus bl.a. på følgende: Kunnskap om forhold mellom livsstil og helse. Utvikling av mestringsstrategier. Utvikling av motstandskraft til støtte for personlig kontroll. Sosial støtte for gjennomføring av ønskede personlige endringer. Brukermedvirkning. Alle komponentene anses som like viktige for å nå målet om endrede kost- og bevegelsesvaner. Mestringsverkstedet vil bl.a. fokusere på å gi deltakerne anledning til å bygge opp varige livsstilsendinger, bl.a. ved å utvikle kunnskap og ny praksis knyttet til mat og trening og arbeide systematisk med forutsetningene for å gjøre utprøvingene til en del av hverdagslivet for deltakerne. SAMARBEIDSPROSJEKT KRISTIANSUND SYKEHUS/ OVERVEKTSENTERET I HELSE MIDT-NORGE OG KRISTIANSUND KOMMUNE. Det har vært avholdt flere møter mellom partene for å drøfte et eventuelt strukturert samarbeid for et mestringsverksted og for å avklare ansvarsforhold og kostnader knyttet til en slik satsing. Regionalt senter for behandling av sykelig overvekt hos voksne (Helse-Midt-Norge RHF/ St. Olavs hospital vil bl.a. bidra med: Kompetanseoverføring (kurs for helsepersonell) Selve det forskningsbaserte arbeidet (Datainnsamling, utvelgelse av aktuelle pasienter, kontrollgruppe, analyse, prosjektorganisering, formidling av forskningsfunn m.v.) Helse Nordmøre og Romsdal HF/ Lærings- og mestringssenteret vil bl.a. bidra med: Basseng Kostholdsveiledning (dietetiker m.v.) Kompetanse om mestring og selvhjelpsgrupper. Lokaliteter til selvhjelps-/ samtalegrupper m.v. Tilrettelegging for prosjektet m.v. I tillegg har Lærings- og mestringssenteret søkt om prosjektmidler gjennom Nasjonalt Forum for selvhjelp til bl.a. dette prosjektet. Det er forutsatt at Kristiansund kommune må bidra med: Lokaliteter til trening (Lokaliteter ved Barmanhaugen rehabiliteringsavdeling/ Eldresenter kan brukes uten at det går ut over eksisterende drift)

30 Personellressurser tilsvarende minimum 20% stilling til prosjektledelse. Kommunale fagpersoner som kan trekkes inn for å kvalitetssikre prosjektet. I tillegg har den enkelte fastlege en viktig rolle i dette arbeidet. Fastlegenes arbeid blir finansiert over folketrygdens refusjoner ( grønn resept, prøvetakinger m.v.) NYKOMMUNEN SATSING PÅ GOD FOLKEHELSE? Som kjent har kommunene Frei/ Kristiansund store helsemessige og sosiale problem og behov. På levekårsindeksen skårer kommunene høyt på en rekke negative faktorer. Det er grunn til å anta et flere av de negative faktorene er knyttet til inaktivitet, overvekt og usunn livsstil. Kommunen er kjent med at det også er/ skal etableres private tiltak innenfor dette området. Slike tiltak vil ikke kunne erstatte det langsiktige og systematiske arbeidet som tilretteleggelse og oppfølging av økt fysisk aktivitet er, men være et viktig supplement til de private tilbudene som eksisterer/ planlegges etablert. BRUK AV EKSISTERENDE KOMMUNALE RESSURSER. Kommunale ressurser som alternativt kunne ha vært prioritert mot tiltaket er gjennomgått: Folkehelserådgiverstillingen er hovedsakelig finansiert og innrettet mot rusforebyggende innsatser og fokus på barn og unges oppvekstvilkår. Innenfor det kommunale helse-området er det gjentakende ganger pekt på behovet for styrking av ressursene knyttet til ergoterapi og barnefysioterapi. Totalt innenfor helse- og sosialområdet er det store økonomiske utfordringer knyttet til å balansere årets budsjett. Rådmannen ser i utgangspunktet svært positivt på et nærmere samarbeid med Helse Midt- Norge v/ St. Olavs hospital og Helse Nordmøre og Romsdal HF - Kristiansund sykehus v/ Mestrings- og læringssenteret om etablering av et kommunalt mestringsverksted et folkehelsetilbud til overvektige og andre grupper i befolkningen som trenger tilrettelagt fysisk aktivitet. Rådmannen har gjennomgått eksisterende virksomheter innen området, og finner ikke å kunne prioritere tiltaket innenfor dagens driftsrammer eller omprioritere driftsmidler til tiltaket innenfor 2006-budsjettet eller i økonomiplanperioden. På bakgrunn av ovenstående, fremmes følgende forslag til VEDTAK: Kristiansund kommune ser i utgangspunktet positivt på henvendelsen om invitasjon til å delta i pilotprosjektet Kommunale mestringsverksteder et folkehelsetilbud til overvektige, men på grunn av kommunal økonomi finner en ikke å kunne prioritere tiltaket knyttet til finansiering av 20% prosjektlederstilling. Helge A. Carlsen Fung. rådmann

31 KRISTIANSUND KOMMUNE UTVIKLINGSSEKSJONEN Saksmappe: Arkiv: Saksbehandler: Dato: 06/1802/11024/ Geir Aakvik Saksframlegg Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr Driftsutvalget /119 SALG AV TILLEGGSAREAL TIL MEKVIK MASKIN A/S Mekvik Eiendom AS ønsker å kjøpe tilleggsgrunn for sin virksomhet i Bedriftsveien på Løkkemyra. Bedriften eier i dag en tomt på ca 4 mål og leier i tillegg et areal nord for tomta som bedriften i medhold av leieavtalen også har rett til å kjøpe. Bedriften har tidligere fått tillatelse til å sprenge ut et areal også utover det de har leid av kommunen. Både leiearealet og det utsprengte arealet som i dag brukes til mellomlagring av løsmasser ønsker bedriften nå å kjøpe, se kartvedlegg. Totalt tilleggsareal blir da ca 12,5 mål. Forslag til VEDTAK Kristiansund kommune selger næringstomt på ca 12,5 da i Bedriftsveien på Løkkemyra til Mekvik Eiendom AS på de vilkår som framgår av vedlagte salgsavtale og kart datert Helge A. Carlsen fung. rådmann Geir Aakvik plansjef

32 Avtale mellom Kristiansund kommune og Mekvik Eiendom AS om overdragelse av næringsareal på Løkkemyra 1. Kristiansund kommune selger til Mekvik Eiendom AS et areal på ca 12,5 dekar i Bedriftsveien på Løkkemyra i Kristiansund. Endelig areal fastsettes etter at det er foretatt oppmåling. Arealet er vist på vedlagte kart datert Mekvik Eiendom AS skal bruke tomta som tilleggsareal til egen etablert virksomhet, herunder mellomlagring av løsmasser. 3. Mekvik Eiendom AS betaler kr 135/m 2 til kommunen for den delen av tomta som Mekvik Eiendom har opsjon på kjøp av i festeavtale datert (3.500m²). For resten av tomta, ca 9 mål, betaler Mekvik Eiendom kr 200/m 2. I tillegg betaler kjøper for utgiftene med oppmåling og tinglysning. Oppgjør skal finne sted innen 30 dager etter inngåelse av avtalen og skjer ved overdragelse av skjøte. 4. Ved siden av denne avtale gjelder Regler og kontraktsbestemmelser for håndgivelse og salg av kommunale tomter i Kristiansund, sist endret Tvist om forståelsen av denne avtalen skal søkes løst i minnelighet. Uløst tvist avgjøres ved voldgift med sorenskriveren ved Nordmøre tingrett som oppmann, jf. tvistemålslovens bestemmelser. 6. Denne avtalen foreligger underskrevet i to eksemplarer hvorav partene beholder ett eksemplar hver. Kristiansund, oktober 2006 for Kristiansund kommune Dagfinn Ripnes ordfører for Mekvik Eiendom AS

33 34/131 31/931 31/366 31/703 31/ /925 31/ / / / / /63 1/0 31/ /928 31/338 31/335 31/930 31/ /343 31/ /141 34/6 1/0 34/84 34/82 31/ /152 34/ a 8b 8c Rørgata Kontorveien Industriveien Tilleggsareal for Mekvik Maskin AS Målestokk ca 1:1000 Dato:

34 KRISTIANSUND KOMMUNE UTVIKLINGSSEKSJONEN Saksmappe: Arkiv: Saksbehandler: Dato: 06/1801/11023/ Geir Aakvik Saksframlegg Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr Driftsutvalget /120 SALG AV NÆRINGSTOMT TIL LØKKEMYRA PROSJEKT AS Løkkemyra Prosjekt AS har henvendt seg til kommunen for å kjøpe den siste næringstomta i Næringsveien på Løkkemyra, se kartvedlegg. Tomta er på ca 4 mål og ligger mellom rørleggerbedriften til Per H Aasgaard AS og gangveien mellom Løkkemyra og Torvhaugan. Løkkemyra Prosjekt AS er et selskap under stiftelse som planlegger å bruke tomta til oppføring av bygg for utleie. Rådmannen legger til grunn at vedkommende virksomhet som planlagte bygg skal brukes til, faller innenfor den bruk som er fastsatt i reguleringsplanen for området. Forslag til VEDTAK Kristiansund kommune selger næringstomt på ca 4 mål i Næringsveien på Løkkemyra til Løkkemyra Prosjekt AS på de vilkår som framgår av vedlagte salgsavtale og kart datert Helge A. Carlsen fung. rådmann Geir Aakvik plansjef

35 Avtale mellom Kristiansund kommune og Løkkemyra Prosjekt AS om overdragelse av næringsareal på Løkkemyra 1. Kristiansund kommune selger til Løkkemyra Prosjekt AS et areal på ca 4 dekar i Næringsveien på Løkkemyra i Kristiansund. Endelig areal fastsettes etter at det foretatt oppmåling. Arealet er vist på vedlagte kart datert Løkkemyra Prosjekt AS skal bruke tomta til oppføring av bygg for utleie til næringsvirksomhet. 3. Løkkemyra Prosjekt AS betaler kr 200/m 2 til kommunen for tomta. I tillegg betaler kjøper for utgiftene med oppmåling og tinglysning. Oppgjør skal finne sted innen 30 dager etter inngåelse av avtalen og skjer ved overdragelse av skjøte. 4. Dersom Løkkemyra Prosjekt AS ikke har startet byggearbeidene på tomten innen ett år fra avtaleinngåelse, har kommunen rett til å kjøpe tomten tilbake for den sum selskapet har betalt for tomten, ekskl. omkostninger. 5. Ved siden av denne avtale gjelder Regler og kontraktsbestemmelser for håndgivelse og salg av kommunale tomter i Kristiansund, sist endret Tvist om forståelsen av denne avtalen skal søkes løst i minnelighet. Uløst tvist avgjøres ved voldgift med sorenskriveren ved Nordmøre tingrett som oppmann, jf. tvistemålslovens bestemmelser. 7. Denne avtalen foreligger underskrevet i to eksemplarer hvorav partene beholder ett eksemplar hver. Kristiansund, oktober 2006 for Kristiansund kommune Dagfinn Ripnes ordfører for Løkkemyra Prosjekt AS Ole Tønder

36 37.5 Tomt for 37.7 Løkkemyra Prosjekt AS 37.6 Målestokk ca 1:1000 Dato: Bedriftsveie Næringsveien 31/ / / / /639 31/913 31/ Trafo 11b 34/ / / /79 34/51 11c

37 KRISTIANSUND KOMMUNE UTVIKLINGSSEKSJONEN Saksmappe: Arkiv: Saksbehandler: Dato: 06/1799/11020/ Geir Aakvik Saksframlegg Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr Driftsutvalget /121 HÅNDGIVELSE AV NÆRINGSTOMT TIL KJØKKENBUTIKKEN Roger Hals har henvendt seg til kommunen for å sikre seg tomt for etablering av tomt for produksjon og salg av kjøkkn, bad og garderober. Han skal drive virksomheten som et enkeltmannsforetak, Kjøkkenbutikken v /Hals. Han planlegger å starte bygging av lokaler til våren og søker nå om håndgivelse av en tomt i Bedriftsveien på Løkkemyra beliggende mellom Mekvik Maskin mot øst og E A Smith som har bygg under oppførelse på nabotomten mot vest, se kartvedlegg. Rådmannen mener virksomheten vil kunne få en god lokalisering på den aktuelle tomta og har utformet en opsjonsavtale med standardvilkår for salg av/opsjon på næringseiendommer på Løkkemyra, se avtalevedlegg. Forslag til VEDTAK Kristiansund kommune gir Kjøkkenbutikken v /Hals opsjon på kjøp av næringstomt på ca 4 da i Bedriftsveien på Løkkemyra på de vilkår som framgår av vedlagte opsjonsavtale og kart datert Helge A. Carlsen fung. rådmann Geir Aakvik plansjef

38 Side 38 av 62 Avtale mellom Kjøkkenbutikken v/hals og Kristiansund kommune om håndgivelse av næringsareal på Løkkemyra 1. Kristiansund kommune gir Kjøkkenbutikken opsjon på kjøp av en næringstomt på ca 1 dekar på Løkkemyra (Bedriftsveien) i Kristiansund kommune. Endelig areal fastsettes etter at det foretatt oppmåling. Arealet er vist på vedlagte kart datert Kjøkkenbutikken skal bruke tomta til produksjon og salg av kjøkken, bad og garderober. 3. Kjøkkenbutikken betaler kr per år i opsjonsgebyr til kommunen. Gebyret forfaller til betaling senest 30 dager etter avtaleinngåelsen. Gebyret kommer til fradrag på kjøpesummen dersom kjøkkenbutikken tiltrer opsjonen. 4. Dersom Kjøkkenbutikken velger å tiltre opsjonen, betaler kjøkkenbutikken kr 135/m² til kommunen for den oppmålte tomta. Kjøpesummen endres med 100% av endringene i byggekostnadsindeksen for boligblokk fra tidspunktet fra avtaleinngåelse om håndgivelse til dato for tiltredelse av kjøpsopsjonen. I tillegg betaler Kjøkkenbutikken utgiftene til oppmåling og tinglysning. Beløpet forfaller til betaling senest 30 dager etter at Kjøkkenbutikken har tiltrådt opsjonen. 5. Dersom kjøper ikke har startet opparbeidelse av tomta innen ett år fra tiltredelsen av opsjonen, har kommunen rett til å kjøpe tomta tilbake for den kjøpesummen selskapet har betalt for tomten, ekskl. omkostninger. 6. Ved siden av denne avtale gjelder Regler og kontraktsbestemmelser for håndgivelse og salg av kommunale tomter i Kristiansund, sist endret Tvist om forståelsen av denne avtalen skal søkes løst i minnelighet. Uløst tvist avgjøres ved voldgift med sorenskriveren ved Nordmøre tingrett som oppmann, jf. tvistemålslovens bestemmelser. 8. Denne avtalen foreligger underskrevet i to eksemplarer hvorav partene beholder ett eksemplar hver. Kristiansund, oktober 2006 for Kristiansund kommune Dagfinn Ripnes ordfører for Kjøkkenbutikken Roger Hals Møbelsnekker

39 Side 39 av 62 31/913 31/931 31/366 31/703 31/ / / / / / / / / /928 31/338 31/ /335 31/930 31/ /343 31/ / /913 1/ a 8b 8c Rørgata K ontor veien Bedrifts veien

40 KRISTIANSUND KOMMUNE UTVIKLINGSSEKSJONEN Saksmappe: Arkiv: Saksbehandler: Dato: 06/1800/11021/ Geir Aakvik Saksframlegg Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr Driftsutvalget /122 HÅNDGIVELSE AV NÆRINGSTOMT TIL FACTOR NÆRINGSBYGG AS Factor Næringsbygg AS har i lengre tid vært i drøftinger med kommunen om kjøp/håndgivelse av en ledig næringstomt mellom Kontorveien og Bedriftsveien på Løkkemyra. Selskapet er kommet til at de i første omgang ønsker opsjon på kjøp av arealet. Tomta er om lag 6 mål, se kartvedlegg. Selskapet har utvikling og salg av fast eiendom som foretningsområde. Selskapet planlegger å bruke tomta til oppføring av næringsbygg for egne kontorer, og for utleie til kontorer, butikk og lager. Rådmannen mener den omsøkte virksomheten faller innenfor det formål området er regulert til og at virksomheten ikke vil ha uheldige effekter for etablert virksomhet i området. Forslag til VEDTAK Kristiansund kommune gir Factor Næringsbygg AS opsjon på kjøp av næringstomt mellom Kontorveien og Bedriftsveien slik det framgår av vedlagte avtale og kart datert Helge A. Carlsen fung. rådmann Geir Aakvik plansjef

41 Avtale mellom Factor Næringsbygg AS og Kristiansund kommune om håndgivelse av næringsareal på Løkkemyra 1. Kristiansund kommune gir Factor Næringsbygg AS opsjon på kjøp av en næringstomt på ca 6 dekar på Løkkemyra i Kristiansund kommune (mellom Bedriftsveien og Kontorveien). Endelig areal fastsettes etter at det foretatt oppmåling. Arealet er vist på vedlagte kart datert Factor Næringsbygg AS skal bruke tomta til oppføring av næringsbygg for egne kontorer, og for utleie til kontorer, butikk og lager. 3. Factor Næringsbygg AS betaler kr per år i opsjonsgebyr til kommunen. Gebyret forfaller til betaling senest 30 dager etter avtaleinngåelsen. Gebyret kommer til fradrag på kjøpesummen dersom Factor Næringsbygg AS tiltrer opsjonen. 4. Dersom Factor Næringsbygg AS velger å tiltre opsjonen, betaler Factor Næringsbygg AS kr 200/m² til kommunen for den oppmålte tomta. Kjøpesummen endres med 100% av endringene i byggekostnadsindeksen for boligblokk fra tidspunktet for avtaleinngåelse om håndgivelse til tiltredelsesdato. I tillegg betaler Factor Næringsbygg AS utgiftene til oppmåling og tinglysning. Beløpet forfaller til betaling senest 30 dager etter at Factor Næringsbygg AS har tiltrådt opsjonen. 5. Dersom kjøper ikke har startet opparbeidelse av tomta innen ett år fra tiltredelsen av opsjonen, har kommunen rett til å kjøpe tomta tilbake for den kjøpesummen selskapet har betalt for tomten, ekskl. omkostninger. 6. Ved siden av denne avtale gjelder Regler og kontraktsbestemmelser for håndgivelse og salg av kommunale tomter i Kristiansund, sist endret Tvist om forståelsen av denne avtalen skal søkes løst i minnelighet. Uløst tvist avgjøres ved voldgift, jf. tvistemålslovens bestemmelser. 8. Denne avtalen foreligger underskrevet i to eksemplarer hvorav partene beholder ett eksemplar hver. Kristiansund, 7. september 2006 for Kristiansund kommune Dagfinn Ripnes ordfører for Factor Næringsbygg AS Johan Lillevik styreleder

42 31/ / Bedriftsveien /1126 Kontorveien / / / /913 31/913 31/366 8c 6. Factor Næringsbygg AS 31/335 Målestokk 1:

43 KRISTIANSUND KOMMUNE UTVIKLINGSSEKSJONEN Saksmappe: Arkiv: Saksbehandler: Dato: 06/1803/11027/06 Geir Aakvik Saksframlegg Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr Driftsutvalget /123 HÅNDGIVELSE AV NÆRINGSTOMT TIL KRISTIANSUND TOMTESELSKAP Kristiansund Tomteselskap AS v / Lars Georg Backer og Pål Forsnes tok i januar 2006 kontakt med kommunen for å få håndgitt ledig næringstomt øverst i Rørgata på Løkkemyra, se kartvedlegg. På grunn av andre presserende gjøremål ble arbeidet med avtaleutforming i forståelse med interessentene lagt til side da saken ikke hastet for dem på det daværende tidspunkt. Det var heller ingen andre interessenter til tomta før Smart Club i mars meldte sin interesse for tomt i Kristiansund. Smart Club fant imidlertid tomta noe trang og valgte rimelig raskt å satse på Kvennbergmyran som lokaliseringssted for sin etablering. I ettertid har imidlertid Hoem-gruppen meldt sin interesse for den samme tomta. Kommunen meddelte dem at det allerede var interessenter til tomta, men Hoem-gruppen satte fram ønske om at kommunen likevel vurderte å avhende tomta til dem. Kommunen er således kommet i en situasjon som ikke har vært problematisert tidligere; hva skal legges til grunn når det er flere interessenter til en kommunal næringstomt? Kommunen har så langt tildelt tomter til en fast enhetspris etter hvert som interessentene har meldt seg. Fram til det siste, har dette vært uproblematisk. Ved salg av tomt til E A Smith i 2005 og ved salg av tomt til ferskfiskmottak på fiskeribasen i år, meldte det seg i begge tilfellene en konkurrerende interessent i sluttfasen av saksbehandlingen. I begge tilfellene valgte kommunen å legge først-til-mølla - prinsippet til grunn. Alternativer til dette prinsippet kan være å la tomta gå til høystbydende eller la godheten i planlagt tomteutnyttelse være avgjørende. Kristiansund Tomteselskap sine planer for tomta er å føre opp bygg som skal benyttes til kontor og lager for flere aktører innen byggebransjen som for eksempel byggmestere, rørleggere, elektro-, osv. De skriver at de har flere interessenter som har etterlyst et slikt felles anlegg hvor hver aktør har sitt areal og samler sin virksomhet samtidig som de kan benytte seg av fellesfunksjoner. Hoem-gruppen sine planer for tomtekjøpet er å bygge et forretningsbygg som skal bestå av kontorer, lager og en service/butikkdel. Bygget er tenkt benyttet både av egne selskaper og til utleie til beslektet virksomhet. Hoem-gruppen viser ellers til at gruppen består av 8 selskaper (4 eiendomsselskaper, 3 driftsselskaper og ett holdingsselskap) som de siste 25 år har utviklet seg fra 10 til ca 50 ansatte og med en omsetning på ca 60 mill. kr. Selskapet peker på at de har en langsiktig filosofi i sine eiendomsinvesteringer og viser til at de bare har solgt én eiendom i løpet av de siste år. Rådmannen mener et annet prinsipp enn først-til-mølla reiser noen problemstillinger som kompetent kommunalt organ ikke har drøftet og tatt stilling til. Salg til høystbydende vil

44 kunne være problematisk i forhold til at kommunens rolle på eiendomsmarkedet bl.a. har vært begrunnet med å ha en prisdempende effekt. Det kan også være problematisk å vurdere godheten i ulike prosjekter (både kapasitets- og kompetansemessig) og behovet for oppfølgende kontroll vil øke. Rådmannen er av den oppfatning at ingen av interessentene er kritisk avhengig av å være lokalisert på den aktuelle tomta. Kommunen vil kunne tilby alternativt tomteareal på Kvennbergmyran, evt. også øst for Ello. Rådmannen vil derfor tilrå at kommunen følger først-tilmølla - prinsippet og inngår avtale med Kristiansund Tomteselskap AS om overdragelse av den aktuelle tomta. Forslag til VEDTAK Kristiansund kommune selger næringstomt på ca 13,5 da i Rørgata på Løkkemyra til Kristiansund Tomteselskap AS på de vilkår som framgår av vedlagte salgsavtale og kart datert Helge A. Carlsen fung. rådmann Geir Aakvik plansjef

45 Avtale mellom Kristiansund kommune og Kristiansund Tomteselskap AS om overdragelse av næringsareal på Løkkemyra 1. Kristiansund kommune selger til Kristiansund Tomteselskap AS et areal på ca 13,5 dekar i Rørgata på Løkkemyra i Kristiansund. Endelig areal fastsettes etter at det foretatt oppmåling. Arealet er vist på vedlagte kart datert Kristiansund Tomteselskap AS skal bruke tomta til oppføring av bygg for utleie til næringsvirksomhet. 3. Kristiansund Tomteselskap AS betaler kr 200/m 2 til kommunen for tomta. I tillegg betaler kjøper for utgiftene med oppmåling og tinglysning. Oppgjør skal finne sted innen 30 dager etter inngåelse av avtalen og skjer ved overdragelse av skjøte. 4. Dersom Kristiansund Tomteselskap AS ikke har startet byggearbeidene på tomten innen ett år fra avtaleinngåelse, har kommunen rett til å kjøpe tomten tilbake for den sum selskapet har betalt for tomten, ekskl. omkostninger. 5. Ved siden av denne avtale gjelder Regler og kontraktsbestemmelser for håndgivelse og salg av kommunale tomter i Kristiansund, sist endret Tvist om forståelsen av denne avtalen skal søkes løst i minnelighet. Uløst tvist avgjøres ved voldgift med sorenskriveren ved Nordmøre tingrett som oppmann, jfr. tvistemålslovens bestemmelser. 7. Denne avtalen foreligger underskrevet i to eksemplarer hvorav partene beholder ett ekemplar hver. Kristiansund, oktober 2006 for Kristiansund kommune Dagfinn Ripnes ordfører for Kristiansund Tomteselskap AS Ole Tønder

46 34/131 31/541 31/931 31/366 31/703 34/1 31/ /925 31/ / / / / /63 1/0 31/ /928 31/338 31/335 31/930 31/ /343 31/ /141 34/6 1/0 34/84 34/82 31/ /152 34/ a 8b 8c Rørgata Kontorv eien Industriveien Tomt for Kristiansund Tomteselskap AS Målestokk ca 1:1000 Dato:

47 KRISTIANSUND KOMMUNE Saksmappe: Arkiv: Saksbehandler: Dato: 06/1685/11014/06 U63 Svein Heggem Saksframlegg Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr Driftsutvalget /124 ONKEL & VENNENE HANS AS -SØKNAD OM UTESERVERING PÅ BALKONG I skriv dat søker Onkel & Vennene hans AS om uteservering av alkoholholdig drikk på nyoppført balkong. Balkongen ligger på østsiden av bygningen mot kaia, er på ca. 18 m2 med ca. 20 sitteplasser og har direkte utgang fra skjenkestedet. Politiet har ingen merknader til søknaden. Søkeren hadde i fjor som en foreløpig ordning utservering på platt på fortauet nord for bygget. Dette var en lite egnet plassering både estetisk og i forhold til utøvelsen av skjenkingen. Den nye balkongen framstår som godt egnet til utservering og en har ingen merknader mot at søknaden innvilges. Forslag til VEDTAK Kristiansund kommune innvilger søknaden fra Onkel & Vennene hans AS om utvidelse av skjenkeområdet til også å omfatte uteservering av alkoholholdig drikk på nyoppført balkong. Rådmannen i Kristiansund Helge A Carlsen fung Svein Heggem førstekonsulent

48 KRISTIANSUND KOMMUNE Saksmappe: Arkiv: Saksbehandler: Dato: 06/1582/11010/06 U63 Svein Heggem Saksframlegg Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr Driftsutvalget /125 SELECT SERVICE PARTNER AS - SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING I FORBINDELSE MED EIERSKIFTE I søknad dat søker Select Service Partner AS om alminnelig bevilling for skjenking av alkoholholdig drikk klasse 1, 2 og 3 i eksisterende serveringssted Cafe Select, Kristiansund Lufthavn Kvernberget, i forbindelse med eierskifte. Driftskonseptet er som tidligere kafedrift. Driftsselskapet er solgt fra Compass Holding Norge AS til SSP Norway Financing AS. Selskapets nye eier er et norsk registrert foretak med norsk forretningsadresse og virksomhetens styre forblir den samme. Politiet har ingen merknader til søknaden. Da søknaden er knyttet til et eierskifte hvor serveringsstedet har samme driftskonsept som tidligere, har rådmannen ingen merknader til at søknaden innvilges. Forslag til VEDTAK Kristiansund kommune gir Cafe Select AS alminnelig bevilling for skjenking av alkoholholdig drikk klasse 1, 2 og 3 i Cafe Select, Kristiansund Lufthavn Kvernberget. Driftskonseptet er kafedrift. Bevillingen gjelder fram til og skjenke- og åpningstiden fastsettes i samsvar med gjeldende kommunale forskrift. Rådmannen i Kristiansund Helge A Carlsen fung.

49 Svein Heggem førstekonsulent

50 KRISTIANSUND KOMMUNE Saksmappe: Arkiv: Saksbehandler: Dato: 06/1702/11007/06 U63 Svein Heggem Saksframlegg Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr Driftsutvalget /126 MONA LISA AS - SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING I FORBINDELSE MED EIERSKIFTE I søknad dat søker Mona Lisa AS om alminnelig bevilling for skjenking av alkoholholdig drikk klasse 1, 2 og 3 i eksisterende restaurant Mona Lisa, Storgaten 31, i forbindelse med eierskifte. Driftskonseptet er som tidligere restaurant med samme type skjenkebevilling. Driftsselskapet eies av Deniz Kara, Trondheim, og Vahdetin Harman, Eidsnes, med hver sin halvpart. Politiet har ingen merknader til søknaden. Da søknaden gjelder en ny skjenkebevilling knyttet til et eierskifte hvor stedet har samme driftskonsept som tidligere, har rådmannen ingen merknader til at søknaden innvilges. Forslag til VEDTAK Kristiansund kommune gir Mona Lisa AS alminnelig bevilling for skjenking av alkoholholdig drikk klasse 1, 2 og 3 i restaurant Mona Lisa, Storgaten 13. Driftskonseptet er spiserestaurant. Bevillingen gjelder fram til og skjenke- og åpningstiden fastsettes i samsvar med gjeldende kommunale forskrift. Rådmannen i Kristiansund Helge A Carlsen Svein Heggem

51 førstekonsulent KRISTIANSUND KOMMUNE Saksmappe: Arkiv: Saksbehandler: Dato: 06/552/11101/ Jan Sevaldsen Saksframlegg Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr Driftsutvalget /127 SKATTEINNGANGEN I AUGUST 2006 Skatteinngangen i august utgjorde 1,7 mill. kroner mot 1,8 mill. kroner i august Hittil i år er det dermed innkommet 191,3 mill. kroner som er 12,7 mill. kroner eller 7,1 % mer enn på samme tid i fjor. Budsjettet for 2006 forutsetter en skatteinngang på 297 mill. kroner. Dette er 13,2 mill. kroner eller 4,7 % mer enn skatteinngangen i I tillegg er det forutsatt inntektsutjevning gjennom rammetilskuddet på 20,6 mill. kroner. Skatt og inntektsutjevning til sammen er forutsatt å utgjøre 317,6 mill. kroner, mens det kom inn 302,6 mill. kroner i skatt og inntektsutjevning i Økningen er på 4,9 %. Ved utgangen av august var det innkommet 205,5 mill. kroner i skatt og inntektsutjevning mot 191,8mill. kroner for samme periode i Det er en økning på 7,1 %. Figuren nedenfor viser hvor stor del av skatteinngangen på årsbasis som de siste årene er kommet inn ved utgangen av august og hvor stor del av budsjettert inngang som er kommet inn i år.

52 Skatteinngangen ved utgangen av august i % av total/budsjett. % Ved utgangen av august var det innkommet 64,4 % av årsbudsjettet. Gjennomsnittet i perioden var på 63,0 %. For å nå skatteanslaget i budsjettet er det nødvendig med en skatteinngang og inntektsutjevning på 112,1 mill kroner fra september til og med desember. Til sammenligning kom det inn 110,8 mill. kroner i samme periode i Ved utgangen av august hadde skatteinngangen til landets kommuner økt med 9,5 % i forhold til samme tid i fjor. Kristiansund hadde for samme periode en økning på 7,1 %. I Møre og Romsdal var økningen på 9,9 %. Rådmannen foreslår at driftsutvalget fatter følgende VEDTAK: Skatteinngangen ved utgangen av august tas til etterretning. Rådmannen i Kristiansund Helge A. Carlsen fung. rådmann Nils Birger Sagvik innfordringssjef

53 ÅR: 2006 MÅNED: August SKATTEART HITTIL DENNE MÅNED I ÅR I FJOR I ÅR I FJOR Forskuddstrekk Forskuddsskatt Restskatt siste år Eldre skatter Renter, gebyrer Korrigeringer Skatteinngang Inntektsutjevning Sum Budsjettert skatteingang kr Inntektsutjevning kr Skatt og inntektsutjevning kr Skatteingang i fjor kr Inntektsutjevning kr Skatt og inntektsutjevning i fjor kr Budsjettert endring i skatteingang 4,7 % Budsjettert endring i skatteingang og inntekstutjevning 4,9 % Observert endring i skatteingang og inntektsutjevning i forhold til i fjor 7,1 % Skatteingang og inntektsutjevning i forhold til budsjett 64,7 % Skatteingang og inntektsutjevning i fjor etter regnskap 63,4 % DEFINISJONER: Forskuddstrekk Forskuddsskatt Restskatt Arbeidsgivernes innbetaling av skattetrekk for ansatte. Forfaller i 6 teminer (15.januar, 15.mars osv). Utskrives på selvstendig næringsdrivende og andre med inntekt som ikke blir gjenstand for skattetrekk. Forfaller i 4 terminer (15.mars, 15.mai, 15.september, 15.november). Arbeidstakerse og selvstendig næringsdrivendes restskatt. Restskatten forfaller til betaling 3 uker etter utleggingen av skattelistene er kunngjort, likevel tidligst 20.august i likningsåret. Er restskatten minst kr 1.000,-, forfaller den til betaling i to like store terminer. Første termin forfaller 3 uker etter utleggingen av skattelistene er kunngjort, mens andre termin forfaller 5 uker senere.

54 KRISTIANSUND KOMMUNE Saksmappe: Arkiv: Saksbehandler: Dato: 06/21/11119/ Eldbjørg Hogstad Saksframlegg Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr Driftsutvalget /128 SØKNAD OM TILSKUDD TIL LEVE - SORG/SAMTALEGRUPPE FOR ETTERLATTE ETTER SELVMORD Vi har mottatt søknad fra Organisasjonen LEVE i Møre og Romsdal som ber om tilskudd til å starte sorg/samtalegruppe i Kristiansund. LEVE Landsforeningen for etterlatte etter selvmord - er en frivillig, landsdekkende organisasjon, med fylkeslag i alle landets fylker. Fylkeslagene får tilbakeført en liten del av medlemskontingenten som blir innbetalt til Landsforeningen LEVE. Dette dekker ikke lokale gruppers driftsutgifter, og de er derfor avhengig av midler fra det offentlige og det private. Våren 2006 ble det startet en sorg/samtale-gruppe i Kristiansund, som en følge av flere henvendelser fra både fagfolk og etterlatte fra Nordmøre til organisasjon LEVE med etterspørsel etter et tilbud. I Ålesund og Molde er det etablert grupper, et samarbeid mellom fagfolk, kirke og LEVE, hvor tilbakemeldingene har vært positive. De etterlatte har sagt at dette har vært til stor hjelp i å meste sin sorg og til å mestre hverdagen etter slike store tap. Sorg/samtalegruppen som nå er startet opp i Kristiansund har tilbud til etterlatte fra Kristiansund, Averøy, Frei og Eide. To personer fra Ålesund, diakon Tore Johan Øvstebø og fylkesleder i LEVE Ragnhild Opskar (også fagperson innen psykiatri), har tatt på seg oppgaven med oppstart av denne gruppen i Kristiansund. De har erfaring fra flere grupper i Ålesund og Molde og har opparbeidet seg litt ekspertise gjennom utdannelse, kurs og erfaring. Gruppen i Kristiansund er tenkt å fungere slik at de to fra Ålesund er med gruppen i oppstarten møter - sammen med fagfolk fra Kristiansund. Fagfolkene våre tar da over og fortsetter gruppen i ca. l år, eller så lenge det er behov. De kan eventuelt starte opp slike grupper ved senere behov. Fagfolk fra LEVE vil fortsatt være behjelpelig med veiledning av gruppelederne om det er behov for det.

55 LEVE Møre og Romsdal har rettet denne søknaden til kommunene Kristiansund, Averøy, Frei og Eide og ber om et tilskudd på ca kr 3.000,- fra hver for å dekke utgiftene ( oversikt over utgifter på vedlagte ark). Organisasjonen LEVE håper på velvillig behandling fra vår kommune. Ordføreren har ikke ytterligere merknader til saken og er innstilt på å imøtekomme søknaden. Forslag til VEDTAK Kristiansund kommune bevilger kr 3000,- til LEVE Møre og Romsdal v/fylkesleder Ragnhild Opskar som tilskudd til etablering av sorg/samtalegrupper i Kristiansund. Beløpet belastes budsjettpost Tilleggsbevilgninger med tilsvarende overføring til budsjettpost Tilskudd til lag og organisasjoner. Kristiansund kommune Dagfinn Ripnes ordfører Eldbjørg Hogstad bysekretær Vedlegg

56 KRISTIANSUND KOMMUNE Saksmappe: Arkiv: Saksbehandler: Dato: 06/560/10821/ Svein Heggem Saksframlegg Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr Driftsutvalget /129 KLAGE PÅ VEDTAK I NÆRINGSFONDET - ANNE EILEEN AASHEIM I søknad dat søker Anne Eileen Aasheim om tilskudd på kr ,- fra Kristiansund Kommunale Næringsfond til dekning av 50% av utgiftene til arkitekt i forbindelse med forprosjektet Noas Ark. Noas Ark er tenkt som et spektakulært landemerke plassert på Kvernberget og med funksjon som et spa- og konferansehotell. Bygningen skal være formet som en båt med visjonen om den bibelske Noas Ark som bakteppe. Lengde og form tilsvarer bibelens beskrivelse av Noas ark med en lengde på 157 meter (300 egyptiske alen), bredde på 25 meter og høyde på 15 meter. Bygningen skal ha tre etasjer og i overkant av 100 hotellrom. I tillegg skal hotellet ha spa- og konferansefasiliteter. Søknaden ble behandlet av næringsfondets styre som i møte vedtok å avslå søknaden. Avslaget ble begrunnet med at det vil være uheldig å gi tilskudd til et hotellprosjekt i en situasjon der det er flere konkurrerende hotellprosjekter under planlegging og etablering i Kristiansund. I skriv dat påklager søkeren vedtaket. I klagen anfører søkeren at Noas Ark først og fremst være en turistattraksjon hvor intensjonen ikke er å drive hotellvirksomhet, men å tilføre byen et byggverk som i tillegg er kjent over hele verden. Næringsfondets styre behandlet klagen i møte hvor det ble vedtatt å opprettholde klagen da det ikke er fremkommet noe nytt i saken. Næringsfondets styre mener fremdeles at Noas Ark må sees som et hotellprosjekt og at det i dag foreligger en rekke konkrete nye hotellprosjekt i tillegg til de allerede eksisterende hoteller. Tildeling av midler til dette forprosjektet vil derfor være konkurransevridene. Klagen ble oversendt driftsutvalget som kommunens klageorgan. Bestemmelsene i forvaltningsloven om prosedyrene ved klage er oppfylt ved at næringsfondets styre har undergitt saken (klagen) en tilfredstillende behandling.

57 Næringsfondets formål er å styrke nyskaping, innovasjon og næringsutvikling i kommunene. Fondet fastsetter bl.a. at bedriftsrettet støtte ikke skal være av et slikt omfang at det kan oppfattes som urettmessig konkurransevridene lokalt. En vil i denne klagesaken ikke gi søkeren medhold i at Noas Ark ikke må betraktes som et hotellprosjekt. Ut fra de foreliggende planer mener en at næringsfondets vurdering av prosjektet er riktig og at regelen om konkurransevriding kan benyttes her. Klagebrevet inneholder derfor ingen nye momenter i saken som skulle tilsi et annet utfall i saken enn det næringsfondet har vedtatt. En vil derfor foreslå at klagen ikke tas til følge. Forslag til VEDTAK Driftsutvalget som kommunens klageorgan tar den foreliggende klage dat fra Anne Eileen Aasheim vedrørende avslag på søknad om støtte fra kommunens næringsfond, ikke til følge. Driftsutvalget kan ikke se at det er framkommet nye momenter i saken som tilsier en endring av næringsfondets vedtak. Rådmannen i Kristiansund Helge A Carlsen fung. Svein Heggem førstekonsulent

58 KRISTIANSUND KOMMUNE Saksmappe: Arkiv: Saksbehandler: Dato: 06/399/10798/ Svein Heggem Saksframlegg Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr Driftsutvalget /130 KLAGE PÅ VEDTAK I NÆRINGSFONDET - ABIDI MEHDI I søknad dat søker Anidi Mehdi om tilskudd på kr ,- fra Kristiansund Kommunale Næringsfond til innkjøp av maskiner og annet utstyr i forbindelse med oppstart av et renholds- og vedlikeholdsbyrå. Ideen bak firmaet er å spesialisere seg innen motellvask, vask av sengetøy og enkle vedlikeholdstjenester. Søknaden ble behandlet av næringsfondets styre som i møte vedtok å avslå søknaden. Avslaget ble begrunnet med at et tilsagn vil være konkurransevridene i forhold til allerede etablerte aktører i markedet. I skriv dat påklager advokat Kjetil Barman vedtaket på vegne av Abidi Mehdi. I klagen anføres det at søkeren nå er i en startfase hvor tilskuddet vil være viktig for likviditeten av selskapet hvor kjøp av nødvendig utstyr vil sikre driften av selskapet. Videre anføres det at oppstart av selskapet ikke vil få en konkurransevriden effekt da konkurrentene er nasjonale og internasjonale selskap som neppe vil merke konkurransen fra et enkeltmannsfirma. Næringsfondets styre behandlet klagen i møte hvor det ble vedtatt å opprettholde klagen da det ikke er fremkommet noe nytt i saken. Klagen ble oversendt driftsutvalget som kommunens klageorgan. Bestemmelsene i forvaltningsloven om prosedyrene ved klage er oppfylt ved at næringsfondets styre har undergitt saken (klagen) en tilfredstillende behandling. Næringsfondets formål er å styrke nyskaping, innovasjon og næringsutvikling i kommunene. Fondet fastsetter bl.a. at bedriftsrettet støtte ikke skal være av et slikt omfang at det kan oppfattes som urettmessig konkurransevridene lokalt. I denne saken mener næringsfondets styre at det i vaskeri-/renholdsbransjen er en reell konkurranse og støtte til nyetablerings derfor vil derfor virke konkurransevridene. En kan i denne saken ikke se at klagebrevet inneholder vesentlige nye momenter som skulle tilsi en et annet utfall i saken enn det næringsfondet har vedtatt. En vil derfor foreslå at klagen ikke tas til følge.

59 Forslag til VEDTAK Driftsutvalget som kommunens klageorgan tar den foreliggende klage dat fra Anidi Mhdi vedrørende avslag på søknad om støtte fra kommunens næringsfond, ikke til følge. Driftsutvalget kan ikke se at det er framkommet nye momenter i saken som tilsier en endring av næringsfondets vedtak. Rådmannen i Kristiansund Helge A Carlsen fung. Svein Heggem førstekonsulent

60 KRISTIANSUND KOMMUNE Saksmappe: Arkiv: Saksbehandler: Dato: 06/5/10911/ Eldbjørg Hogstad Saksframlegg Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr Driftsutvalget /131 REFERATSAKER LISTE OVER REFERATSAKER Referat fra Generalforsamling Imarfinans AS den Kontrollutvalgssekretariatet. Orientering fra kontrollutvalgssekretariatet (vedlagt) 3. Brev til Helse- og omsorgsdepartementet fra ordførerne i Molde, Kristiansund, Ålesund og Volda vedr. Skjevheter i finansieringssystemet for helseforetakene

61 KRISTIANSUND KOMMUNE Saksmappe: Arkiv: Saksbehandler: Dato: 06/214/11247/ Eldbjørg Hogstad Saksframlegg Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr Driftsutvalget /133 OPPNEVNING - GJENOPPNEVNING AV MEDLEMMER TIL GATENAVNUTVALGET Bystyret vedtok den ny politisk organisering i Kristiansund kommune PS 02/86. Det ble i denne sammenhang foretatt en gjennomgang av hvilke styrer, råd og utvalg som fantes i Kristiansund, samtidig som det ble foretatt en viss sanering av utvalg i forkant av valget Som et underutvalg til kulturstyret fantes et gatenavnutvalg. Dette utvalget har fungert som en kreativ arbeidsgruppe som har kommet med forslag på nye gatenavn. Fra valget 2003 forsvant ordningen med hovedutvalg. Disse arbeidsoppgavene ble fordelt til driftsutvalget, utviklingsutvalget og plan- og bygningsrådet i hovedsak. Da kulturstyret hovedutvalg for kultur forsvant, ble det ikke tatt stilling til en evt. videreføring av gatenavnutvalget. Utvalget med samme personer som ble oppnevnt i 1999 har imidlertid fungert hele denne perioden. De har nå oversendt sine forslag til driftsutvalget. Ordføreren er av den mening at vi bør ha et gatenavnutvalg. Utvalget har bestått av tre medlemmer, og ordføreren mener dette er tilstrekkelig. For å bringe saken formelt i orden, vil jeg nå foreslå overfor driftsutvalget at vi opprettholder et gatenavnutvalg, og at vi gjenoppnevner personene til dette utvalget for resten av perioden. Driftsutvalget inviteres til å fatte følgende VEDTAK: Det opprettholdes et gatenavnutvalg i Kristiansund som et underutvalg til driftsutvalget. Uvalget består av 3 medlemmer og oppnevnes av driftsutvalget.

62 Følgende personer gjenoppnevnes i gatenavnutvalget for resten av valgperioden : Odd Williamsen Per Kjønnø Gerd Ahtola Kristiansund kommune Dagfinn Ripnes ordfører Eldbjørg Hogstad bysekretær