MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET. Presentasjon av «ung data» - resultater fra gjennomført undersøkelse om unge i Alvdal v/johannes Nermo

Transkript

1 ALVDAL KOMMUNE Møtested: Alvdal kommunestyresal Møtedato: Tid: MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET Kl Kl Kl Presentasjon av «ung data» - resultater fra gjennomført undersøkelse om unge i Alvdal v/johannes Nermo Lunsj m/rundstykker Styringsgruppe skole m/kulturdel/hall. Presentasjon av tegninger v/eggen arkitekter SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 39/15 15/482 SØKNAD OM ØKONOMISK STØTTE FRA SKOGHEIM MEDIA, REKLAMEVIDEO FOR ALVDAL. 40/15 13/588 OPPRETTELSE AV KOMMUNAL OPPREISNINGSORDNING FOR TIDLIGERE OMSORGSPLASSERTE BARN 41/15 15/494 DELING AV EIENDOMMEN GNR. 11 BNR. 1 I ALVDAL - JORDLOVSBEHANDLING Alvdal, den Svein Borkhus /s/ ordfører Eventuelt forfall meldes snarest til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling Representanter som er inhabile i en sak varsler ordfører om dette slik at vararepresentant kan innkalles.

2 Møtet er åpent for publikum. Gruppemøte avholdes SP V AP Krf Frp tirsdag kl Kommunestyresalen tirsdag kl Kammerset onsdag kl Kommunestyresalen onsdag kl Kammerset onsdag kl Kammerset

3 Sak 39/15 Møtebok for Formannskapet Sak 39/15 SØKNAD OM ØKONOMISK STØTTE FRA SKOGHEIM MEDIA, REKLAMEVIDEO FOR ALVDAL. Arkiv: 223 Arkivsaksnr.: 15/ Saksbehandler: Per Arne Aaen Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 39/15 Formannskapet Endelig vedtak fattes i: Formannskap Vedlegg: SØKNAD OM ØKONOMISK STØTTE TILLEGG TIL SØKNAD OM ØKONOMISK STØTTE VEDTEKTER OG RETNINGSLINJER FOR ALVDAL KOMMUNES NÆRINGSFOND, (KRAFT- OG TILTAKSFOND). Melding om vedtak sendes til SkogheimMedia, v/rune Skogheim, 2560 Alvdal Saksopplysninger: SkogheimMedia v/rune Skogheim søker Alvdal kommune om kr ,- i støtte til innspilling av reklamemusikkvideo for Alvdal. SkogheimMedia ønsker å bygge videre på suksessen fra musikkvideoen «Bønder i hele landet». De ønsker å lage en video for å vise fram Alvdal og hva Alvdal har å by på spesielt med tanke på turisme. Alt fra Aukrustsenteret, Alvdal vestfjell, sæterliv, Tronfjellveien, Steia, Steien hotell, Jutulhogget med mer. Lokalt næringsliv vil også bli spurt om finansiering til prosjektet. Kostnadsoverslag og finansieringsplan ligger vedlagt søknaden, og viser et underskudd på kr ,- som tenkes dekt gjennom dugnad. Størrelsen på underskuddet betinger inntekt på kr ,- i støtte fra kommunen og kr ,- i støtte fra lokalt næringsliv. Det totale kostnadsoverslaget viser en utgift på kr ,-. I henhold til gjeldende delegeringsreglement legges søknaden fram for behandling i formannskap. Saksvurdering: Som søknaden sier var prosjektet tenkt gjennomført i juni, med et ønske om rask behandling av søknaden. Behandling av søknaden etter gjeldende delegeringsreglement var ikke mulig på så kort tid. Søker er blitt gjort oppmerksom på dette og vedtak kan forventes i formannskapets augustmøte. Alvdal kommune Møteinnkalling: Formannskapet Side 3 av 17

4 Sak 39/15 Alvdal kommune har nylig gjennomgått og vedtatt vedtekter og retningslinjer for kommunens næringsfond, både kraft- og tiltaksfond. Formålet med begge fondene er fremme lokalt næringsliv ved videreutvikling av eksisterende virksomhet og nyetableringer. Søknaden er å oppfatte som støtte til gjennomføring av markedsføringstiltak for Alvdal som sted og samfunn, spesielt rettet mot reiseliv og turisme. Den oppfattes ikke som en støtte til søker som er SkogheimMedia. SkogheimMedia i samarbeid med bondelaget fikk stor suksess med musikkvideoen «Bønder i hele landet», og dertil markedsføring av landbruksnæringa, Alvdal og bygdene rundt. SkogheimMedia ser nå muligheten til å gå videre på dette med markedsføring av Alvdal, spesielt rettet mot reiseliv og turisme. Gjeldende kommuneplan har som ett av tre hovedmål «Økt satsing på reiseliv- og turisme». Det skal arbeides aktivt for å etablere Alvdal som merkevare innenfor reiseliv. Alle de positive kvalitetene ved lokalsamfunnet Alvdal skal synliggjøres i større grad. Det er stedet og merkevaren Alvdal som skal utvikles og markedsføres som reisemål. Søknaden er et tiltak som vurderes å falle utenfor punkt 1 i gjeldende retningslinjer for tildeling og bruk av Alvdal kommunes kraft- og tiltaksfond, og de krav disse stiller. Søknaden oppfattes ikke som en støtte til eller tiltak for egen nytte konkret til enkeltpersoner, bedrifter, lag eller foreninger, men som et ønske om å gjennomføre tiltak som kommer hele Alvdalsamfunnet til gode. Tiltak som dette er ikke benevnt spesielt i formålsparagrafene verken til kraft- eller tiltaksfondet. Ikke som tiltak som kan støttes eller som det ikke skal brukes midler til fra fondene. Rådmannen mener ut fra en helhetsvurdering at tiltaket er svært godt og at søknaden bør imøtekommes. Musikkvideoen «Bønder i hele landet» med Alvdal bondelag som grunnmur er i seg selv svært god reklame for Alvdal, markedsføringsverdien av denne er vanskelig å måle men er ikke ubetydelig i profileringen av Alvdal som merkevare. Fra kommunens side vil bruk av kr ,- fra næringsfond være en liten ressurs målt opp mot den effekten en kan påregne og få med en tilsvarende suksess som «Bønder i hele landet». Metodikken og arbeidsformen det jobbes etter her viser et fellesskap og samspill på at vi vil, og ønsker å få til sammen. Dersom formannskapet velger å imøtekomme søknaden i størrelsesorden som omsøkt, mener rådmannen det bør være en betingelse at dette gir Alvdal kommune rett til bruk av den ferdig videoen i kommunal regi. Det tenkes da på profilering på hjemmeside, facebook og som en introduksjon / presentasjonsvideo i ulike kommunale sammenhenger. Vedtakets konsekvenser for klima og miljø. Saken vurderes og ikke ha betydning eller konsekvens for klima og miljø. Innstilling: 1. SkogheimMedia innvilges kr ,- i støtte til å produsere reklamemusikkvideo for Alvdal i tråd med søknad av 28. mai Tiltaket vurderes å være i tråd med kommunens uttrykte mål og satsinger. Det er verdien for hele Alvdalsamfunnet som legges til grunn. 3. Støtte på kr ,- belastes kommunens Kraftfond. 4. Støtten faller bort dersom tiltaket ikke er gjennomført innen 1. juni Side 4 av 17

5 Sak 39/15 5. Det forutsettes at Alvdal kommune gis rett til bruk av den utarbeidede reklamemusikkvideoen. Side 5 av 17

6 Sak 40/15 Møtebok for Formannskapet Sak 40/15 OPPRETTELSE AV KOMMUNAL OPPREISNINGSORDNING FOR TIDLIGERE OMSORGSPLASSERTE BARN Arkiv: 270 Arkivsaksnr.: 13/ Saksbehandler: Erling Straalberg Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 40/15 Formannskapet Endelig vedtak fattes i: Kommunestyret Andre dokumenter i saken: RETTFERDSVEDERLAGSORDNING OPPREISNINGSORDNING FOR BARNEHJEMSBARN OG FOSTERBARN OPPRETTELSE AV OPPREISNINGSORDNING Melding om vedtak sendes til Stiftelsen Rettferd for Taperne v/ola Ødegaard, Storgata 26, 2870 DOKKA Saksopplysninger: Bakgrunn: Saken gjelder om kommunen skal etablere en oppreisningsordning for tidligere barnehjemsbarn, skolehjemsbarn og fosterbarn som har vært utsatt for omsorgssvikt og overgrep mens de var plassert av Alvdal kommune i et av disse tiltakene i tidsrommet Kommunen har ikke mottatt henvendelser om erstatning, men har hatt enkelte forespørsler om innsyn. Befringutvalget NOU 2004:23 (Befringutvalget) ga en kartlegging av omsorgssvikt og overgrep i barneverninstitusjoner og skolehjem i årene og var utgangspunktet for en statlig billighetserstatning som ble etablert. Billighetserstatningen skal vise at samfunnet påtar seg et ansvar for det som har foregått og ivareta samfunnets ønske om å gjøre opp for seg overfor denne gruppen. Befringutvalget konkluderte med at det hadde skjedd alvorlig omsorgssvikt og overgrep i mange barnehjem og spesialskoler. Den statlige rettferdsvederlagsordningen Med bakgrunn i Befringutvalget vedtok Stortinget i 2005 en tilpassing av rettferdsvederlagsordningen for barn i barnehjem og spesialskoler. Denne rettferdsvederlagsordningen har Stortinget hatt siden I Stortingsproposisjon nr. 65 ( ) er ordningen beskrevet slik: Stortinget si rettferdsvederlagsordning er Alvdal kommune Møteinnkalling: Formannskapet Side 6 av 17

7 Sak 40/15 Stortinget si eiga vederlagsordning, der einskildpersonar som har kome særleg uheldig ut, kan søkje om ein skjønnsmessig kompensasjon. Det er oppnevnt to utvalg, Rettferdsvederlagsutvalg I og II som treffer avgjørelser i rettferdsvederlagssaker. Stortinget selv behandler imidlertid saker der det er aktuelt å tilkjenne mer enn kroner ,- i kompensasjon. Statens sivilrettsforvaltning er sekretariat for utvalgene, og forbereder sakene sammen med de aktuelle faginstanser bl.a. Utdanningsdirektoratet og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Ordningen er ment som en siste utvei, og en viktig begrunnelse for ordningen er at det kan være ønskelig å gi enkeltpersoner som er kommet svært uheldig ut en kompensasjon i saker som er blitt foreldet, og/eller hvor det er vanskelig å bevise at de alminnelige vilkår for erstatning er oppfylt. Ordningen er ment som en oppreisning for et bestemt forhold. Hvorvidt kompensasjon skal tilkjennes bygger på et rent (folkelig) skjønn, uten noen formelle vilkår. Dersom søkeren får dekket tapet eller liknende gjennom andre ordninger, eller det foreligger rettslig grunnlag for erstatning, så kan han ikke få rettferdsvederlag. Det er gjort unntak for saker som gjelder omsorgssvikt mv. under plassering i barnehjem og i spesialskoler for barn med adferdsvansker (St. meld. nr. 24 ( ). I disse sakene er for øvrig grensen for når en sak skal overføres fra utvalgene til Stortinget til behandling hevet til kroner Ved vurderingen av om det skal gis kompensasjon legges det vesentlig vekt på om skaden har sammenheng med kritikkverdige forhold som offentlige myndigheter er ansvarlig for, uavhengig av om det foreligger uaktsomhet fra det offentliges side. Etter praksis gis det ikke rettferdsvederlag for: vanskelige oppvekstvilkår eller sykdom, med mindre det offentlige har hatt en innvirkning på det og kan klandres følger av allmenne samfunnsproblem som gjelder mange personer i befolkningen tap som har sin årsak i private rettsforhold skader som omfattes av allmenne erstatningsordninger eller av trygdeordninger, forsikring osv. krav som ikke er foreldet Avgjørelsene i disse sakene treffes etter en fri bevisvurdering på bakgrunn av sakens dokumenter. Rettferdsvederlag er ment som en håndsrekning, og har ikke til hensikt å dekke søkerens økonomiske tap. Det er ikke klagerett på avgjørelsene. Oppreisning/billighetserstatning i kommuner Mange større kommuner har gjennomført en gransking av forholdene i sin kommune og på bakgrunn av det etablerte en kommunal ordning. Bergen kommune var først ut og granskingen slo fast at det hadde skjedd fysiske og seksuelle overgrep ved barnehjem i Bergen i perioden Det ble slått fast at det både var svikt i det kommunale tilsynet og i det statlige tilsynet. Granskingen slo fast at det måtte være Bergen kommune som tilsynsansvarlig som var ansvarlig myndighet, og det ble etablert en billighetserstatning med erstatning opp til kr kroner. Erstatningsoppgjøret er nå gjennomført. Til sammen kom det inn 413 søknader, og 269 av disse ble tilkjent erstatning. Gjennomsnittlig erstatningsbeløp var ca kroner. Side 7 av 17

8 Sak 40/15 I Oslo kommune ble det avlagt rapport etter gransking av ureglementerte forhold ved institusjoner i kommunen i perioden i desember Oslo kommune etablerte etter dette en vederlagsordning i tidsrommet høst 2006 høst 2008 med standardiserte satser på hhv , og kroner. Av årsrapporten for 2008 fremgår det at Oslo kommune i perioden har mottatt i alt 1309 søknader, og etter å ha behandlet 974 søknader, har utbetalt i alt 450 millioner kroner. Andre kommuner I Stavanger og omliggende kommuner ble det, etter at et granskingsutvalg la frem sin rapport i juni 2006, etablert en oppreisningsordning for tidsrommet Denne ordningen har fått til sammen 755 søknader til behandling. Også andre kommuner i innlandet, bl.a. Lillehammer og Hamar har hatt tilsvarende ordninger. Med hensyn til oppreisningsbeløpet som kommunene har lagt seg på er det noe ulikt. Det varierer fra kr til kr Fellestrekk ved de kommunale ordningene Ordningene er begrenset til å gjelde fra den tidligere barnevernloven trådte i kraft i 1954 og kommunenes ansvar ble klargjort og frem til 1980 da fylkeskommunen fikk ansvaret for barnehjemmene. I dette tidsrommet var det kommunene som hadde tilsynsansvaret for alle barneverninstitusjonene i kommunen i tillegg til dem man selv eide. Enkelte kommuner har satt perioden fram til 1993, da ny barnevernlov trådte i kraft. Ordningene er tidsbegrensete. De gjelder normalt for en periode på 2 år. De fleste ordningene gjelder omsorgssvikt og overgrep mens barna var plassert på institusjon eller spesialskole, noen omfatter også omsorgssvikt og overgrep mens barna var plassert i fosterhjem. Av de kommunene som har etablert en ordning kan det se ut som de fleste velger en ordning der de nedsetter et utvalg bestående av en dommer, en psykolog og en barnevernfaglig person. Utvalget får seg forelagt sakene til avgjørelse etter forarbeid av et sekretariat. Saksvurdering: Rådmannen vurderer at en slik kommunal ordning kan begrunnes blant annet i to forhold. For det første at ordningen vil gi enkeltpersoner en anerkjennelse av opplevde vanskeligheter og dermed også kunne bidra positivt til den enkeltes evne til å håndtere utfordringer som følge av en vanskelig oppvekst. For det andre er det et tydelig signal om det ansvaret det offentlige påtar seg, og de forpliktelser det medfører når enkeltmennesker tas hånd om. På den annen side er det ikke gjennomført noen gransking som har avdekket omfattende omsorgssvikt, og Alvdal kommune har ikke hatt eier- eller driftsansvar for institusjoner eller skolehjem. Kommunen har tidligere blitt kontaktet av foreningen Rettferd for taperne, som anbefaler at kommunen oppretter en slik ordning. Omfanget av overgrep og omsorgssvikt mot barnevernsbarn og barn i skolehjem er sannsynliggjort gjennom de statlige og kommunale granskinger som er gjennomført av staten og av enkelte andre kommuner og sett i lys av dette er det sannsynlig at det også har skjedd omsorgssvikt/overgrep av liknende karakter for de plasseringer som er foretatt av Alvdal kommune som barnevernsmyndighet. Alvdal kommune bør på lik linje med de kommuner som har innført en oppreisningsordning ta et moralsk ansvar for de dette gjelder, slik at de Side 8 av 17

9 Sak 40/15 som har vært plassert av Alvdal kommune kan få en oppreisning for den urett som evt. er begått mot dem uavhengig av reglene om erstatning i norsk rett. Det betyr at man ser bort fra om kravene er foreldet og eventuelt at det økonomiske tap ikke er tilstrekkelig dokumentert, og at den vanlige erstatningsrettslige terskel for bevis for overgrep og/eller omsorgssvikt senkes. Rådmannen mener at en ordning bør omfatte plasseringer foretatt av Alvdal kommune på alle typer institusjoner for barn, da det er vanskelig å skille mellom om omsorgssvikten/overgrepet har skjedd i den ene eller andre typen institusjon. Så vel plasseringer på barnehjem som på spesialskoler, skolehjem, verneskoler mv. bør således omfattes. Mange kommunale ordninger har et slikt omfang. At formen for plassering ikke bør få betydning, vil også bety at ordningen bør gjelde de som har vært i fosterhjem. Fosterhjemsplasseringer reiser noen spesielle problemstillinger fordi påstått overgriper lettere kan identifiseres. Rådmannen mener imidlertid at hensynet til likestilling mellom de ulike plasseringer kommunen har foretatt må veie tyngre enn hensynet til å unngå at det oppstår konflikter mellom søker og påstått overgriper/omsorgssvikter med de belastninger dette vil kunne medføre for begge parter, og foreslår at også plassering i fosterhjem skal omfattes av ordningen. Rådmannen er usikker på oppreisningsbeløpets størrelse. Mange kommuner har lagt seg på et oppreisningsbeløp på kroner i de mest alvorlige og graverende sakene. Samtidig har noen av disse kommunene delt erstatningen inn i flere kategorier. Rådmannen foreslår at Alvdal kommune legger seg på kr som øvre grense og at det foretas en individuell og skjønnsmessig vurdering. Dette vil en imidlertid komme nærmere tilbake til i en evt. egen sak om gjennomføring av ordningen. Rådmannen anbefaler at det etableres en oppreisningsordning for tidligere barnehjemsbarn, skolehjemsbarn og fosterbarn som har vært utsatt for omsorgssvikt og overgrep mens de var plassert av Alvdal kommune i et av disse tiltakene i tidsrommet Vedtakets konsekvenser for klima og miljø. Saken har ikke klima- eller miljømessige konsekvenser. Innstilling: Alvdal kommune etablerer en oppreisningsordning for personer som i perioden under Alvdal kommunes omsorg enten ble utsatt for seksuelle overgrep, grov vold eller omfattende omsorgssvikt. Søkerperioden fastsettes til Det må avsettes midler i budsjettet for Maksimalbeløpet for oppreisning fastsettes til kr Vederlaget avkortes tilsvarende erstatning oppnådd enten av domstol, andre kommuner eller Stortingets ordning. Sekretariatet gis som oppdrag til et advokatfirma med erfaring og kompetanse fra tilsvarende arbeid. Rådmannen delegeres myndighet til å gi oppdraget til et advokatfirma. Det oppnevnes et uavhengig erstatningsutvalg bestående av personer som har juridisk, psykologisk og barnevernfaglig kompetanse. Rådmannen foreslår medlemmer i utvalget, og legger dette fram som sak for kommunestyret i løpet av høsten Side 9 av 17

10 Sak 40/15 Rådmannen gis i oppdrag å utarbeide forslag til vedtekter som legges fram som egen sak for kommunestyret i løpet av høsten Side 10 av 17

11 Sak 41/15 Møtebok for Formannskapet Sak 41/15 DELING AV EIENDOMMEN GNR. 11 BNR. 1 I ALVDAL - JORDLOVSBEHANDLING Arkiv: GARD 11/1 Arkivsaksnr.: 15/ Saksbehandler: Ylva Sneltvedt Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 41/15 Formannskapet Endelig vedtak fattes i: Alvdal formannskap Vedlegg: 1. Kartutsnitt over bebyggelse på tomt som ønskes beholdt (2 stk) 2. Kartutsnitt over seterhus på tomt i Djupdalen (2 stk) 3. Kartutsnitt som viser eiendommens samlede teiger Andre dokumenter i saken: FORELØPIG SVAR - SØKNAD OM OPPDELING AV EIENDOMMEN GNR. 11 BNR. 1 I ALVDAL - JORDLOVSBEHANDLING Melding om vedtak sendes til Ola Aashaug, Ringsakervegen 1178, 2355 Gaupen Erik Gjelten Dystebakken, Dølplass, 2560 Alvdal Per Gunnar Thoresen, 2560 Alvdal Svein Ove Wennes, 2560 Alvdal Saksopplysninger: Ola Aashaug søkte den om oppdeling av landbrukseiendommen Nestebyjordet, gnr. 11 bnr. 1, i Alvdal. Formålet med søknaden er å selge eiendommens jordbruksareal og skog-/utmarksareal til aktive gårdsbruk i kommunen, mens søker ønsker å sitte igjen med både eiendommens gardstun og seterbebyggelsen på fradelt tomter. Det er med andre ord en søknad om bruksrasjonalisering. Søkeren skriver at alt det dyrkede arealet på eiendommen beliggende nede i bygda, om lag 50 dekar fordelt på 2 teiger, skal selges til Per Gunnar Thoresen som tilleggsjord. Videre er alt skog- og utmarksareal, samt 8 dekar fulldyrka mark på setra i Djupdalen avtalt solgt til Erik Gjelten Dystebakken som tilleggsareal til hans landbrukseiendom. I skriv til kommunen datert meddeler Svein Ove Wennes at han som eier av nabosetra til søkerens seter på Djupdalen ønsker å kjøpe setervangen i Djupdalen på 8 dekar fulldyrka jord som tillegg til sin egen seter/landbrukseiendom. Han mener at det vil være en rasjonaliseringsgevinst for landbruket at han får overta denne setervangen i forbindelse med oppdeling og salg av eiendommen Nestebyjordet. Alvdal kommune Møteinnkalling: Formannskapet Side 11 av 17

12 Sak 41/15 I kommunens vedtatte og gjeldende retningslinjer for praktisering av jordloven 12 ved full bruksrasjonalisering er det kun gardstunet som er omtalt i forbindelse med hva søker kan få beholde av eiendommen. Siden søker i tillegg ønsker å beholde seterhus på tomt, må rådmannen derfor skjele til vedtatte retningslinjer for fradeling av seterhus. De ovennevnte retningslinjene er noe motstridende/gir ulike signaler mht. praktiseringen, og rådmannen ønsker derfor å legge fram saken til politisk behandling for å få en mer prinsipiell avgjørelse i denne og lignende delingssaker. Både hovedbølet/gardstunet og setra ligger i LNF-områder, og fradeling til bolig- / fritidsbolig er ikke i tråd med kommuneplanens arealdel. Søknad om deling må også behandles i henhold til plan- og bygningsloven etter et eventuelt positivt jordlovsvedtak. Behandlingen etter planog bygningsloven innebærer også eventuell vurdering av dispensasjon fra eksisterende planbestemmelser. Landbrukseiendommen Nestebyjordet, gnr. 11 bnr. 1 i Alvdal består ifølge databasen Gårdskart på nett av 54,3 dekar fulldyrka mark, 2,5 dekar innmarksbeite, 1 499,4 dekar produktiv skog, 530,7 dekar uproduktiv skog, 238,3 dekar myr og jorddekt fastmark, samt 11,3 dekar bebygd og annet areal. Det er ingen husdyrproduksjon på eiendommen Nestebyjordet i dag. Dyrkamarka har vært drevet ved bortleie de senere årene. Søkerens far er bosatt på eiendommen. Det ble gjennomført befaring på eiendommen den , hvor søker, hans far og tidligere eier, samt saksbehandler deltok. Området rundt eiendommens hovedbøl og setra ble befart. Under befaringen ble det klart at søker ønsker å beholde alt arealet mellom tunet og jernbanelinja som en del av boligtomta. Dette i hovedsak for å kunne beholde en støyskjerm mot jernbanen. Dette vil gi en tomtestørrelse på mellom dekar. På setra var det ønskelig å beholde seterstua på fradelt tomt. Tomta er i dag inngjerdet og størrelsen er om lag 0,4-0,5 dekar. Det må sikres atkomst med bil helt fram til setra. Alvdal kommunestyre har vedtatt retningslinjer for praktisering av jordloven i Alvdal, gjeldende fra Disse må trekkes inn i vurderinga av delingssøknaden. Saksvurdering: Om lovgrunnlaget I følge jordloven 12 må deling av eiendom som er nytta eller kan nyttes til jordbruk eller skogbruk godkjennes av departementet. Dersom dyrka jord skal tas i bruk til andre formål enn jordbruksproduksjon, eller dyrkbar jord skal tas i bruk slik at den ikke blir egna til jordbruksproduksjon i framtida, kan samtykke til deling ikke gis uten at det er gitt samtykke til omdisponering etter 9. I vurderingen etter jordloven er det eiendommen som sådan vurdert i et langsiktig perspektiv som er det sentrale. Ved avgjørelse av om samtykke til deling skal gis, skal det legges vekt på om delinga legger til rette for en tjenlig og variert bruksstruktur i landbruket. I vurderinga inngår blant annet hensynet til vern av arealressursene, om delinga fører til ei driftsmessig god løsning, og om delinga kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det kan legges vekt på andre hensyn dersom de faller inn under formålet i jordlova. Side 12 av 17

13 Sak 41/15 Sjøl om det etter tredje ledd ikke ligger til rette for å gi samtykke til deling, kan samtykke gis dersom deling vil ivareta hensynet til bosettinga i området. Samtykke til deling kan gis på slike vilkår som er nødvendige av hensyn til de formål som lova skal fremme. Ved avgjørelsen av søknad om omdisponering og deling skal det blant annet tas hensyn til om deling kan føre til drifts- og miljømessige ulemper for landbruket i området. Det skal også legges vekt på hensynet til kulturlandskapet og godkjente planer for arealbruken etter plan- og bygningsloven. Bestemmelsen må tolkes i lys av jordlovens formål, jf. 1. Bestemmelsen om deling i jordloven har nær sammenheng med lovens formål som er å sikre at arealressursene blir disponert på en måte som gir en tjenlig, variert bruksstruktur ut fra samfunnsutviklingen i området og med hovedvekt på hensynet til bosetting, arbeid og driftsmessig gode løsninger. Dette er omtalt i rundskriv M-35/95 om jordlovens formål og M-1/2013 om deling. Formålet med delingsbestemmelsen er å sikre og samle ressursene som grunnlag for landbruksdrift for nåværende og fremtidige eiere. Dette er viktige nasjonale mål som gjenspeiles i lovbestemmelsen. Ressursgrunnlaget i forhold til jordloven 12 er eiendommens ressurser i form av areal, bygninger, sameiedeler og rettigheter som er benyttet eller kan benyttes til jordbruk eller skogbruk. Delingsforbudet i 12 skal blant annet hindre at bruk stykkes opp eller på annen måte får redusert ressursgrunnlaget. Bestemmelsene i jordloven 12 gjelder uten hensyn til om en eiendom har flere registernummer (gnr./bnr) når eiendommen eller ideell del av den er på samme eierhånd og, etter departementet sitt skjønn, må regnes som en driftsenhet. Vedtatte retningslinjer for praktiseringen av jordloven i Alvdal Retningslinjer for praktisering av jordloven 12 ved full bruksrasjonalisering: Kommunen skal normalt imøtekomme søknader som innebærer full bruksrasjonalisering. Gardstun på tomt kan fradeles og tomta skal avgrenses av tunet. Produksjonsareal kan bare inngå i tunet dersom arronderingen krever det. Dersom tunet ligger omgitt av dyrket jord og bebyggelsen er kondemnabel, bør dette selges sammen med det øvrige landbruksareal. I visse tilfelle bør søknader avslås. Det gjelder større, rasjonelle landbrukseiendommer som kan gi grunnlag for bosetting og drift. I beskrivelsen til retningslinjene er det uttalt at full bruksrasjonalisering er sett på som en samfunnsinteresse av stor vekt, slik at deling kan vurderes. Videre står det at for små og driftsmessige ugunstige landbrukseiendommer er det kurant å få omdisponert og fradelt tunet til boligformål. Forutsetningen er at landbruksarealene på eiendommen videreselges som tilleggsareal, og at det oppnås driftsmessige gode løsninger ved videresalget. Det står videre at tomta skal avgrenses av tunet med et areal som er så stort som bebyggelsen krever, men i spesielle tilfeller kan tomta også omfatte mindre produktive arealer når dette er naturlig av hensyn til arrondering. Side 13 av 17

14 Sak 41/15 I retningslinjene og beskrivelsen er det imidlertid kun eiendommens driftstun som er omtalt når det gjelder hva søker kan få beholde, dvs. seterbebyggelsen er ikke nevnt. En må derfor i tillegg skjele til hva som er vedtatt mht. fradeling av seterbebyggelse: Retningslinjer for praktisering av jordloven 12 ved fradeling av seterhus: I seterområder med husdyr/beitebruk eller potensial for husdyr/beitebruk vil fradeling av seterhus kunne medføre drifts- og miljømessige ulemper for landbruket, og fradeling bør avslås. I denne retningslinjen og/eller i beskrivelsen står det ingenting om muligheten for å beholde seterhus i forbindelse med søknad om bruksrasjonalisering. I beskrivelsen står det imidlertid blant annet at setrene er viktige elementer i kulturlandskapet, og søknader om fradeling av seter som er del av et setermiljø skal avslås. Det står også at seterressursen er en viktig verdi for eiendommen det tilhører mht. maksimal utnyttelse av fôrpotensialet på landbrukseiendommen. Retningslinjene gir egentlig litt ulike signaler når en går inn i den konkrete vurderinga av delingssaken. Rådmannen har derfor, som nevnt under saksopplysninger, valgt å legge denne saken fram for politisk behandling for å få en prinsipiell avgjørelse, også til nytte for lignende saker senere. Om søknaden Søknaden gjelder full bruksrasjonalisering av eiendommen Nestebyjordet med formål salg av landbruksarealene som tilleggsareal til andre landbrukseiendommer i drift. Dette innebærer en vurdering av om landbrukseiendommen skal deles opp eller om den skal bestå som egen enhet framover. Dersom rådmannen i sin vurdering konkluderer med at det er tjenlig at eiendommen deles opp, må det tas stilling til om søker skal få beholde både tun m/bebyggelse og seterhus på tomt. Hovedbølet på den omsøkte eiendommen Nestebyjordet ligger sør på Sjulhus, og grenser mot jernbanen, RV 3, landbrukseiendommen Sørhus og tunet på tidligere landbrukseiendom Græsli. Landbrukseiendommen har forholdsvis begrensede arealressurser når det gjelder dyrkamark. Jordbruksarealene har vært drevet ved bortleie i flere år, og det kreves forholdsvis store investeringer i driftsbygningen dersom det skulle startes opp igjen med husdyrhold på eiendommen. Når et gjelder skogressurser er eiendommen noe bedre rustet. Eiendommen har uansett samlet sett et relativt beskjedent arealgrunnlag, og dette er forhold som taler for å imøtekomme søknad om oppdeling av eiendommen. Den omsøkte delingen vil dessuten legge til rette for styrking av gardsbruk i aktiv drift i området gjennom at de får tilgang til å kjøpe jord, som i dag leies, og skog som tilleggsareal til aktive bruk. Dette er et formål som er i tråd både med jordlovens bestemmelser og kommunens retningslinjer, og taler for deling. Styrking av ressursgrunnlaget på eiendommer i aktiv drift vil bidra til å styrke disse landbrukseiendommene som bosettingsgrunnlag i framtida. Dette er også forhold som taler for deling. Side 14 av 17

15 Sak 41/15 Eiendommen ligger relativt nært Alvdal tettsted og vurderes derfor ikke å tilhøre et område som er sårbart for fraflytting. Når det gjelder størrelsen på det omsøkte tunet er dette langt større enn hva bebyggelsen krever. Det er ønskelig å få med alt arealet fram til jernbanelinja for å skjerme bebyggelsen mot støy. Dette innebærer et tomteareal på om lag 11 dekar (se vedlegg 1). Momenter som taler mot en såpass stor boligtomt er at arealene mellom vegen og jernbanelinja eventuelt kunne dyrkes og vært nyttet til jordbruksformål. Deler av arealet, som tidligere var overflatedyrka er imidlertid tillatt gjenplantet med skog, blant annet fordi arealet var rålendt og ga liten avling. Ulempen ved å legge de omdiskuterte landbruksarealer inn i boligtomta må derfor veies opp mot nytten av å beholde det som landbruksareal. En såpass romslig tomt vil på den annen side gi eier muligheter for å disponere arealet som grenser mot jernbanen, og dermed kunne beholde en skjerm mot trafikkstøy fra jernbanen. En slik tomt vil også gi mulighet for eier til husdyrhold i små forhold, rett og slett for trivselens skyld, og dermed øke bolysten. Eiendommens bebyggelse i seg sjøl krever dessuten en viss tomtestørrelse. I tidligere saker er det blitt godkjent areal større enn det som ville vært nødvendig som tomt for stående bebyggelse. Dette for å komme frem til løsning som totalt sett er vurdert som god ut fra samfunnsinteressen med hensynet til de som skal drive aktivt landbruk, og hensynet til bosetting og bolyst på gjenværende tun. Ved tilsvarende deling på naboeiendommen Græsli ble gardstunet fradelt med 8 dekar tomt, da med areal utover det som strengt tatt var nødvendig av hensyn til bebyggelsen. Når det gjelder den omsøkte tomta i Djupdalen, er ikke tomtestørrelsen den største utfordringen. I det gjeldende seterområdet i Djupdalen drives det i dag aktivt beitebruk, og i følge kommunens retningslinjer medfører dette at det i utgangspunktet er vanskelig å fradele seterhuset som omsøkt. Dersom eiendommen Nestebyjordet tillates oppdelt, vil denne eiendommens behov for å disponere setras arealer og rettigheter ikke lenger være til stede, jf. beskrivelsen i vedtatte retningslinjer. Videre er det et forholdsvis lite setermiljø på Djupdalssetra Øvre, med kun en aktiv beitebruker. Seterhuset som søker ønsker å beholde ligger imidlertid midt ute på setervangen, og en fradeling er i utgangspunktet en dårlig arronderingsmessig løsning. Hvor uheldig fradelingen i praksis vil være er likevel også avhengig av hvordan restarealet setervangen skal disponeres og til hvilken eiendom det skal selges. Setervangen i Djupdalen grenser f.eks. inntil setereiendommen til eier av nabosetra, som har meldt skriftlig interesse i arealet. Fradelingen vil for øvrig føre til lite omdisponering av dyrka eller dyrkbar jord. Dette taler for deling. Svein Ove Wennes er tilgrensende nabo til setervangen på Djupdalen. Wennes har ved brev av meldt sin interesse for setervangen. Han skriver videre at han anser seg som part i saken. Forvaltningsloven definerer partsbegrepet. I delingssaken tas det ikke stilling til kjøper av eiendom. Dersom delingstillatelse gis vil kjøp komme som egen søknad om konsesjon fra den som selger ønsker selge til. Denne behandles da etter konsesjonslovens Side 15 av 17

16 Sak 41/15 bestemmelser, og andre interesserte kjøpere må da vurderes etter partsbegrepet i konsesjonssaken. Svein Ove Wennes anses ikke som part i denne sak. Vedtakets konsekvenser for klima og miljø. Bruken av arealene vil ikke endres mye i forhold til dagens bruk, og fører etter rådmannens vurdering ikke til negative konsekvenser for klima og miljø. Rådmannens samlede vurdering og konklusjon Formålet med delingen er en fullstendig oppdeling av landbrukseiendom. Ved salg av jord-, skog og utmarksressurser samt rettigheter, som tillegg til gardsbruk i aktiv drift i nærområdet til garden og setra, vil landbrukseiendommen Nestebyjordet opphøre. Delingen vil i stedet legge til rette for styrket driftsgrunnlag på landbrukseiendommer i området, som dermed også styrker sitt grunnlag for framtidig bosetting. Omsøkte eiendom har ikke vært drevet aktivt av eier på mange år, og jordbruksarealet har vært drevet ved utleie. Rådmannen mener at ulempene ved omsøkte omdisponering og fradelingen er vesentlig mindre enn fordelene ved å gjøre jord- og skogbruksressursene tilgjengelige for landbrukseiendommer i aktiv drift. I det aktuelle området er spesielt tilgangen på dyrkajord begrensende faktor for de som vil satse aktivt på landbruk. Rådmannen viser for øvrig til diskusjonen i saksvurderingen, og mener at de vedtatte retningslinjene er helt klare mht. å gi samtykke til oppdeling av eiendommen og fradeling av tunbebyggelsen, men at de også åpner for å kunne fradele seterstue på tomt når hele eiendommen rasjonaliseres bort. Når det gjelder størrelse på boligtomta mener rådmannen at søkerens ønske bør imøtekommes. Nytten av å beholde arealene til aktivt landbruksformål er forholdsvis beskjedne. Det er også av betydning i vurderinga at naboeiendommen Græsli og andre har fått beholde en romslig tomt når denne ble tillatt oppdelt i rasjonaliseringsøyemed. Det bør være en forutsetning for delingen at salget av landbruksressursene gir drifts- og arronderingsmessig gode løsninger, og at landbruksmyndighetene kan godkjenne kjøper og pris i etterfølgende konsesjonssaker. Innstilling: 1. Alvdal kommune, formannskapet, gir Ola Aashaug samtykke til oppdeling av landbrukseiendommen Nestebyjordet, gnr. 11 bnr. 1 og 36, i Alvdal. Det gis samtykke til følgende fradelinger: Eiendommens tunbebyggelse deles fra med inntil 11 dekar tomt, jf. vedlegg 1 Seterbebyggelse deles fra med inntil 0,5 dekar tomt, jf. vedlegg 2 2. Den fradelte setertomta må sikres atkomst ved tinglyst vegrett. Ingen rettigheter utover vegrett skal følge noen av de fradelte tomtene. 3. Det er et vilkår for delingen av eiendommens jord-, skog- og utmarksareal, samt eventuelle rettigheter, selges som tillegg til andre gardsbruk i drift i området innen Side 16 av 17

17 Sak 41/15 4. Det er videre et vilkår at salget av landbruksressursene gir drifts- og arronderingsmessige gode løsninger, og at landbruksmyndighetene kan godkjenne kjøper og pris i etterfølgende konsesjonssaker. 5. Vedtaket er fattet med hjemmel i jordloven 9 og 12 og begrunnes med at delingen ivaretar hensynet til vern av arealressursene og tilgodeser landbruksnæringen og bosettingshensynet. Side 17 av 17