Velferd og arbeid: Undergraver den sjenerøse norske velferdsstaten sitt eget normative fundament? Kjetil van der Wel Postdoktor / Førsteamanuensis Høgskolen i Oslo og Akershus HiHM, Vinterkonferanse, Rena 27.02.2014
Arbeid og velferd Betydningen av arbeid i norsk velferdspolitikk Skaper velferd for individer Skaper en bred skattebase for finansiering av velferdsstaten Arbeidslinja skal støtte opp under begge mål ved at: arbeid blir førstevalget offentlig inntektssikring blir mindre fordelaktig at det er en klar kopling mellom rettigheter og plikter Arbeidslinjas virkemidler: Aktivering («Workfare») (først overfor arbeidsdyktige menn, men nye grupper kommer inn: sosialhjelpsklienter, kvinner, sykmeldte og nå kanskje også uføretrygdmottakere). Individuell plan; kontraktsfesting av samarbeidet Arbeid skal prøves før inntektssikring innvilges Svakstilte på arbeidsmarkedet skal inkluderes i målet om arbeid for alle. Innstramming av tildelingskriteriene Arbeidslinja anses også å være svaret på en rekke sosiale problemer: Fattigdomsproblemet Integrering av innvandrere Likestilling
Problem: Vekst i andel uføretrygdede 18 16 14 12 Andel uføretrygdede som prosent av arbeidsstyrken 10 8 Men (% of workforce) Women (% of workforce) 6 4 2 0 Egne analyser Kilde: NAV Ett virkemiddel er lite brukt: skjerping av økonomiske incentiver til arbeid. Er det for bekvemt å ikke jobbe? Har velferden gjort oss late?
Noen sitater: «Velferdsstaten mister mer og mer av sitt finansieringsgrunnlag, nemlig arbeidsstyrken. Til slutt kan dette undergrave hele velferdsstaten. Hva er løsningen? Insentiver. Forskning viser at flere velger arbeid fremfor trygd når det lønner seg å jobbe. Ulempen er at dette har sosialt uheldige sider. Kanskje vi likevel må betale denne prisen for å unngå at smitteeffekter undergraver hele velferdsstaten». (Professor Mari Rege, NHO-konferansen 2011). Dårligere arbeidsmoral og tøffere arbeidsliv er årsaker til at flere blir uføre, tror arbeidslivsforsker Knut Røed (DN 27.5.2011). «Folk flest lever lenger, har lettere jobber, og bedre rettigheter enn før. Likevel øker arbeidsfraværet. Det er pliktfølelsen som svikter». «..Vi har mindre pliktfølelse enn før og opplever det som rimelig at samfunnet overtar ansvaret for å skaffe oss penger til livets opphold». (Ivar Sønbø Kristiansen, Aftenposten 27.9.2009) > Også Jon Hustad, som snakker etterpå, er opptatt av dette i Farvel Norge: En av de store utfordringene er «den stadig tiltakende uføretilbøyeligheten» (s11) En av konsekvensene av de «enorme overføringene fra dem som arbeider til dem som ikke arbeider» er at «stadig flere nordmenn oppdager at de ikke trenger å jobbe» (s18) «Vi [holder] oss med et system som støter stadig flere ut av fellesskapet» (s92)
Det velferdskritiske perspektivet En sjenerøs velferdsstat svekker viljen til å arbeide fordi: Svake insentiver til arbeid (Lindbeck 1995) Skaper fattigdomsfeller / stønadsavhengighet Skaper fattigdomskulturer / trygdebygder / trygd som «smitter». Svekker arbeidsnormen over tid. (Lindbeck et al. 2008, Rege et al. 2009, Markussen and Røed 2012) Den fulle effekten slår først inn når de som er født inn i dagens incentivsystem skal ut i arbeidslivet (Lindbeck and Nyberg 2006) Svekker økonomisk vekst fordi samfunnets ressurser blir bundet opp i ikke-produktiv virksomhet, sløst vekk, og fordi det oppstår vridinger i markedet (Friedman and Friedman 1980). > Løsning: arbeid må lønne seg mer, kun yte minimumsstønader under streng behovsprøving og restriktive tilgangskriterier. Krav om aktivitet.
Det velferdskritiske perspektivet tre forventninger: 1. TRENDER: Synkende trender i arbeidsdeltakelse og arbeidsmotivasjon, og høyere trygderater, særlig blant grupper med mindre å hente i arbeidslivet. 2. GENERASJONER: Tydelige generasjonsforskjeller i sysselsetting, trygdebruk og arbeidsmotivasjon. 3. KOMPARATIVT: Lavere tilbøyelighet til å arbeide generelt i mer sjenerøse velferdsstater, men også større helsemessige og sosiale forskjeller i yrkesdeltakelse. Folk med dårlig helse og lav utdanning vil være særlig sensitive for insentiver (van den Noord, Girouard & André 2006:11)
Problem I: Trender S VEKKES A R B E I D S N O R M E N O V E R TID?
Sykefravær og uføretrygd S VEKKES A R B E I D S N O R M E N O V E R TID? Dale-Olsen og Markussen (2011) rapporterer økende sykefravær blant kvinner, i mens en forventet nedgang blant menn har uteblitt (AKU, 1972-2008). Kontroll for demografiske og næringsmessige endringer. Finner også en økning på rundt 20 % i lengden på sykefravær som skyldes brudd og forstuinger i tidsrommet fra 1995-2005. Forfatterne konkluderer med at de observerte endringene ikke kan ha noen annen forklaring enn endrete normer hos arbeidstakerne, sykmeldende lege eller hos arbeidsgivere. Bratsberg og Røed (2011) finner økende bruk av uførepensjon og helserelaterte trygdeytelser (1994-2006) ikke kan forklares av endret befolkningssammensetning (alder, kjønn og utdanning). Endrede holdninger eller skjult arbeidsledighet pekes på som forklaringer. Sykefraværet er nesten utelukkende er en funksjon av konjunkturer og demografiske kjennetegn ved arbeidsstyrken (Bjørnstad og Solli 2006).
Problem: Vekst i andel uføretrygdede 18 16 14 12 Andel uføretrygdede som prosent av arbeidsstyrken 10 8 Men (% of workforce) Women (% of workforce) 6 4 2 0 Hva påvirker størrelsen på uførepopulasjonen? Entry-faktorer: holdninger, incentiver, hardere arbeidsliv, etc. Exit-faktorer: overgang til arbeid (minimal), prematur død. Den Alderen sjenerøse på velferdsstaten de som kommer 28.02.2014 inn Egne analyser Kilde: NAV
1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Problem? Nye uføretrygdede S VEKKES A R B E I D S N O R M E N O V E R TID? 2.5 Nye uføre som prosent av arbeidsstryken 2 1.5 1 0.5 0 Menn Kvinner Linear (Menn) Linear (Kvinner) Egne analyser Kilde: NAV
1972 1974 1976 1978 1980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2007 2009 Prosent S VEKKES A R B E I D S N O R M E N O V E R TID? 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Sysselsatte Menn Kvinner Totalt
S VEKKES A R B E I D S N O R M E N O V E R TID? van der Wel, Dahl og Birkelund 2010 Levekårsundersøkelsene
S VEKKES A R B E I D S N O R M E N O V E R TID? Proportion of chronically ill men (aged 25-59) with low education who were In employment, 1978-2005, by country Holland et al. 2011
Delkonklusjoner, trender Antall sykefraværsdager er økende, særlig blant kvinner. Voksende uføretrygdpopulasjon, men tilstrømningen er ikke tiltakende de siste tre tiårene. Totalt økt sysselsetting S VEKKES A R B E I D S N O R M E N O V E R TID? Økende sosial og helsemessig ulikhet i sysselsetting, men trendene er ikke mer dramatiske enn i liberale velferdsstater, og sysselsettingsnivåene er høyere Dessuten: Stabil arbeidsmotivasjon (figur om et par slides!) (Halvorsen 2011, TfV:4) > Bildet er langt fra så dystert som en kan få inntrykk av kun ved å se på uføretrygden.
Problem II: Velferdsstatens Generasjon 2.0? H AR D E T U T V I K L E T SEG EN G E N E R A S J O N S K L Ø F T?.. Generous social insurance arrangements tend to weaken parents incentive to instil work norms in their children (Lindbeck and Nyberg 2006).
Prosent av alderskull Uføreeksplosjon blant unge? 0.6 Nye unge uføre som % av sine alderskull 0.5 0.4 0.3 0.2 18-19 20-24 25-29 Samlet unge 0.1 0 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Økningen for 18-19åringene var på 0.13 prosent, eller 1,3 promille. I rene tall var 169 ekstra personer av kullet 18-19 åringer i 2011 på uføretrygd sammenlignet med i 2002.
1972 1974 1976 1978 1980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 1972 1974 1976 1978 1980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 Sysselsetting Sysselsetting blant menn H AR D E T U T V I K L E T SEG EN G E N E R A S J O N S K L Ø F T? 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Menn 16-24 år Menn 25-54 år Menn 55-74 år Sysselsetting blant kvinner 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Kvinner 16-24 år Kvinner 25-54 år Kvinner 55-74 år Kilde, SSB Statistikkbanken, AKU. Egne analyser
Prosent Holdninger 80 H AR D E T U T V I K L E T SEG EN G E N E R A S J O N S K L Ø F T? Enige i påstanden "Jeg ville likt å ha lønnet arbeid selv om jeg ikke trengte pengene" 75 70 65 60 18-25 26-33 58-65 66-73 I alt 55 50 1989 1997 2005 Basert på tall fra Halvorsen, 2011
Sykefravær H AR D E T U T V I K L E T SEG EN G E N E R A S J O N S K L Ø F T? Biørn et al. 2010 finner at økningen i sykefraværet mellom 1993 og 2005 ikke skyldes høyere sykemeldingstilbøyelighet blant yngre kohorter. Studien konkluderer med at alles holdninger sykefravær er endret. Arbeidsdeltakelse Generasjonsforskjeller i langtidskonsekvensene av dårlig helse på yrkesdeltakelse kunne ikke forklares av faste personkjennetegn, slik som holdninger til arbeid (van der Wel, 2011)
H AR D E T U T V I K L E T SEG EN G E N E R A S J O N S K L Ø F T? Delkonklusjoner, generasjonseffekten Generasjonsforklaringen er ikke årsaken til økningen i sykefraværet. Det er ingen tegn til en generasjonseffekt i total sysselsetting eller i holdninger til arbeid. Relativt sett forhøyet risiko for helserelatert utstøting fra arbeidslivet over livsløpet for yngre generasjoner, men dette er mer sannsynlig knyttet til forskjeller i ressurser enn ulike holdninger. > Altså, ingen støtte til den velferdskritiske hypotesen om at nye generasjoner er mindre arbeidsorienterte.
Problem III: Komparativt E R F O L K M I N D R E T I L B Ø Y E L I G E TIL Å A R B E I D E I S J E N E R Ø S E V E L F E R D S S T A T E R? NO
Høyt sykefravær Kilde: OECD 2014
E R F O L K M I N D R E T I L B Ø Y E L I G E TIL Å A R B E I D E I S J E N E R Ø S E V E L F E R D S S T A T E R? 100 Ikke-yrkesaktivitet blant MENN med langvarig begrensende sykdom etter utdanningsnivå 90 80 70 60 50 40 Primary Secondary Tertiary 30 20 10 0 DK FI IS NO SE AT BE DE FR NL IE UK ES GR IT Tall for 2007, aldersgruppa 20-59, studenter regnes som aktive, kilde: EU-SILC, Egne analyser
E R F O L K M I N D R E T I L B Ø Y E L I G E TIL Å A R B E I D E I S J E N E R Ø S E V E L F E R D S S T A T E R? 100 Ikke-yrkesaktivitet blant KVINNER med langvarig begrensende sykdom etter utdanningsnivå 90 80 70 60 50 40 Primary Secondary Tertiary 30 20 10 0 DK FI IS NO SE AT BE DE FR NL IE UK ES GR IT Tall for 2007, aldersgruppa 20-59, studenter regnes som aktive, kilde: EU-SILC, Egne analyser
Predicted probability of non-employment E R F O L K M I N D R E T I L B Ø Y E L I G E TIL Å A R B E I D E I S J E N E R Ø S E V E L F E R D S S T A T E R? Sammenhengen holder i mer sofistikerte analyser I: Non-employment among men with limiting longstanding illness (LLSI) 0.8 0.7 +0.28 +0.32 0.6 0.5 0.4 0.3 +0.09 +0.06 Primary Secondary Tertiary 0.2 0.1 0 Scandinavian Bismarckian Anglo-Saxon Southern Eastern Welfare state regime Tall for 2005, 26 land, aldersgruppe 25-59, data: EU-SILC Social inequalities in sickness 28.02.2014 Kontroll for BNP og konjunkturer + individuelle bakgrunnsvariabler van der Wel, Dahl og Thielen, 2012
Predicted probabilities of non-employment E R F O L K M I N D R E T I L B Ø Y E L I G E TIL Å A R B E I D E I S J E N E R Ø S E V E L F E R D S S T A T E R? Sammenhengen holder i mer sofistikerte analyser II: 0.8 0.7 0.6 Welfare generosity and non-employment among chronically ill (LLSI) Primary Secondary Tertiary Generosity= Social spending i kjøpekraftspariteter per person / andelen som ikke er i jobb 0.5 0.4 0.3 0.2 0.1 0 Generosity van der Wel, Dahl og Thielen, 2011
E R F O L K M I N D R E T I L B Ø Y E L I G E TIL Å A R B E I D E I S J E N E R Ø S E V E L F E R D S S T A T E R? Enige i påstanden: Jeg ville likt å ha lønnet Generosity arbeid selv om jeg ikke trengte pengene.2.4.6.8 BG PL EE HU PT ES SI CZ BE FR DE GB FI SE NL CH DK NO 0 100 200 300 Generosity Fitted values (mean) Employment commitment Data: ESS 2010 van der Wel og Halvorsen, 2014 (Ikke publisert)
E R F O L K M I N D R E T I L B Ø Y E L I G E TIL Å A R B E I D E I S J E N E R Ø S E V E L F E R D S S T A T E R? Andre komparative studier Nelson & Stephens (2012), In: Towards a social investment state? Pooled time-series of 17-20 countries (1972-1999) Unemployment replacement rates, sickness insurance, day care spending, education spending, ALMP, and average years of education increases total employment and employment in knowledge-intensive services (not sickness insurance) Howell and Rehm (2009), Oxford review of economic policy: Benytter Net Replacement Rate (OECD) som mål på sjenerøsitet i arbeidsledighetstrygden Finner ikke støtte for den ortodokse økonomiske modellen i en studie av 20 OECD-land Tvert i mot finner de til dels sterke sammenhenger med motsatt fortegn Mares (2010), Oxford handbook of the welfare state: Sammenhengen mellom store velferdsstater og yrkesdeltakelse er ikke avgjort. Tatsiramos (2009), Journal of the European economic association (individdata fra 12 land) Høyere sjenerøsitet i ledighetstrygden øker varigheten på ledighetsepisoder Men den øker også varigheten av den nye jobben MEN > Trygdemoralen faller i land som øker sine sosiale utgifter (Heinemann 2008, Halla et al. 2010)
Vekst og velstand over tid:.. By enhancing human capital and economic security of the entire population, welfare state programs in rich nations have achieved greater equality, and greater efficiency, productivity and economic growth (Garfinkel et al. 2010:36).. in no period and for no measure of performance is social spending a significant drag. (Wilensky 2002:483). Social spending often has a positive effect on GDP, even after weighing the effects of the taxes that financed the spending. Not only public education spending, but even many social transfer programs raise the GDP per person (Lindert 2005: 228).
E R F O L K M I N D R E T I L B Ø Y E L I G E TIL Å A R B E I D E I S J E N E R Ø S E V E L F E R D S S T A T E R? Delkonklusjoner komparative funn Holdningsstudier gir ulike svar; arbeidsmotivasjon er høyere i mer sjenerøse stater (Esser 2009, van der Wel og Halvorsen 2014), imens trygdemoralen er dårligere (Heinemann 2008, Halla et al. 2010) Arbeidsledighetsstudier er ikke egnet til å konkludere Komparative sysselsettingsstudier viser motsatte sammenhenger av det som predikeres av velferdsskeptikerne.
Avslutning: Folk flest ønsker å jobbe, og flere i Norge enn i andre europeiske land Flere er i jobb blant dem som hadde hatt mest å tjene på å la være enn hva som er vanlig ellers i Europa Sysselsettingstrendene er ikke verre i Norge enn i liberale velferdsstater Det har ikke utviklet seg en ny generasjon med svakere arbeidsnormer > Konklusjon: Støtten til velferdskritiske forklaringsmodeller er langt i fra overbevisende. Andre forklaringer bør vurderes.
Hvordan skal dette forstås? Et ressursperspektiv / produktivitetsperspektiv på den sjenerøse velferdsstaten Ressursene omfordeles mellom individer og generasjoner slik at individer og familier settes i stand til å aktivt å kunne ta valg og utforme sin egen tilværelse i tråd med egne ønsker, blant annet å realisere seg selv gjennom lønnsarbeidet (Økt positiv frihet og «capabilities») Omgjør individuelle ressurser til kollektive ressurser (Johansson 1970:25). Fordeler ressurser (som penger, tid til omsorg, utdanning og jobbtrening) til grupper som trenger det mest, og til de fleste i kritiske faser av livsløpet. Omfattende tjenesteyting (skole, helse, familier) utgjør viktige «sosiale investeringer» i befolkningens ferdigheter, produktivitet, likestilling og integrasjon Sjenerøse trygdeordninger reduserer risikoen for sosial eksklusjon og «onde sirkler», øker jobbtilpasning og fleksibilitet, stabiliserer forbruket og ansporer til innovasjon
Politiske implikasjoner Endrede holdninger og arbeids- og trygdeatferd ser ikke ut til å være en betydelig årsak til veksten i velferdsstatens kostnader nå eller i fremtiden. Pensjoner og økte kostnader knyttet til en aldrende befolkning er viktigst framover. Kutt i de helserelaterte ytelsene framstår ikke som legitimt > Felles problem krever felles løsning. Kilde: Perspektivmld. 2013
Politiske implikasjoner Velferdskutt kan ha uforutsette (kontraproduktive) konsekvenser: Færre handlingsressurser > økt risiko for negative spiraler og varig utstøting Lavere incentiver til å arbeide på lang sikt (de inntektsrelaterte ytelsene) Økende sykenærvær, mindre inkluderende arbeidsliv Større økonomisk ulikhet mellom sysselsatte og ikke-sysselsatte, og mellom sterke og svake grupper i arbeidsmarkedet >Nedgang i sysselsettingen?
Fotnote: Har vi råd? En viktig grunn til Hustads bekymring er den at produktivitetsveksten driver opp kostnadene i sektorer som ikke lar seg effektivisere i samme grad > bl.a. offentlige tjenester (Baumols lov «the cost disease»). Hvis vi ikke kutter i våre forventninger til det offentlige, vil det ifølge Hustad gå over styr. Ikke alle er like pessimistiske som Hustad: Baumol, sier selv dette om konsekvensene av kostnadsveksten i tjenestesektoren: «Til tross for stadig økende kostnader i tjenestesektoren, vil tjenestene aldri bli for dyre for samfunnet. Dette er fordi produktivitetsveksten ellers i økonomien samtidig øker den samlede kjøpekraften i samfunnet, og fører til stadig forbedrede levekår» (Baumol 2012:xx, min oversettelse og uthevelse).
Baumol 2012:52
Baumols advarsel Baumol advarer endog mot pessimistiske kostnadsframskrivninger av den typen Hustad gjør i sin bok: «Økende produktivitet vil sikre en overflod av tjenester og produkter i fremtiden. Den eneste trusselen mot dette gunstige prospektet er illusjonen om at vi ikke har råd, og den politikken som følger av et slikt syn (..) som vil kunne frarøve kommende generasjoner gevinstene av den økte produktiviteten» (Baumol 2012:182, min oversettelse og uthevelse).
Takk for meg! kjetil.wel@hioa.no
Referanser Baumol, WJ. (2012) The cost disease. Why computers get cheaper an health care doesn t. New Haven and London: Yale University Press. Biørn, E., Gaure, S., Markussen, S., & Røed, K. (2010) The Rise in Absenteeism: Disentangeling the Impacts of Cohort, Age and Time. IZA Discussion Paper No. 5091- Bjørnstad, A.F. & Solli, M. (2006). Utviklingen i Folketrygdens utgifter til sykepenger. Rapporter 40/2006. Statistisk sentralbyrå Bratsberg, B. & Røed, K. (2011) «Kan demografi forklare veksten i uførhet?» Søkelys på arbeidslivet 2011(1-2), 3-21. Dale-Olsen H., & Markussen, S. (2010) «Økende sykefravær over tid? Sykefravær, arbeid og trygd 1972-2008» Søkelys på arbeidslivet, 27(1-2), 105-121. Esser, I. (2009) «Has welfare made us lazy? Employment commitment in different welfare states» British Social Attitudes 25 th report, 2008-2009 edition: 73-105, National Centre for Social Research, London: Sage. Friedman, M., & Friedman, R. (1980) Free to choose: a personal statement. London: Secker & Warburg. Garfinkel,I., Rainwater,L., & Smeeding,T.M. (2010). Wealth and welfare states: is America a laggard or leader? Oxford: Oxford University Press. Halla, M., Lackner, M. and Schneider, F.G. (2010). An Empirical Analysis of the Dynamics of the Welfare State: The Case of Benefit Morale, Kyklos, 63, 55-74 Halvorsen, K. (2011) «Undermineres arbeidsviljen av velferdsstaten?» Tidsskrift for velferdsforskning 14(4), 220-234 Heinemann, F. (2008). Is the Welfare State Self-Destructive? A Study of Government Benefit Morale, Kyklos, 61, 237-257. Holland, P., Burstrom, B., Whitehead, M., Diderichsen, F., Dahl, E., Ng, E., Barr, B., Nylen, L., Chen, WH., Thielen, K., van der Wel, K.A., & Uppal, S. (2011) «How do macro-level contexts and policies affect the employment chances of chronically ill and disabled people? Paper I: the impact of recession and de-industrialisation» International Journal of Health Services, 41(3), 395-413. Howell, D. R., & Rehm, M. (2009). Unemployment compensation and high European unemployment: a reassessment with new benefit indicators. Oxford Review of Economic Policy, 25(1), 60-93. Hustad, Jon (2013) Farvel Norge. Om velferdsstatens framtidige kollaps. Oslo: Dreyers forlag Johansson, S. (1970). Om levnadsnivåundersökningen. Stockholm: Almänna Förlaget. Kristiansen, I.S. (2009) Arbeidsfraværet vil øke. Aftenposten, 27.09.09. Lindbeck, A. (1995) «Hazardous Welfare-State Dynamics» American Economic Review, 85(2), 9-15. Lindbeck, A., & Nyberg, S. (2006) «Raising children to work hard: Altruism, work norms, and social insurance» Quarterly Journal of Economics, 121(4), 1473-1503. Lindert, P.H. (2005) Growing public: Is the welfare state mortal or exportable? Working Paper, 25. Paris: American University of Paris. Mares, I. (2010). «Macroeconomic outcomes» s.539-551. I F.G. Castles, S. Leibfrid, J. Lewis, H. Obinger, & C. Pierson (red.), The Oxford handbook of the welfare state. Oxford: Oxford University Press Markussen, Simen and Roed, Knut, Social Insurance Networks. IZA Discussion Paper No. 6446. Available at SSRN: http://ssrn.com/abstract=2039572 Rege, M. (2011) Foredrag ved NHOs Årskonferanse. http://video.nho.no/video/1440 (Lastet ned 14.02.2012), 11:55-.12:29. Rege, M., K. Telle & M. Votruba (2009), «The Effect of Plant Downsizing on Disability Pension Utilization» Journal of the European Economic Association, 7(4), p. 754-785. Tatsiramos, K. (2009) Unemployment insurance in Europe: Unemployment duration ans subsequent employment stability. Journal of the European Economic Association, 7(6), 1225-1260. van den Noord, P., Girouard, N., & André, C. (2006). Social Safety Nets and Structural Adjustment. Paris: OECD, Economic Department. van der Wel & Halvorsen, K. (2014). The bigger the worse? A comparative study of the welfare state and employment commitment. Upublisert manus. van der Wel, K. A. (2011). Long term effects of poor health on employment: the significance of life stage and educational level. Sociology of health & illness, 33(7), 1096-1111. van der Wel, K.A., Dahl, E. & Thielen, K. (2011) «Social inequalities in 'sickness': European welfare states and non-employment among chronically ill» Social Science & Medicine, Volum 73.(11) s. 1608-1617. van der Wel, K.A., Dahl, E. & Thielen, K. (2012). Social inequalities in 'sickness': Does welfare state regime type make a difference? A multilevel analysis of men and women in 26 European countries. International Journal of Health Services. Volum 42.(2), 235-255. van der Wel,K.A., Dahl,E., & Birkelund,G.E. (2010) «Employment inequalities through busts and booms: The changing roles of health and education in Norway 1980-2005» Acta Sociologica, 53(4):355-370. Wilensky,H.L. (2002). Rich democracies: political economy, public policy, and performance. Berkeley, Calif.: University of California Press.