Mal for prosjektbeskrivelse med veileder MERK: Alle punkter skal besvares eller det skal henvises til opplysninger i søknadsskjemaet. Prosjektbeskrivelsen skal være på maks 10 sider inkludert referanseliste, hvis ikke annet er oppgitt i utlysningen. Det er ikke mulig å laste opp et vedlegg der sidetallsbegrensningen overskrides. Sideformatet skal være A4 med 2 cm marger, 12 pkt skrift (Times New Roman) og enkel linjeavstand. For referanseliste og evt figurtekst kan skriftstørrelse 9 benyttes. Lenker som søker legger inn i prosjektbeskrivelsen vil ikke bli vurdert. 1 Forskningsrelevans 1.1 Tittelen - favner prosjektets innhold uten å være for lang. Det kan være lurt å ha en kort hovedtittel med en utdypende undertittel. Strukturer Tittelen slik: Hovedtittel, fet Undertittel, normal kursiv 1.2 Prosjektsammendrag Gi en kort oppsummering av prosjektets innhold. Si noen ord om hvordan prosjektet er forankret i de handlingsplanene som ligger til grunn for fondet/programmet. Strukturer sammendraget slik: Normal kursiv 1.3 Introduksjon Innsalget - skal demonstrere prosjektets originalitet og hvorfor det er viktig å forske nettopp her. - tar oppdragsgiver/leseren inn i et fagfelt. - leder frem til et problem og et mål som er klart definert, og som klart faller innenfor det aktuelle forskningsprogrammet. Beskriv kort på hvilken måte prosjektet er relevant i forhold til utlysningen.
I introduksjonen skal nytten av det man har tenkt å gjøre komme klart frem, dvs. bruksverdi, positive miljøkonsekvenser, anvendelses-område, kompetanseoppbygging, generell viten, basiskunnskap, etc. Hvis nytteverdien av prosjektet er knyttet opp mot de tre siste nevnte punkter bør det komme frem hvorfor det er viktig for oppdragsgiver å erverve seg kunnskap eller kompetanse nettopp her. Få frem: Betydning/Viktighet Innovasjonsgrad Næringsmessigrelevans Samfunnsmessig relevans og nytteverdi Kompetansebygging etc. Gi en kort beskrivelse av bakgrunnen for prosjektet, fagfeltet, bransje, problemområde og forskningsfront og de sentrale utfordringene innen fagfeltet og litteraturen der dette er relevant både nasjonalt og internasjonalt. Hvis søknaden beskriver et forskningsprogram for institusjonen er det viktig å gi en beskrivelse av hvordan metode og/eller teori kan utvikles gjennom programmet, hvordan det bidrar til å utvikle den kunnskap det er behov for. Det er i introduksjonen man har mulighet til å selge inn og skape begeistring for prosjektet. Introduksjonen spisses gjerne inn mot et problemområde det vil være naturlig å ta tak i. Det må beskrives hvordan prosjektet vil bidra til utvidelse av eksisterende kunnskap, faglig fornyelse og originalitet Eventuelt: Utlysningsspesifikke tilleggsopplysninger skal bare omfatte tilleggsopplysninger som eksplisitt kreves i utlysningen. Begrens deg til 1 1,5 sider. Strukturer introduksjonen slik: Introduksjon (Overskrift) Ingress, fet kursiv Potensialet for de aktuelle forskningsresultatene Hva kan resultatene bety for regionen og/eller nasjonen i form av arbeidsplasser, koner pr år eller kompetansebygging etc - Bør underbygges med referanse hvis ikke det er selvsagt. 1.4 Målet - forteller i klare vendinger hva man har tenkt å oppnå med det skisserte prosjektet Målbeskrivelsen skal stå i søknadsskjemaet. Målet skal være klart definert, formulert og etterprøvbart. I enkelte tilfeller kan det også være naturlig å ta med målgrupper under dette punktet med mindre det kommer klart frem i introduksjonen. Det er lov å være visjonær i målformuleringene men visjoner er lite egnet til å stå alene og bør således ledsages av delmål. Det er ofte en glidende overgang mellom visjoner og mål. Formuler målet/målene i konsise punkter. Felles målforståelse innad i prosjektgruppa avhenger av at målene blir konsist kommunisert i prosjektbeskrivelsen. Ikke fall for fristelsen og fortsett innsalget av prosjektet under målformuleringene, det øker bare tekstmengden, kamuflerer målene og reduserer lesbarheten.
Strukturer målavsnittet slik: Mål (Overskrift) Overordnet mål i boks, fet kursiv. M1.. (Delmål 1) M2.. (Delmål 2) M3.. (Delmål 3) 2 Forskningskvalitet Vitenskapelig kvalitet 2.1 Problemstillingen(e) - demonstrerer prosjektets analytiske tilnærming (Problemstillingene er de spørsmålene man må besvare for å nå målene) Problemstillingene er selve "hjertet" i prosjektbeskrivelsen. Det kan være en omstendelig prosess å finne frem til gode problemstillinger som i tillegg er forskbare. Det er lurt å spissformulere alle problemstillinger som spørsmål. Forskbare problemstillinger gir en prosjektstruktur der arbeidsoppgaver lettere kan delegeres til de rette personene. Spissformulerte problemstillinger gir en god oversikt over hvilke spørsmål som faktisk skal besvares, kanskje også hvilke oppgaver som bør løses først. Der det er relevant bør problemstillinger knyttet til fler- og tverrfaglighet beskrives (Det er forskjell på å problematisere rundt en problemstilling, kontra det å definere hva problemstillingene er. Det første er en diskusjon det andre er å definere et konsist spørsmål.) Strukturer Problemstillingsavsnittet slik: Problemstillinger (Overskrift) P 1 (Problemstillinger knyttet til delmål 1) a) Er det forskjell på A og B? b) Hvorfor er det forskjell på A og B? P 2 (Problemstillinger knyttet til delmål 2) a) Nwoijw coijhcpj x ejpwmnjhbgy nnjk mkjhgi knko mkjhg mjkjh okjkl? b) Mnbjf mvmvm nnbngn nbnb ngn vn nn? c) Nmdf mvnb ngthgn nvbghh ngfgjf? P 3 (Problemstillinger knyttet til delmål 3) a) Nkkkmc mdfjfj jfjfkk fnjoc ncjd? b) MJHjdei cjdemcc cjejndjk djdnjnjjcjn jjdnj?
2.2 Løsningsforslaget - skal vise at de best egnede forskningsverktøyene blir benyttet Løsningsforslaget kan i korte trekk beskrive en overordnet strategi for å nå målet før man konkret sier noe om hvordan man har tenkt å løse de enkelte problemstillinger. Hvis søknaden beskriver et konkret prosjekt er det viktig å gi en beskrivelse av den teoretiske tilnærmingen og hvilke vitenskapelige metoder som er valgt. Hvordan problemstillingene skal løses avhenger selvsagt av metodikker som er tilgjengelig. Referer til metoder og forsøksfasiliteter slik at en fagmann skjønner hva det dreier seg om. Generelt skal det i løsningsforslaget komme frem at man har den nødvendige kompetansen som forsker eller institusjon for å løse problemstillingene på beste måte dvs at man behersker metodene og har fasilitetene. Hvis søker ikke er kompetent må det vises til samarbeidspartnere som besitter kompetanse. Hvis man ikke er ekspert på området kan man lett komme til å velge en metodikk som ikke nødvendigvis er den beste, eventuelt at det finnes alternative teknikker som er bedre. Metodevalgene skal begrunnes, og det skal gjøres rede for hvordan de er egnet til å besvare problemstillingene og/eller hypotesene. Alternativt kan det gis en beskrivelse av hvordan metode og/eller teori kan utvikles gjennom prosjektet. Hvis søker kjenner til at det finnes alternative teknikker og metoder kan det være lurt å skrive kort om hvorfor den valgte teknikken/metoden anses for å være best egnet. Videre skal det fremkomme av løsningsforslaget at søker har de nødvendige fasiliteter tilgjengelig for å utføre de skisserte eksperimenter, kanskje også noen ord om hvorfor akkurat disse fasilitetene er spesielt godt egnet. Strukturer Løsningsforslaget slik: Løsningsforslag (Overskrift) L 1 (Løsningsforslag knyttet til Problemstilling P 1) a) Mmvn eidjc ndkkd ncjjdn lkec mmnvhhf jbhgj mmvnv mmbnnj nbmmvm nnvjfm mvnnvj nvbgh nvb jjflooijk nbjg nnnvj nvnjncn. Jkfhhd mvn mvnvjjfnv njfjvnnvm nn hfhggjfkfk mbn jgkf og duf når da jdjp ifkf kifnl jkj jdjdn. b) Sncpncw hjfhoj deodn nbm jfhg nbghf bnhgjf jfhg. Da nvhhg gjjkf eiownf djmc. Hver problemstilling har sitt/sine korresponderende løsningsforslag 2.2.1 Analyse av data (Kort avsnitt) - viser hvordan søker utnytter de fremkomne data og opplysninger Det kan være nødvendig å beskrive hvordan søker har tenkt å analysere data fordi det er essensielt for tolkningen av dem. Det bør fremgå hvilke analyser som er tenkt utført i forbindelse med de respektive eksperimenter, og det skal komme klart frem at analysene leder frem til et svar som belyser/besvarer de aktuelle problemstillinger.
Hvis man ikke har kompetanse til å analysere egne data, bør det sørges for at det blir innledet samarbeid med en som kan. Ikke utelukk at det kan foreligge prosjekter og søknader på tilgrensende eller tilsvarende fagfelt hvis data med fordel kan analyseres sammen med søkers data hvis det blir inngått et samarbeid tidsnok. Analyse av data (Overskrift) Brød txt 2.2.2 Etikk (Dette er ikke nødvendigvis et stort avsnitt) - skal kommenteres av søker Hvis forskningen har etisk kontroversielle aspekter knyttet ved seg, skal disse kommenteres. Dersom prosjektet reiser spesielle etiske problemstillinger, skal det beskrives hvordan disse vil bli ivaretatt. Hvis nødvendig skal det foretas en etisk vurdering av søknaden, og tilleggsopplysninger fra søker vil være verdifulle i en slik sammenheng. Noen ganger vil det være nødvendig å innhente godkjenning fra kompetente bemyndigete miljøer for å vurdere viktigheten av å utføre de gjeldene eksperimenter. Det skal redegjøres for om prosjektgjennomføring og/eller utnyttelse av resultatene fra prosjektet vil ha negative miljøkonsekvenser av betydning. Etikk (Overskrift) Brød txt 3 Prosjektorganisering/kvalitet Gjennomføringsevne 3.1 Prosjektgruppen, prosjektleder, CV, Samarbeidspartnere, Dr. grads-stipendiater/kandidater Samarbeid med andre fagfeller og institusjoner er med på å styrke den faglige profilen i prosjektet I søknadsskjemaet skal prosjektansvarlig søker og prosjektleder oppgis. Samarbeidspartnere listes opp under punktet Samarbeidspartnere, ikke i prosjektbeskrivelsen. Det skal inngås samarbeidsavtale med alle samarbeidspartnere før en evt. kontrakt undertegnes. I prosjektbeskrivelsen vil det imidlertid være viktig å få fram samarbeidspartnernes betydning for prosjektet og prosjektets betydning for samarbeidspartnerne. Ressurspersoner viktig for gjennomføringen av prosjektet skal dokumentere sine kvalifikasjoner med CV.
Samarbeid på tvers av fag- og landegrenser, eller innenfor sitt eget land og fag, teller i de fleste tilfeller positivt. Samarbeid styrker den faglige kompetansen i prosjektet og fører til arbeidsdeling, noe som øker effektiviteten og ofte fører til økt kvalitet av den utførte forskning. Samarbeidspartnere er en ressurs som fortjener å bli nevnt i prosjektbeskrivelsen. Noen ganger kan viktige samarbeidspartnere også være brukere av resultatene. Det skal beskrives hvordan prosjektet vil utnytte den nasjonale forskningskompetansen og fremme nasjonal nettverksbygging. Der det er relevant skal omfanget, innholdet og betydningen av det internasjonale samarbeidet beskrives Hvis prosjektet omfatter stipendkandidater skal det gis kort informasjon om hvordan forholdene er lagt til rette for å sikre at kandidaten(e) fullfører. For utenlandsopphold skal det gis informasjon om forskningsmiljøet kandidaten reiser til. Ikke glem at kompetansen til de mest sentrale personene i prosjektet skal dokumenteres i CVer som legges ved søknaden. Få frem oppgavedelingen mellom samarbeidspartene. Kjønnsbalanse skal også kommenteres. Samarbeid (Overskrift) Problemområde A / tema A Samarbeidspartner 1 Samarbeidspartner 2 Problemområde B / tema B Samarbeidspartner 1 Samarbeidspartner 2. Etc. etc. 3.2 Budsjett - viser en god oversikt over kostnadsrammene for prosjektet og at midlene blir godt disponert. (Sett opp en enkel tabell) Budsjettopplysninger skal stå i søknadsskjemaet. Der er det også felt for å legge inn mer utfyllende opplysninger om kostnadsplan og finansieringsplan. For store og/eller sammensatte prosjekter kan ytterligere budsjettinformasjon også gis i prosjektbeskrivelsen. Ikke bruk plass i prosjektbeskrivelsen på å sette opp tabeller over budsjettopplysninger som allerede er gitt i søknadsskjemaet. Et detaljert budsjett skal fungere som en garanti for at midlene blir benyttet til det det søkes om. Budsjettet skal avdekke opplysninger om spesielt dyre kjemikalia, analyser, datautstyr, instrumenter etc. Et detaljert budsjett gjør det lettere for et programstyre å akseptere eventuelt kutte ned på prosjektmidlene. Det bør komme frem hvorfor prosjektkostnadene er det de er.
Samarbeidspartnere representerer i en budsjettmessigsammenheng et tilskudd til driften av prosjektet fordi de ofte bidrar med midler, kompetanse, arbeidstid, ressurser og fasiliteter. Få frem søkers og samarbeidspartneres egeninnsats i budsjettet! Prosjektet må framstå som realistisk og gjennomførbart faglig, organisatorisk og i forhold til planlagt ressursbruk. Budsjett ( Overskrift) Henvis til budsjettet i søknadsskjemaet. Hvis nødvendig, gi utfyllende opplysninger om budsjett, ressursbruk og samarbeidspartnere som ikke er kommet frem i søknadsskjemaet. Tabell over kostnader og inntekter eller finansieringskilder se nedenfor. Budsjett/Finansieringsplan (Forslag til tabell, kun relevant i de tilfeller der det er behov for utfyllende informasjon ) Post NR Artikkel/Aktivitet Kostnad/Beløp 1 2 3 4 5 6 Σ Kostnad tilsammen Egeninnsats Egeninnsats Samarbeidspartner A Egeninnsats Samarbeidspartner B Σ Egeninnsats til sammen Sum (% ) Diff. Omsøktbeløp fra X Omsøktbeløp frå Reg.forskningsfond 3.3 Tidsplan og milepæler - demonstrerer at man har oversikt over de problemer og oppgaver som må løses i løpet av prosjektperioden for å nå frem til målet. Prosjektperiode og framdriftsplan med hovedaktiviteter og milepæler for prosjektet skal stå i søknadsskjemaet. Prosjektbeskrivelsen skal inneholde en mer utdypende beskrivelse av gjennomføringen av prosjektet. Milepælsplanen er prosjektets styringsverktøy. Med utgangspunkt i denne kan prosjektleder foreta fortløpende evalueringer og vurdere om de ulike delprosjektene følger planlagt
progresjon, om det er nødvendig med oppdateringer/endringsbehov etc. i forhold til oppdragsgiver. Det skal redegjøres for hvordan prosjektet er tenkt gjennomført. Særlig for store og/eller sammensatte prosjekter er det viktig at det beskrives hvordan de ulike faglige delene er planlagt, og hvordan samhandlingen skal være mellom disse Tidsplanen gir en fortløpende oversikt over aktiviteter og milepæler som skal nås i løpet av prosjektet. Detaljeringsnivået er avhengig av i hvilken grad forskningen er deskriptiv eller eksperimentell. I prosjekter med et relativt høyt innslag av eksperimentell forskning av grunnleggende karakter, kan usikkerheten i eksperimentene og utfallet av disse bidra til at verdien av en forhåndsoppstilt tidsplan blir begrenset. I prosjekter av mer deskriptiv karakter der aktivitetene kan være knyttet opp mot en feltsesong eller bruk av forskningsskip, eller andre større fasiliteter vil tidsplaner ofte være av større verdi, kanskje også av interesse for andre forskere og institusjoner. Verdien av en forhåndsoppstilt tidsplan kan variere sterkt fra prosjekt til prosjekt. Søker må vurder hvor mye arbeid man skal legge ned i en slik plan avhengig av hvilken forskning prosjektet befatter seg med. Tidsplan og milepæler (Overskrift) Henvis til milepælsplan i søknadsskjema. Gi utfyllende informasjon om gjennomføring og fremdrift av prosjektet i prosjektbeskrivelsen. Tabell over fremdrift og milepæler. Tidsplan og milepæler (Forslag til tabell, kun relevant i de tilfeller der det er behov for utfyllende informasjon ) Aktivitet mnd mnd mnd mnd mnd mnd mnd mnd A B C D Mp1 Mp2 Milepæltidspunkt Mp 1 : Når det som er definert som Mp1 er oppnådd. Mp 2 : Når.. Mp 3 : Når Mp 4 : Når Mp3 Mp4 NB Detaljeringsgraden kan variere mye avhengig av hvilket felt man arbeider innen. Det er lurt å markere milepælen i en slags kalender, for deretter å spesifisere i detalj hva en gitt milepæl innebærer.
3.3.1 FoU-Risiko (Dette er ikke nødvendigvis et stort avsnitt) - skal kommenteres av søker FoU-risiko er et uttrykk for hvor ambisiøst de faglige målene i FoU-prosjektet er satt, og hvor faglig vanskelig det vil være å nå målene fullt ut. Gi en kort oppsummering om /vurdering av usikkerheten ved prosjektets ulike problemstillinger og delmål. Er det enkelte problemstillinger som søker vurderer som spesielt vanskelige å løse der usikkerheten er høy og forskningshøyden stor? FoU-Risiko (Overskrift) Brød txt 4 Forankring 4.1 Strategi ambisjoner - demonstrerer hvordan prosjektet er forankret i personlig, moderinstitusjonens, bedriftens, regionens, nasjonens og eller programmets/støtteordningens strategi. Gi en kort oppsummering om hvordan det skisserte prosjekt er forankret i en overordnet strategi; kommuneplaner, fylkesplaner, regionsplaner, institusjonsplaner og/eller nasjonale planer/strategier. Der det er etterspurt i utlysningen skal det redegjøres for hvordan prosjektet er forankret i søkerinstitusjonens strategiske mål og planer, og/eller i aktuelle fagplaner og fagevalueringer. Ved noen institusjoner er det helt avgjørende for gjennomføringen av prosjektet at det er forankret i moderinstitusjonenes vitenskapelige strategi! Det skal beskrives hvordan prosjektet vil bidra til fondets/programmets generelle målsetting om rekruttering av kvinner til forskning og kjønnsbalanse i prosjektene. Dersom et kjønnsperspektiv er relevant for innholdet i forskningen, skal det beskrives hvordan dette ivaretas. Strategi - ambisjoner (Overskrift) Brødtxt. 4.2 Realisering av Innovasjonen - (Kun relevant for innovasjonsprosjekter) - skal gjøre rede for hvordan innovasjonen er tenkt realisert. Det er naturlig at ingressen i introduksjonen omtaler innovasjonens fortreffelighet, inntjeningspotensialet, hva innovasjonen innebærer i sparte utgifter pr år, inntekter pr år, arbeidsplasser, eventuelt redusert arbeidsmengde etc. I dette avsnittet er det viktig å få frem hvordan innovasjonen er tenkt realisert, hvilken kommersiell modell ligger til grunn for realiseringen av innovasjonen. Det er naturlig at det i
denne delen av prosjektbeskrivelsen refereres til hvordan innovasjonen er forankret i bedriftens/institusjonens overordnede strategi og IPR strategi. Manglende beskrivelse av hvordan innovasjonen er tenkt realisert vil gi dårlig skår i forhold til gjennomføring/gjennomføringsevne av prosjektet der produktet/resultatet skal være en innovasjon fordi en innovasjon pr. definisjon innebærer at den skal realiseres/tas i bruk. Realisering av innovasjonen (Overskrift) Brød txt 4.3 Informasjonsaktivitet, IPR & målgrupper - gjenspeiler anvendelsen og brukerne av de fremkomne forskningsdata, evt. patentering og hvordan de oppnådde resultatene er forankret i forskningsfronten, brukerbehov og allmeninteresser I søknadsskjemaet skal det redegjøres for planer for vitenskapelig og populærvitenskapelig formidling. Utfyllende informasjon kan gis i herværende prosjektbeskrivelse. Dette omhandler målgrupper og de ulike fora man tenker å legge frem og presentere sine resultater for. Der det er relevant skal det gjøres rede for og konkretiseres hvilke brukergrupper som er relevante og hvordan de involveres i prosjektet, samt hvilke formidlingskanaler for forskningsresultatene som planlegges brukt. Gi informasjon om prosjektet er forankret i en strategi som fordrer patentering eller hemmeligholdelse av data/kunnskap og hvordan dette er tenkt løst hvis det er en relevant problemstilling. Presiser hvordan man har tenkt å rapportere sine forskningsdata f.eks. vitenskapelige journaler, populærvitenskapelige tidsskrifter, aviser, rapporter (utenom dem man plikter å sende til forskningsrådet), radio, fjernsyn etc. Informasjonsaktivitet og målgrupper (Overskrift) Resultatene vil bli publisert i Journal for Scientific Progress.. etc. etc. 4.4 Referanser - skal være med på å underbygge det faglige innholdet i prosjektet og hvordan det er forankret i litteraturen. Prosjektbeskrivelsen skal ta hensyn til at det er utført/utføres arbeider som er relevant for prosjektet.
Påstander skal underbygges med referanser. Det kan sakses figurer fra vitenskapelige arbeider som demonstrer hva søker mener, men da skal det komme klart frem hvor figuren er hentet fra. Beskrivelser som ikke er underbygget med referanser vil sett under en faglig synsvinkel ha svekket troverdighet. Hvis enkelte påstander ikke underbygges med referanser bør det komme klart frem hvorfor det ikke lar seg gjøre å underbygge disse påstandene med referanser. Referanser (Overskrift) Forfatter(e) Årstall; Tittel på arbeid; Tidsskrift, vol, sidetall.