Årsrapport for konsernet 28 93. regnskapsår
Innhold Styreleders hilsen.................................... 1 Konsern- og selskapsstruktur........................... 2 Personalet.......................................... 4 Nøkkeltall.......................................... 6 Landkreditt Konsern................................... 7 - Styrets beretning.................................... 7 - Resultatregnskap................................... 14 - Balanse.......................................... 15 - Kontantstrømoppstilling.............................. 16 - Noter............................................ 17 - Revisjonsberetning og kontrollkomitéberetning.......... 52-53 Landkreditt SA...................................... 54 - Resultatregnskap................................... 54 - Balanse.......................................... 55 - Kontantstrømoppstilling.............................. 56 - Noter............................................ 57 Landkreditt Bank AS.................................. 69 - Styrets beretning................................... 69 - Resultatregnskap................................... 74 - Balanse.......................................... 75 - Kontantstrømoppstilling.............................. 76 - Noter............................................ 77 - Revisjonsberetning og kontrollkomitéberetning........ 11-12 Landkreditt Forvaltning AS............................ 13 Landkreditt Finans AS................................ 114 Landkreditt Invest AS................................ 137 AS Landkredittgården............................... 141 Tillitsvalgte....................................... 144 Ytelser til tillitsvalgte og ledende ansatte................. 148
Styreleders hilsen Vi har lagt bak oss det mest turbulente år i verdens finans - markeder på mange tiår. Kanskje må vi helt tilbake til krisa på tredvetallet for å finne noe tilsvarende. Ufattelig store verdier er borte gjennom sammenbrudd i store finansinstitusjoner verden over og dramatiske fall på alle verdens børser. Myndigheter i en rekke land har tilført kapital i en helt ekstraordinær størrelses - orden for å redusere skadevirkningene av finanskrisa. Til tross for det er de negative konsekvensene for enkeltpersoner og samfunn formidable. Mange har sett et lyspunkt i valget av Obama som USA sin nye president og det er helt klart et framskritt. Men den nye presidenten har store utfordringer å ta tak i. Tallet på arbeidsledige i USA stiger med rekordfart og statsfinansene er i ulage. Verdens største økonomi vakler og det har store globale ringvirkninger. Hele verdens befolkning har fått betale en høy pris for en usunn utvikling i forbruk og livsførsel, en ukritisk tro på økonomisk vekst som verdens frelse og ikke minst dårlig styring, både i politikk og næringsliv. Hvilke krefter dette vil utløse står igjen å se, vi får håpe verden kommer helskinnet gjennom krisa og tar lærdom av det vi har opplevd. Sett i et slik perspektiv er det vi hittil har opplevd av finanskrisa her hjemme mindre dramatisk, men konsekvensene av lavere nasjonal og internasjonal etterspørsel har også gjort seg gjeldende hos oss. Mye tyder på at dette vil forsterke seg utover i 29. For å møte dette har den norske regjering brukt over hundre milliarder kroner for å holde oppe aktivitet og sysselsetting. Samtidig er det satt i verk tiltak som skal sørge for at det norske finansmarkedet fungerer mest mulig normalt, at lån kan skaffes til gode prosjekter og helt normal driftsfinansiering. Likevel ser en at markedet er nervøst og finansiering vanskelig ere å skaffe. Mange banker forlanger høyere egen kapital, bedre sikkerhet og tar høyere pris. Et slikt år har sjølsagt også vært svært spennende og usikkert for Landkreditt. Og effektene av finanskrisa har satt tydelige spor også i vårt regnskap. Sjøl om vi er lite eksponert i aksjer har foreningen sin portefølje av verdipapirer fått hard medfart. Det er likevel viktig å huske på at pengeplassering i aksjer og aksjefond er langsiktige investeringer som over tid historisk gir bedre avkastning enn bankrenter. De øvrige selskapene i konsernet har greid seg godt og Landkreditt Bank leverer sitt beste resultat noensinne. Vi har en godt sikret låneportefølje, tatt moderat risiko og har en solid økonomisk plattform. Sammen med en flott innskuddsvekst har dette brakt oss styrket gjennom et turbulent år. Landkreditt har vært en stødig og solid finansinstitusjon gjennom nesten hundre år og vi fortsetter langs den linjen. Det betyr ikke at Landkreditt ikke har ambisjoner om vekst og utvikling til beste for våre kunder og eiere i årene som kommer. I den nye strategiplanen for 29-215 setter vi oss høye mål, og jeg vil nevne noen: - dobling av forvaltningskapitalen (landbruk og personmarked) - 3% markedsandel på driftskreditt og pantelån til landbruket i 215 - sterk satsing mot bedriftsmarkedet (små og mellomstore bedrifter) - utvide og intensivere samarbeidet med andre organisasjoner i landbruket gjennom samarbeidsavtaler og felleseide selskaper - aktivt eierskap gjennom aktive tillitsvalgte og utvidet kommunikasjon med våre eiere/medlemmer. Som samvirkeforetak har Landkreditt ett formål. Vi skal bidra til bedre økonomi for medlemmene ved å tilby gode og rimelige produkter på finanssektoren. Det skal vi gjøre ved å være den beste banken for landbruket. Samtidig skal vi være et godt alternativ til personmarkedet og små- og mellomstore bedrifter. Skal Landkreditt fortsette å være et samvirkeforetak inn i framtida må vi ha engasjerte tillitsvalgte og eiere som utøver aktiv eierstyring. For å bidra til dette har vi i løpet av 28 økt antall medlemsvalgte årsmøteutsendinger fra 21 til 31 og utvidet kriteriene for medlemskap fra bare å være lån med pant i landbrukseiendom til også å gjelde driftskreditt til landbruket. En snakker ofte om børs og katedral i samvirke. Gjennom det vi har gjort i 28 har vi styrket både børsen og katedralen. Vi står godt rustet til å møte framtida som landbrukets ledende bank. Det er lagspill som har brakt oss dit og mange kloke beslut - ninger gjennom mer enn 9 år. Det er med ydmykhet en tar fatt på det videre arbeidet. Jeg vil takke alle medlemmer, tillitsvalgte og ansatte for samarbeidet i 28. Med vennlig hilsen Ola Jordhøy
Konsern- og selskapsstruktur Landkreditt SA ble stiftet i 1915 som kredittforening. Etter lovendring i 27 er foreningen fra 1. januar 28 omorganisert til morselskap i finanskonsern i samsvar med holdingmodellen. Landkreditt SA er foretaksrettslig et samvirkeforetak av låntakere hvor kriteriene for medlemskap er knyttet til samhandling med datterselskap i konsernet med definerte produkter. Konsernet Landkreditt omfatter Landkreditt Bank AS, Landkreditt Forvaltning AS, Landkreditt Finans AS, Landkreditt Invest AS og AS Landkredittgården. Landbruksforsikring AS er et tilknyttet selskap gjennom 33 % eierandel. Landkreditt SA AS Landkreditt Gården Landkreditt Invest AS Landkreditt Bank AS Landkreditt Forvaltning AS Landkreditt Finans AS 2
Administrasjonsplan Landkreditt Bank AS Konsernsjef Adm.sekretær Controller Seksjon Marked Økonomiavdelingen IKTavdelingen KS- og PMavdelingen Næringsavdelingen Seksjon Regnskap Faggruppe Plattform Seksjon KS Seksjon Landbruk Seksjon Finans Faggruppe Forretningsutvikling Seksjon Utlån PM Seksjon SMB Seksjon Depot Faggruppe Plassering Personal 3
Administrasjonssekretær Inger Neple Konsernsjef Oddvar M Nordnes Controller Trond Solberg Morten Amundsen Landkreditt Forvaltning AS Seksjon Marked Økonomiavdelingen IKT-avdelingen Petter Qvam Jon Martin Østby Ingunn Granaasen Dagfinn Hopsdal Hanne S. Guttormsen Bent Egner Lars Tore Myklatun Petter Bakke Phuong Le Sissel L. Broks Hans Erik Hassel Eva Hopperstad Linda G. Fjeldstad Tommy Lindgren Mina S. Homstvedt Trond Jonassen Erik Ekeberg Ole Henrik Holst Lars Heggernes Ellen Hellgren-Hansen Mariann Baugerud Helen Nordahl Eli Ødegård Stian Torp Anders Dybdahl Frøydis S. Myhrer Øyvind Hestnes Siw H. Farstad Marianne Venaashagen Arooj Imran Per Bjarne Kvande Brita C. Knutsson
KS- og PM-avdelingen Unn Benco Arntzen Næringsavdelingen Kathrine K. Kongshaug Landkreditt Finans AS Arne Oseberg Anita Hellerud Lars Johannessen Anett Schei Trond Ole Johnsrud Kenneth Jakobsen Hege Simonsen Maj-Britt Kelle Kjetil Mauseth Bente Liberg Karl Peder Lillebø Ola Standish Sissel Skistad Elisabeth Sundt Karianne L. Pettersen Kristin Almklov Magnussen Lene Huus-Hansen Pernille H. Havaas Torbjørn Skjeppe Christina Flikkeid Synnøve Jamtli Roy Reuterdal Per Kristian Wæhler Anne M. Øsmundset Kjersti Kjeldaas Elise Stette Nicolai W. Stensland Henning Hansen Ole A. Stubberud Charlotte Nguyen Hans Solbakken Anja Kim Søyland-Lier Herman Eckbo Marianne Rudlang Per Morten Lønn Brynjar Østrem Larsen Anne Asli Carl D. Blix Kristoffer Fodnes Odd Gunnar Mosen Johnny Johnsen Vivian O. Øverstad Kristine Ravneberg Anders Sigstad Jan Otto Saggu Hanne Rischman Linda Helgå Bente Skaug Vuong Lu Jeanette Skogrand
Nøkkeltall 28 LANDKREDITT Mill. kr. Forvaltningskapital Årsresultat Egenkapital 28 1 197-34 1 111 27 n.a. n.a. n.a. LANDKREDITT BANK Mill. kr. Forvaltningskapital Årsresultat Egenkapital % Kapitaldekning Utlånsvekst Innskuddsvekst Innskuddsdekning Tapsprosent Misligholdsprosent 13 726 49 946 12,51 96,7 36,16 69,85,1 2,17 7 238 9 895 21,21 52,86 62,24 98,53,5 1,6 LANDKREDITT FORVALTNING Mill. kr. Forvaltet kapital Årsresultat Egenkapital 969 11 1 56-1 11 LANDKREDITT FINANS Mill. kr. Forvaltningskapital Årsresultat Egenkapital 131-1 99 1 1 6
Landkreditt konsern Styrets årsberetning for 28 Landkreditt SA ble stiftet i 1915 som en kredittforening. Etter lovendring i 27 er foreningen fra 1. januar 28 omorganisert til morselskap i finanskonsern i samsvar med holdingmodellen. Landkreditt SA er foretaksrettslig et samvirkeforetak av låntakere hvor kriteriene for medlemskap er knyttet til samhandling med datterselskap i konsernet med definerte produkter. Konsernet Landkreditt omfatter Landkreditt Bank AS, Landkreditt Forvaltning AS, Landkreditt Finans AS, Landkreditt Invest AS og AS Landkredittgården. Landbruksforsikring AS er et tilknyttet selskap gjennom en 33 % eierandel. Landkreditt SA har som formål å bidra til bedre økonomi for medlemmene og kundene gjennom å tilby gode finansløsninger. Fra midten av 199-tallet har det vært en målsetting å bygge ut kredittforetaksvirksomheten til et moderne landsdekkende finanskonsern med internett som hovedkanal for salg og kundekontakt. Gjennom lovendring i 27, og ved omorganisering av kredittforeningen til morselskap i finanskonsern organisert som samvirkeforetak (SA), er samvirke likestilt med aksjeselskapsformen (AS og ASA). De begrensende bankkonsesjons - vilkår fra 21 som har hemmet utviklingen i konsernet, er opphevet i forbindelse med omorganiseringen. Med det er en for Landkreditt stor og langvarig sak løst. 28 er foretakets 93. driftsår. Året har internt vært preget av tilpassinger til den nye organiseringen. Lover, regler, vedtekter etc. Landkreditt er som finanskonsern underlagt et omfattende lov- og regelverk. Lovendringen i 27 som medførte omorganisering og fjerning av begrensende konsesjons - vilkår, har medført at Landkreditt i 28 har kunnet redusere sitt arbeid knyttet til lovgivningen. Innføringen i 27 av nye regler for soliditet og kapitaldekningsberegning (Basel II) har også i 28 krevd mye arbeid med opplæring, utvikling av systemer og rutiner. Myndighetsrapporteringen er blitt mer omfattende. I tillegg har problemene i den internasjonale finans - bransjen medført skjerpet oppmerksomhet og økt rapporteringsplikt med hensyn til soliditet og risiko. Styrets arbeid i forhold til regelverksforståelse, analyse og kontroll med alle deler av virksomheten er blitt mer omfattende. Styret har dermed fått et bedre grunnlag for å kunne vurdere alle typer risiko som er knyttet til konsernets finansvirksomhet, noe som anses positivt. Det er i løpet av året ikke avdekket brudd på lover og regler. Samvirkeforetakets vedtekter er i 28 revidert i samsvar med endringene i finanslovgivningen og ny lov om samvirke og godkjent av Kredittilsynet. Bl.a er antall representanter i årsmøtet økt. Virksomheten i Landkreditt forurenser ikke det ytre miljø. Styret er opptatt av at man i den daglige drift har omtanke for bærekraftig utvikling gjennom energiøkonomisering og god ressursutnytting. Virksomheten er lokalisert i Oslo. 7
8 Produkt og marked Virksomheten i konsernet retter seg både mot næringsliv og personmarked. Innen næringsliv er landbruksvirksomhet og annen bygderelatert virksomhet et hovedområde. Gjennom banken tilbys pantelån til både bolig og næringsvirksomhet, betalingsformidling, kort og banksparing. Pantesikrede kredittrammer har som produkt økt i omfang. For kunden innebærer løsningen stor fleksibilitet, mens den for banken innebærer løpende kontroll med kredittrammer og utnyttelsesgrad. Gårdskreditt og boligkreditt passer som produkt best for kunder med relativt god og ordnet økonomi og med god betalingshistorikk. Den økonomiske utviklingen i våre kundesegmenter har vært positiv over de siste årene. Den sterke stigningen i rentekostnader gjennom 27 fram til senhøsten 28, har ikke ført til økning i mislighold. Enkelte kundegrupper har tradisjonelt vært noe sene med oppgjør av forfalte terminer, uten at dette har endt med kredittap. Selv om konjunkturutsiktene har endret seg fra å være svært positive ved forrige årsskifte til å bli mer pessimistiske ved dette årsskiftet, er det lite som tyder på systematisk endring av kredittrisikoen knyttet til pantelån. Boliglån er i det vesentlige gitt med forsiktig belåningsgrad til kunder med god betjeningsevne. Fallet i markedsverdier for boliger vi har sett i 28 medfører ikke vesentlig økt sannsynlighet for tap ved eventuelt tvangssalg. Fallende rente mot slutten av 28 ventes ytterligere å falle i 29, noe som letter betjeningen av lånene. Det vurderes heller ikke som særlig sannsynlig at økende arbeidsledighet skal medføre vesentlige tap i bankens boliglånsportefølje. Lån til næringsvirksomhet er i hovedsak gitt med pant i landbrukseiendommer. Omsetningsverdiene på disse eiendommene er i stor grad styrt av regulatoriske forhold og er derfor ikke så utsatt for svingninger i konjunkturene. Størstedelen av eiendomsskifter skjer ved familiesalg. Ved tvangssalg som følge av misligholdte lån, kan det skje at investeringer i bygg og andre tekniske løsninger ikke reflekteres i godkjent maksimalpris eller oppnådd pris. Endring i retning av færre driftsenheter i landbruket har foregått over lang tid. Bankene har likevel i liten grad opplevd tap som følge av investeringer i driftsapparat som må nedskrives ved eiendomssalg. Erfaringene viser at disse forholdene fanges godt opp i avsetningene knyttet til vurderingen av tapsutsatte engasjement. Det er ikke grunnlag i vår kreditthistorikk for å foreta gruppe - nedskrivinger. Banken har innvilget ca en milliard kroner i kredittramme basert på oppgjørs- og driftskredittordningen til landbruket. Ordningen har bestått i 4 år og bankene har hatt minimale tap i denne perioden. Basert på Landkreditt Banks 5-årige historikk med produktet, har det vært lite mislighold og minimale tap. Gjennom året svinger utnyttelsesgraden fra 3 til 6 %. Landkreditt Forvaltning tilbyr fondsprodukter og løsninger for pensjonssparing. Selv om 28 har vært et år preget av kursfall på alle børser og med stor uro knyttet til rentepapirer, har fondene Landkreditt Høyrente, Landkreditt Norge, Landkreditt Aksje Global og Landkreditt Kina klart seg relativt bra sammenlignet med andre fond. Etterspørselen etter rentefond har vært tilfredsstillende, mens salg av aksjefond har vært lavt. Forventningen er at det vil være større interesse for aksjefondene framover basert på at fallet i økonomisk utvikling snur i 29-21. Sammen med Felleskjøpet Agri BA har Landkreditt Bank etablert Landkreditt Finans AS. Selskapet startet opp sin virksomhet i juni 28 med leasing som hovedprodukt. Markedet for leasing har de senere årene vært økende i de bransjer vi retter vårt tilbud mot. Selv i en periode med vanskeligere økonomiske utsikter, ventes det at selskapet skal kunne bygge opp en tilfredsstillende portefølje med moderat kredittrisiko i løpet av de nærmeste årene. Finansiering og egenkapital Kredittforeningsvirksomheten har tradisjonelt vært henvist til obligasjonsfinansiering, mens Landkreditt Bank har basert sin virksomhet på 1 % innskuddsdekning. Ved sammenslåing av denne virksomheten fra 1. januar 28, overførte Landkreditt SA ca 6 milliarder kroner i innlånsog utlånsportefølje til Landkreditt Bank AS. Dette medførte tilsvarende vekst i bankens balanse og innskuddsdekningen falt dermed til ca 5 %. Gjennom året har det vært arbeidet med å kunne øke innskuddsdekningen og ved årsavslutningen er nivået ca 7 %. Styret er godt fornøyd med denne veksten i innskudd som har sikret at alle obligasjonsforfall i 28 er innfridd. Landkreditt har en mindre beholdning av langsiktige innlån tatt opp før 1996 og med forfallsstruktur til 217. Denne porteføljen ønskes avviklet og det er tilbudt førtidig innfrielse, men mange investorer ser ut til å ville beholde obligasjonene til forfall. I den etablerte konsernstrukturen er innskudd og obligasjonslån hovedkildene for finansiering av utlåns- og leasingvirksomheten. Obligasjonsmarkedet har siden andre halvår 27 utviklet seg i negativ retning med hensyn både til likviditet og kredittpåslag. Det er i denne forbindelse negativt at den norske finans- og pengepolitikken ikke i større grad har bidratt til å utvikle det nasjonale obligasjonsmarkedet. Statlig eierskap og reguleringer, sammen med en god statsfinansiell situasjon ser på mange måter ut til heller å ha svekket enn styrket et norsk obligasjonsmarked. Adgangen til å etablere foretak som utsteder obligasjoner med fortrinnsrett bidrar til å favorisere større foretak eller sammenslutninger, på bekostning av mindre aktører. Tilsvarende bidrar de nye kapitaldekningsreglene (Basel II) til en favorisering av
større aktører. I en situasjon med et mer normalt fungerende obligasjonsmarked vil en vente at forskjellene i fundingkostnader i obligasjonsmarkedet kommer klarere til syne. For Landkreditt Bank blir det en prisavveining om man velger innskuddsdekning eller obligasjonsfinansiering. De nye regnskapsreglene (IFRS) som konsernet tok i bruk i 25, medfører at både innlån og investeringer i verdipapirer bokføres til dagsaktuell markedsverdi. Effekten av dette er større svingninger i foretakenes resultater, uavhengig av investeringsmandat eller fundingpolicy. For konsernet Landkreditt påvirker regnskapsreglene resultatet i samvirkeforetaket negativt på grunn av lavere verdi på finansinvesteringene, mens bankens resultat påvirkes positivt ved lavere verdi på obligasjonsgjeld. Obligasjonsinnlån i banken forutsettes å løpe til innfrielse til pari og merverdien i 28 vil således komme tilbake som svakere resultater i senere år. Regnskapsprinsippene for Landkreditt som foretak og konsern er noe forskjellige. Som foretak er Landkreditts egenkapital pr 31. desember 28 1.111 millioner kroner (1.145 mill). For Landkreditt som konsern er egenkapitalen tilsvarende 1.328 millioner kroner (1.321 mill). I Landkreditt er 946 millioner kroner anvendt som egenkapital i datterselskaper, og konsernets kapitaldekning er 13,98 %. Dette indikerer at konsernet har et egenkapitaloverskudd som eventuelt kan nyttes til å støtte eksisterende virksomhet eller til nye tiltak. Det er i løpet av 28 arbeidet med en ny langtidsplan fram til 215. Det legges til grunn at det enkelte selskap og konsernet samlet vil måtte ha en virksomhetsvekst som innebærer større markedsandeler innenfor de fleste produktområdene. Veksten skal baseres på at konsernets soliditet videreføres. Som morselskap er Landkreditt innstilt på at datterselskapene skal ha en positiv inntjening som genererer tilstrekkelig egenkapital i forhold til det enkelte selskaps behov i forhold til vekstmål etc. Det legges til grunn at det ikke trekkes ut aksjeutbytte eller konsernbidrag fra finansforetakene i konsernet. For Landkredittgården og eventuelt også Landkreditt Invest vil det være aktuelt med konsernbidrag/aksjeutbytte. Datterselskapene Beretning og regnskap for datterselskapene er inntatt i den trykte årsrapporten for konsernet Landkreditt. Landkreditt SA eier alle aksjene i Landkreditt Bank AS som igjen har eid 56 % av aksjene i Landkreditt Finans AS. Tidligere Landkreditt Holding AS (etablert som Centralkassen AL i 1925) er omdannet fra å være finansforetak og videreført som et vanlig aksjeselskap under navnet Landkreditt Invest AS. Landkreditt Bank AS kom i stand som selvbetjeningsbank høsten 22, og 28 er bankens 6. hele driftsår. Aksjekapitalen ble i 27 økt til 9 millioner kroner som forberedelse til gjennomføring av omorganiseringen pr 1. januar 28. Bankens årsoverskudd for 28 etter skatt er 48,9 millioner kroner. Ordinær drift viser bedre resultat enn forventet og styret i Landkreditt er meget tilfreds med utviklingen i Landkreditt Bank. Landkreditt Forvaltning AS (tidligere IndexSpar) ble overtatt 1. oktober 24 og Landkreditt eier 97,13 % av aksjene (1 % fra 1. februar 29). Virksomheten i selskapet har i hovedsak bestått av forvaltning av fondene Landkreditt Norge, Landkreditt Aksje Global, Landkreditt Kina og Landkreditt Høyrente. Selv om bakenforliggende aksjeverdier og renteuro har svekket fondene, har de relativt sett klart seg godt og er alle innen det beste kvartil av sammenlignbare fond med hensyn til verdiutvikling i 28. Styret i Landkreditt er fornøyd med forvaltningsselskapets økonomiske utvikling i et år preget av vanskelige markedsforhold. AS Landkredittgården er heleid av Landkreditt SA. Selskapet eier og driver Karl Johans gt 45. Virksomheten viser for 28 et overskudd etter skatt på 7,9 millioner kroner, hvorav 6,4 millioner kroner er overført morselskapet som konsernbidrag. Landkreditt Finans AS ble etablert i 27 sammen med Felleskjøpet Agri og Arella. 56 % av aksjene eies av Landkreditt Bank AS. Selskapets formål er objektsfinansiering med leasing som hovedprodukt. Selskapet kom i drift fra halvårsskiftet 28 og har avsluttet regnskapsåret med en leasingportefølje på ca 1 millioner kroner og et mindre underskudd. God selskapsledelse Norsk anbefaling om eierstyring og selskapsledelse er gjennomført for konsernet Landkreditt som følge av at det vesentlige av våre obligasjonsinnlån er notert på Oslo Børs. Anbefalingen er i hele sin form rettet inn mot foretak organisert som aksjeselskap. Flere punkter er derfor lite relevant for foretak som er organisert som selveiende eller samvirker. For samvirkeforetak er medlem og kunde en og samme person. Det betyr at eierinteressen mer relateres til hvordan den brukermessige samhandlingen fungerer. Konkurransekraften i leveransen, tilbudt pris, service etc framstår som viktigst for hvordan bedriften oppleves. Samtidig er det en forutsetning og forståelse blant medlemmene at bedriften over tid må generere nok egenkapital til å kunne ivareta foretakets videre vekst og utvikling. 9
1 God eierstyring ivaretas ved at alle medlemmene i samvirkeforetaket inviteres til distriktsvise møter hvor virksomheten presenteres og drøftes. Det foretas valg av årsmøterepresentanter. Årsmøtet er samvirkeforetakets høyeste organ, tilsvarende generalforsamlingen i et aksjeselskap. I tillegg til det formelle årsmøtet som holdes om våren, samles representantene også til et høstmøte hvor styret rapporter om utviklingen i konsernet samt vurderinger knyttet til fremtidsutsiktene. Drøftingene gir føringer for styrets videre arbeid med konsernets utvikling. Landkreditt baserer sin virksomhet på de internasjonale samvirkeprinsippene. Våre etiske retningslinjer forutsetter at alle lover og regler, bransjenormer og god folkeskikk skal etterleves. Det er etablert regler for styrets arbeidsorden, administra - sjonens fullmakter, rapporteringsrutiner og lignende. Anbefalingen om eierstyring og selskapsledelse peker på at vedtekter og hovedstrategier bør framgå av årsmeldingen. Landkreditt benytter Internett som sin hovedkanal i kommunikasjon med konsernets kunder, herunder foreningens medlemmer. Både årsmelding, obligasjonsprospekt og annen relevant informasjon er tilgjengelig på vår hjemmeside. Som finansinstitusjon er Landkreditt underlagt myndighetenes kapitaldekningskrav på minimum 8 %. Ved årsskiftet er kapitaldekningen i konsernet 13,98 %. Dette anses godt dekkende for virksomhetens mål, strategier og risikoprofil. Anbefalingene vedrørende utbyttepolitikk og kapitalforhøyelser er ikke relevante for samvirker. For datterselskapene som er finansforetak er det krav til egenkapitalavkastning, men samtidig også lagt til grunn at morselskapet i langtidsplanperioden fram til 215 ikke vil ta ut konsernbidrag eller kreve aksjeutbytte. Egenkapitaloppbyggingen i det enkelte selskap skal sikre soliditet som grunnlag for vekst. Anbefalingen om likebehandling av aksjeeiere og transaksjoner med nærstående er ikke relevant for samvirker. Landkreditts medlemmer har like rettigheter og plikter og de forretningsmessige relasjonene baseres på rettferdig behandling. Fri omsettelighet av aksjer er ikke relevant. Medlemskap i samvirkeforetaket er knyttet til at det opptas lån sikret med pant i landbrukseiendom eller etableres driftskreditt. Medlemskapet opphører når lånet/kreditt innfris. Anbefalingen om valgkomité er dekket gjennom vanlig organisasjonspraksis i samvirkeforetak og Landkreditts vedtekter. Oversikt over tillitsvalgte, herunder representantskapets valgkomité, framgår av årsmeldingen. Anbefalingen om bedriftsforsamling etc er dels lite relevant. I forbindelse med omorganiseringen av Landkreditt er det i samsvar med godkjente vedtekter etablert et representantskap som organ mellom årsmøtet og styret. De forhold som berører styremedlemmene, valg, uavhengighet og lignende er godt ivaretatt gjennom vedtekter og etablert organisasjonspraksis. Anbefalingen om styrets arbeid er ivaretatt gjennom årsplan for styremøtene, regler for styrets arbeidsorden og lignende. Styrets evaluering av eget arbeid og kompetanse rapportes årlig til årsmøtets ordfører og valgkomiteen. Anbefalingen vedrørende godtgjørelse til styret er ivaretatt gjennom vedtak i årsmøtet og de prosedyrer som gjelder for valgkomiteens forberedelse av behandlingen av denne type forhold. Godtgjørelse til ledende personell fastsettes av styret og alle ytelser til daglig leder framgår av årsmeldingen. Den del av anbefalingen som omtaler aksjer, opsjoner etc er ikke relevant for samvirker. Oversikt over ytelser er gitt i vedlegg til styrets beretning (side 148). Anbefalingen om informasjon og kommunikasjon anses ivaretatt ved at offentlige regler for hvordan rapportering fra finansforetak skal skje, følges. I tillegg foreligger interne retningslinjer ut over offentlige krav. Selskapets Internettside er vår hovedkanal i forhold til investorer og egne kunder og medlemmer. Anbefalingen om overtakelse anses ikke relevant for samvirker. Finansieringsvirksomhetsloven inneholder særlige bestemmelser om eventuell omdanning av samvirkeforetak av låntakere til aksjeselskap. Anbefalingen vedrørende revisor og lignende anses ivare - tatt ut fra vedtektenes bestemmelser og etablert praksis. Finansiell risiko Det er knyttet ulike typer risiki til virksomheten i konsernet Landkreditt. Det er på foretaksnivå fastsatt rammer som dekker alle typer risiki, og utviklingen følges opp innen den enkelte resultatenhet med rapporter til de respektive styrer og til morselskapets styre som konsernstyre. Oppfølging skjer i samarbeide med internrevisor. Til utlån er det knyttet kredittrisiko. Banken har en portefølje av nedbetalingslån og rammekreditter sikret med pant i fast eiendom. Det er styrets vurdering at kredittrisikoen er lav. Dette bekreftes av gjennomgående lave tap over år. Som omtalt under produkt og marked er det gjort nøye vurderinger av de ulike porteføljers
følsomhet i forhold til en nedgangskonjunktur, uten at en har funnet grunnlag for å foreta noen gruppenedskriving. Renterisiko knyttet til våre utlån omfatter utlån etablert etter 1996, idet balanseprinsippet gjelder for eldre utlån. Varslingsfrist på 6 uker til låntakerne om renteøkning, medfører fare for at stigende rentekostnader ikke dekkes fullt ut. Høy grad av innskuddsdekning og nøye oppfølging av interne modeller knyttet til renterisiko, sikrer god kontroll med at budsjettert rentemargin kan oppnås. Risiko for kurssvingninger på beholdningen av obligasjoner, aksjer og fondsandeler som følge av renteendringer eller andre forhold, ligger innen rammer fastsatt av styret og er vurdert som forsvarlig i forhold til mål om langsiktig risikojustert avkastning. Det er grunn til å understreke at IFRS som regnskapsstandard medfører større volatilitet i årsresultatet og at en derfor bør se resultatutviklingen over flere år i sammenheng. Det er nyttet ulike typer derivater i arbeidet med å balansere risiko. Likviditetsrisiko knyttet til refinansiering av våre innlån er dekket opp gjennom en sammensetning med god spredning i forfallstruktur på innlånene, en betydelig likvid reserve i form av bankinnskudd og verdipapirer, samt trekkrettig - heter. Banken har i 28 redusert obligasjonsfundingen fra ca 5 % til ca 3 % gjennom økt innskuddsdekning. Også forfall i 29 vil som utgangspunkt bli innfridd med økt innskudd. I denne situasjonen er det følgelig ikke etablert refinansierings program og dette må hensyntas om man vurderer bankens likviditet basert på standard likviditets - indikatorer. Det er styrets vurdering at likviditetsrisikoen i konsernet er behandlet på en betryggende måte. Personalet, likestilling og arbeidsmiljø Ved utgangen av 28 var det totalt 86 ansatte i konsernet Landkreditt, samt 2 innleide vikarer. Ved forrige årsskifte var det 73 ansatte. Økningen skyldes i særlig grad etableringen av Landskreditt Finans med 1 nye med - arbeidere. Av de ansatte er det 43 kvinner og 43 menn. Gjennomsnittsalderen på ansatte i konsernet er 43 år. Totalt i konsernet er det i hovedtrekk en jevn fordeling mellom kjønnene i de ulike stillingskategoriene. Landkreditt har fokus på å legge til rette for å gi begge kjønn like muligheter til kompetanseheving, betingelser, utviklings- og avansementsmuligheter. Konsernet praktiserer en personal- og rekrutteringspolitikk som ikke diskriminerer på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion og livssyn, eller nedsatt funksjonsevne. Totalt sykefravær for 28 var på 6,2 % mot 3,1 % året før. Konsernet gjennomfører arbeidsmiljøundersøkelser hvert annet år. Hovedinntrykket fra undersøkelsen i 28 er at Landkreditt fremstår som en solid arbeidsplass med et jevnt over godt arbeidsmiljø og motiverte medarbeidere. 88 % av de ansatte sier at de er meget eller ganske sterkt motivert for å yte sitt aller beste i jobben i Landkreditt. De ansattes tillitsvalgte og ledelsen har jevnlige møter for å drøfte aktuelle saker. Samarbeidet har vært konstruktivt og godt, og har bidratt positivt til driften i 28. Det er styrets oppfatning at arbeidsmiljøet i konsernet er godt. Styrende organer og likestilling Medlemskapet i Landkreditt er knyttet til bruk av produkter i banken, driftskreditt og lån med pant i landbrukseiendommer. Ved årsskiftet 28/29 var det 12.11 medlemmer hvorav 3.81 kvinner. Medlemmer til Landkreditts årsmøte velges gjennom distriktsvise valg. Distrikter med færre enn 5 medlemmer velger en årsmøterepresentant. 51-1. medlemmer gir rett til å velge to representanter. Distrikter med 11 2 medlemmer velger tre representanter og distrikter med mer enn 2 medlemmer velger fire representanter. Årsmøtet 29 vil bestå av 31 representanter. Årsmøte er samvirkeforetakets øverste organ og velger bl.a. 4 av 6 medlemmer i styret. De ansatte velger 2 medlemmer. Som følge av lovendringen i 27, ble det på ordinært årsmøte i mars 28 valgt et representantskap med 15 medlemmer, hvorav 11 velges av årsmøtet og 4 av de ansatte i konsernet. Landkreditts styre består pr 31. desember 28 av 3 menn og 3 kvinner og med 2 menn og en kvinne som varamedlem. Landkreditt deltar i et arbeid som er avtalt mellom myndighetene og samvirkeorganisasjonene med sikte på balanse mellom kjønnene i styrende organer. Spørsmålet er vektlagt i informasjon til alle valgkomiteene i de ulike organene i samvirkeforetaket og konsernets selskaper. Resultat og balanse Det er styrets vurdering at grunnlaget for videre drift er meget godt, og årsregnskapet er avlagt under forutsetning om fortsatt drift. Etter omorganiseringen pr 1. januar 28 ble foreningens utlånsvirksomhet overført til Landkreditt Bank og samvirkeforetakets virksomhet framover vil, som konsernspiss i finanskonsern, være forvaltning av sine eierinteresser. 11
Som en konsekvens av omorganiseringen 1. januar 28, hvor blant annet all utlåns- og innlånsvirksomhet ble overført til Landkreditt Bank, blir resultatregnskap og balanse i Landkreditt og Landkreditt Bank ikke sammen - lignbare med 27. For 28 utgjør Landkreditts resultat før skatt et underskudd på 31,3 millioner kroner. Resultat av finans - poster utgjør et tap på 19,3 millioner kroner, hvorav verditap på investering i aksjefond bidrar negativt med 29,2 millioner kroner. Andre driftsinntekter utgjør 1,4 millioner kroner, mens driftskostnadene utgjør 13,5 millioner kroner. Foretakets årsresultat etter skatt viser et underskudd på 34,3 millioner kroner. Resultatet foreslås i sin helhet trukket fra egenkapitalen som dermed blir på 1.111,2 millioner kroner. Sum eiendeler i foretaket er 1.197,1 millioner kroner. Egenkapitalen er hovedsakelig kjernekapital og kapitaldekningen er beregnet til 83,11 % for samvirkeforetaket Landkreditt. Konsernets netto utlån er 12.458 millioner kroner (11.973 mill. kr). Innskudd fra kunder er 8.46 millioner kroner (6.37 mill. kr) og obligasjons- og sertifikatgjeld tilsvarer 4.258 millioner kroner (6.52 mill. kr). Konsernets balanse er 14.297 millioner kroner (13.569 mill. kr) og sum egenkapital er 1.328 millioner kroner (1.321 mill. kr). Kapitaldekningen er beregnet til 13,98 % (12,97 %). Styret tilrår at årets underskudd dekkes slik: Overført fra reservefond Overført fra annen egenkapital Sum overføringer og disponeringer -1,447 mill kr -32,869 mill kr -34,316 mill kr Takk Styret retter en hjertelig takk til alle ansatte i konsernet, tillitsvalgte, forretningsforbindelser og andre samarbeidspartnere for innsats og engasjement i 28. Samlet for konsernet utgjør netto renteinntekter 175,2 millioner kroner (128,4 mill. kr) og diverse andre inntekter utgjør 16,5 millioner kroner (32,8 mill. kr). Kostnader summerer seg til 162,7 millioner kroner (129,5 mill. kr). Etter tapsavsetninger og skatt er konsernets årsresultat 4, millioner kroner (24,3 mill. kr). Oslo, 31. desember 28 19. februar 29 Styret i LANDKREDITT Ola Jordhøy Styreleder Anders Sigstad Styremedlem Annikken Kjær Haraldsen Styremedlem Maj-Britt Kelle Styremedlem Ola Bergsaker Styremedlem Engebret Dæhlin Varamedlem 12
Styret i Landkreditt SA Fra venstre: styremedlemmene Ola Bergsaker, Anders Sigstad, Maj-Britt Kelle, Brita Skallerud, Annikken Kjær Haraldsen og styreleder Ola Jordhøy 13
Resultatregnskap (Hele tusen kroner) Konsern Note 28 27 Renteinntekter og lignende inntekter Rentekostnader og lignende kostnader Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter 6 936 916 761 695 175 222 714 419 586 12 128 47 Utbytte og andre inntekter av verdipapirer med variabel avkastning 854 841 Gebyrer og provisjonsinntekter Gebyrer og provisjonskostnader Netto inntekt på investeringer regnskapsført til virkelig verdi Andre driftsinntekter Sum andre driftsinntekter 16 16 7 16 14 252 7 471-14 685 24 423 16 519 9 96 5 479 8 21 2 11 32 81 Lønn, m.v. og generelle administrasjonskostnader Ordinære avskrivninger Andre driftskostnader Tap på utlån Sum driftskostnader 8,9,1 21,22 15 12 781 12 649 17 115 12 156 162 71 99 423 11 436 13 774 4 873 129 56 Driftsresultat før skatt 29 893 32 543 Andel resultat tilknyttede selskaper 2-8 26-572 Skattekostnad Årsoverskudd Minoritetsinteressenes andel av resultat Årsoverskudd etter minoritetsinteresser 11 18 318 3 369-639 4 8 7 672 24 299-42 24 341 14
Konsern Balanse (Hele tusen kroner) Eiendeler Note 31.12.8 31.12.7 Kontanter, fordringer på sentralbanker ol Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner Netto utlån til og fordringer på kunder Sertifikater og obligasjoner Finansielle derivater Aksjer og andeler til virkelig verdi Andre aksjer og andeler Eierinteresser i tilknyttede selskaper Utsatt skattefordel Andre immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Forskuddsbetalinger og opptjente inntekter Sum eiendeler Gjeld og egenkapital Innskudd fra kredittinstitusjoner Innskudd fra og gjeld til kunder Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer til virkelig verdi Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer til amortisert kost Finansielle derivater Annen gjeld Utsatt skatt Påløpte kostnader og forskuddsbetalte inntekter Avsetning for forpliktelser Sum gjeld og forpliktelser 12 13,14,15 17 18 19 2 11 21 22 24 24,25 24,25 26 11 1,27 5 77 716 599 12 457 873 645 56 61 338 96 765 6 8 21 7 1 744 23 238 195 26 12 34 14 297 232 151 325 8 46 181 2 16 961 2 241 144 14 35 52 188 46 637 13 96 26 971 12 969 348 73 946 388 3 11 973 337 725 78 126 95 6 8 22 955 16 67 3 221 21 546 5 878 13 569 134 6 36 692 3 239 454 2 812 471 45 413 32 235 45 76 9 72 26 858 12 247 91 Minoritetsinteresser Reservefond Annen egenkapital Sum egenkapital 29 28 43 687 4 14 1 28 184 1 327 885 44 325 5 46 1 271 448 1 321 233 Sum gjeld og egenkapital 24 14 297 232 13 569 134 Poster utenom balansen Andre forpliktelser og betingede forpliktelser 3 Oslo, 31. desember 28 19. februar 29 Styret i Landkreditt Ola Jordhøy Styreleder Anders Sigstad Styremedlem Ola Bergsaker Styremedlem Maj-Britt Kelle Styremedlem Engebret Dæhlin Varamedlem Oddvar M Nordnes Konsernsjef Annikken Kjær Haraldsen Styremedlem 15
Kontantstrømoppstilling Noter (Hele tusen kroner) 28 27 Tilført fra årets virksomhet Verdiendring finansielle instrumenter ført til virkelig verdi Verdiendring renteswapper ført til virkelig verdi Ordinære avskrivninger Betalte skatter Endring nedbetalingslån Endring innbetaling/ utbetaling ved omsetning av rentebærende papirer Endring finansielle derivater Endring innbetalinger/utbetalinger av innskudd fra kunder Endring innbetalinger/utbetalinger av annen gjeld Endring tidsavgrensningsposter Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter Kjøp av langsiktig investering i aksjer og andre andeler Salg av langsiktig investering i aksjer og andre andeler Positivt resultat fra tilknyttede selskaper Negativt resultat fra tilknyttede selskaper Salg av varige driftsmidler Kjøp av varige driftsmidler Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter Opptak av gjeld bokført til virkelig verdi Nedbetaling av gjeld bokført til virkelig verdi Opptak av gjeld ved utstedelse av verdipapirer til amortisert kost Nedbetaling av gjeld ved utstedelse av verdipapirer til amortisert kost Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter Netto endring likvider i året Likviditetsbeholdning 1.1 Likviditetsbeholdning 31.12 18 24 21,22 13,14,15 17 24 11,25 18,19 2 2 22 23,24 23,24 21 687 29 33 23 117 12 649 3 733-484 536 79 518-92 716 2 52 814 24 893-4 581 2 97 98 2 739-1 47 1 269-1 222 493-571 327-1 793 82 35 357 461 949 767 36 31 971-7 897 16 137 11 436 2 97-3 484-76 591 66 28 2 252 932 1 251 14 842 2 12 595 1 221 572-1 69 13-759 83 3 44-4 628 783-1 984 586 28 112 433 837 461 949 Endringer i egenkapital (Hele tusen kroner) 16 Endringer i egenkapital Egenkapital 1.1.27 Sum inntekter, kostnader og verdiendringer 27 Overføring til minoritetsinteresser Oppløsning reservefond 27 Egenkapital 31.12.7 Sum inntekter, kostnader og verdiendringer 28 Korrigering egenkapital Oppløsning reservefond 28 Egenkapital 31.12.8 Reservefond 27 911-22 451 5 46-1 447 4 13 Opptjent egenkapital 1 23 332 24 265-5 6 22 451 1 271 448 4 8 3 283 1 447 1 28 186 Minoritets interesser 44 19 135 44 325-639 43 686 Sum 1 321 233 1 327 885
Noter Landkreditt konsern Alle tall i 1. kr hvis ikke annet er angitt Note 1 Generell informasjon Landkreditt ble stiftet i 1915 som en kredittforening. Fra 1. januar 28 er foreningen omdannet til morselskap i finanskonsern etter holdingmodellen og benevnt som samvirkeforetak av låntakere. Samvirkeforetaket er morselskap i finanskonsernet Landkreditt. Konsernet omfatter Landkreditt Bank AS, Landkreditt Forvaltning AS, Landkreditt Finans AS, Landkreditt Invest AS og AS Landkredittgården. Landkreditts formål er å eie eller delta i andre foretak som driver bankvirksomhet, forsikringsvirksomhet og virksomhet forbundet med dette. Landkreditts overordnende mål er ved forvaltning av egen formue og gjennom egne datterselskap og/eller deltagelse i andre foretak å bidra til bedret økonomi for medlemmene ved å tilby gode finansielle tjenester. Alle som har lån i Landkreditt Bank, sikret med pant i landbrukseiendom eller driftskreditt er medlemmer i Landkreditt. De siste årene har det vært en målsetting å bygge ut virksomheten til et moderne finanskonsern med internett som hovedkanal. Etter en endring i finansieringsvirksomhetsloven i 27 (Lex Landkreditt) ble det 1.1.28 foretatt en omorganisering i konsernet. Dette innebar at all operativ virksomhet i Landkreditt ble overført til Landkreditt Bank. Videre ble enkelte eiendelsposter overført til Landkreditt Invest samtidig som Landkreditt overtok alle aksjer i Landkreditt Bank. Overføringene ble foretatt til bokførte verdier. Landkreditt har etter 1.1.28 ingen ansatte. Landkreditt er registrert og hjemmehørende i Norge og har hovedkontor i Karl Johans gate 45, Oslo. Årsregnskapet for konsernet Landkreditt ble behandlet og godkjent av styret 19. februar 29 og offentliggjort samme dag. Note 2 Sammendrag av de viktigste regnskapsprinsipper Nedenfor beskrives de viktigste regnskapsprinsippene som er benyttet ved utarbeidelsen av konsernregnskapet. Disse prinsippene er benyttet på samme måte i alle perioder som er presentert, dersom ikke annet fremgår av beskrivelsen. 2.1 Basisprinsipper Konsernregnskapet til Landkreditt er utarbeidet i samsvar med International Financial Reporting Standards (IFRS) som fastsatt av EU. Konsernregnskapet er utarbeidet basert på historisk kostprinsippet med følgende modifikasjoner: finansielle eiendeler tilgjengelig for salg og finansielle eiendeler og forpliktelser (herunder finansielle derivater) vurdert til virkelig verdi over resultatet. Utarbeidelse av regnskaper i samsvar med IFRS krever bruk av estimater. Videre krever anvendelse av selskapets regnskapsprinsipper at ledelsen må utøve skjønn. Områder som i høy grad inneholder slike skjønnsmessige vurderinger, høy grad av kompleksitet, eller områder hvor forutsetninger og estimater er vesentlige for konsernregnskapet, er beskrevet i note 4. 17
(a) Endringer i publiserte standarder med ikrafttredelse i 28 IFRIC 14, IAS 19 The limit on a defined benefit assets, minimum funding requirements and their interaction, gir veiledning for vurdering av størrelsen av overfinansiering som kan balanseføres som eiendel i samsvar med IAS 19. Den forklarer også hvordan pensjonsmidler eller forpliktelser kan påvirkes av lovfestet eller kontraktsmessig minimumskrav til finansiering. Denne fortolkningen har ingen innvirkning på konsernregnskapet siden konsernet har en netto pensjonsforpliktelse. IFRIC 11, IFRS 2 Group and treasury share transactions, gir veiledning om hvorvidt aksjebaserte transaksjoner som involverer egne aksjer eller aksjer i konsernselskaper skal regnskapsføres som oppgjort med egenkapitalinstrumenter eller med kontanter i selskapsregnskapet til morselskap og hvert enkelt konsernselskap. Denne fortolkningen har ingen innvirkning på konsernregnskapet. (b) Standarder, fortolkninger og endringer som er trådt i kraft i 28, men som ikke er relevante for Konsernet. Følgende standarder, endringer og fortolkninger er obligatoriske for årsregnskap som starter 1. januar 28 eller senere, men er vurdert å ikke være relevante for konsernet: IFRIC 12, Service concession arrangements. (c) Fortolkninger til eksisterende standarder som ikke er trådt i kraft og hvor konsernet ikke har valgt tidlig anvendelse. Følgene fortolkninger til eksisterende standarder er offentliggjort og vil være obligatoriske for konsernet i årsregnskap som begynner 1. januar 29 eller senere, men uten at konsernet har valgt tidlig anvendelse: IAS 23 (endret), Borrowing costs (i kraftredelse fra 1. januar 29). Endringen krever at alle lånekostnader skal balanseføres i den grad de er direkte henførbare til anskaffelse, bygging eller produksjon av en kvalifiserende eiendel (en eiendel det tar betydelig tid å klargjøre for bruk eller salg) som en del av anskaffelseskost på eiendelen. Gjeldende valgmulighet for umiddelbar innregning som kostnad av slike lånekostnader faller bort. Konsernet vil anvende IAS 23 (Amended) fra 1. januar 29, men konsernet har per i dag ikke kvalifiserende eiendeler, og standarden er således ikke aktuell. IFRS 8 Operating segments (ikrafttredelse fra 1. januar 29). IFRS 8 erstatter IAS 14 og samordner segmentrapportering med kravene i FASB standarden SFAS 131, Disclosures about segments of an entreprise and related information. Den nye standarden krever at presentert segmentformasjon er basert på ledelsens tilnærming til segmentinformasjon i intern rapportering. Konsernet vil anvende IFRS 8 fra 1. januar 29. Forventet effekt av anvendelsen av standarden er at antall segmenter ikke vil endres, men at metoden segmentene rapporteres på vil endres for å reflektere konsistens med intern rapportering til hovedbeslutningstakere i konsernet. IAS 23 (endret), Borrowing costs (ikrafttredelse fra 1. januar 29). Endringen gjelder definisjon av lånekostnader, slik at rentekostnader skal kalkuleres ved hjelp av effektiv-rentemetoden som definert I IAS 39, Financial instruments: Recognition and measurement. Dette eliminerer den inkonsekvente terminologibruken mellom IAS 39 og IAS 23. Konsernet vil anvende IAS 23 (endret) for balanseføring av renteutgifter knyttet til kvalifiserende eiendeler fra 1. januar 29. IAS 28 (endret), Investments in associates (og følgeendringer i IAS 32, Financial Instruments: Presentation, og IFRS 1, Financial Instruments: Disclosures (ikrafttredelse fra 1. januar 29). Endringen er en del av IASBs årlige forbedrings - prosjekt som ble publisert i mai 28. En investering i et tilknyttet foretak skal behandles som en separat eiendel i forbindelse med test for nedskrivning. En nedskrivning skal ikke allokeres til spesifikke eiendeler innenfor investerimgen, eksempelvis goodwill. Reversering av nedskrivning blir resultatført som en justering av balanseført verdi av investeringen i den grad gjenvinnbart beløp av investeringen øker. Konsernet vil anvende IAS 28 (endret) ved test for nedskrivning relatert til investeringer i tilknyttede selskaper og enhver nedskrivning fra 1. januar 29. 18