ÅRSBERETNING FOR 2010

ÅRSBERETNING FOR 2010

Innholdsfortegnelse Banksjefens kommentar side 2 Styrets beretning side 3 Resultatregnskap side 19 Balanse side 21 Noter side 23 Beretning fra Kontrollkomiteen side 36 Revisjonsberetning side 37 Årsregnskap 2010, side 1

Banksjefens kommentar. Som lokalbank lever vi i et skjebnefellesskap med det lokalsamfunnet vi skal betjene. Bankens største markedsområde er naturlig nok Halden og omegn, og i dette markedet skjer det mye spennende. Hvis jeg skal trekke frem noe må det være at Halden gjennom flere år har en sterk netto befolkningstilvekst. For 2009 var den på 387 personer, og pr. 3. kvartal 2010 hadde vi blitt ytterligere 356 flere haldensere. Det er med andre ord ikke lenge til vi passerer 30.000 innbyggere i Halden kommune. I likhet med oss som allerede bor i Halden skal våre nye bysbarn ha et sted å bo, et arbeid å gå til, barna skal ha barnehage, SFO og skoleplass. I tillegg skal de gjøre sine nødvendige innkjøp av varer og tjenester, og de skal delta og forhåpentligvis bidra i byens rike tilbud av kultur og eller idrettsaktiviteter. Det er derfor flott at kommune og næringsliv er i forkant slik at det er tilgang på tomter til både husholdninger og bedrifter som ønsker å etablere seg. Alt dette bidrar til økonomisk vekst i vår kjære by, og som bank er det vår oppgave å være med å bidra til at dette lar seg realisere. Halden er grenseby til Sverige hvilket betyr tøff konkurranse for byens næringsliv fra sine kolleger på svensk side. Det er særlig varehandel som er konkurranseutsatt, og med en sterk norsk krone blir dette ekstra utfordrende. Det er belyst gjennom reportasje i Halden Arbeiderblad at handelslekkasjen fra Halden utgjør ca. NOK 420 mill i 2010. Det er et faktum at Nordby Shoppingsenter alene med sine ca 80 butikker omsatte for SEK 3,6 mrd i 2010. Til sammenligning er detaljomsetningen i Fredrikstad NOK 4,7 mrd og Sarpsborg NOK 3,2 mrd i samme periode. Dette er en betydelig utfordring for lokalt næringsliv, og det eneste som kan sies å være positivt er at virksomhetene på svensk side sysselsetter over 500 haldensere. Jørn Berg banksjef De siste 15 årene har det skjedd en rivende utvikling innen IKT, og som forbrukere er vi alle mer eller mindre berørt av utviklingen. I bank er det særlig innenfor kasse/betalingsformidling at vi opplever stor endring i kundeadferd. Kort, nettbank og mobilbank er blitt en naturlig del av hverdagen. Våre kunder foretrekker i større grad enn tidligere å benytte seg av disse elektroniske tjenestene i stedet for å oppsøke banken fysisk. Med dette som bakteppe besluttet vi derfor etter en grundig intern prosess å avvikle vår filial på Brødløs. Nedleggelsen av filialen på Brødløs er i tråd med bankens planer om ytterligere modernisering, effektivisering av bankdriften og styrking av bankens faglige miljø. Gjennom nedleggelsen styrker vi kasse/dagligbank- og rådgivertilbudet ved hovedkontoret i Halden, og dermed styrkes samtidig bankens faglige miljø. Bankens visjon er: Berg Sparebank skal være en drivkraft i lokalsamfunnet, og gjennom våre motiverte, kompetente og serviceinnstilte medarbeidere skal vi ha markedets mest tilfredse kunder. Norsk Kundebarometer har de siste 4 årene målt våre kunders tilfredshet, og det er med stolthet og ydmykhet vi kan si at vi har blant landets mest fornøyde bankkunder. Vi vet at dette ikke er en selvfølge, og derfor jobber vi målrettet for stadig å bli bedre. Et eksempel på det er at vi i 2010 har autorisert hele 6 finansielle rådgivere, og vi er godt i gang med autorisasjon av 14 forsikringsrådgivere. Dette gjør vi fordi vi i tillegg til å være sparebank også er et fullverdig finanshus derav Berg Sparebank ikke bare bank. Med bankens solide resultat for 2010 har vi styrket vår allerede sterke kjernekapitaldekning, og med kompetente medarbeidere er vi godt rustet til å møte fremtidens utfordringer og våre kunders behov. Jørn Berg banksjef Årsregnskap 2010, side 2

1. Innledning Berg Sparebanks regnskap for 2010 viser et resultat før skatt på NOK 27,3 mill. Dette er NOK 4,1 mill. bedre enn i 2009. I prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital (GFK) er resultatet styrket fra 1,11 % i 2009 til 1,27 % i 2010. Rentenettoen er økt med NOK 0,8 mill. Den marginale økningen i kroner skyldes primært forvaltningsvekst drevet av utlån. I prosent av GFK faller derimot rentenettoen fra 2,07 % i 2009 til 2,04 % i 2010. Sterk konkurranse om innskudd og lån samt økte kostnader på ekstern funding trekker rentenettoen ned. Andre driftsinntekter er redusert med NOK 7,4 mill. I prosent av GFK faller andre driftsinntekter fra 1,13 % i 2009 til 0,75 % i 2010. I 2009 var inntekter fra bankens portefølje av verdipapirer preget av at markedene innhentet seg etter det store fallet i 2008. Børsen i 2010 har vært på snittet med hensyn til kursstigning, og bankens portefølje reflekterer dette. Netto provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester er imidlertid økt med NOK 1,3 mill. ift 2009. Driftskostnadene for 2010 målt i nominelle kroner er NOK 1,7 mill lavere enn kostnadene for 2009. Målt mot GFK er kostnadene 1,41 %, ned 0,13 % -poeng fra 2009. Bemanningen er økt med ett årsverk i 2010. Fokus på kostnadseffektiv drift og positiv engangseffekt knyttet til avvikling av gammel AFP-ordning bidrar til reduksjon av driftskostnadene i 2010. Tap på utlån og garantier utgjør summen av individuelle nedskrivninger, nedskrivninger på grupper av lån, konstaterte tap og inngått på tidligere tap. Ved utgangen av 2010 kostnadsføres netto NOK 5,7 mill i tap på utlån og garantier mot NOK 8,8 mill i 2009. I prosent av GFK 0,27 % mot 0,42 % i 2009. Berg Sparebank har i 2010 en utlånsvekst eksklusive Terra Boligkreditt på 5,45 %, og en innskuddsreduksjon på 0,49 %. Bankens forvaltningskapital har økt med 3,6 % til NOK 2 184,8 mill. Utlånsvekst inklusive Terra Boligkreditt er på 8,6 % og forvaltningskapital inklusive lån overført Terra Boligkreditt er NOK 2 401,5 mill. 2. Samfunnsøkonomi og rammevilkår Etter det kraftige tilbakeslaget som fulgte i kjølevannet av finanskrisen tok veksten i verdensøkonomien seg klart opp igjen i 2010. Variasjoner mellom land og regioner er derimot store. Det har vært en kraftig økonomisk vekst i framvoksende økonomier og i enkelte industriland som Tyskland og Sverige. Andre land i Europa preges derimot av høy statsgjeld, svak vekst og høy arbeidsledighet. I USA var det moderat vekst i 2010, men landet sliter fortsatt med høy arbeidsledighet, store offentlige underskudd og et svakt boligmarked. Samlet sett var 2010 uansett et godt år for internasjonal økonomi. Globalt BNP, som er et mål på aktiviteten i verdensøkonomien, økte med nær 5 %. Dette er over det som anses som langsiktig trendvekst og betydelig mer enn prognosemakerne ventet på forhånd. Den høye veksten skyldes i hovedsak den positive utviklingen i fremvoksende økonomier. Selv om finanskrisens realøkonomiske virkninger på Norge ikke kan sammenlignes med andre europeiske land var de allikevel betydelige og norsk økonomi gikk inn i en lavkonjunktur i 2009. Aktiviteten tok seg imidlertid opp Årsregnskap 2010, side 3

igjen i løpet av 2010. Etter en svak start på året økte privat konsum klart i andre halvår i fjor. Sammen med eksportvekst og økte investeringer bidro dette til at veksten i fastlandsøkonomien tok seg opp. Samlet sett økte BNP for Fastlands-Norge med om lag 2 % fra 2009 til 2010. Til sammenlikning falt BNP i Fastlands-Norge med 1,3 % fra 2008 til 2009. I arbeidsmarkedet har utviklingen de to siste årene vært bedre enn fryktet. Etter en relativt moderat oppgang i arbeidsledigheten fra 2008 og til begynnelsen av 2010 har arbeidsledigheten holdt seg nokså stabil på et nivå rundt 3,5 % det siste året. Den høye statsgjelden i flere euroland har skapt uro i finansmarkedene. Investorer er bekymret for at disse landene ikke vil klare å betjene sin gjeld fremover. Land med store underskudd i offentlige finanser og høy statsgjeld har derfor opplevd en sterk økning i rentene de må betale på sine lån. I mai ble Hellas nødt til å motta økonomisk krisehjelp fra EU og IMF. Dette bidro til å berolige markedene noe, men i høst økte uroen igjen som følge av usikkerhet knyttet til den statsfinansielle situasjonen i Irland og Portugal. I slutten av november ble det klart at Irland var avhengig av økonomisk krisehjelp og det er tegn til at Portugal nå følger i samme retning. For å motvirke den økonomiske nedturen har myndighetene i mange land stimulert økonomien gjennom finans- og pengepolitikken. De finanspolitiske tiltakspakkene har i mange land vært betydelige. I tillegg har de internasjonale sentralbankrentene blitt satt kraftig ned. I de fleste industriland er styringsrentene nå nær null prosent. Renteoppgangen er også skjøvet videre ut i tid. Dette vil også bidra til å holde norsk styringsrente lav av hensyn til kronekurs og eksportindustrien. 2.1 Boligpriser Boligmarkedene hadde god vekst i 2010 og samlet prisoppgang var på 8,4 % målt ved eiendomsmeglernes prisindekser. Boliginvesteringene som falt kraftig i kjølevannet av finanskrisen har tatt seg opp gjennom 2010. Fra januar til november ble det igangsatt 8 % flere boliger enn i samme periode i 2009. 2.2 Oljeprisen nærmer seg USD 100 pr. fat Oljeprisen har i 2010 vært forholdsvis stabil, og store deler av året ligget mellom 70 og 80 dollar fatet. Mot slutten av året har prisene imidlertid steget ytterligere, og årsprisveksten er på 21 %. Årets gjennomsnittspris på 79,60 dollar fatet er kun slått av rekordåret 2008, da snittprisen var 99,75 dollar. 2.3 Sysselsetting Myndighetenes finans- og pengepolitiske tiltak gjorde at finanskrisen ikke ga markerte negative utslag i arbeidsmarkedet. Arbeidsledigheten steg med om lag ett prosentpoeng fra bunnen i 2008 til 3,5 % i begynnelsen av 2010. Utslagene i sysselsettingen var noe større. I 2010 har både sysselsettingen og arbeidsledigheten holdt seg relativt stabil. Det er derimot store forskjeller mellom utviklingen i ulike næringer. Tall til og med 3. kvartal 2010 viser en sterk økning i antall sysselsatte i helse- og sosialtjenester, mens industrinæringen opplevde en kraftig sysselsettingsnedgang. Sammenlignet med våre naboland og handelspartere i Europa som sliter med arbeidsledighet på 8-10 % har Norge et stort fortrinn med hensyn til vår lave arbeidsledighet på ca. 3,5 %. 2.4 Renteutviklingen Norges Bank la til grunn ved inngangen av fjoråret at styringsrenten, foliorenten skulle stige med ett prosentpoeng. Lavere økonomisk vekst og et mer urolig internasjonalt klima enn ventet bidro imidlertid til at sentralbanken nøyde seg med bare én heving - til 2,0 %. Dette er langt under det som anses som et langsiktig normalnivå. Pengepolitikken gir dermed fortsatt kraftige stimulanser til realøkonomien. Norges Bank legger opp til renteøkninger Årsregnskap 2010, side 4

fremover, i tråd med bedringen i økonomien. I sin siste Pengepolitisk Rapport fra oktober 2010 anslår Norges Bank at styringsrenten vil øke til om lag 3 % ved inngangen til 2012. 2.5 Kronekursen Kronekursen svekket seg under finanskrisen høsten 2008, men svekkelsen ble i stor grad reversert gjennom 2009. Kronekursen har svingt en del gjennom 2010, men var i desember på samme nivå som i desember 2009. Euroen har også fått seg en knekk, og mot kroner har den svekket seg nærmere femti øre i løpet av året, mens dollar til sammenligning er åtte øre sterkere i løpet av året mot kronen. Kronestyrkingen mot euro kan dels leses som en styrke i norsk økonomi og ditto svak europeisk, samtidig som oljeprisen har steget til nær 94 dollar per fat fra 78 dollar for ett år siden. Kronekursen er nå på et høyt nivå, noe som svekker norsk konkurransekraft. En høy kronekurs tilsier isolert sett at renteøkningene blir skjøvet ut i tid. 2.6 Børsutviklingen Børsåret 2010 ble på mange måter et år midt på treet etter de siste årenes kraftige fall med påfølgende sterke vekst. I 2008 falt børsen 54 %, og i 2009 kom den kraftige innhentingen med sterke 65 % stigning. Oslo Børs hovedindeks økte i 2010 med 18,3 %, og 13 av de siste 25 børsårene har vært bedre enn 2010. Det har i tillegg vært sterk prisvekst i råvaremarkedene. 3. Lokalmarkedet Som nevnt i banksjefens kommentar har Halden gjennom flere år en sterk netto befolkningstilvekst, og året 2010 er ikke noe unntak. 2010 er det 8. året på rad som innbyggertallet øker. Dersom denne positive utviklingen fortsetter vil vi trolig passere 30.000 innbyggere i Halden kommune innen utløpet av 2012. At antall innbyggere vokser er udelt positivt i alle henseender, og må ses på som en bekreftelse på at Halden er et attraktivt sted å bo. Når det gjelder boligpriser har Halden lenge vært et prisgunstig sted å kjøpe bolig. Med firefelts motorvei til Oslo og Gøteborg ligger Halden sentralt plassert for pendlere, og ikke minst for næringsliv med kundegrunnlag utenfor kommunens grenser. På landsbasis steg boligprisene med 8,3 % i 2010. Til sammenligning var snittet for Østfold opp 5 %. Tall for Halden alene fremgår ikke av statistikken til SSB, men vi inngår i resten av Østfold som hadde en boligprisvekst på 5,8 % i 2010. Tilgang på attraktive arbeidsplasser er en viktig driver for å tiltrekke seg nye innbyggere. Etter Halden kommune er det kabelfabrikken Nexans som er byens største arbeidsgiver med ca 600 ansatte. I 2010 bygde de på tårnet som nå måler 120 meter over bakken, og er dermed Norges høyeste bygg. Nexans gjør det meget godt, og med fulle ordrebøker er de i gang med rekruttering av ytterligere 20 medarbeidere i Halden. I tillegg har vi i Halden store bedrifter som Norske Skog Saugbrugs og Fresenius Kabi. Alle disse virksomhetene er viktige, og gir næringsgrunnlag til et mangfold av forskjellige lokale underleverandører. Etter et par år med fall i sysselsettingen registrerer man nå at antall sysselsatte stiger. Halden hadde ved inngangen til 2010 en arbeidsledighet på 3,5 %. Dette har snudd og ved utgangen av 2010 er arbeidsledigheten marginalt ned til 3,4 %, og vi har dermed en ledighet lokalt under landsgjennomsnittet. Det er pr. 31. desember 487 registrerte arbeidsledige i Halden. Årsregnskap 2010, side 5

Katrine Moholt programleder for Allsang på Grensen Gjennom de siste 4 årene har arrangementet Allsang på Grensen profilert Halden og Fredriksten Festning gjennom sendinger på TV2, utallige oppslag i landets største aviser og ikke minst de nesten 200.000 publikummerne som har opplevd arrangementet live. Maken til Haldenreklame kan ikke kjøpes for penger. I tillegg har vi Grenserittet som er ett av Norges største sykkelritt, og sammen setter disse arrangementene virkelig Halden på kartet. Av andre positive hendelser i Halden i 2010 kan nevnes offisiell åpning av Halden Fengsel. Med en kapasitet på ca 250 innsatte og i underkant av 300 ansatte er Halden Fengsel en betydelig virksomhet i Halden. I tillegg kommer en rekke tjenesteleveranser som også dekkes av lokale underleverandører. Andre prosjekter som ligger frem i tid er realisering av kunnskapsparken på Remmen som bl.a. skal huse NCE, Halden (Norwegian Centre of Expertise, Halden). I det samme området planlegges også bygging av en ny allbrukshall som vil bli idrettens nye storstue i Halden. 4. Virksomhetens art, lokalisering og styring. Berg Sparebank er selvstendig lokalbank med hovedkontor i sentrum av Halden, filial på Brødløs ca. 3 km nord for Halden, og avdelingskontor i Storgaten 10 i Fredrikstad. Bankens Visjon, Kjerneverdier og Forretningside er: Visjon: Berg Sparebank skal være en drivkraft i lokalsamfunnet, og gjennom våre motiverte, kompetente og serviceinnstilte medarbeidere skal vi ha markedets mest tilfredse kunder. Kjerneverdier: Blid, Engasjert, Rask, Grundig Forretningside: Berg Sparebank skal være en solid og selvstendig lokalbank med personlig service for enkeltpersoner og næringsvirksomhet inkludert landbruk. Banken skal dekke kundenes behov for finansielle tjenester, forsikring og økonomisk rådgivning gjennom alle livsfaser. 4.1 Personale, sykefravær og arbeidsmiljø Ved årets slutt hadde Berg Sparebank 27 ansatte, hvorav 6 er deltidsansatte. Dette utgjør 25,02 årsverk, en økning på 1 årsverk siden forrige årsskifte. I gjennomsnitt har 24,94 årsverk vært ansatt i 2010. 63 % av bankens ansatte er kvinner. Banken arbeider aktivt for at alle ansatte skal være sikret like muligheter til kompetanseutvikling, avansement, meningsfullt arbeid og lik vurdering ved lønnsfastsettelse. Årets sykefravær var på 132 dagsverk. Dette utgjør 2,3 % av total arbeidstid. Av dette utgjør langtidsfravær 74 dagsverk eller 56 %. Arbeidsmiljøet er godt, og banken har etablert gode HMS-rutiner. I samarbeid med tillitsvalgte, Årsregnskap 2010, side 6

verneombud, og med bistand fra Halden Bedriftshelsetjeneste er arbeidsmiljøet under fortløpende vurdering. Arbeidsulykker er ikke årsak til sykefravær. Banken forurenser ikke det ytre miljø mer en det som er normalt for denne type virksomhet. 4.2 Eierstyring og selskapsledelse (corporate governance) Eierstyring og selskapsledelse omfatter de overordnede prinsipper, strategier og mål som banken styres og kontrolleres etter. Dette for å sikre kunder, kredittmarkedet og øvrige interesser som berøres av bankens virksomhet. Bankens virksomhetsstyring skal sikre en forsvarlig formuesforvaltning, og gi økt trygghet for at kommuniserte mål blir nådd og realisert. Prinsippene bygger på åpenhet, forutsigbarhet og gjennomsiktighet. Markedet holdes orientert om utviklingen gjennom årsrapporter, kvartalsrapporter og eventuelle pressemeldinger. Nødvendig informasjon blir også lagt ut på bankens nettside. Berg Sparebank er en selveiende institusjon uten eksterne eiere. Bankens styrings- og kontrollorganer har sine respektive oppgaver og formål. De ulike organers roller og ansvar er definert gjennom lovgivning, forskrifter og vedtekter. 4.3 Etikk Berg Sparebank er forvalter av sine kunders midler, og skal fremstå som en ærlig, solid og troverdig samarbeidspartner overfor kunder og andre forretningsforbindelser. Som bank er vi i særlig grad avhengig av omverdens tillit. Kunder, offentlige myndigheter og andre finansinstitusjoner må til enhver tid ha tillit til bankens profesjonalitet og integritet. Dette innebærer et krav om integritet i den enkeltes handlemåte, samt en forpliktelse til å opptre etisk forsvarlig. 5. Virksomheten i 2010. Siden finanskrisen slo ut i 2008 har vi virkelig fått merke at økonomien er global. Nå har Norge i forhold til mange av eurolandene blitt skånet for de verste realøkonomiske virkningene, og ved inngangen til 2010 så det lysere ut enn på lenge. Året startet med optimistiske prognoser om at det verste av den globale finanskrisen var over. Dette varte derimot ikke lenge da vi tidlig i 2010 opplevde at Hellas hadde alvorlige problemer med sine finanser. Utover året viste det seg at Hellas ikke var alene, og vi fikk et nytt uttrykk PIIGS-landene og statsgjeldskrise. Uroen rundt disse landenes statsfinanser førte til at risikopåslaget på obligasjonsgjeld til disse landene gikk kraftig opp. Dette smittet over på bankene i Europa, og siden de store norske bankene låner i Europa ble også vi rammet ved at prisen på vår funding ble dyrere. Vår avdeling i Fredrikstad har lagt bak seg et godt år med mange små og store aktiviteter. Avdelingen består av 3 kompetente og serviceinnstilte medarbeidere, og samtlige er i 2010 autorisert som finansielle rådgivere. Også i 2010 kan banken vise til god vekst på utlån. På nasjonalt nivå er 12 måneders kredittvekst til husholdninger på 6,4 % ved utgangen av november. Til sammenligning er bankens utlånsvekst for 2010 er på 8,6 %. Vi opplever dette som en bekreftelse på at vår langsiktige profil med fokus på god personlig service og oppfølgning kombinert med konkurransedyktige vilkår, er i tråd med kundenes ønsker. Vi har i 2010 en marginal reduksjon på 0,49 % i kundeinnskudd. Det har vært sterk konkurranse om innskudd etter at prisen på ekstern funding har gått Årsregnskap 2010, side 7

vesentlig opp etter finanskrisen og statsgjeldskrisen. I tillegg har husholdningene sett behovet for å redusere sin gjeld, og dette påvirker indirekte veksttakten på innskuddene. Norsk Kundebarometer måler kundetilfredshet i en rekke bransjer, og det er gledelig å registrere at bankens kunder fortsatt er meget fornøyde med banken sin. 5.1 Styrets arbeid Bankens styre består av 6 medlemmer. Banksjef deltar på styremøtene, men er ikke medlem av styret. Kvinneandelen i styret utgjør 1/3. Styret har i 2010 avholdt 12 ordinære styremøter, 2 telefonstyremøte og 1 strategimøte med ledergruppa. Styret har i alt behandlet 116 saker. I tillegg har styret hatt en 3 dagers strategisamling. Styremøtene skjer etter fast årsplan. Styret evaluerer årlig sin sammensetning og arbeidsform, og det foretas løpende oppfølgning av vedtatte planer og budsjetter. I 2010 har styret særlig vektlagt arbeidet med: Revidering av policyer knyttet til nytt kapitaldekningsregelverk Basel II og ICAAP Oppfølgning av vedtak Oppfølgning av økonomi, likviditet og funding Oppfølgning av mislighold og utsatte engasjementer Oppfølgning av store engasjementer Strategiarbeid Strukturelle endringer og fusjonsspørsmål Revisjonsutvalg Avvikling av filial 5.2 Organisasjonen Berg Sparebanks viktigste ressurs er medarbeidernes kompetanse og evne til å avdekke og dekke våre kunders behov. Kompetanseutvikling er derfor et høyt prioritert område. For alle medarbeidere med kundekontakt har vi kontinuerlig intern kompetanseutvikling i tillegg til deltagelse på eksterne kurs. Det som har preget organisasjon i 2010 er autorisasjon av finansielle rådgivere og autorisasjon av forsikringsrådgivere. Det er lagt ned betydelige ressurser fra bankens side, men ikke minst fra den enkelte medarbeider. Ved årets slutt kunne vi skilte med hele 6 autoriserte finansielle rådgivere - AFR. I tillegg har vi 7 av totalt 14 rådgivere som er autorisert som forsikringsrådgivere, samt en medarbeider som har tatt et fagkurs på BI. Med den innsatsen som er lagt ned, og de resultatene vi har oppnådd er banken godt foran skjema i forhold til å møte bransjens krav. Fra 1. februar styrket vi organisasjonen med en nyopprettet Controller-stilling. Dette har vært nødvendig med bakgrunn i den voksende mengden av interne og eksterne regulatoriske krav. Controller er avdelingsleder for økonomi og intern drift, og inngår som medlem av bankens ledergruppe. 5.3 Terra-Gruppen AS en ledende bankallianse og finanskonsern Finanskonsernet Terra-Gruppen er eid av 78 selvstendige og lokalt forankrede norske sparebanker og OBOS (Oslo Bolig- og Sparelag). Berg Sparebank er blant de 79 aksjonærene med en eierandel på 1,8 %. Terra-Gruppen og deres aksjonærer utgjør en av Norges største finansgrupperinger, med en samlet forvaltningskapital på om lag 250 milliarder kroner. Terras mål er å ivareta aksjonærenes interesser på områder der bankene finner de beste løsningene og stordriftsfordeler gjennom samarbeid. Årsregnskap 2010, side 8

Siden etableringen i 1997 har Terra-Gruppen vokst gjennom etableringer, organisk vekst og oppkjøp. Terrabankene har en samlet kundemasse på ca. 750 000 kunder og har landets høyeste kundetilfredshet og lojalitet av alle banker med fysisk kundekontakt i Norge. Dette gjør Terra-Gruppen til en ledende og en av de største aktørene i det norske markedet for finansielle produkter og tjenester. Terrabankene har samlet en betydelig distribusjonskapasitet med 190 bankkontorer i 105 kommuner. Slik sett bidrar Terra og sparebankene til mangfold i finansnæringen, lokal verdiskaping og nærhet til kundene. Terra-Gruppen arbeider for at Berg Sparebank og de andre aksjonærene oppnår gode vilkår for effektiv drift. På bankenes vegne framforhandler Terra- Gruppen løsninger som gir bankene strategiske og økonomiske gevinster. Gjennom alliansen får Terrabankenes kunder tilgang til hele bredden av konkurransedyktige produkter. Gjennom sine produktselskaper tilbyr Terra-Gruppen en lang rekke konkurransedyktige produkter. De viktigste er boliglån gjennom Terra BoligKreditt, debet- og kredittkort fra Terra Kortbank, skade- og livsforsikring fra Terra Forsikring, fond og obligatorisk tjenestepensjon fra Terra Forvaltning, aksje- og obligasjonshandel gjennom Terra Markets samt leasing og Terra-Gruppen har to eiendomsmeglerkjeder: Terra Eiendomsmegling og Aktiv Eiendomsmegling. De to kjedene rendyrkes med to forskjellige konsepter. Mens Aktiv Eiendomsmegling har sin virksomhet konsentrert om de store byene, er Terra Eiendomsmegling lokalisert i mindre byer. De to kjedene har til sammen nesten 80 meglerkontorer, og formidlet ca 10000 eiendommer i 2009. Berg Sparebank Eiendomsmegling AS er kjedetilknyttet Terra Eiendomsmegling, og i konkurranse med sine kjedekolleger ligger de helt i toppen med hensyn til kundetilfredshet og omsetning. 5.4 En viktig medspiller i lokalsamfunnet Gjennom mange år har Berg Sparebank vært en viktig økonomisk bidragsyter til frivillige aktiviteter av kulturell, idrettslig eller sosial art i Halden. Bankens Nærmiljøpris på NOK 100.000,- ble i 2009 tildelt Halden Skiklubb til realisering av utkikkstårn på Høyås. Det er gledelig å registrere at utkikkstårnet i 2010 ble en realitet, og at det har blitt det populære utfartsmålet som Halden Skiklubb la til grunn i sine planer. I 2010 ble bankens Nærmiljøpris tildelt Street and Cruising Club, Halden og Isebakke Velforening med kr. 50.000,- til hver prismottaker. De fikk prisene for det imponerende arbeidet begge gjør for sitt respektive nærmiljø. Berg Sparebank har gjennom en 3 årlig sponsoravtale på totalt NOK 750.000,- bidratt til realiseringen av Science Center Østfold (SCØE) som nå har fått navnet INSPIRIA Science Center AS. INSPIRIA blir det 8. regionale Årsregnskap 2010, side 9

vitensenteret i Norge. Hovedtemaer for formidlingen blir Energi, Miljø og Helse. Som vitensenter og opplevelsessenter er målgruppene bl.a. skolene, familier og reiseliv. Senteret er i ferd med å reise seg, og blir når det står ferdig en unik møteplass og arrangementsarena. Østfold er et av fylkene med laveste utdanningsnivå og realiseringen av det nye vitensenteret blir et viktig verktøy for å snu denne utvikling. Tradisjonen tro var vi stolt sponsor og samarbeidspartner for Allsang på Grensen og Mat og Trebåtfestivalen for å nevne noen høydepunkter. Med stort og smått bidro vi med ca. NOK 1,7 mill. til aktiviteter av kulturell, idrettslig eller sosial art i 2010. Våre bidrag er med på å gjøre Halden til et enda mer attraktivt og trivelig sted å bo. 6. Risikoforhold og intern kontroll Styret i Berg Sparebank definerer rammer for bankens risikoeksponering. Finansiell risiko er i hovedsak knyttet til kredittrisiko, likviditetsrisiko og markedsrisiko. Styret får kvartalsvise rapporter om bankens risikosituasjon og mener at bankens risiko- og kapitalstyring er tilfredsstillende. 6.1 Kredittrisiko Kredittrisiko er historisk sett den største risiko i bankdrift, og utgjør primært 2 forhold: Manglende betjeningsevne hos låntager, og underliggende pant som ved realisasjon ikke har tilstrekkelig verdi til å dekke bankens tilgodehavende. Begge forhold må foreligge samtidig dersom det skal påføre banken tap. Kredittrisikoen i banken er hovedsaklig knyttet til utlåns- og garantiportefølje samt verdipapirer. Bankens aktivitet på kredittområdet styres av en kredittpolicy, som bl.a. gir rammer for eksponering i Person- og Bedriftsmarkedet og geografisk markedsområde. Lån, kreditter og garantier til næringsformål skal ikke utgjøre mer enn 30 % av samlede lån, kreditter og garantier. Styret har delegert en utlånsfullmakt til banksjef, som igjen har delegert dette videre ned i organisasjonen basert på kompetanse og risiko innenfor ulike segmenter og produkter. Vår kredittpolicy revideres kontinuerlig sist høsten 2009. Den gir rammer for en forsvarlig utlånsvirksomhet hvor det ved kredittvurderingen stilles krav til at låntakers økonomi tåler renteøkning på inntil 5 % -poeng, og finansieringsgraden er inntil 80 % av forsvarlig verdigrunnlag. Dette er med på å redusere kredittrisikoen. Risikoklassifisering skal bidra til redusert risiko for tap samt riktigere prising av risiko, og skal foretas på alle engasjementer. Risikoklassifiseringen viser at risikoen i utlånsporteføljen er noe redusert pr. 31.12.2010 i forhold til forrige årsskifte. Andelen engasjementer med lav risiko utgjør 92,0 % av total utlånsportefølje. Tilsvarende utgjør andelen engasjementer med høy risiko 2,0 %. Andelen ikke klassifisert utgjør 0,1 %. Tilsvarende tall for 2009 var henholdsvis 90,5 %, 3,5 % og 0,2 %. Året startet med NOK 32,6 mill i misligholdte engasjementer over 90 dager. Disse er redusert med NOK 1,4 mill til NOK 31,2 mill. ved utgangen av året. Misligholdte lån utgjør nå 1,6 % mot 1,8 % av det totale utlån pr. 31.12.2009 Årsregnskap 2010, side 10

Banken har i 2010 bokført tap på utlån og garantier med til sammen NOK 5,7 mill. mot NOK 8,8 mill. i 2009. Banken har hatt en vesentlig reduksjon i tapsutsatte lån. Styret forventer tap på utlån kommende år på 0,27 % av brutto utlån. Dette er noe lavere enn årets resultat (0,30 %). Utlånsveksten er pr. 31.12.2010 på 5,5 % eksklusive Terra Boligkreditt (TBK). Inkludert lån overført til TBK er veksten på 8,6 %. Utlånsveksten har gjennom året primært skjedd på godt sikrede lån, og hovedsaklig innenfor personkundemarkedet. Styret vurderer bankens kredittrisiko som liten. 6.2 Likviditetsrisiko Likviditetsrisiko er risikoen for ikke å kunne gjøre opp løpende forpliktelser ved forfall. Bankens utlånsportefølje har stort sett lang restløpetid, mens det meste av innskuddene enten ikke har, eller har kort oppsigelsestid. Dette innebærer i seg selv en likviditetsrisiko. Innskuddene er fordelt på mange innskytere. Berg Sparebank er solid med en egenkapitalandel på 9,95 %, og en kjernekapitaldekning på 18,80 %. Bankdriften er lønnsom og går med betryggende overskudd. Det anses derfor som lite sannsynlig at store mengder kundeinnskudd skal forsvinne raskt ut, og kundeinnskudd betraktes derfor som langsiktig finansiering. Berg Sparebank har en innskuddsdekning på 74,93 % og er således avhengig av å hente likviditet i både det korte og det lange pengemarkedet. Det er vedtatt en likviditets policy med tilhørende rapportering som skal sikre god og langsiktig likviditetsstyring. Den eksterne fundingen er dekket ved langsiktige lån i finansinstitusjoner, obligasjonslån, og F-lån med til sammen NOK 495 mill. Kortsiktig ekstern funding utgjør NOK 30 mill. Dette er et sertifikatlån som forfaller i 28.6.2011. Løpetiden på lånene er tilpasset bankens forfallsstruktur, og samtlige lån er knyttet opp mot NIBOR. Terra Boligkreditt har vært benyttet som avlastning for 1. prioritets boliglån. For kommende år vil Terra Boligkreditt være den foretrukne fundingkilde. Banken har en ubenyttet kontokreditt i DnB NOR på NOK 100 mill samt en trekkfasilitet på ytterligere NOK 50 mill. Trekkfasiliteten har aldri vært benyttet. I tillegg til dette har vi en likviditetsreserve plassert i ulike obligasjoner og rentefond for til sammen ca. NOK 153,0 mill. Av dette er NOK 91,7 mill. deponert som sikkerhet for F-lån i Norges Bank. Styret vurderer bankens likviditetsrisiko som liten til middels. 6.3 Markedsrisiko Markedsrisiko kan beskrives som risiko relatert til rente, valuta og kursrisiko. Styring av bankens markedsrisiko skjer gjennom definerte rammer for investeringer i aksjer, aksjefond og obligasjoner m.m. Rammene ligger godt innenfor de myndighetsbestemte maksimalgrensene, og vurderes årlig av styret. Årsregnskap 2010, side 11

-Renterisiko Renterisiko er risiko for tap på grunn av endringer i det generelle rentenivået. I begrepet inngår også kursrisiko/rentefølsomhet, dvs. endring i en obligasjons verdi ved endring av markedsrenten. Bankens eksponering i enkeltobligasjoner er tidligere redusert til fordel for plassering i rentefond. Dette for å redusere rente og kursrisiko i en periode med økende rentenivå. Resterende enkeltobligasjoner har flytende rente og følger endringer i pengemarkedsrenten. Bankens har beskjeden eksponering i fastrentelån og fastrenteinnskudd. Styret vurderer bankens renterisiko som lav. -Valutarisiko Valutarisiko er risikoen for at bankens beholdning av, og forpliktelser i andre valutaer skal medføre tap som følge av endringer i valutakurser. Kjøp av salg av valuta er primært kun knyttet til våre kunders kjøp og salg av reisevaluta, og vi har ikke garantier i valuta. Det forekommer at banken tar opp mindre valutalån som en del av bankens funding. Disse blir primært valutasikret og utgjør derfor liten risiko. Banken har for tiden ingen valutalån. Styret vurderer bankens valutarisiko som lav. -Kursrisiko Bankens beholdning av aksjer, grunnfondsbevis, aksjefond, rentefond og enkeltobligasjoner kan utsettes for kurssvingninger som gir verdifall, og som etter loven skal bokføres minst ved hvert kvartalsregnskap. Bankens plasseringer bokføres delvis som anleggsaksjer og delvis som omløpsaksjer avhengig av hvor langsiktig investeringen anses å være. Anleggsaksjer bokføres til det laveste beløpet av kostpris og markedspris. Styret har gjennom egen markedspolicy og instruks vedtatt grenser for eksponering pr. selskap, samlet eksponering og hvilke typer selskap det kan eksponeres i. Verdipapirporteføljen rapporteres til styret hvert kvartal. Beholdningen av aksjer og verdipapirer med variabel avkastning utgjør ved årsskiftet 0,93 % av forvaltningskapitalen. Instruksens grense er 1,5 %. Bankens markedsrisiko anses som liten til middels. 6.4 Operasjonell risiko Med operasjonell risiko forstår vi risiko for at mennesker, rutiner, systemer og dataløsninger ikke oppfører seg etter sin hensikt, noe som medfører risiko for tap. Årsaken til at slike forhold inntreffer kan være alt fra svikt i teknisk infrastruktur via hendelige uhell til svikaktig eller kriminell adferd. Banken har et sett av arbeidsprosesser og rutiner som sammen med opplæring og trening skal bidra til å kvalitetssikre bankens produkt og tjenesteleveranse til sine kunder. Målet er å minimere operasjonell risiko. Fra 1.1.2004 etablerte banken - iht. forskrift- nye anti-hvitvasking systemer. Hvitvaskingsloven ble endret i 2009, og trådte i kraft i april samme år. Banken har en egen anti-hvitvaskingsansvarlig. Kombinasjon av rutiner, årvåkenhet og it-systemer som overvåker mistenkelige transaksjoner gjør at vi vurderer bankens aktivitet innenfor lov og forskrifts krav. Årsregnskap 2010, side 12

Svikt i IT-løsninger er sannsynligvis den største operasjonelle risiko for en bank av vår type. Erfaringen etter konverteringen fra EDB Fellesdata til SDC bekrefter det. Selv om systemene gradvis blir bedre er det fortsatt slik at vi ikke har en fullt ut tilfredsstillende drift- og produksjonsplattform. Forbedring og optimalisering av it-systemene har fortsatt høy prioritet i Terra Gruppen AS. Organisasjonen har i 2010 vært preget av opplæring og autorisering. Ved årets slutt har vi hele seks autoriserte finansielle rådgivere. I tillegg er syv av fjorten rådgivere autorisert som forsikringsrådgivere. En medarbeider har tatt et fagkurs på BI. Stor opplæringsaktivitet i organisasjonen er i det korte bildet med på å øke den operasjonelle risikoen. Styret vurderer den operasjonelle risiko samlet sett som middels. 6.5 Internkontroll Bankens Internkontroll følger Finanstilsynets Forskrift om risikostyring og Internkontroll (FOR 2008-09-22 nr 1080), og styrets retningslinjer for kvalitetssikring og Internkontroll, sist vedtatt 02.11.2010. Det er etablert tilfredsstillende rutiner og kontrollhandlinger på alle vesentlige virksomhetsområder. Administrasjonen avgir halvårlig rapport til styret med vurdering av risikoforhold så vel som kvaliteten av den interne kontrollen. Videre foretar ekstern revisor årlig en vurdering av bankens kontrolltiltak med tilhørende rapport til styret. Det er styrets oppfatning at de etablerte rutiner er med på å kvalitetssikre bankens virksomhet på en tilfredsstillende måte. 7. Resultatutvikling Regnskapet er utarbeidet under forutsetning av fortsatt drift, jfr. regnskapslovens 3-3. Til grunn for vurderingen ligger bankens sunne økonomiske drift og finansielle stilling, samt vår vurdering av fremtidsutsiktene. Etter styrets oppfatning gir det fremlagte resultatregnskapet og balansen med tilhørende noter sammen med opplysningene i årsberetningen en rettvisende oversikt over utviklingen og resultatet av bankens virksomhet og av dens stilling ved årsskiftet, jfr. regnskapslovens 3-2a. Resultatet av ordinær drift før skatt ble NOK 27,3 mill eller 1,27 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital mot MNOK 23,2 eller 1,11 % i 2009. Banken har hatt overskudd i alle kvartaler i 2010. Berg Sparebanks resultat for 2010 er preget av svakt fallende rentenetto, normale verdipapirinntekter, økende inntekter fra banktjenester samt moderate kostnader. Resultatet etter skatt ble på NOK 20,6 mill. mot NOK 16,5 mill. i 2009. Resultatøkningen skyldes hovedsakelig reduserte tap på utlån, reduserte kostnader som følge av avvikling av gammel AFP-ordning samt inntektsført gevinst på anleggsaksjer. 7.1 Rentenetto Netto rente- og provisjonsinntekter utgjør pr. 31.12.2010 NOK 44,0 mill. og er dermed NOK 0,8 mill høyere enn ved utgangen av 2009. Bankens rentenetto målt i nominelle kroner økte med 1,8 %. I % av gjennomsnittlig forvaltningskapital er rentenetto redusert fra 2,07 % til 2,04 %. Rentenettoen faller som følge av gradvis økende kostnader på ekstern funding, sterk konkurranse om innskudd og utlån samt redusert avkastning på egenkapital. Årsregnskap 2010, side 13

2,5 2,4 2,3 2,2 2,1 2 1,9 1,8 1,7 1,6 2,17 Rentenetto i % av Rentenetto GFK i NOK 50.000 47.500 45.000 43.247 44.020 42.500 41.066 40.000 2,1 37.500 36.642 2,07 2,04 35.000 32.500 30.000 27.500 25.000 2007 2008 2009 2010 50.000 47.500 45.000 42.500 40.000 37.500 35.000 32.500 30.000 27.500 25.000 Rentenetto i NOK 43.247 41.066 36.642 44.020 2007 2008 2009 2010 2007 2008 2009 2010 7.2 Netto andre driftsinntekter Netto andre driftsinntekter, som inkluderer utbytte, netto gebyr og provisjonsinntekter, netto gevinst/tap på verdipapirer, valuta, og andre driftsinntekter, sank med 31,6 % til NOK 16,2 mill. mot NOK 23,6 mill. i 2009. Dette skyldes i vesentlig grad kursutviklingen på bankens portefølje av aksjer, aksjefond og penge- pengemarkedsfond som i år resulterte i netto bokført kursgevinst på NOK 2,4 mill. mot NOK 9,6 mill i 2009. Målt i prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital er måltallet 0,75 % mot 1,13 % i 2009. Netto gebyr og provisjonsinntekter har økt med 14,9 % og utgjorde NOK 10,0 mill. mot NOK 8,7 mill. i 2009. Provisjonen fra Terra Boligkreditt og provisjoner og gebyrer fra korttjenester står for de største økningene. Utbytte av aksjer, andeler og andre verdipapirer utgjorde NOK 1,8 mill. mot NOK 0,2 mill. i 2009. Inntekter av eierinteresser i konsernselskaper utgjør NOK 1,0 mill. mot 0,9 mill. i 2009. Sum andre driftsinntekter i NOK Sum andre driftsinntekter i % av GFK 30.000 27.500 25.000 22.500 20.000 17.500 15.000 12.500 10.000 7.500 5.000 2.500-23.610 15.804 16.161 12.323 2007 2008 2009 2010 1,50 1,40 1,30 1,20 1,10 1,00 0,90 0,80 0,70 0,60 0,50 0,40 0,30 0,20 0,10 0,00 1,13 0,93 0,75 0,63 2007 2008 2009 2010 7.3 Kostnader Sum driftskostnader utgjør NOK 30,4 mill. eller 1,41 % av GFK mot NOK 32,1 mill. eller 1,54 % i 2009. Kostnadene i 2010 er redusert med 5,4 % i forhold til 2009. Årets kostnadsreduksjon kommer som tidligere nevnt av avvikling av gammel AFP-ordning. Korrigert for dette er det en økning i nominelle kroner med NOK 0,7 mill. Dette er primært økning i personalkostnader med ett årsverk. Årsregnskap 2010, side 14

40.000 35.000 30.000 25.000 20.000 15.000 10.000 5.000 - Sum driftskostnader i NOK 29.841 29.858 32.146 30.403 2007 2008 2009 2010 2,10 2,00 1,90 1,80 1,70 1,60 1,50 1,40 1,30 Sum driftskostnader i % av GFK 1,76 1,53 1,54 1,41 2007 2008 2009 2010 7.4 Tap og nedskrivninger Tap på utlån er bokført med NOK 5,7 mill. mot NOK 8,8 mill. i 2009. Tap på utlån er spesifisert i note 2. 7.5 Resultat Berg Sparebanks resultat av ordinær drift etter skatt ble på NOK 20,6 mill. I prosent av GFK utgjør dette 0,96 %. Årsresultat etter skatt i NOK Årsresultat etter skatt i % av GFK 25.000 22.500 20.000 17.500 15.000 12.500 10.000 7.500 5.000 2.500-20.628 19.349 16.472 7.919 2007 2008 2009 2010 1,50 1,40 1,30 1,20 1,10 1,00 0,90 0,80 0,70 0,60 0,50 0,40 0,30 0,20 0,10 0,00 1,14 0,96 0,79 0,41 2007 2008 2009 2010 7.6 Disponering av årets resultat Resultat for regnskapsåret NOK 20 627 957,- - Fond for vurderingsforskjeller NOK 43 957,- - Overført til gavefond NOK 500 000,- - Avsatt til gaver 2010 NOK 500 000,- = Overført til bankens fond NOK 19 584 000,- 7.7 Konsernregnskap Konsernregnskapet er en konsolidering av Berg Sparebank som morbank og datterselskapene Berg Sparebank Eiendomsmegling AS og Storgaten 10 AS. Storgaten 10 AS er heleid, mens Berg Sparebank eier 80 % av aksjene i Berg Sparebank Eiendomsmegling AS. Konsernets andel av datterselskapenes overskudd for 2010 utgjorde til sammen 1,0 mill. kr. Kjernekapitaldekningen i konsernet var ved årsskiftet 18,71 %. Datterselskapene har 3 heltids- og 2 deltidsansatte. Årsregnskap 2010, side 15

8. Kapitalutvikling 8.1 Forvaltningskapitalen Bankens forvaltningskapital utgjør ved årsskiftet NOK 2 184,8 mill. mot NOK 2 108,1 mill. i 2009. Dette gir en 12 måneders vekst på 3,6 %. Gjennomsnittlig forvaltningskapital i 2010 økte med 2,9 % til NOK 2 153,2 mill. Gjennomsnittlig forvaltningskapital (GFK) benyttes når vi beregner forholdstall for å kunne sammenligne resultatet med tidligere års resultater, eller med andre bankers resultater. Økning i forvaltningskapital i NOK Økning forvaltningskapital i % 2.400.000 2.200.000 2.000.000 1.800.000 1.600.000 1.400.000 1.200.000 1.000.000 800.000 600.000 400.000 200.000-2.184.817 2.108.113 2.020.696 1.872.961 22,00 20,00 18,00 16,00 14,00 12,00 10,00 8,00 6,00 4,00 2,00 0,00 20,57 7,89 4,33 3,64 2007 2008 2009 2010 2007 2008 2009 2010 8.2 Innskuddsutvikling Bankens innskudd fra kunder er redusert med NOK 7,0 mill. til NOK 1 422,1 mill. i 2010. Reduksjonen er marginal og utgjør -0,49 %. Innskudd fra kunder innholder ved årsskiftet NOK 82,7 mill. i ett større eksternt innskudd. Gjennomsnittlig rente på kundeinnskuddene var 2,35 % mot 2,74 % i 2009. Innskuddsvekst i NOK Innskuddsvekst i % 2.000.000 1.800.000 20,00 18,00 18,50 1.600.000 1.400.000 1.200.000 1.000.000 800.000 600.000 400.000 200.000 1.468.525 1.429.146 1.422.117 1.281.633 16,00 14,00 12,00 10,00 8,00 6,00 4,00 2,00 0,00 14,58-0,49 - -2,00 2007 2008 2009 2010 2007 2008 2009 2010-4,00-2,68 8.3 Utlånsutvikling Utlånsveksten på egen balanse ble 5,45 % i 2010 mot 6,8 % i 2009. I tillegg er det formidlet NOK 69,4 mill i boliglån til Terra Boligkreditt. Samlet utlånsvekst inkludert TBK utgjør 8,6 %. Ved årsskiftet har banken plassert lån i Terra Boligkreditt til rest NOK 216,7 mill. Gjennomsnittlig utlånsrente i egne bøker var 4,81 % mot 5,30 % i 2009. Årsregnskap 2010, side 16

Utlånsvekst i NOK Utlånsvekst i % 2.200.000 2.000.000 1.800.000 1.600.000 1.400.000 1.200.000 1.000.000 800.000 600.000 400.000 200.000-1.897.969 1.799.906 1.685.113 1.587.952 2007 2008 2009 2010 18,00 16,00 14,00 12,00 10,00 8,00 6,00 4,00 2,00 0,00 16,87 6,81 6,12 5,45 2007 2008 2009 2010 8.4 Egenkapital og kjernekapitaldekning Berg Sparebank har pr 31.12.2010 en bokført egenkapital på NOK 217,3 mill. som utgjør 9,95 % av forvaltningskapitalen. Egenkapitalen utgjorde 9,35 % av forvaltningskapitalen pr. 31.12.2009. I 2004 ble det opptatt et evigvarende fondsobligasjonslån på NOK 30 mill med calldato 13.10.2014. Fondsobligasjoner inngår i bankens ansvarlige kapital. Fondsobligasjoner kan utgjøre inntil 15 % av kjernekapitalen. Eventuelt overskytende teller med som tilleggskapital. Pr. 31.12.2010 utgjorde fondsobligasjoner NOK 30,0 mill. av kjernekapitalen på NOK 212,946 mill. Bankens kjernekapitaldekning ved årsskiftet var 18,80 %, opp fra 18,32 % året før. Myndighetenes krav til kapitaldekning er 8,0 %. 9. Utsiktene for kommende år Vi tror på en moderat børsoppgang i 2011, støttet av en fortsatt bedring i verdensøkonomien, god resultatutvikling i bedriftene, økt forbrukertillit og lave renter. Lave renter, relativ lav arbeidsledighet og stigende boligpriser gjør forbrukerne optimistiske. Dette vil føre til at konsumet fortsetter å øke fremover. Selv om Norges Bank i sin rentebane har prognostisert en styringsrente på ca 3,0 % - poeng ved inngangen til 2012, vil renten fortsatt være på et veldig lavt nivå. Slik utvikling vil bidra til lavere tap og mislighold i bankene særlig innenfor personmarkedet. Det er også slik at rentedifferansen mellom Norge og utlandet ikke kan bli for stor da det vil styrke norske kroner som igjen vil gi eksportrettet næring ytterligere utfordringer. Derfor tror de fleste makroøkonomer på et lavt rentenivå de nærmeste årene. I kjølvannet av finanskrisen ser vi allerede konturene av nye rammebetingelser og regulatoriske krav overfor banker og finansinstitusjoner. Dette går blant annet på nye og strengere krav til likviditet og likviditetsstyring, mer langsiktig funding, og krav om mer kjernekapital. Dette vil påvirke næringen og vil kunne føre til flere sammenslåinger av banker i årene som kommer. Det er styrets vurdering at eierskapet og samarbeidet i Terra-Gruppen er strategisk meget viktig for bankens selvstendige utvikling. Alliansen bidrar til å styrke vår posisjon som selvstendig lokalbank. Som følge av en stadig sterkere konkurranse forventer vi økt press på rentenettoen i 2011. Nye bransjekrav og nye regulatoriske krav vil både stille store krav til organisasjonen samt være en kostnadsutfordring for bransjen. Årsregnskap 2010, side 17

Styret anser at banken er godt rustet til å møte fremtidens utfordringer, og har i sine budsjetter lagt til grunn et normalt driftsresultat for 2011. 10. Takk Styret vil takke kunder, forretningsforbindelser, tillitsvalgte og alle ansatte for et godt samarbeid i 2010. Halden, 9. februar 2011. I styret for BERG SPAREBANK Helge Bjørneby, leder Anne Vik, nestleder Heidi A. Johansen Bjørn Brevig Lars Jørgen Olsen Simen Mo Jørn Berg, banksjef Årsregnskap 2010, side 18

Resultatregnskap for 2010 Morbank Konsern Beløp i 1.000 kr. Noter 2010 2009 2010 2009 1. Renteinntekter og lignende inntekter 1.1 Renter og lignende inntekter av gjeldsbev som 0 0 0 0 1.2 Renter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 1.087 827 1.087 827 1.3 Renter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kunder 4 88.082 92.235 88.006 92.139 1.4 Renter og lignende inntekter av sertifikater, obligasjoner 4.389 4.247 4.389 4.247 og andre rentebærende verdipapirer 0 0 1.5 Andre renteinntekter og lignende inntekter 385 0 385 0 Sum renteinntekter og lignende inntekter 93.943 97.309 93.867 97.213 2. Rentekostnader og lignende kostnader 2.1 Renter og lignende kostnader på gjeld til kredittinstitusjoner 9.675 8.277 9.967 8.581 2.2 Renter og lignende kostnader på innskudd fra og gjeld til kunder 19 32.033 38.421 31.961 38.340 2.3 Renter og lignende kostnader på utstedte verdipapirer 5.789 4.841 5.789 4.841 2.4 Renter og lignende kostnader på ansvarlig lånekapital 1.347 1.535 1.347 1.535 2.5 Andre rentekostnader og lignende kostnader 1.080 988 1.080 988 Sum rentekostnader og lignende kostnader 49.923 54.061 50.143 54.284 Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter 44.020 43.247 43.724 42.928 3. Utbytte og andre inntekter av verdipapirer med variabel avkastning 3.1 Inntekter av aksjer, andeler og andre verdipapirer 1.757 201 1.757 201 3.2 Inntekter av eierinteresser i tilknyttede selskaper 0 0 0 0 3.3 Inntekter av eierinteresser i konsernselskaper 19,21 1.014 860 0 0 Sum utbytte og andre inntekter av verdipapirer med variabel avkastning 2.770 1.061 1.756 201 4. Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester 4.1 Garantiprovisjon 254 234 254 234 4.2 Andre gebyrer og provisjonsinntekter 13 12.777 11.227 12.777 11.227 Sum provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester 13.031 11.461 13.031 11.461 5. Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester 5.1 Garantiprovisjon 0 0 0 0 5.2 Andre gebyrer og provisjonskostnader 3.035 2.757 3.035 2.757 Sum provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester 3.035 2.757 3.035 2.757 6. Netto verdiendring og gevinst/tap på valuta og verdipapirer som er omløpsmidler 6.1 Netto verdiendringer og gevinst/tap på sertifikater, -291 3.745-291 3.745 obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer 6.2 Netto verdiendringer og gevinst/tap på aksjer 2.405 9.675 2.405 9.675 og andre verdipapirer med variabel avkastning 6.3 Netto verdiendringer og gevinst/tap på valuta 9 529-175 529-175 Sum netto verdiendring og gevinst/tap på valuta og verdipapirer som er omløpsmidler 2.644 13.245 7. Andre driftsinntekter 2.644 13.245 7.1 Driftsinntekter faste eiendommer 0 0 633 632 7.2 Andre driftsinntekter 751 600 8.322 6.911 Sum andre driftsinntekter 751 600 8.955 7.543 Netto andre driftsinntekter 16.161 23.610 23.351 29.693 Sum driftsinntekter 60.180 66.857 67.075 72.622