13.03.02 Hvordan sikre havmiljøet i Nordsjøen? Faglige utfordringer. Forskningsdirektør Ole Arve Misund Senter for marint miljø, Havforskningsinstituttet Havmiljøet i Nordsjøen blir for tiden utsatt for betydelig påvirkning gjennom flere menneskeskapte aktiviteter som kan grupperes i følgende kategorier; 1. Fiskeri 2. Utslipp a) fra offshore oljeindustri b) fra landbasert industri c) fra jordbruk og kloakk 3. Klimaforandring Hver enkelt av disse kategoriene påvirker økosystemet i Nordsjøen i betydelig grad, og i det følgende vil det bli gitt en oversikt av konsekvensene på økosystemet av hver enkelt faktor så langt vi har kunnskaper til nå, samt pekt på mulige utviklingsscenarier fremover. 1. Fiskeriforvaltningen Fiskeriene har lange tradisjoner i Nordsjøen, og betyr fortsatt mye for kystsamfunn i landene som omkranser dette meget fiskerike og produktive havet. De ulike landene har utviklet fiskerier som er spesialisert på ulike arter, og landene har dermed litt forskjellige interesser i hvordan bestandene av de enkelte artene utvikler seg. Dette har medført at forvaltningen av fiskeriene i Nordsjøen har manglet et helhetsperspektiv slik at de enkelte lands særinteresser har blitt fremtredene. Norges interesser knyttes først og fremst til de pelagiske artene, sild og makrell samt industrifisk, øyepål og tobis. Etter kollaps i bestanden på slutten av 70-tallet, tok den meget produktive bestanden av Nordsjøsild seg opp igjen på midten av 80-tallet. Siden har den holdt seg ganske stabil, og Norge og EU-landene har forvaltet bestanden stort sett innenfor sikre biologiske rammer basert på et ganske solid vitenskapelig grunnlag. Nordsjømakrellen derimot ble nedfisket tidlig på 70-tallet, og har siden ikke klart å ta seg opp igjen. Andre pelagiske bestander som har blitt nedfisket har som regel tatt seg opp igjen i løpet av noen få år (lodde), for andre har det gått opp til 25 år (norsk vårgytende sild) før bestanden nådde gamle høyder. Fortsatt lite nordsjømakrell Men nordsjømakrellen er fortsatt på et lavmål 30 år etter kollapsen. Årsakene kan være mange; bestanden kom under et kritisk nivå for å kunne reprodusere seg eller vandringsmønsteret ble forandret slik at bestanden ble en del av den vestlige makrellbestanden som gyter vest av de bristiske øyer. Det er imidlertid et tankekors at bestandens gytefelt ligger sentralt i Nordsjøen, i områder som har blitt betydelig influert av oljevirksomheten, bl.a. gjennom vedvarende utslipp av kjemikalier og boreprodukter. Vi har imidlertid ingen kunnskap om hvorledes makrell blir påvirket av slike aktiviteter, rett og slett
fordi det ikke har vært en problemstilling som har blitt belyst gjennom vitenskapelig kunnskapsgenerering. Sammen med Danmark driver Norge et betydelig industrifiske i Nordsjøen. Fiske på artene øyepål og tobis drives med finmasket trål, og i øyepålfiske som drives på bankene langs kanten av Norskerenna kan det forekomme betydelige bifangster av torskefisk som hvitting, hyse, sei og torsk. Det er lovlig med inntill 20 % bifangst av disse artene i øyepålfisket, men da Havforskningsinstituttet i årene 1996 1999 gjennomførte en serie med 6 tokt for å utvikle en skillerist for industrifisket, var bifangstene 30 40 %. Vanskelig å forvalte tobisbestanden I fangstvolum er tobisfisket i Nordsjøen det desidert største, opp mot 1 mill. tonn. Tobisen er en nøkkelart for økosystemet i Nordsjøen fordi den er fødefisk til mange av de andre fiskartene, og til sjøfugl og sel. Likevel drives det et tilnærmet fritt fiske bl.a. på 0-gruppen eller årets yngel som blir tilgjengelig på grunnene midt på sommeren. Å forvalte tobisbestanden i Nordsjøen er en vanskelig affære, særlig fordi det ikke er utviklet metodikk for å få fiskeriuavhengige mål på bestandens størrelse. Årsaken er at tobisen graver seg ned i sanden om natten slik at den ikke kan registreres med ekkolodd eller fanges med trål. Nyere forskning har vist at den kan fanges med grabber når den ligger nedgravd. Om dagen kommer tobisen opp for å beite og den kan da observeres med ekkolodd og fanges med trål. En kombinasjon av metoder vil trolig kunne gi et fiskeriuavhengig bestandsmål med tilstrekkelig forskningsinnsats. Kritisk for nordsjøtorsken Med unntak av sei har Norge begrenset interesse for bestandene av bunnfisk i Nordsjøen. Hvitting, hyse og torsk er først og fremst målarter for fiskere fra Danmark, Tyskland, Frankrike og Storbritannia. Bestandsutviklingen for disse artene varierer, hyse er innenfor sikre biologiske grenser, men bestanden av torsk og hyse er på historisk lavmål. For torsk er situasjonen så kritisk at Norge og EU har satt i verk en cod-recovery plan for å bygge bestanden opp igjen. Hovedelementene i planen er forbud mot direkte fiske etter torsk i større områder i Nordsjøen og utvidelse av maskevidden i trål og garn. I bestandsvurderinger for 2001 kom Det internasjonale råd for havforskning (ICES) til at sannsynligheten for kollaps i bestanden er stor. Nøkkelparametre for bestanden illustrerer dette klart; gytebestandens størrelse er nå bare ca 1/3 av et akseptabelt føre var nivå, og har vært under dette nivå siden 1984. Fiskedødeligheten har vært over et akseptabelt føre var nivå siden 1980. Fangstene har gått ned fra 300 000 t til ca 60 000 t de siste 20 årene. Reproduksjon i bunnfiskbestanden (hvitting, torsk, etc.) har trolig medført at beitepresset på de pelagiske bestandene har minsket. Man kan hevde at dette er fordelaktig for å få større produksjon og fangst ut av disse bestandene. Det må imidlertid advares mot en utvikling der man høster stadig lavere i næringskjeden fordi forskningsresultater fra en rekke økosystemer rundt om i verden viser at en slik utvikling gir reduserte fiskebestander og derved lavere fangster over tid. Økosystembasert forvaltning nødvendig I følge Det europeiske miljøråds vurderinger er hele 9 av 13 kommersielt viktigste bestandene i Nordsjøen overfisket. For å bedre tilstanden for bestandene i Nordsjøen er det nødvendig med en mer helhetlig, økosystembasert forvaltning.
Mye av fisket i Nordsjøen foregår med tunge bunntrålredskaper. Disse redskapene forårsaker til dels betydelige forandringer i faunaen på havbunnen. I områder med sårbar fauna blir enkelte arter stadig sjeldnere og følgene for slike forandringer for økosystemet som helhet er uviss. I andre områder med høy trålaktivitet, som sandbankene utenfor Holland, der det fiskes rødspette og sjøtunge er det vist at produksjonen i området ikke blir redusert selv om områdene blir overtrålt en gang i uken. 2. Oljeutslipp Oljeutvinningen i Nordsjøen har nå foregått i om lag 30 år, og fra flere av brønnene har man pumpet opp det som er av tilgjengelig olje. Etter hvert som brønnene tømmes kommer stadig mer vann opp sammen med oljen. Dette vannet separeres fra oljen om bord på produksjonsplattformene og slippes så ut igjen i sjøen. Det er ikke lov i følge OSPARkonvensjonen å slippe ut igjen såkalt produsert vann med mer enn 40 mg/olje pr. liter. Ifølge Statens forurensningstilsyns (SFT) oversikt for 2000 blir det i norsk sektor i Nordsjøen sluppet ut bare 2000 tonn olje fra plattformene, et helt ubetydelig kvantum. Alkylerte fenoler forstyrrer gytemodningen Det produserte vannet som slippes ut, inneholder imidlertid en rekke stoffer som er oppløst i vannet og som ikke fjernes gjennom separeringen om bord. En av stoffgruppene er alkylerte fenoler som det er kjent kan ha en hormonhermende virkning på fisk. Forsøk utført ved Havforskningsinstituttet har vist at individer av torsk som blir tilført alkylerte fenoler i dietten i mengder som er relevante i nærheten av produksjonsplattformer, får en forstyrret gytemodning. Vi vet ikke om resultatene for enkelt individer som har være eksponert for disse stoffene, gjelder for torskebestanden i Nordsjøen som helhet. Men vi har data som viser at det er betydelig mengde voksen torsk i nærheten av plattformene. Ikke minst vet vi at mengden produsert vann som slippes ut etter hvert er betydelig, om lag 120 millioner m³ pr år bare i Norsk sektor, og rundt 350 millioner m² pr år i hele Nordsjøen. Innholdet av alkylerte fenoler er ca. 15 tonn i vannet som slippes ut i Nordsjøen totalt sett. Mange av oljefeltene ligger nær hverandre og i nærheten av viktige fiskefelt for torsk. Det er derfor en viktig oppgave å finne ut om utslippene av produsert vann påvirker torsken på bestandsnivå. Betydelige utslipp av kjemikalier Oljeutvinningen i Nordsjøen forårsaker også betydelige utslipp av kjemikalier som brukes i ulike deler av bore- og produksjonsprosessen. Bare i norsk sektor ble det i følge SFT s oversikt for 2000 sluppet ut ca. 180000 tonn av ulike typer kjemikalier. Disse stoffene spres med havstrømmene rundt omkring i økosystemet i Nordsjøen, og hvorledes de påvirker og annsamles i de marine organismene er ikke skikkelig klarlagt. Nullutslippsprinsippet krever ny teknologi De store utslippene av produsert vann og kjemikalier gjør at oljeindustrien har betydellige utfordringer i å nå målet om nullutslipp som er en politisk ambisjon allerede innen 2005. Noe av det produserte vannet blir reinjisert på felt der bergartenes beskaffenhet gjør dette mulig. Ny teknologi og til dels lukkede produksjonssystemer må til om utslippene skal kunne reduseres betydelig. Blant annet er nye separasjoner og renseteknikker for produsert vann der også oppløste stoffer som alkylerte fenoler blir fjernet under utvikling. Nullutslippsprinsippet blir tolket som et nullskade prinsipp, og det fordrer klarlegging av effekter som utslipp fra oljevirksomheten vil ha på marine organismer i Nordsjøen på kort og lang sikt. Det er et stort tankekors at mye av det forskningsarbeidet som er nødvendig for å finne ut av effektene av
utslipp fra oljeproduksjonen til havs, fortsatt ikke er utført flere tiår etter at virksomheten startet. Utslipp fra landbasert industri betydelig redusert Utslipp fra landbasert industrivirksomhet blir tilført Nordsjøen gjennom elver, avrenningssystemer og havstrømmer. Økende kunnskap om skadevirkningene av ikke nedbrytbare miljøgifter og påfølgende utvikling av rense og deponeringsteknikker har redusert utslippene av slike miljøgifter betydelig. Nivåene av miljøgifter som DDE, PCB og PAH er da også synkende i marine organismer i Nordsjøen. Det samme gjelder for tungmetaller som for eksempel bly, og kvikksølv. I lokale havner og fjordområder med gammel industriaktivitet er det mange steder foruroligende mengder av sedimenter kontaminert med tungmetaller og ikke nedbrytbare miljøgifter. Det er derfor fortsatt nødvendig med kostholdsråd for inntak av sjømat fra slike steder. Økte utslipp av technetium-99 Nivået av radioaktive stoffer i fisk og andre marine organismer i Nordsjøen er under tiltaksgrensene. Radioaktive stoffer fra gjenvinningsanleggene i Sellafield på vestkysten av England og Cap de la Hague på nordkysten av Frankrike havner i Nordsjøen med havstrømmene. Bedre renseteknikker for tradisjonelt dominerende isotoper som 137 CS (cesium-137) har gjort at nivået av disse stoffene har gått ned. Utslipp av andre stoffer som 99 TC (technetium-99) har imidlertid økt. Dette stoffet akkumuleres bl.a. i hummer og tang, og nivået av stoffet i hummer fra Kvitsøy har etter hvert nådd ca. 50 bequerel/kg, og ca. 400 bequerel/kg i tang fra Hillesøy i Troms. Siden dette menneskeskapte stoffet har en halveringstid på 213 000 år, er utslipp til sjø der det akkumuleres i marine organismer i ulik grad svært uheldig ut fra føre-var-betraktninger. Mer næringssalter gir mer planteplankton Noe av grunnlager for den rike biologiske produksjonen i Nordsjøen, er avrenning med oppløste næringssalter som nitrat og fosfat fra land. Når lys- og varmemengden øker om våren, blomstrer planteplanktonet opp med næringssalter som grunnlag, dyreplanktontettheten øker, og utgjør etter hvert ett nødvendig næringsgrunnlag for fiskelarver og planktonspisende fisk. Denne forenklede framstillingen av næringsnettet i marine økosystemer illustrerer næringssaltenes betydning for den biologiske produksjonen i havet. Avrenning fra intensivt jordbruk og urenset kloakk har medført at nivået av næringssaltene i Nordsjøen har økt betraktelig. Dette har gitt mer intens oppblomstring av planteplankton. I fjordbassenger og kystnære områder resulterer dette i lavere oksygenmengde når planteplankton brytes ned igjen. Dessuten har det de siste årene vært flere oppblomstringer av alger som skader fisk når de opptrer i store nok mengder i Skagerrak. Chrysocromulina-oppblomstringen i 1988 slo ut hele årsklasser av fiskelarver på sørlandskysten. Økosystemet var imidlertid restituert til det normale noen få år senere. I fjor slo Chattonella-algen til, og flere tusen tonn oppdrettsfisk på sørlandskysten strøk med. Konsekvensene blir adskillig mer dramatiske dersom skadelige alger blomstrer opp langs Vestlandskysten hvor det holdes opp mot 100 000 tonn oppdrettsfisk i merder. For å hindre ytterligere tilgroing av Nordsjøen er det viktig at kloakk blir renset så godt som mulig og at avrenning fra intensivt jordbruk avgrenses gjennom ulike tiltak. 3. Klimaforandring Den globale klimaendringen som nå er på gang, resulterer i at Nordsjøen etter hvert blir varmere. Klimamodeller antyder en oppvarming på 2-3 C i gjennomsnitt i løpet av de neste
30-50 år. Det vil dessuten bli perioder med kraftige vinder som klart vil påvirke sirkulasjonen i havet, også i Nordsjøen. Disse fysiske forandringene vil influere økosystemet i Nordsjøen betydelig og sannsynligvis medføre en endret fauna. De senere årene har det vært observert innslag av varmekjære arter som hestemakrell og mulle i Nordsjøen, og slike arter kan tenkes å bli mer vanlige etter hvert. Arter som trives best i et kaldere klima som torsk og sild kan tenkes å bli redusert i antall eller vandre ut av Nordsjøen. Overvåkning nødvendig for å sikre et rent og rikt hav Den betydelige påvirkningen av økosystemet i Nordsjøen av menneskeskapte aktiviteter tilsier en intensivert overvåkning og utforskning av havmiljøet i årene som kommer. Utvikling av en økosystembasert forvaltning av fiskeriene i Nordsjøen er viktige elementer både i Havmiljømeldingen som er like om hjørnet, og Nordsjøkonferansen i Bergen i slutten av mars. En vitenskapelig ekspertkonferanse som ble holdt i Bergen i slutten av februar i år i relasjon til selve Nordsjøkonferansen, konkluderte med et forslag til et forskningsprogram for å fremskaffe det nødvendige kunnskapsgrunnlaget for en økosystembasert forvaltning i Nordsjøen. Temaene som blir foreslått prioritert i programmet, er forbedret operasjonell beskrivelse av havstrømmer og vannmasser, kartlegging av habitater og gytefelt, rehabilitering av bentiske habitater, fokus på truede og sjeldne arter og habitater, samt videreutvikling av økologiske mål og indikatorer for å kunne måle forandringene i økosystemet og effekten av forvaltningstiltak. Like mye som øket forskningsinnsats er en systematisk overvåkning av sentrale parametre som beskriver havets fysiske og biologiske tilstand, nødvendig for å sikre Nordsjøen som et rent og rikt hav. Utslippene til Nordsjøen, både fra oljeindustrien til havs og fra landbaserte industri må også reduseres for stoffer som har negativ miljøinnvirkning. Dette fordrer politisk vilje og beslutninger for å bidra til å sikre havmiljøet i Nordsjøen fra alle landene som grenser til den.