Det handler om verdier! Seks innspill om offentlig sektor i endring

Det handler om verdier! Seks innspill om offentlig sektor i endring

Det handler om velferden Det er direkte urimelig når tilhengerne av privatisering hevder at vi i NTL bare tenker på våre egne interesser som offentlig ansatte. NTL er en fagforening. Men vi er ikke en snever interesseorganisasjon for offentlig ansatte. Vi arbeider for frihet, likhet, solidaritet og demokrati. I dag er en av våre viktigste oppgaver å forsvare og utvikle velferdsstaten. Vi er alle avhengige av et fellesskap som trygger utdanning, arbeid, bolig og helsetjenester. NTL mener dette sikres best ved at alle får likeverdige tjenester uavhengig av bosted, sosial bakgrunn og økonomisk evne. Likeverdige tjenester sikres best ved at oppgavene løses i fellesskap, dvs. i offentlig regi. Skattepengene skal komme innbyggerne til gode og ikke bli til privat overskudd. Vi i NTL arbeider for gode fellesløsninger som er demokratisk styrte og vi motsetter oss fristilling, markedsstyring og andre ordninger der det blir lommeboka som avgjør tilbudet. TURID LILLEHEIE LEDER NORSK TJENESTEMANNSLAG

Sparket til uføretrygd Med mer konkurranseutsetting og omstilling etter rene bedriftsøkonomiske modeller får vi ikke et inkluderende arbeidsliv. Som fastlege ser jeg at vi får et mer ekskluderende arbeidsliv der det bare er plass for de friske og raske. Posten har de siste årene kvittet seg med 6000 ansatte. Av dem er 2000 blitt uføretrygdet. Det finnes forskning som tyder på at dette slett ikke bare gjelder Posten. Risikoen for ufrivillig sykmelding og uføretrygding øker til det tredoble når arbeidstakere skyves ut av jobben. Dette er ødeleggende for dem det gjelder og kostbart for Folketrygden. En offentlig virksomhet (Posten) skyver kostnadene over på en annen (Trygdevesenet). Det er på tide å lansere slagordet For et bærekraftig arbeidsliv - et arbeidsliv der det er rimelig mulighet for å bevare helsa og jobben til man når en normal pensjonsalder. STEINAR WESTIN PROFESSOR I SOSIALMEDISIN NTNU

Kvinnene betaler prisen I det moderne arbeidslivet blir hver enkelt gjort ansvarlig for sine resultater. I et arbeidsliv i stadig raskere endring og hvor kravene til den enkelte arbeidstaker øker, blir ansvaret for å sette grenser overlatt til den enkelte. De ansatte får ikke fred til å utvikle en god mestring. I stedet får vi grenseløse tilpasninger. Det er lett å forstrekke seg. Mange aner ikke hvor grensen går, før de faller utfor stupet. I omsorgsyrkene strekker kvinnene seg enda lengre for å kompensere budsjettnedskjæringer. De har egentlig ikke tid til å ta seg av brukerne, men gjør det likevel. Økt konkurranse, mer markedsbasert eierskap og krav fra kunder, brukere og eiere står noen ganger i motsetning til ansattes interesser. Gjennom erfaringer og forskning skaffer vi oss kunnskap om sammenhengen mellom hvordan vi organiserer arbeidslivet og virkningene dette har på helse, miljø og sikkerhet, på kort og lang sikt. Et feilaktig arbeidsmiljø får ikke bare konsekvenser for den enkelte arbeidstaker, men gir også økte kostnader for samfunnet. De lavlønte betaler en stor helsepris. Og lavlønte kvinner er mest belastet. Det er et felles ansvar å bruke vår kunnskap til å beskytte den enkeltes helse, trygghet og velferd. BJØRG AASE SØRENSEN PROFESSOR ARBEIDSFORSKNINGSINSTITUTTET

Staten som supermarked Den samfunnsstyrende staten er i ferd med å bli erstattet av staten som supermarked. Selskapsdanning har blitt en del av tidsånden i offentlig sektor. Selskapsdanning innebærer at virksomhetene skal gis stor handlefrihet uten politisk innblanding i daglig drift. Selv om det er forutsatt at statlige selskaper skal ta samfunnsmessige hensyn, så legger de i praksis mindre vekt på dette enn forretningsmessige hensyn. Det er et paradoks at mens det er et uttalt mål med fristillingen å åpne offentlig sektor mot brukere, klienter og kunder, så kan det i praksis medføre et redusert demokratisk ansvar og føre til svekkelse av offentlighet og åpenheten i offentlig sektor. Liberaliseringen er resultat av en bevisst politikk. Resultatet er mindre muligheter for tradisjonell politisk styring. Markedet skal disiplinere, korrigere og styre politikken og ikke omvendt. Maktforholdene endres raskere enn ansvarsforholdene. Den politiske ledelsen får ansvar uten makt, mens mange av de uavhengige virksomhetene får makt uten ansvar. I en viss forstand er vi i den paradoksale situasjonen at vi har en politikk som går ut på å eliminere politikk og overlate samfunnsutviklingen til andre krefter. PER LÆGREID PROFESSOR UNIVERSITETET I BERGEN

Rettferdighet og velferdsstat Tenk deg at medlemmene i et samfunn kommer sammen for å inngå en kontrakt. Når kontrakten inngås vet ingen hvilket kjønn eller hudfarge de vil få, eller hvilke talenter de vil komme til å ha. Du kan bli blind eller seende, atletisk eller halt. Da ville du velge trygghet framfor risiko. Du ville velge sosial og økonomisk likhet. Du ville velge et solidarisk samfunn. Forsikring og velferdsstat bygger på det samme solidariske prinsipp: Uhell kan ramme hvem som helst. Vi er villige til å betale en premie for å få erstatning hvis uhellet skulle være ute. Sosiale trygder er et annet ord for forsikring. Trygdene forsikrer oss i tilfelle vi blir arbeidsledige, syke eller uføre. Det er sterke argumenter for å ha offentlig tvungen forsikring mot arbeidsløshet, sykdom og uførhet. Solidaritet tilsier at forsikring mot blant annet arbeidsløshet, sykdom og uførhet er offentlig og tvungen, slik det er i en velferdsstat. Bare slik kan vi sikre at alle er med, at ingen faller utenfor, for eksempel fordi private forsikringsselskap betrakter dem som dårlige risiki. Det er bare en godt utbygd velferdsstat med offentlig skole, offentlig helsevesen og offentlige sosiale trygder som kan skape et solidarisk samfunn med ekte frihet og like muligheter for alle. Samarbeid og arbeidsdeling i samfunnet gir en materiell gevinst som vi alle er med på å skape. Velferdsstaten sørger for at alle også får sin rettmessige del av de grunnleggende goder som gjør oss i stand til å delta i samfunnet på like vilkår. HILDE BOJER FØRSTEAMANUENSIS I ØKONOMI UNIVERSITETET I OSLO

Intelligent omstilling Intelligent omstilling handler om å skape bedre kvalitet. Intelligent omstilling i offentlige virksomheter handler om å tilby befolkningen bedre tjenester. Kvaliteten avgjør oppslutningen. Hvis brannvesenet eller politiet ikke rykker ut av økonomiske hensyn, mister befolkningen tilliten til det offentlige. Intelligent omstilling krever engasjerte ansatte. De sitter ofte inne med mye kunnskap om forbedringsmuligheter. I dag skjer omstilling oftest ovenfra og utenfra. Alternativet er å engasjere de ansatte i omstillingene. Eierskap til endring blir stadig oftere framhevet i internasjonale faglige sammenhenger. De ansattes kunnskap, erfaring og kompetanse er avgjørende for virksomheter i omstilling. Intelligent omstilling krever helhetstenkning. Oppdeling og utskilling fører til enheter som er mest opptatt av sine egne revirer, delmål og budsjett. Forsinkede passasjerer bryr seg lite om NSB eller Jernbaneverket har skylda. ROLF RØNNING PROFESSOR HØGSKOLEN I LILLEHAMMER