--------------------------------- ENERGIUTREDNING for Ringerike kommune 2009 --------------------------------- www.ringeriks-kraft.no
Sammendrag Som områdekonsesjonær er Ringeriks-Kraft pålagt å utarbeide og presentere en lokal energiutredning for hver kommune i sitt konsesjonsområde, dvs. Hole kommune og Ringerike kommune. Energiutredningene oppdateres hvert annet år. Formålet med den lokale energiutredningen er å bidra til å øke kunnskapen om lokal energiforsyning, energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell og miljømessig riktig utvikling av energisystemet. Samarbeid mellom Ringeriks-Kraft og andre lokale aktører på energiområdet er avgjørende for at energiutredningen sees i sammenheng med den øvrige virksomheten i kommunen, og at man identifiserer lokale energiløsninger som er både kostnadsmessig og miljømessige riktige. For å sikre at utredningen er mest mulig relevant for forbrukerne, ble det etablert en rådgivende ressursgruppe i 2004, bestående av representanter fra Ringerike kommune og Hole kommune, Ringerike Næringsforum, Viken Skog og Ringeriks-Kraft. Ressursgruppen har også bidratt i arbeidet med energiutredningen i både 2005, 2006, 2007 og 2009. Historisk energibruk På bakgrunn av statistikk fra Statistisk sentralbyrå (SSB) og Ringeriks-Kraft, er energibruken i Ringerike kommune analysert. Energibruk til transport og andre mobile formål er ikke inkludert. Energibruken i Ringerike økte med 3,7 % pr år i perioden 1991-2005. Korrigert for befolkningsøkningen i perioden var økningen 3,4 % pr år. Studerer man perioden 2000-2005 viser statistikken at den stasjonære energibruken økte med 1,5 % pr år. Elektrisitet er den dominerende energiformen i Ringerike, og utgjorde 51 % av energibruken i 2005. Biobrensel utgjorde 40 %, mens olje og parafin stod for 8 % av den totale energibruk til stasjonære formål i 2005. Alternative energiløsninger Den lokale energiutredningen skal tilrettelegge for bruk av miljøvennlige og samfunnsøkonomisk rasjonelle energiløsninger. Derfor er mulighetene for bruk av nye energikilder kartlagt. Biomasse er den energikilden som har det største ressursgrunnlaget lokalt. I utredningen er også bruk av varmepumpe vektlagt. Varmepumpe i kombinasjon med energibrønner (geoenergianlegg) er en aktuell lokal løsning, som kan levere både varme og kjøling på en energieffektiv og miljømessig god måte. Potensialet for energiøkonomisering i bygningsmassen er avhengig av energipriser, teknologiske virkemidler og bygningsmassens alder og tilstand, og er derfor i kontinuerlig endring. Forutsatt at erfaringene fra Enovas Bygningsnettverk er representativ for bygningsmassen i Ringerike, er enøkpotensialet i kommunen i størrelsesorden 35 GWh. Energisertifisering av bygningsmassen som skal innføres fra 2010 ventes å øke interessen for energiøkonomisering og lavenergiboliger. Sommeren 2010 skal Ringerike kommune ha sin Temautredning for energi og klima klar. Denne vil i stor grad legge premissene for energi- og klimaarbeidet i årene som kommer. 2
Fremtidig utvikling i energibruk Til slutt i den lokale energiutredningen er fremtidig utvikling av det lokale energisystemet vurdert. Hønefoss Fjernvarme AS, eiet av Vardar AS, har gjennomført utbygging av første trinn i fjernvarmeanlegget for Hønefoss by. Varmeleveranser startet i 2006, og i 2009 ble det levert 20 GWh varme og ca. 1,5 GWh fjernkjøling. Annet trinn er besluttet utbygget etter planer som gir en fullstendig utbygging innenfor konsesjonsområdet. Fjernvarmekonsesjonæren forventer en leveranse av fjernvarme på 55 GWh når hele kundepotensialet er realisert. Etablering av fjernvarme vil bedre luftkvaliteten i store deler av sentrumsområdet, da fjernvarme i stor grad vil erstatte oljefyring. På basis av oppgitte fjernvarmeplaner, befolkningsfremskrivninger og forventet utvikling i energibruken pr innbygger, er fremtidig energibruk i Ringerike anslått. Estimatene legger til grunn at energibruken i industrisektoren vil stabilisere seg på dagens nivå. Utviklingen for Norske Skogs anlegg Follum er avgjørende i denne sammenheng. Gitt kommuneplanens befolkningsscenario vil energibruken i Ringerike i perioden 2006-2017 øke med 8 %. Bruken av elkraft vil øke med 6 %, biobrensel med 10 %, mens bruken av olje og parafin vil falle med 29 %. Fjernvarme utbygd i henhold til Hønefoss fjernvarme AS vil dekke ca 5 % av den totale stasjonære energibruken i 2017, tilsvarende 15 % av oppvarmingsbehovet. Når det gjelder energibruken som går til oppvarming av bygningsmassen (minus industri), vil andelen som dekkes av elkraft stabilisere seg, mens bruken av biobrensel vil øke med 50 %. Gitt SSBs befolkningsscenario basert på middels nasjonal vekst, vil energibruken i Ringerike øke med 6,2 % i perioden 2006-2017. 3
Definisjoner og begrepsforklaringer Biobrensel er brensel som har biomasse som utgangspunkt. Biobrensel kan omformes til varme og/eller elektrisitet. Eksempler på biobrensel er ved, flis, halm, pellets, briketter, m.m. Energibærer er mer eller mindre bearbeidede energiressurser som er lett tilgjengelige for distribusjon og/eller sluttbruk. Eksempler på energibærere er elektrisitet, olje, LNG, LPG, varmt vann. En energibærer er ikke nødvendigvis en energikilde. Energikilde er kilden til energien. En energikilde kan ikke nødvendigvis brukes direkte, men må ofte foredles eller omdannes til en energibærer. Energikilder deles inn i fornybare og ikke fornybare. Fornybare er kretsløpressurser som ikke forbrukes i større grad enn de gjenskapes. Ikke fornybare energikilder er lagerressurser der lageret etter hvert tømmes. El.spesifikt forbruk er forbruk av elektrisitet som ikke kan erstattes av andre energibærere. Eksempler er forbruk av elkraft til elektrisk apparatur. Bruk av elektrisitet til oppvarming er ikke el.spesifikt fordi det kan erstattes av andre energibærere. Fjernkjøling er en distribusjonsform for kjøling basert på vannbårent system. En sentralisert kjølesentral produserer kaldt vann som distribueres til eksterne bygg som er tilknyttet kjølesentralen gjennom et felles rørnett (fjernkjølingsnett). Fjernvarme er en distribusjonsform for varme basert på vannbåren oppvarming. En sentralisert varmesentral produserer varmt vann som distribueres til eksterne bygg som er tilknyttet varmesentralen gjennom et felles rørnett (fjernvarmenett). Grunnlastkilde er hovedenergikilden i et oppvarmingssystem. Grunnlastkilden dekker hoveddelen av energibehovet over året. De kaldeste dagene er normalt ytelsen til grunnlastkilden ikke tilstrekkelig til å dekke varmebehovet, og det kreves da en spisslastkilde med høy effektytelse. Klimagasser bidrar til drivhuseffekten, dvs. at temperaturen på jordens overflate øker som følge av at drivhusgassene absorberer og reflekterer deler av den infrarøde strålingen fra jordoverflaten. De vanligste klimagassene er karbondioksid (CO 2 ), metan (CH 4 ), lystgass(n 2 O), ozon og forskjellige fluorgasser. KILE er en forkortelse for kvalitetsjustert inntektsramme ved ikke levert energi. Dette er en ordning der nettselskapenes inntekter justeres i forhold til de energimengder som går tapt ved strømavbrudd. Kjølesentral er en produksjonsenhet for kjøling. En kjølesentral kan levere kjøling til et enkelt bygg, eller til flere bygg tilknyttet et fjernkjølingsnett. Leveringskvalitet er energiens evne til å gi stabile driftsforhold hos forbrukeren, og er en betegnelse på anvendeligheten til den leverte energien. For elektrisitet er spenningens verdi og frekvens viktige parametere for leveringskvaliteten (spenningskvaliteten). Leveringspålitelighet er betegnelse på tilgjengeligheten til energien. 100 % leveringspålitelighet innebærer fullstendig avbruddsfri energiforsyning. NVE: Norges vassdrags- og energidirektorat Nærvarme er et mindre fjernvarmesystem med tilknytning av et begrenset antall bygg. 4
Samfunnsmessig rasjonell er en betegnelse på et tiltak når samfunnets totale fordeler overstiger samfunnets totale ulemper som følge av tiltaket. Spisslastkilde er en tilleggskilde i et oppvarmingssystem. Spisslasten tas i bruk de kaldeste dagene, når ytelsen (effekt) til grunnlastkilden ikke er tilstrekkelig til å dekke varmebehovet. Spisslastkilden fungerer også som reservekilde. SSB: Statistisk sentralbyrå Stasjonær energibruk er energibruk som går til rent stasjonære formål. Energibruk til mobile formål (transport) inngår ikke i dette. Temperaturavhengig andel av energibruken er den andelen som påvirkes av utetemperaturen, det vil i hovedsak si energibruk til romoppvarming og ventilasjonsluft. Energibruk til varmt tappevann er primært temperaturuavhengig. Vannbåren varme er en distribusjonsform for energi basert på transport av vann. Distribusjonsformen er fleksibel i den forstand at energiproduksjonen kan baseres på forskjellige energikilder/bærere. Varmesentral er en produksjonsenhet for varme. En varmesentral kan levere varme til et enkelt bygg, eller til flere bygg som er tilknyttet til et fjernvarmenett. Virkningsgrad er forholdet mellom utnyttet energimengde og tilført energimengde. Årsenergifaktor er betegnelse på effektiviteten til en varmepumpe når den utnyttes til både oppvarming og kjøling, og er gitt av forholdet mellom total varme- og kjøleleveranse over året, og tilført elektrisk energi. Årsvarmefaktor er betegnelse på effektiviteten til en varmepumpe, og er gitt av forholdet mellom total varmeleveranse av varmepumpen i fyringssesongen, og totalt tilført elektrisk energi. 5
1 Innledning... 8 1.1 Bakgrunn... 8 1.2 Mål for energiutredningen... 8 1.3 Utredningsprosessen... 9 1.4 Målgruppe... 10 1.5 Forutsetninger for utredningsarbeidet... 10 1.6 Oppdatering... 10 2 Rammebetingelser og utviklingstrekk... 11 2.1 Nasjonale og globale rammebetingelser... 11 2.2 Nasjonale tilskuddsordninger... 11 2.3 Ny teknisk forskrift (TEK)... 12 2.4 Grønne sertifikater... 12 2.5 Energipriser... 13 2.6 Bortfall av uprioritert overføring til elkjeler... 16 2.7 Energimerking av bygg... 17 2.8 Lokale aktører... 18 3 Generell informasjon om Ringerike kommune... 21 3.1 Geografi og klima... 21 3.2 Befolkningsutvikling... 22 3.3 Bygningsmønster... 22 3.4 Lokale utslipp... 23 4 Infrastruktur for energi... 26 4.1 Elektrisitet... 26 4.2 Fjernvarme... 32 4.3 Bygninger med vannbåren varme... 35 5 Stasjonær energibruk... 36 5.1 Total stasjonær energibruk... 36 5.2 Elektrisitet... 38 5.3 Olje og parafin... 39 5.4 Bioenergi... 40 5.5 Petroleumsgass (LPG)... 40 6 Fornybare energikilder... 41 6.1 Energiflyten i Ringerike... 41 6.2 Varmepumpe... 43 6.3 Bioenergi... 46 6.4 Fjernvarmesentralen på Hvervenmoen... 48 6.5 Energi fra avfalls- og renseanlegg... 50 6.6 Vannkraft... 52 6.7 Småkraftverk... 53 6.8 Spillvarme... 54 6.9 Solenergi... 54 6.10 Vindkraft... 55 6.11 Kjølebehov i næringsbygg... 55 7 Energi- og klimaarbeid i Ringerike kommune... 57 7.1 Temautredning for energi og klima... 57 7.2 Miljøriktig energi i kommunale bygg... 57 7.3 Enøk i Ringerike kommune... 58 7.4 Alternative energiløsninger for konkrete områder... 59 6
8 Forventet utvikling av energisystemet... 60 8.1 Utvikling i stasjonær energibruk... 60 8.2 Utvikling i infrastruktur for elektrisitet... 64 8.3 Utvikling i infrastruktur for fjernvarme... 64 8.4 Andre energiløsninger... 64 Litteraturliste. 65 7
1 Innledning 1.1 Bakgrunn Energiloven med tilhørende forskrift om energiutredninger kapittel 2, pålegger områdekonsesjonær (netteier) å utarbeide, hvert annet år oppdatere og offentliggjøre lokale energiutredninger for hver kommune i sitt konsesjonsområde. Alle som har anleggs-, område- eller fjernvarmekonsesjon er pålagt å bidra med opplysninger til energiutredningene. Første lokale energiutredning for Ringerike kommune forelå 07.01.2005. Herværende oppdatering er gjennomført i løpet av 2009. Den formelle forankringen til den lokale energiutredningen er vist i Figur 1-1. Energiloven Forskrift til energiloven Forskrift om energiutredninger Kraftsystemutredninger Lokale energiutredninger Figur 1-1 Lokale energiutredninger formell forankring /1/ 1.2 Mål for energiutredningen Ifølge forskrift om energiutredninger, 8, er formålet med en lokal energiutredning:..øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet. I en samfunnsmessig vurdering skal det tas hensyn til levert energi, investerings-, drifts-, vedlikeholds- og tapskostnader, miljøforhold, samt eventuelle andre positive og negative effekter for samfunnet som følge av tiltaket. Dersom samfunnets totale fordeler overstiger samfunnets totale ulemper som følge av tiltaket, er tiltaket samfunnsmessig rasjonelt /30/. Energiutredningene skal ha et lokalt perspektiv og beskrive dagens energisystem i kommunen, samt vurdere forventet fremtidig energibruk. For visse geografiske områder skal det vurderes alternative energiløsninger. Identifisering av de samfunnsmessige fornuftige løsningene skal sikre en langsiktig, kostnadseffektiv og miljøvennlig energiforsyning i lokalsamfunnet. Utredningen skal gi informasjon, peke på mulige tiltak og på den måten være et utgangspunkt for videre fordypning og analyse. 8
1.3 Utredningsprosessen Ringeriks-Kraft har ansvar for utarbeidelse av lokale energiutredninger for kommunene Ringerike og Hole. Hos Ringeriks-Kraft har Bjørn Gleditsch Borgnes (e-post: bgb@ringeriks-kraft.no), Espen Sjåstad (e-post: espen.sjastad@ringeriks-kraft.no) og Bjørn Andvig (e-post: bjorn.andvig@sintefmrb.no) stått for revidering av utredningene. Energiplanlegging er sektorovergripende og avhengig av ulike aktører. En forutsetning for å kunne oppnå en samfunnsmessig rasjonell utvikling av det lokale energisystemet er at relevante lokale aktører inkluderes og deltar aktivt i arbeidet. Av denne grunn ble det i 2004 etablert en rådgivende ressursgruppe, som skulle bidra til å sikre kundenes interesser i utredningsarbeidet. Rådgivende ressursgruppe I forbindelse med oppstarten av arbeidet med de lokale energiutredningene i 2004, ble det etablert en rådgivende ressursgruppe. Ved opprettelsen av ressursgruppen var det et mål å ha en kundefokusert sammensetning. Dette er viktig for å sikre at innholdet i energiutredningene er til det beste for næringsliv og innbyggere i kommunen. Følgende lokale aktører har vært representert i den rådgivende ressursgruppen i 2009: Ringeriks-Kraft: Hole kommune: Ringerike kommune: Viken Skog: Ringerike Næringsforum: Jan Erik Brattbakk (Nettsjef) Steinar Jensen (Teknisk sjef) Eivind Bjerke (Miljø- og arealforvaltning) Ellef H. Grimsrud (Bioenergi konsulent) Jan Erik Gjerdbakken (Daglig leder) Medlemmene i gruppen har ulike roller i den lokale energiplanleggingen. Den rådgivende ressursgruppen har vedtatt følgende mandat: Den rådgivende ressursgruppen er et rådgivende organ som skal bistå områdekonsesjonær Ringeriks-Kraft med å utarbeide en representativ og framtidsrettet energiutredning til beste for næringslivet og innbyggere i Ringerike og Hole. Herunder skal gruppen bistå Ringeriks-Kraft i forbindelse med høringer av kraftsystemutredning. Gruppen har vedtatt følgende målsetning for de lokale energiutredningene: Foruten å oppfylle kravet angitt i Forskrift om energiutredninger, har ressursgruppen målsetning om at energiutredningen skal ta for seg relevante aspekter ved det lokale energisystemet. Den rådgivende ressursgruppen har vært sentral i arbeidet med energiutredningene. I forkant av offentliggjøringen har energiutredningene blitt forelagt ressursgruppens medlemmer, og ressursgruppen har slik fungert som en høringsinstans i arbeidet med oppdateringen. Samarbeidet med ressursgruppen bidrar til at de lokale energiutredningene sees i sammenheng med øvrig virksomhet i kommunen, og at de energiløsningene som vurderes er fordelaktig for alle i lokalsamfunnet. Nøkkelen til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av det lokale energisystemet er å få til samhandling mellom ulike aktører som er involvert slik at de rette beslutningene blir gjort til rett tid. 9
1.4 Målgruppe De lokale energiutredninger skal øke kunnskapen og bevisstheten omkring lokal energiforsyning og energibruk, i første rekke hos berørte kommuner, konsesjonærer og andre aktører i det lokale energisystemet. Utredningen har som mål å bidra til at kunnskapen om det lokale energisystemet øker hos større sluttbrukergrupper som industri, tjenesteytende næring og husholdninger. Energiutredningen har også som hensikt å bidra med relevant informasjon og kunnskap for allmennheten som er interessert i energispørsmål. 1.5 Forutsetninger for utredningsarbeidet Grunnlaget for de lokale energiutredningene er statistikk og opplysninger som beskriver nå-tilstanden til energisystemet i kommunen. En mest mulig korrekt tilstandsbeskrivelse er viktig med tanke på å kunne identifisere de mest samfunnsmessig rasjonelle tiltakene i det lokale energisystemet. Kvaliteten på datagrunnlaget er derfor av stor betydning, og mye tid er brukt på innhenting, systematisering og kvalitetssikring av tilgjengelig data. Statistikk for energibruk i kommunen er basert på data fra Ringeriks-Kraft og Statistisk sentralbyrå (SSB). Den kommunale energistatistikken utarbeidet av SSB er beregnet fra nasjonale tall, og dette gjør at det er knyttet usikkerhet til dataene. Statistikken er vurdert av SSB til å være tilstrekkelig god til å kunne offentliggjøres og videre benyttes i lokale energiutredninger. Der Ringeriks-Kraft har hatt lokal kunnskap som tilsier at opplysningene fra SSB ikke stemmer, har vi korrigert opplysningene fra SSB, og samtidig gitt SSB beskjed om avvik. Spesielt grunnet store svingninger i industriens energibruk, har det vist seg at grunnlagsmaterialet fra SSB gir store avvik fra det faktiske bildet. Dette er kommentert i utredningen der det er relevant. 1.6 Oppdatering Forskriften om de lokale energiutredninger angir at utredningene skal oppdateres hvert annet år. Denne utgaven er oppdatert i løpet av 2009. Oppdateringen i 2009 har i hovedsak bestått i følgende: Kvalitetssikring og noe omrokering av disposisjon Oppdatering av statistikkgrunnlaget Oppdatering av status og planer for kommunens energi- og klimaarbeider Oppdatert informasjon om fjernvarmeutbygging i Hønefoss 10
2 Rammebetingelser og utviklingstrekk 2.1 Nasjonale og globale rammebetingelser Norge har gjennom Klimaforliket i Stortinget i 2008 satt seg mål om at Norge skal være karbonnøytralt i løpet av 2030. EUs klima- og energidirektiv, vedtatt av EUs råd i 2009, skal bl.a. medføre at 20 % av energibehovet i EU innen 2020 skal være basert på fornybar energi, og at det totale energiforbruket gjennom energieffektivisering skal reduseres med 20 %. Dette innebærer at det i Norge må forventes økt tilrettelegging for introduksjon av ny fornybar energi, utfasing av fossil brensel og økt innsats innenfor energieffektivisering i bygningssektoren. 2.2 Nasjonale tilskuddsordninger Enova Enova SF er et statlig foretak som har som målsetning å fremme energieffektivisering og økt bruk av ny, miljøvennlig energi. Enova forvalter et energifond, finansiert gjennom en avgift på nettleien til alle nettkunder i Norge samt direkte overføringer fra statsbudsjettet. Avgiften i 2009 var på 1,0 øre/kwh eks. mva. Nettkundene i Ringerike og Hole betalte til sammen 5,48 mill.kr til Enova i år 2008. Gjennom energifondet gir Enova tilskudd til ulike typer prosjekter på gitte kriterier. Bl.a. kan det søkes om tilskudd til: Anlegg for produksjon og distribusjon av fornybar varmeenergi fra avfall, varmepumper, spillvarme og biobrensel. Det gis ikke tilskudd til prosjekter som ligger innenfor et geografisk område der det er gitt fjernvarmekonsesjon, med mindre fjernvarmekonsesjonæren ikke finner prosjektet lønnsomt. Distribusjonssystemer for innenlands bruk av naturgass til industriell virksomhet. Kommunal energi- og klimaplanlegging. Enova kan gi økonomisk støtte til utarbeidelse av energi- og klimaplaner, til utredning av mulige prosjekter for energieffektivisering og konvertering i kommunale bygg og anlegg og til utredning av mulige prosjekter for anlegg for nærvarme, fjernvarme og varmeproduksjon. Energiutredningen skal være et utgangspunkt for planene. Støtten er begrenset oppad til 50 % av prosjektkostnadene. Enova har etablert et nytt program (Lokale energisentraler) som er spesielt tilpasset mindre lokale varmesentraler og nærvarmeanlegg. Enova yter også tilskudd til husholdningssektoren. Ordningen er et bidrag til husholdninger som ønsker å gjøre gode og bevisste energivalg. Produkter støttes med inntil 20 % av dokumenterte kostnader, opptil et maksimalt støttebeløp. Sats for tilskudd til pelletskaminer og sentralt styringssystem er inntil 4 000 kroner. Sats for tilskudd til solfangere, varmepumper og pelletskjeler er inntil 10 000 kroner. Mot husholdningssektoren har Enova en gratis rådgivningstelefon (800 49 003). Det er en tjeneste der man kan få råd og tips for privat energibruk, i tillegg kan man bestille brosjyrer og annet informasjonsmateriell. /10/ 11
Husbanken I tillegg til Enova stimulerer Husbanken til effektiv energibruk. Husbanken har satt seg som mål at antall boliger med halvert energibruk skal utgjøre 50 % av all nybygging i 2010. For å bidra til realisering av dette målet, gir Husbanken tilskudd og gunstige lånebetingelser til aktuelle prosjekter. Innovasjon Norge Innovasjon Norge, forvalter midler til et bioenergiprogram. Deres målgruppe er primært bønder og skogeiere som ønsker å selge biobrensel eller ferdig varme basert på biobrensel. Innovasjon Norges fond gir også tilskudd til utrednings- og kompetansetiltak for bønder og skogeiere som ønsker å involvere seg i bioenergiprosjekter. 2.3 Ny teknisk forskrift (TEK) Nye energikrav i Tekniske forskrifter til plan- og bygningsloven (TEK) var på plass fra 1. februar 2007, med en overgangsperiode frem til 1. august 2009 hvor man kunne velge det nye eller det tidligere regelverket. De nye kravene vil redusere det totale energibehovet i nye bygninger med gjennomsnittlig 25 prosent, primært som følge av skjerpede isolasjonskrav. I tillegg er det introdusert krav om at minimum 40 % av oppvarmingsbehovet lokalt skal dekkes av en annen energikilde enn elektrisitet og/eller fossile brensler. Typiske tekniske løsninger vil være varmepumpe, pelletskamin, vedovn, biokjel, biogass, solfangere og miljøvennlig fjern-/nærvarme. Kravene gjelder i utgangspunkt for alle nybyggprosjekter, men med unntak for bygg med varmebehov lavere enn 17.000 kwh/år. Det gjøres også unntak fra kravet dersom tiltakshaver kan dokumentere at varmeløsningene medfører merkostnader over bygningens livsløp, sammenlignet med bruk av elektrisitet og/eller fossile brensler. Det arbeides nå med en ny teknisk forskrift (TEK10), hvor det kan forventes at 40 %- kravet blir skjerpet til 60 % eller 80 %. For større nybyggprosjekter utenfor et fjernvarmeområde innebærer energiforsyningskravet i de fleste tilfeller bruk av biokjel eller varmepumpe. 2.4 Grønne sertifikater Grønne sertifikater, eller elsertifikater for fornybar energi som de også kalles, er en markedsbasert ordning der energiprodusentene mottar støtte etter hvor mye ny energi som produseres. Dette i motsetning til tradisjonelle støtteordninger for fornybar energi, som i stor grad har vært investeringsstøtte eller andre subsidieordninger. Sertifikatordningen vil trolig erstatte Enovas støtte til vindkraftproduksjon. Sertifikatordningen fungerer slik at de som etablerer ny produksjon av fornybar energi blir tildelt et visst antall sertifikater i henhold til faktisk produksjon. Samtidig pålegges salgsleddet, altså selskapene som selger strøm til sluttbrukerne, å kjøpe et antall sertifikater i henhold til hvor mye strøm som omsettes. Denne kostnaden kan strømleverandørene overføre til kundene gjennom et påslag i strømprisen, slik at det er de som bruker elektrisitet som finansierer sertifikatordningen. En av fordelene med grønne sertifikater er at de setter myndighetene i stand til å bestemme hvor stor produksjonen av ny fornybar energi skal være. Dette gjøres ved at den samlede kjøpeplikt for sertifikater bestemmes politisk. Dermed vil prisen på sertifikater tilpasse seg slik at ønsket kraftproduksjon faktisk etableres. 12
Ordningen gjør at prosjekter som ellers ikke ville være lønnsomme, kan gjennomføres. Produsentene får sertifikater over flere år i samsvar med produksjonen de ulike år. Sertifikatene gir forutsigbare rammebetingelser for aktørene i den forstand at de vet hvor mange sertifikater de vil få tildelt. Prisen på sertifikatene vil imidlertid variere noe over tid. Sertifikatordningen er ment å skulle omfatte alle former for fornybar energi, slik at ordningen i utgangspunktet er teknologinøytral. I stedet for å støtte spesielle teknologier, fører sertifikatene til at de mest lønnsomme prosjektene realiseres først. Det er vedtatt overgangsordninger for utbygginger som igangsettes fram til innføring av en sertifikatordning fra 1. januar 2012. Oppdateringer om dette skal finnes på www.nve.no. /1/ 2.5 Energipriser En av de viktigste parametrene for realisering av energi- og klimatiltak er energiprisen. Energiprisen for de ulike energibærerne styres i stor grad av markedet (tilbud og etterspørsel), men også av myndighetenes avgiftspolitikk. Lønnsomhet er en forutsetning for en omfattende utvikling og utbygging av ny fornybar energi, og realisering av energieffektiviseringstiltak. Jo høyere de alternative energiprisene er, dess mer lønnsomme blir investeringer i energitiltak. Dersom Norge skal nå sine klima- og energimål, mener de fleste derfor at det generelt må forventes stigende resulterende energipriser i årene som kommer. Elektrisitet Resulterende norske energipris for elektrisitet påvirkes bl.a. av: - Kraftbalansen i Norge, Norden og Europa (avhenger bl.a. av nye overføringskabler) - Nettleiepriser (vil øke som følge av nye investeringer i strømnettet) - Innføring av grønne sertifikater - Utvikling i CO 2 -kvotemarkedet - Endringer i avgiftssystemet Figuren under viser en sammenligning av systemprisene hos Nord Pool i årene 2005 til 2009, og EEX (European Energy Exchange) og APX (Nederland). Figur 2-1 Prisutvikling, spotpris el /34/ 13
Gass og olje Resulterende energipriser for gass og olje styres primært av det internasjonale markedet. Figuren under viser prisutvikling for fyringsolje de siste 5 årene. Prisen er basert på 22 % rabatt på veiledende pris til bedriftskunder, inkl. mineraloljeavgift, ekskl. mva og transporttillegg. Det er ikke gjort korreksjoner for oljekjelens virkningsgrad. Figur 2-2 Prisutvikling, fyringsolje /34/ Biobrensel Store og mellomstore biobrenselanlegg basert på pellets, briketter eller flis blir stadig mer vanlig. I figurene under er vist priser for 2009 for hhv. pellets og flis. Prisen for pellets er basert på flere leverandører på Østlandet, og gjelder bulkleveranser til kunder innenfor en radius på 250 km. Leveransen må bestå av fulle lastebillass. Prisen er eks. mva, og korreksjoner for virkningsgrad er ikke gjort. Figur 2-3 Prisutvikling, pellets /34/ 14
Prisen for flis er basert på stammevedflis med fuktighet over og under 35 %. Prisen inkluderer transport inntil 50 km, og er eks. mva. Korreksjoner for virkningsgrader er ikke gjort. Figur 2-4 Prisutvikling, flis /34/ Fjernvarme For fjernvarmeleverandører med konsesjon er energiprisen regulert gjennom 5.5 i energiloven: Vederlag for fjernvarme kan beregnes i form av tilknytningsavgift, fast årlig avgift og pris for bruk av varme. Prisen for fjernvarme skal ikke overstige prisen for elektrisk oppvarming i vedkommende forsyningsområde. Hønefoss Fjernvarme AS tilbyr spotpris- eller fastprisavtaler. Fordeler med spotpris: - Spotprisen er vanligvis lav om sommeren og høy om vinteren. Du følger NordPools områdepris på strøm minus 8 %. Prisen kan variere mye og du har ingen garanti for hvor høy eller lav prisen blir. - Denne avtalen omfattes av Energiloven 5.5 Fordeler med fastpris - Du vet hva du skal betale uansett hvor høy markedsprisen på strøm blir. - Enkelt å budsjettere og bra avtale ved mye forbruk om vinteren. Et eksempel på prisliste fra Hønefoss Fjernvarme AS basert på strømpris på 40 øre/kwh er vist under. Tabell 2-1 Priseksempler fra Hønefoss Fjernvarme /35/ Ringeriks Kraft Hfvarme Hfvarme Spotpris Spotpris-8 % Fastpris Strømpris 40 36,8 69 Påslag 2,9 2 0 Nettleie 17 17 0 Fastledd nettleie 2000 0 0 Offentlige avgifter 11,82 11,82 0 Moms 17,93 16,905 17,25 Pris totalt i øre ved forbruk på 25000 kwh 90,65 84,53 86,25 15
2.6 Bortfall av uprioritert overføring til elkjeler Fra 1. juli 2012 avvikles ordningen med redusert nettleie for uprioritert overføring til elkjeler med brenselsfyrt reserve ( utkoblbar kraft ). Dette betyr at mange kunder vil oppleve en drastisk økning i nettleien fra denne datoen. Bakgrunnen for avviklingen er å stimulere til mer bruk av miljøvennlig fjernvarme og nye fornybare energikilder som varmepumpe og bioenergi. 16
2.7 Energimerking av bygg 1. januar 2010 trer forskrift om energimerking av bygninger i kraft. Plikten til å merke boliger og yrkesbygg som skal selges eller leies ut gjelder derimot først fra 1. juli 2010. Energimerkeordningen innebærer følgende: Alle boliger, fritidsboliger og yrkesbygg over 50 m2 som skal selges eller leies ut må ha en energiattest som inneholder et energimerke og oppvarmingsmerke som skal stimulere til mer bruk av andre energibærere enn strøm, olje og gass. Eksisterende boliger kan merkes av boligeier. Nye boliger og yrkesbygg må merkes av en ekspert. Yrkesbygg over 1000 m2 må regelmessig merkes og ha resultatet av merkingen synlig i bygningen. Yrkesbygg omfatter næringsbygg som butikker, kontorbygg og kjøpesentra, og offentlige og kommunale bygg som skoler og sykehjem. Karakterskalaen går fra A (best) til G som er laveste karakter. De aller fleste eksisterende boliger vil få en karakter i den nedre delen av skalaen (E G). Nye bygninger som tilfredsstiller dagens byggeforskrifter, vil normalt få C eller D, avhengig av effektiviteten til oppvarmingssystemet. Lavenergiboliger vil normalt få B, mens såkalte passivhus med svært lavt energibehov og effektivt oppvarmingssystem vil normalt få A. Obligatorisk energivurdering av tekniske anlegg som kjelanlegg, klimaanlegg (inkludert ventilasjonsanlegg) og engangsvurdering av varmeanlegg inngår i energimerkeordningen Målet er at energimerking skal bli en driver for økt bevissthet og interesse rundt bygningers energieffektivitet, og på lengre sikt føre til lavere energibruk i bygninger. Tabell 2-2 Energimerkeskalaen /37/ Levert Energi Bygningskategori A B C D E F G Lavere enn Lavere enn Lavere enn Lavere enn Lavere enn Lavere enn Lavere enn kwh/m2 kwh/m2 kwh/m2 kwh/m2 kwh/m2 kwh/m2 kwh/m2 Småhus 79 118 158 231 305 458 Ingen grense Boligblokker 67 100 134 184 235 353 Ingen grense Barnehager 90 135 180 228 276 414 Ingen grense Kontorbygg 84 126 168 215 263 395 Ingen grense Skolebygg 79 118 158 208 259 389 Ingen grense Universitets- og høgskolebygg 95 143 191 240 289 434 Ingen grense Sykehus 179 268 358 416 475 713 Ingen grense Sykehjem 136 203 271 328 384 576 Ingen grense Hoteller 135 202 269 321 373 560 Ingen grense Idrettsbygg 109 164 218 272 325 488 Ingen grense Forretningsbygg 129 194 258 309 360 540 Ingen grense Kulturbygg 105 158 210 256 302 453 Ingen grense Lett industri, verksteder 106 159 212 270 329 494 Ingen grense Basert på nivå for TEK 2007 17
2.8 Lokale aktører Kommunene Kommunene har en sentral rolle i den lokale energiplanleggingen. Plan- og bygningsloven er et av de viktigste eksisterende virkemidlene rettet inn mot kommunesektoren på området for klima og miljøvennlig energiomlegging. Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og fremtidige generasjoner, jf. plan- og bygningsloven 1. Gitt de klimautfordringene verden står overfor, er det viktig å fremme lokal og regional handling på området for klima og miljøvennlig energiomlegging. Kommunene skal gjøre helhetlig og langsiktig klima- og energiplanlegging som omfatter alle deler av kommunens virksomhet og ansvarsområde. Målsettingen med denne statlige planretningslinjen er at kommunene i sin kommuneplan eller som egen kommunedelplan skal behandle klima- og energispørsmål. Kommunene har ulikt utgangspunkt for å oppfylle dette. Enkelte kommuner er allerede godt i gang med klima- og energiplanlegging, mens andre kommuner ikke har kommet like langt. Det forventes at alle kommuner innen 1. juli 2010 skal gjøre første generasjons klimaog energiplanlegging (i sin kommuneplan eller i egen kommunedelplan, jfr. ovenfor). Blant annet skal kommunen presentere hvordan den skal ivareta hensynet til klima, energieffektivisering og miljøvennlig energiomlegging under de løpende planprosessene under plan- og bygningsloven. På lengre sikt forventes det at alle kommuner gjør en mer detaljert klima- og energiplanlegging. Samtidig understrekes at kommunene generelt skal prioritere tiltak som har positiv effekt både for å motvirke klimaendringer og for bevaring av naturmangfold og andre viktige miljøverdier i tråd med prinsippene i naturmangfoldloven. Det skal regelmessig (minst hvert fjerde år) vurderes om planene som behandler klimaog energispørsmål, skal revideres. /6/ Kommunen er forvalter av byggesaksbestemmelsene, og kan påvirke valg av energiløsninger i nybygg gjennom utbyggingsavtaler med utbyggere. Kommunen har bl.a. ansvar for at kravene i ny teknisk forskrift (TEK) innfris. Ringerike kommune I Ringerikes kommuneplan 2007-2019 står det blant annet at Hønefoss skal fremstå som en kompakt miljøby basert på en bærekraftig utvikling. Forbruket av elektrisitet og fossilt brensel skal stabiliseres og det skal legges tilrette for økt bruk og foredling av bioenergi. Som en del av arbeidet med Grønne energikommuner (et nettverk bestående av i alt 22 kommuner i landet, hvorav Lier, Ringerike, Re og Ås kommune utgjør en gruppe), vil kommunen gjennomføre en temautredning for energi og klima. Prosjektet er støttet av Enova, og er planlagt ferdigstilt høsten 2010. Klima- og energiplanen skal utarbeides som en temautredning som integreres i kommuneplanen. Som oppfølging av kommunestyrets budsjettvedtak er det i Formannskapet 03.11.09 vedtatt å gjennomføre en konkurranse om miljøvennlige energiløsninger for kommunale bygg. Oppdraget skal omfatte både investering og drift av energianleggene. Hovedkriterier i konkurransen skal sikre mest mulig CO2-nøytrale løsninger til en lavest mulig driftskostnad. 18
Ringeriks-Kraft Ringeriks-Kraft har områdekonsesjon i kommunene Ringerike og Hole. Områdekonsesjon er en generell tillatelse til å bygge og drive anlegg for fordeling av elektrisk energi. Områdekonsesjonen innebærer også at Ringeriks-Kraft har plikt til å levere elektrisk energi innenfor det geografiske området konsesjonen gjelder. I henhold til forskriften om energiutredninger, er Ringeriks-Kraft pålagt hvert annet år å utarbeide en lokal energiutredning for hver kommune i sitt konsesjonsområde. Et kontinuerlig arbeid med lokal energiplanlegging krever at Ringeriks-Kraft besitter en bred og helhetlig kompetanse på energiområdet. Ringeriks-Kraft stiller sin kunnskap og kompetanse til disposisjon for lokalsamfunnet, og kan på den måten å bidra til at den lokale energiplanleggingen koordineres og inkluderes med den øvrige kommunale planleggingen. Dette er en forutsetning for å oppnå en samfunnsmessig rasjonell utvikling av det lokale energisystemet. Salg av ny fornybar energi Ringeriks-Kraft har satt seg mål om å være regionens naturlige samarbeidspartner innenfor energieffektivisering og miljøvennlig energiproduksjon. Gjennom etablering av forretningsområdet Ny fornybar energi og etableringen av selskapet Ringeriks-Kraft Nærvarme AS i 2009, tilbys generell energi- og miljørådgivning, salg av varmepumper til husholdningssektoren, salg av ferdig varme og kjøling, samarbeid i fm kommunale energi- og miljøprogrammer, osv. BioRingerike Nettverksprosjektet BioRingerike ble etablert i 2007 etter et initiativ fra Innovasjon Norge og Regionrådet for Ringeriksregionen. Formålet er å få til et tettere samarbeid på tvers av lokale bedrifter og offentlige aktører, gjennom en næringsklynge basert på biomasse og fornybar energi. Nettverket bidrar til kompetanseutvikling, kontakt inn mot viktige miljøer og regioner der man kan høste erfaringer og stimulere til videre utvikling i vår egen region. Hønefoss Fjernvarme AS Hønefoss Fjernvarme AS har gjennom sin eier Vardar AS konsesjon for fjernvarme i Hønefoss. Hønefoss Fjernvarme AS ble opprettet 13.des 2007, og eies 100 % av Vardar AS. Første leveranser fra Hønefoss fjernvarme fant sted høsten 2006, og i 2009 leverte anlegget ca 20 GWh miljøvennlig energi til kunder på sørsiden av Hønefoss bro. Ferdig utbygd anlegg vil levere ca. 55 GWh. Viken Skog Viken Skog, som er lokalisert med sin hovedadministrasjon i Ringerike, er en sammenslutning av distriktets skogeiere og skogeierlag, og en stor aktør innen tømmeromsetning og avvirkning. Viken Skog er også en kunnskapsbedrift når det gjelder utnyttelse av lokale bioenergiressurser, og deltar i utvikling av bioenergi- og fjernvarmeprosjekter. Gjennom sin erfaring på bioenergiområdet, og som representant for lokale skogeiere, har Viken Skog en sentral rolle i den lokale energiplanleggingen. Viken Skog har i samarbeid med Energiselskapet Buskerud etablert selskapet Miljøvarme VSEB som bygger og driver lokale bioenergi-sentraler i vår region, i konkurranse med andre aktører. Viken Skog har også etablert et eget datterselskap for å håndtere bioressurs-leveranser til energisentraler, BioViken AS. 19
Hadeland og Ringerike Avfallsselskap AS (HRA) Hadeland og Ringerike Avfallsselskap AS er et interkommunalt aksjeselskap eid av kommunene Gran, Lunner og Jevnaker i Oppland fylke, og Ringerike og Hole i Buskerud fylke. HRA har totalt ca 26.000 abonnenter og betjener ca 60.000 mennesker. HRA drifter Trollmyra avfallsanlegg og miljø- og gjenvinningsstasjoner i hver kommune. HRA har bygget et eget utråtningsanlegg for våtorganisk avfall som bidrar til å utnytte biogass som energiressurs fra dette avfallet. Det tas sikte på å øke denne kapasiteten ytterligere, og da til bruk som drivstoff for kjøretøyer. (Høyverdig metangass). Ringerike Næringsforum (RNF) Ringerike Næringsforum (RNF) er en strategisk næringslivsorganisasjon, og skal være en pådriver for vekst og utvikling i det lokale næringslivet, samt styrke samarbeidet mellom det private næringslivet, kommuner og andre offentlige organer. Gjennom deltagelse i arbeidet med de lokale energiutredningene kan RNF bidra til en utvikling av det lokale energisystemet som sikrer det lokale næringslivet konkurransedyktige betingelser og god leveringspålitelighet på energien. RNF har hatt ansvaret som prosjekteier for BioRingerike, og gjennom dette arbeid engasjert flere medlemsbedrifter aktivt inn i nettverket for videre utvikling av næringsvirksomhet basert på fornybare energiressurser. 20
3 Generell informasjon om Ringerike kommune En rekke faktorer påvirker energibruken i en kommune, blant annet befolkningsmengde, type bebyggelse, sammensetning av næringsliv, etc. Energibruken har på sin side også innvirkning på en del elementer i lokalsamfunnet, deriblant miljøforhold. I dette kapitlet er faktorer som er relevante for energisystemet i Ringerike beskrevet. Dette fungerer som bakgrunn for de videre beskrivelsene av energisituasjonen i kommunen. Historiske data er inkludert der det er tilgjengelig. Dette er gjort for å illustrere utviklingen over tid. 3.1 Geografi og klima Ringerike kommune ligger øst i Buskerud fylke. Kommunen grenser i sør til Bærum, Hole og Modum, i vest til Krødsherad og Flå, i nord til Sør-Aurdal og i øst til Søndre Land, Gran, Jevnaker, Lunner og Oslo. Figur 3-1 viser kart over Ringerike kommune. Figur 3-1 Kart over Ringerike kommune /2/ Samlet areal i kommunen utgjør 1 553 km 2, og fordeler seg slik /3/ : Dyrket mark: 80 km 2 Produktiv skog: 1 075 km 2 Annet landareal: 280 km 2 Vann: 118 km 2 21
Ringerike er landets største skognæringskommune. 75 % av det totale arealet i kommunen er produktiv skog. Dette er langt høyere enn landsgjennomsnittet som er 21 %. Andelen dyrket mark er 6 %, og på samme nivå som landsgjennomsnittet. Ringerike har et moderat innlandsklima med relativt kalde vintre og varme somre. Temperaturnormalen på årsbasis er 4,7 C. Forskjellen mellom kaldeste og varmeste månedsnormal er 24 C. Laveste 3-døgns gjennomsnittlige utetemperatur for siste 30-års periode (dimensjonerende utetemperatur, DUT) i Hønefoss er 24 C. /4/ DUT brukes til beregning av dimensjonerende varmebehov. 3.2 Befolkningsutvikling Pr 01.01.2009 var det 28 634 innbyggere i Ringerike kommune, det tilsvarer en økning på 122 personer eller 0,4 % fra 01.01.2008. Gjennomsnittlig årlig befolkningsendring mellom 1991 og 2009 har vært 0,2 %, mot 1,8 % i Hole og 0,6 % på landsbasis. Statistikken for de siste årene viser at antall bosatt i tettbebygde strøk i Ringerike har økt med totalt 1,7 % i perioden 2000-2009. I Hole kommune og på landsbasis var økningen henholdsvis 18 % og 6 %. I Norge bodde 79 % i tettbebygde strøk i 2009, som også er det samme for Buskerud, mens det for Ringerike var 68 %. I Hole bodde 57 % i tettbebygde strøk. /5/ 3.3 Bygningsmønster I Tabell 3-1 er fordeling av bygningstyper i Ringerike i år 2001 kartlagt, og sammenlignet med situasjonen i Hole og Buskerud. Statistikken er hentet fra Folke- og boligtellingen 2001. Tabell 3-1 Bygningstyper i Ringerike, Hole, Buskerud og Norge, år 2001 /5/ Type bygg Ringerike Hole Buskerud Norge Totalt antall bygg 12 605 2 089 104 325 1 961 548 Eneboliger 66 % 87 % 63 % 57 % Rekkehus, tomannsbolig 19 % 9 % 22 % 21 % Leiligheter 9 % 1 % 11 % 18 % Forretningsbygg 6 % 3 % 4 % 3 % Som det framgår av Tabell 3-1 har Ringerike tilnærmet identisk bygningsmønster som i Buskerud. Sammenlignet med Hole kommune har Ringerike mindre andel eneboliger, men større andel flermannsboliger og leiligheter. På landsbasis er det en større andel rekkehus og leiligheter enn i Ringerike. 22
Tonn CO2 ekv./innb. Lokal energiutredning for Ringerike kommune - 2009 3.4 Lokale utslipp Figur 3-2 illustrerer utviklingen i stasjonært klimagassutslipp pr innbygger for Ringerike, Hole og Buskerud i perioden 1991-2007. Utslipp fra mobile kilder (transport) er ikke tatt med. I figuren er de viktigste klimagassene (CO 2, CH 4 og N 2 O) inkludert. 4,0 Klimagassutslipp, 1991-2007 Hole Ringerike Buskerud 3,0 2,0 1,0 0,0 1991 1995 2000 2004 2007 Figur 3-2 Utslipp av klimagasser fra stasjonære kilder i perioden 1991-2007 /5/ SSB har endret oppbygging av statistikk-grunnlaget siden 2004- og det er vanskelig å få frem helt sammenlignbare tall. I perioden 1991-2007 har det i følge SSB vært reduksjon i klimagassutslippene pr innbygger fra stasjonære kilder i Ringerike med 43,8 %. I Hole kommune falt tilsvarende klimagassutslipp i samme periode med 42,4 %, mens i Buskerud ble utslippene pr innbygger fra stasjonære kilder redusert med 41,1 %. Reduksjonen i klimagassutslipp i Ringerike skyldes primært reduserte CO 2 -utslipp blant husholdningene og industrien generelt. Figur 3-2 viser også at Buskerud har høyere utslipp av klimagasser pr innbygger sammenlignet med Ringerike kommune. Hole har lavest utslipp pr innbygger grunnet mindre industrivirksomhet og fordi de ikke har registrerte avfallsdeponier med utslipp av deponigass. I Ringerike bidrar stasjonær forbrenning i industri- og husholdningssektoren mest til utslipp av CO 2. Deponigass fra avfallsdeponier er den største kilden til utslipp av CH 4, mens prosessutslipp fra landbruket er den største kilden til utslipp av N 2 O. Ved vurdering av CO 2 -utslipp er det viktig å skille mellom utslipp ved forbrenning av fossilt brensel, som olje, petroleumsgass og lignende utslipp ved forbrenning av ulike former for biomasse, som skogsved, flis, pellets og avfall fra biomasse. I Ringerike og Hole er en stor del av CO 2 -utslipp til luft fra stasjonær forbrenning knyttet til forbrenning av biomasse som derved er en del av det naturlige forbrenningskretsløp. 23
Omlegging til Fjernvarme - Lokale miljøkonsekvenser Etablering av fjernvarme i Hønefoss sentrum har innvirkning på lokale miljøforhold. Fjernvarme har i stor grad erstattet anlegg med eldre oljefyrer, noe som gir en betydelig miljøgevinst, både lokalt og globalt. Fjernvarme reduserer pr 2009 CO₂-utslipp med over 5000.000 kg CO₂ per år sammenlignet med oljefyring, i tillegg til betydelig reduksjon av utslipp av sentrumsnært støv fra oljefyr. NILU (Norsk institutt for luftforskning) har gjort målinger av luftkvaliteten i Hønefoss sentrum, og det er da påvist at grenseverdier for partikkelforurensing er blitt overskredet på belastende dager. Kildene til støvutslipp er i hovedsak veitransport, vedfyring samt oljefyring Fjernvarme - utslipp Måleparameter Målt støvkonsentrasjon i mg/nm³ t.g. v/ 11 % O₂ Høy last 7.5 MW (midlet effekt ved måling 11.02.09) Støv 70 Målt støvkonsentrasjon i mg/nm³ t.g. v/ 11 % O₂ Lav last 1,7 MW (midlet effekt ved måling 29.03.07) 17 Konsesjonskrav i mg/nm³ t.g. v/ 11 % O₂ 100 CO 69 6 225 NOx 146 121 250 Figur 3-3 Utslipp av klimagasser fra Fjernvarme i forhold til konsesjonskrav Figur 3-3 viser utslipp til luft som følge av fjernvarme, sammenlignet med verdier gitt i utslipptillatelsen. Målinger er utført av Norsk Energi (lav effekt) og Det Norske Veritas (høy effekt), og viser at utslippsnivå ligger langt under krav satt i konsesjon. Hønefoss Fjernvarme renser avgassene fra varmesentralen med en multisyklon og et skrubberanlegg (vaskeanlegg). Dette bidrar til lave utslipp av støv, samt maksimal utnyttelse av energi i brensel. Tildekning av avfallsdeponier - miljøkonsekvenser 17 % av klimagassutslippet i Ringerike i år 2007 skyldes utslipp av CH 4 fra avfallsdeponier. Det er i dag to avfallsdeponier som ligger innenfor Ringerike kommune. Trollmyra avfallsdeponi som tar i mot avfall fra flere kommuner i regionen, ligger delvis i Ringerike og delvis i Jevnaker. Kommunen har også et nedlagt deponi på Tyrimyra, der det fortsatt produseres deponigass. Begge disse deponiene har anlegg for oppsamling og energiutnyttelse av gassen. Grunnen til at Ringerike kommune likevel har et høyt deponigassutslipp forventes å være at slike oppsamlingsanlegg normalt bare samler 30-50 % av den totale deponigassproduksjonen /6/. Det er innført forbud mot deponering av restavfall fra 01.07.2009. Samtidig skal deponiene tildekkes og gi grunnlag for langt bedre oppsamling og anvendelse av deponigasser. Ved hele avfallsanlegget på Trollmyra anvendes både den urene metangass fra avfallsdeponiet og den langt renere metangass produsert ved utråtning av organisk våtavfall i egen produksjonslinje. Tildekning av deponiet på Trollmyra er langt på vei fullført i løpet av 2009, men det foreligger ikke målinger som kan verifisere reduksjonen i utslipp pr utgangen av 2009. 24
Figur 3-4 nedenfor viser lokale utslipp til luft pr innbygger fra energiproduksjon (stasjonær forbrenning) i år 2004. Energiproduksjon omfatter i hovedsak fyringskjeler som produserer varmt vann eller damp samt direktefyrte ovner som produserer varme til boligformål eller industriprosesser. Utslipp fra stasjonær forbrenning 2004 10 Ringerike Hole Buskerud 8 6 4 2 0 NOx kg/innbygger CO 10kg/innbygger Svevestøv 10kg/innbygger Figur 3-4 Lokale utslipp til luft fra stasjonær forbrenning i år 2004 /5/ Som det framgår av Figur 3-4, er utslippet av svevestøv fra energiproduksjon i Ringerike noe lavere enn i Hole, men høyere enn i Buskerud. Vedfyring står for 95 % av dette. Utslipp av svevestøv er av stor betydning for den lokale luftkvaliteten i større befolkningssentra. Utslippet av NOx, som bidrar til både sur nedbør og luftveisproblemer, er betydelig høyere i Ringerike enn i Hole, men lavere enn i Buskerud. Utslipp fra industrien er hovedkilden til dette i Ringerike. Da industrien er spredt på en rekke næringsområder rundt Hønefoss og andre steder, er dette ikke den største utfordring for befolkningen. Utslipp fra trafikken er viktigere enn industrien. Vedfyring er den største kilden til CO-utslipp fra energiproduksjon, men også oljefyring bidrar. Ringerike har høyere CO-utslipp pr innbygger enn både Hole og Buskerud. Disse tall tar ikke med seg effekten av fjernvarmeanlegget i Hønefoss, og som angitt foran har dette bidratt til sterk reduksjon av CO-utslipp i byen og derved for Ringerike totalt. Fjernvarmeanlegget vil stå for nær 15 % av totalt stasjonært energiforbruk i Ringerike når det er fullt utbygget og derved bidra til en vesentlig reduksjon i utslipp til luft i Hønefoss spesielt og Ringerike generelt. 25
4 Infrastruktur for energi I dette kapitlet er den primære infrastrukturen for energi i Ringerike kartlagt og beskrevet. I beskrivelsen av kraftnettet er det i hovedsak sett på hele konsesjonsområdet til Ringeriks-Kraft under ett (Ringerike og Hole kommune). Grunnen til dette er at kraftnettet i Ringerike og Hole er bygd som en helhet, og uavhengig av kommunegrensene, og som følge av dette finnes det begrenset statistikk pr kommune. I de tilfeller det finnes separat statistikk er dette presentert. Hønefoss Fjernvarme AS (HFV) drifter og videreutvikler fjernvarmeanlegget i Hønefoss. Det finnes også noen mindre nærvarmesystemer i Ringerike, bl.a. på Hvalsmoen. Omfanget av vannbåren varme i kommunen er undersøkt for å kartlegge grad av energifleksibilitet i bygningsmassen. Vannbåren varme er en distribusjonsmåte for energi, der energiproduksjonen kan baseres på en rekke ulike kilder. Distribusjon av petroleums- og biobrenselprodukter frem til sluttbrukere skjer normalt fra produksjonsanlegg eller regionale/lokale mottaksanlegg, og frem til den enkelte sluttbruker via biltransport på vei. Dette er en del av infrastrukturen for energi i kommunen, men det er ikke videre beskrevet. 4.1 Elektrisitet Det norske kraftsystemet kan inndeles i følgende tre nivåer (skissert i figuren under): Sentralnettet - er landsdekkende nett som har som funksjon å knytte sammen landsdeler og regioner. Spenningsnivåene er 420 kv, 300 kv samt noe 132 kv. Regionalnettet - er bindeledd mellom sentralnettet og distribusjonsnettet. Spenningsnivået er mellom 132 kv og 45 kv. Distribusjonsnettet - har som funksjon å distribuere energien frem til sluttbruker, innen et gitt område. Spenningsnivået er opptil 22 kv. Ringeriks-Kraft innehar områdekonsesjon for bygging og drift av distribusjonsnett, dvs. strømnett med spenning over 1 kv opp til og med 22 kv i Hole og Ringerike kommune. Det elektriske høyspente distribusjonsnettet i området består hovedsakelig av kabel- og luftnett på 11 kv og 22 kv. Figur 4-1 Oppbygning av det norske kraftsystemet /NVE/ 26
Belastningsutvikling For å vurdere belastningsutviklingen i forsyningsnettet til Ringeriks-Kraft er det tatt utgangspunkt i lastflytberegningene som ble utført i forbindelse med Kraftsystemplan-97 /8/. Det ble det da foretatt nettanalyse for perioden 1996-2015, forutsatt en årlig lastøkning (effektøkning) på 1,5 % i hele forsyningsområdet. I Figur 4-2 er forventet maksimallast fra Kraftsystemplan-97 sammenlignet med den reelle maksimallasten (ikke temperaturkorrigert) i perioden 1996-2008. Det er ikke mulig å presentere egen maksimallast for hver av kommunene Ringerike og Hole. Det skyldes at Ultvedt innmatingsstasjon som i en normal situasjon forsyner hele Hole kommune, også forsyner deler av Ringerike. Figur 4-2 Sammenligning av forventet og reell lastutvikling i el. nettet 1996-2008 /7/ Det fremgår av grafen at den reelle maksimale lasten i nettet varierer fra år til år. Dette har sammenheng med kraftprisene og utetemperaturen. Enkelte år har den reelle lasten ligget betydelig høyere enn den antatte. Men de siste årene har den reelle lasten ligget jevnt lavere enn den forventete lasten. Gjennomsnittet av den reelle maksimallasten over perioden 1996-2008 er 119 MW, mens gjennomsnittet av den antatte maksimallasten er 126 MW i samme periode. Lasten har imidlertid gjennom hele perioden ligget godt under den forventete maksimallast i år 2015, som er 150 MW. Kapasiteten i transformator-/innmatingsstasjonene i Ringerike og Hole er ca. 200 MW. De fleste reinvesteringene som gjøres i det elektriske forsyningsnettet er begrunnet ut fra hensyn til leveringspålitelighet, leveringskvalitet og HMS (Helse, Miljø og Sikkerhet) hjemlet i tekniske forskrifter. Nyinvesteringer i nettet initieres av nye kunder som etablerer seg i forsyningsområdet, samt eksisterende kunder med behov for økt effektuttak. Reinvesteringsbehov I perioden 1990-2005 er det investert for 217 mill.kr i nettet, dette omfatter både reinvesteringer og nyinvesteringer. Til sammenligning er det i perioden 2006-2008 investert for 109 mill. kr i nettet og dette er en betydelig økning i forhold til tidligere års investeringer. Av dette er 75 mill. kr brukt på reinvesteringer og 34 mill. kr er nyinvesteringer som er kundefinansiert. Også for 2009 vil investeringsnivået være høyt. En helhetsvurdering av det elektriske forsyningsnettet i Ringerike og Hole viser at nettet holder relativt god kvalitet og satsingen i 2006-2008 har etter hvert fått ønsket effekt ved at det observeres reduksjon i antall driftsforstyrrelser (ikke planlagte avbrudd). Men på grunn av alderssammensetningen i nettet er det behov for vesentlige investeringer også de kommende år. Imidlertid vil det søkes om å stabilisere reinvesteringen i nettet mot et noe lavere nivå for perioden 2010-2015 enn hva som er gjort i for 2006-2009. 27
I 2008 erstattet Energiselskapet Buskerud Nett AS det gamle 22 kv mastekoblingsanlegget på Ultvedt transformatorstasjon med et nytt innendørs koblingsanlegg og kontrollanlegg. Det er vedtatt av styret i Ringeriks-Kraft Nett at det årlige investeringsbudsjettet skal styrebehandles hvert år. Av den grunn kan ikke langsiktige investeringsplaner i nettet beskrives i energiutredningene. Det er i perioden 2006-2008 investert i følgende større prosjekter: Narverud Langvandsbråten Det gamle høyspenningsluftledningsnettet fra Narverud til Langvandsbråten på Sokna er blitt erstattet med kabel og noe hengekabel. Sand Øvrevollen Det gamle høyspenningslinjenettet fra Sand i Nes i Ådal til Øvrevollen i Hedalen er blitt erstattet med kabelanlegg. Ultvedt Stein og Vik Kroksund Eksisterende høyspenningslinje ble erstattet med kabel, slik at Vik og Sundvollen nå forsynes via kabel helt fra Ultvedt transformatorstasjon. Deler av kabelen ligger i Ringerike kommune. Elsrud Skarrud Det gamle høyspenningslinjenettet fra Elsrud til Skarrud i Ådal vest er blitt erstattet med kabel og noe hengekabel. Ombygging av mastetransformator med plattform hele nettet Dette er anlegg som bygges om hovedsakelig til bakkebetjening på grunn av nye forskriftskrav rettet mot HMS (Helse, Miljø og Sikkerhet). Vi har igjen nesten 200 slike anlegg i nettet og vi bygger om ca. 30 anlegg i året for å bygge om alle slike anlegg innen utgangen av 2015. For 2009 vil følgende større prosjekter gjennomføres: Ree Det gamle høyspenningslinjenettet fra Ree til Skytebanen på Sokna vil bli erstattet med kabelanlegg. Veme Det gamle høyspenningslinjenettet fra Borgerud til Veme kirke vil bli erstattet med kabelanlegg. Åsbygda Første del av ombyggingen av det gamle høyspenningslinjenettet fra kommuneog fylkesgrense i Åsbygda til Haugsbygd vil bli erstattet med kabelanlegg i 2009. Videre vil andre del gjennomføres i 2010 og tredje og siste del av ombyggingen forventes gjennomført i 2011. Hønengata Samtidig med oppgraderingen av Hønengata vil vi legge rør som kan benyttes for fremtidig kabelanlegg. Leveringspålitelighet Sluttbrukeren av energi setter ikke bare krav til tilfredsstillende kapasitet, men også leveringspålitelighet (tilgjengelighet) og leveringskvalitet (spenningskvalitet) er viktig. 28
Sentrale faktorer som påvirker leveringspåliteligheten er reserveforhold, mekanisk tilstand og rullerende vedlikehold i nettet. Ringeriks-Kraft har oppdatert planen for det rullerende vedlikeholdet og påstartet den nye syklusen i 2008. Ringeriks-Kraft har følgende strategi til leveringspåliteligheten i Ringerike og Hole i perioden 2010 2015: Gjennomsnittlig antall langvarige avbrudd pr kunde i gjennomsnitt på inntil 7 % over landsgjennomsnittet korrigert for Hafslund (Oslo). Gjennomsnittlig antall kortvarige avbrudd pr kunde på landsgjennomsnittet korrigert for Hafslund (Oslo). Gjennomsnittlige årlige avbruddskostnader på 80 % målt i forhold til egne kostnader i 2008. KILE er en ordning der nettselskapenes inntekter justeres i forhold til de energimengder som går tapt ved strømavbrudd, dvs. avbruddskostnader. KILE-ordningen vil differensiere leveringspålitelighet ut fra økonomiske kriterier. I Figur 4-3 er det vist feil- og avbruddstatistikk i høyspentnettet i Ringerike og Hole i perioden 1999-2008. 100 % tilgjengelighet innebærer ingen strømavbrudd i løpet av det aktuelle året. Avbrudd inkluderer både planlagte (varslede) og ikke planlagte (ikke varslede) avbrudd i høyspentnettet. Den lokale avbruddsstatistikken er sammenlignet med nasjonal statistikk. Avbruddsstatistikk pr. kommune finnes bare fra år 2002. Figur 4-3 Avbruddstatistikk for Ringerike og Hole, samt for hele landet, 1999-2008 /1, 7/ Det framgår av Figur 4-3 at leveringspåliteligheten til strømnettet i Ringerike og Hole generelt er høyt. Hole viser en nedgang fra 2005 til 2007. Dette skyldes enkelthendelser og da overført energi i nettet i Hole er lavt, blir statistikken tydelig påvirket av enkelthendelser. Ringeriks-Kraft har iverksatt flere tiltak i Hole for å forbedre denne leveringspåliteligheten noe som gjenspeiles i stigende leveringspålitelighet i Hole for 2008. Tilgjengelighet på 99,99 % i Hole tilsvarer avbruddstid på 1,3 timer pr år. De sentrale strøk har generelt noe bedre leveringspålitelighet enn utkantstrøk. Dette skyldes blant annet høy kabelandel og lite omkringliggende skog i sentrale strøk. Utkantområder med krevende naturgitte rammevilkår og eldre nett opplever større avbruddshyppighet. KILE-ordningen med avbruddskostnader innebærer et sterkere økonomisk incentiv til høy leveringspålitelighet i sentrale strøk med høyt forbruk. Antall avbrudd i høyspentnettet i Ringerike og Hole har ligget i størrelsesorden 125-175 pr år. Av disse er 50-100 ikke varslede, mens de resterende er planlagte utkoblinger grunnet vedlikeholdsarbeid m.m. 29
Ringeriks-Kraft vil generelt i større grad vurdere om arbeid i nettet skal gjøres med drift på nettet (AUS arbeid under spenning) for å redusere antall planlagte utkoblinger. Dette vil bli en vurdering mellom økte kostnader med arbeidet i nettet opp mot reduserte KILE-kostnader. Denne vurderingen vil bli gjort for både vedlikeholdsarbeid og reinvesteringer i strømnettet. Værforhold har vesentlig innvirkning på feilstatistikken i nettet, og det resulterer i variasjon fra år til år. Nettets fysiske tilstand, omkringliggende terreng, omfang av vedlikeholdsarbeid er andre faktorer som påvirker leveringspåliteligheten. Figur 4-4 Antall avbrudd pr. kunde pr. år, 2003-2008 /1, 7/ Figuren over viser antall avbrudd pr kunde pr. år. Dette gjelder både planlagte (varslede) og ikke planlagte (ikke varslede) avbrudd. Enkelthendelser i nettet, særlig i Hole kommune i 2007 medførte at antall avbrudd pr kunde lå langt over landsgjennomsnittet. Det ble iverksatt flere tiltak i strømnettet og dette gjenspeiles i en reduksjon i antall avbrudd pr kunde i 2008. Reserveforhold Ringeriks-Krafts høyspente fordelingsnett har generelt god reserve. Selv om enkelte av transformator-/innmatingsstasjonene i området ikke har transformatorreserve, er det stort sett gode muligheter for oppdekking fra omkringliggende transformatorstasjoner. Etter etableringen av Eikli transformatorstasjon i år 2001 fikk også store deler av Hønefoss sentrum mulighet for tosidig innmating. Dette gir rimelig god forsyningssikkerhet ved eventuelle feilsituasjoner. Beredskap Ringeriks-Kraft AS har utarbeidet en beredskapsplan i henhold til instruks gitt av Kraftforsyningens Beredskapsorganisasjon (KBO). Det er også gjennomført et relativt omfattende prosjekt ved Ringeriks-Kraft som går på fysisk regulering i nettet i beredskapssituasjoner. Ringeriks-Kraft har også vært bidragsyter i en Risiko- og sårbarhetsanalyse for Ringerike og Hole kommune. Ringeriks-Kraft har utarbeidet alternativer for strømrasjonering som angir hvilke soner som kan utkobles til hvilken tid, og hvem som er ansvarlig personell. Dette fungerer som underlag for kommunens beredskapsarbeid. Ringeriks-Kraft har til enhver tid én person på vakt ved driftsentralen som tar imot meldinger om feil i nettet, og vurderer relevante tiltak. Det er fire montørvakter i beredskap og klare til utrykning ved eventuelle feilsituasjoner. Er feilene av en slik art at det krever ytterligere ressurser, har Ringeriks-Kraft personell tilgjengelig på kort varsel. 30
Leveringskvalitet Elektrisitetens kvalitet er viktig for at elektrisk utstyr og apparater skal fungere tilfredsstillende. Kvaliteten avgjør anvendeligheten til elektrisiteten. Redusert leveringskvalitet kan medføre feilfunksjon, havari og økonomisk tap for alle som er tilknyttet kraftsystemet. De fleste elektriske apparater vil imidlertid fungere tilfredsstillende med et visst avvik i spenningskvaliteten. En ny forskrift om leveringskvalitet utarbeidet av NVE trådde i kraft 1. januar 2005. Forskriften klargjør ansvarsforholdet mellom nettselskap og nettkunder knyttet til avbruddsforhold og spenningskvalitet i nettet. Forskriften stiller krav til at den/de som er årsak til redusert spenningskvalitet, skal utbedre forholdet uten ugrunnet opphold. Nettselskapene skal overvåke kvaliteten i sitt eget nett. Det er en rekke forhold som kan påvirke leveringskvaliteten. Kortslutninger, jordfeil, inn/utkopling av store laster, lynnedslag, elektrisk utstyr i industrivirksomhet, m.m. Tiltak i både nettet og hos den enkelte sluttbruker er viktig med tanke på å sikre tilfredsstillende leveringskvalitet for alle nettkunder. Ringeriks-Kraft gjennomfører planmessig vedlikehold og gjør reinvesteringer i nettet for å sikre en stabil og sikker strømforsyning med tilfredsstillende kvalitet. Aktuelle tiltak hos sluttbrukere er blant annet installering av overspenningsvern, filtre, UPS (avbruddsfri strømforsyning), nødaggregat m.m. 31
4.2 Fjernvarme Generelt Teknologien for å forsyne varmt vann eller damp til husholdninger, næringsbygg og andre forbrukere fra en sentral varmekilde via et eksternt rørnett, kalles fjernvarme. Varmen benyttes hovedsakelig til oppvarming av bygninger og varmt tappevann. Fjernvarmeanlegg kan utnytte energi som ellers ville gått tapt, og som utvinnes fra avfall, kloakk, overskuddsvarme og overskuddsgass fra industrien. Fjernvarme kan også produseres ved hjelp av varmepumper, elektrisitet, petroleumsgass, olje, biobrensel og kull. Vilkårene for etablering av fjernvarme er normalt best i de store byene, med høy tetthet av energikrevende kunder. Sammenlignet med andre skandinaviske land benyttes fjernvarme i liten grad i Norge. Fjernvarme i Hønefoss NVE ga i 2002 konsesjon for etablering av fjernvarme i Hønefoss til Ringerike kommune. I år 2003 ble denne konsesjonen overdratt til Vardar AS. Konsesjonens varighet er til år 2032. I 2002 fikk fjernvarmeprosjektet i Hønefoss et tilskudd gjennom Enovas energifond på 9 mill.kr. I 2005 ble det gitt ytterligere 10,5 mill.kr til prosjektet. Tilsuddet tilsvarer et kundegrunnlag på 56 GWh. Vardar har i 2005 og 2006 levert varme fra provisoriske anlegg til fremtidige fjernvarmekunder. Leveransene fra fjernvarmesentralen startet opp senhøsten 2006. Hønefoss Fjernvarme AS ble etablert i 2007 som et 100 % eiet datterselskap av Vardar AS. I 2008 leverte Hønefoss Fjernvarme ca. 16 GWh energi, og i 2009 er det levert ca 20 GWh energi. Når estimert kundepotensialet er realisert vil det leveres ca. 55 GWh energi pr. år. Figur 4-5 Fjernvarme i Hønefoss /28/ 32
Det er ca. 90 tilknyttede varmekunder og 10 kjølekunder. De største forbrukerne av fjernvarme er offentlige bygg (Ringerike sykehus, Statens kartverk, Høgskolen i Buskerud og div. anlegg eiet av Ringerike kommune og Buskerud fylkeskommune). Denne kundegruppen står for ca 60 % av den totale energileveransen i 2009. Næringsbygg, borettslag og leilighetsbygg står for ca 40 % av energiforbruket. Private husholdninger utgjør således en minimal andel av energiforbruket, til tross for at det er påkoblet et betydelig antall husstander. I 2009 ble det levert ca 1,5 GWh fjernkjøling, der HV-plast (kjøling benyttes i produksjonen av plastkomponenter) og Statens kartverk (komfortkjøling og kjøling av datarom) utgjør de største kundene. Pr 2009 er det lagt ca. 30 km med fjernvarmerør pluss eget kjølenett i sentrum og på Hvervenmoen. I tillegg til hovednett for fjernvarme er det etablert 3 satellittanlegg/nærvarmeanlegg der det leveres vannbåren energi fra lokale installasjoner. Disse anleggene er basert på strøm som primærlast og olje som spiss/reservelast. Anleggene vil knyttes til fjernvarmenett når trase frem til disse er etablert. Dette gjelder for Almemoen, Hov og Krokenveien. Totalt utgjør disse anleggene leveranser på ca 3 GWh per år. Traseen i dag går fra Hvervenmoen innom Ringerike Sykehus, og følger så i hovedsak Osloveien frem til Hønefoss Bru. Langs traseen går det avstikkere til Eikli, Høgskolen i Buskerud (HiBu), Schongslunden, Hvelven samt ulike deler av sentrumsområdet. Figuren under viser utbygde og planlagte traseer for fjernvarmenettet. Rød strek = konsesjon Rosa strek = under bygging/planlegging Blå strek = ferdig utbygget Figur 4-6 Skisse av fjernvarmesystem i Hønefoss, fase 1 og fase 2/35/ Det er lagt rør for fjernkjøling på Hvervenmoen sammen med fjernvarmerørene i dette området. Omfanget av fjernkjølingssystemet er nå utvidet, og er tilgjengelig i en større del av konsesjonsområdet. 33
Tilknytningsplikt Med hjemmel i Plan- og bygningsloven vedtok Ringerike kommunestyre i 2005 en tilknytningsplikt til fjernvarme. Tilknytningsplikten omfatter følgende bygninger innenfor konsesjonsområdet: Nye bygninger over 1000 m2 bruksareal, eller flere nye bygninger med samlet utbygging over 1000 m2. Eksisterende bygninger over 1000 m2 bruksareal hvor det skal foretas en hovedombygging. I vedtekten om tilknytningsplikt til fjernvarme står det at bygninger/kunder som omfattes av tilknytningsplikten, ikke skal betale tilknytningsavgift eller andre faste årlige avgifter i sammenheng med tilknytningsplikten. I etterkant av høringsperioden for forslaget om tilknytningsplikt, presiserte Vardar at alle kostnader med å få fjernvarmerør inn i bygg, samt komplett kundesentral med ferdige stusser for tilkopling, holdes av fjernvarmeselskapet. Tilknytningsplikt betinger at bygget/kunden installerer en energifleksibelt oppvarmingssystem som er tilrettelagt for tilknytning til fjernvarme. Denne kostnaden skal holdes av utbygger. Tilknytningsplikten innebærer ikke en bruksplikt av fjernvarmen. Vedtekten regulerer for øvrig ikke tilknytningspliktens varighet. 34
4.3 Bygninger med vannbåren varme Vannbåren varme er en distribusjonsform for energi. Det er en energifleksibel distribusjonsmåte fordi den ikke er bundet til én energikilde/energibærer. Omfanget av vannbåren varme i Ringerike kommune gir et bilde av energifleksibiliteten i bygningsmassen. For utbyggingsområder utenfor HFVs konsesjonsområde, med høy tetthet av bygg med vannbårne systemer og betydelig varmebehov, bør etablering av et felles varmedistribusjonsnett (nærvarme) vurderes. Det er i dag ikke mulig å gi en full oversikt over omfanget av vannbårne oppvarmingssystemer i kommunen, men det finnes noe tilgjengelig statistikk på området. Boliger I Folke- og boligtellingen 2001 fra SSB /5/ er det presentert energiteknisk informasjon om boligene i hver kommune i landet. Det fremgår av statistikken at 17 % av boligene i Ringerike har vannbårent oppvarmingssystem i hele eller deler av boligen. Tilsvarende tall for Buskerud er 12 %. Statistikken forteller ikke hvor i kommunen denne energifleksibiliteten befinner seg. Det er en tydelig trend at stadig flere eneboliger installerer vannbåren varme. På landsbasis er det 35-40 % av alle ferdigstilte eneboliger som bygges med vannbåren varme. De fleste av disse vannbårne systemene har elektrisitet som oppvarmingskilde. /9/ Andre bygg Ringeriks-Kraft har oversikt over alle nettkunder med uprioritert overføring (tilfeldig kraft). Kunder med redusert krav til leveringskvalitet kan ha uprioritert overføring, og de fleste kundene på denne nettariffen har elektrokjeler i kombinasjon med en brenselfyrt reserve. Med unntak av enkelte industrikunder, benyttes elektrokjelene til oppvarming av vannbårne systemer for oppvarming av næringsbygg, offentlige bygg, butikker, blokker, etc. I Ringerike kommune er det i overkant av 80 kunder med kjelekraft. /7/ I tillegg til kunder med kjelekraft, finnes det en del andre større bygg i Ringerike kommune som har energifleksible oppvarmingssystemer. Det gjelder for eksempel bygg med varmepumper, brenselfyrte kjeler, fjernvarme, m.m. De fremkommer ikke i den tilgjengelige statistikken, med mindre de har elektrokjeler som reserve. 35
GWh Lokal energiutredning for Ringerike kommune - 2009 5 Stasjonær energibruk I dette kapitlet er energibruk til stasjonære formål i Ringerike kartlagt. Statistisk sentralbyrå (SSB) offentliggjorde i 2009 oppdatert statistikk over kommunefordelt bruk av fossilt brensel, avfall og biobrensel for årene 2005-2007. SSBs statistikk er beregnet ut fra nasjonale tall, og fordelt pr kommune vha. relevant bakgrunnsstatistikk. Det forventes derfor at statistikken synliggjør trender som har vært felles for store deler av landet. Statistikken skal også fange opp lokale trender, men det vurderes som usikkert hvorvidt alle lokale forhold fanges opp i SSBs statistikk. I de tilfeller der Ringeriks-Kraft har hatt lokal kunnskap som tilsier at opplysningene fra SSB ikke stemmer, har Ringeriks-Kraft gitt SSB beskjed om avvik, og om mulig korrigert statistikken. Ringeriks-Kraft har statistikk over elektrisitetsforbruket i Ringerike og Hole kommune. Statistikken for perioden 2003-2009 er presentert. Forutsetninger som ligger til grunn for oppdeling av elektrisitetsstatistikken pr kommune og pr brukergruppe er beskrevet i Kapittel 4.2. Den temperaturavhengige andelen av energibruken er temperaturkorrigert (graddagskorrigert) med klimadata for Gardermoen. Klimadata er innhentet fra Meteorologisk institutt /4/. Med temperaturkorrigering menes at den målte energibruken for et gitt år med et gitt klima, korrigeres til et referanseår med gjennomsnittsklimaet i perioden 1961-90. Slik kan man sammenligne energibruken fra et år til et annet, og eventuelle avvik vil da ikke skyldes temperaturforskjeller. Det er kun den temperaturavhengige andelen av energibruken som temperaturkorrigeres. Hvor stor andel dette utgjør av den totale energibruken for ulike byggkategorier, er oppgitt i Bygningsnettverkets energistatistikk 2003 /10/. 5.1 Total stasjonær energibruk Figur 5-1 under viser den totale stasjonære energibruken i Ringerike kommune for årene 1991, 1995, 2000, 2004 og 2005, fordelt etter ulike energibærere. 1200 Total stasjonær energibruk 1000 El.kraft Olje/parafin Biobrensel Petroleumsgass 800 600 400 200 0 1991 1995 2000 2003 2004 2005 Figur 5-1 Energibruk i Ringerike for årene 1991,1995, 2000, 2004 og 2005, fordelt etter energibærer /5,7/ 36
Den totale stasjonære energibruken i Ringerike økte fra 658 GWh i 1991 til 996 GWh i 2005. Økningen var i gjennomsnitt 3,7 % pr år. Korrigert for befolkningsutviklingen var økningen 3,4 % pr år. I perioden 2000-2007 har energibruken i kommunen økt med 1,5 % pr år i snitt. Elkraftforbruket i Ringerike økte med 23 % fra år 1991 til 2007, og var i år 2007 på 542 GWh (1660 GWh når Norske Skog Follum tas med). Forbruket av olje og parafin falt med 29 % i samme periode, og var i 2005 på 79 GWh. Dette skyldes primært reduksjon fra 2003 til 2005, da høye oljepriser og fall i kraftprisene resulterte i en overgang fra bruk av olje til elkraft. Bruken av petroleumsgass i Ringerike har opplevd en seksdobling år 1991 til 2005, men utgjør fortsatt mindre enn 0,5 % av det totale. Ifølge SSB har bruken av biobrensel fra 1991 til 2007 mer enn doblet seg, og var i 2007 på 452 GWh. I år 2007 utgjorde elektrisitet 51 % av all stasjonær energibruk i Ringerike. Biobrensel utgjorde 40 %, olje og parafin 8 % mens petroleumsgassforbruket utgjorde 0,4 % av det totale. I Hole kommune utgjorde elkraft forbruket 70 %, biobrensel 22 % og olje 8 % av den totale stasjonære energibruken. Av den totale stasjonære energibruken i Ringerike, minus industrisektoren, brukes om lag 56 %, tilsvarende nesten 300 GWh i år 2005, til oppvarming av bygningsmassen. Anslått andel av den totale stasjonære energibruken som går til oppvarming for de enkelte sluttbrukergruppene, er vedlagt (vedlegg 3). For å få bedre grunnlag for vurdering av ulikheter mellom Ringerike og andre områder, er det etablert felles indikatorer for energibruken. I Tabell 4-1 nedenfor er energibruken i husholdningssektoren pr husholdning beregnet for Ringerike, Hole, Buskerud og for hele landet. Statistikken er fra år 2002 da det er siste år som SSB har husholdningsstatistikk. I alle senere år er forbruket beregnet pr innbygger. Tabell 5-1 Stasjonær energibruk i husholdningssektoren pr husholdning, år 2002 Energibruk i husholdn. pr husholdning [kwh/husholdning] Ringerike Hole Buskerud Norge Elektrisitet 16 106 20 559 18 064 17 104 Olje/parafin 3 534 3 641 2 737 1 576 Biobrensel 6 246 7 848 5 201 4 031 Petroleumsgass 92 152 122 73 Totalt 25 979 32 200 26 123 22 785 Som det fremgår av tabellen er energibruken i husholdningssektoren pr husholdning i Ringerike relativt lavt, men ganske nær gjennomsnitt for Buskerud. Sammenlignet med Hole skyldes dette blant annet større andel leiligheter med få beboere. I Hole er det flere eneboliger, og dette innebærer høyere energibruk pr husholdning. På landsbasis er enda større andel leiligheter og rekkehus enn i Ringerike og Buskerud, og dette resulterer i lavere energibruk pr husholdning. I Tabell 5-2 nedenfor er energibruken i husholdningssektoren pr innbygger beregnet for Ringerike, Hole, Buskerud og for hele landet. 37
Tabell 5-2 Stasjonær energibruk i husholdningssektoren pr innbygger, år 2004 Energibruk i husholdn. pr innbygger [MWh/innbygger] Ringerike Hole Buskerud Norge Elektrisitet 6,4 9,6 7,5 7,6 Olje/parafin 1,1 1,0 0,9 0,7 Biobrensel 2,7 3,1 2,3 1,7 Totalt 10,2 13,7 10,7 10,0 Tabell 5-2 viser at den totale stasjonære energibruken i husholdningssektoren pr innbygger i Hole er høyere enn i Ringerike, Buskerud og på landsbasis. 5.2 Elektrisitet Figur 5-2 viser oversikt over forbruket av elektrisk kraft i Ringerike og Hole kommune i perioden 2003-2009. Statistikken over elektrisitetsforbruket i Ringerike og Hole kommune er fordelt ut i fra følgende nettariffgrupper til Ringeriks-Kraft: husholdning og jordbruk, hytter og fritidshus, mindre næring, næring og uprioritert. Figur 5-2 Forbruk av elektrisitet fordelt på grupper /7/ Som det fremgår av Figur 5-2 er det totale forbruket av elektrisitet i Ringerike og Hole kommune relativt konstant med små variasjoner. Husholdninger, jordbruk, hytter og fritidshus står i perioden 2003-2009 i gjennomsnitt for 42 % av det totale elektrisitetsforbruket, mindre næring 16 %, næring 30 % og uprioritert 12 %. Andelen av forbruket som er uprioritert overføring (tilfeldig kraft) varierer fra år til år, og er spesielt avhengig av prisutviklingen på strøm i forhold til øvrige energibærere. I perioden 2007 2009 har andelen uprioritert elektrisitet blitt redusert fra 94 GWh til 60 GWh. Fra 1.7.2012 avvikles denne ordningen, se også kapittel 2.6. Statistikken presentert i dette kapittelet omfatter kun kraftuttak fra distribusjonsnettet, dvs. opptil 22 kv. Norske Skog Follum har kraftuttak direkte fra regionalnettet som eies av Energiselskapet Buskerud. Forbruket på Follum inngår derfor ikke i statistikken presentert over. 38